Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Kunstig intelligens kan i dag ta over oppgaver som tilsvarer nær 12 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken. For Norge avdekker dette en sårbarhet vi ikke kan ignorere. Spørsmålet er ikke om KI endrer arbeidslivet – men om vi har politiske og organisatoriske rammer som kan styre utviklingen før den styrer oss. 

En nye MIT-studie viser at kunstig intelligens har kommet så langt at den i dag er i stand til å overta arbeidsoppgaver som tilsvarer 11,7 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken. Det interessante med denne studien er at den ikke spekulerer i fremtiden, men ser på effekter basert på dagens KI-teknologi. Ved å simulere hele den amerikanske arbeidsstyrken gjennom digital tvilling systemer, identifiserer forskerne særlig kognitive, administrative og rutinepregede funksjoner som spesielt utsatte: HR-prosesser, økonomi, revisjon, markedsføring, logistikk og store deler av kontor- og informasjonsarbeidet. For moderne økonomier er dette hovedtyngden av jobbene. 

For Norge er dette et tydelig varsel. En overveiende del av den norske arbeidsstyrken er i dag sysselsatt i tjenesteytende virksomheter, både i privat og offentlig sektor, der kontorbaserte oppgaver utgjør en stor del av den daglige virksomheten. Joggedressen har erstattet kjeledressen. Særlig i offentlig sektor går en betydelig andel av ressursene til administrasjon, saksbehandling og informasjonsflyt, funksjoner som er avgjørende for tjenesteproduksjonen, men som også er krevende å skalere uten teknologisk støtte. SSBs produktivitetsmålinger over tid peker på vedvarende utfordringer i tjenesteøkonomien med flat eller negativ produktivitetsvekst. Flere norske studier dokumenterer at mange ansatte innen for eksempel Politi og helse, bruker uforholdsmessig mye av arbeidstiden på rapportering, dokumentasjon og rutinepreget informasjonsbehandling. Nettopp dette er områder der kunstig intelligens har sitt største potensial for gjennomslag, ettersom teknologien er spesielt egnet til å redusere tid brukt på regelbaserte, informasjonsintensive oppgaver og frigjøre kapasitet til mer verdiskapende arbeid. 

Likevel er ikke den største risikoen at tusenvis av jobber forsvinner over natten. Den største trusselen er at Norge og norske virksomheter mangler en strategi for hvordan KI skal innføres, styres og brukes til å forsterke – ikke undergrave – kvalitet og kompetanse. Det som står på spill, er endringer i arbeidsinnholdet. Når KI overtar rutiner, endres profesjonenes rolle. Saksbehandlere blir kvalitetskontrollører, lærere blir kuratorer, økonomer blir analytikere, profesjonelle stillingene som leger, advokater, ingeniører etc får en assistent. Når KI i større omfang overtar begynnerstillingene for de nyutdannede, krever dette en helt annen tilnærming til etter- og videreutdanning enn det vi har i dag. 

Dersom vi lar teknologien drive endringsprosessen alene, vil gevinsten i hovedsak komme i form av kostnadskutt og fristilling av humankapitalen. Konsekvensene – økt ulikhet, svekket tillit til institusjoner og tap av yrkesstolthet i offentlige tjenester – risikerer vi å betale i form av flere og større rustbelter i Norge. Men dersom innføringen av KI styres gjennom klare standarder, kompetanseløft og målrettede investeringer i arbeidsprosesser, med andre ord et menneskesentrert KI-syn, kan teknologien tvert imot styrke produktivitet, kvalitet og konkurransekraft. 

Vi står nå i et klassisk innovasjonspolitisk valg. Skal KI bli et middel for å frigjøre tid til menneskelig dømmekraft, eller et verktøy for budsjett- og lønnsreduksjon?

Det er et spørsmål lovgivere og ledere må ta stilling til før endringene skyter fart. Det eneste som er sikkert, er at vente-og-se eller status quo ikke lenger er reelle alternativ.

Denne uken kunne NRK melde at verdens første skib i sin størrelse som får seile uten besetning har seilt sin første tur uten mannskap: – Potensielt like stor endring for skipsfarten som overgangen fra seilskuter til motorbåt hevdes det.

Et 24 meter langt skip glir stille gjennom bølgene, på Vestlandet. Ingen står ved roret, og ingen holder utkikk. Skipet er tomt for mennesker. Det er bygget for å seile på egen hånd.

– Jeg håper dette blir sett tilbake på som selve startskuddet, når det skrives bøker om ubemannet skipsfart om 50 år.

Det sier operasjonsdirektør (COO) i Reach Subsea, Inge Grutle. Selskapet i Haugesund har utviklet teknologien på det ubemannede fartøyet, sammen med Kongsberg Gruppen.

Først i verden

I midten av oktober satte skipet Reach Remote 1 kursen fra Kristiansund mot gassfeltet Ormen Lange i Norskehavet, og skrev med det historie.

Her skal det utføre undervannsoperasjoner ved bruk av havrobotikk (ROV).

Skipet, uten mannskap og følgefartøy, er verdens første i sin størrelse. Kaptein og styrmann fjernstyrer det fra et kontrollrom på land, omtrent 50 mil unna i luftlinje.

Kaptein på land

Fra kontrollrommet i Horten styrer kaptein Svein Henning Solheim skipet.

– Den største forskjellen er jo den at du ikke kjenner bevegelser. Du har ikke den følelsen av at det skubber og hakker, sier kontrollromsoperatør Svein Henning Solheim.

Han trives på land, og synes det er mer behagelig å styre skipet fra kontrollrom.

– Det er et roligere miljø. Mye mindre støy fra motorer og liknende. Du er ikke utsatt for eksos, det er veldig mye du ikke er utsatt for her som du er utsatt for på et fartøy.

Selv om han kan savne sjømannsfølelsen, føler han seg mer uthvilt etter at han flyttet på land.

– Når vi sitter her, så opplever vi ikke fatigue og søvnproblemer på samme måte som ute på havet. Med dårlig vær blir du veldig sliten, har dårlig søvnkvalitet og alt det der. Og det gjør jo situasjonen verre for de som er om bord, og for trafikksikkerheten.

Aldri før har et USV-fartøy i denne størrelsen fått seilingstillatelse.

– Vi tror at det vi står overfor nå, er en potensielt like stor endring for internasjonal og norsk skipsfart som overgangen fra seilskuter til motorbåt, sier Grutle.

Ny måte å jobbe på sjøen

Reach Subsea anslår at selskapet om få år vil kunne dekke over halvparten av dagens operasjoner med ubemannede fartøyer. På lengre sikt, med videre teknologiutvikling, forventes denne andelen å øke betydelig.

Sjøfartsdirektoratet mener utviklingen kan åpne opp for en ny arbeidshverdag for sjøfolk.

– Det kan bidra til mer mangfold i sektoren. De som ikke kan være på sjøen av ulike grunner, eller som har familieliv og ikke kan være borte uker av gangen får en mulighet til å jobbe på sjøen fra land, sier seksjonssjef for ny maritim teknologi i Sjøfartsdirektoratet Nils Haktor Bua.

Han tror ikke at overgangen til ubemannede fartøy vil føre til færre arbeidsplasser. Tvert imot mener han at dette kan åpne for både nye og flere jobber.

Magnus Sjøblom og Sverre Van Rooij Skarpengland studerer nautikk ved Høgskulen på Vestlandet i Haugesund. De har lange arbeidsliv foran seg, og er begge positive til utviklingen i maritim bransje.

Skarpengland er for tiden i praksis om bord på en oljetanker.

– Det er spennende arbeidsoppgaver. Det er gøy å følge med på hvor neste last skal, og hvor den skal leveres. Jeg gleder meg også alltid til å besøke nye byer.

Men han ser ikke bort fra en framtidig arbeidshverdag ved et ubemannet fartøy, styrt fra et kontrollrom på land.

– Jeg har lyst til å jobbe noen år på sjøen først, men jeg kan godt tenke meg å jobbe fra land etter hvert. Da blir det mye enklere å kombinere med familieliv.

Fremtidig familieliv var også en bekymring for Sjøblom.

– Ja, hvordan skal dette gå når man jobber turnus? Husker jeg at jeg tenkte.

Men mulighetene for å kunne jobbe fra land etter hvert ga trygghet.

– Det er viktig å utvikle seg, og forhåpentligvis fører denne utviklingen til bedre løsninger. Det er alltid en viss risiko knyttet til operasjoner fra båt, enten det gjelder legging av strømledninger, vindmøller eller offshore-arbeid generelt, så det er positivt å kunne redusere denne risikoen.

