Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innovasjonsdagen 2023 – en festdag for innovatørene!

By
INNOMAG Newsroom
-

Tirsdag var Epicenter i Oslo vertskap da vår årlige INNOVASJONSDAGEN 2023 dialogkonferanse ble avholdt for 100 inviterte gjester.

Konferansen ble åpnet av klima- og miljøminister Espen Barth Eide og det var vår egen redaktør, Truls Berg som ønsket velkommen. Det ble en ettermiddag spekket med flotte talere og innlegg, – og med partnere som Open Innovation Lab of Norway, NorBAN og Computerworld var det duket for en festdag for de som heier på å løfte Norge frem i front innovasjonsmessig. Som VG’s legendariske redaktør Torry Pedersen så riktig påpekte i paneldebatten han ledet har vi nemlig en lang vei å gå og høyt å klatre. Dagens 22. plass på den globale innovasjonsindeksen skaper IKKE rom for noen hvileskjær!

Derimot har vi nordmenn grunn til å være stolt av klima- og miljøminister Espen Barth Eide som engasjert åpnet konferansen og holdt et godt innlegg om behovet for økt innovasjonskraft for å nå klima og miljømålene uten manus før han avsluttet med å dele ut prisen til Norges tre mest innovative virksomheter 2022-23 i den årlige kåringen av Norges mest innovative virksomheter som vi i InnoMag står bak sammen med Computerworld. I år er det det niende året vi løfter frem landets mest innovative virksomheter.

De tre som i år gikk til topps var;

1. TOMRA
2. Aker Biomarine
3. Ferd Holding

Du kan lese mer om juryens begrunnelse for de tre og de 22 andre som har grunn til å være ekstra stolte i år her.

Med debatter ledet av innovasjonsnestorer som Torry Pedersen og Dr. Ragnhild Nilsen og dyktige debattanter som Ingvild Myhre, Trond Atle Smedsrud, Liv Dingsør, Svein-Magnus Sørensen og Kathrine Myhre fra Patentstyret, samt de unge lovende gründerne Elisabeth Holst Nyström og Eirik Kristoffer Myking.  I tillegg fikk vi flotte innsiktsfulle taler fra selveste John Kao, Annicken R. Day, Morten Stødle, Rune Arnhoff og sist, men ikke minst. Den tøffeste av dem alle; Vår ferske verdensmester Kristin Harila som klatret alle verdens fjorten 8000 meter toppene på kun 92 dager.

For en prestasjon, for en dame, for en ettermiddag! TUSEN TAKK alle som bidro til å lage dette til en festdag for oss endringsagenter 🙏

Her kan du se noen bilder fra årets store festdag for oss endringsdager som etter det faglige ble avsluttet i SUMMIT 21, med et fantastisk utsyn over hovedstaden.

Ny Aker BioMarine fabrikk åpnet av Erna!

By
INNOMAG Newsroom
-

Fabrikken starter produksjonen av protein til bruk i matvarer allerede neste uke. – Dette er en investering for fremtiden som bygger videre på Norges lange fiskeritradisjon, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine.

Fabrikken, som ligger i Drømtorp Næringspark i Ski, ble offisielt åpnet av Erna Solberg under et åpningsarrangement denne uken.

– Dette er spennende å se, vi vet at det å få proteiner fra havet fremover blir viktig. Veldig mye av den landbaserte proteinene våre har mye klimautslipp ved seg. Det at vi kan bruke ressurser vi ikke ville hatt på matfatet ditt tidligere, tror jeg blir viktig, sa Erna Solberg like etter at hun klippet snoren og erklærte fabrikken for åpnet.

Allerede neste uke setter fabrikken i gang med produksjon av protein laget av rest-råstoffer fra krill, etter å ha brukt første halvdel av året til oppbygging og grundig uttesting av fabrikkens moderne prosesseringsanlegg. Selskapet har investert 300 millioner og har store ambisjoner på området.

Fremtidens industri-Norge

Fabrikken i Ski er den første som er utviklet og bygget for å utvikle og skalere opp produksjonsprosess av høykvalitets protein basert på restråstoffer fra krill. Anlegget er designet slik at den også skal kunne benyttes til videreforedling av andre råmaterialer.

Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge.

-Jeg vil gratulere Aker Biomarine så mye med åpningen. Det er både imponerende og viktig det vi ser i dag, innovasjon som kombinerer bærekraft, skalerbarhet og konkurransedyktighet. I Innovasjon Norge er vi glade for å kunne bidra til finansiering, for dette er akkurat dette Norge trenger mer av, sier Håkon Haugli, CEO i Innovasjon Norge.

Den innovative etableringen og det nye anlegget i Ski svarer også på en økende forbruk av unyttede biomasser. Det er estimert at vi I det globale perspektivet kommer til å mangle 60 millioner tonn protein for å kunne fø jordens befolkning I 2050. Det å videreforedle unyttede biomasser opp til en kvalitet som er egnet for humant konsum er viktige brikker for å dekke dette fremtidige behovet.

-Med dyrket mark på alle kanter, i jordbrukskommunen Ski, skal vi tegne konturene av neste generasjons havbruksnæringer, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine.

– Det kan kanskje virke som et uvanlig valg av lokasjon for en fiskerisatsning som dette, men for oss var Ski det helt åpenbare valget. Det er en strategisk plassering i tett nærhet til sentrale aktører i vårt økosystem. Vi har for eksempel livsvitenskapsuniversitetet og forskningsmiljøene ned NMBU i tett nærhet, og det er heller ikke langt unna vårt hovedkontor på Fornebu. Innovasjon er ikke noe man gjør isolert, den skjer sammen med andre – og med denne plasseringen ligger vi nærme våre gode samarbeidspartnere, sier fortsetter han.

En del av løsningen

Dagens matsystemer er under press, og ikke rigget for fremtidens behov. Verden har et økende behov for flere kilder til mat og næring som er basert på bærekraftig ressursutnyttelse og produksjon.

– Havet er avgjørende for at vi i fremtiden kan møte utfordringene vi ser i dagens matsystemer, og videre utvikling av marine råstoffer må skje på en trygg og bærekraftig måte. Med dette pionerprosjektet legger vi til rette for bruk av nye biomasser som vil være viktige brikker for å dekke fremtidig behov for nye proteinkilder, sier Christine Strømhylden Lunder, leder av proteinsatsningen i Aker BioMarine.

-Vi bygger videre på Aker Biomarine’s spisskompetanse, foredling av krill, og vil åpne opp for flere muligheter – både for oss og andre aktører – i fremtiden. Med gammel kunnskap finner vi nye løsninger, oppsummerer Matts Johansen.

Norges 25 mest innovative virksomheter 2022-23

By
INNOMAG Newsroom
-

InnoMag presenterer i samarbeid med Computerworld for niende gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjonsområdet. Det er en faglig tung jury som har tatt utgangspunkt i forslag fra InnoMag’s lesere og etter en grundig evaluering hvor også CEO’ene i de aktuelle virksomhetene har svart på et spørreskjema endt opp med listen over landets 25 met innovative virksomheter.

Blant årets mest innovative finner vi både gamle travere og nye norske vekstvirksomheter. På listen finnes også to offentlige aktører, og helt til topps klatret i år resirkuleringsfyrtårnet Tomra ASA.

Prisen ble delt ut av klima-og miljøminister Espen Barth Eide på dagens INNOVASJONSDAGEN 2023 Dialogkonferanse på EpiCenter i Oslo.

Vinneren av prisen for fem år siden, Aker Biomarine som for fire år siden også ble kåret til Europas mest innovative er i år å finne på en knallsterk annenplass. Denne uken åpner de også en ny bioteknologifabrikk i Ski.

Listen inneholder i år flere overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier er inne på listen og at gamle innovative fyrtårn som DNV og Telenor i år ramler utenfor listen. Remarkable som i fjor debuterte på listen med en knallsterk annenplass slet i år litt med å overbevise juryen om at de har klart å innovere like mye i år, men de deler i år 12. plassen med Jotun. I fjor var det familieeide Amesto som kapret tredjeplassen, i år gikk den siste pallplasseringen til et annet familieeid selskap som fortsetter å imponere juryen med sitt innovative sosiale samfunnsengasjement, nemlig Ferd Holding.

Det faktum at Tomra som i fjor feiret 50 år, i år klatrer helt til topps skyldes et imponerende innovasjonstempo som konsernsjef Tove Andersen har igangsatt, med intet mindre enn tre nye satsningsområder: Plastic feedstock, Reuse og tekstiler. Dette viser at selskapet som allerede er størst i verden innen TOmflaskeReturAutomater (derav navnet) virkelig tør å satse på innovasjon også utenfor kjernevirksomheten og går på med krum hals for å løse noen av de største problemene i verden innen ressurshåndtering.

Fjorårets vinner, Posten Norge ledet av Tone Wille fortsetter å imponere juryen med mange og gode innovative grep. I år deler de 8. plassen med DNB som vant i 2021.

Juryen har hatt en vanskelig oppgave og oppfatter at det skjer mye flott innovasjon i de fleste bransjer og sektorer. Det har vært et mål å heie på ulike aktører som tør å utfordre status quo og det er ingen tvil om at norske toppledere har blitt langt flinkere på innovasjonsfronten de siste årene. Samtidig ser vi at egen-evalueringen CEO’ene har svart på tyder på at de fleste har innsett at det fortsatt er rom for å bli bedre innovatører. Blant selskapene som juryen har latt seg imponere av finner vi både Askeladden, Amesto, Maaemo og Miles som alle tør å gå nye veier på svært forskjellige områder.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering befinner det seg et mangfold av spennende norske aktører, fra den statlige mastodonten NAV med over 19 000 medarbeidere til lettbente endringsagenter som Gelato, Jets Vacuum og Nordic Semiconductor.

Det er også i år en jury ledet av InnoMag’s redaktør, Truls Berg som har foretatt utvelgelsen av kandidater med god hjelp av de mange InnoMag leserne som nominerte kandidater våren 23. Med i juryen i år var Ingvild Myhre, leder av Nasjonalt Innovasjonsråd, klimapsykolog Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, Standard Norges direktør for energi, bærekraft og teknologi, Åse Lunde, tidligere finansminister Jan Tore Sanner, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsprofessor og tidligere Brain of the Year, Leif Edvinsson.

INNOVASJONSMAGASINET www.innomag.no er levert av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin og det er i år 10 år siden vi startet opp og det niende året vi kårer årets 25 mest innovative virksomheter her til lands.

Alle InnoMag’s lesere har gjennom vinteren og våren blitt oppfordret til å nominere kandidater og vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og kokt listen ned til 30 navn før juryen gjorde en flott innsats med å peke på de beste av de beste. Resultatet har blitt listen over de 25 mest innovative norske virksomhetene i 2022-23 du ser under her.

«Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon»

– sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar.

«La meg også benytte anledningen til å gratulere Tomra ASA med seieren og CEO Tove Andersen og hennes team med årets imponerende 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats», avslutter han.

