Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Fortell om innovasjonsarbeidet ditt så folk forstår!

En kronikk fra Inspirator’s Chief Inspirational Officer Silje Føyen

Innovasjon handler om mer enn bare teknologi eller nye ideer – det handler om hvordan disse ideene presenteres, forstås og aksepteres. I en verden der oppmerksomhet er en knapp ressurs, kan selv de mest banebrytende innovasjonene drukne i støyen. 

Hvordan kan du sikre at din historie skiller seg ut og fanger interessen til de som betyr noe?

Svaret ligger i god storytelling.

Storytelling er ikke bare et markedsføringsverktøy; det er en kraftfull metode for å gjøre dine komplekse innovasjoner forståelige, relatérbare og minneverdige. 

I denne artikkelen vil du lære mer om hvorfor storytelling er avgjørende for at dine ideer skal få den oppmerksomheten de fortjener – og hvordan det kan være nøkkelen til å bygge varig engasjement rundt din virksomhet.

Storytelling gjør komplekse innovasjoner forståelige

Innovasjon handler ofte om teknologiske fremskritt, nye løsninger eller produkter som kan virke fremmede eller vanskelige å forstå for et bredt publikum. Selv om innovasjonsarbeidet ditt er banebrytende, kan det fort miste effekten hvis ingen forstår hva det består i, eller hvorfor det du gjør er viktig. 

Storytelling lar deg formidle kompliserte konsepter på en måte som gjør dem enkle å forstå. 

Ved å bruke historier som verktøy kan du fortelle om verdiskapningen du gjør, hensikten med det du har gjort, og virkningen av det på en måte som resonnerer med folks daglige erfaringer og behov. 

I stedet for å fokusere på tekniske spesifikasjoner, skaper historier en emosjonell og logisk sammenheng som gjør nyvinningene dine relevante for publikum.

Handler det for eksempel om om kunstig intelligens, kan du fortelle en historie om hvordan denne teknologien kan hjelpe en travel småbarnsforelder med å organisere hverdagen eller en bedrift med å spare tid og ressurser. Når innovasjonskraften din settes i kontekst gjennom en historie som folk kan relatere til, blir den lettere å forstå – og enda viktigere, lettere å se verdien av.

Når forståelsen for arbeidet virksomheten din gjør, og nyvinningene dere skaper øker, øker også sannsynligheten for at det nye blir omfavnet. 

Storytellingen skaper en bro mellom det komplekse og det hverdagslige, og gir leserne muligheten til å oppleve arbeidet ditt, og det nye du har skapt på en personlig og meningsfull måte.

Storytelling skaper emosjonell forbindelse til kundene dine 

Innovasjon som virkelig gjør en forskjell, handler ikke bare om teknologi – det handler om hvordan teknologien kan berøre og forbedre livene til mennesker og løse virkelige problemer. For at en nyvinning skal resonnere med publikum, må den knyttes til noe mer enn praktiske fordeler. Den må appellere til følelser.

Gjennom storytelling kan du vise fram hvordan løsningen din adresserer reelle problemer og skaper positive endringer. Det handler om å gå fra å bare beskrive hva produktet gjør, til å vise hva det betyr for de som bruker det. Når du forteller historien om hvordan virksomheten din hjelper mennesker, enten det er ved å gjøre hverdagen enklere, redusere miljøpåvirkning, eller skape nye muligheter, knytter du den til følelser som tillit, lettelse eller inspirasjon.

Når en historie treffer følelsesmessig, øker sjansen for at leseren ikke bare husker løsningen din, men også ser verdien i den og ønsker å støtte den og virksomheten din ved å være en del av det dere skaper, og bruke produktene og løsningene deres. 

Følelser er en kraftig drivkraft bak beslutningstaking, og en god historie kan gjøre innovasjonsarbeidet ditt til noe folk virkelig vil identifisere seg med.

Ved å sette fokus på den menneskelige siden av det du tilbyr og skaper, bygger du lojalitet og engasjement på et dypere nivå. 

Storytelling skaper synlighet og bevissthet om virksomheten din

Alle kjemper om oppmerksomheten, og synlighet er en nødvendighet for å overleve. 

Men synlighet alene er ikke nok – du må også bli husket. Her spiller storytelling en avgjørende rolle. Sterke historier har en unik evne til å bryte gjennom støyen og sørge for at virksomheten din skiller seg ut.

Når du presenterer deg på en måte som fanger folks interesse og bygger varig tilstedeværelse i deres bevissthet, fungerer historiene som et virkemiddel for å skape en dypere tilknytning til publikum. De vil se verdien i det du gjør, ikke bare én gang, men igjen og igjen. 

Når du forteller en historie som treffer, er det større sannsynlighet for at folk deler den, snakker om den, og – viktigst av alt – husker den.

Gjennom strategisk bruk av storytelling kan du ikke bare øke synligheten til virksomheten din, men også sikre at dereblir en del av den større samtalen i markedet. 

Det handler om å være den som leder med ideer og inspirerer til endring – og alt starter med en historie som folk ønsker å høre.

Storytelling bygger tillit og troverdighet

Tillit er grunnlaget for enhver sterk relasjon, og dette gjelder også mellom virksomheter og kunder, investorer og partnere.Gjennom ærlige og åpne historier kan du vise frem den virkelige reisen til virksomheten din– inkludert utfordringene og feilene du har møtt på veien.

Når du deler historier ikke bare om suksessene dine, men også om lærdommene fra motgang, skaper du et bilde av en virksomhet som er autentisk og troverdig. 

Folk ønsker å vite at virksomheten de støtter er pålitelig, og at den ikke bare leverer innovative produkter, men også lærer, tilpasser seg og forbedrer seg kontinuerlig. Ved å være åpen om hvordan utviklingen har vært over tid – og hvordan utfordringer har vært håndtert – viser du at virksomheten din er robust og tilpasningsdyktig.

Denne åpenheten styrker relasjonene med kunder, investorer og samarbeidspartnere, fordi det gir dem innsikt i hvordan virksomheten opererer på et dypere nivå. Det skaper et bilde av en virksomhet som er trygg på sine verdier, og som er villig til å dele både oppturer og nedturer. Å dele ærlige fortellinger viser at virksomheten din ikke bare handler om teknologi og innovasjon, men om mennesker som er forpliktet til å løse reelle problemer og overvinne hindringer.

Når folk føler at de kjenner virksomheten din, øker deres vilje til å følge deg.

Storytelling trekker folk inn og skaper inspirasjon

Innovasjon handler om å se fremover, om å skape løsninger som ikke bare fungerer i dag, men som former fremtiden. 

Når du bruker storytelling til å formidle visjonen bak innovasjonsarbeidet ditt, inviterer du folk til å være en del av denne fremtiden. En sterk historie kan tenne gnisten som gjør at både medarbeidere, kunder og investorer ikke bare forstår hvilken retning du styrer i, men også at de blir inspirert til å handle.

Storytelling gir deg muligheten til å vise folk hva de kan oppnå sammen med deg. Det handler ikke bare om å beskrive et produkt eller en teknologi, men om å vise hvordan det du skaper kan forandre verden til det bedre – og hvordan kundene kan spille en rolle i denne forandringen. Dette samarbeidsaspektet er det som driver vekst, fordi folk som føler seg tilstrukket av historiene dine, vil være med på å gjøre den til virkelighet.

Ved å skape inspirerende fortellinger kan du utløse et ønske om å bidra, og det er denne følelsen som bygger et nettverk av støttespillere som er med på å drive virksomheten din fremover.

Fortell om det så folk bryr seg!

I en verden hvor innovasjon er avgjørende for å skille seg ut, er det viktigere enn noensinne å kunne formidle verdien av det du skaper. 

Storytelling er ikke bare et verktøy for markedsføring – det er en kraftfull metode for å gjøre komplekse konsepter forståelige, bygge emosjonell tilknytning, øke synligheten til virksomheten din, skape tillit og inspirere til engasjement. 

Ved å fortelle historier som virkelig resonnerer, kan du ikke bare presentere det innovative arbeidet ditt på en engasjerende måte, men også bygge varige forbindelser med de som betyr noe for virksomheten din.

Uansett hvor banebrytende en innovasjon er, vil den ikke oppnå sitt fulle potensial uten en god historie som gjør den levende for andre. Det er gjennom disse historiene du kan inspirere mennesker til å engasjere seg, støtte deg, og bidra til din virksomhets suksess. Storytelling kan være katalysatoren som gjør at ditt innovasjonsarbeid ikke bare blir sett, men husket og elsket.

Vil du ha hjelp til å fortelle din innovasjonshistorie?

Vi i Inspirator brenner for å synliggjøre alt det flotte som norske endringsagenter får til, og du er velkommen til å ta kontakt med meg hvis du ønsker å høre mer om hva Inspire Partner programmet vårt kan gjøre for å øke synligheten!

Vi gjør oppmerksom om at dette er en kronikk fra Silje Føyen, Chief Inspirational Officer, Inspirator AS som utgir Innomag. Silje’s kontaktinformasjon er silje@inspirator.com

Om vingling, villfarelser og en kul vandring!

Denne uken har mye handlet om USA’s presidentkamp, Ullevål-seier med bismak, en Stavanger ordfører som ingen vet om fortsatt fører ordet og sykmeldte topp-politikere. Samtidig har verdens mest verdifulle selskap, Apple gjennomført sitt årlige høstslipp uten å skape en eneste overskrift verdt å dvele ved og verden har feiret et historisk øyeblikk du kanskje ikke har fått med deg…

La oss begynne på Ullevål der Norge sendte sterke Østerrike hjem med et 1-2 tap. Dessverre sendte vi også Norges dyktige kaptein Martin Ødegård hjem til England og Arsenal på krykker, og fortvilte Arsenal fans skjeller nå ut den norske landslagsjefen. De er rett og slett sinte fordi Stålbakken lot Ødegård spille, og de var sikkert blant de få som gledet seg over at Norge ikke kom til sommerens fotball-EM…

Vi må nesten også innom Stavanger, der Høyre-ordfører Sissel Knutsen Hegdal i forrige uke varslet sin avgang etter å ha rappet over 50 000 kroner av partiets midler, men så viser det seg at hun likevel ville være ordfører. Snakk om vinglete opptreden! Her i Innomag er vi så dumme at vi trodde en “ord-forfører” som er tatt på fersken med hendene dypt nede i partikassa, og som selv har valgt å trekke seg i offentlige intervjuer burde innse at spillet er over og tilliten for lengst blåst.

Det handler jo om manglende respekt for partiet man representerer og velgerne, dette!

