Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

«Ocean of Opportunities» – norsk akvakulturnæring satser!

By
INNOMAG Newsroom
-

Norsk havbruksnæring er bokstavelig talt i vinden. Teknologi, kompetanse og samarbeid gjør at norske bedrifter står midt i en global transformasjon – og nå sparkes et nytt Ocean of Opportunities vekstprogram i gang. 

Siden starten i 2018 har Stiim Aqua Cluster bygget et sterkt innovasjonsøkosystem som samler gründere, investorer, forskere og industriledere. Programmet har blitt et springbrett for selskaper som ønsker å vokse – enten det handler om digitalisering, robotisering, nye fôrråstoffer, sirkulærøkonomi eller smart havbruk.

Neste programrunde starter i januar 2026, og søknadsfristen er 1. desember.

Fra idé til internasjonal suksess

I løpet av fem år har 31 selskaper gjennomført programmet – og 26 av dem er fortsatt aktive. Samlet står de for mer enn 170 millioner kroner i omsetning og har hentet over 400 millioner kroner i investeringer – tall som vitner om reell verdiskaping og gjennomføringsevne.

Blant suksesshistoriene finner vi FishGLOBE Technologies og Waive, som begge har gått fra ambisiøse startups til kommersielle aktører med vekst og eksport i sikte.

«Om det ikke skaper verdi,
så er det ikke innovasjon»

-sa en av mentorene i fjor. Og nettopp verdiskaping er kjernen i Ocean of Opportunities.

Kunnskap, kapital og kraft

Programmet kobler bedrifter med mentorer, eksperter og investorer som vet hva som kreves for å lykkes i havnæringene – både i Norge og internasjonalt. Mentorene Erlend Sødal og Vibecke Bondø er blant de som følger deltakerne tett, deler erfaringer, utfordrer og åpner dører.

Leder for Stiim Aqua Cluster, Trine Danielsen, forklarer at det er helheten som gjør programmet unikt:

– Vi kombinerer forretningsutvikling, investorkontakt og faglig sparring med et sterkt fellesskap. Deltakerne lærer av hverandre og ser hvordan teknologi og bærekraft går hånd i hånd. Vi skal bidra til at morgendagens havbruk blir grønnere, smartere og mer lønnsomt.

Havets fremtid bygges nå

Gjennom seks måneder får deltakerne innsikt, nettverk og synlighet – blant annet på AquaNext, en viktig møteplass der havbruksinnovatører får vise seg frem for både investorer og industri. Underveis gjennomføres bedriftsbesøk, workshops og mentorøkter, og programmet avsluttes med en pitch der bedriftene presenterer sine løsninger for investorer og næringslivsledere.

I følge Danielsen er Ocean of Opportunities mer enn et vekstprogram – hun hevder at dette er en arena for inspirasjon og utvikling, drevet av troen på at Norges fremtid ligger i havet.

Vi i Innomag skal ikke mene så mye om fremtiden ligger til havs eller på land, men som kjent heier vi på alle initiativ som øker innovasjonskraften, så sving gjerne innom programmets hjemmeside: https://stiimaquacluster.no/ocean-of-opportunities/

Årets statsbudsjett: henger det på greip?

By
Tor Andreassen
-

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Regjeringens budsjett for 2026 signaliserer et skifte fra fordeling og kompensasjon til investering og fornyelse. For ledere i både privat og offentlig sektor handler dette ikke bare om økonomiske rammer, men om hvordan Norge skal ledes som verdiskapende samfunn – med kunnskap, teknologi og omstilling som kjerne.

Statsbudsjettet 2026 representerer et tydelig strategisk taktskifte. Etter en periode preget av kriser og ekspansiv pengebruk, flyttes fokus fra å dempe konsekvenser til å bygge for framtiden. Regjeringen holder bruken av oljepenger på 2,8 prosent av fondets verdi – et uttrykk for disiplin – men bruker dem samtidig mer målrettet: til kunnskap, infrastruktur og innovasjon.

Budskapet til næringslivet og offentlig sektor er klart: Statens rolle skal være å tilrettelegge, ikke drive!

Denne tilnærmingen speiler innsiktene fra årets Nobelpris i økonomi til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt. Deres forskning viser at varig vekst oppstår når samfunnet kombinerer teknologisk fremgang med institusjoner som fremmer konkurranse, læring og entreprenørskap. Nettopp dette forsøker budsjettet å realisere. Innovasjon Norge beholder 2,8 milliarder kroner i tilskudd, men med tydeligere prioritering av prosjekter med høy innovasjonsverdi. Enova får styrket mandat til å drive grønn omstilling, og Siva omdefineres som industriell utviklingsaktør. Summen er et mer samstemt virkemiddelapparat – og et sterkere krav om at bedrifter, gründere og intraprenører selv må ta en større del av risikoen.

Også offentlig sektor utfordres til å tenke mer som innovative virksomheter. Effektiviseringskrav i helse, politi og forsvar skal frigjøre ressurser til kjerneoppgaver, og store deler av de nye digitaliseringsmidlene – 1,6 milliarder kroner – brukes til robust infrastruktur og kunstig intelligens. Dette gir ledere i forvaltningen et ansvar for å bruke teknologi som driver for bedre tjenester, ikke som et mål i seg selv.

Her ligger et betydelig potensial for intraprenørskap – å fornye organisasjoner innenfra!

Arbeid og kompetanse står også sentralt. Regjeringen avvikler overgangsstønaden for enslige forsørgere og tester et arbeidsfradrag for unge – tiltak som skal få flere i arbeid og gjøre trygdesystemet mer mobilitetsvennlig. Samtidig investeres det i fremtidens kunnskap: kvanteteknologi, kunstig intelligens, tungregning og forsvarsforskning. Dette er politikk i tråd med Aghion og Howitts teori om Schumpeteriansk vekst – at innovasjon skjer når konkurranse og kunnskapskapital forenes.

For ledere betyr dette et nytt handlingsrom – og et ansvar. Verdiskaping i Norge vil i økende grad avhenge av hvordan virksomheter evner å omsette teknologi og kunnskap til nye løsninger. Offentlig sektor må bygge læringskultur og handlekraft, mens næringslivet må satse på innovasjon som konkurransefortrinn. Som Joel Mokyr påpeker, er fremgang alltid et resultat av institusjoner og holdninger som verdsetter idéer – ikke av tilfeldige oppfinnelser.

Regjeringens investeringsstrategi følger den samme logikken. Nye store prestisjeprosjekter legges bort til fordel for målrettet vedlikehold av veier, bane og ferjer. Syv milliarder går til nye sykehus, og store midler settes av til forskningsprogrammer på forsvar, klima og beredskap. Dette er investeringer som styrker både produktivitet og samfunnets motstandskraft.

Statsbudsjettet 2026 inviterer ledere til å tenke langsiktig: Hvordan kan deres virksomhet bidra til å omsette statens satsing på kunnskap, teknologi og arbeid i konkret verdiskaping? Regjeringen bygger infrastruktur og kompetanse – men veksten må skapes av oss som leder.

Fremtidens konkurransekraft vil ikke avgjøres av størrelsen på Oljefondet, men av vår evne til å drive frem ny verdiskaping gjennom entreprenørskap og intraprenørskap. Å lede AS Norge i 2026 krever derfor noe mer enn budsjettdisiplin – det krever innovasjonsledelse.

Visa styrker fintech-miljøet med nytt innovasjonsprogram!

By
INNOMAG Newsroom
-

Den globale finansgiganten Visa introduserer nå Nordics & Baltics-utgaven av sitt Innovation Program Europe og åpner opp for søknader fra norske fintech kandidater.

Programmet er et samarbeid mellom Visa og Tenity. I løpet av de neste åtte månedene vil utvalgte fintech selskaper få sjansen til å samarbeide med Visas forretningspartnere, skalere virksomhetene sine og utforske ekspansjon til nye markeder gjennom Visas nettverk, som spenner over 200 land.

Programmet har vært en suksess i åtte land siden oppstarten i 2018, og er en pilotdrevet samarbeidsplattform designet for å akselerere veksten av fintech-selskaper. Det gir startups muligheten til å koble seg til Visas omfattende nettverk av partnere og kunder, samtidig som de får tilgang til Visas teknologi, ressurser og ekspertise.

«Vi er stolte over å lansere Visa Innovation Program Europe – Nordics & Baltics-utgaven,» sier Philip Konopik, Group Country Manager, Nordics & Baltics i Visa.

«Denne regionen er preget av entreprenørskap og et digitalt avansert fintech-miljø. Ved å bringe vår velprøvde innovasjonsplattform hit, hjelper vi startups med å skalere, samarbeide og forme fremtiden for betalinger – både lokalt og globalt., forklarer han videre.

Så langt har Visa Innovation Program Europe støttet 120 vellykkede fintech-selskaper, valgt ut blant over 1200 søknader. Målet er at den regionale utgaven skal akselerere fintech-bransjen i Norden og Baltikum ved å fremme samarbeid mellom startups og Visas globale økosystem, og dermed bringe innovative løsninger raskere og mer effektivt ut i markedet.

Bente Iren Josefsen, Country Manager for Visa i Norge, understreker viktigheten av programmet for norske aktører: «Norske forbrukere og bedrifter er raske til å ta i bruk nye teknologier, og fintech-innovasjon spiller en nøkkelrolle i den reisen. Visa Innovation Program vil hjelpe norske startups med å akselerere veksten og levere løsninger som gjør betalinger enda mer sømløse og sikre.»

Konkret vil lanseringen av Nordics & Baltics-utgaven gi fintech-selskaper tilgang til:

  • Visas API-er via Visa Developer Platform
  • Tilgang til globale investeringsnettverk via Tenity, og mulighet til å utforske nye markeder
  • Mentorskap fra bransjeeksperter
  • Mulighet for samarbeid med regionale banker og finansinstitusjoner

For Visas over 160 eksisterende partnere i Visa Innovation Program, er tanken at programmet skal kunne levere en kuratert pipeline av innovative fintech selskaper.

-Lanseringen av dette programmet kommer på et avgjørende tidspunkt for regionens raskt voksende fintech-sektor, drevet av et levende startup-miljø og nye teknologier. Denne milepælen bringer Visas velprøvde plattform til et av Europas mest dynamiske
knutepunkter, og fremmer samarbeid for å akselerere innovasjon, stimulere vekst og styrke regionens globale lederskap innen digital finans, og vi er glade for å bringe dette til Norden og Baltikum-regionen sammen med Visa, sier Kaan Akın, Managing Partner og Chief Commercial Officer i Tenity.