Viktig internasjonal rolle

Som første av sitt slag i verden, spiller fartøyet en viktig rolle i etableringen av et internasjonalt regelverk for ubemannede fartøy (MASS-koden), utviklet av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen.

– Norge har bidratt stort med kunnskap fra norske prosjekter, sier Bua.

Hva om noe går galt?

Det er Sjøfartsdirektoratet som, med teknisk validering og støtte fra DNV, har gitt midlertidig seilingstillatelse til det ubemannede fartøyet. Dersom alt går som planlagt i løpet av den tre måneder lange testperioden, vil fartøyet få full sertifisering.

– Det vil ikke bli gitt uten at vi og andre som er og har vært involvert i prosessen for fartøyet er trygge på at sikkerheten er ivaretatt, sier Bua.

Men hvordan kan sikkerheten ivaretas fra et kontrollrom over 50 mil unna? Hva skjer om det skulle begynne å brenne for eksempel?

– Vi har laget scenarioer og tenkt ut de utenkelige situasjonene, og bergingen fungerer som på et bemannet skip. Seks måneders testing viser at systemet er robust i dårlig vær og ved bortfall av signaler, sier Grutle.

Han mener sikkerheten er like godt ivaretatt, og ofte bedre, enn på bemannede skip.

Bua mener at økt automatisering er en naturlig utvikling av fartøy, men at det for de aller fleste skip verken er praktisk eller sikkerhetsmessig forsvarlig å seile uten mannskap. Unntaket er mer spesifikke fartøy med klart definerte operasjoner eller operasjonsområder.

Denne artikkelen er hentet fra NRK og deles fordi vi mener den er viktig for deg som norsk endringsagent

I årets siste høstuke er været her hjemme lite å skryte av, men hva gjør vel det når landets to beste fotball-lag Viking og Bodø Glimt endelig skal avgjøre hvem som er best. I tillegg har både Digital Norway og Smart Innovation Norway denne uken vartet opp med flotte arrangement, og til uka skal det endelig avgjøres hvem som er Norges 25 mest innovative virksomheter i år.

Digital Norway hadde tirsdag invitert Oljefondets Iselin Sommereng, Head of People Development i Oljefondet (NBIM), til å dele noen gode råd om hvorfor det er viktig at alle ansatte mestrer AI, hva de forventer at de ansatte kan og hvordan de har jobbet systematisk med å heve AI-kompetansen internt. Sammen med Aleksander Stensby fra GRIT AI delte de to gode eksempler på verktøy som kan brukes og fire prinsipper for internt AI bruk som vi deler med våre lesere her. Kudos for pedagogisk gjennomgang, og takk til Digital Norway for å dele det hele med alle som ikke var til stede. Her er linken.

I tillegg takker vi av NRK’ debattgeneral Fredrik Solvang som i går ga seg etter 500 sendinger gjennom 8 år. Vi likte spesielt hans avskjedsmelding. Et sitat som sitter;

– Jeg vil rette en spesiell takk til alle som har kritisert Debatten og av og til skjelt meg ut for jobben jeg har gjort.

Vi tror flere ledere burde lært av ham, selv om ros alltid er stas er det nemlig som oftest mer å hente av konstruktiv kritikk.

Vår erfaring etter 35 år i norsk næringsliv er at det å uttrykke takknemlighet styrker relasjoner og fremmer et positivt arbeidsmiljø. Når du setter pris på teamet ditt og tar til deg gode råd, følger innovasjon og samarbeid naturlig. Det er ikke bare god oppførsel, det er smart forretningsdrift.

Denne uken fortjener 25 norske virksomheter definitivt ros, – og det er de som juryen i InnoMag sammen med Computerworld har plukket ut som landets mest innovative. Allerede neste onsdag blir plasseringen offentliggjort, men her og nå kan vi avsløre at disse 25 virksomhetene kan gjøre seg klar til å feire;

Her er de 25 i alfabetisk rekkefølge, onsdag blir det klart hvem som vinner;

• 1X Technologies
• Aker BioMarine
• Amesto
• Autostore
• Borregaard
• Brønnøysundregistrene
• Cognite
• Consigli
• Ferd
• Gelato
• Hyke (Hydrolift Smart City Ferries)
• Jotun
• Jets Vaccum
• Kongsberg Gruppen
• Lærdal medicals
• Nordic Semiconductor
• ODA
• Pixii
• Posten
• Remarkable
• Scatec
• Signicat
• Storebrand
• Tomra
• Zaptec

Slett ikke alle liker kritikk!  Noen tyr desperat til delete knappen på sosiale medier mens andre surmuler mer offentlig. Denne uken skapte influenseren Oskar Westerlin skapte overskrifter da det kom frem at hans stunt om å melde flytting til Sveits var en bløff. Etter noen dager kom han hjem og hevder nå at det hele bare var tull og at han ikke snakket om flytting.  Problemet er jo at som VG påpeker her er det de færreste som melder flytting til Folkeregistret før de tar seg en helgetur i utlandet…

Vi mistenker at den sjarmerende sjøldiggeren relativt raskt oppfattet at ingen i Sveits var det ringeste opptatt av hva han foretok seg og derfor fortet seg hjem.

Lærdommen for oss alle ligger i dagen; Å ha følgere gjør deg ikke automatisk til en leder. Det betyr kun at du har fanget folks oppmerksomhet for en stakket stund. Det er først når du sammen med andre setter fart i retning meningsfulle mål at innflytelse konverteres til lederskap!

“Before you criticize someone, walk a mile in their shoes. That way, you’ll be a mile away… and you’ll have their shoes.” — Jack Handey

Mens amerikanerne feirer stort har vi her hjemme i Norge ingen feiring den siste uka før vinterens ankomst, vi gjør oss som kjent ferdig med fridagene i mai måned. For trofaste lesere minner vi likevel om fjorårets klassiske urnorske sitat fra Børge Lund, skaperen av LUNCH;

– Fravær av høytid bør være en høytid i seg selv, og en viktig pust i bakken før julen kommer dundrende forbi som en brøytebil og legger igjen to tonn med julestemning i den mentale oppkjørselen vår.

Ukens store nyhet var unektelig USA’s forslag til fredsplan for Ukraina som viste seg å være direkte oversatt fra russisk. Etter først å ha krevd signatur denne uken prøvde Dumold Trump og utenriksminister Marco Rubio å trekke seg da det ble tydelig for alle og enhver at planen i realiteten var skrevet av russerne.

Som redaktøren i The Economist skrev det; Det er åpenbart at det slett ikke er noen voksne hjemme!

I USA er de nettopp i gang med sin Thanksgiving fest der kalkuner spises rundt familebordene landet rundt. En feiring som har historie helt tilbake til pilgrimenes tredagers lange innhøstingsfeiring sammen med Wampanoag-indianerne i Plymouth høsten 1621.  Det er jo noe vakkert over denne historien om fred, festbord og feiring blant menn som på 1840-tallet oftere var fiender og skjøt på hverandre.

På den tiden hadde de jo heller ikke Debatten med Solvang å avreagere med!

Dagen etter Thanksgiving høytiden i USA har blitt dagen julehandelen kickstartes en rekke steder, og Black Friday eller det som vi foretrekker å kalle den blakke fridagen byr på sjokkrabatter og gode tilbud i bøtter og spann. I fjor handlet nordmenn for 2,4 milliarder bare på Black Friday alene i følge tall fra BankAxept.

For oss endringsagenter er trolig ukas viktigste nyhet meldingen om at Google denne uken lanserte at de heretter vil produsere egne tensor-prosessorenheter (TPU-er), og leverer disse til kundene gjennom Google Cloud til AI-utviklere. Med andre ord selges de ikke eksternt – men leveres kun til teknologigigantens egne datasentre. Det var for øvrig denne nyheten som medførte at Nvidia-aksjen falt med over 10 milliarder NOK tirsdag, mens aksjene i Alphabet, Googles morselskap, steg med nesten samme prosentandel. Hvem sier at ikke konkurransebildet kan endre seg raskt?

Ukens innovasjonsblomst sendes til Smart Innovation Network som i går kjørte en kombinert Demoday og partnerkonferanse i Halden, og vi håper de deler blomsten med Digital Norway og juryen som har jobbet med å finne frem til de 25 mest innovative virksomhtene i Norge i 2025.

Happy Friday og riktig god helg!

Når mennesker samles med et felles ønske om å bidra til noe større, skjer det noe magisk. Det ble tydelig under samlingen på Nøsen i Valdres, der en stor gjeng kloke, rause og visjonære mennesker var til stede for å samskrive en nye innovasjonsbok.

