I den lille syltetøybygda fant jeg et selskap som er større enn Statoil i USA. Og veldig mye mer. Her yrer innovasjon, skaperkraft og stolthet, skriver Hans-Petter Nygard Hansen.

Kommunikasjonsansvarlig i Rocketfarm, Rikke Westvig.

For kort tid siden var jeg på besøk i Sogndal. Foranledningen var en bloggpost jeg hadde publisert tidligere i år – Reaktive av natur – som resulterte (blant annet) i at Rocketfarm ved Rikke Westvig tok kontakt med meg.

– Vi leste innlegget ditt «Reaktive av natur» og kunne ikke vært mer enige om mangel på satsning, men vit at VI EKSISTERER, et akk så spennende lysglimt i mørket. Vil informerer deg litt for å gi deg kunnskap om at det finnes fremtidsrettet ingeniørkunst utenfor oljesektoren i Norge, og litt for å skryte av hjernekapasiteten vår.

– Det skjer svært spennende saker utenfor Oslogryta og utenfor oljesektoren. Vi inviterer deg mer enn gjerne til et av tre miljøer i Norge som driver med storsatsning på robotteknologi.

Økosystemet Sogndal

Lang historie kort – det ble en tur til Sogndal på meg. Rocketfarm hadde invitert en rekke andre teknologiselskaper for å bli bedre kjent med hverandre, og for å se hvordan de sammen kunne gjøre hverandre enda bedre – i Sogndal, i Norge, men ikke minst mot det store utland. I Sogndal er det ikke bare en sterk samhandlingskultur rundt det lokale fotballaget, men også i næringslivet. I løpet av dagen forstod jeg at det var tilfellet for HELE Sogndal. Jeg ble møtt av og kjent med en svært inkluderende bygd hvor alle har sin individuelle rolle i fylle, men hvor alle individer spiller sammen på lag – på vegne av Sogndal. I Sogndal er man ikke en innbygger, her er man ambassadører.

Man blir ikke profet i eget land

Lille Sogndal huser mange fremtredende teknologiselskaper, selskaper som i mange tilfeller er lite kjente i Norge, men store i USA og ellers i verden. I løpet av dagen ble jeg kjent med noen av disse utrolige talentfulle menneskene som bor i Sogndal, men som kommer fra hele landet:

Rocketfarm-nLink

  • Highsoft er et lite teknologiselskap med 11 ansatte som utvikler interaktive kart som gjør det enkelt for utviklere å legge inn dynamiske kart på Internettsider, blogger og ut i sosiale medier. 61 prosent av de 100 største selskapene i verden – Fortune 500 – bruker HighChart, og USA alene står nærmere halvparten av HighSoft sin omsetning, mens under 5 prosent kommer fra Norge. Med kunder som Facebook, Twitter, Yahoo, Visa, Mastercard, Ericsson med flere er norske Highsoft i ferd med å bli en global suksess-historie, og det uten at selskapet er spesielt godt kjent i Norge. Torstein Hønsi som er ”hjernen” bak Highsoft kunne stolt vise at Highchart er mer populært i USA enn Statoil – i alle fall blir tjenesten hans googlet oftere enn Statoil. Selskapet har ikke brukt en krone på markedsføring, alt har gått via «word-of-mouth og –mouse». En aldri så liten viral suksess med andre ord, omsetningen for 2014 vil bli på nærmere 40 millioner kroner.

highsoft-highchart

Les også: ”Oi, driver vi med dette i Norge”, uttalte Erna Solberg til DN etter å ha møtt Highsoft tidligere i år.

Tre eksempler på mange små, men særdeles gode og vellykkede gründerselskaper som i større grad lykkes i utlandet enn her hjemme. Tilfellet er ikke unikt for Sogndal. Jeg har tilsvarende erfaring med Kuddle som jeg er engasjert i. Etter å ha jobbet med Kuddle – som har utviklet en sosialt nettverk spesielt for de yngste (Kuddle blir gjerne omtalt som ”Instagram for barn”) opplever stor interesse fra utenlandske medier, samtidig som interessen her til lands har vært relativt begrenset. Mens New York Times har flydd til Norge for å besøke Kuddle, har vi enn så lenge ikke lykkes med å fange oppmerksomheten fra de største norske mediene.