Årets 25 mest innovative er;

  1. Tomra ASA
  2. Aker Biomarine ASA
  3. Ferd Holding AS
  4. Skatteetaten
  5. Brønnøysundregistrene
  6. Yara ASA
  7. Amesto
  8. DNB ASA
  9. Posten Norge
  10. Miles
  11. Å Energi
  12. Jotun
  13. Remarkable
  14. 13.ODA ASA
  15. Equinor ASA
  16. Kongsberg gruppen ASA
  17. Askeladden
  18. Cognite
  19. Maaemo
  20. Tine
  21. Q-meieriene
  22. Autostore ASA
  23. Nortura
  24. Orkla ASA
  25. Bonheur ASA

Mer informasjon; Truls Berg, ansvarlig redaktør InnoMag – mobil 900 26806

JURYENS BEGRUNNELSE FOR DE TRE PÅ TOPP

Årets vinner er et norsk multinasjonalt selskap som innenfor sin kategori er markedsleder i verden. Selskapet har helt siden oppstarten vært innovativ og svært tidlig ute.  Selskapet er en pådriver for det grønne skiftet og har en sterk satsing på bærekraft og sirkulær økonomi, og blir av juryen belønnet for å tørre å innovere også utenfor dagens kjernevirksomhet. Dette gjør de, fordi selskapet har ambisiøse planer om å utnytte sin teknologiske kompetanse til å skape nye innovative løsninger for kundene. Selskapet har mer enn 5000 ansatte og feiret i fjor sine første 50 år. De tror på at teknologi kan gjøre en forskjell for planeten og menneskeheten og produserer innsamlings- og sorteringsprodukter, som panteautomater og sensorbasert sorteringsteknologi for både mat, flasker og gruveindustri. Selskapet ble grunnlagt i Asker i 1972 av brødrene Tore og Petter Planke, som oppfant verdens første automatiske panteautomat.

 Juryen gratulerer årets vinner, Tomra ASA med prisen.

Årets runner up ble etablert som et selvstendig norsk selskap så sent som i 2006, og har allerede rukket å bli størst i verden innen sin bransje. Virksomheten har tydelig fokus på bærekraft og ansvarlighet, og er en aktiv bidragsyter til forskning og nye innovative løsninger og endog nye spinoffs. Selskapet har innovasjon som en kjerneverdi og tør der andre kvier seg. Som en bioteknologiinnovatør har de tatt full kontroll over hele verdikjeden og leverer sine produkter gjennom en fullt dokumentert, økovennlig og sikret fangst- og prosesskjede og bidrar til FN’s bærekraftmål gjennom sine produkter og tjenester. Selskapet vant også i 2017 prisen og gikk året etter til topps som Europas mest innovative selskap, – og gjennom en ny fabrikk som åpnes i morgen satser de proaktivt, innovativt og uredd.

Juryen gratulerer årets runner up, Aker Biomarine ASA med prisen.

Årets tredjeplass går til et norsk familieeid investeringsselskap. I tillegg til selskapets rent kommersielle aktiviteter yter virksomheten også en omfattende innsats innen sosialt entreprenørskap. Selskapet heier på entreprenører med målbare synlige resultater innen ulike sosiale utfordringer som frafall, autisme, mangfold og inkludering, utenforskap samt demens og miljø.  Selskapets ledelse og styreleder støtter aktivt opp om dette området og fungerer som rollemodeller og inspiratorer for mange unge entreprenører, og deler raust sin tid, kunnskap og erfaring med dem. Dette har ikke hindret selskapet i å fremstå som en av Norges største og mest suksessfulle investeringsselskaper, med et bredt spekter av investeringer som bidrar til økonomisk vekst, innovasjon og bærekraft. En samlet jury opplever at selskapets visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor ispedd en solid dose innovasjonskraft etterleves på et forbilledlig vis.

Juryen gratulerer FERD HOLDING med årets tredjeplass.

 

Om dømmekraftmangel, drømmerier og drømmekraft!

By
Truls Berg
-

I årets siste sommeruka kom to ferske norske verdensmestre hjem fra Budapest med sine velfortjente gullmedaljer, men det var en annen idrettshelt som stakk av med storgevinsten.

Det norske golfesset Viktor Hovland fikk nemlig hele 190 millioner kroner inn på kontoen etter å ha vunnet selveste PGA Masters turneringen i USA. Pappa Hovland må sies å ha fått tilbake investeringen etter at han i sin tid introduserte elleveåringen Viktor til golf spillet. Nok en gang viser lille Norge at vi klarer å fostre idrettshelter i store globale idretter, slikt er jo litt stas.

Det er nok ikke like stas å være statsminister om dagen. Denne uken var det utenriksminister Anniken Huitfeldt’s tur til å holde en pressekonferanse hvor hun måtte forklare at hun og ektemannen slett ikke forstår selv enkle regler. Samtidig ble det tydelig at ekteparet ikke snakker verken mye eller godt sammen. Vi synes oppriktig synd på Jonas Gahr Støre som opplever at stadig flere regjeringsmedlemmer utviser så dårlig dømmekraft at de i folkets øyne blir vandrende vitser, med gullmedaljer i lite annet enn dumme bortforklaringer.

Samtidig sliter vi med å forstå hvorfor noen må gå mens andre statsråder får sitte. Kan slikt være god dømmekraft?

Når Jonas egne partikollegaer på Vestlandet i følge VG ber han bli hjemme vitner det i hvert fall om et parti med et gedigent kulturproblem. Tilliten til regjeringen er på et lavmål, – og da virker det mot sin hensikt at Jonas påstår at Anniken Huitfeldt fortsatt har hans tillit. Han burde slik vi ser det vært mer bekymret over at nordmenn flest åpenbart ikke lenger har tillit til regjeringen han forsøker å lede. Med to uker igjen til valgurnene stenges begynner det å haste, og i Oslo gikk Arbeiderpartiets partner MDG denne uken ut og sa rett ut at de ønsker å forby all cruisetrafikk til og fra Norges hovedstad.

Virkelighetsfjernt eller drømmeri, det får jo velgerne avgjøre, men spesielt gjestfritt og næringsvennlig er det i hvert fall ikke…

Jonas sin eneste trøst må være at rotet på fotball bakrommene både her hjemme og ikke minst i Spania er minst like lite tillitskapende.  Etter å ha dinosaur-erkært Trygve Hegnar for å kritisere fotballlandslaget tidligere i sommer klarer ikke de norske fotballsjefene engang å bli enige om når oppvaskmøtet etter fiaskoen under Fotball VM skal finne sted. I Spania går bølgene enda høyere etter at fotballpresident Rubiales i pur glede valgte å kysse den ferske kvinnelige verdensmesteren Hermos midt på truten.Opptrinnet har medført at både fotballspillere og politikere krever at han skal trekke seg, men Rubiales selv opplever ikke hans dømmekraftmangel som noe problem og blir foreløbig sittende. Som om ikke kysset har skapt nok furore så har Rubiales mor visstnok startet en sultestreik til forsvar for sønnen…

Kan det være løsningen også for norske statsråder som står midt oppe i åpenbare habilitetskonflikter som ønsker støtte?

I USA annonserte Google denne uken en ny versjon av sin videmøteapp Google Meet som mange nok vil sette pris på. I alle fall de som bruker deler av livet i evinnelige internmøter. Den nye funksjonen lar oss i praksis sende en avatar inn i møtet mens vi selv tar oss av viktigere eller langt hyggeligere saker som å drømme litt. Etter møtet får vi referatet og kan følge opp på vanlig vis. Tid og frustrasjon spart, – og lett å like for mange vil vi tro…

I USA fyller Warren Buffet 94 år i dag og verdens smarteste investor og en av verdens rikeste menn fortsetter å levere gullkorn. Vi synes han er et godt eksempel på at enkelte bare blir bedre med alderen, og mens Joe Biden og Donald Trump får høre at de er for gamle er det ingen som klager på evighetsmaskinen Buffett som fortsetter å bygge verdier. Blant mange gullkorn er vi spesielt svake for denne, som flere statsråder nok også med hell kunne ta til seg;

It takes 20 years to build a reputation and five minutes to ruin it. If you think about that, you’ll do things differently.

Drømmefabrikken Disney er også i trøbbel, kursen har halvert seg og aksjonærene er ille gærne etter at selskapet har lagt på prisene, begynt å krangle med både kunder og aksjonærer og lansert filmer som rett og slett ikke slår bedre an enn Rosarios kyss og ekteparet Huitfeldts bortforklaringer.

alt tyder på at Selv magisk drømmekraft må gi tapt når lederne har dårlig dømmekraft.

Ukens innovasjonsblomst går til Standard Norge som denne uken feiret 100 år, – og som de selv sier det: Hvor ville vårt samfunn vært uten standarder?

Happy Friday og riktig god helg!

Nytt fritidskonsept – gaminghus for barn og unge

By
INNOMAG Newsroom
-
Drømmen om det første norske GAME Streethouse i Arendal rykker stadig nærmere en realitet. I Arendal har et sterkt lag bestående av kommunen, næringsliv, fagmiljøer og frivillige organisasjoner samlet seg om å gi ungdommen et skikkelig løft. Lions Norge har også meldt seg på for å realisere Norges kanskje kuleste fritidskonsept, GAME Streethouse Arendal.

Stadig flere unge opplever utenforskap. Tallene for ensomhet, avbrutt skolegang, selvmord, inaktivitet samt problemadferd som vold og rusmisbruk, fortsetter sin negative utvikling. Dagens aktivitetsprofil for barn og unge er knyttet til et etablert idretts- og kulturtilbud, som dessverre har et frafall på 50 prosent etter 15 års alderen.

Ungdataundersøkelsen 2023 fra Oslo viser at frafallet fra idretten følger en tydelig sosial gradient. Jo mindre familieressurser en har, desto større er frafallet.

Hovedtyngden av barn og unge etterspør et aktivitetstilbud med fokus på variasjon, fleksibilitet og glede, og hvor det ikke er behov for å prestere eller bli målt. Det er en mangel på åpne, inkluderende arenaer hvor all ungdom kan møtes på tvers av religion, kjønn, etnisitet, seksuell legning og økonomisk status.

–  Tiden er inne for å tenke nytt, bygge nye modeller og tilby aktiviteter som barn og unge etterspør, som street basket, street fotball, parkour, klatring, street art og DJ til en billig penge, sier styreleder i Game Norge, Rolf Josephsen.

Forebygging

Lions Norge har siden 1990 tallet satset på forebyggende ungdomsarbeid og ser på Game-konseptet som et frisk pust i floraen av ungdomstilbud i Norge. Lions har de siste tiårene hatt stor suksess med programmet Mitt Valg. Programmet er et verktøy for å utvikle et godt læringsmiljø og læring av sosiale og emosjonelle ferdigheter i hjem, barnehage, skole, AKS/SFO og idrettslag. Internasjonalt heter programmet Lions Quest og brukes i over 100 land og er oversatt til 50 språk.

GAME Streethouse Arendal skal også utvikle sitt eget drop-out dagtilbud som skal være et betalingstilbud til det offentlige for å få ungdommen tilbake i et skoleløp igjen. Her skal brukes alternative læringsmetoder og en egen pedagogikk som både skal bygge motivasjon, mestringsfølelse og karakterstyrke. Programmet utvikles i samarbeid med Marco Elsafadi, GAME og Lions som alle sitter med stor kompetanse og erfaring innenfor fagfeltet.

–  Forebyggende ungdomsarbeid betyr å styrke de unges evne til å velge en positiv livsstil og ta gode valg. Vårt motto er «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne». Lions og Game deler både verdier og målsettinger, og et GAME Streethouse Arendal kan bidra til å fylle et behov for tilhørighet, styrke mangfold og positive ungdomskulturer. Hvis prosjektet i Arendal lykkes, kan Lions bidra til å ta konseptet videre til andre deler av landet, sier Hroar Thorsen, generalsekretær i Lions Norge.