Her er Sissel Naustdals betraktninger:

To dager på Nøsen minner deltakerne på kraften i fellesskap. Ledet av innovasjonsprofessor og idéverkstedleder Sjur Dagestad utforskes nå konturene av det som skal bli Innovasjonsbok 3 – en bok om innovasjon på systemnivå.

Der bok 1 var rettet mot innovatøren – individet som vil skape nytt – og bok 2 mot organisasjonen som vil bli bedre på innovasjon, skal denne tredje boken løfte blikket: Hvordan innoverer vi på tvers av systemer, sektorer og landegrenser – for å skape bedre liv, bedre samfunn og en bedre verden?

Rundt 190 mennesker er nå med og skriver, tenker, samskaper og utforsker veier videre. Det er i seg selv innovasjon – å skrive en bok i fellesskap, på tvers av fag og perspektiver, drevet av et felles engasjement for en bedre fremtid.

Hvor går veien videre – og hva kreves?

Vi står midt i store utfordringer:

• Et presset arbeidsliv og psykisk uhelse
• Økende ulikhet og svekket tillit
• Klima- og naturkrise
• Kunstig intelligens som utfordrer både etikk og arbeidsplasser

Samtidig finnes det enorme muligheter. Men for å gripe dem, trengs nye måter å tenke på, samarbeide på og skape på. Innovasjon handler ikke bare om teknologi – det handler om mennesker, kultur og retning.

Spørsmålene som stilles til alle endringsagenter og innovatører der ute, er derfor de samme som løftes i arbeidet med Innovasjonsbok 3: Hva skal til for at vi kan innovere bedre – sammen – for et bedre samfunn og liv? Hva drømmer vi om at fremtiden skal romme mer av? Og hva er vi klare for å slippe?

Kanskje er det nettopp her neste steg for norsk innovasjonskraft ligger – i fellesskapene hvor ingen sitter med alle svarene, men alle er villige til å bidra. Som Margaret Mead så treffende formulerte det:

“Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.

På Nøsen ble jeg og de andre deltakerne utfordret av Sjur Dagestad til å dele en drøm vi har, med resten på samlingen.

HVOFOR? Fordi da kan vi hjelpe hverandre å få til det vi brenner for.

Jeg vet også at ved å si høyt hva du drømmer om, vil du mobilisere mer krefter og fokus for å få det til – fordi du har skapt forventninger – og tilsvarende stor fallhøyde… 🙈

Jeg valgte å dele at jeg drømmer om å selge hele første opplag på 1.000 bøker før nyttår. Dette er jo første boka mi, så jeg vet jo ikke hvor hårete det målet er, men de fleste sier «ja det blir tøft!» 😅

Men hva om alle de som har kjøpt den (og liker den) anbefaler og/eller kjøper en til i gave…? Og noen ledere ser at dette er en bok teamet mitt kan ha glede av…? Eller en professor på en høyskole/universitet sier at dette kan være anbefalingsverdig tilleggspensum på lederstudie, lærerstudie….?

Da er kanskje drømmen oppnåelig…?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Datasentrenes strømforbruk økte med 50 prosent det siste året og utgjør nå rundt én prosent av Norges kraftforbruk. Bransjens egne scenarier tilsier at andelen kan stige til om lag seks prosent innen 2030. Når fornybar energi samtidig er i ferd med å bli en knapphetsfaktor, må lovgiverne sørge for at hver kilowattime skaper maksimal verdi for Norge. 

NRK Debatten satte nylig søkelyset på denne konfliktlinjen: På den ene siden en raskt voksende datasenter-industri med stor appetitt på fornybar energi, på den andre siden etablerte industrimiljøer som trenger den samme energien for å elektrifisere og forbli konkurransedyktige. Tall fra NVE viser at strømforbruket til norske datasentre økte fra 0,9 TWh første halvår 2024 til 1,4 TWh første halvår 2025 – en vekst på 50 prosent – samtidig som NVE ser for seg et mulig nasjonalt kraftunderskudd på 8–14 TWh i 2030, avhengig av elektrifiseringstempoet. Dette er ikke en akutt krise, men et veiskille: Hvilke næringer skal få tilgang til Norges verdifulle ressurs? 

Historien gir en nyttig referanse. På 1970-tallet utviklet Norge en petroleumspolitikk som ofte trekkes frem som et skoleeksempel på hvordan et lite land kan forvalte strategiske naturressurser. Utenlandske selskaper fikk tilgang til sokkelen, men innenfor rammer som styrket norsk eierskap, teknologiutvikling og leverandørindustri. Over tid bidro dette til å bygge opp selskaper som Equinor og til å gi sterke industrielle miljøer på steder som Kongsberg og Stavanger. Poenget er ikke at olje og datasentre er direkte sammenlignbare, men at tilgang til en knapp ressurs kan brukes aktivt til å utvikle varige kunnskapsmiljøer – hvis kravene utformes riktig. 

Moderne vekstteori understreker at langsiktig konkurransekraft først og fremst drives av kunnskap, teknologi og produktivitetsvekst, der digitalisering er en stadig viktigere kanal. I dette bildet kan datasentre være en katalysator, men bare dersom de inngår i verdikjeder som skaper læring, innovasjon og sterke kompetansemiljøer. Når energien prises riktig, fungerer markedet som en seleksjonsmekanisme: Aktører som primært utnytter lave energikostnader, fases ut, mens de som bygger avanserte digitale tjenester, får vokse. 

Forenklet kan man skille mellom to hovedkategorier datasentre i Norge. På den ene siden står etablerte aktører som Green Mountain, Lefdal Mine og Basefarm, som drifter løsninger for banker, offentlig sektor og industri og som inngår i samfunnskritisk digital infrastruktur. Samlet har næringen utløst flere tusen arbeidsplasser direkte og indirekte, og vi ser nå målrettet kompetansebygging – som Kongsberg-miljøets fagskoleutdanning i datasenterinfrastruktur. Vi må styrke sentrenes samarbeid med ledende forskningsmiljøer. På den andre siden finner vi datasentre som i hovedsak leier ut kapasitet til høystbydende uten tydelige lokale ringvirkninger, samt kryptoutvinning som ifølge regjeringen stod for om lag en tredjedel av strømforbruket i norske datasentre i 2023. Verdiskapingen er begrenset, og både regjeringen og flere lokalsamfunn har uttrykt et tydelig ønske om å begrense denne aktiviteten. 

Regelverket er allerede i endring. Datasentre har ikke lenger tilgang til redusert elavgift og betaler nå ordinær sats, mens kraftkrevende industri fortsatt nyter godt av en elavgift på 0,6 øre per kWh mot over tolv øre for andre. Denne forskjellen kan forsvares med at etablerte industrimiljøer over tiår har bygget opp kompetanse, eksport og teknologiske fortrinn. Nye datasentre kan ikke vise til den samme historien; de må bevise sin samfunnsøkonomiske verdi fra dag én. 

Skal vi bruke kraftknappheten klokt, må vi gjøre tre grep. For det første bør nye, store datasentre møte tydelige konsesjonsvilkår: dokumentert kompetanseoverføring, FoU-investeringer i Norge og langsiktige etableringer, ikke rene energi-arbitrasjer. For det andre må vi holde fast ved markedspris på kraft som kvalitetsfilter. Datasentre som faktisk skaper høy verdiskaping per kilowattime, vil tåle en normal energipris; de andre bør etablere seg et annet sted. For det tredje bør også eksisterende subsidier til tungindustri jevnlig evalueres etter samme kriterier. Når hydrogen, batteriproduksjon og datasentre konkurrerer om den samme fornybare kraften, må alle aktører dokumentere samfunnsøkonomisk avkastning. 

Dette er ikke et angrep på datasentre. Det er et forsøk på å ta ressursknapphet og moderne makroøkonomiske vekstteori på alvor. Dersom datasentre skal være grunnplanken i en mer bærekraftig digital tjenesteøkonomi, må de bidra til å omstille Norge – ikke bare til å konsumere norsk vannkraft til lav pris.

Høstregnet lå tungt over Halden og Fredriksten festning da årets partnersamling hos Smart Innovation Norway rundet av i går, men det la ingen demper på stemningen.

Deltakerne vi snakket med var godt fornøyde, – noen med visittkort i hendene, andre med nye ideer og ferske klapp på skulderen.  Pitchene var mange og gode og de vi traff var enige, dette var en dag som ga mye!

– Dette trengte vi! Ikke flere dokumenter og Teams samtaler, men gode møter med folk som faktisk får ting til å skje, smilte en av deltagerne mens hun pakket sammen laptopen. Hun beskriver dagen som en perfekt blanding av «faglig påfyll og ekte menneskemøter».

