Varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i år.
I “Innovasjonstalen” torsdag kveld skisserte Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth seks anbefalinger for fremtidens Norge. Mange av punktene inneholdt budskap som Traaseth har snakket om – og 3in.no – har gjengitt tidligere.
Den største nyheten i talen er kanskje at Innovasjon Norge varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i 2015.
3in.no tok opp problemene sosiale entreprenører møter i skjæringspunktet mellom ulike offentlige etater ifjor. Epleslang-gründer Anne Dubrau fortalte at hun fikk avslag fordi Innovasjon Norge ikke anså dem som skalerbare nok:
– Vi kan jo være skalerbare! Og norsk matproduksjon er jo i vinden, uttalte Dubrau til 3in.no.
Nå skal det imidlertid bli annerledes, ifølge Traaseth:
– Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap, uttalte Traaseth – uten å gå mer inn på hvordan dette skal gjøres.
Kortversjonen av Traaseths teser lyder:
- Prioritere og satse på å utvikle noen utvalgte områder der vi allerede har stor kompetanse.
- Utvikle de store bedriftene og etablere flere små, men samtidig få flere av de små til å vokse. Opprette nye klynger på tvers av bransjer.
- Innovere og omstille mer i det offentlige.
- Forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. Og vi må bli mer markedsorienterte – ikke utvikle produkter og løsninger som viser seg ikke å ha livets rett.
- Nyttiggjøre oss all arbeidskapasitet i landet, og skape økt forståelse og satsing på sosialt entreprenørskap.
- Vise modig lederskap – det gjelder alt fra politikere til bedriftsledere. Vi må tillate at det tas upopulære valg for fellesskapets beste.
(se den utvidede versjonen av anbefalingene nederst i saken)
Fire teser fra Drømmeløftet
Talen bygde delvis på tilbakemeldinger fra de over 80 Drømmeløft-arrangementene Innovasjon Norge har arrangert. Drømmeløft-general Per Koch tegnet noen overordnede bilder av resultatene, som også er gjengitt i en egen bloggpost.
I rapporten har Innovasjon Norge tegnet opp fire hypoteser de mener å ha funnet støtte for i det innsendte materialet.
- Det er nødvendig med en helhetlig systemtilnærming til bærekraft i innovasjonsarbeidet fremover.
- Det må utvikles nye sosiale og politiske mekanismer som støtter opp under ressursoptimalisering
- Det må utvikles nye markedsmekanismer som utløser miljø og ressursproduktivitet
- Det er behov for en aktiv stat som legger til rette for ressurs og miljøproduktivitet.
Innspillene på mangel på kapital – som Traaseth tidligere har vært kritisk til – har havnet i kategorien generelle innspill. Dette poenget gjentok hun direkte rettet mot Abelia-sjef Håkon Haugli i går.
I rapporten – som du kan lese i sin helhet her – er det også samlet en liste på over 90 drømmer som Innovasjon Norge tar med seg videre i arbeidet.
De seks punktene – lang versjon
3in.no har gått gjennom punktene og – og systematisert dem noe (du kan lese talen i sin helhet i Drømmeløft-rapporten):
1. Prioritere næringer: “Vi har et stort behov for å bygge nye landslag der Norge allerede har komparative fortrinn internasjonalt. I flere og flere land dreier innovasjonspolitikken mot store utfordringer de har forutsetninger for å møte. Dit må vi også fremover. EU gjør det med sitt gigaprogram Horisont 2020. Danmark gjør det gjennom sin innovasjonsstrategi. Vi bør også satse på områder der Norge har den kompetansen som skal til for å gjøre en forskjell,” skisserte Traaseth.
Det er i tråd med det Traaseth skisserte allerede under Oslo Innovation Week i fjor høst.
Denne gangen trakk hun frem at Norge er “godt skodd til å være en viktig leverandør til løsninger på de syv samfunnsutfordringene EU har definert, herunder blant annet helse, bærekraftig matproduksjon, ren energi, og effektiv ressursbruk.