Det kan se ut som om det hadde vært langt enklere – i den grad lokal pressedekning og –omtale er viktig – om norske teknologigründere flytter ut av landet – til for eksempel Sillicon Valley – og så komme hjem igjen en stund etter.

Den norske pressen er tilsynelatende langt mer opptatt av ”den hjemvendte sønnen som lyktes i Amerika”. Holder selskapet derimot til i Norge OG lykkes i Amerika, er det ikke like ”hot”. Det bør det bli en slutt på.

Sogndal Valley

Tilbake til Sogndal Valley og økosystemet som vokser her. Etter at teknologiselskapene hadde presentert seg selv, lunsjen fortært og jeg hadde forelest om digitale kommunikasjonstrender og –endringer, ble jeg introdusert for Rasmus Moe. Han er omdømmesjefen i Sogndal (fotball) og tok meg rundt på hele campus-området i Sogndal, sammen med markedssjefen for Sogndal fotball, Stine Lilloe-Olsen.

sogndal-fotball-rikke-stine-rasmus

Fosshaugane Campus er fryktelig mye mer enn bare en fotballstadium. I dette området smelter skole, næringsliv og idrett sammen i et gigantisk stort anlegg som er mer eller mindre åpent for alle – 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.

Sogndal minner meg i stor grad om Sillicon Valley – ikke i størrelse og form, men i funksjon og visjon. Her lever selskaper side om side, sammen med bidrag og bistand fra foreninger, idrettslag, banker, eiendomsmeglere, butikker og det offentlige. Fosshaugane Campus er et levende økosystem hvor informasjon, kunnskap og erfaring utveksles løpende, hvor nye selskaper dannes, andre utvides, skilles ut eller avvikles. Her høres dialekter fra hele Norge. Alle kjenner alle, og alle vil hverandre godt. Det høres ut som en klisje, men omdømmesjefen Rasmus overbeviste meg fullstendig. Her er lojaliteten til Sogndal, til bygda, til Lerum, til vannkraften, skaperkraften og historien sterk. Sterk uten å bli selvgod, men god og sterk nok til å bli stolt – sterk nok til å tørre å tenke stort.

Langt mer innovasjon i Norge enn man skulle tro

Om Sogndal fotballklubb skulle rykke ned fra eliteserien og miste sin status som «Norges eneste Tippeliga-bygd» er det ikke en krise i Sogndal. Som i Sillicon Valley er det å feile – eller ikke å lykkes – ingen krise, men tvert i mot noe positivt. Økosystemet rundt Sogndal Valley tåler mye mer enn et nedrykk fra tippeligaen i norsk fotball. Mye mer.

I lille Sogndal innoveres det hver dag. Jeg tror det forekommer langt mer innovasjon i Norge enn det flest nordmenn er klar over – inkludert meg selv.

Er det manglende interesse fra våre norske journalister som er forklaringen? Er norske innovatører dårlige til å markedsføre seg i eget land? Er det janteloven som skal få skylden, eller er det bare slik at vi sjelden ser til ”naboen” når vi er på jakt etter nye løsninger – og heller ser over Atlanteren?

Eller kan det være at norske selskaper ikke er like flinke til å ta i bruk ny teknologi for å styrke egen konkurransekraft og –evne?

Les mer: 7 års avstand mellom forretning og forbruker

Jeg vet i alle fall to ting: Jeg skal heie mer på norsk innovasjon, og jeg skal tilbake igjen til Sogndal for å bli inspirert. Det burde du også!

(Artikkelen er republisert fra Hans-Petter Nygard-Hansens blogg, Hanspetter.info)

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here