Og nettopp det var gjennomgangstonen: en varm, kollegial og overraskende optimistisk stemning – midt i en tid hvor både energiomstilling, teknologiutvikling og økonomiske skift kan virke overveldende.

Innovasjon med lav puls

Dagen startet med rolig mingling og kaffe, før Haldens store seriegründer Knut H. H. Johansen og Smart Innovation Norway’s dyktige Celine Zapffe åpnet konferansen og satte rammen: tydelig retning, konkrete mål og en felles påminnelse om at innovasjon faktisk skjer når dyktige endringsagenter og investorer møtes.

Pitchene fra selskapene var et høydepunkt, og nivået var svært høyt og ingen brukte mer enn de tilmålte 8 minuttene. En av investorene vi snakket med pekte på at ikke bare var presentasjonene korte, proffe og nyttige, det ble også vist frem reelle løsninger som han kalte investerbare.

Rom til pauser – og uventede koblinger!

Ikke bare var de som presenterte proffe. Over ståbordene ble det knyttet kontakter på kryss og tvers: forskere med gründere, energiselskaper med tech-startups, kommunale prosjektledere med AI-utviklere.

– Jeg kom hit med én plan, og drar herfra med tre potensielle samarbeid, smiler en deltaker fra offentlig sektor før hun blir avbrutt av et nytt håndtrykk.

– Det er så inspirerende å se at små samtaler faktisk blir til konkrete initiativer, sier en av prosjektlederne i Smart Innovation Norway. – Det er selve grunnen til at disse samlingene finnes.

Det ble ikke bare delt kunnskap, nye investorer og nye samarbeid oppstod!

Og i en by som Halden, kjent for å kombinere historie og fremtidsblikk, føles det bare naturlig at dagen fikk en avslutning som deltagere sent vil glemme. De 70 deltagerne ble nemlig bedt på en vaskeekte vikingmiddag i de storslåtte kongesalene på Fredriksten festning.

Vikingblot i middelalderborg!

Mens deltakerne beveget seg oppover festningsområdet, skiftet atmosfæren fra moderne innovasjonsmiljø til historisk storhet. Fakkelbokser lyste langs murene, og inne i kongesalene ventet langbord, treblåste toner og en meny inspirert av tradisjonsrike råvarer – servert med et smil, gode historier og akkurat passe mye humor.

– For en avslutning! utbrøt en av deltakerne da første rett ble båret inn. – Dette binder sammen det moderne og det historiske på en måte som bare Halden kan, smilte hun fornøyd!

Da kvelden ebbet ut og deltakerne beveget seg ned fra festningen, var det med følelsen av å ha vært med på en partnersamling med mening. En dag for kunnskap. En dag for samarbeid. Og en kveld for gode samtaler og kulturbygging.

Vi skylder å gjøre oppmerksom på at InnoMag’s redaktør var til stede som paneldeltager på dagen, og at han raust nok også ble invitert på mat på kvelden.

Uken begynte med et brak og sluttet med bråk. Hvem skulle trodd at Norge nok en gang klarte å grisebanke 4 ganger verdensmester Italia på selveste San Siro med 4-1?

Vel, i hvert fall ikke vi etter en første omgang som vil gå inn i historien som noe av det kjedeligste Norge har prestert på en fotballbane. Hva gjør vel det, når Norge etter pausen valser rundt med Italia og viser med all mulig tydelighet at Norges imponerende seiersstatistikk og VM billetter ikke er en tilfeldighet. Heltene ble da også behørig feiret foran Oslo Rådhus mandag kveld av 30 000 fornøyde norske patriotiske fans.

Vel, Norge er klare for VM, men vi er slett ikke det minste landet. Vi husker alle Islands formidable innsats i 2018, denne uken ble det klart at den bitte lille karibiske øystaten Curaçao med kun 150 000 innbyggere også kan bestille vm billetter. vi gratulerer!

Like omfattende var ikke onsdagens feiring av selveste Mannedagen, og det til tross for at International Men’s Day oppstod på en karibisk øy som definitivt kan dette med fest og feiring. Mannedagen ble nemlig først feiret i 1999, og det hele startet på Trinidad og Tobago, et kort brassespark fra Curacao. Gode ideer har jo som kjent lett for å spre seg raskt og nå markeres dagen i mange land – ofte litt stille, og gjerne med en blanding av alvor og humor.

La oss derfor 5 uker før jul ta med oss denne dårlige vitsen som nok kommer fra kvinnesiden ; Hva gir man egentlig til en mann som har alt…?

Penicillin.

Denne uken hadde vi også gleden av å besøke Helsedirektoratets innovasjonsavdeling, anledningen var Open Innovation Lab of Norway’s medlemsmøte og det handlet om hvordan helsesektoren vil adressere de demografiske utfordringene vi her til lands står ovenfor. Stor takk til Sveinung Tornås, Bjarte Frøyland, Tor W. Andreassen, Runar Wiksnes, Odd Arild Lehne, samt Inge Grini og Chiara Dalla Santa for flotte og viktige innlegg som var både tankevekkende og innsiktsfulle!

Visste du at i år kommer det like mange unge inn i arbeidsmarkedet, som vi får nye pensjonister?

i fremtiden vil vi på det mest ekstreme pensjonere 10 nye for hver ny arbeidstaker!

Det betyr også at helsesektoren må bli mer effektive og innovative og for å få til dette har Helsedirektoratet nå en innspillsrunde og alle våre lesere er invitert til å komme med innspill, sjekk denne linken.

I Helsinki, Finland har smågale finner denne uken feiret årets SLUSH, og tro det eller ei  samles over 6 000 gründere og verdens ledende investorer til over 20000 møter hvor gründere på jakt etter kapital finner nettopp investorer. Bak det hele, finske studenter som har brettet opp ermene og i år er det over 1700 frivillige som skaper magien.  En av årets helter var fjorårets svenske startup Lovable som på ett år har vokst fra å være 8 unge svenske gründere til å bli den raskest voksende programvareoppstartsbedriften i historien. Sjekk denne videoen og få med deg hvorfor investorer, grûndere og innovatører møtes i novembermørke Helsinki.

Interessant å se hvor mye studenter på fritiden har klart å skape i Helsinki, vi gjetter på at statlig ansatte byråkrater ikke ville fått til det samme – det handler nemlig om inspirasjon og entusiasme og sikkert også en solid dose finsk sisu!

Lovable, den Stockholm-baserte «vibe coding»-oppstartsbedriften ble i sommer verdsatt til 20 milliarder norske kroner. Åtte måneder etter oppstarten nådde de 1 milliard norske kroner i abonnementsinntekter. Lovables grunnlegger Anton Osika sa på Slush scenen denne uken at de nå hadde 8 millioner aktive brukere på plattformen sin, opp fra 2,3 millioner brukere i juli. Nå er de i følge rykter i gang med å hente penger til en verdsettelse på rundt 60 milliarder kroner, ifølge Forbes. Det er i så fall en tredobling på under ett år, – og et kraftig signal om innovasjonskraften i nye oppstartsbedrifter!

Som lovable grÛnderen sier med en hilsen til Beatles; All you need is Lovable

før han legger til sitt nye mantra demo, not memo!

I Belem, Brasil avsluttes i dag COP30, den globale klimakonferansen hvor det i går gikk såpass hett for seg at det brøt ut brann. En ren tilfeldighet eller et signal om at vi alle sitter på en brennende plattform og må bli bedre på å spille sammen i stedet for å sloss?

Ikke vet vi, men vi vet at sammen er vi smartere og har muligheten til å høste av hverandres unike fortrinn, – og det kan trengs siden tallene tydelig viser at det brenner for vår klodes fremtid! Vi håper de spiller sangen «From a distance» med Nancy Griffith eller Bette Midler, har du 4 minutter anbefaler vi denne videoen før du tar helgen.

From a distance
There is harmony
And it echoes through the land
And it’s the voice of hope
And it’s the voice of peace
It’s the voice of every man

Ukas innovasjonsblomst går til den norske gründeren Lars Chr. Fredenlund som har brukt 27 år på å bygge opp CoBuilder, du kan lese intervjuet med Lars her. Han får ukas blomst sammen med Helsedirektoratets innovasjonsavdeling for deres spennende tanker om hvordan innovasjon og teknologi vil kunne sikre vår velferd i fremtiden og for deres genuine ønske om nye innovative innspill.  Sammen viser de oss at gode ideer sådd riktig gjør det mulig å høste flere norske suksesser, – og hvem vet, kanskje vil norske innovatører en vakker dag bygge verdier enda raskere enn det som svenske Lovable viser oss er mulig.

Happy Friday og riktig god helg!