Tenity er relativt ukjent i Norge, men i følge egne hjemmesider er de et globalt innovasjonssenter med fokus på finans og teknologi. Med knutepunkter i Zürich, Singapore, Tallinn, Madrid, London og Istanbul, kombinerer Tenity venturekapital, åpen innovasjon og global økosystemtilgang, og det er jo slett ikke så dumt i 2025.

Siden oppstarten har Tenity samarbeidet med over 65 ledende institusjoner, støttet over 1600 startups, og driver innovasjonsprogrammer i over 15 land.

Programmet er åpent for fintech-selskaper basert i Norden og Baltikum som har en etablert posisjon i markedet og utvalgte deltakere vil bli annonsert i desember, så her gjelder det å være våken – for å søke eller lære mer om programmet, se mer her.

DOGA med støtte til 26 nye norske innovasjonsprosjekter!

By
INNOMAG Newsroom
-
De vil automatisere sykehusene, bruke KI-teknologi til skjemautfylling, hjelpe spillstrømmere, levere bedre vannmålinger og tryggere hjemmeomsorg, og bygge ned barrierene mellom kryptoinvesteringer og bankvesenet. Nå deler de på nesten 2,5 millioner kroner fra DOGA.
Støtten fra Design og arkitektur Norge (DOGA) sørger for at brukernes behov settes i sentrum, noe som øker sjansen for at innovasjonsprosjektene blir en suksess.

– Hvert år stiftes det titusener av bedrifter i Norge, men bare et fåtall lykkes. Vi skal snart lansere en rapport som viser at oppstartsbedrifter som bruker design strategisk, har langt større sjanse for å oppnå suksess. Design hjelper deg å teste og validere idéer tidlig, med ekte brukere og ekte innsikt, før du satser stort. Det er et verktøy for smartere vekst, sier Anne Elisabeth Bull, leder for designdrevet innovasjon i DOGA.

Hun mener prosjektene nå har gode forutsetninger for å lykkes.

– Når du får med designere helt fra begynnelsen, øker sjansen for at innovasjonsprosjektet treffer riktig. I stedet for å gjette på hva folk vil ha, lager du noe som folk behøver og trenger. Da øker sjansen for at du lykkes med det du satser på, sier Bull.

Kointi: Hjelper bankene å stole på kryptomidler

Kryptovaluta lever sitt eget liv, langt unna kontrollen til sentralbanker og andre finansielle institusjoner. Dette gjør det vanskelig for tradisjonelle banker å vurdere penger som kommer fra kryptovalutahandel. Dette betyr at store pengesummer aldri kommer inn i den regulerte økonomien.
Kointi utvikler en digital løsning som skal gjøre det enklere for bankene å håndtere kryptorelaterte midler på en forsvarlig måte. Dette vil gi kryptoeiere mulighet til å delta i den regulerte økonomien, og kan øke skatteinntektene og gi større innsikt på et nokså uoversiktlig økonomisk område.
Med seg som designpartner har de Comte Bureau. De skal lede en brukermedvirkningsprosess med innsiktsarbeid, idéutvikling og til slutt prototyping og testing. Slik skal innovasjonsprosjektet munne ut i en velfungerende og tillitsskapende løsning.
Juryen vurderer prosjektet som nyskapende, med høy relevans og stor overføringsverdi.
«Dette kan løse en økonomisk og juridisk floke. Kointi viser innsikt og evne til å samle de riktige aktørene. Designmetodikken er ikke et tillegg, men en forutsetning for å forstå og løse det komplekse problemet prosjektet adresserer. Prosjektet har stor læringsverdi og kan gi innsikt i hvordan design kan bidra i regulatorisk innovasjon og utvikling av digital infrastruktur,» står det i juryens vurdering.
Prosjektet mottar 500 000 kroner fra DOGA.

Gameopedia: Åpner dører for norske spillstrømmere

Strømming av dataspill har blitt svært populært, og også i Norge ønsker stadig flere spillere å ta del. Anslag viser at det norske markedet for direktestrømming av spill vil være verdt om lag 900 millioner kroner i 2025.

Her ser Gameopedia store muligheter. Mange spillstrømmere mangler et helhetlig og fleksibelt redigeringsverktøy som er enkelt og rimelig i bruk. Ved hjelp av KI-teknologi vil Lillestrøm-selskapet utvikle en løsning som senker terskelen for å produsere høykvalitetsinnhold til blant annet YouTube, TikTok og Twitch.

For å lykkes, legger Gameopedia opp til en brukerstyrt prosess der innholdsskaperne blir medutviklere. Ved å ta utgangspunkt i både behov og teknologiske forutsetninger, skal det norske selskapet utvikle et redigeringsverktøy som gjør det enklere å skape algoritmevennlig innhold som engasjerer seerne.

Ifølge juryen vil prosjektet kunne gi et kompetanseløft og erfaringer som kan gjenbrukes i senere utviklingsløp.

«Prosjektet er et svært godt eksempel på hvordan design og teknologi kan kombineres for å skape ny næring i fremvoksende markeder. Det har tydelig læringsverdi, et betydelig eksportpotensial og kan løfte Norge innen digitalt innhold, brukersentrert innovasjon og teknologisk verdiskaping,» skriver juryen.

Midlaier: Rydder opp i skjemaene med KI

Du må fylle ut mange offentlige skjemaer i løpet av livet. Dette er ikke like lett for alle. Hele én av seks nordmenn leser dårlig. De får det ekstra vanskelig i møte med byråkratisk språk og tekniske formuleringer. Det kan føre til misforståelser, merarbeid og feilaktige avslag.

Her kan kunstig intelligens (KI) komme til unnsetning. Det mener i alle fall nyoppstartede Midlaier. Heller enn å benytte tradisjonelle skjemaer, ønsker Lillehammer-selskapet å utvikle en tjeneste der KI intervjuer deg og fyller ut skjemaet basert på samtalen.

Løsningen skal utvikles i samarbeid med EY Doberman, som får ansvaret for at teorien faktisk fungerer i praksis. Inngående brukerstudier skal hente innsikt fra innbyggere og saksbehandlere. Designerne skal omsette dette i en løsning som reduserer byråkrati og forenkler skjemahverdagen for folk flest.

Juryen understreker at designkompetanse vil være avgjørende for å skape tillit og tilgjengelighet i møtet mellom menneske og KI.

«Dette er et fremoverlent og viktig initiativ i en tid der KI møter offentlig sektor og sårbare grupper. Prosjektet viser hvordan design kan spille en sentral rolle i å gjøre avansert teknologi tilgjengelig for alle. Vi ser stor læringsverdi, høy relevans og potensial for vekst, verdiskaping og systemisk påvirkning,» kommenterer juryen.

Prosjektet får 500 000 kroner fra DOGA.

Retrams: Robothjelp for steril sikkerhet

Norske sykehus har ikke mange nok hender, noe som blant annet rammer de arbeidsintensive sterilsentralene. Fungerer ikke de som de skal, er pasientsikkerheten i fare. Kan robothender gjøre en like god – eller bedre – jobb?

Florø-bedriften Retrams ønsker å lage en robotisert løsning som gjør sterilsentralene sikrere og mer effektive. Sammen med sin designpartner Inventas skal de nå starte opp et innovasjonsprosjekt som tar utgangspunkt i brukernes behov og arbeidsprosesser. Målet er å utvikle en automatisert løsning som er fleksibel, skalerbar og ergonomisk.

Inventas skal observere og samle inn innsikt fra blant andre operatører og sterilteknikere. Prosjektet skal også trekke på kunnskap fra flere universitets- og høgskolemiljøer samt lagringsekspertise fra Safe Storage.

Juryen trekker fram at prosjektet kan skape grunnlag for en ny produktkategori og muligens et eget forretningsområde.

«Prosjektet er faglig solid, med både relevans og innovasjonshøyde i en sektor med betydelige utfordringer. Kombinasjonen av teknologisk nytenkning, systematisk brukerinvolvering og strategisk bruk av design gjør dette til et prosjekt med stort lærings- og spredningspotensial, både for virksomheten og helsetjenesten generelt,» uttaler juryen.

Prosjektet får 320 000 kroner i støtte.

Ocean Access: Bedre målinger for oppdrettsnæringen

Havbruksnæringen vokser raskt, men målingssystemene henger etter. Oppdretterne trenger kontinuerlig informasjon om blant annet temperatur, oksygennivå, saltinnhold og vannstrømningsforhold.

Ocean Access, et teknologiselskap fra Trondheim, vil utvikle en skalerbar og brukersentrert løsning for datainnsamling i vannmassene. Med en slik overvåkningsløsning kan næringen ta bedre beslutninger om lokalisering, drift og bærekraftig vekst.

Med hjelp fra Kadabra og Ocean Pro skal Ocean Access bruke designmetodikk for å koble på brukerne. Sammen skal de utforske behov, avdekke utfordringer og utvikle intuitive, brukssentrerte løsninger.

Juryen trekker fram hvordan prosjektet kan bidra til ny kompetanse, grønn vekst og sterkere verdiskaping i den norske havbrukssektoren.

«Prosjektet er et godt eksempel på hvordan en ung teknologibedrift kan bruke designmetodikk til å utforske nye løsninger i samspill med brukerne. Prosjektet kan gi viktig læring for både søker og næring,» uttaler juryen.

Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-støtte fra DOGA.

Nordic Medical Technologies: Bedre og tryggere hjemmetjenester

De siste årene har antall seniorer som mottar hjemmetjenester skutt i været, mens andelen som bor på institusjon går ned. Det setter kommunenes helse- og omsorgstjenester under press.

Nordic Medical Technologies (NMT) står bak en rekke sensorer og løsninger som måler vitale data som hjerte, pust, blodtrykk og oksygen. Nå ønsker oppstartsbedriften fra Strand i Ryfylke å ta steget fra produktutvikler til tjenestetilbyder.

Ved hjelp av Inventas og Smart Care Lab vil de utvikle en helhetlig og skalerbar tjeneste for hjemmeoppfølging, med utgangspunkt i helsedata fra NMTs sensorer. Dermed blir det enklere å følge opp de som trenger det mest. Ved hjelp av designmetodikk skal innovasjonsprosjektet sørge for at NMT klarer å levere en løsning som treffer faktiske behov og som lar seg innføre i praksis.

Juryen vurderer prosjektet som strategisk relevant og modent, med høy overføringsverdi.

«Et vellykket prosjekt vil være et forbilledlig eksempel på hvordan design kan styrke forståelsen av både bruker og system. Dette blir avgjørende for å oversette digitalisering til reelle og bærekraftige løsninger. Dette er et prosjekt med betydelig læringsverdi og gode utsikter til spredning, næringsutvikling og samfunnsgevinster,» uttaler juryen.