Den gode nyheten er jo at vi er slett ikke alene om å være en smule dumme. For de som levde i villfarelsen om at TV kanalenes primære oppgave var å opplyse oss og gjøre oss smartere har TV2 lagt ballen død en gang for alle. De har nemlig lansert konseptet der tolv kjendiser kjemper om å unngå tittelen «Norges dummeste». De 12 utvalgte som allerede gjennom å stille opp beviser at de er blant landets dummeste, testes i kunnskap alle bør ha, og i hver episode får den “smarteste” lov til å reise hjem. Dette er med andre ord konkurransen ingen ønsker å vinne, men med over 900 000 lesere så viser TV2 oss nordmenn fornuften i å ikke overvurdere sitt publikum. Sjekk denne linken og du forstår hvorfor Norge ikke akkurat leder på skolens PISA rangeringer…

Vi kan ha nevnt det før, men gjentar likevel at Bruce Springsteens gode gamle sang fra 1992 “57 channels and nothing on” fortsatt virker skremmende aktuell!

“We switched round and round
till half-past dawn
There was fifty-seven channels
and nothin’ on…”

Ukas dummeste her hjemme er vel likevel med god klaring KFUK-KFUM-sjef Fredrik Glad-Gjernes som i snart to år har vært sykmeldt fra jobben, samtidig som han jobber 35-40 timer i uken som profesjonell demonstrant og sist blokkerte åpningen av ONS-konferansen. Hvor er NAV? Det er Finansavisen som denne uken får frem det syke i en sykelønnsordning som til de grader utnyttes av Glad-Gjernes som virker skikkelig villfaren i sitt patetiske forsøk på å forklare seg;

“Jeg bruker ikke arbeidstiden på å demonstrere. Jeg bruker fritiden på å demonstrere.”

Når tiåret skal oppsummeres kan det være at denne ukes historiske vandring i rommet står igjen som en milepæl. Det var milliardæren Jared Isaacman og den kvinnelige Space X ingeniøren Sarah Gillis som ble de to første amatørene som fikk gleden av å foreta en romvandring fra Space X romskipet Polaris Dawn. Forretningsmannen Isaacman tjente sine milliarder på betalingskortselskapet Shift4 Payments, som han startet i 1999. Da var han kun 16 år. Han har også vært en ihuga hobbypilot i mange år. Faktisk satte han i 2009 verdensrekord i å fly verden rundt raskest i en liten Cessna, og i 2011 grunnla han Draken International som trener flyvåpenpiloter og eier verdens største flåte av private militærfly – så helt amatør er han jo ikke.

Ikke vet vi om hans kommentar vil gå inn i historien på samme måte som Neil Armstrongs berømte sitat fra 1969, men vi liker hans forsøk;

“Hjemme har vi alle mye arbeid å gjøre, men herfra ser jorden ut som en perfekt verden,”
sa Isaacman fra verdensrommet.

I USA er ukas store snakkis selvsagt Donald Trump – Kamala Harris debatten, der de to barket sammen i en bisarr TV-opptreden der Trump fremsto som en uforberedt, forvirra tullebukk. Hans påstander om at babyer drepes i USA og at innvandrere i Springfield, Ohio spiser hundene til folk virker konspiratoriske på nivå med hans påstander om at valget ble stjålet. For oss fremstår valget i november mer og mer som et valg mellom en gal, virklighetsfjern narcissist og en dyktig, farget kvinne som snakker om en ny vei fremover.

Det forunderlige er jo at Donald uansett hvor dust han fremstår like fullt har nesten 75 millioner amerikanere som heier på ham…

Det er som kjent fullt mulig å sloss mot fremskritt, men spesielt smart er det ikke!

Vi gjør som Taylor Swift og oppfordrer alle våre 55 instagram følgere om å stemme på Harris. Kombinert med popdronningens 285 millioner følgere ser vi ikke bort fra at vårt felles bidrag kan vippe seieren i riktig retning. Realiteten er i hvert fall at over 337 000 fans svingte innom Vote.gov siden i løpet av 12 timer etter at Taylor Swift fjernet all tvil om hvem hun anbefaler amerikanere å stemme på. Vi likte også at Taylor humoristisk nok signerte med Childless Cat Lady, – en direkte respons på Trumps visepresident kandidat JD Vance’s villfarne tale for en måned siden der han fleipet om barnløse damer med katt som udugelige ledere​.

Det sies jo at verden består av tre typer mennesker;

Those who get up every day,
are proactive and make it happen.
Those who are reactive and just let life happen to them, and Those who spend most of their time asking “What happened?”

Vi tror Taylor Swift tilhører den første gruppen, men mistenker at Donald og JD Vance ikke helt forstår hvilken katta-strofe dette innebærer i kampen om de unge velgerne.

I går kunngjorde OpenAI et nytt gjennombrudd innen kunstig intelligens. Selskapet har utviklet en modell som kan “resonnere” logisk gjennom mange vanskelige problemer og er betydelig smartere enn eksisterende AI uten en stor oppskalering. Den nye modellen, kalt OpenAI-o1, kan løse problemer som stopper eksisterende AI-modeller. I stedet for å samle opp et svar i ett trinn, slik en stor språkmodell vanligvis gjør, resonnerer den gjennom problemet, og tenker effektivt høyt som en person kan, før den kommer til det riktige resultatet. Den nye modellen har fått kodenavnet Strawberry, men den er ikke en etterfølger til GPT-4o, men snarere et supplement til den, sier selskapet. OpenAI bygger som kjent sin neste mastermodell, GPT-5 som forventes å bli årets julepresang for mange. Vi tror mange vil få bakoversveis av funksjonaliteten denne kan tilby…

Fra før er det jo kjent at Petter Stordalens Strawberry gikk inn som navnesponsor og sørget for at Sveriges nasjonalarena i sommer byttet navn til Strawberry Arena. Mon tro hva Petter måtte ut med for å få OpenAI til å kalle sin nye versjon Strawberry…

Ukas innovasjonsblomst går til Finansavisens journalister som tør å synliggjøre hvordan sykepenger misbrukes av KFUK-KFUM-sjef Fredrik Glad-Gjernes samtidig som organisasjonen henter ut 27,3 Millioner fra fellesskapets midler. Hadde vi delt ut kaktuser ville også Stavangers ordfører Sissel Knutsen Hegdal som viser oss alle maktens stygge ansikt kunne ryddet plass til en stor kaktus med spisse nåler på sitt kontor.

Happy Friday og riktig god helg!

En innovativ løsning for fremtidens kundeservice

Tre av verdens ledende utviklere innen AI har utviklet en programvare som de mener vil revolusjonere måten kundeservice drives på.

Det Tsekkiske IT selskapet Daktela kommer til Norge i forbindelse med lanseringen den 24. september, og viser på Episenter hvordan norske virksomheter kan ta i bruk AI i kundekommunikasjonen for å effektivisere og strømlinjeforme prosessene og få alt på ett sted.

Hva er Daktela, og hvilket problem løser det?

Daktela’s skandinaviasjef Jan Klimicek sier i en kommentar at løsningen løser problemet mange bedrifter har med fragmentert kommunikasjon og ineffektiv arbeidsflyt.

-I stedet for å bruke flere ulike systemer, kan bedriftene samle alt på én skjerm, noe som gjør det lettere å betjene kundene raskt og effektivt. Dette reduserer behovet for store kundeserviceteam, samtidig som det forbedrer kundeopplevelsen, forklarer han.

– Daktela er en ekte omnikanalløsning som samler all kundekommunikasjon på én plattform – alt fra e-poster, telefonsamtaler, webchat, SMS, sosiale medier, CRM-systemer, ticketing og sanntidsrapportering. Dette gir kundeserviceagenter og ledelsen muligheten til å håndtere alt på ett sted, og dermed øke effektiviteten og redusere kostnadene, forsetter han entusiastisk.

Hovedfunksjoner i Daktela løsningen som har skaffet selskapet mange kunder;

  1. Samtalehåndtering (inn- og utgående samtaler, samt opptak av samtaler).
  2. E-post- og SMS-håndtering
  3. Sosiale medier integrasjon – Facebook, Instagram, Viber, WhatsApp, alt samlet på én plattform.
  4. Avanserte AI-funksjoner – Daktela tilbyr egne chatbotter, voicebotter, mailbotter og GPT-baserte kunnskapsbotter.
  5. Sanntidsrapportering – Full oversikt over aktiviteter og kommunikasjon på tvers av kanaler.
  6. Skalerbarhet – Enten du er en liten bedrift med fem ansatte eller et stort selskap med tusenvis, tilpasser Daktela seg dine behov.
  7. 100 % tilpasningsdyktig – Daktela kan tilpasses enhver bedrifts unike behov, inkludert farger, layout og funksjonalitet.
  8. Liveoversettelse – En kommende funksjon for å bryte ned språkbarrierer mellom kunder og ansatte vil lanseres i 2025.

Et vellykket samarbeid: Notino og Daktela

Jan Klimicek peker også på et konkret eksempel og hevder at mange norske virksomheter bør få med seg lanseringen.

-Et godt eksempel på hvordan Daktela har hjulpet selskaper med å lykkes, er samarbeidet med Notino, en av Europas største nettforhandlere av parfymer og kosmetikk. Notino søkte en partner som kunne hjelpe dem med deres internasjonale ekspansjon, og de valgte Daktela for å sentralisere kundekommunikasjonen. I dag opererer Notino i 27 land med over 20 millioner fornøyde kunder. Ved hjelp av Daktelas systemer har Notino vært i stand til å forenkle kundebehandling på tvers av alle kanaler, inkludert e-post, webchat, SMS og sosiale medier. Dette har gitt dem muligheten til å levere en sømløs kundeopplevelse, uavhengig av hvilket land kundene befinner seg i. Sammen har de to selskapene vokst i et symbiotisk samarbeid som har gjort kundeservicen mer effektiv og kostnadsbesparende, forklarer han.

Den virkelige verdien av Daktela

Bruken av Daktela har vist seg å redusere bedriftens kostnader for kundeservice med opptil 50%, og investeringen gir en svært kort avkastningstid. I tillegg viser casestudier at kundetilfredsheten øker betydelig, ettersom henvendelser løses raskere og mer effektivt.

Daktela er allerede den ledende aktøren i Mellom-Europa når det gjelder AI-integrerte kundeserviceløsninger, med suksesshistorier fra store selskaper som Samsung, DHL og T-Mobile.

Med sanntidsrapportering, AI-støttede løsninger og full tilpasningsmulighet påstår Skandinaviasjefen at Daktela vil kunne gi norske kunder verktøyene de trenger for å gi sine kunder en bedre kundeopplevelse, samtidig som de sparer kostnader og ressurser.

Selve demonstrasjonen og lanseringen vil finne sted på Epicenter den 24. september, og du kan lese mer om eventet her.

SMB Norge støtter en formueskatt-rettssak mot staten!

Administrerende direktør Jørund H. Rytman i SMB Norge applauderer initiativet til småbedriftseier Lars Oscar Øvstegård om å få en rettslig vurdering av grunnlaget for formuesskatten.

Småbedriftseier Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta ønsker å reise sak mot staten for å få prøvet om formuesskatten på arbeidende kapital er lovstridig.