Datasenteret Stargate Norway vil skape verdier lokalt i Narvik – og styrke Norges posisjon internasjonalt. Denne uken tas det første spadetaket for en ny industrisatsing som vil styrke Norges rolle innen kunstig intelligens og digital infrastruktur.

– Dette er en satsing som begynner i Narvik, men effekten kan bli langt større. Vi snakker om nye kompetansemiljøer, flere arbeidsmuligheter og bedre rammevilkår for utvikling av norsk teknologi og forskningsbasert verdiskaping, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i TEK Norge i en kommentar.

Stargate Norway representerer en industri som er i sterk vekst. Norge har et politisk bakteppe som støtter denne utviklingen gjennom satsing på datasenternæringen og digital omstilling.

– Det er positivt at Norge nå har en regjering som heier på datasenterindustrien, og som anerkjenner hvor viktig denne infrastrukturen er for både nasjonal sikkerhet og konkurransekraft. Denne industrien bidrar til arbeidsplasser, kompetanseutvikling og økt eksport av teknologi og tjenester, sier Reynir Jóhannesson, administrerende direktør i Norsk Datasenterindustri.

Prosjektet gir også en sterk posisjon for nordisk samarbeid om kunstig intelligens, blant annet gjennom New Nordic AI-initiativet.

– Norge og Norden skal ikke bare ta i bruk teknologi utviklet andre steder – vi skal være med å utvikle den. Stargate Norway gir oss en plattform for nettopp det, sammen med våre nordiske og internasjonale partnere, sier Jóhannesson og legger til

– Dette er fremtidsrettet verdiskaping basert på norsk kompetanse, norske arbeidsplasser og norske ambisjoner. Vi ønsker lykke til med byggingen og ser frem til å bidra videre.

Det gjør også vi i Innomag!

I jakten på spennende norske virksomheter som har innovert lenge og vel fikk vi nylig et tips om å besøke CoBuilder. I 28 år har Lysakerselskapet bygget stein på stein og i dag er de over 120 medarbeidere og en av Norges ukjente vekstsuksesser. Selskapet hjelper entreprenører og andre bygg- og anleggs bransje-aktører med å samle, validere og dele produktdata – slik at alle kan operere med samme datagrunnlag.

Vi tok en prat med gründeren av CoBuilder som nå har solgt selskapet og møtte en vaskeekte ildsjel med et bankende hjerte for betydningen av å jobbe smart og med en brennende tro på verdien av gode standarder. Standarder han har bidratt til å kjempe frem gjennom mangeårig innsats i diverse standardiseringsorganer.

Selskapet har i alle år vært en viktig drivkraft for digitalisering i bygg- og anleggsbransjen og er en strategisk bidragsyter til ISO, buildingSMART, CEN og CENELEC, og vinner av flere innovasjonspriser internasjonalt.

Da Cobuilder startet i 1997, leverte entreprenører fortsatt produktdokumentasjon i ringpermer. På ett av de første prosjektene ble Cobuilder bedt om å digitalisere et fysisk arkiv på over 400 kilo papir – et arkiv som i dag tilsvarer under 40 MB strukturert data. 

Fra tømrer til teknologigründer 

Når Lars Chr. Fredenlund tar imot oss, er det med en energi som tyder på at gründerreisen langt fra er over. Han beskriver sin bakgrunn som tømrer, senere bygningsingeniør og deretter leder av Cobuilder gjennom 28 år – en reise som har tatt selskapet fra papirskjemaer til å bli en av Europas viktigste leverandører av standardisert produktdata for bygg. 

– «Vi har vokst organisk hele veien. Null eksterne investorer, bare en vedvarende tro på at bransjen trengte strukturerte data og at vi som aktør på sikt vil høste fordeler av å tørre å gå i front,»

sier han. 

Men nå har du jo solgt, påpeker vi… 

-Ja, etter 27 år kom det i fjor et tilbud fra et engelsk investeringsselskap som så potensialet globalt og som på en god måte vil kunne løfte selskapet videre ut i verden, og da føltes det riktig å selge,  

svarer Lars og legger til at internasjonale aktører jevnlig kontaktet ham om salg gjennom flere år. 

-Det er med vemod at jeg har forlatt min rolle som CEO i Cobuilder, og jeg håper det nye mannskapet tar vare på fundamentet som er bygget, og videreutvikler selskapet slik at vi kan løse enda flere oppgaver sammen med våre kunder, og at vi fortsetter å ta ansvar for viktige samfunnsoppgaver.

I dag leverer Cobuilder en plattform som håndterer millioner av produkter og tusenvis av prosjekter i Europa. Ambisjonen har hele tiden vært den samme: skape et felles digitalt språk for en fragmentert bransje og i dette arbeidet er standarder essensielt. 

Standardisering ser ut til å ligge helt i kjernen av det dere gjør. Hvorfor er dette så viktig?

-Standarder er i vår bransje ikke teknisk pynt – de er helt avgjørende. Uten felles begreper og definisjoner får du verken pålitelighet, interoperabilitet eller skalering. Bygge bransjen hadde da vi startet en skrikende manko på digitale standarder.

Jeg er nok en smule visjonær og innså tidlig behovet for et universielt språk for bygg. Fordelene var åpenbare, husk at det er først når hele verdikjeden bruker samme vokabular, du unngår misforståelser, reduserer manuelt arbeid og sikrer at data kan flyte fritt mellom systemer.

Visjonen var enkel, vi ønsket egentlig å skape et universelt språk for bygg- og anleggsnæringen, som kunne brukes i prosjektering – bygging – drift og gjenbruk. For å komme seg videre fra pdf, til strukturerte maskinlesbare data måtte det lages standarder, som nå er på plass etter mange års arbeide i CEN og ISO.

Hva har denne tilnærmingen medført for dere og deres kunder?

-For det første: mye innsats fra vår side og deretter enorme effektivitetsgevinster for våre kunder. Når data struktureres etter standardiserte datamaler, forsvinner nemlig mye av den manuelle dokumenthåndteringen. For det andre gir dette tekniske data og miljødata for produkter som enkelt kan bruses av profesjonelle aktører, privatpersoner eller tilsynsmyndigheter. I tillegg er dataene maskinlesbare, verifiserbare data som kan benyttes for å regne ut kostnader, karbon fotavtrykk, klimagassberegninger eller sjekke om byggeregler er fulgt – og det kan gjøres av algoritmer.

I tillegg hjelper det kundene med å følge lovpålagte krav som blir fler og fler – enten det gjelder REACH, EU-krav, byggeregler, klimagass rapportering etc. Til slutt får byggets eier en datarik digital tvilling ved overlevering.  Det gjør drift og vedlikehold dramatisk enklere og ikke minst billigere, forklarer Lars oss energisk.

Han er ærlig om at arbeidet har vært krevende og tatt mye tid, men rask til å fremheve betydningen av innsatsen som andre ildsjeler som Espen Schulze i Cobuilder, Øyvind Roth i DIBK og Lisbet Landfald i Standard Norge har lagt ned de siste 10 årene. Så har da også innsatsen skapt resultater. CEN 442 har nemlig hele veien blitt ledet fra Norge og i dag har dette arbeidet blitt bakt inn i ISO og er med det en global standard:

–  Ja, og vi deltar aktivt i ISO, CEN, CENELEC og buildingSMART – og er stolte av at vi er med på å forme de standardene bransjen skal leve med fremover, smiler han.

Standardisering oppfattes ofte som tungt og byråkratisk. Hvordan får dere produsenter og entreprenører med dere? 

– Vel, vi viser dem verdien. Mindre manuelt arbeid. Færre revisjoner. Bedre beslutninger. Deretter gjør vi inngangen enkel: SaaS-plattform, åpne APIer, og mulighet til å koble seg på eksisterende systemer. Samtidig drar regulatoriske krav i retning av strukturerte data – EU presser frem digitale produktpass (DPP), strengere miljøkrav og bedre dokumentasjon. Bransjen skjønner at dette er veien fremover.

På spørsmål om hvordan Norge ligger an, smiler han bredt til oss og vet godt at innsatsen han selv har lagt ned har spilt en vesentlig rolle…

– Norge leder an internasjonalt. Arbeidet vi gjør her har direkte betydning for hvordan Europa utformer sine standarder. Når EU nå lanserer digitalt produktpass for byggevarer er det vedtatt at det etableres en dataordbok for å kunne digitalisere informasjonen for produktene som selges på det Europesike markedet. Her har Cobuilder ledet arbeidet EU kommisjonen har gjort for å etablere et DPP system for byggevarer.