Prosjektet får 560 000 kroner fra DOGA.

Mer treffsikker nyskaping

Totalt deler DOGA ut totalt 12 millioner kroner til designdrevet innovasjon i år. Denne gangen er det 26 prosjekter som får støtte. Pengene er øremerket design, og skal sikre at designkompetanse er involvert gjennom hele innovasjonsprosjektet.

– Støtten fra DOGA gir bedrifter mulighet til å utforske nye ideer sammen med brukerne. Dette kan bidra til lønnsomme, fremtidsrettede bedrifter og en bærekraftig omstilling av næringslivet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Anne Elisabeth Bull i DOGA ser noen tydelige trender blant årets 26 utvalgte prosjekter:

– Det er gledelig å se at nesten alle årets prosjekter har en helhetlig tilnærming til bærekraft. Å forstå hvilket avtrykk du setter både på folk, marked og planet, gir ikke bare bedre løsninger, det gir også langsiktig verdi for virksomheten din, avslutter hun.

InnoMag gratulerer alle de 25 prosjektene og gleder oss til å se flere norske vekstvirksomheter i tiden fremover.

Mindre penger til innovasjon i 2026-budsjettet!

By
INNOMAG Newsroom
-

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås følgende kutt i Innovasjon Norges finansieringstilbud til næringslivet:

  • Rammene for gründertilskudd, tapsavsetninger til risikolån og innovasjonskontrakter reduseres med 94 millioner kroner.
  • Tilskudd til miljøteknologi reduseres med 72 millioner kroner.
  • «Grønt investeringstilskudd» avvikles, og rammen på 100 millioner kroner kuttes.
  • Utlånsramme for «Grønn industrifinansiering» reduseres fra 5 til 4,1 milliarder kroner.
  • Risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip settes på pause (ramme 400 millioner kroner).

– De store pengene går til helse og forsvar i årets statsbudsjett. Det ville gitt større kraft og langsiktighet om dette ble fulgt opp med satsing på forskning og innovasjon innen disse sektorene. Mange av Innovasjon Norges kunder utvikler fremtidsrettede løsninger innen helse og forsvar, sier Haugli.

Kuttene vil først og fremst få konsekvenser for næringslivet, men vil også innebære kutt i Innovasjon Norges bemanning. Hvordan dette skal effektueres blir besluttet etter at endelig statsbudsjett er vedtatt i desember.

Overføring av SIVA’s næringshage- og inkubasjonsprogram til Innovasjon Norge

Regjeringen foreslår at næringshage- og inkubasjonsprogrammene i Siva overføres til Innovasjon Norge. I praksis betyr forslaget at programmene består, men at forvaltningen og 12 årsverk i Siva flyttes over til Innovasjon Norge. Med reduksjonene i Innovasjon Norges rammer til arbeid med gründere, får næringshagene og inkubatorene en viktigere rolle. Det blir samtidig avgjørende å se innovasjonsaktivitetene i sammenheng.

Fjerner regionforskjeller for oppstartsvirkemidler

Oppstartstilskudd (oppstart 1) for gründere flyttes fra fylkeskommunene til Nærings- og fiskeridepartementet. I følge Innovasjon Norge vil kuttene foreslått i statsbudsjettet svekke mulighetene til å støtte gründere med kuttforslagene, men selskapet får større frihet til å prioritere de regionale oppstartsmidlene etter hvor de har størst effekt på innovasjon og vekst.

For få til å fremme norsk eksport

Det har over flere år vært en nedadgående utvikling i Innovasjon Norges internasjonale tilstedeværelse. I følge Innovasjon Norge vll en konsekvens av forslaget til statsbudsjett være at nedgangen i kapasiteten til å drive eksportfremme i utlandet vil fortsette.

– Vi har allerede få ressurser som bistår norsk næringsliv i internasjonale markeder, særlig sammenlignet med våre naboland. I en situasjon der det har blitt mer krevende å drive internasjonal handel og bedriftene etterspør mer bistand og rådgivning i utenlandske markeder, er dette en utvikling som bør snus. Vi har foreslått at dette arbeidet styrkes, fordi jobben med å øke norsk eksport må gjøres ute i verden, avslutter Haugli.

Dreamforce 2025 i gang i San Francisco!

By
INNOMAG Newsroom
-

I dag sparkes Dreamforce i gang i San Francisco — Salesforce’ flaggskip-konferanse som samler nesten 50 000 kunder, partnere og innovatører fra hele verden. Mye handler om agentist AI!

Fra Norge stiller om lag 50 deltagere og i går tok Norgessjefen Jens Conradi de fleste med på en seiltur ut til Golden Gate broen i frisk vind, og med både sjøløver og delfiner rundt katamaranen ble det en flott start på tre hektiske dager.   Seilturen ble ikke dårligere av å foregå med San Franciscos ikoniske skyline i bakgrunnen, og høyest av alle byggene rager Salesforce Tower, selskapets ikoniske hovedkvarter i San Francisco. Bygget skal visstnok være syv fot høyere enn Eiffeltårnet.

Dreamforce 2025 går over tre dager (14.–16. oktober) og finner fysisk sted på San Franciscos enorme Moscone Center.

I år tyder alt på at mye vil dreie seg om å vise hvordan agentic AI — altså AI-agenter som aktivt handler på vegne av brukere —vil transformere CRM, kundeservice og forretningsprosesser. Salesforce lanserer nå sin nye AI-plattform Agentforce 360, som benyttes av over 12 000 kunder og integreres med Slack for å automatisere oppgaver direkte i arbeidsflyten. Som våre lesere nok vil huske kjøpte Salesforce Slack for fire år siden, – mye tyder på at vi her borte vil se gode eksempler på hvor smart viktige det kjøpet var.

Markedslederen innen CRM slår på stortrommen og etter 2 dager med foredrag, demoer og presentasjoner er det duket for konsert onsdagskvelden med selveste Metallica som hovedattraksjon. For de yngre er vel også Benson Boone et spennende navn, 23 åringen fylte Telenor arena tildigere i år.

Kort før konferansen kunngjorde Salesforce også en investering på 15 milliarder dollar over fem år i byen — delvis for å etablere et AI-inkubator-senter.  Vår journalist som er til stede på konferansen ser absolutt behovet for slike bidrag, byen preges fortsatt trist nok av mange uteliggere og stengte butikker.

Salesforce ble grunnlagt i 1999 av Marc Benioff — og gründeren som fortsatt er leder og sjefinspirator har alltid hatt en solid filantropisk dimensjon — tidligere år har deltakerne bidratt til donasjon av millioner av måltider til lokalsamfunnet. vår observasjon er at det kan trenges også i år.

Når konferansen nå går i gang, blir det spennende å følge hvilke nyheter og teknologiske innovasjoner Salesforce leverer. Vil AI-agentene virkelig bli en ny standard? Det vil vi snart få svar på.

Om Dev Dager, Dumold Trump og Deloitte blemme!

By
Truls Berg
-

Denne uken annonseres årets Nobel prisvinnere og i dag er verdens øyne rettet mot Oslo og offentliggjøringen av hvem som får Nobels fredspris i 2025. Samtidig kommer nyheten om at Ensomhetspartiet legges ned, det ble rett og slett for ensomt for sosialt engasjerte Else Kåss Furuseth.

Til tross for at Dumold Trump selv mener han er den eneste verdige kandidaten blir det nok ikke han som får fredsprisen i år.  Vi heier selvsagt på Gaza – våpenhvilen, men den kommer for sent og kunne vært stoppet for over et år siden.

Blant hans mange gullkorn tar vi tak i denne om orkanen Florence;«One of the wettest we’ve ever seen from the standpoint of water.»

Vi håper Nobelkomiteens ferske leder Jørgen Watne Frydnes er tøff nok til å benytte anledningen til å påpeke at fredsprisen ikke deles ut til statsledere som erklærer krig mot egne innbyggere, ei heller til ledere som endrer navn på Forsvarsdepartementet til krigsdepartementet og bruker taletid til å henge ut enkeltpersoner.

De færreste tør å si det, men det å gi diktatorspiren Trump fredsprisen vil være verre enn å gi snill gutt prisen til den største bølla i skolegården.

Faste lesere vet at vi hvert år peker på de endringsagentene som fortjener å vinne. Her er i motsetning til Dumold Trump tre tydelige stemmer fra tre ulike generasjoner som alle fortjener å dele årets pris:

Sir David Attenborough som i en alder av 99 år fortsetter å gi verden flotte naturprogram spekket med tydelige meldinger om at vi må bli flinkere til å ivareta naturen og redde jordkloden vi alle deler.

“What humans do over the next 50 years will determine the fate of all life on the planet.”

Vi tenker på FN’s generalsekretær António Guterres som helt fra han var Portugals statsminister har vært en tydelig stemme for de som ikke selv blir hørt. Hans tale i forrige uke var bra, men vår favoritt er denne som allerede er to år gammel;

Vi er i vårt livs kamp Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Og planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorveien til klimahelvete, og vi har foten fortsatt på gasspedalen.

Den tredje vinneren er Greta Thunberg, ungdommens utålmodige stemme som har rukket å bli 22 år, men fortsetter å stå på:

“My message is that we’ll be watching you. This is all wrong. I shouldn’t be up here. I should be back in school on the other side of the ocean. Yet you all come to us young people for hope. How dare you. You have stolen my dreams and my childhood with your empty words. Yet I am one of the lucky ones. People are suffering.”

— Greta Thunberg, i en tale til FN’s klimatoppmøte i 2019

Tidligere har både geriljaledere og despoter fått prisen. Vi håper du som leser dette er enig med oss om at det er på høy tid at Nobelkomiteen gir prisen til disse tre tydelige stemmene som sloss for konkrete grep for å skape en bedre og mer balansert verden.

I går ble det kjent at årets Nobelspris i litteratur tildeles den ungarske forfatteren László Krasznahorkai. I følge juryen får Krasznahorkai prisen for «sitt visjonære og kraftfulle forfatterskap». Høres jo bra ut, men realiteten er at årets prisvinner skriver hele bøker uten å bruke punktum. Vi sender en vennlig tanke til vår gamle norsklærer som var opptatt av korte setninger og hyppig bruk av punktum.

Det var ikke hun, men en irsk lærer som en dag spurte elevene sine hvilken bokstav de likte aller best.  En av guttene var lynraskt oppe med hånda og ropte «G».

Læreren; «Hvorfor det, Angus?»