Helsedirektoratet antyder at antall investerte kroner i forebyggende tiltak gir en gevinst på 14 gangen tilbake. Utenforskap gir redusert livskvalitet for den enkelte og er sløseri av ressurser i samfunnsøkonomisk perspektiv. Ifølge professor i økonomi Victor Norman, dreier det seg om 24 millioner kroner i økte samfunnskostnader i et livsløpsperspektiv. Samme person vil som skattebetaler skape betydelige verdier for felleskapet.

Det anslås også at antall personer i arbeidsfør alder, mellom 20 og 66 år, minker med 5% fra 27100 til 25800 i perioden, mens tallene for alderspensjonister øker med nær 160% fra 8100 til 12900. Agder ligger på uføretoppen med 14,2% (NAV mai 2023). Forsiktige tall som bare framskriver årets prosent uføre, vil tilsi at ca 21000 personer skal forsørge 17300 pensjonister og uføre i 2044. Norge har ikke råd til å miste så mange barn og unge i utenforskap som vi gjør i dag.

Arendal Kommune jobber etter den såkalte BTI- modellen som står for bedre tverrfaglig innsats. I denne modellen skal ressursene settes inn på et tidligere tidspunkt for å forebygge mer og reparere mindre.

– Vår påstand er at systemet alt for ofte er på etterskudd. Det blir mye brannslukking og lovpålagte tjenester må iverksettes. Ofte sprekker budsjettene og for å få økonomien til å gå i hop må det tas penger fra forebygging, sier Josephsen.

GAME gir resultater

En nylig undersøkelse fra GAME Danmark viser betydelig positive resultater for de unge som bruker senteret.

  • 92% oppfatter seg i større grad som en del av samfunnet
  • 78% har fått nye venner
  • 88 % tilegner seg kunnskap og kompetanse de kan bruke i andre sammenhenger i livet
  • 70% oppfatter seg som bedre til å løse konflikter
  • 67% har økt mestringsfølelse/ føler seg tryggere på seg selv

Rolf Josephsen har en drøm om at GAME Streethouse Arendal Arendal skal skape en like stor endring for barn og unge i Arendal som i den danske byen Viborg.

Ordfører Ulrik Wilbek forteller: “Med GAME Streethouse Arendal har vi fået et sted der er indrættet på de unges præmisser. Et sted, hvor de mødes om idrætsaktiviteter på tvers av social, kulturel og økonomisk baggrund. Det betyder at vi både får flere unge i bevægelse og giver ensomme unge en mulighet for at blive en del af et fællesskab”.

– Vi har forsket og pratet lenge nok og tiden er inne for konkret handling. Heldigvis opplever vi at politiske partier, kommunale etater, fylkesadministrasjonen og ulike organisasjoner er positive til vårt budskap, virkelighetsbeskrivelse og planer. At kommunen stiller opp med en tomt til verdi av 10 millioner, at vi får 1 million på revidert statsbudsjett, en solid avtale med RA1 som reduserer byggkostnader med opptil 10 millioner og en gave på 8 millioner fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør gjør hele prosjektet mer realistisk, sier Josephsen.

Norden langt fra gode nok på sirkulær økonomi!

By
INNOMAG Newsroom
-

Kun 6 % av Nordens økonomi er sirkulær, viser nye tall fra Boston Consulting Group (BCG). Dette til tross for at de nordiske landene er ansatt som ledende innen bærekraft generelt, og innen avfallshåndtering spesielt. – Det kan være mye å hente på en mer sirkulær økonomi, sier BCG-partner Thomas Vikenes.

– I en verden som opplever stadig større knapphet av ressurser, må Norden reevaluere sin stort sett lineære økonomi, sier Vikenes.

Det anerkjente konsulentselskapet har i en fersk rapport sammenlignet de nordiske landene mot hverandre – og mot resten av verden. Skulle resten av verden hatt forbruket til Danmark, ville vi behøvd 4,2 jordkloder for å dekke ressurskonsumet i løpet av ett år. Finlands forbruk tilsvarer 4,0 jordkloder, Sverige 3,9, og Norge 3,6. I EU er tallet 2,9 – på verdensbasis 1,8.

Blant de høyeste forbrukene i Europa 

Der sirkulærøkonomi i snitt utgjør 6% av Nordens økonomi, er tallet 12% i EU.

– Forskjellen mellom Norden og Europa forøvrig forklares ikke av mindre gjenbruk av sekundære materialer. Snarere er det drevet av Nordens høye forbruk av råmaterialer, som er blant det høyeste i Europa, sier Vikenes.

– Demografi, utvinningsindustrier og investeringer i materialintensive prosjekter– som infrastruktur, bygninger og kapitalutstyr – spiller alle inn, forklarer han.

Nordens gjenvinningsgrad for materialstrømmer som metaller (>90 %), batterier til elektriske kjøretøy (>90%), papir (>90%), e-avfall (>90%) og bioavfall (84%) er høye, mens gjenvinningsgradene knyttet til materialer som f.eks. plast (46%) og betong (37%) har forebedringspotensiale. Tre, som står for ~23 % av Nordens avfallsproduksjon, har en gjenvinningsgrad på 10 %.

– I Danmark og Norge er mer enn 75% av innenlands materialforbruk drevet av lagerakkumulering, det vil si holdbare materialer i for eksempel bygninger og infrastruktur. Dette begrenser naturligvis materialene som er tilgjengelig for resirkulering på kort sikt og senker sirkulariteten i dag, men vil være en verdifull kilde til gjenbruk i fremtiden.

Ressursknapphet 

Samtidig øker etterspørselen etter en rekke ikke-fornybare materialer voldsomt. Verden vil eksempelvis trenge 27 ganger så mye litium i år 2050 som i dag, og 26 ganger så mye nikkel. Selskaper som klarer å begrense forsyningskjedene og unngå den tøffe konkurransen om knappe naturressurser vil vinne på lengre sikt, er BCG-partnerens råd.

Rapporten lister fem eksempler på områder der selskaper kan øke og utnytte sitt potensial innen sirkularitet ytterligere:

1. Råvarer. Bruk resirkulerte og/eller gjenbrukbare råvarer. Fas ut komponenter med kort holdbarhet. Bruk biologisk nedbrytbare materialer der det lar seg gjøre.

2. Produktdesign. Design produkter slik at de har minst mulig vekt og lang holdbarhet. Sørg for at skader kan repareres i løpet av produktets levetid og at materialet kan resirkuleres etter at produktet er brukt opp.

3. Produksjon. Øk antall ganger et materiale kan brukes. Gjennomfør avfallsfri produksjon, bruk lukkede vannsløyfer under produksjon og fornybare energikilder.

4. Forretningsmodell og bruk. Tilby reparasjons- og vedlikeholdstjenester til kunder, ulike typer eierskapsmodeller som leasing og abonnement, salg av brukte og reproduserte produkter.

5. Forbruk. Tilby systemer for tilbakekjøp av brukte produkter og omvendt logistikkjede, resirkuler komponentdeler til ny produksjon.

Forutsigbare forsyningslinjer 

I rapporten, som ble publisert 28. august, fremgår det at en sirkulærøkonomisk tankegang kan gi en topplinjevekst på opp til 15 % av nettoomsetningen og realisere kostnadseffektivitet med ~15% gjennom lavere materialkostnader.

Det er samtidig åpenbare fordeler for miljøet med en større sirkularitet i økonomien. Overgangen til en sirkulær økonomi har potensial til å redusere materialbruk og -utvinning med ~30 % og kutte klimagassutslippene med ~30 % innen 2035. Likevel sliter mange selskaper med å implementere sirkularitet utover isolerte tiltak med liten økonomisk og miljømessig påvirkning.

– Brutte forsyningslinjer og logistiske utfordringer har mange selskaper kjent på kroppen de siste par årene. Sirkulære selskaper er mindre avhengig av råmaterialer og mindre utsatt for prishopp. Vi vet samtidig at EU er opptatte av bærekraft og fort kan innføre pålegg som får følger for flere industrifelter. En omstilling mot mer sirkulær drift nå vil gi konkurransefortrinn og økt forutsigbarhet, avslutter Thomas Vikenes.

Sexologi-konferanse tar for seg robot-sex

By
INNOMAG Newsroom
-

Sex med roboter, seksuell helse i fengsel, seksualitetsundervisning for barn, seksuelle rettigheter under press og fremtidens sexologi – den store nordiske sexologi-konferansen arrangeres i Oslo om en måned og har fokus på fremtiden.

Vil det å ha sex med – og til og med føle kjærlighet for – sexdukker og roboter bli vanlig og moralsk akseptert i fremtiden? Hva betyr god seksuell helse for innsatte i fengsel? Og hvorfor må våre barn absolutt lære om seksualitet i skolen? Hvordan står det til med våre seksuelle rettigheter? Om én måned arrangeres NACS, en nordisk sexologi-konferanse i Oslo, og da får vi svar på noen av spørsmålene.

Sexologer fra hele Norden møtes i Oslo for å diskutere sexologiens framtid i lys av teknologiske nyvinninger, samfunnsnormer i endring og siste nytt innen forskning innen fagfeltet.

Konferansen strekker seg fra torsdag 28. september til søndag 1. oktober, og blir avholdt på OsloMet. Det er i følge arrangøren rekordmange påmeldte, og fredag, lørdag og søndag er det lagt opp til både sesjoner i plenum og parallellsesjoner. I løpet av konferansen skal det visstnok avholdes tett på 60 foredrag.

I tillegg til at det legges fram helt nye forskningsresultater, så har man for første gang gitt barn og unge en egen bolk i programmet. Videre skal man se nærmere på eldre og seksuell helse, hvordan seksuell helse påvirker innsatte i fengsel, samt utforske hvilke muligheter tekniske nyvinninger kan hjelpe funksjonshemmede med en bedre seksuell helse.

Konferansen byr på mange spennende forelesere. Dr. Justin Lehmiller er tilknyttet det velkjente Kinsey-instituttet i USA. Han skal blant annet snakk om bruken av VR-teknologi i terapi.

Frans Hoogeveen fra Nederland er en anerkjent forsker og foreleser som var en av de første som så nærmere på eldre og intimitet, spesielt i forbindelse med demens. Han skal forelese 1. oktober, som for øvrig er Verdens eldredag.

Henrik Skaug Setra fra Norge skal snakke om hvorvidt kjærlighetsroboter kan endre vår forståelse av kjærlighet, og ta oss til et sted hvor mangelfull kjærlighet og en økende forventning om ensidig tilbedelse endrer kjærlighet som et kulturelt fenomen.

Professor i sexologi Elsa Almås legger fram en helt ny oversikt over sexologiutdannelse i verden, og ellers vil de mest fremtredende nordiske sexologene delta med egne foredrag.

Fredag arrangeres også «Den store sexpraten» der man ser på hvordan fremtidens sexologi vil utvikle seg. Lørdag er det satt av en egen time for å se på nylige avdøde Bente Træen sitt bidrag til faget. Den norske sexologen og forskeren var en pioner innen faget.

Det blir også en gjennomgang av hvordan det egentlig står til med de seksuelle rettighetene rundt om i verden. Fredag ønsker Oslo kommune de nordiske deltakerne velkommen til en egen resepsjon i Oslo rådhus.

Du kan lese mer om programmet her.

Om galskaper, gladsaker og gutteklubber!