Han er tydelig på at dette også handler om offentlig pengebruk og legger til at bransjen fortsatt er for konservativ: 

– Vi kunne her til lands spart milliarder om prosjekteringsmetodene var mer standardiserte, aktørene løper hver for seg og lytter til sine rådgivere. Det er ikke rakettforskning – det er mangel på strukturerte data og en forvatning av data på tvers av aktører og systemer. Tenk for eksempel på hva norske kommuner kunne spart på et mer standardisert oppsett rundt skolebygg. Vi snakker store beløp! 

Selv om Fredenlund nylig solgte selskapet, er han ikke ferdig med innovasjon: 

– Jeg sitter fortsatt i styret i Cobuilder, men har også startet LACMUS – det å løse problemer, få aktørene til å samarbeide der det gir gevinster – det er det jeg brenner for og mulighetene har aldri vært større enn i dag, smiler han.

Cobuilder har på to tiår gått fra en liten gründerbedrift til å bli en strategisk aktør i europeisk byggdigitalisering. Den kanskje viktigste årsaken er deres kompromissløse fokus på standarder – ikke som et byråkratisk krav, men som en forutsetning for effektivitet, bærekraft og innovasjon.

Vi tok en telefon til Standard Norge og ba om en kommentar og det var slett ikke vanskelig: 

 – Det Cobuilder har fått til viser kraften i standarder når de brukes helhetlig og målrettet. Der mange snakker om digitalisering, har Cobuilder faktisk fått det til i praksis, og samtidig løftet hele bransjen. Bidraget deres til nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid har hatt stor betydning, også langt utenfor Norges grenser, forklarte en imponert administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus oss.

Ingen dårlig attest å ha med seg ut døren, det! 

Lars og hans kollegaer har tatt rollen som språkskaper for bygg: en infrastruktur som gjør at produkter, systemer og mennesker kan forstå hverandre. I en bransje som lenge har vært kjent for lav grad av digitalisering, dårlig datakvalitet og fragmenterte prosesser, fremstår Cobuilder som en av de mest langsiktige og tålmodige innovatørene Norge har. 

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Nye analyser viser en tydelig sammenheng mellom økonomisk styrke og innovasjon i Europa. Problemet er at Norge avviker markant: vi er langt rikere enn vi er innovative. Det bør få alle som former norsk politikk og næringsutvikling til å stoppe opp.

Norge er blant Europas største økonomier, men våre innovasjonsrangeringer står ikke i forhold til denne posisjonen. Ser vi på samvariasjonen mellom VisualCapitalists europeiske BNP-prognoser for 2026 med internasjonale innovasjonsindekser, fremstår et klart mønster: økonomisk tyngde og innovasjon henger moderat, men signifikant sammen. Korrelasjonen ligger rundt 0,58 – høyt nok til å være meningsfull, og lavt nok til å avsløre at størrelse alene ikke skaper innovasjon. At Global Innovation Index og European Innovation Scoreboard nesten samsvarer perfekt, styrker dette bildet ytterligere.

I praksis betyr dette at land som er gode på innovasjon også ofte er økonomisk sterke. Men Norge bryter mønsteret.

Til tross for et BNP på nivå med de ti største økonomiene i Europa ligger vi langt bak Sverige, Danmark og Finland. Der våre naboer ligger i toppsjiktet, plasserer Norge seg rundt midten. Det viser ikke bare en europeisk trend, men et tydelig norsk innovasjonsgap – et uforløst potensial som først og fremst handler om manglende evne til å omsette nye løsninger i kommersiell verdi.

Her treffer årets Nobelpris i økonomi midt i kjernen. Prisvinnerne – Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt – har vist at vedvarende vekst ikke følger av inntektsnivå, men av teknologisk fremgang og det Schumpeter kalte «kreativ ødeleggelse»: at ny teknologi faktisk erstatter gammel. De peker på at innovasjon krever institusjoner, konkurranse og insentiver – ikke bare kapital og velstand. Forskningen deres gir et presist rammeverk for hvorfor Norge faller mellom to stoler: økonomisk kapasitet uten tilstrekkelig innovasjonsdynamikk.

For ledere og lovgivere innebærer dette tre klare læringspunkter. For det første: økonomisk styrke gir ikke innovasjon av seg selv. Verken nasjoners BNP eller enkeltvirksomheters omsetning kan brukes som mål på innovasjonsevne. Data fra Norsk innovasjonsindeks, som dekker de viktigste virksomhetene for norske husholdninger, viser dette tydelig. Kundene opplever dem som lite innovative og dermed lite attraktive. Innovasjonsevne må med andre ord bygges, struktureres og dyrkes. For det andre: ressursrike økonomier, som Norge, har ofte svakere insentiver til å utvikle nye næringer. Derfor overpresterer land som Sverige, Nederland, Irland og Danmark relativt til sin størrelse. For det tredje: korrelasjonene mellom BNP og innovasjon viser at fremtidens verdiskaping i større grad vil skje i land som evner å konvertere kapital til kunnskap, teknologi og nye tjenester.

Norge har allerede viktige deler av fundamentet: sterke universiteter, avansert teknologikompetanse, et digitalt modent samfunn og rikelig med kapital. Det vi mangler, er den systematiske koblingen mellom forskning, kommersialisering og markeder som skaper nye vekstnæringer – og som utfordrer dagens strukturer.

Skal Norge lykkes i en verden der verdiskaping i stadig større grad blir tjeneste-, data- og kunnskapsdrevet, må vi ta innovasjonsgapet på alvor. Korrelasjonene viser retningen. Nobelprisen forklarer mekanismene. Nå må vi handle før avstanden til de fremste landene blir enda større.

Denne uken gikk den norske drømmen om å komme til VM i fotball i oppfyllelse, gårsdagens 4-1 seier over Estland gjør at vi i praksis kan glede oss til å se landslaget sparke ball i Mexico, USA og Canada neste sommer. Samtidig markerte uka slutten for NAV sjef Hans Christian Holte og starten på Microsoft’s Kosmos satsning.

Etter å ha ledet NAV siden 2019 ble Holte denne uken sparket på en særdeles brutal måte, – for feil med dataloggene. Håpløst amatørmessig og nok et eksempel på at NAV har blitt for stort og komplekst, – og spørsmålet etter at de siste tre toppsjefene etter tur har blitt sparket av ministre med behov for å vise handlingskraft er om NAV egentlig har blitt for stort, for byråkratisk og for lite opptatt av å jobbe smartere, billigere og bedre. Innovasjonsarbeidet har åpenbart lidd under stadige omorganiseringer, det samme har tydeligvis Governance arbeidet gjort…

Kjenner vi ham rett vil holte som den erfarne lederen han er raskt innse at det finnes et liv også utenfor de store offentlige sjefsrollene…

Samtidig kommer nyheten om at kulturrådets komiteleder Hooman Sharifi som bevilget seg selv over 16,5 Millioner får beholde pengene (vi skrev om det her). Helt utrolig, og det eneste kulturminister Lubna Boby Jaffery lirer av seg er standardsetningen alle ministre i Støres regjering bruker om at dette tas på stort alvor.

Akkurat denne formuleringen har blitt refrenget for støre og hans ministere; – At offentligheten har tillit til at fellesskapets midler forvaltes på en god måte er noe jeg tar på stort alvor, sa hun denne uken.

Sorry, vi tror de fleste nordmenn tviler sterkt på akkurat det!

Ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter er nok OpenAIs svært stille lansering av ChatGPT 5.1. Den nye versjonen er designet for å være smartere, raskere og mer menneskelignende enn noen gang før, og byr på en dramatisk forbedret brukeropplevelse. Oppdateringen gir oss brukere to valgmuligheter. «Øyeblikkelig»-versjonen byr på muntre, pratsomme svar for hverdagssamtaler eller raske innholdsutkast og du kan til og med velge ChatGPTs stemning. Ønsker du en vennlig assistent, en seriøs profesjonell, en god venn eller noe helt annet. «Tenkning»-versjonen er derimot bygget for komplekse oppgaver – innholdsoversikter, flertrinnsanalyse og alt som krever dypere innsikt.Dette blir BRA!

Den siste versjonen minner litt om Microsofts Kosmos lansering som også kom denne uken. Hva er så Kosmos? Tenk deg en AI som ikke bare svarer på spørsmålene dine, men faktisk driver med vitenskaplig forskning på høyt nivå. Den leser artikler, kjører kode, danner hypoteser, tester dem og skriver deretter en fullstendig forskningsrapport med sitater, grafer og alt. I løpet av en 12 timers arbeidsperiode leser Kosmos over 1500 artikler, skriver 40 000 linjer med Python og leverer ferdige forskningsrapporter. Det globale AI-kappløpet har nettopp nådd et nytt nivå og norske forskere har fått en konkurranse de færreste er klar for. Sjekk denne videoen.

vi erindrer vår nerdede forskervenns favorittvits om den lille gruppen av demonstranter som samlet seg utenfor rommet med universitetets smarteste forskere og ropte;

«What do we want? Time Travel!