– Det handler om rimelighet og rettferdighet. Formuesskatt på arbeidende kapital rammer mange små og mellomstore bedrifter, som utgjør 98% av norsk næringsliv. En rettssak vil belyse problemer med denne skatten, sier Øvstegård.

Med økonomisk støtte fra Spleis har Øvstegård innhentet en utredning fra tre ledende jurister: EFTA-domstolens mangeårige president, den sveitsiske professoren Carl Baudenbacher, advokat Laura Baudenbacher som er president for Sveits konkurransekommisjon, og professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

– Vi har i lang tid hatt god dialog med Lars Oscar om dette arbeidet. Han er medlem i SMB Norge, og vi heier på alle som arbeider seriøst for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Vi er heldig som har han som medlem, og at han vil forsøke noe som ikke tidligere er gjort, nemlig å få vurdert dette rettslig, sier Rytman.

– Spesielt for småbedriftene kan dagens formuesskatt bety kroken på døra. Enkelte bedriftseiere melder at de får krav om å betale mer i formuesskatt enn de har i lønn, og dette er ikke økonomisk bærekraftig. Spesielt sett i lys av grunnlovens paragraf 110 som sier at staten skal legge til rette for at man skal kunne tjene til livets opphold ved arbeid eller næring, så vil en slik rettslig vurdering være interessant, uttaler Rytman.

– SMB Norge har i mange år påpekt urimeligheten med formuesskatten, som ikke betales av utenlandske eiere, men kun av norske eiere. Dette er en diskriminering som også vil være problematisk rent juridisk, og SMB Norge vil derfor fortsatt arbeide sammen med Lars Oscar og andre bedriftseiere som tar denne kampen sammen med oss, sier Rytman.

– Vi oppfordrer flere småbedrifter til å melde seg inn i SMB Norge, da det er viktig ovenfor politiske myndigheter å vise at her står bedriftene samlet i sine krav – og dette er ikke urimelige krav. Vi ønsker rett å slett at arbeid og investering i bedriftene skal verdsettes, og ikke verdifastsettes for at staten skal ta inn en formuesskatt som straffer hardtarbeidende bedriftseiere og hindrer nye arbeidsplasser, avslutter Jørund H. Rytman.

Om radikal innovasjon, røde okser og en rar regatta!

Høstens første uke har bydd på toppturer både i Lofoten, på Epicenter og i Berlin. Herlige vitamininnsprøytinger av både fysisk og intellektuell art!  Klatring til topps på bratte fjell gir perspektiv, og det gjør sannelig også flotte innspill fra dyktige ledere som har innsett at fremtiden tilhører de som bevisst jobber både med kulturbygging, endringsevne og innovasjonskraft-utvikling!

Derfor nøler vi ikke med å kåre INNOVASJONSDAGEN 2024 til ukas høydepunkt, selv om vi knapt kan kalles objektive siden det jo er Inspirator som arrangerer denne konfreansen. I år for 10. gang!

Med fokus på hvordan innovasjon kan og bør være en konkurransefaktor var det duket for spennende foredrag og gode debatter på Epicenter. The World Innovation Network leder professor Robert Wolcott som nylig lanserte sin siste bok Proximity startet det hele med et forrykende innlegg der han pekte på at innovasjonsfaget vil bli viktigere i en verden der det meste vil endres og mest mulig vil produseres nært kunden både tids,- og avstandsmessig.

Vi kåret også årets mest innovative virksomheter og fikk hjelp av digitaliseringsminister Karianne Tung til å dele ut prisene til de tre beste. Vi håper alle våre lesere er med på en varm gratulasjon til Lærdal Medical som tok 1. premien tett fulgt av Aker Biomarine ASA og Ferd på de to neste plassene …

Den amerikanske startup aksellerator guruen Paul Kallmes pekte deretter på mulighetene vi i Norge har, – og behovet for å bygge flere og bedre broer over til epicenteret for mye av det som skjer på teknologifronten i hans hjemmebase i Silicon Valley. Vi skylder også en stor takk til Norges første kvinnelige skattedirektør, Nina Schanke Funnemark som leverte et flott innlegg om Skattetatens fokus på innovasjon på vei mot 2030. Imponerte gjorde også Tomra’s Ole Jakob Strømme Hansen og konsernsjefen i Jets Vacuum Øyvind Tørlen som fortalte om den flotte reisen fra lille Hareid utenfor Ålesund til å bli en global markedsleder med produkter som kun bruker 10% av vannet andre toaletter bruker.

Med kapasiteter som Morten Brandt og Sissel Naustdal fra MadeToGrow og Tor Inge Hjemdal fra DOGA som også hadde med seg Harald Lønning fra Runwell, Jacob Ommundsen fra Kvist Solutions og Bård Eker fra EKER DESIGN i en bolk som handlet om designdrevet innovasjon var både lærings- og innovasjonsfaktoren skyhøy. Deretter ga serie-entreprenør Nils Lahr oss alle bakoversveis med sin reise som blant annet inkluderte tre startups som har blitt kjøpt opp av Microsoft.

Nils er ingen hvem som helst, som global teknologivisjonær var han frem til i fjor Microsoft’s ansvarlige for hele deres Live AI satsning, og hans ukentlige møter med Satya Nadella, Microsoft’s CEO hvor også Bill Gates ofte svingte innom bød på mye innsikt.

Mye verdifull innsikt bød også Henrik Syse’s flotte avslutningsforedrag på, – ingen kan som Henrik sette ord på det alvorlige, samtidig som han minnet de 100 inviterte gjestene på at innovasjonskraft uten etisk bunnplanke kan føre helt galt avsted. Med humor, gode eksempler og relevante poeng ble det en flott avslutning på en tettpakket ettermiddag.

Og uten våre to erfarne og særdeles dyktige debattledere i Torry Pedersen og Tor Wallin Andreassen og våre samarbeidspartnere ville det ikke vært mulig å gjennomføre dette, så vi sender en varm takk til både Open Innovation Lab of Norway, Computerworld, NorBAN og Doga.

Som Nordic Innovation’s CEO Svein Berg sa i en debatt hos Innovasjon Norge morgenen etter handler verdiskaping satt i system om mer enn flaks og kreativitet. Det flotte panelet der både Eva Camerer fra Innovasjon Norge, Trond Atle Smedsrud fra Aker BioMarine og styreproff Geir Inge Stokke deltok sammen med Svein Berg konkluderte også med menneskene spiller en avgjørende rolle for å skape en innovasjonskultur.

Som Nils Lahr pekte på i sitt innlegg er det i motsetning til jordskjelv viktig å befinne seg nær episenteret for hvor innovasjonen oppstår, – og det er ofte langt unna Norge.

I Berlin startet i går den 100. utgaven av Internationale Funkausstellung Berlin (IFA). Dette er én av verdens største messer for forbrukerelektronikk og mer en tusen utstillere viser frem hvordan de innoverer. I år handler IFA mye om å synliggjøre demokratiseringen av AI, og hvordan vi som forbrukere kan forbedre vår livskvalitet og berike våre liv. mer om dette i neste utgave…

NRK kunne vi onsdag også se to verdensmestre konkurrere i en idrettsgren ingen av de egentlig mestrer, -og selv om svenske Mondo Duplantis vant 100 meteren mot vår egen Karsten Warholm, ble den store vinneren Red Bull som fikk lov til å markedsføre seg i beste sendetid på en måte vi slett ikke forstår NRK kan være bekjent av. Vi klapper for kreativiteten, men må innrømme at her rister vi litt på hodet over NRK’s etiske dømmekraft.

Vi anbefaler NRK å bestille et foredrag av landets fremste moralfilosof Henrik Syse!

I Barcelona, Spania foregår en helt annen type idrett. Vi snakker om seilsportens mest berømte og prestisjefylte regatta. America’s Cup. Pokalen er ikke spesielt vakker, men er tro det eller ei det eldste aktive trofé som fortsatt deles ut. Regattaen har navn etter den første båten som vant konkurransen, skonnerten «America» som vant i 1851. Idrett på høyt nivå, det også!

I USA skjer det også spennende saker, dattereren til tidligere visepresident Dick Cheney, uredde Liz Cheney som representerer det republikanske partiet sa denne uken at hun vil stemme på visepresident Kamala Harris i det kommende presidentvalget. Slikt krever både mot og moralsk kompass, – og Kamala Harris har innovativt nok sagt at hun vil tro det eller ei utnevne en republikaner i sitt kabinett hvis hun ble valgt. Slikt applauderer vi!

Ukas innovasjonsblomst går til de flotte talerne på Innovasjonsdagen 2024 som øste av sin innsikt og ga oss alle både inspirasjon, nye innovasjonstips og ikke minst ny innsikt på dette viktige området for å øke Norges konkurransekraft og overlevelsesevne på vei mot 2030!

Happy Friday og riktig god helg!

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap!

Pakket med hardtslående fakta og analyser om Norges evne for å legge til rette for innovasjon og gründere med vekstbedrifter er ukens ferske notat fra tenketanken Civita vel verdt å se nærmere på!

“Norge har et problem med innovativt entreprenørskap” er et kjærkomment bidrag i den viktige debatten om hvordan vi gjør Norge til et foregangsland for gründere med vekstambisjoner.

Skal vi ha fruktbare debatter om hva vi trenger å gjøre, må vi nemlig starte med å skjønne nåværende tilstand, hva vi gjør galt, hvorfor dette må endres og hvilke tiltak vi må gjøre.

Notatet til Lars Peder Nordbakkens i Civita – den liberale tankesmien gir verdifull input til disse spørsmålene, og hele notatet kan du lese her.

Der får du en gjennomgang av Norges utfordringer med å fremme innovativt entreprenørskap og hvilke konsekvenser det får for produktivitetsutviklingen fordelt på følgende hovedpunkter:

Notatet tar for seg Norges utfordringer med å fremme innovativt entreprenørskap og hvilke konsekvenser det får for produktivitetsutviklingen. Hovedpunktene inkluderer:

  1. Nåværende tilstand: Norge har en lang vei å gå for å bli et foregangsland for gründere med vekstambisjoner, som er avgjørende for fremtidig økonomisk vekst og jobbskaping.
  2. Indikatorer og trender: Negative trender de siste 20 årene viser stagnasjon i internasjonale sammenligninger, i motsetning til Sverige som har gjort betydelige fremskritt.
  3. Politikk og skattespørsmål: Kombinasjonen formuesskatt, exit-skatt og gjenværende svakheter i opsjonsbeskatningen for ansatte i oppstart-selskap  svekker både kapitaltilgangen og incentivene for gründere med vekstambisjoner
  4. Foreslåtte reformer: Anbefalinger inkluderer avskaffelse eller vesentlige lettelser i formuesskatten og exit-skatten, høyere rammer for opsjonsskatteordningen, samt tiltak for styrking av tilgangen på tidligfasekapital for  ambisiøse gründere.
  5. Viktigheten av innovasjon: Innovasjon er viktig for produktivitetsvekst, kunnskapsvekst, et mer mangfoldig næringsliv, et verdiskapende grønt skifte, samt for opplevelsen av personlig vekst og utvikling i arbeidslivet.