By
Truls Berg
-

Denne uken feiret Ukraina sin uavhengighetsdag, og i full krig med Russland blir slikt ekstra viktig å feire. Samme dag var det også 4 måneder igjen til julaften. Norges statsminister hadde tatt turen til Kiev og med i kofferten hadde han et ukjent antall F-16 jagerfly som en tidlig julegave. I Budapest sanker nordmenn edle medaljer og i India skrev de denne uken historie.

Valgkampen er i gang og denne uken valgte Senterpartiets Emilie Enger Mehl og finansminister Trygve Slagsvold Vedum å kalle inn til en pressekonferanse der de annonserte «gladsaken» om at de til tross for at Politiet selv ikke ønsket det, vil åpne ti nye politikontorer rundt omkring i landet. Vi ser i realiteten en ny måte å drive valgkamp på, en ufattelig arroganse hvor de to velger å overprøve faglige råd fra de som har skoene på.

Hovmod eller partiarroganse – vanskelig å si, men det er tydelig at selv Senterpartiets egne velgere begynner å få nok av galskapen…

Fridiretts-VM i Ungarns vakre hovedstad har denne uken bydd på en rekke sportslige høydepunkt, og mens verdens raskeste mann, Noah Lyles gjorde seg ferdig med sin 100 meter på 9.83 tok det de to nordmennene Jacob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås drøye 3 minutter og 29 sekunder å gjøre unna 1500 meter. Med kun 3 hundredeler i mellom de to var det like før farens nye elev satte stjernen i skyggen. Imidlertid viser kameraene at det hersker en isfront mellom de to norske løpsstjernene som definitivt ikke tilhører samme gutteklubb.

Av og til måles avstand i kuldegrader, og ikke i millisekunder.

Vi lar oss uansett imponere av de flotte idrettsprestasjonene og vet at det ligger tusenvis av timer bak hvert seiersglis. Karsten Warholm‘s tredje VM-gull på 400 meter hekk var av det imponerende slaget. Likevel, når året skal oppsummeres står den aller mest imponerende prestasjonen av dem alle etter vår mening en 37 åring fra Vadsø for. Sammen med sherpaen Lama (Tenjin Sherpa) har Kristin Harila nemlig klatret alle de 14 8000 meter toppene i verden, og hun brukte kun 91 dager mer enn sprinterfantomet Noah Lyles på den bedriften. Det vitner om en porsjon glad galskap, men mest om både stayerevne, stamina og en solid porsjon stahet!

Den 5. september står hun på scenen på EpiCenter i Oslo under årets utgave av Innovasjonsdagen 2023 …

Det er en utrolig prestasjon som fortjener å applauderes høyt og lenge!

Mens norske friidrettshelter henter medaljer i Budapest, var det åpenbart for de fleste at Wagner gruppens brutale slakter Prigozjin levde på lånt tid. Russlands Putin har for lengst vist sitt sanne ansikt som en morder og hele regimet bærer preg av å fungere mer og mer som en mafia. Noen ramler ut av vinduer, noen forgiftes og noen skytes rett og slett ned. Vår medfølelse er hos besetningen på flyet som tydeligvis ble regnet som lite viktige. Vladimir Putin viser at han på russisk maner fjerner de han ikke stoler på, og bryr seg minimalt om menneskeliv går tapt. Spørsmålet er selvsagt om noen av de betrodde rundt ham innser at det snart kan være deres tur – og i stedet beslutter at det er Putin selv som bør avrettes med en velrettet rakett.

Vi er tilbøylig til å hevde at det i så fall kunne hevdes å betgnes som en human handling…

I USA er Nvidia-aksjen nå opp hele 315 % siden oktober i fjor, det må kunne kalles relativ vill vekst og en åpenbar gladsak for investorene. Fortsetter denne himmelferden vil selskapet ved juletider bli det fjerde største selskapet i verden, kun slått av Apple, Microsoft og Saudi Aramco. Mens medianavkastningen i perioden ligger på stusselige 3% beviser en rekke av verdens mest innovative selskaper at høy opplevd innovasjonskraft verdsettes av markedet. Meta er opp 142 %, Tesla har nesten doblet seg (92 % vekst) og Amazon har steget med over 60 %. I Danmark har Novo Nordisk med norske Helge Lund som styreleder også mangedoblet seg det siste året. I forrige uke steg verdien verdien med utrolige 410 milliarder danske kroner i løpet av kun en handelsdag, og selskapet er etter noen vellykkede medisinlanseringer nå inne på listen over verdens 20 største selskaper.

Vellykket innovasjon betaler seg åpenbart, – det har vi hevdet lenge!

India skrev historie onsdag denne uken da det ble den første nasjonen til å lande et romfartøy nær månens sydpol, og landet melder seg med det inn i den eksklusive klubben av land som har landet på månens overflate: De andre er USA, Russland og Kina. Indias månelandingsfartøy bar navnet Chandrayaan-3, for de innvidde er dette Sanskrit og betyr rett og slett “månefarkost”.

Samtidig møttes lederne i Brasil, India, Kina og Sør-Afrika til det 15. toppmøtet i gutteklubben BRICS i Johannesburg, kun Putin manglet. Han risikerer nemlig å bli arrestert om han flyr ut av Russland. Deres uttalte mål er å erstatte den amerikanske dollaren som verdens valuta, lykkes de vil USA for alle praktiske formål stå på randen av konkurs.

Kan de lykkes?  Det er ikke utenkelig, de er allerede større enn G-7 landene og utgjør til sammen nesten halvparten verdens befolkning og en fjerdedel av verdensøkonomien.

Ukens innovasjonsblomst går til Karsten Warholm, Jacob Ingebrigtsen, Narve Gilje Nordås og verdensmester Kristin Harila. Norske toppidrettsutøvere som får betalt etter å ha levert på verdensmesternivå, og de får blomstene for å inspirere oss andre til å yte litt mer.

Happy Friday – og riktig god helg!

Forskningsrådet krever økt åpenhet

By
INNOMAG Newsroom
-

Å formidle kunnskap er en kjerneoppgave for alle som driver med forskning. Derfor er det paradoksalt at det ofte er vanskelig å få innsyn i forskningsresultater, fordi de kan være låst bak betalingsmur i kostbare tidsskrifter som kun noen få har råd til å lese.

I et innlegg skriver Mari Sundli Tveit, Direktør for Norges forskningsråd om dette og sier at Forskningsrådet jobber aktivt med dette i samarbeid med institusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Hun skriver videre;

Stor prestisje for forskerne

I mange forskningsmiljøer har publisering av resultater vært ensbetydende med å sende inn sin veldokumenterte forskning til tidsskriftredaksjoner, som igjen har sørget for kvalitetssikring av resultatene før de har trykket artiklene som forskerne har skrevet.

Publisering i tidsskriftene er et nåløye som gjerne assosieres med stor prestisje for forskerne. Men det kan være dyrt å abonnere på tidsskriftene, og vanskelig både for allmennheten og for mange forskningsinstitusjoner å få tilgang på førstehånds kunnskap som er viktig blant annet for å løse samfunnsutfordringer.

Det gjelder selvfølgelig særlig for forskningsmiljøer i land der økonomien er svak, men også i Norge har institusjonene vært nødt til å prioritere hvilke tidsskrifter de skulle abonnere på.

Skulle legge press på forlagene

I 2017 fastsatte regjeringen et mål om at all offentlig finansiert forskning skulle være åpent tilgjengelig fra utgangen av 2024. Norge skulle være et foregangsland i disse spørsmålene.

Forskningsrådet var derfor tidlig ute i 2018 med å slutte seg til en internasjonal koalisjon av forskningsfinansører, den såkalte cOAlition S. Den har fastsatt krav til at søkere skal publisere resultatene av forskningen slik at de blir åpent tilgjengelige med en gang de publiseres. Det var et radikalt grep som bidro til å legge press på forlagene om at forskningen skulle gjøres åpen for alle.

Åpen tilgang et krav

Siden 2021 har det vært et krav fra Forskningsrådet at det skal være full og umiddelbar åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner fra prosjekter vi finansierer. Det vil si at artiklene skal gjøres tilgjengelig uten forsinkelse og med en åpen lisens som tillater gjenbruk av publikasjonen.

Også i det store europeiske forskningssamarbeidet – Horisont Europa – har man tilsvarende regler.

I dag ligger Norge helt i front internasjonalt, ved at rundt 80 prosent av norske forskningsresultater er åpent tilgjengelige. Fremgangen, som Norge har oppnådd, skjer i et internasjonalt publiseringslandskap hvor det fremdeles er flere problemer å jobbe videre med.

Et lite antall mektige forlag fortsetter å lukke inne mye av forskningen som publiseres bak betalingsmurer. I tillegg krever de høye betalingsavgifter fra forskere som ønsker å publisere forskningen sin åpent.

Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sikt, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet jobber nå sammen om en strategi på vegne av norske forskningsinstitusjoner for å nå målet om at alle forskningsresultater skal bli tilgjengelige.

I tillegg arbeider vi aktivt internasjonalt for et bedre og mer rettferdig publiseringssystem.

Liten revolusjon som kan gi gevinster

Denne lille revolusjonen som pågår innen vitenskapelig publisering vil gi flere gevinster. Den gjør forskningen bedre, blant annet fordi resultater kan valideres og etterprøves på en bedre måte, og fordi datasett kan brukes på nye måter og i kombinasjon med andre datasett.

Åpen tilgang til forskningsresultater bidrar dessuten til færre dupliseringer og unødvendig dobbeltarbeid og vil legge til rette for mer tverrfaglig forskning.

Økt åpenhet fremmer også samfunnets bruk av forskningsresultater. Én av flaskehalsene i kunnskapssektoren har vært å stimulere til at beslutningstakere i politikk, forvaltning og næringsliv raskest mulig skal ta ny forskning i bruk. Åpen tilgang vil gjøre dette enklere, og stimulere til en felles kunnskapsbygging som kan fremme løsninger på store samfunnsutfordringer.

Offentlig finansiert forskning er et fellesgode, og det ligger derfor også et viktig demokratisk perspektiv til grunn for arbeidet med økt åpenhet.

Ikke minst er åpen publisering et våpen mot desinformasjon. Mylderet av mer eller mindre korrekt informasjon, til dels rene usannheter, som er tilgjengelig på nettet, har gjort det helt nødvendig å sørge for bedre og åpnere tilgang til kvalitetssikrede forskningsresultater.

Klimaskeptikere og kvakksalvere

Det finnes nemlig nok av aktører som mer enn gjerne deler sin «kunnskap» – det være seg klimaskeptikere, kvakksalvere eller konspirasjonsteoretikere. Dette fenomenet har vokst voldsomt i omfang i takt med folks bruk av internett og sosiale medier.

Denne strømmen av desinformasjon må møtes med gode og kvalitetssikrede forskningsresultater som er åpent tilgjengelige for allmennheten. Kunnskapssektoren står overfor betydelige utfordringer i dette terrenget, men en åpenbar erkjennelse er at vi ikke skal hemme publisering av god forskning eller gjemme bort ny kunnskap i utilgjengelige og kostbare tidsskrifter.

 

Vi kan ikke synse oss til digital omstilling…

By
Christoffer Hernæs
-

En kronikk av Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer / Direktør Skanska Digital

Arendalsuka er over, og alle er enige om at det har vært en fin tur. Blant de mange debattscenene er nok en gang digitalisering og særlig kunstig intelligens et yndet tema. Her har det vært mulig å bryne seg de store temaene som de etiske, regulatoriske og samfunnsmessige konsekvensene og mulighetene knyttet til AI. IKT-Norge står opp for anledningen og tar til orde for en bred politisk satsing på kunstig intelligens med en ambisjon om å bli ledende nasjon innen faget.

