Denne uken startet endelig Ski-VM! Samtidig kom ferske tall fra NAV som viste at sykefraværet her til lands økte til hele 6,8 prosent i fjor. OK, la oss innse at de fleste utenfor Norge har et avslappet forhold til langrenn, tross alt er dette i følge en oversikt verdens 55. mest populære sport, noen få plasser over Dart og to plasser under sportsgrenen Kabaddi. Her er oversikten.
Uansett så heier vi som gode nordmenn på nye rekorder og store mengder gull i Trondheim og for oss rekordsugne bød uken på ferske tall fra NAV som viser at vi også kan inkassere verdensmestertittelen i sykefravær. Samtidig stiger antallet uføretrygd-mottakere kraftig, over 373.000 nordmenn (det er over 10% av alle i aldersgruppen 18-67 år) er i dag på uføretrygd.
I fjor ble,tro det eller ei, over 6400 flere nordmenn uføretrygdede, det er 123 nye hver eneste uke!
Mens sykefraværet stiger til nye rekordhøyder vil politikerne nok en gang utrede årsakene, og det virker jo som en genial løsning. Rart ingen har tenkt på det før, ikke sant?
En kjapp sjekk avslører at det i følge DN visstnok er gjennomført 3519 studier om temaet de siste ti årene…
Denne uken markerte trist nok tre årsdagen for Russlands feige angrep på Ukraina, – og vi husker ennå de lange kolonnene av tanks og andre kjøretøy som stod bom stille i flere dager. En slags stillestående markering av russisk kaos og reinspikka idioti. Vladimir Putin virket trygg på en rask seier og han undervurderte grovt Ukrainas president Volodymyr Zelensky som avviste det amerikanske tilbudet om å fly han i sikkerhet med de udødelige ordene:
«Kampen er her. Jeg trenger ammunisjon, ikke haik ut av landet.”
Vi er imponert over at Ukraina utrolig nok har klart å holde Russland stangen, det skyldes ikke minst enrom kampvilje og at tusenvis av vanlige ukraniere har meldt seg til innsats. De er også innovative, kreative og smarte, noe som blant annet har medført at i dag er Ukraina verdens ledende aktør innen avansert droneteknologi. Dette kom tydelig frem på årets gigantiske CES messe i Las Vegas i januar, sjekk ut denne videoen.
Russland har dessverre de siste dagene fått særdeles god hjelp av president Dumold Trump som utrolig nok ga Ukraina skylden for krigen. Enda verre var avstemmingen i FN denne uken der USA’s delegasjon stemte sammen med Russland, Nord-Korea og Hviterussland mot en resolusjon som fordømmer Putin’s Russland for deres brutale aggresjon i Ukraina og krever en avslutning av okkupasjonen. Det vil si at USA stemte MOT en resolusjon som sier at en nasjon ikke kan invadere en annen. Et av grunnprinsippene til selve FN, trodde vi!
kanskje ikke så rart at På Google Maps endret brukerne navnet på Trumps Mar-a-Lago til “Kremlin Headquarters.”
På under en måned har Dumold Trump og hans kompanjong Elon Musk rasert mer enn 80 års opparbeidet tillit og skaffet seg et kobbel nye venner som bringer USA i vanære, samtidig som de driver regelrett utpressing av Zelensky og krever evig tilgang til deres mineralressurser. Denne uken tok den amerikanske programlederen Jimmy Fallon et oppgjør med milliardæren Elon Musk som plager offentlige ansatte med nye mailkrav. En rap vi fant både morsom og relevant. Her er den.
Ukens innovasjonsblomst går til skuespilleren som spilte en lærer som i TV-serien “Folkets tjener” laster opp en video der han raser mot de korrupte myndighetene. Da videoen går viralt blir han landets president. Som kjent ble TV-rollen virkelighet og få politikere fremstår i dag som tydeligere, modigere og bedre ledere enn Ukrainas president Volodymyr Zelensky.
Happy Friday og riktig god helg!
PS! Skulle du være blant de få uinnvidde som ikke jevnlig følger med på Kabaddi er dette asiatiske lagspillet en slags blanding av rugby og bryting.
Vi i InnoMag heier som kjent på norske endringsagenter og slikt og slike som inspirerer oss til innsats. Det betyr også at på de mange møteplassene vi forsøker å dekke så støter vi på noen gjengangere, fargerike innovasjonsforkjempere som brenner for faget og gode nettverk som virker.
De siste årene har vi ofte møtt en blid og energisk norsk-spansk innovasjonsforkjemper som jevnlig deler ut sine innovasjonskopper til de han mener fortjener litt heder og positiv omtale, og ja, Full disclosure som det heter på nynorsk, – han har også overrakt intervjueren en slik innovasjonskopp.
Mannen med det spanskklingende navnet Salvador Baille er kjent for mange, og formelt er han rådgiver innen innovasjon og teknologiledelse, men anledningen for vår samtale er nyheten om at han og hans nettverk blir en del av Open Innovation Lab of Norway nettverket.
-Jeg har jobbet i hele min karriere med innovasjon og kommersialisering av nye produkter og tjenester i både små, mellomstore og store internasjonale bedrifter. Du kan trygt slå fast at jeg trives med å skape sammen med andre. Engasjerte mennesker er lykkeligere mennesker og sammen jobber vi jo alle for å skape et bedre samfunn, ikke sant, innleder han med et smil da vi lurer på hvorfor han deler ut sine innovasjonskopper.
-Du visste det sikkert ikke, men skulle du ta en av de trikkene som går rundt i Dresden by i Tyskland er sjansene store for at akkurat den trikken du sitter på har delvis blitt designet av en yngre versjon av Salvador da han var 25 år gammel og bodde i Düsseldorf. Jeg er nemlig utdannet sivilingeniør med MBA fra Universitat Politecnica de Barcelona i Spania og har etterhvert fyllt på med en Master i Corporate Finance fra BI i Oslo.
Hvorfor denne brennende interessen for innovasjon?
-“It runs in the family”. Min far er også sivilingeniør. Jeg hørte historier om jobben hans rundt middagsbordet og ble fascinert av dem. Vi hadde Forbes og andre internasjonale business-magasiner liggende rundt omkring hjemme hos oss. Det var tidene med Steve Jobs og Bill Gates på forsiden og slikt inspirerte jo meg, smiler han.
-Som spansk nordmann er jeg opptatt av at vi i Norge må slutte å subsidiere bedrifter og prosjekter som skaper minimalt med verdi, men som likevel holdes gående i de uendelige fordi de skal skape eller opprettholde arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene vil forsvinne uansett. Sånn misallokering av kapital etterlater alltid et stort svart økonomisk hull i samfunnet. I stedet bør vi satse på å skape nye verdier, og det er jo det innovasjon handler om, smiler han blidt.
Så lener han seg frem og spør nesten forsiktig;
-kan jeg få lov til å legge til at norske politikere snarest bør fjerne Exit-skatten. Den er seriøst skadelig for gründer-økosystemet i Norge og lar ikke de mest lovende entreprenørene videreutvikle sine selskaper i Norge, – og slikt er jo regelrett dumt!
Det er ikke vanskelig å se at Barcelona genene fortsatt sitter i, og det mangler ikke engasjement når han fortsetter;
-Vi i Norge burde investere mer i utvidelse og vedlikehold av kritisk infrastruktur. Infrastruktur og utdannelse er grunnleggende bærebjelker i en verdiskapende økonomi og et velfungerende samfunn og velferdssystem. Vi kan ikke leve med en situasjon der togsystemet bryter ned i det øyeblikket det blir kaldt om vinteren. I Norge!
Hva er årsaken til at du og Open Innovation Lab of Norway har valgt å forene krefter?
-Det er enkelt å svare på! Jeg har lenge hatt et stort nettverk av dyktige mennesker rundt meg, og det siste året har jeg oppdaget at stadig flere av de flinkeste også meldte seg inn i Open Innovation Lab of Norway så rundt juletider tenkte jeg: “Hvorfor ikke bli med i et nettverk som allerede har en struktur, et langt bredere medlemstilbud og mer formelle rammer rundt seg og invitere mitt nettverk til å bli medlem der også?
-Jeg synes det gir mening, svarer han på sitt eget spørsmål og fortsetter
– Et konkret prosjekt vi for tiden diskuterer er å gå sammen om en kombinert workshop og studietur til verdens største Smart City konferanse som arrangeres i Barcelona i november. Alle detaljene er ikke på plass ennå, men for de som ønsker å oppdatere seg faglig er tanken å tilby en 2 dagers Innovation UPSKILL workshop på Gran Canaria i forkant. Selv mener jeg at dette kan bli både faglig og teammessig svært bra, – og en workshop på Gran Canaria og studietur til Barcelona i november er verken dyrere eller dårligere enn noen dager på et hotell i Norge.
Vi takker for praten og spør på vei ut om han fortsatt vil plukke ut verdige vinnere av innovasjonskoppen, og svaret vi får et bredt Salvador smil, et klapp på skulderen og en typisk Salvador melding med oss ut døren;
Så klart, inspirasjon, giverglede og innovasjon henger jo sammen, ikke sant?
Her mottar Aker Biomarine ASA prisen som verdens mest innovative bedrift
I fjor vant ikke bare Aker Biomarine ASA den norske eksportprisen, de stakk også av med prisen som verdens mest innovative bedrift i Barcelona i november i fjor.
I år finnes løsninger for navigasjon, helse, ernæring og mye mer blant bedriftene som er nominert til årets Eksportpris. Hele syv fylker er representert blant de ti nominerte.
Årets eksportpris deles ut på Eksportkonferansen 25. Mars på Latter i Oslo.
Prisen anerkjenner en norsk eksportbedrift som har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom utenlandske markeder. Det legges vekt på høy eksportandel, verdiskaping i Norge, markedsmessig fremgang og nyskapende produkt. Med sterke eksportører fra hele landet er årets konkurranse skarp.
De ti nominerte arbeider innen et bredt spekter av næringer, og leverer norske varer og tjenester som løser globale problemer. Samtidig skaper de viktige eksportinntekter for Norge.
De nominerte er fra ulike deler av landet, og både Eksfin og Innovasjon Norge har jobbet med flere av de nominertes internasjonale prosjekter.
Juryen for årets eksportbedrift og nykommer består i år av
Håkon Haugli, Innovasjon Norge
Per Arthur Sørlie, Borregaard
Matts Johansen, Aker BiomarineASA, (fjorårets vinner av Eksportprisen)
Camilla Stoltenberg, NORCE
Tone Lunde Bakker, Eksfin
Ole Jakob Sørdalen, Pixii (fjorårets vinner av Nykommerprisen)
Her er de 10 som juryen har plukket ut;
AutoStore AS, Vindafjord
AutoStore er et globalt teknologiselskap som utvikler løsninger for lager- og ordredistribusjon, ved hjelp av avansert programvare og automasjon. De jobber for at varer når frem raskest mulig på en bærekraftig måte. Autostore har installert over 1600 systemer i mer enn 60 land.
