Få ting får deg raskere ned på jorda enn å fly inn fra CES2026 og 10 varmegrader i Las Vegas til norsk vintervær med snøkaos, strømbrudd og en snøfreser som nekter å starte.  Rene krashlandingen!

Likevel, enhver reise er som kjent en omvei hjem og det er jo godt å komme hjem igjen.

Det synes nok også de norske lederne som akkurat nå pakker for å reise til Davos og årets World Economic Forum som arrangeres fra søndag til onsdag i uken som kommer. For mange en av årets viktigste konferanser. Også denne gang handler det om tre temaer vi i Innomag liker godt; Vekst, Motstandsdyktighet og Innovasjonskraft. Under vignetten «A spirit of Dialogue» stilles i år 5 spesifikke store og viktige spørsmål;

1. 1. How can we cooperate in a more contested world?
   2. How can we unlock new sources of growth?
   3. How can we better invest in people?
   4. How can we deploy innovation at scale and responsibly?
   5. How can we build prosperity within planetary boundaries?

Davos, som forøvrig regnes som Europas høyest beliggende by forventer et storinnrykk fra nærmere 3000 ledere fra over 130 land. Intet mindre enn 65 stats- og regjeringssjefer stiller også for å nettvirke under og mellom de mer enn 200 sesjonene. Den gode nyheten er at selv endringsagenter som ikke velger å betale de NOK 565.000,- konferansen koster, kan følge med via denne linken.

Her hjemme har helseminister Jan Christian Vestre denne uken holdt sin årlige helsetale og lansert den han selv betegner som den største helsereformen på 25 år.

«Vi skal ha verdens beste helse- og omsorgstjenester», sa han og pekte på at private og ideelle aktører vil være en del av løsningen på lange ventetider og dårlig kapasitet i dagens offentlige helsevesen.

Noen som husker valgkampen hvor dette ble malt opp som skrekkbildet?

Vi minner også om at Vestre da han var næringsminister proklamerte at Norge skulle bli verdens beste land for å starte nye virksomheter i innen 2030, så Vestre er god på visjonene, men ikke like opptatt av å levere. Som VG skrev denne uken; Helseministeren  legger listen høyt. Fremtiden er lys, retningen sympatisk, men VG får nok også helseministeren ned på jorda når de konkluderer med at planen slett ikke virker særlig realistisk.

Vi lurer på om ikke Dumold Trump også har krashlandet denne uka. Denne uka kom nemlig undersøkelsen som sa at kun 9% av amerikanerne støtter hans merkelige vikingtokt for å sikre seg Grønland. Enda verre for hans ego er muligens nyheten om at kun 6% av grønlendingene ønsker å bli amerikanske.

Det er mulig tiden er kommet for å ta i mot et godt råd fra en av verdens smarteste og jordnære investorer, nemlig Warren Buffett som for mange år siden kom med dette gullkornet;

“The most important thing to do if you find yourself in a hole is to stop digging.”

Samme mann sa for øvrig også til avgangstudentene på Harvard at de burde være mindre opptatt av karrierstiger og mer opptatt av å jobbe med noe de likte;

«Don’t take a job you don’t like just because it looks good on your CV, to me that sound a lot like saving up sex for old age».

Ukas viktigste nyhet for de fleste av oss endringsagenter kom i form av en felles pressemelding fra Apple og Google. De to teknologigigantene som begge er blant klodens fem mest verdifulle selskaper annonserte et flerårig samarbeid der iPhone-produsenten vil basere deler av sin nøkkelteknologi på Googles Gemini AI-modeller. I en felles uttalelse sa de at partnerskapet ville åpne for «innovative nye opplevelser» for Apple-brukere.

Med dette mener de nok blant annet en mer personlig og smartere AI versjon av den virtuelle assistenten Siri.  De fleste jubler, men vi mener dette nok en gang illustrerer Apple’s voksende problem med manglende innovasjonskraft. Steve Jobs ville snudd seg i graven, – ikke bare fordi selskapet nå ved å hoppe til køys med Google avslører at de ikke klarer å utvikle egne AI verktøy, men også fordi de brukte milliarder av dollar på sitt tiårige Titan prosjekt som så kræsjlandet rett før lansering. Du kan lese mer om Titan-prosjektet som Apple forsøker å holde hemmelig i vår oppsummering fra CES 2026 her. Nyheten er nok også en krasjlanding for OpenAI, som i praksis med dette mister Apple som viktig partner.