Men når bakrusen etter en uke med paneldebatter og sene kvelder der diskusjonene fortsetter stadig mer visjonært ettersom man går inn i de sene nattetimer er over,  tegner vår evne til å omsette ord til handling et stadig mindre optimistisk bilde for vår digitale fremtid og evne til å ta i bruk kunstig intelligens i praksis.

Ifølge Abelias omstillingsbarometer sakker Norge stadig akterut sammenlignet med våre naboland, og avstanden mellom festtaler og virkelighet øker dermed for hver dag som går. Områder der vi en gang briljerte preges i dag av middelmådighet, og vi taper kampen om de beste hodene. Som resultat ligger vi etter i bruk av ny teknologi og vår omstillingsevne går fra vondt til verre.

Det har lenge vært et mantra at digitalisering i større grad må inn på toppledelsens, virksomhetsstyrenes og den politiske agendaen. Uten å undervurdere viktigheten av nettopp dette er det desto viktigere å sørge for at det er noen som kan gjøre jobben når ledelsen kommer entusiastisk tilbake fra ledersamling med AI som tema, klare for å transformere sin egen virksomhet ved bruk av teknologi.

Ryggmargsrefleksen vil for mange være at her trenger vi en ny løsning eller plattform, men det er viktig å minne om at digital transformasjon ikke er en anskaffelse, men en kontinuerlig prosess. For å lykkes med denne transformasjonen er det avgjørende med et langtidsperspektiv på både investeringer i teknologi og nødvendig kompetanse.

På samme måte som et bygg vil kollapse dersom en slurver med fundamentet, gjelder det samme for digitaliseringen. Å utvikle på toppen av gammel og utdatert teknologi vil skape mer trøbbel enn nytte på sikt. Det kreves kunnskap om teknologien for å skape systemer som er trygge, fleksible og fremtidsrettede nok til å kunne bære den digitale omstillingen.

Når alle virksomheter skal bli datadrevne øker også det digitale trusselbildet, og angriperne blir stadig mer sofistikerte. Der data kan sees på som en kilde til innovasjon og innsikt fra virksomhets perspektiv vil digitale angripere se på data som en angrepsvektor. Maskinlæringsmodeller som ChatGPT benytter seg i stor grad av åpne data, og kriminelle har for lengst lært seg å fôre disse modellene med feilaktige datasett gjennom såkalt «data poisoning» for ondsinnede formål.

Det holder med andre ord ikke å ha lært seg å bruke ChatGPT til enkle spørringer eller klarer å skrive noen enkle kodelinjer etter et onlinekurs på Codecademy. Det er behov for en kombinasjon av bransjeerfaring, kombinert med digital dybdekompetanse som evner å sette seg inn i både de forretningsmessige problemene som skal løses, men også evner å se helheten og kompleksiteten i det digitale utviklingsarbeidet.

Utfordringen er at det er og har lenge vært en fundamental underdekning på nødvendig dybdekompetanse innen IT. Dette er ikke noe nytt tema, og har vært en lange varslet krise. Ifølge IKT-Norge vil vi trenge 40 000 flere ansatte med IT-kompetanse innen 2030. Sett opp mot antall studieplasser innen informatikkfaget fra Samordna Opptak er det åpenbart at dette regnestykket ikke er i nærheten av å gå opp.

Det er derfor paradoksalt at mens næringslivet skriker etter teknologikompetanse, og det er tre ganger så mange så mange søkere som det er studieplasser til informatikkfagene går antall studieplasser ned. Dette til tross for at det også er en økning i antall søkere.

Det finnes ingen lettvinte løsninger for å dekke kompetansegapet, og for hvert år vi somler med å opprette tilstrekkelig mange studieplasser innen informatikkfaget vil ledetiden mot å fylle kompetansegapet øke. Som en konsekvens risikerer vi at konkurransekraften til norske virksomheter svekkes.

I år er det kunstig intelligens som driver det digitale hype-toget, i fjor var det metaverse, og neste år er det kanskje noe annet. At digitale trender kommer og går er en del av teknologiens natur og endrer ikke det faktum at programvare fortsetter å spise verden med uforminsket styrke og vi er avhengig av teknologikompetanse for å henge med.

Samtidig kan det tidvis virke som om vi her hjemme er mest opptatt av hvorvidt vi skal bruke AI eller KI som akronym for kunstig intelligens fremfor å sørge for at vi utvikler og tiltrekker oss den rette spisskompetansen.

NB: Vi gjør oppmerksom på at denne kronikken først ble publisert i digi.

Metas Threads: Jeg vil, men får det ikke til!

By
Tor Andreassen
-

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Det er et skikkelig «katteslagsmål» mellom Mark Zuckerberg, Meta, og Elon Musk, X/Twitter om herredømme på sosiale medier nå som X/Twitter er i spill. Foreløpig har ingen av dem suksess.

Washington Post-artikkelen “Trafikken på Meta’s Threads synker mens selskapet legger til funksjoner” peker på et viktig punkt ved plattformens utvikling. Selv om noen argumenterer for at Meta, tidligere kjent som Facebook, kunne være en fremtidig etterfølger til plattformer som Twitter eller til og med X (som representerer en variabel plattform), tyder en nærmere gjennomgang av dataene på noe annet.

Den synkende trafikken på Meta’s Threads – ned 80 prosent siden juli 2023 til august 2023 – tyder først og fremst på en mulig kløft mellom selskapets visjonære retning og brukerengasjement. Det er et paradoks at til tross for at Meta introduserer nye funksjoner, avtar faktisk brukerinteraksjonen. Dette gir opphav til spørsmål om hvorvidt plattformens utvikling stemmer overens med brukernes preferanser og behov. En vellykket sosial medieplattform bør balansere innovasjon og brukertilfredshet. Nedgangen i trafikk på Threads utfordrer Meta’s evne til å finne denne balansen.

Å sammenligne Meta som en mulig etterfølger til Twitter eller X, krever at vi ser nærmere på de unike brukerdynamikkene på disse plattformene. Twitter, før Musk tok over, ble for eksempel hyllet for sin konsise og sanntidsnatur, som ga brukere muligheten til å dele tanker i korte uttrykk.

Metas fokus på lengre formater gjennom Threads vil nødvendigvis ikke appellere til kjernegruppen som verdsetter rask utveksling av relevant og interessant informasjon slik det var på Twitter. Metas suksess som erstatning avhenger av evnen til å gjenskape de særegne funksjonene som tiltrekker brukere til den spesifikke plattformen.

Videre viser omleggingen av Facebook til Meta en endring i selskapets fokus mot metaverset og virtuell virkelighet. Denne endringen kan føre til at ressurser og oppmerksomhet blir trukket vekk fra utviklingen av funksjoner som er avgjørende for å opprettholde relevansen som etterfølger til Twitter eller X. Mens Meta prøver å posisjonere seg som en leder innenfor metaverset, kan det forsømme de voksende behovene til brukere som søker en plattform for kortfattede, sanntidsinteraksjoner med mennesker som det er interessant å lytte til og være i dialog med.

Videre kan fragmenteringen av brukerbasen begrense Metas potensial som en etterfølger til Twitter eller X. Forskjellige brukergrupper tiltrekkes av ulike plattformegenskaper som de finner i spesialiserte apper som LinkedIn, TikTok, Instagram, Whatsapp, etc. Forsøket på å kombinere disse egenskapene på én plattform kan redusere appellen for begge typer brukere. For eksempel kan de som foretrekker metavers- og virtuelle virkelighetsopplevelser, finne mindre engasjement i Metas tekstbaserte diskusjoner.

Selv om noen håpte eller spekulerer i om Threads kan bli en etterfølger til Twitter eller X, indikerer bevisene fra den synkende trafikken på Threads, Meta sin konsentrasjon på metaverset, og den mulige uoverensstemmelsen med brukerpreferanser, en annen retning.

Suksessrike plattformer hviler på en dyp forståelse av brukerdynamikk, behov og en helhetlig visjon. Metas avvik fra Twitter’s strømlinjeformede natur og X’s varierte og uklare egenskaper reiser tvil om dens egnethet som direkte etterfølger til noen av disse plattformene. Fremtidens landskap for sosiale medier og nye plattformer vil trolig bli formet av de som effektivt kan imøtekomme brukernes stadig skiftende forventninger og teknologiske trender. Med Twitter ute av ligningen er det er hull i markedet – et hull Threads ikke har fylt.

Om billionærer, betalingssykdom og bakgårdsdebatter!

By
Truls Berg
-

Denne uka har mye her hjemme dreid seg om Arendal. Dette sjarmerende kaoset av demokratisk ytring der tusentalls påvirkere, byråkrater, næringslivsledere og politikere setter hverandre i stevne i telt, på teakdekk og i bakgårder byen rundt. Årets utgave avsluttes i dag og nok en gang har vi blitt utsatt for en regelrett teppebombing av foredrag og debatter, – og det er helt umulig å få med seg alt.

Synd, for mange av de til sammen 1700 arrangementene holdt høy kvalitet. Sørlandsbyen Arendal har tatt rollen som vertskap på alvor og har latt alt fra BDSM Agder til Gammeldansens venner få lov til å presentere seg. Bodene var mange og mangfoldige, og alt er gratis og åpent for alle som vil delta. Likevel, dette handler om makt, påvirkningskraft og relasjonsbygging, og mens relasjoner bygges og pleies går omsetningen på de lokale restaurantene til himmels. Det gjør også husleieprisene. En pussig effekt dette gir er at de fleste båtene i Arendals gjestehavn denne uken tilhører Arendalitter som har leid ut hus og flyttet om bord i sine båter eller bobiler.

Slikt gir mening nå man på en snau uke hover inn over NOK 50 000 i leieinntekter…

Den 12. utgaven av Arendalsuka må kunne betegnes som en suksess, og vi tar av oss hatten for alle de flotte debattene med flinke paneldeltagere, selv om enkelte arrangement hadde altfor få tilhørere og det slo oss mer enn en gang at enkelte innlegg med hell kunne vært koordinert og slått sammen med andre debatter om nøyaktig det samme…

Årets flaueste var vel FAFO’s foredrag om diskriminering av funksjonshemmede som var lagt til båten Lofoten der det var komplett umulig for rullestolbrukere å komme seg om bord. Saken ble likevel løst på smidig vis, FAFO forskerne innså nemlig blemmen, gikk i land og fikk låne en høytaler og mikrofon og gjennomførte på kaia. Kudos!

Slik vi ser det er det mangfoldet og de uformelle treffene som gjøre Arendalsuka til en fest for beslutningstakere og endringsagenter. Blant årets mange høydepunkter vil vi trekke frem debatten “Hult, kult eller troverdig? Næringslivets vei til grønn lønnsomhet med vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, Helene Holand i Deloitte, fersk ny sjef i Gjensidige Geir Holmgren, Tone H. Bachke, CFO i Telenor og Idar Kreutzer fra NHO som debattanter. Vi håper debattleder Øystein Ingdahl fra arrangøren Deloitte legger dette ut digitalt. Konkrete forslag og dyktige visjonære ledere som er på ballen er alltid godt å se!