I New York, USA kom i går en kopi av utvandrerskuta «Restauration» frem, og ble tatt godt imot av H.K.H. Kronprins Haakon på selveste Leiv Erikson Day.  Anledningen er markeringen av at det er 200 år siden de første norske utvandrerne dro ut i 1825 i håp og tro om å skaffe seg et bedre liv. Han har også gjort en god innsats med å heie norske helsevirksomheter inn på verdens største marked, du kan lese mer om dette her.

Visste du forresten at nesten en tredjedel av Norges befolkning valgte å forlate hjemlandet. I dag er det flere etterkommere av nordmenn i USA enn det er nordmenn i Norge?

Til tross for diverse Nobelspris tildelinger er vår oppfatning at lanseringen av humanoiden Figure 03 er ukas viktigste for oss endringsagenter.  Hvorfor spør du sikkert og svaret ligger i at figure 03 ikke bare er nok en futuristisk maskin – den er designet for å gli inn i menneskelige miljøer.

Roboten har utskiftbare «antrekk» som enkelt kan fjernes og vaskes. Dette handler ikke bare om estetikk. De myke tekstilene som dekker roboten, gjør den mer menneskelig og målet er en robot i hvert hjem.

Til info kan Figure 03 allerede rydde inn og ut av oppvaskmaskiner og rydde bord, selv om den fortsatt sliter med mer komplekse oppgaver som å brette T-skjorter. Prisen forventes å ligge rundt 200.000 NOK. Sjekk videoen her.

Fra Australia kommer nyheten om at konsulentgiganten Deloitte innrømmer å ha levert en rapport full av AI-genererte feil til myndighetene, som oppdiktede sitater og referanser til ikke-eksisterende forskningsstudier. De tok seg ogodt betalt for jobben, men nå betaler de tilbake et stort beløp. Vi mistenker at det vil bli en rekke slike tilfeller i tiden fremover!

Tabben markerer nok et eksempel på AI-hallusinasjoner som forårsaker problemer for de som stoler på den, men viser også at mange tyr til snarveier som på sikt kan bli dyre. Som det påstås fra erfarne endringsagenter:

Som en klok mann har sagt;

«Some of us learn from the mistakes of others. the rest of us have to be the others»

I San Francisco, USA har OpenAI arrangert sin årlige Dev Day denne uken og det hersker ikke lenger noen tvil om at selskapet ønsker å gjøre ChatGPT til vårt prefererte verktøy. Får de rett vil behovet for browsere forrsvinne. OpenAI ruller nå ut integrasjoner med populære apper som Spotify, Canva og Coursera, slik at brukere kan lage spillelister, designe grafikk og få tilgang til pedagogisk innhold, alt uten å forlate ChatGPT. OpenAI har nå rundt 800 millioner ukentlige brukere og 4 millioner utviklere som bygger programvare med modellene sine så dette er viktig.

Vi har sagt det før, vi er kun halvveis til fremtiden!

Ukas innovasjonsblomst går til Sir David Attenborugh, FN’s generalsekretær António Guterres og Greta Thunberg og vi håper de anser blomsten som en moralsk Nobelspris. Vi er nemlig ikke HELT sikre på at Nobelkomiteen følger våre anbefalinger.

Happy Friday og riktig god helg!

Er AI for godt til å være sant?

By
Tor Andreassen
-

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

En ny MIT-rapport viser at 95 prosent av amerikanske virksomheter som har tatt i bruk kunstig intelligens, ennå ikke ser målbare produktivitetsgevinster. Bare et lite mindretall melder om økt lønnsomhet – de fleste beskriver situasjonen som «forventninger uten uttelling». Det er oppsiktsvekkende når AI fremstilles som selve motoren for en ny innovasjons og produktivitetsrevolusjon. Hvordan kan vi forstå at bedrifter og arbeidstakere som bruker AI viser solide resultater i feltstudier, mens de store linjene i økonomien knapt beveger seg?

Feltforsøk dokumenterer at generativ AI faktisk virker. I et eksperiment med over 5000 kundeservicemedarbeidere i et Fortune 500-selskap økte produktiviteten med 15 prosent flere saker løst per time, og blant de minst erfarne medarbeiderne med hele 30 prosent. Forfattere som brukte ChatGPT i arbeidsflyten fullførte oppgaver 40 prosent raskere og leverte 18 prosent høyere kvalitet enn kontrollgruppen. Tallene er så tydelige at de ikke kan avfeies som hype. Likevel ser vi lite av dette igjen i nasjonale produktivitetsmål.

Dette gapet mellom mikro og makro er ikke nytt – det er en moderne variant av Solow-paradokset: «vi ser AI overalt, bortsett fra i produktivitetstallene». Nobelprisvinner i økonomi, Daron Acemoglu viser i The Simple Macroeconomics of AI at selv med optimistiske antagelser vil dagens anvendelser trolig bidra med under 0,6 prosent vekst i total faktorproduktivitet over ti år. Årsaken er at AI foreløpig påvirker en begrenset del av økonomiens oppgaver, og at mange bransjer ennå ikke har tilpasset seg.

Fire mekanismer forklarer paradokset. For det første er spredningen ujevn. OECD finner at selv om pionerbedrifter viser sterke gevinster, er adopsjonsgraden lav utenfor teknologitunge sektorer. For det andre følger AI ofte en J-kurve: produktiviteten faller i startfasen fordi ansatte må trenes og prosesser endres før gevinstene kommer. I amerikansk industri har man observert et midlertidig fall på 1–1,3 prosent etter implementering før veksten tar fart. For det tredje utjevnes mikrogevinster i makrotallene – noen få ledende virksomheter drar opp, mens de fleste står stille. For det fjerde måler vi for dårlig. Mange AI-gevinster handler om bedre kvalitet, hurtigere responser eller nye tjenester – dimensjoner som sjelden fanges av tradisjonell produktivitetsstatistikk.

Resultatet er et bilde av AI som både over- og undervurdert: for godt til å være sant, hvis man forventer umiddelbar revolusjon; for svakt vurdert, dersom man ser på de små, men solide

mikroeffektene som spirer frem. Stanford professor og HAI direktør, Erik Brynjolfsson peker på at over tid vil slike lokale forbedringer akkumulere – gitt bred adopsjon, investeringer i kompetanse og ledelsesmessig omstilling – og til slutt materialisere seg som makroøkonomisk vekst.

For ledere ligger derfor utfordringen ikke i å tro på AI, men i å gjøre troen virksom: skal mikroeffektene bli makrokraft, må teknologien spres, kombineres med menneskelig dømmekraft og bygges inn i forretningsmodeller som faktisk skaper merverdi. AI er ikke for godt til å være sant – det er bare for krevende til å være enkelt

9 av 10 nordmenn vil ha aldersgrense på sosiale medier!

By
INNOMAG Newsroom
-

Nesten 9 av 10 mener det er en god idé med aldersgrenser på sosiale medier, viser ny undersøkelse. Nkom støtter å øke aldersgrensen for bruk av sosiale medier til 15 år.

– Når nesten 9 av 10 støtter aldersgrense, er det et tydelig signal fra befolkningen om at de ønsker tydeligere regulering og bedre vern for barn og unge på nett, sier Kamilla Sharma som er avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Andelen kvinner som støtter en aldersgrense på sosiale medier er høyere enn menn. 89 prosent av alle de spurte kvinnene vil innføre aldersgrense, mens 82 prosent av mennene mener det samme. 7 prosent er uenig, mens det samme antallet har svart vet ikke.

Nkom støtter 15-årsgrense

Undersøkelsen er gjennomført i juni 2025 og kommer samtidig som regjeringen jobber med en lovendring som foreslår å heve aldersgrensen for når barn kan samtykke til å gi fra seg personopplysninger fra 13 til 15 år. Hensikten er blant annet å styrke barns personvern.

Nkom støtter i sin høringsuttalelse forslaget om å øke denne aldersgrensen.

– Denne endringen er et viktig grep for å styrke barns digitale rettigheter og personvern i en tid hvor barn eksponeres for stadig mer målrettet innsamling, profilering og manipulerende design på internettplattformene, sier Kamilla Sharma som er avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

15-årsgrensen bør også gjelde for de som allerede har gitt samtykke, mener Nkom.

Strengere plikter for internettplattformer

Bedre beskyttelse av barn og unge på nett er også ett av formålene med forslaget til digitaltjenestelov, basert på Digital Services Act (DSA), som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har koordineringsansvaret for.

Det europeiske regelverket pålegger de største internettplattformene, blant annet TikTok, SnapChat og Instagram, strengere plikter til å beskytte barn og unge på sine plattformer.

Det er blant annet forbudt for plattformene å drive atferdsbasert målrettet annonsering mot mindreårige.

–  Barn har i mindre grad enn voksne evne til å forstå hvordan deres atferd på nett brukes til å tilpasse innhold, og er dermed særlig utsatt for denne type påvirkning. DSA skal gi dem økt beskyttelse mot dette, sier Sharma.

Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Kronprins Haakon åpner næringslivsprogram i USA!

By
INNOMAG Newsroom
-

Kronprins Haakon åpnet i går næringslivsprogrammet i Minneapolis, med fokus på helseteknologi og forsvarsindustri. To norske bedrifter signerte avtaler med store amerikanske aktører.

Næringslivsdelegasjonen er i forbindelse med Kronprins Haakons offisielle besøk til USA 6. – 9. oktober for å markere 200-års jubileet for norsk utvandring til USA.

Kronprins Haakon ble møtt av norske flagg og norsk-amerikanere i alle aldre i bunad utenfor Norway House i Minneapolis.

Kronprins Haakon åpnet næringslivsprogrammet sammen med leder for delegasjonen, næringsminister Cecilie Myrseth. Innovasjon Norge står for programmet og invitasjon av norske og amerikanske bedrifter, med fokus på hva norske selskaper kan bidra med av innovative løsninger for å dekke dagens og fremtidens behov innen helse og forsvarsindustrien.

Det er nærmere 200 bedrifter som deltar på næringslivsarrangementene i Minneapolis og New York, hvorav halvparten er norske.

I Minneapolis ble det signert avtaler mellom Storm Adapt Group og General Motors Defense, og mellom Dossier Solutions og Mayo Clinic.

-Norske bedrifter er langt fremme på helseteknologi, og har lenge vært en viktig leverandør av teknologi til forsvaret i USA. Et besøk som dette ledet av Kronprins Haakon og næringsminister Myrseth, vil sette ytterligere fart på eksport og norsk-amerikansk samarbeid innenfor og utover disse sektorene, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Forsvar

Den norske bedriften Storm Adapt Group utvikler og produserer utstyr og løsninger til blant annet militære kjøretøy. Deres teknologi og moduler monteres på kjøretøy, og gjør det mulig å endre kjøretøyets funksjon raskt, uten å bygge det om. Dette kan være alt fra overvåkning til medisinsk støtte.