Ukas innovasjonsblomst går til arrangørene av CES2026 som nylig ble avsluttet i Las Vegas (oppsummeringen finner du her) og arrangørene i World Economic Forum som nå sikkert jobber døgnet rundt for å gjøre klart til den 56. utgaven av konferansen i den lille alpebyen Davos. I sentrum av det hele står Norges tidligere næringsminister Børge Brende som sjefen for WEF. Tatt i betraktning at USA’s president Dumold Trump stiller fysisk i år håper vi for Børges del det hele ikke ender opp med en krasjlanding, en slags sveitsisk versjon av den gamle Leif Juster komedien Fjolls til fjells.…..

Happy Friday og riktig god helg!

TEK Norge (tidligere IKT Norge) åpner denne uken et eget kontor for kunstig intelligens (KI) med mål om å øke bruken av KI. Første initiativ er «KI til tusen», et individuelt tilpasset program på to uker som tar bedrifter fra kartlegging av muligheter til konkret handlingsplan.

KI-kontoret skal drive adopsjon, innovasjon og policybygging. Ambisjonen er å bygge treffsikre programmer med lav inngangsterskel, høy gjennomføringsevne og målbar effekt.

– Mange bedrifter vet at de må gjøre noe med KI, men de vet ikke hvor de skal starte. Vi skal gjøre det enkelt å komme i gang, sier Fredrik Syversen og Christopher Hoff i TEK Norge.

KI til tusen er et program som tar bedrifter gjennom tre faser på to uker: fra workshop via kartlegging til konkret handlingsplan med prioriterte piloter.

Pilotprosjekt kuttet svinn med 10 prosent

I desember gjennomførte KI-kontoret sitt første pilotprosjekt i programmet KI til tusen.

– Inspirasjonen for dette programmet har vi fått fra New Nordics AI, i dette tilfellet AI Finland. Det er også på sin plass og trekke frem AI Sweden som dro hele prosjektet i gang for litt over et år siden, sier Fredrik Syversen.

Under pilotprosjektet identifiserte Dale of Norway og Capgemini tre konkrete KI-løsninger, derunder bildegjenkjenning for kvalitetskontroll i sanntid, virtuelt prøverom for å redusere returer og garnkontroll som forhindrer feilproduksjon. Nå kan de kutte svinnet med hele 10 %.

– I 45 år har jeg eksperimentert med teknologi som virket umulig. Nå står vi midt i den tredje teknologirevolusjonen blant maskinene våre, sier produktutviklingssjef Lorents Tvedt i Dale of Norway.

Konsulentselskaper leverer programmet

KI til tusen leveres av konsulentselskaper som Capgemini, Advisetech, Twoday og Bouvet som alle er medlemmer i TEK Norge.

– Bedriftene som er med trenger ikke inngående IT-kompetanse, men må stille med beslutningstakere og endringsvilje, og alt arbeid er konfidensielt, sier Syversen og Hoff i TEK Norge.

TEK Norge opplyser i pressemeldingen at de også tilbyr partnerskap til næringsforeninger og klynger som ønsker å tilby programmet til sine medlemmer.

Mer informasjon finnes på: www.kititiltusen.no

Nok en viktig kronikk fra Tor W. Andreassen, PhD, professor emeritus ved NHH og leder av faglig råd, Open Innovation Lab of Norway

13 januar tilbød Energidepartementet 19 oljeselskaper andeler i 57 utvinningstillatelser i TFO 2025. Sokkeldirektoratet har gitt en god oppsummerer av tildelingen. Samtidig sendes det signaler om utvidelse med 70 nye blokker og at 26. konsesjonsrunde ikke gjennomføres i 2026. Mens dette fremstilles som handlekraft, treffer det ikke tidsvinduet for de utfordringen olje og leverandørindustrien og Norge står overfor.

Vi vet at aktivitetsnivået på sokkelen kan holde seg høyt noen år til, før investeringslysten dempes og produksjonsbanen peker nedover. Det er dette som er 2030-krisen: risikoen for at inntekter og aktivitet faller raskere enn vi klarer å bygge ny, lønnsom eksportaktivitet. Da hjelper det lite å late som om mer leting kjøper oss tid. Tid kjøpes ikke av arealer alene. Tid kjøpes av prosjekter som faktisk kan levere innenfor perioden vi diskuterer.