Også Posten Norge og KS imponerte med et arrangement der de i samarbeid med Politiet har testet ut en konkret løsning der postbudene ukentlig tar seg tid til å banke på døren og slå av en prat og leverere kommunal info. til de eldre. Asker har vært forsøkskommune og erfaringene derfra var svært positive, påpekte ordfører Lene Conradi i en debatt der ordstyrer Magnus Takvam slet med å finne noen uenighet. Alle debattantene var nemlig rørende enige om at dette var en innovativ måte å løse kommunenes utfordringer og behov for å tenke nytt i forbindelse med «det grå skiftet». Kombinasjonen av Postens landsdekkende nettverk, høye tillit, unike lokalkunnskap, og vilje til å tenke innovativt sammen med KS ble møtt med entusiasme. Flott å se ulike aktører tenke nytt og bidra til å løse sentrale samfunnsbehov.

Slike innovasjonsprosjekter som går på tvers av organisasjoner som Posten, kommunene og andre partnere gjør det mulig å skape synergier og verdier som de ikke ville klart hver for seg. Det er slikt vi i InnoMag kaller kombinatorisk innovasjon.

Kudos til Tone Wille i Posten og Gunn Marit Helgesen i KS for et samfunnsinnovativt prosjekt som også statsekretær Gunn-Karin Gjul i Kommunal- og distrikts-departementet og Håkon Skulstad i Politidirektoratet fant grunn til å juble over.

Denne uken hevet Norges Bank nok en gang renten med 0,25%-poeng, og nå passerer boliglånrenten 6% for de fleste, og slikt svir. Hyttesalget har stoppet opp, det kryr av båter til salgs og boligprisene er på vei nedover mange steder. Det er likevel muligens en trøst at de har det verre andre steder, feks i Argentina der inflasjonen ligger over 140% og effektiv rente for tiden ligge rrundt 100%. Også i USA merkes rentehevingene godt, en indikator er kredittkortgjelden som denne uken i følge Federal Reserve Bank of New York passerte 1 billion dollar for første gang. Enten adressen er amerikansk, argentisk eller norsk skjer det samme. Når levekostnadene øker, brukes kredittkort for å betale for grunnleggende nødvendigheter som mat og slikt vi må ha. Tatt i betraktning at slik rente ligger nord for 20% også her til lands blir de fattige raskt fattigere i en spiral som medfører at Kredinor denne uken har skrevet et åpent brev til helseminister Ingvild Kjerkol der de snakker om betalingssykdom som et reelt helseproblem. De har nå opprettet hjelpesentralen KAN for å hjelpe nordmenn som har havnet i luksusfellen. I USA skylder gjennomsnittsamerikaneren nå kredittkortselskapene over 60.000 norske kroner, og slikt er ikke bærekraftig i noe land. Også i Norge ser vi at antallet inkassosaker øker, og det er ingen tvil om at mange nå sliter.

Mens vi er innom USA iler vi også til og nevner at PayPal-aksjen steg betydelig denne uken fordi San Francisco selskapet ble den første betalingsgiganten på nett som går inn på kryptovalutaarenaen ved å rulle ut en stablecoin knyttet til amerikanske dollar. Begrunnelsen fra CEO i PayPal, Dan Schulman er interessant; De ønsker å gjøre krypto til «en del av den samlede betalingsinfrastrukturen», og brukere skal kunne kjøpe, selge, beholde eller overføre stablecoinen direkte på mobilappen eller nettstedet og benytte den som betaling til venner uten å pådra seg gebyrer.

Når kommer Vipps etter?

Ikke alle sliter økonomisk. I Asia har Vietnam’s rikeste mann, Pham Nhat Voung hatt en god uke. Som eier av den elektriske bilprodusenten VinFast Auto så han aksjene stige med formidable 255% da selskapet ble notert på Nasdaq-børsen, – og vipps var Pham 400 milliarder kroner rikere. Artig nok startet Pham med å selge nudler i Ukraina, og hans lykke var at Nestle’ etterhvert kjøpte hans nudelbedrift. I dag driver han alt fra sykehus og shoppingsentre til fornøyelsesparker, og han er nok lykkelig uvitende om at norske politikere på rødgrønn side mener det å drive eldrehjem og sykehus ikke er forenlig med privat eierskap. Mens eldre etterlates med fulle bleier og legges før Dagsnytt 18, krangler norske partiledere om ideologi – og ser helt bort fra innovative grep som kunne skapt både langt bedre og billigere helsegevinster.

La oss avslutte uken med å påpeke at det ikke bare er ekspresident Trump som krangler og anklages for sine svært lite demokratiske dumheter. Også Jimmy Donaldson krangler. Jimmy er nok ukjent for de fleste, men som YouTube-stjernen MrBeast er han for tiden kongen av sosiale medier, og denne uken ble han saksøkt av selskapet som driver MrBeast Burger, en virtuell restaurantkjede bygget opp utelukkende for å kapitalisere på MrBeast navnet. Vår tanke er at med en slik forretningside og ikke minst navn er rettsak sannsynligvis ikke veien å gå, de burde funnet seg en hyggelig bakgård og snakket ut – Arendal anbefales. Der kryr det av hyggelige bakgårder…

Det blir litt som kona som ringte sin mann som var på vei til jobb i bil, «vær forsiktig, kjære, jeg hørte nettopp på radio at det er en bøtteknott som kjører feil vei på motorveien!» “Det er ikke bare en,” svarte han, “alle gjør det!”

Ukas innovasjonsblomst går til alle de som beriket oss med sine innlegg på Arendalsukas mange podier, – og til alle som bidrar til at denne sjarmerende galskapen faktisk fungerer.

Happy Friday og riktig god helg!

INNOVASJONSDAGEN 2023 nærmer seg – programmet har aldri vært bedre!

By
Truls Berg
-

Den 5. september er det nok en gang klart for INNOVASJONSDAGEN, i år på EpiCenter og med både nasjonale og internasjonale innovasjonsenere på scenen. I tillegg kommer fjorårets innovasjonsvinner Posten med et friskt innlegg som tar for seg selskapets digitale reise, – og som om ikke det var nok kommer også Norges ferskeste verdensmester, selveste Kristin Harila for å fortelle om hvordan hennes ekspedisjon til de 14 toppene over 8000 meter på mange måter kan sammenlignes med innovasjonsreisen mange av Norges beste innovatører daglig baler med.

Du kan lese programmet her, – og i år er det kun få plasser igjen, – og som vanlig har medlemmene i Open innovation Lab of Norway gratis adgang.

Også i år vil juryen på INNOVASJONSDAGEN 23 annonsere årets 25 mest innovative virksomheter, i år for 9. gang og prisen til årets mest innovative vil deles ut av statsminister Jonas Gahr Støre.

Nedenfor finner du listen over foredragsholdere på Innovasjonsdagen 2023:

  • John Kao – Harvard professor og en av verdens ledende innovasjonsguruer
  • Liv Dingsør, CEO Digital Norway
  • Morten Stødle – Konserndiretør Digital teknologi og sikkerhet, Posten Bring AS
  • Annicken R. Day – TEDx & Global Keynote Speaker
  • Kristin Harila, the World’s leading mountaineer
  • Eirik Myking – Co-Founder, Arctic Protein
  • Elisabeth H. Nyström – Founder, Ohyes.no
  • Trond Atle Smedsrud – EVP Strategic Investments, Aker Bio Marine ASA
  • Dr. Ragnhild Nilsen – Klimapsykolog, Institutt for Klimapsykologi
  • Svein-Magnus Sørensen – Chair, Norwegian Business Angel Network
  • Kathrine Myhre – Direktør, Patentstyret
  • Ingvild Myhre – Leder, Nasjonalt innovasjonsråd
  • Torry Pedersen – VG’s legendariske redaktør
  • Yngvar Ugland – Divisjonsdirektør / Executive Vice President, DNB NewTechLab
  • Truls Berg – Leder, Open Innovation Lab of Norway

Kunstig intelligens vil revolusjonere helsevesenet!

By
Tor Andreassen
-

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Den lenge varslede eldrebølgen krever at vi må tenke nytt med hensyn til hvordan vi kan øke produktiviteten i helsevesenet uten å miste kvalitet og omsorg av øye.

En nylig artikkel i Washington Post med tittelen “Sykehusledere elsker KI. Leger og sykepleiere er bekymret,” så på mulige fordeler og risikoer ved KI i helsevesenet. Ifølge artikkelen er sykehusledere mer ivrige etter å ta i bruk KI-teknologier, enn leger og sykepleiere som gir uttrykk for bekymring over hvordan KI kan påvirke deres arbeidsplass. Vi kan anta at det samme gjelder i Norge.

Selv om frykten for at KI kan erstatte helsearbeidere er forståelig, er det viktig å merke seg at KI faktisk kan forsterke helsearbeidernes ferdigheter. Et utmerket eksempel på dette er en studie som viste at KI tolkninger av mammografibilder oppdaget 20 prosent flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Vi kan anta at når radiologer jobber sammen med KI, vil resultatene bli enda bedre.

En betydelig tidstyv for helsepersonell er kontor- og papirarbeid. Ved å innføre KI for å automatisere rutineoppgaver, som å avtale timer og dokumentbehandling, kan helsearbeidere frigjøre verdifull tid til pasientomsorg. Ved Cleveland Clinic i USA har de ved hjelp av KI redusert ventetiden for kreftpasienters konsultasjoner med 80 prosent. Vi kan anta at gleden pasientene føler ved dette er stor.

KI har også en betydelig innvirkning på behandlingskvaliteten. Massachusetts General Hospital fant at ved å bruke KI-algoritmer for å analysere pasientdata, kunne de identifisere risikofaktorer for komplikasjoner med en presisjon på 95 prosent. Dette førte til raskere intervensjon og bedre pasientresultater.

Andre områder hvor KI kan gjøre godt er ved å personalisere behandlingsplaner og -metoder basert på pasientenes individuelle genetiske sammensetting. Dette kan føre til en økning i effekten av behandlinger og redusert risiko for bivirkninger. KI kan også bistå forskere til økt forskningseffektivitet og ikke minst utvikle nye medisiner.

Men alt er ikke rosenrødt. Det er viktig at vi forholder oss til risiko som er knyttet til KI i helsevesenet. En rapport fra American Medical Association viser at i noen tilfeller kan KI-baserte diagnoseverktøy lede til feildiagnostisering. En vesentlig årsak er at treningen av algoritmene som ligger til grunn for de KI-genererte diagnosene, er basert på skjevheter i treningsdataene (bias). I praksis betyr det at de dataene som algoritmene er trent på kommer fra et ikke-representativt utvalg av populasjonen. Derfor er det nødvendig med strenge retningslinjer og kvalitetskontroller for å minimere slike feil.

Fordelene med KI i helsevesenet er store, men det er nødvendig med grundige retningslinjer, kvalitetskontroller og etikk for å sikre at KI brukes til det beste for pasientene. Ettersom teknologien utvikler seg raskt, vil helsevesenet kunne organiseres på andre måter og gi enda bedre omsorg og behandling til alle pasienter, noe som både nåværende og ikke minst kommende generasjoner vil nyte godt av.

Er innovasjon i helsevesenet dømt til å mislykkes?

By
INNOMAG Newsroom
-

En ferskk rapport peker på at det skorter på mer enn teknologi for å endringskraften i helsevesenet. Rapporten avdekker bemerkelsesverdige endringer under pandemien og peker på viktigheten av strukturert innovasjons- og endringsarbeid.

Helsepersonellkommisjonens funn utforskes i dybdeintervjuer, og rapporten deler anbefalinger for å forme en mer bærekraftig fremtid i norsk helsevesen.