Innovasjonsdagen 2024 – noen høydepunkter!

Onsdag var Epicenter i Oslo vertskap for den 10. utgaven av dialogkonferansen INNOVASJONSDAGEN med 100 inviterte gjester, hovedsakelig ledere og politikere.

Konferansen ble åpnet av selveste digitaliseringsminister Karianne Tung og det var vår egen redaktør, Truls Berg som ønsket velkommen. Det ble en ettermiddag spekket med flotte talere og innlegg, – og med partnere som Open Innovation Lab of Norway, NorBAN, DOGA og Computerworld var det duket for en festdag for de som heier på å løfte Norge frem i front innovasjonsmessig.

Digitaliseringsminister Karianne Tung holdt et godt innlegg om behovet for økt innovasjonskraft og nye måter å samarbeide på, og innrømmet at hun var en teknoilogioptimist. Hun avsluttet med å dele ut prisen til Norges tre mest innovative virksomheter 2023-24 i den årlige kåringen av Norges mest innovative virksomheter som vi i InnoMag står bak sammen med Computerworld:

De tre som i år gikk til topps var;

1. Lærdal Medical
2. Aker Biomarine
3. Ferd Holding

Du kan lese mer om juryens begrunnelse for de tre og de 22 andre som har grunn til å være ekstra stolte i år her.

Professor Robert Wolcott som leder The World Innovation Network (TWIN Global), Silicon Valley Accellerator guru Paul Kallmes og Norges innovasjonsstjerne Nils Lahr som inntil ifjor var ansvarlig for Microsofts globale Live AI strategi leverte også innsiktsfulle innlegg om hvor vi er på vei med de som var tilstede.

Blant årets høydepunkter var presentasjonene fra fjorårets vinner av prisen Norges mest innovative bedrift, administrerende direktør Ole Jakob Strømme Hansen, SVP i Tomra ASA, og administrerende direktør i et av Norges raskest voksende selskaper – administrerende direktør Øyvind Tørlen i Jets Vaccuum. Toppsjefen i Skattetaten, Nina Schanke Funnemark ga oss også et flott innblikk i hva Skatteetaten gjør for å fortjene posisjonen som Norges mest innovative offentlige virksomhet i fjor, – og hun gratulerte Brønnøysundregistrene som i årets kåring klatret opp til en knallsterk fjerdeplass og med det overtok posisjonen som landets mest innovative offentlige virksomhet. En posisjon Skatteetaten hadde på fjorårets liste. Som VG’s legendariske redaktør Torry Pedersen så riktig påpekte i paneldebatten han ledet har vi i Norge kanskje en av verdens beste skattemyndigheter, og det var ingen tvil om at de fortsetter å innovere for sikre at skatt i fremtiden bare er noe som skjer “av seg selv”.

Tor Inge Hjelmdal fra DOGA sammen med Harald Lønning fra Runwell, Jacob Ommundsen fra Kvist og Bård Eker fra Eker Group – tok oss med på et dypdykk i innovasjonsopplevelser der design har bidratt til å skape konkrete konkurransefordeler. Både interessant og svært konkrete innlegg som tilhørerne åpenbart verdsatte!

Med debatter ledet av innovasjonsnestorer som Professor Tor W Andreassen fra NHH med Nils Lahr som inntil ifjor var ansvarlig for Microsofts globale live AI strategi & inspirasjonsguruene Sissel Naustdal og Morten Brandt fra MadeToGrow AS som delte sine tanker om hvor vi er på vei med oss var de tingen mangel på gullkorn og nyttige tips.

Med et avslutningsinnlegg fra landets beste moralfilosof og taler par excellence Henrik Syse fra PRIO som minnet oss i salen om de etiske utfordringene, ble det en ettermiddag som bød på inspirasjon, innovasjonsråd og innsikt av høy klasse.

TUSEN TAKK alle som bidro til å lage dette til en festdag for oss endringsagenter 🙏

 

Nkom åpner tilsyn hos Telenor!

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) åpner tilsyn med Telenor etter at det i tre timer var umulig å ringe politiets nødnummer 112 torsdag kveld forrige uke. Dette er åpenbart et stort problem, – og noe som ikke burde kunne skje!

Telenor sier feilen, som også rammet mobilkundene til Telia og Ice, skyldes en teknisk feil hos dem. 112 er i tillegg til å være politiets nødnummer også det internasjonale nødnummeret som kommuniseres til alle som kommer til Norge fra utlandet.

Nkom har blant annet ansvar for å påse at aktørene har forsvarlig sikkerhet i sine mobilnett. Nå er det besluttet å åpne tilsyn basert på hendelsen i forrige uke.

–Vi ser svært alvorlig på at det oppstår en slik feil som rammer publikums mulighet til å ringe nødnummer. Vi vil derfor gå gjennom hendelsesforløpet og kontrollere om krav til forsvarlig sikkerhet er fulgt. Vi må gjøre det vi kan sammen med aktørene for å hindre at en tilsvarende hendelse skjer igjen, sier sikkerhetsdirektør i Nkom, Svein Scheie.

Nkom forventer at tilsynsrapport vil foreligge i slutten av oktober 2024.

Om skjermer, spredere og politiske svingdører!

Denne uken er tiden kommet for å vinke farvel til årets sommer, – også for de som lurer på hvor sommer’n ble av i sommer! Mens høsten banker på svinger vi blant annet innom energikonferansen ONS i Stavanger, Hallingdalskonferansen på Geilo, Youngstorget i Oslo  og Paraolympics i Paris.

Er du blant de som savner Geiranger på ukas liste henviser vi til andre kanaler. Vår boikott står ved lag, – posører som fjoller, doller og shower med andres penger er ikke vår greie.

I Stavanger har denne uken over 60.000 besøkende fra over 100 land vært innom ONS 2024 messen som samler de fleste av de største aktørene innen olje, gass og andre energikilder. I år var det ekstra stas! Offshore Northern Seas messen feirer nemlig 50 år. Her møttes også denne gang ledende energiaktører, innovatører, politikere og andre beslutningstakere for å diskutere og utvikle fremtidens energiløsninger. HKH kronprins Haakon åpnet årets messe med en tydelig melding til oss alle;

– Vi har vitenskapen. Vi vet hva som må gjøres. Men overgangen til fornybar energi skjer ikke raskt nok. du kan Lese talen her...

En god tale som pressen burde kommentert, men samtlige spørsmål dreide seg dessverre om hans stesønns utagerende festing. Ikke mye skjerming der!

Litt høyere til fjells, nærmere bestemt på flotte Vestlia Resort Hotel i Geilo, gikk i går årets utgave av Hallingdalskonferansen av stabelen. I år var temaet relevant langt utenfor dalen. Det handlet nemlig om kompetanse for fremtiden – Hvordan kan bedriftene sikre seg den rette kompetansen og samtidig beholde de beste talentene?

Alle kommunene i Hallingdal har gått sammen om Innovasjon Hallingdal, et svært spennende regionalt samarbeid der de har invitert de mest fremoverlente bedriftene for å øke innovasjonskraften og skape ny vekst. Effekten er merkbar, – trauste Hallingdøler heier frem nye spennende og mer innovative virksomheter og skaper nye arbeidsplasser.

Arbeidsplasser står også i fokus på Youngstorget her i Oslo. Der holder nemlig både Arbeiderpartiet og LO til, – og denne uken skriver magasinet Kapital om Jonas Gahr Støre’s ønske om å vinne valgkampen ved hjelp av en rekke midlertidige engasjementstillinger. Kan det være at partiet som har gjort det til en ideologisk kampsak å forby midlertidige stillinger, konsulenter som jobber for seg selv og vikariater ikke ser det komiske i sin egen svingdør argumentasjon?

Det minner oss om partiet Rødt som uken etter at de hadde stått på Stortingets talerstol og agitert mot deltidsstillinger søkte etter en regnskapsmedarbeider – i 40% stilling!

Siden vi er inne på partiet Rødt blir det umulig å la være å kommentere på Mimir Kristjánsson har søkt om å få slippe å betale ekstra partiskatt på den nye boka si. Hans begrunnelse er nemlig at han opplever bokprosjektet som såpass personlig at han ikke syntes det var naturlig å skatte disse inntektene.  Han legger til at det jo er livet hans som er råvaren i prosjektet og at det ville jo vært litt invaderende å gi fra seg penger til en slik skatt. Som Venstre politiker Alfred Bjørlo påpeker i en Linkedin post er det utrolig at “Rødt-folk og andre politikarar frå venstresida glatt overser at det strengt tatt er nettopp DETTE «gründer- og småbedriftsopprøret» mot dagens regjering handlar om!”

Norske entreprenører og verdiskapere som bygger virksomheter og opplever at de har lagt mye av seg selv i virksomheten og opplever statens økte skatter som invaderende har her fått en støttespiller de nok ikke hadde regnet med, – og svingdørprodusentene en ny kunde!

Ukas lille svingdør-vits fungerer best på engelsk;

I tried to be a gentleman today and hold the door for a lady,

Turns out it’s not polite if it is a revolving door.

I Paris, Frankrike åpnet president Macron denne uken Paralympics, drøye to uker etter at det mange kaller tidenes mest vellykkende OL ble avsluttet samme sted. Vi heier på alle de norske deltagerne som viser oss alle hva som er mulig, selv når forutsetningene slett ikke er de beste. En av våre favoritter er alltid positive Birgit Skarstein som nå gir seg etter dette Paralympics, en humørsprederMens vi her hjemme diskuterer om kongehuset har gått ut på dato har president Macron brukt lekene i Paris til å styrke sin popularitet. Han trakk i åpningstalen også frem at Frankrike i år har innført 30 minutters fysisk aktivitet daglig på barneskolene og kom med en oppfordring til det franske folket: – Jeg oppmuntrer dere alle til å være i aktivitet minst 30 minutter hver dag.

Et godt råd for både franskmenn, nordmenn og andre nasjoner som i snitt bruker over 6 timer daglig på sine ulike skjermer.

Ukens innovasjonsblomst går til arrangørene av de viktige møteplassene som både ONS 2024 og Hallingdalskonferansen er, – og så gir vi en ekstra blomst til Venstre politiker Alfred Bjørlo som fremstår som en tydelig fornuftens stemme i kampen mot politikere som ikke innser de negative effektene av en skattepolitikk som straffer egne borgere og oppleves som invaderende!

Happy Friday og riktig god helg!

Gjennombrudd for norsk batterisatsing?

Eksperten som ledet utviklingen av den første gigafabrikken til verdens største elbilprodusent, har startet eget selskap. Nå starter et omfattende samarbeid med norske Elinor Batteries i Orkland.