Regjeringens argument er velkjent: Europa trenger energisikkerhet, og norsk olje og gass er ofte mindre utslippsintensiv enn alternativene. Men tidslinjen gjør poenget mindre relevant.

Når tiltaket kommer for sent, blir det ikke en løsning, men en forsinket kostnad.

Å satse på nye felt som først kan bidra godt inn i 2030-årene, er derfor mer “høy til en døende hest” enn bærekraft- og energisikkerhetspolitikk.

Offshore Norge dokumenterer at det i gjennomsnitt har tatt 13 år, med median 10 år, fra funn til produksjon på norsk sokkel. Det betyr at lisenser som deles ut nå, i beste fall kan bidra godt inn i 2030-årene. De kan altså ikke dempe et fall som kommer tidligere. Derimot vil de forlenge aktiviteten i leverandørkjeden og trekke kapital og ingeniørkraft mot prosjekter som møter økende markeds- og klimapolitisk risiko. I en omstillingsfase er «frosen assets» selve kjernen i problemet: ressursene bindes i en retning som gjør det vanskeligere å bygge den økonomien vi sier vi vil ha.

Hvis regjeringen mener alvor med omstilling av næringslivet og vår økonomiske motor, må vi spørre hva som gir høyest verdiskaping per energienhet og per investert krone. Svaret er å gjøre Norge til teknologinasjon, der energi brukes til å foredle data og bygge løsninger verden faktisk etterspør – oppover i næringskjeden. Poenget er ikke lavere energibruk, men høyere verdiskaping per kilowattime.

Den digitale økonomien trenger kraft, men den belønner land som bruker kraften til å skape eierskap, teknologi og eksport, ikke bare til å levere rå energi.

Tenk om 13. januar handlet mindre om nye petroleumsarealer og mer om et enkelt hovedgrep: at vi bruker Norges to knappeste ressurser – kompetanse og kraft – til å skape langt høyere verdier per kilowattime. Det krever rammer for kjernekraft der det er riktig, men først og fremst en nasjonal satsing på regnekraft, KI-infrastruktur og industrinær innovasjon. Vi må unngå at fornybarenergien eksporteres “rå”, og i stedet foredle den til produkter og tjenester med global betalingsvilje. Hvordan vi sikrer stabil kraft, må avgjøres teknologinøytralt: mer nett, mer vann- og vindkraft der det tåler konflikt, mer energieffektivisering – og der det er riktig, kjernekraft.

Denne snuoperasjonen forutsetter rimelig og forutsigbar energi. Kjernekraftutvalget leverer sin rapport innen 1. april 2026. Det er bra. Men vi kan ikke ha «utredning» som permanent modus mens vi samtidig sementerer råvarerollen. Et uløst problem i dag er et enda større problem senere.

Spørsmålet regjeringen må svare på, er derfor ikke om vi skal ha fossil eller fornybar energi. Spørsmålet er hvordan vi bruker humankapitalen og fornybarkraften best mulig for å finansiere velferdsstaten når forsørgerbyrden øker og produktiviteten synker.

Hvis kraften brukes til å bygge norsk-eide verdikjeder i industri, teknologi og data, blir hver kilowattime til høyere skatteinntekter, høyere produktivitet og mer eksport. Hvis kraften hovedsakelig eksporteres, og vi nøyer oss med å være vertskap for andres verdiskaping, blir vi stående igjen med de politiske konfliktene og de lave marginene.

Valget står dermed mellom å være en råvareleverandør og å være en teknologinasjon. Og det valget må tas i politikk som treffer tidslinjen – fordi ledetiden i petroleum gjør at nye lisenser ikke kan levere i det tidsrommet vi faktisk diskuterer. Fôr til en døende hest gjør den ikke mer dynamisk.

Årets første ukesoppsummering kommer fra Las Vegas i USA der verdens desidert største teknologimesse for tiden arrangeres. Mens Trump sikler på Grønland gikk en dansk aktør få forbinder med teknologibransjen ut med en viktig innovasjon her borte, og sist, men ikke minst, – vi har selvsagt fått med oss årets kanskje viktigste konferanse i Norge.

Årlige Consumer Electronics Show er den største teknologimessen i verden, og selskaper fra hele kloden valfarter til Vegas for å vise frem ny innovativ teknologi og konsepter som de selv mener vil forme fremtiden. Med over 145 000 deltagere er det folksomt og blant de over 4200 utstillerne finnes mange innovative aktører, – noen store vinnere, og sannsynligvis også noen spektakulære fiaskoer.