Pandemien viste at vi trenger noe mer enn nye datasystemer

Flere informanter peker i rapporten på hvor bemerkelsesverdig fort endringer kunne skje under pandemien.

– Helsevesenet viste seg i stand til å endre seg i løpet av bare noen uker og måneder. Helsepersonell beviste slik at store endringer er mulig på kort tid, og at de kan gjøres med suksess i stor grad uten store investeringer i ny teknologi og datasystemer, sier Åsmund Mæhle, rapportforfatter og prosjektleder i Bouvet.

Mæhle viser til at Helsepersonellkommisjonen i sin rapport bruker mye plass på behovet for digital kompetanse hos helsepersonell. Han mener dette ikke er tilstrekkelig.  men vi mener dette ikke er tilstrekkelig.

– Det trengs også kompetanse på hvordan man gjennomfører innovasjons- og endringsarbeid på en strukturert måte. Den digitale transformasjonen er så mye mer enn å bygge og ta i bruk nye datasystemer. Det handler om å legge om tjenester og arbeidsformer slik at man drar nytte av de nye mulighetene – noe pandemien «tvang» frem, men som nå oppleves mindre presserende, sier Mæhle.

Rapporten peker blant annet på følgende barrierer for innovasjon i helsevesenet:

  • Helsevesenet kan ikke endres ved hjelp av ildsjeler: Det er mangel på kompetanse på innovasjon, designmetodikk og endringsledelse. Innovasjon blir ofte drevet av ildsjeler, og det jobbes sjelden systematisk med innovasjonsarbeid og utprøving av nye arbeidsformer.
  • Får ikke betalt for å tenke nytt: Flere av informantene våre trekker fram at dagens finansieringsordning gjør det vanskelig å organisere helsetjenestene på nye måter. Dessuten er mange innovasjonstiltak prosjektfinansiert, noe som skaper administrative kostnader og motvirker at endringene blir varige.
  • Daglig drift trumfer utviklingsarbeid: Travle dager og trange budsjetter gjør det vanskelig å prioritere utviklingsarbeid og kompetansebygging. Der det er størst behov for endringer er det ofte minst rom for å få det til.
  • “Konservative” fagmiljøer: Mange miljøer i helsevesenet har ikke en kultur som fremmer innovasjon. Det er en sterk tradisjon for medisinsk innovasjon, men ikke i samme grad en kultur for å utforske nye arbeidsformer, nye måter å levere tjenester eller digitale løsninger.
  • Fra styring til støtte: Med høyere endringstakt er det behov for støttende ledelse og ikke bare styrende ledelse. Måten ledelse utøves støtter opp om effektiv produksjon, men ikke nødvendigvis en hverdag med stadig høyere endringstakt.

Anbefalinger til tiltak i rapporten

Samtidig gjennomføres en rekkke spennende innovasjons­ og endringsprosjekter i norsk helsevesen. Rapporten peker på en rekke positive endringer som Bouvet mener kan være utgangspunkt for tiltak som kan føre helsevesenet i riktig retning.

Én av anbefalingene i rapporten er å gå fra samlebånd til mer samhandling med støtte av teknologi.

– Det er tradisjon for å se på helsevesenet som en «fabrikk» der pasienten effektivt skal henvises til fra behandler til behandler. For mange pasientgrupper bør det i stedet innføres tverrfaglige vurderinger der behandlere sammen kan vurdere pasienten. Teknologi kan understøtte en slik arbeidsform gjennom bedre datadeling og bruk av video- og VR-teknologi, sier Mæhle.

Om rapporten

I februar 2023 publiserte Helsepersonellkommisjonen sin rapport, “Tid for Handling”, som kaster lys over en stor utfordring i norsk helsevesen. En aldrende befolkning tvinger frem endringer i helsetjenestene, og vi går inn i en fremtid hvor færre helsepersonell må ta hånd om en økende mengde pasienter.

Målet med rapporten er å bidra til debatten om hvordan Norge skal videreutvikle helsevesenet. Bouvet jobber som konsulenter for helsevesenet på alle nivåer, og vi har ønsket å videre uforske Helsepersonellkommisjonens funn.

– Vi har dybdeintervjuet 11 informanter som sitter tett på endringsarbeid i helsevesent, og spurt dem om hva som er suksessfaktorene og barrierene for endring og nyskaping. Og vi har spurt: «Hvordan skal vi utvikle helsevesenet videre uten å bruke flere folk?»

LES HELE RAPPORTEN HER.

Norges evne til omstilling går fra vondt til verre!

By
INNOMAG Newsroom
-

Abelias årlige omstillingsbarometer måler Norges evne til omstilling sammenlignet med andre nasjoner. Blant 22 land inntar Norge en midtposisjon, men vi ligger klart bak våre nordiske naboer. Selv om den norske økonomien trives i dag, tegnes det konturer av utfordringer som potensielt undergraver vår motstandskraft mot økonomiske uroligheter og kommende samfunnsutfordringer.

Fra vondt til verre

Norge er et rikt land, og det går godt i norsk økonomi. Samtidig må Norge, i likhet med resten av verden, omstilles for å løse klima- og energiutfordringen. Norge har dessuten en særegen omstillingsutfordring – vi skal erstatte olje- og gassnæringene med nye næringer, bedrifter og eksportinntekter.

Dette skiftet fra en råvareorientert økonomi til en bærekraftig og teknologidrevet kunnskapsøkonomi utgjør fundamentet for Abelias Omstillingsbarometer. I åtte år på rad har Abelia målt Norges evne til omstilling sammenlignet med andre land. Dette verktøyet benytter data fra internasjonale statistikkilder og sammenligner Norge med 20 av de ledende økonomiene.

Resultatene for 2023 er nedslående. Flere indikatorer peker i feil retning, og den negative trenden er ikke ukjent.

-Norges kapasitet til å etablere en bærekraftig økonomi er svekket. Vi mister terreng i sammenligning med våre naboland og andre nasjoner med fokus på kunnskap. Dette har konsekvenser for vår evne til å generere verdier og arbeidsplasser som er nødvendige for fremtidens velferd og en overgang til en digital og bærekraftig fremtid, sier Abelia om rapporten og fortsetter;

-Norge innehar betydelige ressurser innen fornybar energi, men vi utnytter dem ikke til fulle. Til tross for positive prestasjoner på ulike bærekraftsmål, forblir vår økonomi i stor grad knyttet til utnyttelse av naturressurser.

Potensiale og Målsettinger

-Blant lyspunktene finner vi en kompetent og fremtidsrettet befolkning, høy arbeidsdeltakelse og effektivt samarbeid mellom ulike kompetansemiljøer. Livslang læring og sunn konkurranse er styrker.

-Likevel har vi, til tross for visse påstander, ikke oppnådd en ledende posisjon innen teknologi, kompetanse eller det grønne skiftet. Dette undergraver næringslivets evne til konkurranse og truer landets fremtidige velstand.

-Kunnskap og teknologi har alltid vært – og vil fortsatt være – kritiske faktorer for en vellykket omstilling. Det grønne skiftet forutsetter også et digitalt skifte. Vi kan ikke løse samfunnsutfordringer eller skape bærekraftig eksport uten spesialisert ekspertise.

Abelia er engasjert i samarbeid med medlemsbedrifter for å endre kurs og utvikle konkrete strategier for å styrke Norges omstillingskapasitet og verdiskaping. Imidlertid kreves det også ambisiøse politiske mål og handling.

Grunnlegger og konsernsjef i Amesto Group, Arild Spandow gir etter å ha lest rapporten oss i InnoMag en klar tilbakemelding;

“Dagens regjering bidrar etter min mening til å forsterke denne utviklingen med sin næringsfiendlige politikk, og det kreves omfattende endring for å snu denne trenden. Som eksempel er IT utdanningsplasser halvert siden regjeringskiftet. Uten et dynamisk privat næringsliv vil Norge aldri klare omstillingen fra oljeøkonomien og med det det grønne skiftet.” 

Du kan lese hele rapporten her – omstillingsbarometeret!

Om flom, fygitale lanseringer og den femte naturkraft!

By
Truls Berg
-

Uka her hjemme har vært preget av “Hans” som har pøst på med enorme regnmengder vi normalt kun ser i tropene. Reportasjene fra deler av Østlandet har vært hjerteskjærende og fortvilelsen til de som nå mister gård og grunn er lett å forstå. Realiteten er at Norge denne uken har vært delt i tre, og de fleste fjellovergangene er enten stengt eller ødelagt. I utlandet har LK-99 og en ny kraft skapt positiv fremtidstro hos mange forskere denne uken og til uka begynner årets utgave av Arendalsuka…

Til tross for flom har likevel statsminister Jonas Gahr Støre og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum tatt turen til Finnmark og annonsert at Melkeøyas enorme gassanlegg utenfor Hammerfest skal elektrifiseres. Det skapte svært lite jubel, og mange av de som har satt seg inn i problematikken er i fistel. De har et poeng, i og med at gassen som skal spares fortsatt skal brukes, men da i Tyskland. Kan det være at regjeringen mener at gass brent i utlandet ikke skal regnes med i bærekraft-regnestykket?  Det hele blir litt som å skru av varmen i stuen, men kompensere med å fyre friskt i alle andre rom – og slikt vet jo de fleste at ikke monner stort. En prislapp på 13 milliarder hjelper jo heller ikke på entusiasmen, og Senterpartivelgerne i Finnmark var i hvert fall ikke overbevist. De truer med å melde seg ut alle som en, kanskje ikke den verste effekten…

Internasjonalt har det de siste ukene vært mye oppmerksomhet om LK-99, en Sør-Koreansk superleder-oppfinnelse som visstnok skal kunne lede elektrisitet uten motstand, attpåtil i vanlig romtemperatur. Fysikere i Sør-Korea hevder å ha holdt på i 24 år og det er ingen tvil om at dette vil være en viktig disruptiv oppdagelse – hvis den viser seg å være ekte. Problemet er at ingen andre forskere har klart å reprodusere superleder resultatet fysikerne hevder å ha fått til. Vårt poeng er at om dette lykkes, vil mye bli langt enklere og billigere. Vi snakker om en mulig revolusjon i områder som magnetisk levitasjon, kjernefysisk fusjon og energiutvinning. Du kan se mer om LK-99 her.

Samtidig kommer nyheten i anerkjente The Telegraph om at forskere tror de kan nærme seg en ny femte naturkraft. De fire kjente er for øvrig gravitasjonskraften, elektromagnetisme, samt svak og sterk kjernekraft, og vi vet alle hvor viktige disse fire er. Den potensielle oppdagelsen kom etter at et eksperiment bekreftet den særegne vinglingen til en subatomær partikkel kalt en myon, noe som tyder på “en ukjent partikkel eller kraft”. I Norge har nyheten druknet i flommen, men her implikasjonene om mulig enda større…

Mer data vil være nødvendig for å bekrefte funnene, men hvis de blir verifisert, kan det “markere begynnelsen på en revolusjon innen fysikk”, sier BBC.