Boliden Odda AS, Odda
Boliden Odda produserer sink og svovelsyre. Sink benyttes hovedsakelig til galvanisering (rustbeskyttelse) av metallkonstruksjoner. Det kreves store mengder sink i transportsektoren, infrastruktur til vindkraftverk og solparker, og metallet er derfor sentralt i oppbyggingen av globale grønne industrier. Boliden bruker kun fornybare energikilder, utvikler teknologi som gir bedre utnyttelse av råvarene og har stor grad av automatisering av produksjonen.
Brunvoll AS, Molde
Brunvoll leverer komplette fremdrifts- og manøvreringssystemer for avanserte fartøy globalt. Konsernet har fem lokasjoner i Norge, i tillegg til et verdensomspennende agentnettverk i 20 land.
Dynea AS, Lillestrøm
Dynea utvikler og innoverer stadig mer miljøvennlige lim og bindemidler. Et stort fokus har vært å redusere utslipp i arbeidsmiljø, både fra egne produkter og kundenes produkter.
Jotun AS, Sandefjord
Jotun A/S er en av verdens største produsenter av maling og pulverlakker. Det familieeide selskapet har i dag mer enn 10.600 ansatte. Selskapets produkter sørger for beskyttelse av skip, stålkonstruksjoner, ikoniske bygninger og private boliger over hele verden.
Sero AS, Asker
SERO AS er et norsk bioteknologiselskap som spesialiserer seg på produksjon av kontrollmaterialer for medisinske laboratorier. Produktene bidrar til pålitelige analyseresultater og riktige medisinske diagnoser ved å sikre nøyaktighet i laboratoriers analyser. SERO eksporterer over 90 % av sine produkter til mer enn 60 land.
Stella Polaris, Finnsnes, Troms
Stella Polaris AS er produsent av kokte pillede reker og rekeskallmel. De ønsker å være ledende innenfor sin sektor i det grønne skiftet, gjennom nullutslippsløsninger og 100 % utnyttelse av råstoffet.
Topro Industries, Gjøvik
TOPRO Industri AS (TOPRO) er en ledende produsent av gå-hjelpemidler, med hovedkontor og produksjon på Gjøvik. TOPRO produserer rullatorer for innendørs og utendørs bruk, trapperullatorer, gå-bord og kjøreramper. TOPRO Industri vokst med ca 50% siste fem år og produserer nå over 120 000 rullatorer hvert år, hvorav 80% eksporteres.
VARD Group AS, Ålesund
VARD er en av verdens ledende design- og skipsbyggingsselskap innenfor spesialkonstruerte fartøy til offshoreindustrien, innen energisektoren, marinefartøy og sjømatproduksjon. Selskapet tilbyr tjenester for hele livsløpet til et fartøy, fra design og skipsbygging, til tilpassing, ombygging og reparasjon.
Zaptec Charger AS, Sandnes
Zaptec designer, utvikler og produserer elbilladere lokalt i Rogaland, som eksporteres ut i Europa. Med over en halv million installerte ladere leverer selskapet smart og pålitelig lading til elbilister over hele kontinentet.
Nykommerprisen
Nykommerprisen premierer en bedrift som på kort tid har oppnådd betydelig eksportandel og markedsfremgang.
Bue Salmon, Lutelandet
Bue Salmon har etablert en landbasert produksjon av laks basert på delvis egenutviklet teknologi. Sommeren 2024 solgte Bue 514 tonn laks i matstørrelse til omkring 50 land.
No Isolation, Oslo
AV1 er en liten robot som gjør det mulig for langtidssyke barn å være med i klasserommet via en app. Den fungerer som barnets øyne, ører og stemme, slik at de kan følge undervisningen og holde kontakten med venner. Slik kan skoleetater i mange land takle fraværskrisen systematisk og oppfylle alle barns rett til utdanning.No Isolation har 45 ansatte, og selger for det meste til England, Tyskland og Norden, men også til blant andre Østerrike, Sveits og Spania.
Sensio AS, Oslo
Sensio jobber med velferdsteknologi innenfor eldreomsorgen. Deres AI- og innsiktsdrevne løsninger støtter helsepersonell i deres arbeid og forbedrer pasientsikkerheten og tjenestekvaliteten. Sensio er markedsledende i Norge og vokser raskt i Sverige, Danmark, UK og har pilotkunder i Frankrike og Tyskland.
Shipshave AS, Stavanger
Hovedproduktet er Shipshave ITCH som er en løsning som gjør mannskapet i stand til å gjennomføre skrogvask mens skipet seiler og som en del av normal operasjon. De har nå 19 ansatte fordelt på kontorer i Norge, Hellas og Singapore.
Zivid AS, Oslo
Zivid ble grunnlagt i 2015 som et spin-off selskap fra SINTEF. De er nå en veletablert leverandør av industrielle 3D-maskinsynskameraer og programvare for industriell robotikk til bruk innen automatisert produksjon, lagerautomatisering og logistikk. Produktene som eksporteres er 3D-kameraer, tilbehør for montering og kalibrering av kameraene og programvare for å kunne bruke kameraene.
Den 27. februar 1925 sendte Thor Bjørklund inn patentsøknaden som skulle revolusjonere frokostbordet, og samtidig ga han oss nordmenn et nasjonalt kultursymbol og bidrag til verden.
Møbelsnekkeren Thor Bjørklund ble født i Lillehammer i 1889. Han irriterte seg ofte over at andre skar skjevt av osten, og han hadde et ønske om å få osten til å vare lenger. Idéen til hvordan han skulle løse disse problemene kom fra høvelen i hans eget snekkerverksted.
Den 27. februar 1925 leverte han inn en patentsøknad under beskrivelsen «Kniv til skjæring av ost». Det skulle endre måten hele Norge skjærer ost på, selv 100 år senere.
– Thor Bjørklund fant en teknisk løsning på et problem mange nordmenn hadde. Det er ofte slik at irritasjon fører til innovasjon, og at disse oppfinnelsene blir nyttige for andre. Den typen behovsdrevet innovasjon trenger vi fortsatt i dag, sier patentoveringeniør i Patentstyret, Elen Margrethe Brendeford.
Norsk kulturarv
Innovasjonen som gjorde det mulig å skjære jevne og tynne osteskiver ble utgangspunktet for familieselskapet Thor Bjørklund & Sønner. Den endret ikke bare måten vi spiser ost på, men bidro også til norsk familieøkonomi ved å redusere matsvinn. Ostehøvelen ble raskt en del av norsk kulturarv.
– Kjøkkenredskapet ble til en familiebedrift som skapte mange verdifulle arbeidsplasser, sier Brendeford og fortsetter:
– I dagens globale marked, der nye oppfinnelser raskt kan kopieres og masseproduseres, står Bjørklunds historie som en påminnelse om verdien av å sikre rettighetene til norske innovasjoner.
Produseres fortsatt i Norge
I 2009 ble produksjonen overtatt av GIAX Produksjon. De produserer de norske ostehøvlene, under navnet Bjørklund 1925.
– Det er litt ærefullt å forvalte noe som har fått den statusen som det har i Norge. Det er bare én “Bjørklund1925”. Det er den vi produserer og som er den originale, sier daglig leder i Bjørklund1925, Lars Jørgen Jensen.
Dagens ostehøvler som blir produsert i Ringebu skiller seg ikke mye fra den Thor Bjørklund fikk patent på i 1925.
– Konseptet er bygget opp på samme måten som for hundre år siden. Det er de samme bestanddelene med blad, tange med stift og håndtak, sier Jensen.
Det har blitt laget over 60 millioner ostehøvler i Norge siden starten. I dag finnes ostehøvelen i nær sagt ethvert norsk hjem, og eksporteres til land over hele verden.
Et 100 års jubileum verdt å feire synes vi i InnoMag!
Norge står som kjent overfor store utfordringer som eldrebølgen, lav produktivitetsvekst og en gigantisk offentlig sektor. For å møte disse utfordringene trenger vi åpenbart både økt innovasjonskraft og digitalisering. Selv om vi har høye ambisjoner om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, kan det virke utfordrende når vi ser på prosjekter som Helseplattformen og vår avhengighet av amerikanske digitale løsninger.
Men det finnes heldigvis inspirasjon tett på. Lille Estland har med smarte valg og relativt små midler klart å bygge det som ser ut til å være verdens mest digitale offentlige sektor. De er også ledende innen nasjonale og internasjonale e-helse løsninger.
Vi tok en prat med Håvard Ellefsen, en erfaren norsk IT-leder som nå representerer det estiske selskapet Industry62 og leder oppbyggingen av det nordiske konsulentnettverket Digital Expert Alliance.
Han kjenner godt til Estland’s avanserte satsning på digitale løsninger og sitatet i tittelen er hans. Vi ba ham dele noen tanker om hvordan Norge kan lære av Estlands suksess med våre lesere og Ellefen var ikke vond å be;
–Parallelt med å bygge opp verdens mest digitale helsesektor og offentlige forvaltning, har Estland også skapt et levende start-up miljø. De har flere start-ups og “unicorns” pr innbygger enn noe annet land.
Dette er nok ikke tilfeldig, og dette gir en positiv vekselvirkning som driver utviklingen videre på begge fronter. Her har Norge åpenbart mye å lære, forklarer han oss engasjert.
Du nevner også helsesektoren spesielt, her har vi jo nylig hatt Helseplattformen oppe i Stortinget og spørsmålet er jo om de 6 milliardene vi har brukt i Midt Norge regionen må skrotes. Hva tror du er årsaken til at lille Estland har klart å bli så fremgangsrik innen e-helse?
–Estland har gjennomført og levert prosjekt etter prosjekt og bygget stein på stein. De har hatt “en innbygger, en journal” strategien siden 2008. I Norge er Helseplattformen som du nevner et av flere forsøk på å få dette til, men vi har enda ikke funnet en løsning på at pasientdata følger norske pasienter når de beveger seg mellom helseregioner eller på reise i EU-land, forklarer han videre og fortsetter;
-Konsulentnettverket jeg leder har rammeavtale med den sentrale norske helseforvaltningen og leverer i dag konsulenttjenester fra norske partnere til Norsk Helsenett og Folkehelseinstituttet. De bidrar i disse dager til å sette sammen et faglig program for en studietur til Estland i slutten av mars, og jeg mistenker at denne studieturen vil være av interesse for mange her til lands.
Hva kan norske deltakere forvente å lære på en slik studietur?