– Samarbeidet med verdensledende batteriteknologer er helt sentralt for å realisere lønnsom batteriproduksjon i Norge, sier daglig leder i Elinor Batteries, Arne Fredrik Lånke.

Lars Helge Helvigs investeringsselskap, Valinor, står bak Elinor Batteries som planlegger batteriproduksjon i Orkland i Midt-Norge. Kommunestyret i Orkland har allerede vedtatt områdeplanen for det som skal bli Norges største grønne industripark, Eiktyr.

Teknologi

Partnerskapet som er inngått med det kinesiske batteriselskapet Morlus Technology sikrer det norske selskapet tilgang til banebrytende batteriteknologi og kompetanse på å bygge store batterifabrikker.

Bak det kinesiske selskapet står Shen Xi, som har mer enn 20 års bransjeerfaring innen batteriforskning, batteridesign og fabrikkbygging. Shen jobbet i mange år i verdens største elbilprodusent BYD, der han blant annet ledet utviklingen av selskapets første LFP-batteri for kjøretøy og etableringen av Kinas første gigafabrikk med kapasitet på over 10 GWh.

Shen Xi og Morlus er nå i gang ny storstilt batteriproduksjon og har valgt å inngå partnerskap med Elinor Batteries.

2025-beslutning

Avtalen gjør at Elinor vil være klare med egne batterier for kommersielt salg i Europa i løpet av et halvårs tid – foreløpig produsert på fabrikken til Morlus i Kina. Dette setter også fart i fabrikkplanene i Orkland, der målet er å fatte en investeringsbeslutning i 2025.

Morlus har en rekke høyprofilerte asiatiske investorer på eiersiden, i tillegg til grunnleggerne og ansatte. Blant de største aksjonærene er Gongniu Electrics/Bull Electrics, Zhengxuan Investment og China-Singapore Suzhou Industrial Park Development Group.

Valinor-eier Lars Helge Helvig er svært tilfreds med samarbeidsavtalen som er undertegnet.

– Samarbeidet med en teknologipartner representerer en ny fase for selskapet, og gir unike forutsetninger for å komme i gang. Dette ligner egentlig på det Norge gjorde da vi begynte med oljen. Vi hadde de naturgitte forutsetningene, men ikke kunnskapen. Den måtte vi få utenfra, sier Helvig.

For Morlus Technology representerer samarbeidet med Elinor Batteries en enestående mulighet for å innta det europeiske markedet.

– Norge er landet med den høyeste andelen fornybar energi globalt, og har et sterkt industrielt fundament. Begge deler vil gjøre det mulig for oss å utvikle et grønt lavutslippsbatteri, som er unikt, og utvide denne filosofien til en komplett batteriindustriell-verdikjede, sier Shen Xi i Morlus.

Elinor Batteries, grunnlagt av Valinor, er et norsk batteriproduksjonsselskap som tilbyr konkurransedyktige og bærekraftige batterier for BESS-markedet. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og planlegger etablering av en gigafabrikk for batteriproduksjon i industriparken Eiktyr i Orkland kommune.

Statens Vegvesen innoverer veidriften i Norge

CO2-utslippene fra vegdriften er betydelig redusert etter at Statens vegvesen startet med å vekte klima i tillegg til pris.

Denne uken markerte Statens vegvesen starten på en ny kontrakt for drift av riksveger i Agder og deler av Telemark. Fra 1. september og fram til 2029 har Presis Vegdrift ansvaret for at vegene er framkommelige og trafikksikre, samtidig som CO2-utslippene fra vegdriften skal ned.

Statens vegvesen berømmer entreprenøren for å gå lenger i å finne effektive tiltak enn det som oppnås når alle kravene er forhåndsdefinert av Statens vegvesen.

Vant på gode løsninger

– Vi er blitt utfordret til å tenke nytt og kreativt både innen logistikk og maskiner og utstyr. Vi legger opp til en kombinasjon av biogass og elektriske maskiner som vil gi nær null i utslipp på flere arbeidsområder i løpet av perioden, sier daglig leder Eivind Iden i Presis Vegdrift.

Han mener Statens vegvesens vekting av klimakutt i kontrakter har satt fart i utviklingen og fører til redusert klimaavtrykk til lavest mulig kostnad.

Det er lagt opp til at kontrakten utvikles i løpet av perioden, ved at nye tiltak kan settes inn i takt med den teknologiske utviklingen.

Kontraktsbeløpet er 713 millioner kroner.

Styrker drift og vedlikehold

Statssekretær Cecilie Knibe Kraglund fra Samferdselsdepartementet var med på markeringen av den nye kontrakten i Kristiansand.

– Gode og trygge veger er helt avgjørende for å sikre at folk kan bo og jobbe i hele landet. Det er investert betydelige midler i vegnettet vårt, og da må vi ta vare på de vegene vi allerede har. Det gjør vi ved å dreie innsatsen mot mer drift og vedlikehold, slik som regjeringen meldte i ny Nasjonal transportplan.

Styrket vinterberedskap

I tillegg til å konkurrere om pris og kutt i CO2-utslipp, har entreprenørene konkurrert om å finne gode løsninger – blant annet innen vinterdrift, for å være best mulig rustet for å møte krevende værsituasjoner.

Ni ekstra maskiner settes inn på utvalgte problemområder, som også får forsterket salting. Dette gjelder blant annet Osestadbakken, Lenebakken og Nulandsbakken på E39 og strekningene Hannevika – Rige og Østerholtheiabakkene på E18.

Kontrakter som gir klimakutt

Det er tre år siden første gang Statens vegvesen inviterte til anbudskonkurranse for drift av riksveger med flere kriterier enn pris.

Presis Vegdrift fikk kontrakten for drift av riksvegene i Hallingdal og Valdres i perioden 2021 til 2026. Her ble det lagt vekt på CO2-kutt ved bruk av biodiesel (HVO) og elektriske kjøretøy, men også mer gjenbruk av materialer og slutt på unyttig kjøring.

Hele bransjen er med

Edvard Sandvik, som er fagdirektør for klima og bærekraft i Statens vegvesen, er imponert over hvordan entreprenørbransjen i løpet av få år har omstilt seg til grønnere vegdrift. I tillegg til Presis Vegdrift, har Mesta og Veidekke vunnet hver sin anbudskonkurranse etter at Statens vegvesen begynte å vekte klima i enkelte kontrakter.

– Vi bruker vår statlige innkjøpsmakt, men for å få resultater er vi avhengige av framoverlente leverandører. Vi gleder oss over at det ikke bare er enkelte aktører som satser på grønne løsninger, men at hele bransjen er med, sier Edvard Sandvik.

Gode eksempler

Mesta anslår nærmere 50 prosent reduksjon i CO2-utslippene i vegkontrakten for Gjøvik – Romerike, som gjelder perioden 2022-2027. I tillegg til bruk av lette elektriske varebiler og tunge biogassbiler, bidrar bedre planlegging og mer effektiv kjøring til å få ned utslippene.

Veidekke legger vekt på at klima som en del av tildelingskriteriene har bevisstgjort både driftsentreprenørene og deres leverandører til å prøve ut nye teknologier som bransjen har vært skeptisk til tidligere. Veidekke vant konkurransen om Vestfold og Øst-Telemark for perioden 2023-2028, og her er det også et mål å få ned CO2-utslippet fra salting.

Nye kontrakter

Det tar tid før offisielle CO2-regnskap er klare, og det kan også være vanskelig å skille mellom endringer som skyldes krav og innretning av kontrakter, og endringer entreprenørene ville gjennomført uansett.

I 2025 skal Statens vegvesen inngå fem nye driftskontrakter som gjelder fram til 2030. Fristene for første runde av konkurransen om de nye kontraktene for riksvegene i Gudbrandsdalen og Hedmark går ut i september og oktober.

– Dette er konkurranser som vi vet at alle de store entreprenørene vil delta i. De holder derfor kortene ekstra tett når det gjelder nye løsninger og hvor store kutt de vil forplikte seg til. Vi har store forventninger til hva slags klimavennlige løsninger vi blir tilbudt i disse kontraktene, sier Edvard Sandvik.

I tillegg til de to nye kontraktene i Innlandet, vil Statens vegvesen lyse ut kontrakter for Trøndelag nord og sør og Salten i Nordland seinere i høst.

Mer om Agder-kontrakten

Det er Presis Vegdrift som har driftet store deler av riksvegnettet i Agder og Telemark vest også fra 2020 og fram til i dag. Fra 2026 utvides området til å omfatte Setesdal, når flere mindre kontrakter der fases ut. Da vil kontrakten omfatte totalt 586 kilometer riksveg.

I de mest krevende periodene vil 100-150 personer være involvert i vegdriften, fordelt på Presis Vegdrifts egne ansatte og rundt 30 underentreprenører.

AI som din personlige digitale assistent

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å bli vår usynlige livsledsager, med potensial til å revolusjonere hvordan vi lever – fra barndommens læring til alderdommens visdom. Forestill deg en fremtid der din personlige digitale assistent ikke bare organiserer kalenderen din, men også veileder deg gjennom livets utfordringer med presisjon og omsorg. Denne fremtiden er nærmere enn du tror.

I barndommen kan AI bli en uvurderlig støtte for læring og utvikling. En AI-assistent kan automatisk tilpasse lekser basert på hvert barns unike læringsstil og progresjon. Den kan også finne og anbefale læringsressurser som perfekt matcher barnets interesser, og gi øyeblikkelig personlig hjelp med utfordrende oppgaver. Dette er ikke science fiction, men en nært forestående realitet som kan transformere norsk utdanning ved å gjøre læring mer engasjerende og effektiv.

Når man går fra barndom til ungdom, intensiveres behovet for struktur og balanse. For tenåringer kan AI bli en uunnværlig partner i håndteringen av livets økende kompleksitet. En digital assistent kan hjelpe med å balansere skolearbeid, fritidsaktiviteter og sosiale forpliktelser, gi tilpassede råd om tidsplanlegging og stressmestring, og til og med fungere som en virtuell karriereveileder. Disse verktøyene kan gi ungdommer økt selvstendighet og mestringsevne i en kritisk utviklingsfase, samtidig som de fremmer ansvarlig og fremtidsrettet tenkning.

I voksenlivet kan AI være forskjellen mellom kaos og kontroll. En digital assistent kan sømløst integrere alle aspekter av livet, fra å gjøre arbeidsdagen mer effektiv til å foreslå den ideelle tiden for trening og besøk hos familie. Dette kan bidra til å gjøre tidsklemmen mindre stressende. For de rundt 600 000 nordmenn som står utenfor arbeidslivet, ifølge Perspektivmeldingen 2024, kan AI åpne nye dører ved å identifisere passende jobbmuligheter og bidra til å strukturere arbeidsdagen. Dette har potensial til å skape et mer inkluderende arbeidsliv der flere kan bidra med sine unike ferdigheter og perspektiver.