I Minneapolis signerte de avtale med General Motors Defense, for å levere komponenter til terrengkjøretøyene til den amerikanske bilgiganten.

-STORM er stolte av å inngå partnerskap med GM Defense. Dette er et samarbeid som åpner unike globale muligheter for å levere våre modulære oppdragssystemer til forsvarskunder over hele verden, sier Andreas Rist, EVP & Founder av Storm Adapt Group.

Helse

Helseteknologiselskapet Dossier Solutions signerte avtale med Mayo Clinic, kåret til «verdens beste sykehus». Dossier Solutions er et norsk helseteknologiselskap som lager en digital plattform for kompetansestyring i helsesektoren. Den brukes av sykehus og helseforetak til å holde oversikt over ansattes kompetanse, planlegge opplæring og sikre kvalitet og pasientsikkerhet.

Avtalen med Mayo Clinic Education gjør at Dossier kan inkludere opplæringsinnhold fra Mayo inn i sin opplæringsportal.

– TSAM fra Mayo Clinic er et anerkjent og etterspurt rammeverk for opplæring med gode resultater, som allerede brukes av Dossiers kunder. Dette partnerskapet gir oss enda bedre mulighet til å hjelpe sykehus både i USA og internasjonalt med økt kvalitet og ressursutnyttelse, sier Geir Arnhoff, CEO i Dossier.

Ambr Institute er et norsk helseteknologiselskap som utvikler en digital plattform for personorientert og forebyggende medisin. Plattformen hjelper leger å analysere pasientdata på en ny måte, beregne sykdomsrisiko og foreslå forebyggingstiltak ved bruk av forskningsbasert kunstig intelligens. Tjenesten brukes i lege-pasient konsultasjoner hos forebyggende klinikker i Norge, Frankrike og nå USA. Ambr har ifm turen også besøkt Mayo Clinic og inngått avtale med Columbia Basin Health Association i Washington, et selskap med 220.000 pasienter. Selskapet har også møtt sterk interesse fra amerikanske investorer.

Mayo Clinic er et svært anerkjent sykehus og forskningssenter i USA. Klinikken tilbyr avansert medisinsk behandling og er en ledende aktør innen medisinsk forskning og utdanning. Mayo Clinic har omtrent 83 000 ansatte totalt og er den største arbeidsgiveren i delstaten Minnesota.

VR gir milliongevinster og tryggere ansatte!

By
INNOMAG Newsroom
-

–Hva kan gi høyere læringseffekt, tryggere ansatte og økonomiske gevinster i millionklassen, spør Keith Mellingen, leder for teknologiklyngen VRINN.
– I følge ham er svaret virtuell virkelighet (VR).

Nå inviterer han til VR Forum på Hamar 13.-15.oktober for at mange flere kan bli kjent med teknologien. Den 14. oktober er det også gratis adgang mellom klokken 16 og 18.

– VR er ikke lenger en futuristisk idé, men et kraftfullt og lønnsomt verktøy i daglig bruk. Både næringsliv og offentlig sektor gjør stadig mer opplæring og praktisk trening i VR, forteller Keith Mellingen, leder for teknologiklyngen VRINN.

Lønnsomt og effektivt

Flere virksomheter sparer store summer med VR. Ringerike kommune trener nå 850 ansatte i håndtering av vold og trusler.

– Å sende 130 ansatte på fysisk kurs ville kostet 280.000 kroner i reise og fravær. Med VR får vi bedre opplæring lokalt, og det er langt billigere, sier rådgiver Astrid Lundesgaard.
ASKO Hedmark halverte opplæringskostnadene for nye ansatte og vikarer da de gikk i gang med VR, forteller direktør Terje Flaatrud.

Den norske giganten Jotun distribuerer nå 70 VR-sett til fabrikker over hele verden.
– For oss er VR et nyttig og lønnsomt verktøy, ikke en gimmick, sier opplæringsansvarlig Magnus Mackay.

KI styrker VR

Norske Fynd Reality har nylig fått en kontrakt med Forsvarsdepartementet på 82,5 millioner kroner for bruk av XR i opplæring i Ukraina.

– Forskning viser at VR matcher, eller overgår, tradisjonell opplæring i læringsutbytte, motivasjon og mestring. Det opplever også mange ukrainere nå, forteller Mellingen.

– Kunstig intelligens gjør at vi kan ha dialog og samtaler i sanntid med virtuelle mennesker. De lytter og svarer på individuelle spørsmål, og gir ikke bare noen ferdige innlærte fraser.
Også bygg- og anleggsbransjen henter store gevinster med VR.

– Én byggefeil kan koste flere millioner. Med VR kan du gå rundt i bygget virtuelt og oppdage feil og mangler før bygget reises.

Daglig verktøy

Teknologiklyngen VRINN har arrangert VR Forum siden 2017.

– Vi har sett en fantastisk utvikling. VR er blitt modent og utvalget er stort. Både næringsliv og offentlig sektor trener og lærer gjør stadig mer i VR. Alle virksomheter bør finne ut hva de kan spare. Gevinstene vil for de fleste være langt større enn investeringene, sier Keith Mellingen.

Nordmenn vil ha strengere KI-lover – Nkom svarer med innovativ sandkasse!

By
INNOMAG Newsroom
-

Et flertall av nordmenn er enig i at det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens kan brukes av enkeltpersoner og selskaper.

Det viser en ny undersøkelse fra Respons Analyse, utført på vegne av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Kun 8 prosent er uenig med flertallet.

– Undersøkelsen viser at nordmenn oppfatter KI som et kraftig verktøy, som kan være nyttig, men som også innebærer en risiko. Det er en tilbakemelding vi tar på alvor. Vi har ikke tenkt å overlate utviklingen til tech-gigantene alene, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom.

Ifølge undersøkelsen er det flere kvinner enn menn (7 prosentpoeng flere), og flere over 55 år (74%) som ønsker seg strenge regler.

Lager KI-sandkasse for innovasjon

Onsdag denne uken utløper høringsfristen for den nye loven om kunstig intelligens (EUs «AI act»). Nkom har fått tilsynsansvaret for praktiseringen av regelverket.

De nye reglene stiller ulike krav til tiltak, avhengig av hvilken risikokategori bruken av KI tilhører.

– Vi skal sørge for å balansere muligheten for innovasjon for næringslivet med trygghet for brukerne. Sammen med KI-Norge skal vi sørge for opprettelsen av en regulatorisk KI-sandkasse, der bedrifter kan teste ut nye løsninger i trygge miljøer, før de slippes på markedet. Det kan bidra til at man unngår å måtte trekke løsningene tilbake senere, på grunn av høy risiko ved bruk, sier Slette.

Mange etterlyser mer regulering

Også i det offentlige er etterspørselen etter regulering av den digitale omstillingen høy. Hele 95 prosent av Kommune-Norge ønsker tydeligere ledelse fra regjeringen og staten i den digitale omstillingen, viser rapporten «IT i praksis».

Les rapporten her

– Å bygge tillit til kunstig intelligens gjøres gjennom å sikre ansvarlig bruk og minimere risiko. Da forbrenningsmotoren ble tatt i bruk i kjøretøy, ble det fort et behov for trafikkregler. Det samme gjelder nå for bruken av KI, sier Slette.

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på vegne av Nkom. Tallene er hentet fra en landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført 19.–30. juni 2025 blant 1 062 personer over 18 år. Dataene er vektet på kjønn, alder og region for å sikre at resultatene speiler befolkningen.

Spørsmålet som ble stilt respondentene var «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: «Det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens (KI)​ kan brukes av enkeltpersoner og selskaper». Respondentene ble bedt om å svare på spørsmål, på en med en skala fra 1 til 5, der 1 var «svært uenig» og 6 var «svært enig», samt et nøytralt alternativ («vet ikke»).

Til sammen 70% (avrundet fra 69,6%) svarte at de var «enig» (33%) eller «svært enig» (36%) i påstanden. ​

Feilmarginen er på minst ±5 prosentpoeng, som betyr at vi med 95 % sikkerhet kan si at forskjellene vi rapporterer er reelle.

 

Om damer, Daniel-grep og dusteforbundet!

By
Truls Berg
-

Så var det under 90 dager igjen til jul og de første høststormene banker på. Vi vet jo at det er alvor når stormene får damenavn, og siden dette er høstens første har den fått navnet Amy. Dette er også uken da 169 stortingsrepresentanter vandrer opp Løvebakken for å møte på Stortinget for første gang siden valget. For mange er det aller første dag som folkevalgt. 

I næringslivsavisen DN gikk selveste Stortingspresident Masud Gharahkhani ut tirsdag og påpekte et viktig poeng som vi håper vil kjennetegne den nye stortingsperioden som nå starter opp:

«Vi lever i usikre tider, og jeg er sikker på at innovasjon kommer til å bli sentralt i den kommende stortingsperioden. Jeg håper og tror at det nye Stortinget vil jobbe for et innovativt Norge. Det kommer vi til å trenge!»

Mens norske politikere gleder seg til å gå på jobb har den føderale nedstengingen begynt i USA. Det betyr at hundretusener av amerikanere ikke lenger får betalt fordi republikanerne og demokratene ikke klarer å bli enige om noe som helst lenger. Lønnsutbetalingene stanser, og bare helt livsviktig arbeid vil fortsette. USA har åpenbart store problemer, men i stedet for å opptre konstruktivt holdt Dumold Trump og krigsminister Pete Hegseth et bisarrt allmøte med over 800 amerikanske generaler på militærbasen Quantico der de ble snakket til som barn og fikk beskjed om å slanke seg, barbere seg og utrolig nok begynne å trene på krig i gatene hjemme i USA, og selvsagt kun i de byene som styres av demokratene. Det hele virket som årsmøtet i Dusteforbundet, og vi mistenker at generalene som satt hele tiden uten å verken smile eller le må ha det vondt nå. En nyhetsoppleser fra Fox news og en president som fire ganger har sneket seg unna sin egen militærtjeneste burde visst langt bedre enn å kaste bort tiden til så mange. Likefullt virker amerikanere flest mer oppbragt over nok en dame, og hun bærer navnet Tilly.