–Det er EHIN sammen med den estiske ambassaden og Enterprise Estonia som arrangerer studieturen, og en av de første stoppene på turen vil være Estland’s avanserte opplevelsessenter hvor de viser frem deres e-government og e-helse løsninger rett ved flyplassen i Tallinn. Jeg tror dette vil bli en flott mulighet til å la seg inspirere og lære av et naboland som har gjort mye vi bare drømmer om å få til, og som er mer enn villige til å dele av sine erfaringer, avslutter Håvard Ellfesen som selv vil delta på turen.
Han rekker også å nevne at studieturen er åpen for alle som er opptatt av hvordan vi skal løse e-helse utfordringene vi er midt oppe i og hvordan vi kan forberede oss på European Health Data Space (EHDS).
For en uke vi legger bak oss! Gamle allianser sprekker og tillit opparbeidet gjennom årtier forsvinner i løpet av minutter. Dumold Trump tramper i klaveret så høyt at de kan høre det tydelig både på Grønland, i Ukraina og nesten helt til Mars.
Her hjemme er det ikke stort bedre. Denne uken var nemlig kaoset rundt Midt Norges utskjelte Helseplattform oppe i Stortinget. Løsningen som verker mer enn den virker, har allerede kostet oss skattebetalere nesten 7 milliarder norske kroner. Enda verre er det at ansvarlige brukere i Midt Norge peker på at løsningen er så kompleks og innviklet at den fører til tap av menneskeliv. Slikt er alt annet enn kult!
Man skulle derfor tro at landets nasjonalforsamling klarte å enes om å utrede alternativer til den rådyre amerikanske løsningen Epic som i Norge kalles Helseplattformen, men så skjedde ikke. I stedet ble det nok et skikkelig klavertramp!
Det gjør for øvrig ikke historien bedre at Epic-løsningen er basert på lukket kode helt tilbake fra 1979. Selskapet er forøvrig eid av en eksentrisk 83 år gammel amerikansk dame som bærer navnet Judith R. Faulkner. Hun kaller hovedkvarteret for «The Intergalactic Headquarter», med adressen The Milky Way og selskapet legger åpenbart vekt på å fremstå som særdeles kule. Sjekk denne videoen så ser du hvor skattepengene våre ender, inkludert heisen til Helvete og mye andre sprø påfunn. Rene kule-galskapen spør du oss!
To us, it’s a statement of our dedication to having fun with the organizations we work with. It’s how we recognize visitors who share our sense of humor, or if they don’t, they have the chance to turn around.”
For vår del lurer vi på hvorfor ikke trønderne som valgte Epic løsningen for over 14 år siden snudde når de så dette skiltet. 500 leger som har signert på et opprop om å skrote løsningen synes i hvert fall ikke at nåsituasjonen er spesielt kul. I stedet kunne jo trønderne valgt den fullt brukbare norske løsningen fra DIPS med hovedkontor i Bodø som resten av helse-Norge har valgt. Les gjerne trønderavisen Inherrads utmerkede artikkel om Epicher.
Senterpartiets tidligere nestleder Ola Borten Moe bidro til resultatet og hans logikk var at når “veien” er bygget 90 prosent ferdig bør man ikke stille spørsmål med trasévalget.
Spørsmålet han burde ha fått, er hva om veien fører rett til helvete?
Den canadiske artisten Chris Rea beskriver dette meget godt i sangen “The road to Hell”. Her iler vi til med en opplysning til alle trønderske lesere om at sangen nok ikke handler om tettstedet Hell, men et langt varmere sted, og spørsmålet vi stiller Borten Moe er dette:
Hvis veien fører til helvete, er det ikke slik at alle stoppesteder før du ankommer målet vil være å foretrekke…
“On your journey ‘cross the wilderness from the desert to the well
You have strayed upon the motorway to hell
Well, I’m standing by a river but the water doesn’t flow
It boils with every poison you can think of
…
This ain’t no technological breakdown, oh no, this is the road to hell”
Når det gjelder kule jobber er stillingen som Norges oljefondsjef åpenbart en av de kuleste. Denne uken kom nyheten om at jobben som oljefondssjef har 81 menn og kun én kvinne som søkere. Blant de kjente navnene på søkerlisten er Greenpeace-sjef Frode Pleym og den selvutnevnte «dekk-kongen» Tommy Sharif. Vi tror nok mest på at Nicolai Tangen får fem nye år, men personlig har vi også sansen for 17 årige Torben Myklebust Mathiassen fra Tønsberg som går siste året på Greveskogen videregående skole.
Hans kule begrunnelse for å søke jobben som sjef for verdens største offentlige fond er at han trenger en deltidsjobb…
I USA har g(eni)ale Elon Musk ikke bare ertet på seg store deler av USA’s befolkning. Han og hans xAI avduket denne uken også Grok-3 som de ubeskjedent utnevnte til «den smarteste AI på jorden». Ordet Grok er for øvrig det eneste ordet her på jorda som kan sies å komme fra planeten Mars. Ordet dukket nemlig først opp i science fiction-forfatteren Robert A. Heinleins roman “Stranger in a Strange Land” fra 1961. Det handler rett og slett om å forstå noe på en så empatisk måte at du nesten smelter sammen med de du snakker med. Slik vi forstår det er Elon Musk ikke spesielt empatisk anlagt, men Grok-3 er uansett denne uken regjerende AI-mester. Vi minner om at dette skjer kun 2 år etter at selskapet ble startet!
Imidlertid er det ikke lenge til OpenAI skal lansere GPT-4.5, etterfulgt av bebudede GPT-5, så her er det bare å teste ut de kule løsningene. Vi skulle her også svingt innom Dumold Trumps siste grep, men orker egentlig ikke å forholde oss til hans patetiske knefall for Putins propagandagalskap.
Microsoft har heller ikke ligget på latsiden. Denne uken avduket de en kvantedatabrikke som de sier er drevet av topologiske Qubits, en eksotisk materietilstand som forskere nylig hevdet det ikke var mulig å utnytte for slike applikasjoner. Majorana 1, oppkalt etter det fysiske fenomenet som brukes i enheten, markerer kulminasjonen av nesten to tiår med forskning.
Vi minner om James A. Baldwins kloke ord; “Those who say it can’t be done shouldn’t interrupt the ones busy doing it”
Ukens innovasjonsblomst går til H.M. Kong Harald V som i dag fyller særdeles runde år, – stort rundere enn 88 år kan man jo ikke feire :-). Vi heiser flagget til topps og håper Hans Majestet raust deler blomsten med alle de legene og brukerne av Helseplattformen som har påpekt at løsningen slett ikke er verken brukervennlig, særlig egnet til formålet eller til å stole på. Slikt krever mot, integritet og endringsvilje. Egenskaper både vår konge og norske endringsagenter besitter i rikt monn!
Det er bilene som ruller på veien som forvalter sannheten om hjulene spinner på grunn av glatt føre. Mesta tar nå i bruk friksjonsdata fra 30.000 personbiler til å bedre kvaliteten på vinterdriften.
Mesta er først i Norge til å bruke store mengder bildata for å sikre trygge vinterveier. Biler fra Volvo Cars og Volkswagen leverer i sanntid friksjonsdata til styring av vinterdriften av 20 fylkesvei- og riksveikontrakter i hele landet.
Dataene gjør det mulig å overvåke status på veinettet på en helt ny måte.
Teknologi får folk fram
– Saltbilen kan ikke være over alt hele tiden. Men trafikantenes biler er alltid på veien, og disse måler veigrepet slik bilen faktisk opplever det i sanntid. Bruk av bildata er et stort steg i arbeidet for en mer treffsikker og bærekraftig vinterdrift i Norge, sier konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta, Elin Vigrestad i en kommentar.
Hun er svært fornøyd med at det er Mesta som er først ute med å anvende bildata til bedre vinterdrift av veinettet i Norge. Bakgrunnen er at Mesta har kjøpt data fra 30 000 biler, som samlet leverer millioner med anonymiserte observasjoner om veien er glatt eller ikke hver dag.
Mer presist – mindre miljøbelastning
– Ved hjelp av data fra værstasjoner, sensorer og kunstig intelligens har vi utvikla gode modeller for å forutsi hvor det blir glatt. Med bildataene tar vi nå store steg for å kunne se hvordan veien er hvordan været FAKTISK er. Slik blir modellene våre bedre, og vi vil hurtigere kunne iverksette korrigerende tiltak lokalt der hvor det er for dårlig friksjon, sier Vigrestad. Det betyr at man kan salte mer der det er glatt og unngå å salte der det ikke trengs.
I Norge brukes det årlig over 300 000 tonn veisalt. Med flere perioder med nullføre så vil dette tallet øke, noe som har både negative miljømessige konsekvenser og store kostnader.
– Vi gambler aldri med sikkerheten! Men vi vet at vi i dag bruker unødig mye salt. Bedre beslutningsgrunnlag vil redusere bruken, sier Vigrestad, som ser på bruken av teknologi i veidriftsbransjen som et kinderegg: Sikkerheten bedres, miljøet spares og kostnadene faller.
Bygger nye datasett
Mesta har allerede innført et driftssystem som henter inn værobservasjoner, både historiske data og værvarsling. Det gjør det mulig å planlegge for brøyting og salting. Det betyr også å salte preventivt, altså før det blir glatt. Det gjør også at man kan forhindre at det oppstår is.
– Med nye datasett og den mengden vi får av data, vil systemet stadig blir mer presis, sier forretningsutvikler i Mesta, Ketil Dahl. Han viser til at med stadig flere nyere biler som ruller ut på veiene, vokser datamengden år for år framover.
– Bildata er bærekraftig, det er stordata, og helt klart framtiden for overvåking av framkommelighet og trafikksikkerhet.
Bilene sender non-stop friksjonsdata til bilprodusentene og Mesta henter via API målingene til sitt eget driftssystemet.
Blir mer datadrevene
– Samarbeidet mellom Volvo Cars og Afry skal gi aktører som Mesta tilgang til kjøretøydata i sanntid for å øke sikkerheten på veiene, sier Fredrik Kahr, salgsleder for digitaliseringsavdelingen i Afry.
Han forteller at avtalen mellom Avry og Mesta gjør at Mest får tilgang til friksjonsdata i sanntid for sine driftsområder. Disse dataene skal forsikre om at saltingen som er utført har tilfredsstillende effekt, og bidra til eventuelt å salte ekstra der det er nødvendig. I fjor hadde Volvo alene over 10 millioner målinger per døgn for Norge.
Mer effektivt veivedlikehold
– Det handler om å få til tryggere reiser for folk på veiene, sier Henrik Thunberg i Nira Dynamics. De er leverandør av data fra Volkswagens biler på norske veier.