When do we want it?

It’s irrelevant! 🙂

Fra USA kom også nyheten om at japanske Softbank har solgt seg ut av verdens mest verdifulle selskap, Nvidia for å bruke pengene på Open AI som fortsatt er et privat selskap. Det til tross for at Nvidia har steget med 44.000% de siste ti årene og verdien utgjør tro det eller ei et større tall enn Tysklands totale BNP.

Kan det være at softbank ser at vi nærmer oss en boble som snart brister?

Det nærmer seg i hvert fall jul og denne uka lanserte sukkervannprodusenten Coca Cola årets julekampanje, der de bruker AI-generert video for å gjenskape sine berømte «Holidays Are Coming»-reklamer. Du kan se den her. Normalt en kampanje som tar over 40 personer vel 12 måneder å lage, i år ble den ferdigstilt på én måned av 5 personer!

Coca Cola insisterer på at målet deres er å eksperimentere og utvikle seg, ikke erstatte kunstnere, mens kritikere peker på at selv om teknologien forbedrer seg raskt, er det fortsatt følelser og håndverk som bestemmer hva publikum agerer på. Vi ber våre lesere merke seg at prisen og tiden ikke er halvert, men redusert med mer enn 10 ganger.

Ukas innovasjonsblomst går til professor Arne Krokan som i sin kronikk påpeker at med AI inntoget er det ikke lenger vi selv som velger leverandører eller produkter, men agentenes algoritmer. Dermed endres konkurransebildet og mange norske virksomheter risikerer å miste omsetning og konkurransekraft. Blomsten får han fordi han roper et viktig varsko, og få nordmenn har vært tydligere enn Arne på at innovasjonskraft ikke bare er til pynt, men en nødvendighet for å forbli relevant!

Vi håper Arne villig deler blomsten med Bente Skattør i det norske politiet som denne uken fikk en sterk bronsjemedalje i den globale innovasjonskonkurransen i Rio de Janerio. Vi gratulerer begge!

Happy Friday, og riktig god helg!    … helt uten unødvendig Black Friday handling!

Nok en viktig kronikk av Arne Krokan, professor emeritus NTNU, Norsk Teknisk Vitenskapsakademi og medlem av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Digitale plattformer og AI-agenter endrer konkurransen i næringslivet. Nå er det algoritmene og de som bygger infrastruktur som setter premissene – ikke tradisjonelle aktører. For å lykkes må norske bedrifter forstå hvordan data, nettverk og ekstremt lave koordineringskostnader flytter makten i markedet.

Det er i hovedsak to grunner til at de fleste av oss jobber gjennom en organisasjon og ikke bare for oss selv. Den ene er at jobben er for stor til at vi kan greie den alene og den andre er at den krever annen kompetanse enn vi besitter selv.

Når vi må bruke flere mennesker for å løse større oppgaver, som å bygge et hus, utvikle og drifte et omfattende datasystem eller «drifte» en kommune, påtar vi oss to krevende oppgaver. Arbeidet må deles på en hensiktsmessig måte mellom ulike aktører, og de ulike aktørenes bidrag må koordineres for mest mulig effektivitet.

Ronald Coase viste at det lønner seg å organisere oppgaveløsning gjennom organisasjoner dersom transaksjons- og koordineringskostnadene er mindre enn gjennom å løse oppgavene i markedet, det vil si kjøpe tjenester eller leie inn personer som kan ivareta de ønskede oppgavene.

Coase beskrev dette i en tid da verdens industrier fremdeles var i vekst, der mange oppgaver fremdeles ble løst i sin helhet av håndverkere og der papir og møter var de viktigste teknologiene for koordinering.

Etter internetts fremvekst for bare 30 år siden, ble forutsetningene både for arbeidsdeling og koordinering endret fundamentalt, da i prinsippet alt kunnskapsarbeid kunne utføres uavhengig av sted, men ikke helt i forhold til tid, siden de fremdeles måtte koordineres til en større helhet.

Gjennom tidene har disse prosessene blitt institusjonalisert gjennom tilgang til støttesystemer for kommunikasjon, regnskap, logistikk og produksjon. Samtidig har det offentliges krav til hvordan oppgaver skal gjennomføres og dokumenteres blitt stadig mer omfattende, og dermed krevende å leve opp til. Dette har ført til mer omfattende kontrollsystemer og ikke minst rapporteringer, der det som eksempel nå kreves av bedrifters årsregnskap rapporteres direkte fra et regnskapssystem. 

Tillit er i økende grad erstattet av kontroll, og krav til rapporteringer utvidet fra bare å gjelde regnskap til også å gjelde likestilling og klima/utslipp i tillegg til en rekke andre forhold.

Virksomheter som er spesialisert i å bygge støttesystemer for organisasjoner hjelper oss med å løse oppgaver som dokumentproduksjon, presentasjon og analyse, logistikk, markedsføring/salg, regnskap, rekruttering, opplæring og kompetansebygging. Slike virksomheter vokser gjennom konsolidering, organisk vekst og oppkjøp. For i den digitale økonomien er det slik at »the winner takes it all».

I en tid der teknologi er den viktigste drivkraften for å redusere friksjon i økonomien, skaper små forskjeller og fordeler store effekter over tid, fordi de forsterkes gjennom aggregerte nettverkseffekter og tilknytning til globale nettverk. Det er denne effekten som har skapt mange av tech-milliardærene i USA gjennom fremvekst av plattformøkonomien og det som Zuboff kalte for «overvåkingsøkonomi», der data blir omsatt til løpende inntekter.

De siste tre årene har denne utviklingen tatt en ny vending gjennom utbredelsen av AI og gjennom inntreden av Model Context Protocol, som er en standard for hvordan AI-systemer kan koble seg til eksterne systemer. Med denne standarden kan alle AI-systemer i prinsippet koble seg til alle mulige datakilder, og de generative AI-modellene blir ikke lenger bare avhengige av hvilke data de er trent på.

Dermed skapes grunnlag for vekst av agentbaserte AI-systemer og agentbaserte nettlesere som Comet (Perplexity) og Neon (Opera).  

Mens du gjennom internetts tidligste suksesstjenester som Googles søkemotor kunne identifisere aktuelle dokumenter, men selv måtte finne ut om de var relevante og på hvilken måte, løser dagens agentbaserte tjenester disse oppgavene med bravur. Du kan be den finne bestemte produkter og leverandører som tilfredsstiller dine krav, for eksempel at de er billigst og kan leveres innen en bestemt tid. Du kan også få detaljert veiledning i hvordan du gjennomfører kjøpet og etter hvert be agenten gjennomføre kjøpet for deg. 

I en slik verden er det ikke lenger vi selv som velger leverandører eller produkter, men agentenes algoritmer. Dermed endres konkurransebildet i markedet fordi agentene vil velge leverandører med det beste datagrunnlaget for beslutningene. Vi vet ikke om dette handler om rent objektive forhold eller om hva det kan bety at produkter og tjenester iscenesettes gjennom ulike narrativer, men vi vet at kravene for å bli oppfattet som relevante endres. 

I en slik verden kan virksomheter som Shein, som kobler produsenter og kunder direkte, kunne utkonkurrere mange andre mellomledd, slik som det meste av faghandelen i Norge.

Den som vil være med videre gjør best i å skaffe seg innsikt i og kompetanse på hvordan plattformøkonomien spiller sammen med AI, agenter og nye nettverksbaserte organisasjonsformer der drivkreftene er ekstremt lave koordineringskostnader.  

Arbeidsdeling og koordinering kommer nå i ny innpakning der systemiske endringer kan komme til å bli mye mer omfattende og inngripende enn bare at AI endrer eller overtar enkeltstående arbeidsprosesser. Dette må norske virksomheter ta inn over seg – og de må gjøre det NÅ!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Regjeringen forhandler om statsbudsjettet for 2026 mens gründere og investorer er i opprør. For første gang eier utenlandske aktører mer av norsk økonomi enn nordmenn selv. Dette er ikke et uhell. Det er en direkte konsekvens av en økonomisk politikk som reduserer vekstkraften. 