Når man går inn i alderdommen, kan AI være veien til en mer selvstendig og berikende tilværelse. En digital assistent kan tilby personlig tilpassede aktivitetsforslag, forenkle kommunikasjon med familie og venner, og overvåke helserelaterte data. Målet er ikke å erstatte menneskelig omsorg, men å supplere den. Dette frigjør tid og energi for mer meningsfylte menneskelige interaksjoner og opplevelser.

Når vi inkluderer AI som en del av våre liv, må vi også tenke over de etiske implikasjonene dette medfører. For det første må vi sikre at våre digitale assistenter beskytter vår sensitive informasjon, samtidig som de gir personlig tilpasset hjelp. Dette krever robust regulering og kontinuerlig årvåkenhet for å ivareta personvern og datasikkerhet. For det andre må vi finne en balanse mellom teknologisk assistanse og menneskelig kontakt. Vi bør være bevisste på hvor grensen går mellom nyttig hjelp og overdreven avhengighet av AI, og fortsette å verdsette genuine menneskelige relasjoner og erfaringer.

AI som personlig digital assistent er ikke bare en teknologisk nyvinning – det er en mulighet til å redefinere hvordan vi lever og arbeider. Som samfunn må vi aktivt delta i diskusjonen om AI’s rolle i våre liv, og sikre at teknologien tjener våre felles verdier. Det er opp til oss å forme fremtiden vi ønsker å leve i.

Verdens første ammoniakkdrevne fartøy er norsk!

Denne uken kom nyheten om at offshore forsyningsfartøyet ‘Viking Energy’ vil bli utstyrt med en ammoniakk forbrenningsmotor. I 2026 vil fartøyet operere på ammoniakk for Equinor, med en reduksjon i klimagassutslipp på 70 prosent eller mer.

Forsyningsfartøyet som eies av Eidesvik Offshore, har vært på kontrakt med Equinor siden levering i 2023. Dette vil bli det første fartøyet i kommersiell operasjon som bruker ammoniakk som hoveddrivstoff.

Ammoniakk anses som et lovende karbonfritt alternativ til fossile drivstoff for lengre overfarter, som forsyningsrutene i Nordsjøen. Viking Energy vil ta dette potensialet fra tegnebrettet til kommersiell bruk. I tillegg til å ha fartøyet på kontrakt, bidrar Equinor med finansiering av ombyggingen.

«Denne ombyggingen er muliggjort av støtte og investeringer fra Equinor. Vi er veldig glade for å samarbeide med en kunde som deler våre ambisiøse klimamål, i et prosjekt som kan bidra til å kickstarte en bredere bruk av ammoniakk i skipsfarten», sier administrerende direktør i Eidesvik Offshore, Gitte Gard Talmo i en kommentar.

Viking Energy kan allerede skilte med flere verdensrekorder på merittlisten. Ved levering i 2003 skrev skipet historie som verdens første offshorefartøy med LNG-drift. I 2016 ble fartøyet også det første skipet med “Battery Power» notasjon fra DNV. Gjennom «Apollo»-prosjektet vil fartøyet utstyres med en dual-fuel motor som kan gå på både ammoniakk og diesel.

Prosjektet har bestilt ammoniakkmotor og drivstoffsystem fra Wärtsilä.

«I flere tiår har Eidesvik hatt fokus på å redusere drivstofforbruket og investere i banebrytende teknologi for å redusere utslipp,” sier Talmo. “Viking Energy har vært banebrytende innenfor dette arbeidet, og vi er stolte over at skipet nå vil ta industrien videre med ammoniakk».

Et sterkt partnerskap og verdikjedesamarbeid

Viking Energy, som nylig ble tildelt ytterligere fem år med operasjon for Equinor til 2030, er forventet å operere på ammoniakk fra første halvdel av 2026. Wärtsilä vil levere ammoniakkteknologien, mens Breeze Ship Design leverer nødvendige skipsdesigntjenester. Klyngeorganisasjonen Maritime CleanTech har bidratt til å sikre prosjektet en tildeling på 5 millioner euro fra EU sitt Horizon Europe program.

«Samarbeid gjennom verdikjeden er en nøkkel for å lykkes med den grønne omstillingen. Ingen kan lykkes alene. Vi håper Apollo-prosjektet kan fungere som et eksempel på hvordan man bygger sterke partnerskap og jobber sammen for å oppnå felles mål», sier Talmo.

I tillegg til å få installert en ammoniakk forbrenningsmotor, er Viking Energy også demonstrasjonsfartøy i det EU-finansierte ShipFC-prosjektet der målet er å pilotere ammoniakkdrevne brenselceller.

Møt Norges deltakere i årets kanskje viktigste VM

Forberedelsene er i full gang før Norges yrkeslandslag reiser til Frankrike for å konkurrere i VM 10. – 15. september. To av de som skal konkurrere er Eskil Myhre og Vetle Midteng. Sammen utgjør de et lag som skal konkurrere i faget mekatronik. Men først litt om hva WorldSkills er og hva som skjer under VM.

De flinkeste av de flinke skal til Frankrike

VM i Yrkesfag 2024, også kjent som WorldSkills Competition, finner i år sted i Lyon i Frankrike, og samler noen av verdens mest talentfulle fagarbeidere. Dette prestisjefylte arrangementet har en betydelig innvirkning på yrkesfaglige miljøer globalt ved å fremme ferdigheter, innovasjon og yrkesstolthet. Gjennom konkurranser i ulike disipliner får deltakerne muligheten til å demonstrere deres kompetanse på en internasjonal scene.

Konkurranser som EM og VM bidrar til å heve standardene innen yrkesfagene, noe som gir inspirasjon til både dagens og fremtidens generasjoner av fagarbeidere.

Norske deltakere i VM

Norge stiller med 16 utøvere fordelt på 14 yrkesfag.

Blant de norske deltakerne i VM finner vi Eskil Myhre og Vetle Midteng, som sammen skal konkurrere i faget mekatronikk og automatisering. Eskil Myhre, en ung og talentfull fagarbeider som har spesialisert seg på mekatronikk – et felt som kombinerer mekanikk, elektronikk og datateknologi for å skape avanserte automatiseringssystemer. Hans dedikasjon og ferdigheter har allerede gitt ham flere nasjonale priser og anerkjennelse.

Vetle Midteng, makkeren til Eskil har også utmerket seg innen automatisering. Hans evne til å programmere og implementere komplekse automatiseringsløsninger har gjort ham til en av de fremste kandidatene i sitt felt. Begge deltakerne har gjennomgått intens trening og forberedelser med støtte fra sine respektive utdanningsinstitusjoner og samarbeidspartnere.

Motivasjonen til Eskil og Vetle for å delta i WorldSkills er drevet av et ønske om å ikke bare vise frem sine ferdigheter, men også å inspirere andre unge til å vurdere en yrkesfaglige karriere.

I denne videoen forteller Eskil og Vetle om deres forberedelser til VM.

Medaljesjanser for norske deltakere?

Historier fra tidligere konkurranser viser at norske deltakere ofte skiller seg ut på grunn av deres grundige forberedelser og sterke grunnleggende ferdigheter. Under EM i Gdansk i 2023, fikk Norge 3 medaljer, ett gull og to bronsemedaljer. Med støtte fra det norske yrkesfaglige miljøet og dedikert trening, kan Eskil og Vetle være blant de fremste kandidatene til å vinne medaljer i Lyon.

Fram til mesterskapet vil de norske deltakerne trene individuelt sammen med sine eksperter og lokale trenere. Det blir en intensiv treningsperiode for å sikre at de er så godt forberedt som mulig til Lyon i september. Klarer de å fokusere på prestasjon og ikke resultat, så har både de og vi langt på vei lykkes, sier Bjørnar Valstad, daglig leder i WorldSkills Norway.

Vi i Innomag ønsker de norske deltagerne lykke til, men mistenker likevel at pressedekningen ikke vil matche den dekningen som for eksempel Fotball-VM kan varte opp med.

Om Hello, Heiarop og Halleluja-effekten!

Vi nærmer oss slutten på en uke der Kamela Harris og hennes A-lag av kjendiser og expresidenter har skapt ren hallelujastemning i Chigago. Her hjemme er det lite som tyder på at prinsesse Martha og hennes sjaman skal klare det samme i Geiranger, – og det var slett ingen hallelujaeffekt å spore hos KrF i går!

Brudeferden i Geiranger har allerede blitt en farse, og det kommende ekteparet som i en periode har valgt å boikotte pressen har i sin astrologiske klokskap valgt å selge hele bryllupet til det engelske sladrebladet HELLO. Interessant nok har resten av kongefamilien valgt å nekte sladrebladet å ta bilder av dem, så da blir det jo ikke så lett å få de glade familiebildene…

Vårt forslag er at vi lar de to selvopptatte linselusene gifte seg helt i fred, – helt uten pressedekning. En bryllupsboikott. Vi lover å gjøre vår del, og tar garantert ikke turen til vakre Geiranger. Tross alt dreier dette seg om et bryllup som har potensial til å skape mer bryderi for vårt kongehus enn begeistring…

Hello, Kanskje vi bare skal kalle det et brydelup?

Uka har jo ikke bare handlet om landsmøte og et kommende bygde-brydelup. Bodø‘s stolthet, Bodø-Glimt har glimtet til med en forrykende fotballkamp som gledet fotballhjerter landet rundt. Til slutt ble det 2-1 mot Røde Stjerne fra Beograd, fortsetter de gule trøyene med slikt spill spår vi fotballfeber i Champions League gjennom vinteren. Først må laget likevel innom Beograd og vise at de duger også på bortebane. Brann fulgte opp i går med 2-0 over Astana i nok en flott kamp. Vi heier alt vi kan på både Brann og Kjetil Knutsen og hans menn.

I følge NAV står over 600 000 nordmenn uten jobb, og denne uken fikk de følge av KrF-leder Olaug Bollestad. I et sentralstyremøte med særdeles lav Halleluja faktor måtte KrF-lederen gi tapt for de to nestledere og generalsekretæren. De hadde nemlig valgt å blåse i varslingsfløyta og serverte dermed et rødt kort til partilederen. Bollestad kalte det hele et udemokratisk kuppforsøk, men etter møtet som varte i over sju timer kom hun visstnok HELT på egenhånd til erkjennelsen om at hun ønsket å gå av…

Hello, – hvor dumme tror de i KrF at vi er?