Mens vi her hjemme diskuterer kvinnesaken og Tradwifes er man i USA og særlig Hollywood nemlig mer opptatt av skuespillerinnen Tilly Norwood.  Den søte brunetten ser når sant skal sies ut som en hvilken som helst ung, søt og ambisiøs skuespillerinne. Du kan se videoen her. Problemet er at Tilly er en AI-generert syntetisk skuespillerinne som nå visstnok jakter reelle filmroller. Den mektige skuespillerforeningen har allerede fordømt Tilly, og kjente filmstjerner som Emily Blunt og Whoopi Goldberg advarer mot utviklingen. «Svaret» fra Tilly er underfundig morsomt på flere nivåer;

«Jeg er kanskje AI, men jeg føler veldig ekte følelser akkurat nå»

AI-skuespilleren er skapt av den nederlandske skuespilleren og komikeren Eline Van der Velden, som visstnok bærer et håp om at Tilly skal bli den neste Scarlett Johansson.

«Å skape Tilly har for meg vært en handling preget av fantasi og håndverk, ikke ulikt å tegne en karakter, skrive en rolle eller forme en forestilling», sier hun og la til at slike kreasjoner burde bedømmes «som en del av sin egen sjanger» snarere enn å sammenlignes med menneskelige skuespillere.

«Tilly har ingen livserfaring å trekke på, ingen følelser, og ut fra det vi har sett, er ikke publikum interessert i å se datagenerert innhold frikoblet fra den menneskelige opplevelsen», uttaler fagforeningen i en kommentar.

Vi minnes Harry warner (Warner brothers) som i 1927 uttalte følgende da han fikk høre at noe så innovativt som lydfilm var på vei;

hvem faen vil høre skuespillere snakke!

I USA har Open AI denne uken lansert Sora 2, – og her går utviklingen nå så raskt at mediabransjen vil revolusjoneres svært mye raskere enn de fleste innser. Sora 2 er ikke bare AI generert video, men inkluderer også både førsteklasses tale og relevante lyder.

Resultatet er at vi som brukere blir de reneste Holywood regisører. Glemte vi å si at sora også er en app…

Svenskenes stolthet, Spotify gjør endringer i toppen, Etter imponerende 20 år i sjefsstolen overlater Daniel Ek sjefstolen til to av sine betrodde kollegaer og selv inntar han styreleder stolen. Det er Gustav Söderström og Alex Norström som sammen vil fungere som selskapets nye sjefer fra neste år. Daniel Ek har imponert oss helt siden vi møtte ham i Trondheim for over 20 år siden i en debatt, – og gründeren som delvis kan takke det norske ventureselskapet Northzone for suksessen sitter fortsatt å vel 9% av aksjene i selskapet.

Det er nok til at svensken er god for omtrent 100 milliarder norske kroner, penger det også!

Ukas innovasjonsblomst går til nettopp Daniel Ek som viser oss alle at dyktige gründere kan klare å lede hele veien fra oppstart til børseventyr, – og vi håper han deler med stortingspresident Masud Gharahkhani som denne uken pekte ut retningen for Norges 169 ferske folkevalgte. Vi håper de tar signalet!

Happy Friday og riktig god helg!

DFØ og Junglemap med kjempeavtale verdt 225 millioner!

By
INNOMAG Newsroom
-

DFØ ved Markedsplassen for skytjenester og det innovative norske mikrolæringsselskapet Junglemap har denne uken signert rammeavtale for skybasert opplæring i informasjonssikkerhet og personvern. Rammeavtalen har en varighet på 2 til 4 år med en total verdi på inntil 225 millioner kroner.

Avtalen gir over 300 offentlige organisasjoner over hele Norge tilgang til å anskaffe Junglemap NanoLearning – en metode for å bygge sikkerhets- og personvernbevissthet gjennom hele året, med korte, fokuserte læringsopplevelser som faktisk fester seg.

– Vi er spesielt stolte av at Junglemap ble rangert som nummer én totalt i konkurransen, med høyest score på kvalitet, pris og risiko, sier Nils Ivar Skaalerud, COO i Junglemap. – Dette er en sterk anerkjennelse av plattformen vår, innholdet vårt og verdien vi leverer.

Junglemap oppfant NanoLearning i 2006 og var den første organisasjonen som tok metoden i bruk i stor skala for sikkerhetsbevissthet, og nådde millioner av brukere i Norden og globalt. Siden den gang har selskapet kontinuerlig videreutviklet både metodikken og teknologien bak.

– Å se NanoLearning bli en del av nasjonale rammeverk som dette er både ydmykende og inspirerende, sier Skaalerud. – Det viser at vår erfaring og innovasjonskraft gir resultater.

Vi gratulerer begge parter og for oss i Innomag er minner våre lesere om at dette er nok et felt der Norge lenge har ligget helt i tet globalt og et tydelig eksempel på hvordan innovasjon møter praksis – og hvordan nye læringsmetoder kan bli brukt over hele landet.

Hva kan Norge lære av USA’s innovasjonshistorie?

By
Tor Andreassen
-

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

USAs produktivitetsvekst er dobbelt så høy som Europas, ifølge Draghi-rapporten. For Norge er dette en eksistensiell utfordring: uten ny vekst, ingen velferdsstat. Oljefondet dekker nå en femtedel av statsbudsjettet, mens oljebidraget faller. Spørsmålet er ikke om vi må skape nye næringer, men hvordan vi gjør det – uten å miste den nordiske rettferdigheten…

Fra USAs historie kan vi trekke tre lærdommer som har betydning for omstilling og innovasjon: frigjør risikokapital (1776), omskoler arbeidsstyrken (GI Bill 1944), og reguler smart etter kriser (2008). Norge må anvende disse – på norsk vis.

1. Bygg en gründerkultur som skalerer

Norge har humankapital: 37 prosent har høyere utdanning, vi er ledende innen energi- og maritim kompetanse, og har suksesser som Gelato, Autostore og Cognite. Likevel dør mange startups i skaleringstrinnet. Europa har bare knappe 15 prosent av USAs risikokapital, norske gründere møter på exitskatt, nesten 40 prosent kapitalgevinskatt (30 i Sverige) og omfattende byråkrati. Resultatet er at selskaper flytter ut (Hurtigruta og Seadrill til London) eller lister seg i London (Visma). Effekten er at vi mister fremtidens settepoteter, skatteinntekter og kompetanse.

Tiltak: Gi skattelette for seriegründere ved reinvestering – President Clinton gjorde dette i 1997 og utløste Silicon Valley-boomen. Kostnad: 2–3 milliarder årlig. Effekt: Norske unicorns blir værende.

Vi kan etablere et «Norsk DARPA» for AI. USA investerte 3 prosent av BNP i målrettet forskning på 1960-tallet og fikk internett, GPS og AI. Norge sprer under 2 prosent jevnt utover. Vi bør satse konsentrert på AI for komplekse fysiske systemer – offshore, arktisk, subsea – hvor Norge har unik erfaring. Et «Norwegian AI Research Program Agency – NARPA» kan bruke én prosent av oljefondavkastningen på tre program, for eksempel energistyring, industriell automasjon, ressursoptimalisering, og digitale tjenester, forretningsmodeller og kommersialisering. Målet: fem norske AI-unicorns innen 2035.

2. Omskoler deler av arbeidskraften

USAs GI Bill omskolerte åtte millioner på ti år og ga økonomisk boom. Norge har sterke

økosystemer – Equinor, Kongsberg, Ulstein, Mowi – men de utvikler seg for sakte, dels på grunn av liten tilgang på kompetent arbeidskraft. Et «Omstillingsakademi for AI-økonomien» kan omskolere 50 000 mennesker innen 2030: oljeingeniører til AI-energi, skipsarbeidere til autonome skip, oppdrettsfolk til datadrevne bærekraftsystemer. USA brukte to prosent av BNP på GI Bill; Norge kan bruke én prosent av oljefondet.

3. Behold nordisk likhet

President Reagans deregulering ga vekst, men også 2008-krisen og ulikheter. Norges lave Gini-koeffisient (0,25) mot USAs (0,41) viser at rettferdig fordeling ikke dreper vekst, men gjør den bærekraftig. OECD viser at høy tillit gir raskere innovasjon fordi folk deler ideer friere. Vår «jantelov» kan bli styrke: ikke «du er ingenting», men «du klarer det ikke alene – bygg lag».

4. Drifte eller investere?

På 1990-tallet brukte Norge oljen smart og bygde fond og etablerte handlingsregelen. Nå går handlingsrommet i økende grad til drift av AS Norge over Statsbudsjettet – helse, veier og sykehus – ikke til forskning eller å utvikle infrastruktur og nye næringer. Spørsmålet er om politikerne klarer å være kloke og langsiktige i jakten på gjenvalg.

Det vi ønsker er bærekraftig og rettferdig vekst som finansierer velferdsstaten. Da må vi satse på gründere, forskning og innovasjon for å skape kommersielle suksesser.

Amerikansk innovasjons-kapitalisme lærte oss betydningen av å frigjøre risikokapital, omskolering, og smart regulering. Nordisk innovasjons-historie lærte oss trygghet, likhet og rettferdighet.

Nå er tiden inne for å kombinere de to, og som alltid er forandring ubehagelig – men irrelevans er verre. Langt verre!

Omny – nytt norsk vekstselskap ekspanderer!

By
INNOMAG Newsroom
-

Bak selskapet står erfarne John Markus Lervik. Omny hjelper virksomheter over hele verden med å forstå komplekse operative data, identifisere skjulte sikkerhetsrisikoer og bedre beskytte kritisk infrastruktur. 

Denne uken overtar Thomas Fetten rollen som ny CEO. Han bringer med seg mer enn 25 års global ledererfaring innen teknologi, cybersikkerhet og administrerte tjenester, inkludert topplederroller hos Deutsche Telekom Security, Secure Link/Orange Cyber Defense og IBM. Han har også rådgitt private equity-fond innen teknologi- og cybersikkerhetsinvesteringer, med fokus på internasjonal ekspansjon og transformasjon. Med Fetten som CEO forsterker Omny sin ambisjon om å utvide sin tilstedeværelse og styrke relasjoner med kunder og partnere i Europa og internasjonalt.

– Omny går inn i en ny vekstfase utenfor Norge. Etter en omfattende prosess så vi at Fettens erfaring med store europeiske sikkerhetsleverandører, kombinert med hans dype forståelse av både kunder og partnere, gjør ham til den rette lederen for å posisjonere Omny som den foretrukne sikkerhetspartneren for operasjonell robusthet internasjonalt, sier styreleder John Markus Lervik i en kommentar.