I USA har Ralph Lauren denne uken lansert sine nye Polo P-Wing sko, en av mange ukentlige lanseringer, men denne lanseringen er litt unik. Her snakker vi om en fysisk sko som er en kopi av en sko brukerne av det kjente dataspillet Fortnite har kunnet kjøpe digitalt siden i fjor. Et tidlig eksempel på at kjente merkenavn har begynt å eksperimentere med Metaverse som en kanal for å teste nye innovative produkter og tjenester. Som vi har skrevet tidligere ser vi en trend der skillelinjene mellom den virkelige fysiske verden og virtuelle digitale verdener forsvinner – det nye ordet er fygital” – like godt å lære det med en gang 🙂

I USA har også noe så tradisjonelt som et kirkebryllup gjennomgått en aldri så liten innovasjon denne uken. 28 år gamle Ivy Jurgensen ble fulgt frem til alteret av intet mindre enn 15 menn som alle hadde hjulpet henne på veien til å bli gifteklar. Ingen dårlig erstatning når pappaen sitter i fengsel, men det kan umulig bli lett å være ektemann når 15 “reservepappaer” skal ha sine meninger.

Vi ønsker de begge to lykke til og minnes ektemannen som kom hjem til sin kone og sa at han hadde lært på jobben at det var viktig å omfavne sine feil. Hun ga ham en stor klem 🙂

Mens vi er inne på det geistlige bør vi nevne at Pave Frans denne uken føyde seg inn i rekken av sentrale personer som advarer mot kunstig intelligens og AI teknologiens skyggesider. Han pekte på viktigheten av at teknologien benyttes på en ansvarlig måte for å tjene menneskeheten. Det bør vi alle håpe på!

Ukas innovasjonsblomst går til forskerne som jakter på nye innovasjoner som bringer verden fremover. Vi håper de deler blomsten med arrangørene av Arendalsuka, som nå gjør seg klare for å ta i mot tusenvis av endringsagenter og lobbister som til uka setter hverandre i stevne i sørlandsbyen som i fire dager fungerer som landets største tenketank. Ta turen om du ikke har vært der, alle foredrag og paneldebatter er gratis og det hele er både kaotisk og temmelig sjarmerende når sant skal sies.

Happy Friday og riktig god helg!

Arendalsuka 2023: Her er høydepunktene!

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvert år transformeres den idylliske sørlandsbyen Arendal en uke i august til en pulserende møteplass for politikere, lobbyister og engasjerte borgere under Arendalsuka. Dette året markerer den 11. utgaven av arrangementet, som har gått fra å være en enkel etterligning av svenskenes Almedalsveckan på Gotland til å bli Norges kanksje fremste politiske happening.

Arendalsuka er mye mer enn bare debatter og samtaler – det er en arena som tvinger beslutningstakere til å stå ansikt til ansikt med spørsmål og krever klare svar. Denne intense utvekslingen av ideer gjør Arendalsuka til et sted der ordene blir satt på prøve, og politiske løfter blir gjort ansvarlige.

Årets utgave av Arendalsuka har også omfavnet den digitale tidsalderen, slik at deltakere kan ta del i arrangementene både fysisk og virtuelt. Denne hybridopplevelsen gir en bredere deltakelse og engasjement.

Her er noen av høydepunktene under årets Arendalsuka:

Mandag 14. august

12:00 – 12:50: Nye sikkerhetsutfordringer – gamle løsninger?

14:30 – 17:00: Åpen båt i Arendal: Møt energitest-landslaget!

17:00 – 18:00: Et mer bærekraftig matmarked med teknologi og kunstig intelligens?

Tirsdag 15. august

09:00 – 09:50: [Itera] AI love you

12:00 – 13:00: [IKT-Norge, goforIT] AI og Norge

12:30 – 13:30: [Digital Norway] Et todelt digital Norge – når næringslivet henger etter

16:00 – 17:00: [NHO] Energinasjonen etter energikrisen

16:00 – 17:00: [Katapult, Oslo Freedom Forum, Digital Norway] Hvordan kan vi som samfunn sikre etisk bruk av kunstig intelligens?

Onsdag 16. august

08:00 – 09:00: [Digital Norway, Nkom, Sintef Digital] Hvorfor skal norske bedrifter bry seg om 5G?

13:00 – 13:45: [DNB] Hvordan beskytte kritisk infrastruktur mot cyberangrep

14:00 – 14:45: [SMB Norge] Er det en fremtid for norsk eierskap?

15:00 – 15:45: [DNB] Bærekraft, finans og AI – er vi forberedt?

15:00 – 16:00: [IKT-Norge] Klimafotavtrykk på digital infrastruktur

16:30 – 17:30:  [Møller Mobility Group og Skift] Bærekraftig bevegelsesfrihet og delt mobilitet – premisser for et grønt transportskifte?

Torsdag 17. august

08:00 – 09:00: [Elektroforeningen, Skift] Energieffektivisering og lokal energiproduksjon

10:00 – 11:00: [Standard Norge] Nye standarder for den sirkulære økonomien

12:00 – 13:00: [SMB Norge] Pasientinformasjon på avveie: Hvem har ansvaret, og hvordan kan vi styrke datasikkerheten?

15:00 – 15:45: [Polyteknisk Forening, Sparebank 1, DNB] Bitcoin for dummies

13:00 – 14:00: [NHO] Kampen om arbeidskraften

16:30 – 17:30: [Standard Norge, Tekna] Har kommunene kontroll på sin digitale sikkerhet?

21:20 – 23:00: Partilederdebatt – direktesendt på NRK

Dette er kun noen få av svært mange foredrag, debatter og innlegg, – og det er helt umulig å rekke over alt, men på www.Arendalsuka.no har de i år vært flinke til å legge ut det meste som skjer.

Del gjerne dine egne anbefalte debatter i kommentarfeltet nedenfor, og la oss sammen feire demokratiets muligheter til å bli smartere sammen og heie på de gode engasjerende dialogene under Arendalsuka 2023!

Aker Biomarine med ny Aion-avtale

By
INNOMAG Newsroom
-

Brukte sekker blir til 3000 paller med den nye Aion-avtalen mellom Aker BioMarine og AION som baner vei for økt bærekraft og sirkulærøkonomi.

Avtalen, den største i Aions historie, bruker overskuddsprodukter til å lage plastpaller, og bidrar til et kretsløp som reduserer utslipp og avfall. Dette partnerskapet, som ble signert i juni og trer i kraft høsten 2023, markerer et viktig skritt mot en mer miljøvennlig og effektiv fremtid.

Pallene skal i første runde lages av store produktsekker som er til overs fra AkerBioMarines offshoreproduksjon.

-Med denne avtalen får vi våre oppbrukte produktsekker inn i nye verdikjeder. Avfall er verdier på avveie, nå får vi satt avfall inn i et sirkulært system i en mye større skala enn vi har gjort tidligere. Det er starten på en spennende reise for både Aker BioMarine og AION, og vi ser frem til å fortsette vårt samarbeid for å fremme en mer bærekraftig og sirkulærøkonomi, sier Matts Johansen, administrerende direktør Aker BioMarine.

Reduserer avtrykket

-Med denne avtalen viser Aker BioMarine det perfekte eksempel på hvordan en kan utnytte sitt eget plastavfall for å dekke materialebehovet for andre plastprodukter i sin egen verdikjede; en modell som sparer reduserer utslipp og kostnader for selskapet, sier Eirik Seljelid, administrerende direktør i AION.

En plastpall kan holdes i omløp i cirka ti år før de smeltes om igjen til nye paller. Pallene blir en del av et sirkulært kretsløp, det vil si at de gjenvinnes og benyttes i produksjon av nye paller minst 10 ganger. Dette gir et betydelig lavere utslipp enn engangstrepaller.

Kjernen i Aion

AION ble etablert i 2020, og startet med Aker BioMarines arbeid med sirkulering av eget plastavfall.

-Det å generere ressurser ut av plastavfall og skape lukkede, sporbare sløyfer, er kjernen i AION. Vi er veldig fornøyde med å få muligheten til å levere sirkulære løsninger, inkludert produkter, til Aker BioMarine, sier Seljelid.

Lukkede og sporbare sløyfer vil si at det er full kontroll på materialene som går inn i pallene og produktene gjennom hele livs-syklusen. Når produktene returneres for gjenvinning «lukkes» sløyfen ved å bruke det igjen inn i samme produkt. Ved hjelp av selskapets digitale plattform, AION LOOP, spores materialene gjenvinning og produksjon.

-Det finnes ingen enkelt løsning for å skape en sirkulærøkonomi for plast, så vi trenger aktører som Aker BioMarine som tør å grave dypt og utvikle sine egne lukkede sløyfer for å redusere deres plastavtrykk og ta ansvar for deres rolle i en mer ressurseffektiv fremtid, sier Dr. Susie Jahren, Chief Circular Product Officer i AION.

Avtalen er den største AION har inngått så langt, og bygger videre på erfaringer med tidligere piloter med for eksempel Bremnes og Skretting. Lignende paller er i dag under pilotering og testing i frakt mellom Houston og Montevideo.

Nå skjerpes klima- og Miljøkravene i offentlige anskaffelser

By
INNOMAG Newsroom
-
Næringsminister Jan Christian Vestre
Næringsminister Jan Christian Vestre

Etter mange år med prat skjerper regjeringen nå kravene for å prioritere klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Med årlige offentlige utgifter på rundt 740 milliarder NOK (SSB 2023), kan dette være et grep som monner…

– Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. For å få til det må vi spille på lag med næringslivet og ta i bruk alle gode virkemidler. Bedriftene jeg møter rundt omkring i landet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. Det har regjeringen lyttet til. Målet er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med minimum tretti prosent i offentlige anskaffelser, i tråd med hva regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

De nye reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst.

Viktig marked for næringslivet

En undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022 viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.

Offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Det offentliges evne til å stille strengere klima- og miljøkrav i sine anskaffelser kan derfor ha stor påvirkning på tilgjengeligheten for grønne løsninger i markedet og bidra til at Norge oppnår klima- og miljømålene.

– Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å omstille norsk økonomi. I næringspolitikken har vi blant annet økt bevilgningene til grønne prosjekter og innført et nytt prinsipp om at alle bedrifter som får støtte fra virkemiddelapparatet skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Vi har også sørget for at Norge er det første landet i verden som forventer at de statlige eide selskapene har vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Parisavtalen, sier Vestre, og legger til:

– Nå følger vi opp med nasjonale klima- og miljøkrav i alle offentlige anskaffelser. Når det offentlige handler varer og tjenester for om lag 740 milliarder kroner årlig, er dette helt klart et kraftig verktøy, sier Vestre.

Regelendringene gjelder klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket, og trer i kraft 1. januar 2024. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.

Oppnevnt lovutvalg

Regjeringen har også oppnevnt et lovutvalg, som har fått i oppgave å fremme forslag til hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser i praksis kan bidra til grønn omstilling.

Lovutvalget skal se på regelverket mer helhetlig, og blant annet vurdere om det offentlige skal ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder og om miljøkrav skal stilles i alle trinn i anskaffelsesprosessen. Lovutvalgets første rapport skal legges frem i november 2023.

Faktaboks: Innholdet i endringsforskriften

  • De skjerpede klima- og miljøkravene har til formål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
  • Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
  • Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
  • Regelendringene trer i kraft 1. januar 2024.

Faktaboks: Offentlig høring

  • Nærings- og fiskeridepartementet sendte tre ulike forslag til nye bestemmelser om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser på høring 8. desember 2022,
    se Offentlig høring av forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser – regjeringen.no.
  • Vedtatte endringer baserer seg særlig på forslag 3 i høringen, som hadde størst oppslutning blant høringsinstansene. I de vedtatte forskriftsendringene er imidlertid klima- og miljøeffekten avgjørende for oppdragsgivers valg av virkemiddel. I tillegg innføres det en begrunnelsesplikt, som vil gi mulighet til å følge opp bruken av bestemmelsen fremover.
1...171819...185Page 18 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...