I år handler det mye om AI og roboter, smarte assistenter, autonome biler, traktorer og andre farkoster til smart-hjem og helseteknologi i alle former og farger. Blant mange utstillere falt vi for tannbørsten som måler helsetilstanden mens du pusser tennene 10 ganger raskere enn vanlig, robotstøvsugeren som klatret opp trappene, vaskemaskinen som også tørket og strøk tøyet og de nye Lego klossene som bringer danskenes lekemastodont inn i teknologisektoren.

Hjemme i Norge har NHO’s årskonferanse gått av stabelen, i år foregikk denne i Lillestrøms storsal denne onsdagen og også der handlet det om innovasjon, geopolitikk og raske teknologiske skift. Dyktige talere påpekte behovet for å styrke skaperkraften som finnes i virksomhetene og samtidig sikre bedre vekstvilkår til dem som vil starte, drive og utvikle nye verdensledende bedrifter fra Norge. Som NHO sa det i invitasjonen;

Vi trenger flere som tør å tenke stort.

Vi må ha mot til å sikte høyt!

Anne Lindmo åpnet konfransen, og hun pekte på at NHO’s mål var at dagen ville skape ringvirkninger gjennom hele året. Du kan fortsatt se både hennes innlegg og de andre her.

Et av våre favorittinnlegg var innlegget fra unge Emilie Åsberg som leder det tre år unge selskapet Havguard.  Innlegget fra Hege Skryseth i Equinor der hun på James Bond vis tok for seg agentbasert KI – og pekte på at Equinor allerede mener å ha spart over 3,3 milliarder norske kroner grunnet KI. Hun hevet også blikket og nevnte at andre virksomheter også er godt i gang med agentbasert KI.

Lagspill er vårt nasjonale fortrinn!

– Hege Skryseth

NHO lanserte nemlig samme dag et samarbeid mellom en rekke av Norges største selskaper med konkret mål om å styrke norske konkurrnasekraft og Norges posisjon som teknologinasjon. Her er i tillegg til NHO og Equinor, blant annet DNB og Yara med.  Et samarbeid vi helhjertet støtter opp om, du kan lese mer om det her.

For de 1400 lederne som var tilstede deler vi NHO sjefen og Anne Lindmos håp om at de fagre ord om å øke konkurransekraften og innovasjonsinnsatsen i etterkant følges opp med konkret handling.

Her i Las Vegas finner vi grunn til å advare om at CES 2026 bærer tydelig preg av at gamle bransjegrenser står for fall. Nye aktører kommer inn på banen med liten respekt for gamle regler, ikke alle vil lykkes, men de vinnerskallene som treffer markedet vil vinne stort!

Et konkret eksempel er den kinesiske mobiltelefon-operatøren Xiaomi som har lansert en lekkerbisken av en bil. Waymo, det heleide datterselskapet av Google har også utfordret bilbransjen, de er nå størst i verden på førerløse robottaxier.  Vi har allerede nevnt LEGO, de lanserte i går SMART Play der de takket være en egen LEGO Chip skaper nytt liv og lyder til klossene vi kjenner så godt. Sammen med LEGO på scenen var Asad Ayaz, Chief Brand Officer i Walt Disney og Dave Filoni, Chief Creative Officer i Lucasfilm. De tre annonserte at de første LEGO SMART Play™ byggesettene vil dekke Star Wars™  universet. Du kan lese mer om dette her.

Over 40 nasjoner hadde i år valgt å  støtte sine startups og scaleups virksomheter med nasjonale stands, mest imponerende var innsatsen Kina, Sør Korea, Frankrike og Italia hadde lagt ned for å promotere sine nye innovative veksthåp. Dessverre var Norge nesten totalt fraværende, og det er trist. De eneste lyspunktene var at både Nordic Semiconductor, OHDOKI og Hedgehog viste seg frem på egne stands.  Vi klarte dessverre ikke å oppspore en eneste representant for Innovasjon Norge, langt mindre noen nasjonal stand på dette som er verdens fremste arena for alt digitalt og innovativt.