I sin nye rolle vil Fetten ha hovedfokus på å styrke Omnys posisjon som en ledende leverandør av sikkerhetsløsninger for operasjonell teknologi (OT). Han legger særlig vekt på kundeverdi, teknologisk innovasjon og videre global vekst.

– Vi har en unik mulighet til å hjelpe organisasjoner med å beskytte kritisk infrastruktur i en tid der cyber- og fysiske risikoer sammenfaller, sier Thomas Fetten.

Han forteller at han ser på Omny som en av Norges best bevarte hemmeligheter, med potensial til å bli en global leder innen OT-sikkerhet.

–Sammen med teamet ser jeg frem til å spisse virksomheten, samarbeide tett med kundene våre om deres akutte OT-sikkerhetsutfordringer, og inngå partnerskap med MSSP-er, OEM-er og andre for å gjøre våre løsninger tilgjengelige for flere organisasjoner.

Fetten, som er tysk statsborger og oppvokst i USA, vil være basert i Europa og bruke betydelig tid sammen med Omnys team, kunder og teknologipartnere på tvers av landegrenser. Selskapet går inn i et nytt kapittel med hans ankomst, med enda tydeligere sammenheng mellom produkter og mål, og et sterkere partnerskap med kunder og samarbeidspartnere for å sikre bredere utbredelse av selskapets OT-sikkerhetsløsninger.

Om store skift, shitshow og Swiftonomics!

By
Truls Berg
-

Uken har bydd på en historisk tale i FN bygningen, dronestyr uten styring i Danmark og en rekke gode taler på Lillestrøm i 10 års utgaven av Oslo Business Forum, – og snart er det høstferie for mange her til lands.

Årets tema for 10 års jubilantene var The Big Shift, og det er jo temmelig godt sagt for det er liten tvil om at vi er midt inne i et paradigmeskifte. En av våre favoritter, Simon Sinek var tydelig på at det starter med oss selv og selv i en verden med AI overalt er vårt mindset utgangspunktet for all positiv endring. Sjekk dette intervjuet med en klok mann!

Ifølge en av talerne vil utrolige 93 millioner jobber forsvinne, og 170 millioner nye vil skapes i årene som kommer.

Et slikt paradigmeskift vil kreve nye ferdigheter, nye måter å samarbeide på, og ikke minst en ny forståelse av hvordan generasjonene tenker og jobber. I en slik virkelighet blir det åpenbart essensielt å lære kontinuerlig og omfavne endring, heller enn å frykte den. Vi gratulerer Oslo Business Forum med nok et vellykket arrangement – det tiende i rekken og slikt skal jo feires!

Ikke ofte vi svinger innom reklamekampanjer, men TV2’s nye reklame er også verdt å feire. Om den fører til flere seere vet vi ikke, men «Kom nærmere» kampanjen som handler om at vi alle må ut av våre ekkokammer-bobler er både genial og positivt inspirerende, sjekk den her. KUDOS til TV2 for en positiv og innovativ kampanje som rører oss!

I Danmark har de denne uken slitt med hektisk droneaktivitet som har forstyrret flytrafikken på hele fire flyplasser, – og det er vel ikke så vanskelig å gjette på at det er Putin’s Russland som står bak. Signalet er tydelig, og som Tysklands statsminister sa det i går:

Vi har havnet i en situasjon der vi ikke lenger har full fred, men heller ikke full krig.

I New York, USA åpnet Generalsekretær António Guterres i FN generalforsamlingen mandag. Det er 80-årsjubileet og han minnet salen om at ledere som hadde overlevd redslene under andre verdenskrig, opprettet organisasjonen for å forhindre fremtidige kriger ved å etablere samarbeid over kaos, lov over lovløshet, fred over konflikt. En praktisk strategi for å sikre menneskehetens overlevelse. Kloke ord synes vi, og han la til;

«I dag, 80 år senere konfronterer vi igjen spørsmålet grunnleggerne sto overfor – bare mer presserende, mer sammenflettet, mer nådeløst: Hva slags verden velger vi å bygge sammen?»

Guterres mintes at han tilbrakte ungdomstiden sin i Portugal «I diktaturets mørke, hvor frykt stilnet stemmer og håpet nesten ble knust. Likevel, selv i de dystreste timene – spesielt da – oppdaget jeg en sannhet som aldri har forlatt meg: makt ligger ikke i hendene på de som dominerer eller splitter».

Ekte makt ligger i mennesker, i vår felles besluttsomhet om å opprettholde verdighet, å forsvare likhet, å tro – sterkt – på vår felles menneskelighet og potensialet til hvert menneske.

Så fikk Dumold Trump ordet, og det ble et shitshow FN aldri har opplevd maken til. En selsom opplevelse i selvskryt, rabling og sjikane av både nasjoner, regjeringssjefer og særlig borgermesteren i London.  I verdens viktigste sal på verdens viktigste talerstol begynte Trump med å klage over at teleprompteren ikke fungerte… Så klagde han på at en rulletrapp som han og Melania Trump hadde tatt, stoppet opp et øyeblikk. Så fortsatte han med å skildre hvordan han alene hadde reddet verden og klinte til med følgende ydmyke analyse;

«I min første periode bygde jeg den beste økonomien i verdenshistorien, og nå gjør jeg det samme igjen, men denne gangen blir det enda bedre. Tallene overgår langt min fantastiske første periode.»

Han fortsatte med å fortelle om hvordan innvandring ødelegger Europa og hvor farlige og kriminelle alle innvandrere er og la for sikkerhets skyld til:

«Jeg er veldig god på dette. Landene deres kommer til å gå til helvete.»

Vi er for vår del litt usikre på om ikke sangen Highway to Hell med AC/DC ville vært en mer passende sang for Dumold Trump enn YMCA med homsebandet Village People som han spilte hver gang han gikk på scenen under valgkampanjen. Uansett, konklusjonen for alle som som orket å høre hele shitshowet med selvskryt og rabling var at USA’s president åpenbart er riv ruskende gal.

Spørsmålet er selvsagt hva som skal til for at amerikanerne ser hvor pinlig dette egentlig er?

Denne uken anerkjente både England, Canada, Portugal og Australia Palestina som selvstendig nasjon. Israel som nå offisielt er dømt for å bedrive folkemord i Gaza hvor deres soldater dreper både barn og tilfeldige ofre daglig står nå også i fare for å bli utestengt av UEFA, – på høy tid synes vi.  Vi håper Israels befolkning nå våkner og ser at de også styres av en riv ruskende gal mann.

Til støtte for Palestina ble det forøvrig nylig arrangert en konsert i nettopp London hvor hele 150 artister bidro. Blant disse var Annie Lennox som sang en ny versjon av sin gamle hit «Why?», som hun spilte inn til fordel for «Together For Palestine». Se den her. Den originale låten ble først delt tilbake i 1992 som en del av Lennox’ debutalbum «Diva», og er fortsatt en av hennes største hits. I den nye versjonen av sangen har hun gjenskapt den klassiske låten og byttet ut det siste verset med denne sterke teksten;

“This is the sound of drones and guns, watch the people run run run. Shoot to kill them just for fun Bodies falling one by one.”

Siden vi er inne på kvinnelige sangstjerner så kommer vi ikke unna musikkbransjens suverene innovative forretningsmogul, sangerinne og selfmade milliardær (i dollar må vite)  Taylor Swift som til uka slipper sitt nye album «The Life of a Showgirl». Hennes vei fra å være en 13-åring som sang på et kjøpesenter i Tennessee til å bli en global sensasjon er intet mindre enn ekstraordinær. Vi kan godt diskutere om musikken er verdt å digge, men hennes evne til å innovere på måter som holder henne relevant for hennes lojale Swifties og samtidig skaper nye inntektsstrømmer er et skoleeksempel på hvordan man lykkes. Begrepet «Swiftonomics» handler nettopp om dette, og resultatet er et milliardimperium som hun styrer på egne premisser, med sterk vilje til å teste ut nye elementer.

Lærdommen for oss endringsagenter er at det er fullt mulig å lykkes så lenge talentet, drivkraften og endringsevnen er sterk nok. La oss heller ikke glemme at bak suksessen ligger år med beinhard jobbing og en vilje av stål.

Ukas innovasjonsblomst går til Oslo Business Forum og Annie Lennox. De får blomsten fordi de tør å være tydelige, de tør å bygge sten på sten og de tør å fornye seg. I det nye paradigmet er dette ikke bare oppskriften på å lykkes, det er også en overlevelsesstrategi!

Happy Friday og riktig god helg!

Kan norsk innovasjon redde verdens bier og matsystem?

By
INNOMAG Newsroom
-

Det norske teknologiselskapet Beefutures lanserer nå Onibi Light, verdens første lysterapi utviklet for bier. Sjefen selv,  Christophe Brod, CEO i Beefutures kaller det «En gamechanger i kampen for å redde verdens livsviktige pollinatorer».

600 prosent mer effektive bier

Rødlysteknologien er resultatet av et tett samarbeid og forskning med University College London (UCL) og flere års feltforsøk i Europa og Nord-Amerika.

Studiene har finnet at bikolonier behandlet mer rødlys levde lengre og pollinerte mer effektivt når utsatt for stress fra varme, sprøytemidler og ekstremvær, faktisk opptil hele 600 prosent sammenlignet med testgruppen.

Samtidig som selskapet presenterer teknologien på Apimondia i København, vokser interessen globalt. Bare denne sommeren har Beefutures installert sine løsninger hos kjente merkevarer som Decathlon i Frankrike og Expedia i USA. De føyer seg inn i rekken av selskaper som allerede samarbeider med Beefutures, inkludert Apple, Porsche, JP Morgan og Barilla.

Global biekrise handler om mer enn honning

Bakgrunnen er alvorlig: Nær 60 prosent av bi-kolonier i USA gikk tapt sist vinter2, og i Frankrike meldte birøktere om 50 prosent dødelighet3. Bier møter ikke bare synlige trusler som varroamidd og asiatisk veps, men også skjulte stressfaktorer som plantevernmidler, transport og mer uforutsigbart klima. Disse tærer på bienes energi og immunforsvar, noe som igjen påvirker hvor effektive de er som pollinatorer, noe setter hele matsystem i fare.

Én av tre munnfuller mat vi spiser, er avhengig av pollinering4. Frukt, grønnsaker, nøtter og bær forsvinner uten den usynlige jobben biene gjør.

Markedet for løsninger som styrker bier er enormt. Det finnes over 100 millioner bikuber i verden, hvorav rundt 25 millioner i Europa. Bier bidrar til å pollinere avlinger verdt mer enn 500 milliarder kroner årlig på global basis.