Det blir sagt at regjeringen og Finansminister Jens Stoltenberg har en plan for fremtidig vekst. Problemet er at den bygger på en feilslutning. Vekst forstås fortsatt som noe fysisk og synlig: bygninger, anlegg og offentlige budsjetterte stillinger. I virkeligheten er det ideer, data og teknologi som driver moderne økonomier. Evnen til å utvikle, kombinere og skalere kunnskap avgjør hvilke land som lykkes i årene fremover. 

Årets vinnere av Nobelprisen i økonomi – Philippe Aghion, Peter Howitt og Joel Mokyr – viser at økonomisk utvikling springer ut av kontinuerlig utforskning og innovasjon. Paul Romers teori om endogen vekst peker på det samme: ideer er ikke-rivaliserende ressurser. Når de deles, øker de i verdi. Økonomier vokser når nye ideer får rom til å utvikles og kombineres i åpne, kompetente og risikovillige miljøer. 

Men Norge gjør det motsatte. Som NHH-professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland har dokumentert, skattlegger dagens formuesskatt fremtidige, usikre gevinster – ikke realiserte verdier. For gründere innebærer dette å betale skatt på noe som kanskje aldri materialiseres. Det reduserer risikovilje, kapitaltilgang og innovasjonskraft. SSB-tall viser et fall på 6 prosent i antall nyetableringer siden 2022, med 14 377 nyetableringer i fjor – tilbake på nivået fra 2015. Samtidig har utenlandske eiere for første gang overtatt mer av norsk næringsliv enn norske eiere. Når kapital flytter ut og nye virksomheter ikke etableres, er det et systemproblem, ikke individuelle feilvalg. 

Exitskatten som ble innført i 2024 forsterker denne effekten. Norske gründere må ikke bare betale formuesskatt år etter år, men skattlegges også for fremtidig gevinst dersom de vurderer å flytte. Resultatet er at advokater nå råder norske gründere til å etablere selskaper i utlandet fra start, mens utenlandske teknologer velger bort Norge som etableringsland. 

Tallene fra forskning og utvikling er like nedslående. Norge investerer 2,2 prosent av BNP i FoU – under OECD-snittet på 2,7 prosent og langt bak Sverige med 3,4 prosent. De fleste internasjonale innovasjonsindekser viser at Norge faller år for år. Den offentlige delen av økonomien vokser, mens privat innovasjon svekkes av høye skatter, tungt byråkrati og svakt kapitaltilfang. 

Finansministeren må derfor erkjenne at økonomisk politikk ikke primært handler om å fordele eksisterende verdier, men å skape forutsetninger for nye. Det krever at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes slik at norske eiere ikke straffes i konkurranse med utenlandske. Exitskatten må reverseres for å gjøre Norge attraktivt for både gründere og internasjonal kompetanse. Investeringene i forskning og utvikling må økes betydelig, særlig i privat sektor der kommersialisering skjer. Og næringslivet må få enklere og raskere reguleringer som gir rom for eksperimentering og vekst. 

Alternativet er ikke status quo. Det er gradvis økonomisk irrelevans: et Norge som blir hyggelig, velordnet – men stadig fattigere – finansiert av en avtakende oljeformue mens beslutningskraft, innovasjon og verdiskaping flyttes til Stockholm, Zürich og London. 

Valget er enkelt. Enten endrer regjeringen kurs nå, eller så må den forklare velgerne om noen år hvorfor Norge stagnerte. En feilaktig vekststrategi er verre enn ingen strategi!

Julebrusen er for lengst til salgs i butikkene, julemusikken er i gang i enkelte radiokanaler og de ivrigste har allerede hengt opp julepynten. Likevel, er det 55 blanke dager med nye fargestifter igjen før vi er ferdig med den første fjerdedelen av århundret.

Ukas høydepunkt her hjemme for mange frustrerte Høyre tilhengere er nok Ine Eriksen Søreide sin beslutning om å stille som Erna Solbergs arvtaker. Det er store sko å fylle, men det er åpenbart at alle opplever henne som førstevalget! Vi håper og tror hun blir en ekte endringsagent, for norsk politikk trenger definitivt fornyere i årene fremover.

Likevel tror vi mange innovatører vil heie vel så mye på Tomras lansering av Områ denne uken. Sammen med Platretur åpnet de nemlig Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje. I følge Tomra er Områ en viktig brikke for å nå fremtidens gjenvinningsmål. Anlegget har kapasitet til å sortere 90.000 tonn plast årlig i ti ulike plastkvaliteter. Med tanke på at allerede i neste uke så åpnes FN’s 30. klimatoppmøte i Brasil er dette bra timet. Vi gratulerer resirkuleringsgiganten og håper dette anlegget vil kunne bli en mal for flere slike i tiden fremover. Du kan lese mer her.

I Oslo var det tirsdag var det duket for boklansering av endringsleder guru Sissel Naustdals bok «5M – med undertittelen ditt potensial – fra personlig vekst til global endring» og boka anbefales varmt for alle som ønsker å hente ut mer av eget og virksomhetens potensial. Med varme, klarsyn og en global livsreise i ryggsekken, deler Sissel Naustdal historier, forskning og nyttige verktøy som hjelper leseren til å bli en bedre versjon av seg selv. Du kan lese mer om boklanseringen her.

«Vi står i et tidsskifte som utfordrer både måten vi jobber, leder og lever på. Mange kjenner det på kroppen – lengselen etter mer mening, dypere motivasjon og en ny balanse mellom vekst og bærekraft. For deg selv. For andre. For en bedre fremtid»

Det er nå 50 dager igjen av 2025, og for mange er det vanskelig å fatte at vi nå er nærmere 2030 enn utbruddet av Covid i 2020.

Enten vi innser det eller ei, står vi denne julen midt i et viktig paradigmeskifte der aksellerende teknologisk innovasjon og økende kunstig intelligens vil endre det meste i tiden fremover. kan vi kalle det julskiftet?

Sjekk denne videoen fra Bernie Sanders der han siterer Ford sjefen som påpeker at over 40% av amerikanske jobber står i fare for å bli erstattet av roboter. Sanders er en ekte endringsagent! Han foreslår blant annet at USA raskt bør innføre 32 timers arbeidsuke og at 20% av aksjene i selskapene bør gis til de ansatte. Innovative tanker i en uke der Elon Musk, verdens rikeste mann, har fått godkjent en lønnspakke verdt intet mindre enn rundt 10.000 milliarder kroner over ti år!

Vi i InnoMag heier som kjent på endringsledere med en god porsjon naturlig intelligens og motet til å forbli menneskelig i den digitale tidsalderen vi nå seiler inn i. Ikke alle AI-verktøy vil oss vel, og ikke alle holder det de lover!

Det minner oss på reklameskiltet vi så utenfor en stall for noen år siden;
For deg som vil ri fort har vi raske hester. For deg som vil ri langsomt har vi trege hester og for deg som aldri har ridd før har vi hester som ingen har ridd før!

I Barcelona, Spania har de denne uken arrangert Smart City Expo World Congress, verdens største og mest innflytelsesrike arrangement for urban innovasjon. Med over 25 000 deltakere og 1100 utstillere var det mye fokus på hvordan nye teknologier – spesielt kunstig intelligens kan forme mer bærekraftige, robuste og menneskeorienterte byer.

«En smart by er fremfor alt en by som hjelper folk å leve bedre. Vi former, implementerer og handler for å drive og implementere innovasjon i stor skala i byene våre»

Ugo Valenti, adm. direktør for Smart City Expo World Congress, under åpningstalen.

I New York, USA var det duket for demokratisk jubelbrus da deres kandidat onsdag vant ordførervalget i USA’s største by. Faktisk er New Yorks økonomi like stor som hele Canadas BNP. Den nye ordføreren Zohran Mamdani er ikke bare ung (kun 34), sosialist og muslim. Han er også en ekte endringsagent som vil endre MYE, gi newyorkere rimelige dagligvarer, gjøre bussene gratis og øke minstelønnen til 30 dollar i timen. I seierstalen sa han blant annet;

“For years those in City Hall have only helped those who can help them. But on January first, we will usher in a city government that helps everyone.”

Valget var også en indikasjon på at flere og flere amerikanere innser at Dumold Trump er en katastrofe for landet.

Tiden er inne for å heie på fremtidsoptimistene og få sier det bedre enn Piet Hein;

Pessimisterne er dog
de reneste tåber –
de tror på det modsatte af, hva de håber.
Nej, de optimister, som livet beror på,
er dem, som tør håbe på noget, de tror på!

Ukens innovasjonsblomst går til trekløveret Sissel Naustdal, Bernie Sanders og Zohran Mamdani for deres unike evne til å se positivt på mulighetene og deres smittende endringskraft som skaper jubelbrus og fremtidstro for slike som oss.

Happy Friday og riktig god helg!