Muligens skyldes det pressemeldingen fra Innovasjon Norge som kom i går der de annonserer at de nå reduserer innsatsen på eksportområdet, …

og vi som trodde at det å hjelpe norske virksomheter med å lykkes internasjonalt var en av virkemiddelaktørens kjerneaktiviteter…

La oss avslutningsvis peke på at i denne spillebulen av en by sies det halvt i spøk og halv i alvor at den sikreste måten å forlate Las Vegas med 1 million er å ankomme med minst 2 millioner!

Ukas første innovasjonsblomst går til NHO for den viktige jobben de gjør med å peke ut retning, og vi håper de deler med alle de dyktige talerne og de norske representantene som befinner seg her på CES2026. Tross alt handler det som både NHO sjefen Ole Erik Amli og Anne Lindmo så tydelig påpekte ikke om fine ord, men konkret handlig – og det er enten vi liker det eller ei i Las Vegas både vinnerskallene og verdens viktigste aktører møtes.

‍Happy Friday og riktig god helg!

Tipset kom fra to av våre lesere, – og var konkret nok. Sving innom Nordisk bibel- og bokmuseum sentralt i Oslo og bli imponert. Vi tok turen ned til Nedre Slottsgate og angret ikke!

Det ble en opplevelse i hva en solid dose historie, tro, kultur og moderne teknologi sauset sammen på intelligent vis kan føre til. Bak museet står Rune Arnhoff, initiativtaker og daglig leder, som med en god porsjon entusiasme, kreativitet og samlerglede gjennom mange år har bygget opp en imponerende samling av bibler og historiske gullkorn lekkert dandert i en innovativ formidlingsinnpakning. 

For oss endringsagenter er dette også historien om hvordan en personlig idé har blitt utviklet til en profesjonell, moderne kulturinstitusjon – med tydelig bruk av teknologi, kreativitet, skaperentusiasme og entreprenørskap. Dessverre er det også historien om hvor lite hjelp det offentlige stiller opp med… 

– Rune, hva er tanken bak Nordiske bibel- og bokmuseum? 

– Museet er et sted hvor Bibelen og bokens historie blir levende. Vi viser hvordan Bibelen har blitt til, hvordan den har blitt oversatt, brukt og spredt – og hvilken betydning den har hatt for kultur, språk, kunst og samfunn i Norden og resten av verden. Samtidig er dette noe langt mer enn et tradisjonelt museum; vi bruker moderne teknologi og interaktive løsninger for å gjøre opplevelsen engasjerende og tilgjengelig. 

– Du står selv bak både initiativet og den omfattende samlingen. Hvordan begynte denne reisen egentlig? 

-Ja, si det, jeg er nok en samler av natur og min personlige interesse for både bøker og Bibelens historie og betydning var jo der. Så tok det litt av, smiler han og fortsetter… 

– Jeg opplevde at mye av kunnskapen om Bibelens betydelige påvirkning på vår kulturelle utvikling var fragmentert og lite tilgjengelig for folk flest. Derfor kom ideen om å bygge en helhetlig samling – og ikke minst et sted hvor denne historien kunne deles på en moderne og engasjerende måte.

-Det er jo et faktum at bibler i ulike språk, utgaver og formater – faktisk forteller historien på en langt mer visuell og direkte måte enn bare tekst. Over tid har samlingen blitt både bred og dyptgående, med sjeldne utgaver, førsteutgivelser. historiske manuskripter og pedagogisk materiale, og mens den største veier rundt 10 kilo er den minst utgaven mindre enn et frimerke, forteller han engasjert.

– Hva er du selv mest stolt av? 

–Det spesielle er bredden. Her finner man bibler fra ulike tidsepoker, på mange språk og i svært forskjellige uttrykk – fra tidlige manuskripter før Gutenberg og klassiske utgaver, til moderne oversettelser og spesialutgaver. Hver bibel representerer en historie: om oversettere, trykkekunst, misjon, kulturmøter og samfunnsutvikling. Samlingen består i dag av et stort antall fysiske bibler og relaterte objekter, nøye kuratert for å vise både utvikling over tid og mangfoldet i uttrykk og bruk. Samlingen gir et konkret innblikk i hvordan Bibelen har vært i kontinuerlig bevegelse gjennom historien og hvor sentral rolle den har spilt. Som et eksempel har både Shakespeare og Henrik Ibsen lånt mye fra sine respektive bibelutgaver, som for øvrig er utstilt her. 