– Å gjøre veivedlikeholdet mer miljøvennlig og ressurseffektivt, betyr også bedre konkurransevne, understreker Thunberg.
NIRA Dynamics avanserte «Winter Road Insights» skaper sanntidsdata om veifriksjon, vindusviskerhastighet og lufttemperatur om til informasjon som gir Mestas brøyte- og saltebiler mulighet til å utføre den riktige innsatsen på veiene. Dette samarbeidet gjør det derfor mulig å ha et mer intelligent og datadrevet vinterveivedlikehold.
For tredje år på rad mottar Patentstyret færre søknader fra norsk næringsliv. Siden 2021 har antallet sunket med hele 23 %.
Totalt mottok Patentstyret 7280 patentsøknader i 2024, fra både norske og utenlandske bedrifter eller privatpersoner. Disse søknadene behandles eller valideres av Patentstyret.
Antall søknader fra utenlandsk næringsliv holder seg stabilt. Siden utenlandske aktører utgjør en stor andel av søkermassen blir den samlede nedgangen bare på 1 %.
Økt konkurranse
Hos de norske søkerne ser bildet annerledes ut. Nedgangen er på 10 % fra året før, 2023. Og med et fall fra 948 norske søknader i 2021 til 733 søknader i 2024, er det en total nedgang på 23 % på 3 år.
– Det er positivt at utenlandske aktører ser på Norge som et attraktivt marked, men vi kunne ønske at flere norske bedrifter også så nytten og verdien av patenter som et verktøy for å sikre konkurransefortrinn og redusere risiko, sier senioringeniør i patent, Elen Margrethe Brendeford, og legger til:
– Når det er flere patenter fra utenlandske aktører, blir det mindre spillerom for norske innovatører og selskaper.
Det er også færre norske bedrifter som søker patent i utlandet enn tidligere år.
Olje og gass topper
Patentstyret har mottatt flest patentsøknader innen teknikkområdet olje og gass, som utgjør hele 11 % av det totale antallet. Deretter følger søknader innen legemidler med 9 % og måling med 7 %
Av søknadene mottatt av norsk næringsliv, er det også olje og gass som dominerer, sammen med andre spesialmaskiner og transport.
– Tallene viser at det fortsatt er olje og gass-næringen som er mest attraktiv i Norge, både fra norsk og utenlandsk næringsliv. Mens norske søkere står for omtrent 100 patentsøknader innenfor dette teknikkområdet, ble det her levert åtte ganger så mange søknader fra utenlandsk næringsliv, forteller Brendeford.
Patenter i kraft
Rogaland er fylket med flest patentsøknader, noe som har en sammenheng med den høye andelen olje og gass-relaterte søknader. Oslo og Vestland har de to neste topplasseringene.
– Vi er fortsatt en råvarebasert nasjon, og har en noe lavere aktivitet innen mer høyteknologiske industrier, sier Brendeford i en kommentar.
I likhet med tidligere år er det «Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting», «Industri» og «Bergverksdrift og utvinning» som er de største næringsområdene. Ved utgangen av fjoråret var det 55 430 patenter i kraft i Norge.
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
Når kunstig intelligens revolusjonerer måten vi arbeider og skaper verdi på, står vi overfor et kritisk veiskille i innovasjonspolitikken. Mens tidligere økonomiske teorier – fra Adam Smiths usynlige hånd til Joseph Schumpeters kreative destruksjon – tok utgangspunkt i menneskelig arbeidskraft som grunnlag for verdiskaping, utfordrer KI denne fundamentale forutsetningen.
Mario Draghis ferske rapport for EU setter fingeren på problemet: Europa risikerer å tape det globale kappløpet om teknologisk lederskap. Med et estimert investeringsbehov på 800 milliarder euro årlig for å modernisere økonomien, står vi overfor en eksistensiell utfordring. Men spørsmålet er større enn bare investeringer – det handler om hvordan vi definerer verdiskaping i en KI-drevet økonomi.
Historisk sett har økonomisk vekst vært synonymt med fremgang. Men som Oxford-professor Daniel Susskind påpeker i sin bok “Growth: A Reckoning”, må vi nå revurdere denne tankegangen. Når KI kan utføre stadig mer avansert arbeid – fra analyse og rapportskriving til kunstnerisk produksjon og teknologiutvikling – endres spillereglene fundamentalt. Vi kan ikke lenger ta for gitt at markedet vil absorbere teknologiske endringer like smertefritt som før.
Dette setter europeisk innovasjonspolitikk i et nytt lys. Vi kan ikke konkurrere på lavere lønnskostnader eller stordriftsfordeler alene. Fremtidens konkurransefortrinn ligger i vår evne til å integrere KI på en måte som ikke bare øker produktiviteten, men også fremmer menneskelig utvikling og livskvalitet. Dette krever en balansegang mellom å stimulere teknologisk innovasjon og sikre at gevinstene ikke konsentreres hos noen få teknologiselskaper.
Den største utfordringen er derfor ikke teknologisk, men politisk. Europa må utvikle en innovasjonspolitikk som ser forbi tradisjonelle vekstmål og fokuserer på hvordan KI kan bidra til samfunnsmessig verdi. Dette innebærer å skape rammebetingelser som fremmer innovasjon uten overregulering, samtidig som vi ivaretar sosial rettferdighet og bærekraft.
For å lykkes med dette må vi tenke nytt om hva som utgjør økonomisk suksess. I stedet for å måle fremgang utelukkende i BNP-vekst, bør vi vurdere hvordan teknologi kan frigjøre mennesker til mer meningsfylt arbeid og bedre liv. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring – det er en mulighet til å redefinere forholdet mellom teknologi, arbeid og menneskelig utvikling.
Draghis rapport er en vekker: Europa må handle nå for å sikre sin posisjon i den globale teknologiøkonomien. Men enda viktigere er det å utvikle en distinkt europeisk modell for KI-drevet innovasjon – en som balanserer teknologisk fremskritt med sosial samhørighet og menneskelig verdighet.
Det norske barnebrille selskapet Mokki fortsetter å markere seg internasjonalt. På verdens største optiske messe, MIDO, mottok selskapet nylig en designpris.
Som den eneste norske utstilleren på MIDO, en messe som ble grunnlagt i 1918 av den sveitsiske urmakeren Georges Schaeren vant de som det første norske selskapet noensinne.
Prisen ble overrakt til Mokki’s CEO Moshe Ohana, som mottok utmerkelsen med sitt barnebarn på armen, sammen med Giovanna Ceolini, den første kvinnelige presidenten i MIDO’s historie.
– Vi er utrolig stolte over å vinne nok en internasjonal pris. Dette er et bevis på at vår dedikasjon til kvalitet, innovasjon og barns øyehelse blir anerkjent globalt. I en tid der verden oppleves som mørk, er det godt å kunne bringe litt lys gjennom vårt arbeid, sier Moshe Ohana i en kommentar.
Prisbelønt norsk innovasjon
Mokki har de siste årene mottatt en rekke internasjonale utmerkelser, blant annet:
🏆 Red Dot Award (Tyskland) – Baby & Children Brand
🏆 German Design Award (Tyskland) – Innovasjon og design
🏆 UK Parents & Baby Award (Storbritannia) – Beste produkt for barn og foreldre
🏆 High Quality Award (Tyskland) – Høyeste kvalitet for barnebriller
🏆 Category Winner (Japan) – Vinner i kategori for barnebriller
🏆 Prestige Award (Storbritannia) – Prestisjepris for design og innovasjon
🏆 Eyewear Specialists of the Year (Storbritannia) – Årets brilleeksperter
🏆 Scandinavian Business Awards – Ledende innovatør i Skandinavia
Dette er bare noen av de 13 internasjonale prisene Mokki har mottatt de siste fire årene, og deres Mokki Click & Change har vist at selskapet fremstår som en innovativ pioner innen barnesolbriller og øyebeskyttelse.
Vi i InnoMag gratulerer med prisen og ønsker selskapet lykke til videre på vekstreisen!
Uka har selvsagt bydd på nye Dumold Trump sprell, men slik vi ser det varter både Oslo, London og Paris opp med viktigere saker. La oss også nevne at i dag er det selveste Valentindagen. I 2025 er det slett ikke alle som dater drømmedama, noen foretrekker drømme avataren istedet…
Onsdag var det lansering av Innovasjonsindeksen 2024 der det norske gjenbruksselskapet Tise stakk av med seieren foran aktører som Flytoget og Coop Mega,Ikea og Farmasiet. Du kan lese mer om kåringen som NHH’s dyktige innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen står bak og som nå er i ferd med å implementeres i stadig flere land her.
Hans hovedpoeng er at innovasjoner som ikke kundene vet å verdsette ikke egentlig kan anses som vettuge!
Her hjemme holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache i går sin årlige tale om Norges økonomiske perspektiver, – og vår sentralbanksjef var både saklig, balansert og til og med morsom. Du kan få med deg hele talen her, og la oss fremheve særlig et godt råd vel verdt å få med seg for oss endringsagenter i en tid preget av brå bevegelser;
Så hva har vi lært? Vi har lært at vi trenger data og modeller som i større grad fanger opp brå skift i økonomien, og at vi må vie mer plass i analysene våre til internasjonale impulser – også fra tilbudssiden. Og så må vi i pengepolitikken evne å snu oss raskt når utsiktene endrer seg.
I Paris, Frankrike har Indias statsminister Narendra Modi og Frankrikes president Emmanuel Macron denne uken gått sammen om å invitere verdens ledende AI ledere til den tredje utgaven av AI Action Summit. Ingen tvil om at Frankrike, EU og India og over 100 land her mobiliserer for å hindre at USA og Kina blir de to eneste aktørene på AI-banen. Deres fokus, en balansert AI-utvikling som i varetar behovet for tillit og et etisk og demokratisk rammeverk.
“The stakes are sky-high: we must enable artificial intelligence to fulfil its initial promise of progress and empowerment in a context of shared trust that contains the risks inherent to technological development, while seizing every opportunity.”
USA‘s ferske visepresident J.D. Vance slapp ogsåtil med et innlegg og han var tydelig på at overdreven regulering ville hindre innovasjonsfarten. Nå skal det også sies at USA valgte å ikke undertegne konferansens slutterklæring om å sikre inkluderende, etisk, trygg og bærekraftig kunstig intelligens, som ble signert av 60 andre land. Fra Norge deltok for øvrig digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
I London har det vært bråk langt inn i de finere kunstkretser denne uken. Over 4000 kunstnere har nemlig gått sammen og bedt kunstauksjonshuset Christie’s om å avlyse den kommende auksjonen «Augmented Intelligence», der de skal selge kunstverk laget med AI-verktøy som Dall-E, Midjourney og Stable Diffusion. Kunstnerne er redde for sine jobber, og når hvem som helst kan lage salgbare kunstverk på 10 sekunder er det jo ikke så rart…
Som de sier i slike kretser; GREAT Artists JUST know where to draw the line :-).
