88 000 nordmenn lever med en spiseforstyrrelse. Samfunnskostnadene anslås til 4–5 milliarder kroner årlig. Nå etterlyses en ny modell som kombinerer behandling, familie og strukturert mestring.
Spiseforstyrrelser har igjen fått bred medieomtale, med gjentatte innslag på Dagsrevyen og større reportasjer i Aftenposten. Saken behandles politisk på Stortinget.
– Det er bra at alvoret løftes. Men vi diskuterer fortsatt primært kapasitet innenfor dagens system. Spørsmålet er om systemet i seg selv er godt nok rigget, sier Sissel Naustdal, leder av MadeToGrow AS og forfatter av boken «5M – Modellen.»
Hun står bak initiativet LifeReset – et strukturert mestringstilbud for ungdom med spiseforstyrrelser og deres familier.
Et kostbart systemproblem
Tallene er betydelige: Rundt 88 000 nordmenn lever med en spiseforstyrrelse. Ett alvorlig behandlingsforløp kan koste mellom 500.000 og én million kroner per pasient årlig – ofte over flere år. Tilbakefall er ikke uvanlig.
– Dette er ikke bare et helseproblem. Det er et systemproblem, sier Naustdal.
Hun understreker at Norge har høy faglig kompetanse i spesialisthelsetjenesten.
– Fagfolkene gjør en formidabel jobb. Men systemet er primært designet for behandling av symptomer – med stort fokus på vektøkning og kostplaner. Det er mindre struktur rundt det som skjer mellom timene, og rundt familien som skal stå i dette over tid.
– Vi vet hva som virker
- Relasjonell trygghet
- Kontinuitet
- Familieinvolvering
- Struktur
- Betydningen av miljø og natur for regulering og motivasjon
– Utfordringen er at vi har få operative modeller som setter dette sammen i praksis, sier hun.
Det var i dette gapet LifeReset ble utviklet.
Pilot med fylkeskommunal støtte
LifeReset er utviklet i samarbeid med fagmiljøer og Høyskolen i Østfold. Nå har initiativet mottatt støtte fra Akershus fylkeskommune til å gjennomføre et 3–4 måneders pilotprogram, designet med tanke på en fremtidig seksmåneders modell.
Tilbudet er ikke ment å erstatte BUP eller annen offentlig behandling, men å fungere som et supplement.
– Vi skal ikke konkurrere med det offentlige. Vi skal styrke effekten av behandlingen og redusere risiko for tilbakefall.
En helhetlig modell
Det innovative, ifølge Naustdal, ligger i helheten:
- Familieinvolvering som kjerne
- Fysiske samlinger i et regulerende gårdsmiljø
- Strukturert progresjon gjennom «5M-modellen», utviklet av Naustdal: Mening, Motivasjon, Mindset, Mestring og Miljø
- Digital støtte mellom samlinger
- Tverrfaglig samarbeid fremfor parallelle løp
– Dette er en ressursorientert modell. Vi er ikke bare opptatt av symptomer, men av å bygge mestringskapasitet – både hos ungdommen og familien.
Manglende kobling i kommunene
En av utfordringene er ifølge Naustdal at mange kommuner, fastleger og instanser ikke kjenner til hvordan supplementære mestringsmodeller kan brukes i samspill med eksisterende behandling.
– Dermed forblir potensialet uutnyttet – både menneskelig og samfunnsøkonomisk.
Hun mener den politiske diskusjonen nå bør utvides.
– Vi må stille noen mer grunnleggende spørsmål:
Hvordan kan vi styrke familier parallelt med behandling?
Hvordan kan vi redusere tilbakefall systematisk?
Hvordan kan vi investere tidligere – og mer helhetlig?
Etterlyser systeminnovasjon
LifeReset er fortsatt i pilotfase. Likevel mener Naustdal at modellen representerer noe mer enn et enkeltstående tiltak.
– Dette handler om systeminnovasjon. Om å integrere behandling, mestring, miljø og familie i én sammenhengende struktur.
Hun etterlyser kommuner og fagmiljøer som vil teste nye samarbeidsformer – og politikere som tør å tenke bredere enn å skalere eksisterende strukturer.
– Spørsmålet er ikke om behovet finnes.
Spørsmålet er om vi er villige til å utvikle nye rammer rundt det vi allerede vet virker
Informasjon om mestringstilbudet finner du her:
SPISFO: LifeReset – Mestringstilbud for ungdom med spiseforstyrrelser og deres familier.
ROS: Mestringstilbud for ungdom og deres familie • nettros.no