-Samtidig er jeg stolt av at vi har fått til dette kun med hjelp av egen kapital og frivillige, – men det må være lov å si at det er litt trist at ingen så langt har stilt opp med en eneste offentlig krone for drift av museet, sukker han trist.

Det er nesten ikke til å tro, hvor er kulturrådet og Stortingspolitikerne, – nylig skrev vi om dansesjefen som bevilget seg selv 16 millioner som leder i Kulturrådet. Oppfordringen er klar; Her burde åpenbart noen ansvarlige kulturpersonligheter svingt innom og sett nærmere på hvordan man sikrer at dette flotte initiativet ikke drukner i byråkraties irrganger.
 

– Hvem er museet til for, – hvilke målgrupper er viktigst? 

-Museet er for alle, men spesielt relevant for oss som er opptatt av kunnskap, innovasjon og samfunnsutvikling. For skoleklasser, studenter, forskere, turister og enkeltpersoner med interesse for historie, kultur, tro eller bøker generelt. Vi har lagt stor vekt på at museet skal være lett tilgjengelig, både fysisk ved å ligge sentralt i Oslo, og innholdsmessig ved å formidle stoffet på en forståelig og inkluderende måte, forklarer Rune ivrig og fortsetter;  

-Vi ønsker å møte publikum der de er i dag – både digitalt og mentalt. Bibelmuseet er bygget med et klart innovasjonsperspektiv, der teknologi brukes strategisk for å forsterke historiefortellingen.

-Gjennom digitale flater, visuelle tidslinjer og interaktive løsninger kan besøkende utforske komplekse historiske sammenhenger i sitt eget tempo. Teknologien hjelper oss å fortelle historien på nye måter, uten at det går på bekostning av det autentiske – de fysiske gjenstandene og den faglige tyngden står fortsatt i sentrum. 

– Hva vil du at besøkende sitter igjen med etter besøket? 

– Jeg håper de går herfra med ny kunnskap og større forståelse for Bibelens betydning, ikke bare som religiøs tekst, men som et historisk dokument som har påvirket både språk, kunst, lover og verdier. Og så håper jeg at mange blir positivt overrasket – både over hvor rik bibel og bokhistorien er, og over hvordan et bibelmuseum kan oppleves i dag. Ikke minst i en verden som beveger seg raskt fremover er det essensielt at vi ikke glemmer hvor vi kommer fra og hvilken kulturarv vi bærer på, avslutter ildsjelen entusiastisk.

Nordisk bibel- og bokmuseum fremstår som et levende innovasjons-prosjekt i hjertet av Oslo, et moderne museum bygget på grundig faglig arbeid, omfattende samlerglede og en tydelig visjon om formidling. Med Rune Arnhoff som drivkraft har museet blitt et eksempel på hvordan personlig engasjement, faglig fordypning og moderne innovasjon kan smelte sammen i et bærekraftig kulturprosjekt.

Oppfordringen er klar; Sving innom!

Nordisk bibel- og bokmuseum er ikke bare et museum, men et levende laboratorium for formidling – midt i Oslo, tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om en bok som har preget verden i over to tusen år. Du kan lese mer om museet her.

Mens vi her hjemme denne uken feirer Nobels fredsprisutdeling, Bodø Glimts strabaser i Champions League og språkrådets utvalgte 2025 ord har Island og Nemo vist oss verdien av å stå opp for sine verdier, mens Trump viser verden hvordan USA har blitt redusert til å stjele verdier.

Island ble denne uken det femte landet som trekker seg fra Eurovision Song Contest 2026, og sluttet seg dermed til Spania, Irland, Slovenia og Nederland som reagerer etter at etter at European Broadcasting Union (EBU) lot være å utestenge Israel fra konkurransen. RÚV, Islands nasjonale kringkaster, sa at den fortsatte konflikten i Gaza og Israels manglende respekt for menneskeliv ødla gleden ved å delta.  Samtidig kom nyheten om at fjorårets vinner, Nemo fra Sveits leverer tilbake prisen.  –

Eurovision sier de står for samhold, inkludering og verdighet for alle. De verdiene gjorde sangkonkurransen meningsfull for meg, skriver artisten på Instagram og legger til at det at Israel får delta, samtidig som FN-kommisjonen har konkludert med at de driver folkemord, viser en klar konflikt mellom disse idealene og avgjørelsen gjort av EBU.

Arrangementet neste år skulle markere Eurovisions 70-årsjubileum, men risikerer nå å bli et temmelig amputert show.