I USA har Dumold Trump nå fått godkjent de fleste av sine ministre. Denne uken ble vaksinemotstanderen Robert Kennedy som jo egentlig kommer fra USA’s mest kjente demokrat-dynasti utnevnt som rebublikanerens nye helseminister. Vi minner om at han først prøvde å bli presidentkandidat for nettopp demokratene før han stilte som uavhengig kandidat og på slutten av valgkampen valgte å inngå en avtale med Trump. Litt av en brå bevegelsesreise for en konspirasjonsteoretiker som ifølge familien mangler både relevant, ledelsesmessig eller medisinsk erfaring, og som kusinen hevdet i et åpent brev til senatorene har gjort det til en kunst å skrøne, lyve og jukse seg gjennom livet.
Det sier litt om bekymringene Kennedy vekker når over 18 000 leger har signert et brev som advarer mot mannen som denne uken brått ble USA’ s nye helseminister…
I forrige uke skrev vi om Super Bowl, som slett ikke ble noen parademarsj for tittelforsvarene fra Kansas. Kort oppsummert ble de knust, – la oss i stedet fokusere på den annonsen vi synes var den mest sjarmerende. Avsender var Google med et sjarmerende innslag der Pixel, Google‘s nye kunstig intelligens agent, veileder en pappa gjennom et hypotetisk jobbintervju. Tar deg 2 minutter og du kan se den her.
Både hjertevarmt og ja, vi ble sjarmert, – og slik blir jo også AI mindre truende, ikke sant?
I anledning Valentinedagen nevner vi at årets nye trend er at stadig flere unge ender opp på date med sine AI-agenter. Ikke kult, men likefullt et resultat av en utvikling der mange unge bruker altfor mye tid foran skjermer, og for lite tid sammen med gode venner. Denne artikkelen fra Anna Mae Duane, professor på University of Connecticut hentet fra The Conversation beskriver problemet på en god måte.
Ukas innovasjonblomst går til NHH’s superaktive innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen for hans utrettelige innsats for å fremheve verdien av gode innovasjoner som kundene vet å verdsette. Det handler som han sier ikke bare om innovasjon, men også om evnen til å overleve i en verden som endres stadig raskere.
“Quality is the the ticket to play, Innovation is the ticket to stay!”
Denne uken hadde NHH en inspirerende innovasjonsmorgen på NHH Campus Oslo. Vi fikk innsikt i de nyeste forskningsfunnene fra Norsk innovasjonsindeks og en dypere forståelse av hvordan sosial profittorientering (SPO) kan drive bærekraftig vekst.
Årets funn viser at det norske gjenbruksselskapet Tise troner øverst i Norsk Innovasjonsindeks 2024 og Sbanken, som nå er et konsept fra DNB faller kraftig, – det hele basert på kundenes vurderinger.
Professor Tor W. Andreassen, leder for indeksen, trekker frem Tises intuitive app og sterke vekst som viktige suksessfaktorer. Samtidig viser årets indeks en tydelig trend: Norske kunder opplever norske bedrifter som mindre innovative. I følge Andreassen skyldes dette trolig økte renter, økonomisk usikkerhet og kutt i innovasjonsinvesteringer.
Han stilte også salen et viktig spørsmål;
-Økonomisk vekst og samfunnsansvar har tradisjonelt vært sett på som motsetninger. Du kan enten fokusere på bunnlinjen eller prioritere bærekraft og sosialt ansvar. Men hva om disse to kan forsterke hverandre?
Norsk innovasjonsindeks (NII) er overbyggingen til tre indekser, der Opplevd Innovasjonsevne er den viktigste og de to andre utspring fra den:
Opplevd Innovasjonsevne måler kundenes totale vurdering av virksomhetens innovasjonsevne.
Sosial innovasjonsindeks måler kundenes opplevelser av virksomhetens innovasjoner innen sosiale og samfunnmessige områder
Digital innovasjonsindeks måler kundenes opplevelser av virksomhetens digitale innovasjoner i kundefronten.
Dette er en trend vi kommer til å følge tett i tiden fremover.
Her er de 10 beste virksomhetene i Sosial innovasjonsindeks 2024
1. Tise
2. Tesla
3. Stormberg
4. Tibber
5. IKEA
6. Easee
7. Bulder
8. finn.no
9. OBOS
10. Nordic Choice
Aker BioMarine avsluttet året med vekst i fjerde kvartal, med en omsetning på 583,4 MNOK – en økning på 7 % fra samme periode året før. Justert EBITDA økte betydelig til 83 MNOK, opp fra 28 MNOK året før.
– Vi fortsetter å levere vekst for åttende kvartal på rad, med solid utvikling i våre kjerneområder. Human Health Ingredients vokser videre med en omsetningsøkning på 25 prosent, drevet av sterk etterspørsel i flere regioner. Dette er selve indrefileten i selskapet, sier administrerende direktør i Aker BioMarine, Matts Johansen.
Sterk utvikling i Human Health Ingredients
Resultatveksten reflekterer sterk operasjonell gjennomføring og en positiv utvikling i selskapets nøkkelsegmenter.
Human Health Ingredients-porteføljen, som består av Superba™ Krill, en kilde til omega-3 fosfolipider, LYSOVETA™, LPC-bundet EPA/DHA fra krill, PL+™, utviklet for cellulær helse, og FloraMarine™, en premium omega-3-algeolje med høyt naturlig DHA-innhold, har vist særlig fremgang.
Segmentet leverte et justert EBITDA på 108 MNOK, en økning på 31 prosent sammenlignet med året før.
– Vi har over tid arbeidet systematisk med å styrke og videreutvikle kjerneporteføljen vår, og resultatene vi leverer bekrefter at vi er på rett vei. Markedsutviklingen er positiv, og vi har et solid fundament for videre vekst, samtidig som vi opprettholder et langsiktig og bærekraftig fokus, sier Johansen i en kommentar til Innomag.
Balansert utvikling i øvrige segmenter
Consumer Health Products hadde en omsetning på 327 MNOK, en nedgang på 4 prosent fra fjoråret, men stabil utvikling fra forrige kvartal. Emerging Business-segmentet økte inntektene med 5 prosent, drevet av økt netthandel, samtidig som EBITDA-tapet ble redusert til 12,3 MNOK.
Posisjonert for videre vekst
Aker BioMarine fortsetter å styrke sin kjernevirksomhet og drive bærekraftig vekst. Etter salget av Feed Ingredients-segmentet har selskapet iverksatt et omfattende forbedrings- og restruktureringsprogram for å øke operasjonell og finansielle effektivitet, som fortsetter gjennom 2025. Human Health Ingredients-segmentet vokser videre og posisjonerer seg for ekspansjon, mens Consumer Health Products forventes å gjenoppta år-over-år vekst.
Emerging Business har tatt viktige steg mot positiv kontantstrøm, og selskapet vil fortsette å gjennomføre effektiviseringstiltak for økt lønnsomhet og skalerbarhet.
Vant global innovasjonspris
I siste kvartal ble Aker BioMarine tildelt prisen for verdens mest innovative selskap i privat sektor av Global Innovation Management Institute (GIMI). Prisen anerkjenner selskapets arbeid med bærekraftig utvikling, nytenkning og bidrag til helse og miljø.
GIMI setter standarden for innovasjonsarbeid verden over, og denne utmerkelsen plasserer Aker BioMarine blant de fremste i klassen for nyskapende selskaper.
I juryens uttalelse het det:
Aker BioMarine sikret førsteplassen for sitt banebrytende arbeid innen helse og ernæringsinnovasjon, drevet av sitt engasjement for kvalitet, bærekraft og utvikling av krillbaserte omega-3 ingredienser som styrker hjerte-, hjerne- og leddhelse for mennesker verden over. Aker BioMarine setter standarden i sin bransje og har en global innvirkning på menneskers helse.
Ambr Institute, et nytt norsk scaleup helseteknologiselskap, har ambisjon om å bli legenes foretrukne plattform for å yte preventiv medisin og kunne tilby pasientene en plan for å unngå eller utsette mulige sykdomsforløp.
Markedene i Europa og USA står for tur og i den anledning har Ambr Institute kjøpt inn Traqs løsning for å forbedre håndtering av vilkår, samtykker og data i AI-løsningen.
I en AI-verden hvor de mest kjente aktørene forsøker å hente inn mest mulig data fra deg, ønsker vi å levere en løsning som leverer akkurat det du har akseptert.
‘Fokus på korrekt datahåndtering og etisk AI for analyse av sykdomsprediksjon er et konkurransefortrinn – og en god mulighet for oss i Norge og Europa. Vi er veldig glade for å samarbeide med Traq og få tilgang til deres teknologi”
-sier Maria Schüller, Compliance QA Manager for Ambr Institute.
Valentin Normand, CEO for Ambr Institute tilføyer: “Dette vil støtte vårt mål om å tilby de mest presise risikoprediksjoner og gjøre det mulig å raskt skalere i nye markeder.”
Traq har en løsning for å understøtte datadeling og automatisering gjennom korrekt håndtering av samtykker, vilkår og fullmakter. Løsningen baserer seg på et sett av internasjonale standarder på området og ble senest før jul løftet frem av EU i en rapport på fagfeltet.
“Vi ser på AMBR Institute som en av Europas mest spennende nye helseteknologiselskaper og er veldig glade for at AMBR Institute ønsker å bruke vår løsning for å nå deres mål om å forbedre sykdomsforebygging gjennom mer presise analyser,” kommenterer Per Olav Nyborg, CEO for Traq og legger til at dette er et godt eksempel på to norske innovative vekstselskaper som finner hverandre og kombinerer sine respektive løsninger på måter som skaper nye verdier.
Ukas innovative spadetak kom fra statsminister Jonas Gahr Støre som hanket inn Jens Stoltenberg som finansboss. Et innovativt grep for å stoppe årelatingen frem til valget om nøyaktig 7 måneder. Så gjenstår det selvsagt å se om Jens får mandat til å rette oppat alle feilan til forgjenger’n…
– Det var mye i hodet mitt som talte mot, og det var mye hjerte som talte for, sa Jens. La oss glede oss over at selv erfarne toppledere av og til lar hjertet vinne!
Det ble ingen myk start for Jens. Hans første oppgave var nemlig å motta en knusende rapport fra Finanspolitikk-utvalget. Utvalgets leder professor Ragnar Torvik fra NTNU er ikke av den skyggeredde typen. Det er noe befriende med dyktige fagfolk som kaller en spade nettopp for en spade. Hans kloke melding til Stoltenberg er verdt å få med seg for alle våre lesere;
Legg om skattesystemet og gjør det ved at de ulike partiene legger bort prestisjen og finner frem til brede forlik som kan stå seg gjennom skiftende flertall.
