Pilene peker til værs. Men beløpene er fortsatt veldig små.

Har du hørt om Resman og GasSecure? De to selskapene, som i vinter ble solgt ut av landet for 1,5 milliard kroner, er kun to eksempler på at norsk akademia lykkes stadig bedre med å kommersialisere forskningsresultater.

I snitt oppnår universitetenes kommersialiseringsavdelinger, de såkalte TTO-ene, positiv avkastning på ni selskaper årlig.

– Stort potensial

Menons Leo Grünfeld presenterer resultatene for kommersialisering av forskning.
Menons Leo Grünfeld presenterer resultatene for kommersialisering av forskning.

Det gjør at interesseorganisasjonen Abelia og Oslotech står på barrikadene for å få på plass gründerfondene (pre-såkorn) som vil bringe flere bedrifter over dødens dal.

For å underbygge behovet har Abelia fått Menon Business Economics til å vise frem verdiskapingen til næringen.

– Rapporten viser at TTO-ene beveger seg i riktig retning, men det er relativt smått. Potensialet for oppskalering er stort, så vi kan få til mye mer, sier Menon-partner Leo Grünfeld.

Optimismen bygger Grünfeld på at hver tiende bedrift treffer godt i markedet, og bygger opp omsetning på over 10 millioner kroner.

– Det viser at de oppnår salg og har kommersiell fokus. Så får lønnsomheten komme etterpå, sier Grünfeld.

Sterk vekst

Statistikken viser nemlig at universitetetenes kommersialiseringsaktører (TTO-ene) bidro til 78 bedriftsetableringer i 2013/2014. Det betyr fire bedrifter årlig som passerer 10 millioner kroner i omsetning.

Og veksten er omfattende. I den foregående toårsperioden ble det til sammenligning kun etablert 50 nye bedrifter.

Også på andre områder har veksten vært svært sterk:

• Antall lisenser vokste til 165 i 2013/2014 opp fra 120 i foregående toårsperiode, og opp fra kun 39 i 2005/2006.
• Antall ideer nådde i 2013-2014 opp i 1567 ideer, 50 prosent økning fra 2011-12.

Totalt har TTO-ene skapt verdier for 5 milliarder kroner det siste tiåret. Men verdiskapingen i 2013 var alene på 1,1 milliarder kroner, altså fem ganger så høy som for ett tiår siden.

– Utviklingen har vært hyggelig. Men det er fortsatt et veldig lite tall. Sammenlignet med næringslivets rolle i norsk økonomi utgjør dette mindre enn 1 promille av verdiskapingen, sier Grünfeld.

Han poengterer at verdiskapingen totalt sett ikke er større i enn et middels stort norsk offshore-selskap som Aibel. 

Det betyr at forskerne og universitetene har en lang vei å gå før de blir veldig viktige for norske politikere. For å komme dit, mener Grünfeld at sektoren trenger både en kulturendring og mer kapital.

Lønnsomme selskaper:

Dette er noen eksempler på forskningsbaserte selskaper der universitetene har solgt seg ut av de siste årene:

GasSecure – utvikler og selger verdens første trådløse optiske gassdetektor for industriell bruk.
Resman – produksjonslogging for oljebransjen
Ultimovacsutvikler terapeutisk kreftvaksine
Csam – ledende i Skandinavia på programvare for kreftbehandling og er ledende i Norge på programvare for svangerskap og fødsel.
Nordic Nanovector – legemiddel mot lymfekreft
Kahoot – Spillbasert digital læringsplattform med en million lærere.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here