Et noe amputert show ble det også i Oslo Rådhus der hovedpersonen selv,  fredsprisvinneren Maria Corina Machado ikke var til stede under seremonien i Oslo Rådhus onsdag. Valgvinneren fra vakre Venezuela var nemlig på en amerikansk base underveis til Norge.

Omtrent samtidig annonserte Dumold Trump at USA bordet en oljetanker utenfor kysten til Venezuela, og på typisk Trump maner la han til at det var «En stor oljetanker, svært stor. Den største oljetankeren som noen gang er beslaglagt faktisk» – før han la til at USA trolig vil beholde oljelasten. Enkelte kaller det nok et Trump-show, vi vil kalle det regelrett sjørøveri.

Håpet er at en en av hans tidligere rådgivere har rett i at Dumold Trumps største problem når han snakker tullball er følgende;

«He talks so fast, he says things he hasn’t even thought of yet.» 🙂

Språkrådet annonserte denne uken årets ord og landet på det for de fleste av oss ukjente ordet tekoligark. I følge juryen er dette personer som har opparbeidet seg gigantiske formuer gjennom å eie store og dominerende teknologiselskaper. Med sin nærmest totale kontroll over den digitale teknologien har de stor makt og innflytelse, som de videreutvikler gjennom nære forbindelser med mektige politikere. Sjelden har vi sett det klarere enn da mange av de mest kjente tekoligarkene satt på rekke og rad bak Trump under innsettelsesseremonien i januar.

Noen hevder at valget av ordet var tullball, siden de færreste har hørt ordet. Vi derimot applauderer Språkrådets forsøk på å få frem at ethvert samfunn som gjør seg avhengig av de store teknologiselskapenes løsninger, risikerer å bli et sårbart samfunn.

La oss også ta med at Time Magazine denne uken vanligvis kårer årets viktigste person, men i år valgte de i stedet å peke på arkitektene bak den utrolig raske kunstig intelligens (KI) utviklingen. Nvidia-sjefen Jensen Huang, Meta-sjef Mark Zuckerberg, X-eier Elon Musk og KI-«gudmor» Fei-Fei Li er blant dem som er avbildet på et av bladets to forsider.

OpenAI sjefen Sam Altman sa nylig at chatboten deres nå brukes av rundt 800 millioner mennesker hver uke.  Da får du påvirkningskraft!

Vår personlige favoritt i språkrådets konkurranse i år var ordet båle. Hentet fra Friluftslivets år kampanjen som inneholdt slagordet «hele Norge båler». Det er for det første koselig, men det er også interessant fordi substantivet bål gjøres om til et aktivt verb.

både Kreativt og innovativt, og slik liker vi!

Ukas dyrkjøpte lærdom og tråkk i klaveret henter vi fra Nederland der McDonald’s med all mulig tydelighet viser oss at suksessen ikke nødvendigvis er sikret kun fordi man slår seg løs med kunstig intelligens (KI). Sjekk deres 45 sekunder lange reklame som er et studie i uheldig tullball og følge en rekke synsere sannsynligvis den verste reklamekampanjen i år.

Ukas innovasjonsblomst går til fredsprisvinneren og vi håper hun deler prisen med tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som denne uken av E24 ble annonsert som ny prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft. – Vi trenger noen som kan bygge. Noen som er i stand til å gå fra ord til handling, sa Norsk Kjernekraft-sjef Jonny Hesthammer på pressekonferansen. Ledere som kan gå fra ord til handling vil trengs når vi nå om knappe 20 dager for alvor går inn i innovasjonsalderen!

Happy Friday, riktig god helg og gratulerer til oss i Innomag med 13 års bursdag i dag!

For deg som leder, innovatør eller endringsagent gir denne sjekklisten en tydelig og praktisk oversikt over hva som faktisk betyr noe når bedrifter skal flytte, skalere – eller sikre at dagens lokaler støtter morgendagens behov.

Vi i Innomag fikk lyst til å dele denne 12 punkters listen fra Kontorhuset – for deg som er på flyttefot, eller som vil ta temperaturen på kontorlokalene du har eller bør ha.

Trine Maren Skott-Myhre og Kolbjørn Stuvebakken er eksperter på kontorløsninger. I ti år har Kontorhuset utviklet arbeidsplasser for flere hundre bedrifter og de tilbyr fleksible kontorløsninger i Drammen, Lier og Asker.