Utvalget er også tydelig på at flytende havvind ikke kommer til å bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Her kalles en spade for en spade, men det gjenstår å se om regjeringen tar signalet. Likevel, den sterkeste meldingen kommer kanskje her;
-Det er problematisk at regjeringen utformer nye ordninger i tett dialog med støttemottakere. Det gir enkelte grupper anledning til å diktere egne rammevilkår og medfører selektiv og høy næringsstøtte, som hindrer omstilling og gir grobunn for tilkarringsvirksomhet. Dette er ramsalt kritikk fra et regjeringsutvalg!
Samtidig som den årlige Lerchendalskonferansen gikk av stabelen i Trondheim inviterte onsdag Innovasjon Norge og Investinor oss til en frokost der Norges omstillingsevne – og vilje ble debattert med deltakelse fra både gründere, investorer og politikere. HKH Kronprins Haakon stilte også opp – det er godt å se at Norges tronarving har et ektefølt engasjement for innovasjon og nyskaping!
Abelia’s omstillingsbarometer ble nok en gang trukket frem, og ingen gjør det bedre enn Abelia sjef Øystein Eriksen Søreide. Deres sardinboks-økonomi bilde av et Norge som fortsatt preges av olje, fisk og aluminium er betegnende, og mange i salen ler fortsatt når bildet kommer opp, selv om realiteten er at bildet nettopp peker på vår manglende omstillingsevne.
Vi lot oss også imponere over Kjetil Meisals presentasjon av det spennende norske scaleup selskapet OniO og hans klare påpekninger om hvor Norge må skjerpe seg. Kjartan Slette i Unacast tok på seg rollen som kritisk røst og hans analyse var røff, men ektefølt. Vi likte også investor Trond Rieber Knutsens klare konkrete råd om at Norge nå må benytte anledningen til å bygge opp et langt kraftigere Venturekapital-økosystem. Han foreslo et mål på 50 milliarder NOK, det vil i så fall innebære et nivå på 1 % av BNP og på linje med andre “startup-nasjoner”. I realiteten en formidabel firedobling fra dagens nivå!
Både Investinor og Innovasjon Norge fortjener ros for onsdagens nye samarbeidstoner, selv om koordineringen med NTNU’s, SINTEF, Tekna og ForskningsrådetsLerchendalskonferanse ikke akkurat vitner om et koordinert virkemiddelapparat. Vi håper debatten resulterer i nye innovative grep, og ikke ender opp som fine ord uten påvirkningskraft. “Sammen tenker vi større!” stod det nemlig med store bokstaver på veggen til Innovasjon Norge, og Norge må utvilsomt øke sin omstillingskraft. Våre tanker fløy derfor til Sam Smith‘s 10 år gamle James Bond sang “Writing’s On the Wall”;
I wanna feel love run through my blood
Tell me, is this where I give it all up?
For you, I have to risk it all
‘Cause the writing’s on the wall!
I USA kunngjorde Google selskapet Waymo denne uken at de vil lansere sine førerløse biler i 10 nye byer i år. Jeg husker fortsatt San Francisco besøket i 2021 da jeg for første gang kunne se dette merkelige fenomenet kjøre rundt på egen hånd. Fire år senere kan vi slå fast at førerløse biler har bevist at de duger. I dag er 300 Waymo’er en del av transportøkosystemet og bybildet i San Francisco og de fungerer som billige taxi’er. En av de 10 nye byene er tro det eller ei verdens største by…
Ingen skal dermed påstå at Waymo går for de enkle løsningene. Det er nemlig Japans ekstremt tett befolkede hovedstad Tokyo med over 39 millioner innbyggere som får æren av å bli den første utenlandske Waymo-byen. Interessant nok skjer det hele i samarbeid med Nihon Kotsu,Tokyos største taxiselskap.
La oss innrømme at vi har mer til overs for en slik innovativ uttesting enn Norges Taxiforbunds mangeårige innbitte kamp mot alt som er nytt!
Så skal det jo sies at opplevelsen av for første gang å sitte i en bil uten sjåfør kan skape noen utfordringer, sjekk ut denne korte videoen med tanta til den populære amerikanske programlederen Jimmy Kimmel.
I USA er det denne helgen tid for årets SuperBowl LIX, og det er som kjent svære saker. I år er det regjerende Super Bowl-mester Kansas City Chiefs som skal møte Philadelphia Eagles.Kansas City høvdingene gjør denne helgen et historisk forsøk på å bli det første laget som vinner tre år på rad. Årets finale går i New Orleans søndag og de billigste billettene går for rundt regnet NOK 65.000. Skal du sitte i nærheten av Taylor Swift og de andre fintfolkene må du beregne vel NOK 350.000.
For alle som synes slikt kan bli i dyreste laget er det bare å benke seg foran TV’en. Dette er nemlig også USA’s suverent mest sette TV program, og er du interessert i en av de 30 sekunder lange reklamespotene må du ut med over 80 millioner norske kroner. Det koster å nå ut til over 150 millioner amerikanere. Likevel, vi benytter anledningen til å mimre med det som er kåret til tidenes beste Super Bowl ad, nemlig Apple’s 1984 video.
Et reklameinnslag som et samlet Apple styre nektet Steve Jobs å vise, men som de likevel viste under SuperBowl 1984 – og som de sier: The rest is history!
Tanken var å spare deg som leser for dumme Dumold Trump utspill denne uken, men det er fristende å nevne talsmannen for det palestinske folket som onsdag sa at selv om de ikke hadde til hensikt å forlate Gazastripen, ville de gjerne ta kontroll over Mar-a-Lago Club i Palm Beach, Florida. Hans begrunnelse var herlig;
-“Akkurat nå er Mar-a-Lago et rot,” sa talsmannen. “Den eneste grunnen til at noen bor der er fordi de ikke har noe annet alternativ.” Talsmannen sa at palestinerne ville begynne å rehabilitere den forlatte eiendommen ved å «rydde ut alle de stjålne dokumentene og returnere dem til sine rettmessige eiere».
Ukens innovasjonsblomst går til investor Trond Rieber Knutsen og Finanspolitikkutvalget ved dets leder Ragnar Torvik. Vi heier nemlig på endringsagenter som kaller en spade for spade – til tross for at de som ber om rådene muligens ikke velger å benytte spadene…
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Fremtidens teknologi vil ha en total inngripen i samfunnet, og påvirke næringslivet, utdanning, forskning, sikkerhet og forsvar. I en fersk rapport utarbeidet av Kongsberg Gruppen pekes det på behovet for å utarbeide en overordnet nasjonal kvantestrategi. I dag har Danmark en slik strategi, og Sverige er i ferd med å utvikle sin egen.
Frykter at vi faller av
Terje Nilsen, direktør for banebrytende teknologier i Kongsberg Discovery, som er en del av Kongsberg Gruppen anbefaler våre norske folkevalgte å satse sterkt for å ikke sakke akterut.
– Banebrytende teknologi og nye innovasjoner kan fundamentalt endre dagens forretningsmodeller. Kvantesensorene vil bli langt bedre og mer nøyaktige enn dagens sensorer. Dette kan skape store muligheter, men også nye utfordringer. Utviklingen går raskt, og vi har ingen tid å miste, sier Nilsen.
Kvantesensorikk og kvantekommunikasjon opplever store fremskritt. Selv om mange virksomheter ikke opplever kvanteteknologi som relevant i dag, mener han at alle er nødt til å forstå hva dette dreier seg om og hvordan den nye teknologien kan påvirke egen virksomhet i tiden som kommer.
– Vi deltar i et internasjonalt teknologikappløp. Det er klart at hvis Kina eller USA plutselig kommer med helt ny teknologi, vil det kunne få svært store konsekvenser for samfunnsliv og næringsliv. En tydelig kvantestrategi vil være bra for forskning, utdanning og innovasjon i Norge- og for norsk sikkerhet, verdiskaping og konkurransekraft. Danmark har vedtatt en strategi, Sverige og Finland er godt i gang med sine. Strategien må også håndtere hvordan Norden kan være en motor for kvanteteknologi på europeisk nivå, mener Nilsen.
Har allerede etablert nordisk samarbeid
Den italienske eks-statsministeren Mario Draghi la høsten 2024 frem rapporten om EUs fremtid og konkurransekraft. I rapporten advarer han om konsekvensene for Europa hvis det ikke satses på teknologi. Draghi vil øke innsatsen vesentlig og mener vi må satse mye mer på tunge, grunnleggende forskningsmiljøer og etablere langt mer effektive mekanismer for raskt å ta kunnskapen i bruk. Han mener dette er avgjørende viktig for at Europa skal henge med i teknologiutviklingen.
Universitetet i Oslo inngikk i 2024 en omfattende samarbeidsavtale med det verdensledende Niels Bohr Institutt i København. Dekan Solveig Kristensen ved Universitetet i Oslo peker på at samarbeidet med Niels Bohr Institutt innen utdanning, forskning og samarbeidsprosjekter vil være en bærebjelke for det norske samarbeidet fremover. En nasjonal strategi ville vært bra for å kunne styrke dette ytterligere.
– Vi i Norden er små land i utkanten av verden, men sammen kan vi utgjøre en forskjell. Samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Oslo, og Nils Bohr Instituttet som ble formalisert våren 2024 har markerte starten på det vi tror vil bli et sentralt utgangspunkt for forskningssamarbeid innenfor de ulike retningene innen kvanteteknologien i Norge, sier Kristensen.
Jobber sammen for å gjøre Norge klar for kvantebølgen
Tidligere i år åpnet SINTEF et fornyet Gemini-senter for kvanteteknologi, sammen med UiO og NTNU. Der skal ledende eksperter styrke norsk forskning på kvanteteknologi i en tid hvor den spiller en stadig viktigere rolle globalt.
– Kvanteteknologi kommer til å bli enormt viktig for verden. Om Norge skal ha mulighet til å hekte oss på, må vi ha spisskompetanse på denne teknologien og en infrastruktur som lar oss utvikle den til det beste for vårt samfunn. Vi i SINTEF har allerede jobbet med kvanteforskning en god stund, og vi ser store muligheter innen blant annet kvanteberegninger, kvantesensorer og kvantekommunikasjon. Det virker som politikerne våre har fått øynene opp for denne teknologien nå, og sammen kan vi få til mye spennende i det kappløpet som allerede har startet, sier Trond Runar Hagen, som er konserndirektør i SINTEF Digital.