Lysterapi med dokumentert effekt

Onibi Light er et gjennombrudd. Enheten bruker langbølget rødt lys til å stimulere bienes mitokondrier – cellenes «energimotor». Resultatet er raskere restitusjon, sterkere kolonier og bedre pollinering.

«Lysterapi er allerede kjent for mennesker, fra idrettsutøvere til hudbehandling. Vi overfører nå den samme vitenskapen til bier. Det er enkelt, dokumentert og kan revolusjonere hvordan vi tar vare på pollinatorene våre»

-sier Christophe Brod, administrerende direktør i Beefutures.

Forsøk i samarbeid med UCL viser at kolonier som var utsatt for plantevernmidler eller transportstress hentet seg inn i løpet av få dager med Onibi Light. Biene kom raskere tilbake til normal aktivitet, og kubene opprettholdt bedre temperatur og fuktighet.

«Våre studier viser at de lysbehandlede biene opplevde forbedret cellulær respirasjon, bedre synsskarphet og sterkere immunitet»,’ sier Glen Jeffery, professor i nevrovitenskap ved University College London.

«Én bie besøker opptil 600 blomster i timen, og det tar mellom 5 og 20 besøk for å lage en frukt eller ett bær, så tusenvis av friskere, mer produktive bier som lever lengre kan ha enorm betydning for både natur og økonomi», sier Christophe Brod.

«Sunnere bier betyr tryggere matproduksjon. Med Onibi Light gir vi birøktere og bønder et verktøy som kan beskytte naturen og samtidig styrke landbruket», sier Brod.

Onibi Light blir vist frem denne uken på Apimondia 2025 i København, verdens største birøkterkongress, hvor Beefutures presenterer produktet og forskningen bak teknologien.

Du kan lese mer om Onibi Light her.

Hvor blir det av mangfoldet?

By
INNOMAG Newsroom
-

En fersk undersøkelse avslører at det kun er én nordmann med ikke-vestlig bakgrunn i ledergruppene til Norges 50 største selskaper!

PA Consulting har sett nærmere på sammensetningen i ledergruppene til Norges største selskaper og offentlige virksomheter. Resultatene viser at det kun er 0,22 prosent nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn i ledergruppene i landets største private selskaper.

Konsulentselskapet PA Consulting har gjennomført undersøkelsen siden 2019, og andelen har ligget stabilt lav gjennom alle de seks årene. I 2019 var det tre nordmenn i ledergruppene til Norges 50 største selskaper som hadde flerkulturell, ikke-vestlig bakgrunn. Dette utgjorde omtrent 0,65 prosent av utvalget. I 2025 er andelen falt til 0,22 prosent.

Utgangspunktet er de 100 største selskapene på Kapital sin liste over «Norges 500 største bedrifter», og manuelt valgt ut de 100 største virksomhetene i offentlig sektor. Totalt har 685 personer i ledelsen til Norges største selskaper blitt undersøkt, og 776 personer i toppledelsen i offentlige virksomheter. «Nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn» er i undersøkelsen definert som en person med norsk statsborgerskap med foreldre eller besteforeldre fra land utenfor Europa, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand.

– Årets undersøkelse bekrefter nok en gang at det er altfor få nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn i norske ledergrupper. Vi synes det er oppsiktsvekkende at tallene ikke har blitt noe bedre siden vi startet med undersøkelsen i 2019, særlig fordi vi opplever at mange selskaper har uttalt at de skal prioritere dette, sier Ali Rana, som er ansvarlig for undersøkelsen i PA Consulting.

Henrik Inadomi, som er Executive Vice President for New Energies i Aker Solutions, er den eneste nordmannenen med ikke-vestlig bakgrunn i ledelsen blant de 50 største selskapene i årets undersøkelse. Blant de 100 største selskapene er tallet fem, inkludert nevnte Inadomi: Sefin Adam og Jawad Asadi, som er henholdsvis head of sales og head of operations i Elkjøp, konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj, og Maria Skovly, som er director B2B & card sales i Circle K Norge.

Offentlig sektor ikke noe bedre

Offentlig sektor er ikke nevneverdig bedre enn private selskaper. I undersøkelsens utvalg av de 100 største virksomhetene i offentlig sektor, er det i likhet med fjoråret ingen toppledere med flerkulturell, ikke-vestlig bakgrunn. I ledergruppene er andelen 1 prosent, en marginal bedring fra 0,6 prosent i fjor.

– Vi synes det er merkelig at heller ikke offentlig sektor øker andelen ikke-vestlige ledere i sine virksomheter. Min klare oppfordring til ledere i offentlig sektor er at de bør gripe mulighetene de har til å gå frem med et godt eksempel, sier Rana.

Ali Rana er strategikonsulent og medlem av PA Consultings ledergruppe. Som strategikonsulent gir han råd til toppledere og ledergrupper over hele Nord-Europa. Rana er født i Norge av foreldre som innvandret fra Pakistan. Han treffer få, om noen, med flerkulturell bakgrunn i sin hverdag.

– Jeg synes det er synd at de som vokser opp i dag ikke har flere flerkulturelle ledere å se opp til, både i privat og offentlig sektor. Det har ikke bare en samfunnsmessig verdi, men mangfold bidrar også til at selskaper presterer bedre, sier Rana, som selv har ikke-vestlig bakgrunn og sitter i ledergruppen til PA Consulting.

Offentlig sektor tar spranget inn i KI – men gevinsten uteblir!

By
INNOMAG Newsroom
-

Over halvparten av norske offentlige virksomheter bruker nå KI i arbeidshverdagen. De opplever at KI frigjør tid, gir raskere oppgaveløsning og øker kvaliteten. Men bare én av fire klarer å gjøre effektivitetsgevinsten om til reelle kostnadsbesparelser, viser årets IT i praksis-undersøkelse som ble sluppet denne uken.

Kunstig intelligens blir en del av hverdagen

Norge har lenge hatt svært gode forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens. Vi har tilgang til store datamengder, høy digital modenhet og en befolkning med høy tillit til myndighetene. Likevel har vi ligget bak mange andre land i faktisk bruk av denne teknologien i offentlig sektor.

Nå har utviklingen skutt fart og godt over halvparten av offentlige virksomheter melder at de har tatt i bruk KI-løsninger. Bruken spenner fra enkle chatboter som avlaster ansatte, til mer kompliserte løsninger som oppsummerer høringssvar, gir beslutningsstøtte eller automatiserer deler av saksbehandlingen.

Store gevinster – men få realiserer dem

Godt over halvparten av offentlige virksomheter opplever at kunstig intelligens gjør jobben raskere og dermed frigjør tid. Særlig rutinepregede og tidkrevende oppgaver som å behandle høringssvar, oppsummere rapporter og automatisere enkle beslutninger kan med denne teknologien gjennomføres mer effektivt. Men gevinstene i kroner og øre uteblir. Bare én av fire virksomheter sier at de faktisk har klart å kutte kostnader eller redusere ressursbruk ved hjelp av KI.

Med strammere offentlige budsjetter må KI bidra til å omstille og frigjøre ressurser der vi trenger det mest. IT i praksis mener det er viktig at virksomhetene fremover prioriterer oppgavene der gevinsten er størst og sørger for at teknologien blir en naturlig del av arbeidsprosessene. Bruken av KI kan ikke være avhengig av enkeltansatte eller ildsjeler, men må bli en del av måten virksomheten jobber på.

«Etter flere år med systematisk digitaliseringsarbeid i kommunal sektor, ser vi nå at stadig flere kommuner og fylkeskommuner tar i bruk KI. Det gir oss mulighet til å levere bedre, raskere og mer tilpassede tjenester til innbyggerne. Framover blir utfordringen å nyttiggjøre oss KI til å omstille oss og frigjøre ressurser til der vi trenger det mest. Det vil kreve god forankring i ledelsen og samarbeid mellom tjenester, mellom kommuner og fylkeskommuner og målrettet felles innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå», sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

«Undersøkelsen viser at virksomhetene er godt i gang med å ta i bruk kunstig intelligens, men at vi fortsatt har en vei å gå for å kunne realisere gevinster og synliggjøre effekter. Digdir jobber med å lage oversikt over og løfte frem prosjekter med stort gevinstpotensial, som kan spare samfunnet for tid og penger, samtidig som vi skaper bedre tjenester for innbyggerne», påpeker Guri K. Lande, avdelingsdirektør i Digdir.

«At syv av ti offentlige virksomheter nå bruker KI, viser at vi har passert et viktig vendepunkt. Norsk offentlig sektor har en unik digital modenhet og tillit å bygge på. Neste skritt er å gå fra enkeltløsninger til en mer helhetlig tilnærming for å sikre at Norge ikke bare bruker KI, men også lager produkter og tjenester vi kan selge internasjonalt», -sier Øyvind Husby, administrerende direktør i TEK-Norge

Tillit og suverenitet skaper usikkerhet

Potensialet i kunstig intelligens er størst når teknologien brukes til å endre hvordan tjenester leveres. Det forutsetter høy grad av tillit fra innbyggerne. Samtidig som den generelle tilliten til offentlig sektor er på 70 prosent, viser IT i praksis at bare halvparten har høy tillit til at digitale løsninger fra det offentlige ivaretar personvernet deres.

Vi lever i en verden der geopolitisk uro, daglige cyberangrep og et globalt KI-kappløp utfordrer innbyggernes tillit. Et stort flertall av ansatte i offentlige virksomheter er usikre på hvilke verktøy og plattformer de kan bruke, hvilke tjenester KI kan brukes til og hvordan de skal balansere effektivisering med etiske og juridiske hensyn samt nasjonal kontroll.

Mangelen på tydelige avklaringer om hvordan Norge skal ivareta digital suverenitet og hvilken rolle KI skal ha i offentlige tjenester, gjør at flere virksomheter fortsatt sitter på gjerdet. IT i praksis peker på behovet for en tydeligere nasjonal retning som kan redusere usikkerhet, gi forutsigbarhet og samtidig legge til rette for en bredere demokratisk diskusjon om hvordan vi ønsker at KI skal brukes, særlig i offentlig sektor.

«Undersøkelsen bekrefter at mangel på veiledning fra myndighetene og usikkerhet knyttet til etikk, personvern, sikkerhet, regelverk og valg av verktøy står i veien for mer utstrakt og effektiv bruk av KI i offentlig sektor.

Dette er utfordringer som Digdir nå jobber med å løse gjennom etableringen av KI Norge. KI Norge opprettes som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig bruk av KI, på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet,» -avslutter Andreas Rafaelsen, avdelingsdirektør i Digdir.

1234...191Page 3 of 191

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...