Partiet som vaker rundt sperregrensen velger altså å sparke partilederen, og de hvite løgnene stod i kø på en pressekonferanse som ble rene komikvelden. Alle med IQ over skonummerstørrelsen innser jo at møtet ikke ville tatt over sju timer hvis Bollestad selv ønsket å trekke seg. I stedet viste pressekonferansen med all mulig tydelighet at de som tror at kristenfolkets fremste flaggbærere preges av klokskap, raushet og varme ikke bare er på jordet, – de er langt ute på feil jorde.

vi vet ikke hva som har blitt sagt, men føler likevel med Bollestad og mistenker at hun NOK kan synge med når Adele synger; “Hello from the other side, – I must’ve called a thousand times to tell you I’m sorry for everything that I’ve done”

I USA har uken vært viet demokratens National Convention i Chigago. Over 50 000 deltagere samt tre presidenter har hyllet Kamela Harris som demokratenes nye presidentkandidat. Bill Clinton som har blitt en gammel mann holdt en flott tale, og avsluttet med å påpeke at selv om han har rukket å bli 78 er han fortsatt yngre enn Trump. Raust nok fikk også Jason Carter lov til å tale, da på vegne av sin bestefar, tidligere president Jimmy Carter. Han kunne avsløre at bestefarens fremste mål nå var å kunne bli 100 år, slik at han kan stemme for Kamala Harris i november…

Det minner oss om historien om den engelske 100 årige lorden som gledesstrålende fortalte sin huslege at han skulle bli pappa.

Legen så lenge på ham og spurte om han hadde hørt historien om en engelsk jeger som på løvejakt i Afrika en morgen feilaktig hadde tatt med paraplyen istedet for geværet. Han siktet likevel på løven og pang, så falt løven død om.

Lorden så på legen og utbrøt; det er jo umulig. Skuddet må ha blitt avfyrt av en annen jeger…. Nettopp, svarte legen.

I USA har også Nvidia denne uken passert Microsoft i verdi og er med det verdens mest verdifulle selskap. La oss feire med en anbefaling om å sjekke ut denne samtalen mellom to av verdens kanksje beste gründere, nemlig Jensen Huang i Nvidia og Mark Zuckerberg i Meta. Klippet er fra SIGGRAFF konferansen som nylig ble avsluttet, og samtalen varte i en hel time. Sjekk ut hva de sier om AI Studio, Software 3 og samarbeidet de gjør med Rayban som er i ferd med å gi oss holografiske AI løsninger. Ta også en rask titt på hva deres Edify plattform gjør på under ett minutt.  Seansen avsluttes morsomt nok med at de to bytter jakker og viser to ledere med nettopp den klokskap, raushet og varme som KrF ledelsen åpenbart mangler.

Ukas innovasjonsblomst sendes til Kamela Harris som i sin tale i går avsluttet med å be alle amerikanere om å vise verden hvem de er og hva de står for. Frihet, muligheter, medfølelse, verdighet, rettferdighet og endeløse muligheter. Vi er forhåpentligvis ikke alene om å foretrekke dette fremfor Donald Madman Trumps raljeringer de neste fire årene!

Happy Friday og riktig god helg!

Posten Bring dobler kapasiteten til 800.000 pakker daglig!

De siste årene har det vært en markant vekst i antall pakker som blir sendt og mottatt av både privatpersoner og selskaper i Norge. Ved Østlandsterminalen i Lørenskog tar Posten Bring nå i bruk en ny sorteringsmaskin som kan sortere dobbelt så mange pakker sammenlignet med tidligere.

– På vår terminal i Lørenskog har vi nå bygd et av Europas største sorteringsanlegg for småpakker. Kapasiteten er doblet slik at vi nå kan produsere 800.000 småpakker i døgnet ved Østlandsterminalen alene. Med dette moderne anlegget på plass er vi godt rustet til å kunne håndtere økt pakkevolum i årene som kommer og samtidig levere med høy kvalitet til kundene, forteller konsernsjef Tone Wille i Posten Bring.

I fjor håndterte Posten Bring 100 millioner pakker i hele Norden og forventer at veksten i antall pakker vil fortsette.

– Dette er en viktig og riktig investering for Posten Bring, som vil komme kundene våre til gode. Nye handlevaner har festet seg og i takt med den økte netthandelen så må vi modernisere oss og øke kapasiteten der hvor etterspørselen er størst. Enkelt forklart så sorterer vi alt nordmenn får i postkassene sine her i Lørenskog, fra post til småpakker, fortsetter Wille.

Norges råeste pakke- og lagerløsning

I tillegg til den nye sorteringsmaskinen er selve arealet ved Østlandsterminalen utvidet slik at det samlede produksjonsarealet nå er på drøye 50 000 kvadratmeter.

– Gjennom vår satsning på Shelfless-konseptet har vi etablert en høyteknologisk lagerløsning for våre kunder, der vi blant annet minsker luft i pakkene, noe som bidrar til å minske våre klimautslipp, forklarer konsernsjef Wille.

Feiret med «monsterkake»

Blant de ansatte kalles den nye sorteringsmaskinen for «monstersorteren» og i forbindelse med åpningen av sorteringsmaskinene og utvidelsen av terminalen, måtte selvfølgelig kakefeiringen stå i stil. Intet mindre enn 12 gaffeltrucker måtte til for å frakte en egen monsterkake inn i lokalet.

– Vi har arbeidet med den nye sorteringsmaskinen i flere år. De ansatte her på Østlandsterminalen har vært tålmodige og nærmest arbeidet på en byggeplass over flere år. Da måtte vi gjøre noe ekstra spesielt i forbindelse med denne åpningen – da ble det en velfortjent monsterkake, sier Aril Becher som er produksjonssjef ved Østlandsterminalen.

Fakta:

  • Posten Bring har investert og bygget én av Europas aller største sorteringsmaskiner for småpakker ved Østlandsterminalen i Lørenskog.
  • Rundt 1500 personer har Østlandsterminalen som arbeidssted
  • Kapasiteten for håndtering av småpakker er doblet til 800.000 pakker i døgnet
  • Det siste året har det blitt etablert en rekke nye ladepunkter for konsernets elektriske kjøretøy. Østlandsterminalen har nå 132 ladepunkter til små og store elbiler.

Innovasjon Norge presenterer ny merkeordning – Made in Norway!

Innovasjon Norge har denne uken presentert de første bedriftene som skal bruke det nye, offisielle opphavsmerket Made in Norway på sine produkter og løsninger. Målet er å styrke merkevaren Norge og å bruke den norske identiteten til å vinne kunder internasjonalt.

-Næringslivet har omfavnet den nye merkeordningen og det er en glede for oss å kunne fortelle hvilke bedrifter og merkevarer som nå blir de første til å ta i bruk Made in Norway-logoen. Det er et stort spenn av virksomheter med svært ulike produkter og tjenester. Det viser at ordningen favner vidt og kan fungere godt for store deler av næringslivet. Disse bedriftene går foran, og vi er stolte av å ha dem på laget, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

-Merkeordningen Made in Norway kan sette norske bedrifter i stand til å øke sin eksport gjennom den styrken Norge som merkevare står for. Made in Norway er et initiativ fra næringslivet selv, og som vi støtter med god grunn: Fra forskning, andre lands erfaringer og nasjonale erfaringer, vet vi at gode merkeordninger fungerer, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Disse bedriftene har vært med i pilotfasen, for å teste og videreutvikle merkeordningen:

  • 7sense Agritech
  • Asak Miljøstein
  • Aurora Spirit Distillery
  • David-Andersen
  • Drytech – Real turmat
  • Ekornes
  • Forestia
  • HoloCare
  • Hurtigruten Norway as
  • Jøtul
  • Mack
  • Norvigroup Norsk Dun
  • Omgi
  • OptoScale
  • OSO Hotwater
  • Paxster
  • Pentex
  • Rottefella
  • Sensio
  • Søve
  • Tunable
  • Zooca – The Calanus Company

Alle pilotbedriftene har produkter eller løsninger som oppfyller kriteriene for å kvalifisere seg til å bruke merket. Det betyr at produktene eller løsningene i all hovedsak er utviklet eller produsert i Norge og at bedriften jobber etter prinsippene for ansvarlig næringsliv.

Ønsket med merkeordningen er at forbrukere raskt og enkelt skal kunne velge produkter og løsninger som forsterker og underbygger norsk verdiskaping.
Regjeringen satte i gang arbeidet med merkeordningen etter ønske fra næringslivet. Innovasjon Norge forvalter ordningen videre.

Om Made in Norway 

  • Made in Norway er et beskyttet varemerke for markedsføring. Det skal styrke norske produkter og løsningers posisjon i internasjonale markeder.
  • Merkeordningen er en del av “Hele Norge eksporterer”, satt i gang av regjeringen for å øke Norges internasjonale konkurransekraft.
  • Innovasjon Norge forvalter ordningen.
  • Norge må øke fastlandseksporten og omstille næringslivet. Norge trenger løsninger som skaper arbeidsplasser, gir bærekraftig vekst og økt eksport.
  • Et felles opphavsmerke vil skape synergier, der bedrifter som lykkes internasjonalt med merket på produktene vil ha en positiv innvirkning på andre Made in Norway-bedrifter.
  • Når du ser opphavsmerket kan du være trygg på at produktet eller løsningen i hovedsak er utviklet eller produsert i Norge. Produktet eller tjenesten følger våre krav til ansvarlighet og bærekraft. Det kan være et fortrinn internasjonalt.
  • De spesifikke kriteriene varierer avhengig av produktkategori.

AssistIT – ny spennende AI-løsning for et mer effektivt arbeidsliv

Har du noen gang ønsket deg en pålitelig personlig assistent som holder styr på alt, skriver rapporter og dokumenterer effektivt?

I følge det norske oppstartsselskapet NoOffice kan din drøm nå bli virkelighet med AI-motoren AssistIT. Denne innovative løsningen er i følge selskapet laget for å huske og utføre oppgaver på en måte som frigjør deg fra tidkrevende administrative oppgaver.

-AssistIT er mer enn en assistent; det er en trofast følgesvenn i hverdagen, og et verktøy for å nå nye høyder. Gjennom en unik kombinasjon av avansert teknologi og intuitivt design kan AssistIT øke produktiviteten din betydelig, sier Swapnil Kumar, Head of Product Development hos NoOffice og legger noe ubeskjedent til;

-Vi tror AssistIT representerer fremtidens arbeidsplass. Med AssistIT ved din side kan du fokusere på det som virkelig betyr noe for deg og din virksomhet.

-Etter 18 måneder med omfattende testing og utvikling har vi skapt en løsning for å avlaste deg fra administrative oppgaver. AssistIT lar deg fokusere på kreativitet, forskning og forretningsutvikling, mens den tar seg av dokumentasjon, e-postadministrasjon og planlegging, forklarer han.

-Løsningen holder orden på alle dine prosjekter, oppgaver og frister, slik at du alltid er ett skritt foran. AssistIT kan også tegne flytskjemaer og tilpasse seg dine unike behov for å optimalisere arbeidsflyten. Ved å bruke vårt egenutviklede språk, HCML (History Context Memory Logic), kan AssistIT effektivt dele informasjon, forklare nåtiden og forutse fremtidige behov.

Du kan lese mer om selskapet NoOffice og deres AssistIT her!