Krever mer kunnskap og mer innovasjon
Innovasjonsdistrikter etableres nå rundt de sterkeste kunnskapsmiljøene over hele verden for å stimulere samarbeid og bidra til å ta kunnskapen raskere i bruk. Oslo Science City, Norges første innovasjonsdistrikt, ble etablert for 5 år siden. Direktør Christine Wergeland Sørbye er tydelig på at vi nå står i en tid som krever målrettet satsing.
– Kvanteteknologi stod helt sentralt da det danske kongeparet og det norske kronprinsparet besøkte Oslo Science City i fjor. Det er et uttrykk for den nasjonale betydningen våre sterke kunnskapsmiljøer har, og hvor viktig det er at vi samarbeider godt for å utnytte hverandres styrker. I Oslo Science City legger vi aktivt til rette for samarbeid mellom de sterkeste kunnskapsmiljøene og næringslivet, og etablerer koblinger mot anvendelse innenfor viktige områder som helse, energi, miljø, sikkerhet og samfunn. Nå er tiden overmoden for å stake ut en tydelig kurs for landet. Vi vil gjerne bidra aktivt i arbeidet med å utvikle en kvantestrategi for Norge, som også sikrer et tett nordisk samarbeid, sier Wergeland Sørbye.
Kort om rapporten og kvanteteknologi
Rapporten «The Ecosystem Surrounding Quantum Technology» blir lansert under et frokostarrangement i Oslo 6. februar. Rundt 20 fageksperter fra akademia, næringslivet og forskningsinstitusjoner er intervjuet og belyser betydningen av en nasjonal kvantestrategi. I tillegg vurderes våre styrker og svakheter, samt diskuterer mulighetene som ligger i et tettere nordisk samarbeid. Rapporten er finansiert av KONGSBERG Gruppen.
Tidsskriftet Apollon legger samtidig frem et spesialnummer om kvanteteknologi på frokostseminaret den 6. februar.
Universitetet i Oslo, Sintef og Oslo Science City jobber sammen med Kongsberg for å øke oppmerksomheten rundt kvanteteknologien generelt, og peker særlig på behovet for en nasjonal kvantestrategi.
Kvanteteknologi er en samlebetegnelse for all ny teknologi som bygger på de spesielle egenskapene til kvantemekanikken. Det betyr at vi designer systemer som direkte utnytter finurlighetene i kvantemekanikken. Kvanteteknologien kan deles inn i de tre store hovedområdene kvanteberegninger, kvantesensorer og kvantekommunikasjon.
Hele 75 ungdommer legger fram nye ideer for framtiden på den nasjonale ungdomskonferansen Framtidsmøtet 2025 onsdag 12. februar. Temaet er «Alle unge innafor – oppskrifter for fellesskap i 2050». H.K.H. Kronprinsen vil være til stede. Arrangør er Kronprinsparets Fond.
Ungdommene er fra 15 år og oppover. De er rekruttert fra videregående skoler, prosjektene Fondet støtter og andre ungdomsprosjekter, og kommer fra hele landet.
Temaet «Alle unge innafor» er delt inn i skole, fritid, arbeid og samfunn. Ungdommene arbeider sammen i to dager for å komme fram til gode forslag, som de vil legge fram onsdag 12. februar. I salen sitter H.K.H. Kronprinsen og andre som er opptatt av å lytte til ungdom.
– Å lytte til de unge er viktig og nyttig. Vi er særlig opptatt av å løfte fram stemmene til de som sjelden deltar i den offentlige debatten. Deltakerne er fra hele landet, og har ulike erfaringer, interesser og talenter. Mange av dem har selv erfaring med å være utenfor, forteller Irene Lystrup, daglig leder i Kronprinsparets Fond.
Ungdommenes budskap overrekkes fire mottakere:
Fritid: Jacob Øvensen Aanderaa, styreleder i LNU
Skole: Morten Rosenkvist, utdanningsdirektør i Udir
Samfunn: Odd Stangeland, første nestleder i KS
Arbeid: Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør Nav
Framtidsmøtet arrangeres på DNBs hovedkontor i Bjørvika, og Maria Ervik Løvold, konserndirektør personmarked i DNB, åpner konferansen. Arrangementet gjennomføres med støtte fra Egmont Fonden og Sparebankstiftelsen DNB.
Brønnøysundregistrene er blant Norges mest innovative virksomheter og de fortsetter å bryte ned kunstige skiller mellom privat og offentlig sektor. Nå tar de samarbeidet med Digital Norway til et nytt nivå.
For snart tre år siden gikk Brønnøysundregistrene og Digital Norway inn i et samarbeid om å koble norsk næringsliv tettere på registrenes tjenester. Den gangen sto forenkling høyt på agendaen.
Kort sagt: Mindre byråkrati, enklere selskapsetablering, åpne datasett og samordning på tvers av virksomheter i det offentlige og det private.
Dette fungerte såpass bra at de to partene tar samarbeidet et skritt videre – når Brønnøysundregistrene går inn som medlem i Digital Norway.
– Dette er noe jeg har gledet meg lenge til å dele. Å få med denne gjengen med full kraft kommer ikke bare til å gagne våre eiere og medlemmer, men også alle bedrifter og virksomheter i Norge, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.
Europas mest automatiserte næringsregister?
Det er nemlig mye med denne etaten, lokalisert i en kystby midt i Norge, som gjør dem helt spesielle – i hvert fall i fra et digitaliseringsperspektiv.
Fortsatt er forenklingsarbeidet en viktig del av deres mandat. Men Brønnøysundregistrene kommer også inn i Digital Norways konstellasjon av fremoverlente eiere og medlemmer med flere imponerende, innovative satsingsområder.
– Sist kunne vi ikke skryte like mye av å være innovative. Men de siste årene har vi arbeidet hardt med å automatisere egne løsninger, og på den måten gi et bedre og effektivt tilbud til næringslivet, sier direktør i Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk.
I løpet av 2024 har etaten oppnådd en automatiseringsgrad av saksbehandling på 74 prosent. Målsetningen er hundre prosent automatisering.
Når det er snakk om over 3,2 millioner saker til behandling i 2024 og over en million virksomheter, som hvert år leverer årsregnskap, endringsmeldinger, innrapporteringer og annen juridisk og økonomisk dokumentasjon, så sier det seg selv at det ligger et velraffinert digitalt maskineri i bunn.
– Vi er medlem av et europeisk nettverk med andre næringslivsregistre, og vi kjenner ingen andre som har oppnådd tilsvarende automatiseringsgevinster, sier han.
Flere automatiseringstall fra Brønnøysundregistrene
96,5 prosent digital innrapportering
99,99 prosent digital tilgjengeliggjøring – med 189 opplag i sekundet.
Inspirert av Nav – vil dele teknologi med andre
For et par uker siden ble det kjent at også Nav ble en del av eierskapet i Digital Norway. Da fortalte Nav om sitt arbeid med Nais – en plattform for utvikling av applikasjoner til bruk i det offentlige.
Brekk forteller at de lar seg inspirere av måten Nais-plattformen deles med andre aktører med de samme behovene.
– Vi holder på med å ferdigstille en plattform for automatisering av offentlige registre. Vi tror det er mange andre registre i Norge som kan dra nytte av den, sier direktøren.
– Som en offentlig aktør har vi utviklet plattformen med felleskapets midler. Da er det naturlig for oss å dele den med andre. Det ligger i genetikken vår som organisasjon.
Direktør Lars Peder Brekk og kommunikasjonsdirektør Kristine Aasen fra da regjeringens nye digitaliseringsstrategi ble lagt frem.
– Enorm signaleffekt
Dingsør understreker hvor viktig det er at aktører som Brønnøysundregistrene går foran og viser hva som skjer når offentlige virksomheter skaper resultater for og i samspill med næringslivet.
– Det ligger en enorm signaleffekt i måten Brønnøysundregistrene jobber på. Dette er også helt nødvendig for at vi skal kunne ha et konkurransedyktig næringsliv i Norge, sier Dingsør.
Hun mener det offentlige har et uutnyttet potensial når det kommer til å skape og legge til rette for samarbeid med privat sektor.
– Ofte ser vi at privat-offentlige initiativer må dras i gang av næringslivet selv. Mens her ser vi hva som skjer når en offentlig etat løfter blikket. Da ser de muligheter, seg selv i en større sammenheng – og tar en aktiv rolle i å drive utviklingen fremover, sier Dingsør.
– Skal vi lykkes med å hente ut gevinstene av ny teknologi, må denne kulturen være på plass hos alle.
Delingskultur og tilgjengeliggjøring av data er noe Brønnøysundregistrene har tatt over landegrensene.
De siste årene har etaten deltatt i et samarbeidsprosjekt med mål om å legge til rette for deling av finansielle data mellom bedrifter og myndigheter på tvers av de nordiske landene
Visjonen har vært å skape verdier for små og mellomstore virksomheter, gjennom å gjøre sanntidsdata tilgjengelig for innovasjon og vekst i regionen, på en automatisert, samtykkebasert og sikker måte.
– Sammen med de andre nordiske landene og etatene har vi sendt inn en rekke forslag til EU, i håp om at de tar med seg disse perspektivene når de utformer ny politikk, sier Brekk.
Ny teknologi gjør det enklere å inngå avtaler
Det er ikke bare på automatiseringsfronten at Brønnøysundregistrene driver med nytenkning og forenkling.
Også deres satsing på wallet-teknologi, har fått mye oppmerksomhet.
Enkelt fortalt er dette en form for digital verifisering som gjør at man kan gjennomføre digitale transaksjoner på en trygg og effektiv måte.
Nå jobber Brønnøysundregistrene med å finne ut hvordan wallet-teknologi kan brukes for å gjøre det enklere for virksomheter å dele data i sanntid med hverandre. Prosjektet kalles for digitale virksomhetslommebøker.
– Det skal gjøre det enklere å bevise hvem man er, at man har papirene i orden og driver lovlig og bærekraftig i sanntid.
En digital virksomhetslommebok fra en bedrift kan inneholde dokumentasjon som viser at bedriften oppfyller krav fra myndighetene, som økonomisk soliditet og bærekraftsrapportering. Dette gjør det enklere å dele data på tvers og unngå unødvendig dobbeltarbeid.
Som så mye annen innovativ teknologi, må digitale virksomhetslommebøker tas i bruk av mange, på flere områder, for at det skal bli en etablert praksis. Men Brønnøysundregistrene venter likevel ikke på at andre skal gå foran.
– Noen vil kanskje si at teknologien for øyeblikket er umoden. Men da er det vår oppgave å bidra til å modne den. Vi kan ikke bare vente på at den skal utvikles av seg selv, sier han.
I dag er wallet-teknologi en viktig del av etatets strategi, sammen med kunstig intelligens.
Ønsker å få med hele verdikjeden på bærekraftsrapportering
Denne tilnærmingen til forenkling og automatisering ligger også til grunn for et nytt system Brønnøysundregistrene utvikler for å effektivisere bærekraftsrapporteringen i store norske bedrifter.
– Vi har fått i oppdrag å være innsamlingsmyndighet for de største norske virksomhetene og ny løsning kommer på lufta om kort tid. Men ambisjonen vår er større, sier Kommunikasjonsdirektør og bærekraftsansvarlig Kristine Aasen.
Ambisjonen henger sammen med Brønnøysundregisternes oppdrag om å lage gode tjenester på tvers av verdikjeder.
– Målet er at alle norske virksomheter skal bruke oss for bærekraftsrapportering. For at de store skal bli gode og levere på lovkrav som treffer dem, må det også finnes en underskog av mindre selskaper med god informasjon om sitt eget fotavtrykk. Da blir det transparens i hele verdikjeden, sier hun.
– Må trene på å se muligheter
For å lykkes med alt dette, i en tid hvor raske endringer gir både nye muligheter og utfordringer, er god ledelse et stadig tilbakevendende tema.
– Vi trives jo godt med litt motvind her oppe ved kysten, sier Brekk og ler.
– Vi må våge å være uredde i utforskingsfasen – og like viktig, vi gir medarbeiderne rom til å gjøre det samme.
Direktøren viser til hvordan de tidligere har eksperimentert med blokkjede og deres arbeid i Metaverset.
– I dag har vi ingen tjenester på blokkjede eller i Metaverset. Men vi har jo lært utrolig mye. Så det å investere i læring, og å trene den muskelen man trenger for å kunne se muligheter, det tror jeg er veldig viktig.
– Det kommer stadig nye verktøy og teknologier, men i offentlig sektor er vi kanskje ikke alltid bevisste nok på det. Derfor må vi tørre å prøve, feile og handle – uten å ta oss selv altfor høytidelig. Da vil gevinstene komme.
Brekk understreker behovet for å kontinuerlig utvikle de ansattes digitale kompetanse, og viser til Digital Norways nylig lanserte læringsplattform.
– Vi ser fram til å ta i bruk læringsplattformen, og ser på det som en flott mulighet for å få bygget mye av kompetansen vi trenger ved Brønnøysundregistrene, avslutter han.
NB! Vi gjør for god ordens skyld oppmerksom på at både Brønnøysundregistrene og Digital Norway er med i Open Innovation Lab of Norway – Norges ledende møteplass og nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Open Innovation Lab of Norway er en strategisk samarbeidspartner av InnoMag.
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
I teknologiens verden har selv gigantene sine svake øyeblikk. Googles reise i AI-landskapet er en fascinerende observasjon av hvordan selv de mektigste kan snuble i møte med fremtiden. Hva kan ledere lære av Googles?
Handlekraft viser seg gang på gang å være viktigere enn størrelse i møte med teknologisk endring. Det er ikke de største som overlever, men de mest tilpasningsdyktige. Googles erfaring viser at selv med enorme ressurser kan nøling være fatalt. Når innovasjonsbølger slår inn, må ledere surfe på dem – ikke analysere dem i hjel. Det handler om å skape en kultur der raske beslutninger ikke bare er tillatt, men forventet. Den som bruker tid på endeløse komitémøter, risikerer å registrere at noe stort skjedde som de ikke var en del av.
En fragmentert organisasjonsstruktur ble Googles akilleshæl i AI-kappløpet. Når ulike avdelinger opererer som separate øyer, drukner innovasjonen i byråkrati og revirkamp. Suksessoppskriften ligger i å bryte ned de usynlige veggene mellom avdelingene. Ved å skape møteplasser der teknologi og kreativitet kan kollidere, oppstår ofte den magien som driver innovasjon fremover. Det handler om å bygge broer, ikke murer. De gode ideene dyrkes frem i dialog mellom mennesker – over tid.
I dagens marked representerer stillstand en snikende form for tilbakegang. Googles utfordringer understreker behovet for kontinuerlig læring – ikke bare som velformulerte ord i strategidokumenter, men som en integrert del av organisasjonens DNA. Når nysgjerrighet organiseres og eksperimentering belønnes, blir feiltrinn verdifulle læringspunkter snarere enn karrieretruende tabber. Dette skaper en kultur der innovasjon kan blomstre. Desto mer man gir rom for feiling, desto mer vil man kunne oppleve snuble-flaks – Eureka!
Balansekunsten mellom å beskytte dagens inntektsstrømmer og samtidig omfavne fremtiden representerer kanskje den største utfordringen. Googles erfaring lærer oss at det ikke handler om enten-eller, men både-og. Smart innovasjon innebærer å videreutvikle kjerneprodukter samtidig som man utforsker nye horisonter. Det er som å mestre både vals og breakdance – utfordrende, men helt nødvendig i dagens marked. Fra Norsk innovasjonsindeks vet vi at effektiv drift og kontinuerlig utvikling gjør selskaper attraktive blant kundene.
Vil giganter som Google bli tvunget av dansegulvet? Ikke nødvendigvis. Men deres erfaring viser at det ikke er størrelsen som teller, men evnen til å følge rytmen når musikken endrer seg. For ledere i alle bransjer er budskapet krystallklart: Grip fremtiden før den griper deg.
Disse lærepunktene handler om langt mer enn AI og teknologi – de berører selve kjernen av innovasjon og endring i vår tid. Det er en påminnelse om at selv de største må være beredt til å endre seg når fremtiden banker på døren. Ironisk nok kan størrelse og historie, som tradisjonelt har vært konkurransefortrinn, bli ankeret som trekker organisasjonen ned i irrelevans. Det er nok å vise til Tysk bilindustri i møte med Tesla og BYD.
Spørsmålet enhver leder bør stille seg er derfor ikke om endring kommer, men hvordan organisasjonen kan posisjonere seg for å utnytte den neste innovasjonsbølgen – før den eventuelt gjør den tidligere gode forretningsmodellen irrelevant.
Denne uken feirer store deler av Asia at vi nå bukter oss inn i slangens år. Den kinesiske kalenderen består som kjent av 12 dyretegn i et evig kretsløp, og her snakker vi om årtusen gammel visdom, symbolikk og kulturell ballast. Det nye året, som de neste 14 dagene feires med brask og bram vil i følge de lærde preges av betydelige endringer og økt behov for å finne balanserte løsninger.
Her hjemme er det ikke akkurat visdom og godt balanserte løsninger som preger regjeringskaoset denne uken. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum hevdet i går at de nå går ut av regjering i et edelt forsøk på å sikre nordmenn stabile strømpriser.
Rørende prisverdig, selvsagt!
Problemet er jo at det slett ikke har skortet på muligheter for de to regjeringspartnerne til å rydde opp og beslutte en fastpris på strøm her til lands, men i stedet for å komme opp med en balansert løsning valgte Senterpartiet denne uken i stedet å krangle seg ut av regjeringslokalene.
Det handlet tro det eller ei, om ren energi og tre direktiver for energisparing som har ligget på bordet siden 2018, så det hele virker amatørmessig håndtert.
Vi har derfor stor forståelse for at norske aviser for tiden er bredfulle av intervjuer med folk som påpeker at regjeringen som falt sammen i går har vært en treårig studie i ukyndig ledelse, klønete styring og mangel på retningssans. Ikke bare har de sløst bort hundrevis av millioner på en spinnvill skipstunnel, reversert kommunesammenslåinger og plassert politikontorer der ingen vil ha dem. I tillegg har Senterpartiet vist hvor lite distriktsfokusert de er gjennom å banke gjennom over 50 milliarder på et stormannsgalt nytt regjeringskvartal og i prosessen stengt Oslo trafikkmessig i flere år. Som om ikke det er nok har de to også skremt halvparten av landets 500 rikeste utenlands.
Kan det være at Vedum & co har innsett at Senterpartiet er i ferd med å forsvinne under sperregrensen, og gårsdagens exit er i realiteten kun et desperat forsøk på å få velgerne til å finne veien tilbake?
Også norske fotballfans sloss mot utviklingen. Ivrige supportere har tydelig vist sin misnøye og de har det siste halve året sloss med både fiskekaker og egg mot VAR dømming. Denne uken ble det klart at Lise Klaveness & co velger å neglisjere klubbene, situasjonen er alt annet enn enkel. Realiteten er jo at teknologiske fremskritt medfører nye muligheter til å unngå dommerfadeser, likevel mener altså mange fans at VAR-situasjonene ødelegger spillet og innføringen har åpenbart vært preget av kjedelige eksempler på at VAR har stoppet spillet alt for lenge.
Kan det være at tiden er inne for å sitere den amerikanske sangerinnen Dionne Warwick’s klassiske hit hvor hun synger de bevingede ord” Only a fool will loose tomorrow reaching out for yesterday”
I USA har denne uken nyheten om det kinesiske selskapet DeepSeek’s avanserte AI-modell skapt bølger. Verst gikk det ut over de 7 store IT aktørene og den mest verdifulle av dem alle, Nvidia mistet utrolige 60000 milliarder kroner da investorene sendte aksjekursene ned. Tidenes største verdifall for et enkelt selskap var et faktum. Kineserne viser jo at de kan levere et billig, godt alternativ og dessuten friske nok til å legge programvaen ut som Open Source. En solid vekker for både amerikanske mastodonter og alle verdens aksjonærer, og slik vi ser det et tegn på at behovet for å bygge innovasjonskraft aldri har vært viktigere!
I USA har Dumold Trump sendt ut et notat som tilbyr offentlige ansatte 6 måneders lønn, hvis de sier opp sin stilling før 6. februar. Notatet er ikke verken langt eller særlig prosaisk, men valget må kunne sies å være tydelig og konkret:
Velg “Svar” på denne e-posten.
Skriv inn ordet “Resign” i brødteksten i denne svar-e-posten.
Trykk på “Send”
Kjenner du dette igjen? Ja,det stemmer nok. Teksten er nemlig nesten identisk med den mailen som Musk sendte til flere tusen Twitter-ansatte da han tok over i 2022, og Det hvite hus forventer i følge Forbes at mellom 5% og10% av føderale ansatte aksepterer tilbudet, noe som potensielt vil bety hundretusenvis av mennesker og en innsparing på opp mot 100 milliarder dollar i året.
Vi gjetter på at de første som takker ja til dette er dyktige byråkrater som vil kunne velge andre godt betalte jobber.
Ukens innovasjonblomst går til fotballpresident Lise Klaveness og resten av styret i Norges Fotballforbund som denne uken stemte for fortsatt VAR-dømming. Det enkle ville selvsagt vært å gå i mot, men i stedet hadde de ryggrad nok til å stemme for fremtiden! Slikt står det respekt av synes vi!
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