Er tiden inne for å la AI ta over sjefsstolen?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen,  professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Teknologisk utvikling, spesielt innen generativ AI (GAI), naturlig kunstig intelligens (NAI), og store språkmodeller (LLM), har nådd et punkt hvor maskiner i mange tilfeller kan overgå menneskelig prestasjoner. Dette åpner opp for muligheten for at AI kan ta på seg oppgaver som tidligere var forbeholdt mennesker, inkludert topplederroller som Chief Operating Officer (COO).

Men er vi virkelig klare for å la AI styre våre bedrifter?

Financial Times diskuterer dette spørsmålet i artikkelen “The Case for Appointing AI as Next COO”, hvor de argumenterer for at AI kan bringe effektivitet, objektivitet og en enorm evne til å håndtere data til slike lederroller. AI kan, i teorien, optimalisere driften av en bedrift med en nøyaktighet og presisjon som overgår menneskelig kapasitet. For eksempel kan AI bruke sin evne til å analysere store mengder data for å ta raskere og mer informerte beslutninger enn det et menneske kan.

Men denne muligheten kommer ikke uten betydelige utfordringer. En av de største bekymringene er hvordan AI kan samhandle og bygge relasjoner med og mellom mennesker på en måte som opprettholder en sunn bedriftskultur. Mennesker har en iboende forståelse for kompleksiteten i menneskelige relasjoner, noe AI fortsatt mangler. Et annet sentralt poeng er de etiske implikasjonene av å delegere så mye makt til en maskin. Kan en AI ta hensyn til moralske og etiske dilemmaer på samme måte som en menneskelig leder?

EU’s AI Act har som mål å regulere bruken av AI, særlig i høyrisikoapplikasjoner, og understreker behovet for transparens, ansvarlighet og beskyttelse av grunnleggende rettigheter. På den ene siden kan dette lovverket styrke argumentet for AI i lederroller ved å sikre at AI-systemer opererer innenfor strenge etiske og juridiske rammer. På den andre siden pålegger det bedrifter å sikre at deres AI-systemer oppfyller disse kravene, noe som kan komplisere implementeringen av AI i slike kritiske posisjoner. Men ledere er skeptiske.

Rapporten “Rise of AI Risk Disclosure” avslører en økning på 200% i omtale av AI-relaterte risikoer over tre år i Fortune 500 bedrifter. Noen grunner er drevet av etiske bekymringer (nevnt av 40% av selskapene) og operasjonelle utfordringer (notert av 35%). I tillegg er 25% av organisasjonene bekymret for å oppfylle kravene i de stadig utviklende AI-reguleringene.

EU’s AI Act, som Norge implementerer, fremhever at mens AI kan tilby fordeler som effektivitet og objektivitet i lederroller, er det også betydelige utfordringer knyttet til etterlevelse og integrering av AI i beslutningsprosesser som fortsatt krever menneskelig innsikt. Med følt og reell AI-risiko involvert er det naturlig å anta at leder vil holde igjen med å la AI overta lederroller.

Hva mener du?

Om stemninger, selvfølgeligheter og et supercluster!

Arendalsuka 2024 er inne i sin siste dag, og over 100 000 deltagere har bidratt til å skape både en stemning, ståhei og sommerfest uten like i sørlandsbyen. Med gårsdagens politiske partilederdebatt settes nå punktum for over 2000 ulike arrangement i alt fra kinosaler, kjellerlokaler, styrerom og skurte seildekk.

Denne merkelige politiske festivalen som også er et demokratisk verksted av dimensjoner har i sitt tolvte år blitt stedet som samler både politikere, byråkrater, næringslivsledere og lobbyister, og de kjemper alle for å bli hørt i et herlig kakefoni av debatter.

Vi innrømmer det med en gang! Vi fikk ikke med oss alt, og gikk for eksempel glipp av innlegget “Hvordan det å fremme amming kan bidra til å minske sosiale forskjeller”, men vi fikk med oss en hel del og ikke bare de debattene vi selv ledet. Her følger vår uerbødige oppsummering av uka:

Årets utgave manglet verken debatter om bærekraft eller kunstig intelligens (KI), og innimellom herlige gullkorn må vi innrømme at vi også ble utsatt for en solid dose selvfølgeligheter fremført på rams, og spørsmålet er om ikke mangfoldet burde kombineres med litt mer samspill neste år. Faren er jo at de fine ordene resirkuleres og i for liten grad følges opp av konkret handling, og slikt blir man jo ikke bedre av.

However many words you read,
However many you speak,
What good will they do you
If you do not act on upon them?
—Buddha

Blant årets høydepunkt vil vi nevne debatten i DN teltet mellom komikeren Harald Eia og statsminister Jonas Gahr Støre og hans nye deepfake karakter, AI-Jonas. Debatten er morsom nok til at vi anbefaler at du svinger innom, ikke minst er Jonas sitt sjekketriks fornøyelig, du finner podcasten her.

Utenriksminister Espen Barth Eide‘s klare politiske analyser er alltid bra og i år falt vi også for komiker Anne Cath Herlands morsomme dypdykk i KI universet. Ellers var Petter Stordalens ærlige kommentarer om verdien av en kultur som gjør at folk gleder seg til å gå på jobb vel verdt å få med seg. Petter var også åpen om at han lider av lakenskrekk og nok burde latt den siste drinken på Madame Reiersen stå i fred…

Hans datter Emilie Stordalen var sammen med Grans sjef Morten Gran og Merete Nygaard i Lexolve i DN Teltet eksemplarisk tydelige på at dagens regjering driver en næringslivspolitikk som river ned mye tillit. Debatten handlet om norsk eierskap og debattantene var tydelige på at dagens regjering straffer norske eiere og belønner utenlandske eiere. Utrolig, men sant!

For Petter Stordalen og andre som sliter med lakenskrekk minner vi om Dean Martins visdomsord; Du er ikke full hvis du kan ligge på gulvet uten å holde deg fast!

Litt paradoksialt begynte uken med oppfordringen om at vi må se verden som den er, ikke slik man ønsket den skulle være. Uka avsluttet så med en topplederdebatt der Vedum og Støre med all mulig tydelighet beviser at de slett ikke ser norsk næringsliv slik vi andre oppfatter situasjonen. I stedet klynger de seg til et rosenrødt bilde slik de ønsker det skal være og vrir og vender på statistikk på måter som slett ikke inngir tillit.

Vi digget også Skift Norges oppfordring på hovedscenen til 8 norske toppledere om å beskrive 2050. De bød på konkrete, positive og løsningsorienterte fortellinger om hvordan norsk næringsliv kan bidra til en fremtid det er godt å leve, bo og arbeide i. Særlig likte vi innledningen fra forfatter Maja Lunde og innlegget fra Statsbygg sjef Harald Nikolaisen, KLP sjef Sverre Thornes og innlegget fra Å Energi sjef Steffen Syvertsen.

Perspektivmeldingen som finansministeren la frem forrige fredag ble også kommentert av mange i Arendal. For oss endringsagenter er dette et svært viktig dokument, et slags langtidsværvarsel for landet vårt slik regjeringen ser det. På samme vis som OL kommer denne meldingen hvert fjerde år, og både trender og utfordringer som kommer til å prege norsk økonomi de neste 40 årene tas opp, men merkelig nok ble perspektivmeldingen såvidt nevnt i partilederdebatten. Du kan imidlertid få den med deg her.

Kort oppsummert skal vi bli 700.000 flere eldre over 67 år. Det skyldes både de store fødselskullene etter andre verdenskrig, men også at levealderen øker betydelig. Derfor mener SSB og Finansdepartementet at det er behov for over 180.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren frem mot 2060. Regjeringens hårete mål er å øke andelen sysselsatte i alderen 20-64 år fra 80½ prosent i år til (hold deg fast) 83 prosent i 2035.

Med Statisk Sentralbyrå (pun indended) som premissgiver er det nemlig lite rom for de spenstige spådommene…

Som vi skrev i forrige ukes kommentar spådde SSB i en tidlig versjon av perspektiv-meldingen på 60-tallet at landets vanligste jobb ville bli sentralborddamer (du kan lese kommentaren her). Det er jo dessverre slikt som skjer når man velger å se bort fra at nye teknologiske fremskritt bærer i seg et potensial til å revolusjonere offentlig sektor, styrke næringslivet betydelig og drive frem nye innovasjoner i et tempo vi aldri tidligere har sett.

Vi stoler på at du som endringsagent har pløyd gjennom de 232 sidene, men nevner likevel at det mest scary er at 63% av landets BNP går med til offentlige utgifter. NHO’s Øystein Dørum i Arendal kalte utviklingen en fortsatt aktiv fortrengning av privat sektor.

Kan det være at Støre og Vedum rett og slett ikke har lest Perspektivmeldingen?

Andre høydepunkter denne uken har vært Abelia‘s lansering av deres omstillingsbarometer som sammenligner Norges bærekraftige utvikling sett i sammenheng med 21 andre økonomier. Også denne fant sted i Arendal. Kort oppsummert mangler Norge avgjørende kompetanse for å utvikle et fremtidsrettet næringsliv, og norske virksomheter er dårligst i Norden på å ta i bruk nye viktige teknologiske løsninger som kunstig intelligens. Norge taper også mot våre naboland når det gjelder innovasjon og entreprenørskap og vi går åpenbart i feil retning. Vi tviler på at verken Støre eller Vedum kan ha satt seg inn i denne rapporten, men du kan lese mer om den her.

I USA har Elon Musk også denne uken vært (radio)-aktiv, og i motsetning til enkelte i Arendal kan vi slå fast at dette er en leder som definitivt både prater og handler. Praten tok han på X i et intervju med Donald Trump som over 1 million lyttere fikk med seg live og handlingen kom i form av hans lansering av Chat GPT konkurrenten Grok fra xAI. Det er åpenbart at Elon forsøker å ta en Nicolay Tangen posisjon som podcastvert… Vi er likevel langt mer opptatt av Memphis Supercluster lanseringen.

Ukjent med den?

Vel, Memphis Supercluster er ifølge xAI den desidert kraftigste AI-treningsklyngen i verden. Den benytter ikke mindre enn 100 000 Nvidia H100 GPUer og alt tyder på at OpenAI har fått en verdig konkurrent, – og vi husker jo at Elon i sin tid nettopp var med å starte OpenAI, så alt ligger til rette for en spennende høst hvor behovet for økt innovasjonskraft vil bli åpenbart også for

Ukas innovasjonsblomster går til Espen Barth Eide, Petter Stordalen, Anne Cath Herland, Ole Robert Reitan, Harald Eia, Steffen Syvertsen og alle de andre flotte endringsagentene som stilte opp gratis i Arendal og bidro til å skape nok en fantastisk Arendalsuke. En stor takk går selvsagt også til arrangørene som gjorde det hele mulig!

Happy Friday og riktig god helg!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...