– Langtidsplanen for forskning identifiserer fem tematiske satsinger, det bør også gjenspeiles når og hvis vi ønsker å kommersialisere våre forskningsresultater, som handler om å omsette ny kunnskap til nye bedrifter, arbeidsplasser og næringer, sier Traaseth.
Før hun legger til en smørbrødsliste av andre prioriteringer også – som å:
• “innovere mer i dagens rammebetingelser for å gjøre våre tradisjonelle industrier grønne og fornybare, og for å attrahere internasjonale investeringer til Norge”.
• “ta utgangspunkt i vårt internasjonale omdømme som vektlegger av bærekraftige og miljømessige forhold. Dette gjelder vår posisjon innen maritim sektor”.
• Og vi har den kompetansen som trengs til å gi verden ren energi.
• Vi har de beste forutsetningene fra landbruk- og marin sektor for å lykkes med å posisjonere oss i den nye bioøkonomien.
• Vi kan bygge nye næringer rundt velferdsteknologi, medisin, finans og utdanningsteknologi.
2. Næringslivet: Vi må klare å “utvikle de store og å etablere flere små, samtidig som vi får flere av de små til å vokse. Det er vår største utfordring”
• Oppstartsbedrifter: “Ja, vi må satse på oppstart av helt nye bedrifter og aldri før har entreprenørskapslysten vært større i Norge! Andelen som mener entreprenørskap gir høy status har steget fra 59 til 83 prosent i perioden 2003-2014. Omstillingssituasjoner er ofte ensbetydende med Klondike tilstander for grundere.
• Eksisterende bedrifter: “Vi må også hjelpe de eksisterende bedriftene– og de store. Vi har få av de store, men de er viktige lokomotiver for de små og representerer eksportinntekter og arbeidsplasser med stort vekstpotensial”.
• Flere vekstbedrifter: “Det etableres for mange enkeltmannsselskaper uten vekstpotensial eller ambisjoner for annet enn å dekke egen lønn. Vi skal også ha rom for dem, men vi må ha flere vekstkraftige selskaper her til lands, styrke våre etablerte klynger og opprette nye klynger for å profesjonalisere og realisere vekstpotensialet i næringer som består av mange små aktører. Samarbeid er den nye konkurransekraften
3. Offentlig sektor: “Vi har et skrikende behov for å omstille og innovere våre offentlige tjenester. Ifølge nasjonalregnskapet økte andelen offentlige årsverk fra under 17 prosent i 1970 til nesten 29 prosent i 2013, i rene tall blir det fra 250 000 til 700 000 årsverk. Utviklingen i offentlige årsverk er preget av at visse omsorgstjenester som tidligere ble utført av familiemedlemmer, i økende grad har blitt overtatt av kommunale tilbud.”
For å få bukt med dette kreves det to grep:
• Digitalt kompetanseløft: Teknologiens rolle i utviklingen av innovasjonsgraden av offentlige tjenester fremover, må ikke undervurderes- og det må ikke settes likhetstegn med innkjøp av nye teknologiske løsninger når vi snakker om digitalisering i det offentlige. Det handler først og fremst om forståelsen for kravet til endring og innovasjon i eksisterende arbeidsprosesser, samarbeidskultur og kompetansebehov for å være relevant for sine kunder og brukere.
• Innovative innkjøp: Vi må innovere og omstille mer i det offentlige. Den offentlige innkjøpskraften representerer rundt 400 milliarder årlig. Den kan benyttes til å skape innovasjon i samspill med private leverandørbedrifter.
4. Forenkling og markedsfokus:
Budskapet om forenkling av virkemiddelapparatet er i tråd med Abelia-sjef Håkon Hauglis
ønsker i forkant av talen. Traaseth rettet seg imidlertid også direkte til Haugli under talen – med et budskap om at kapital alene ikke er nok. Haugli advarte mot dette budskapet
tidligere i vinter. • Forenkling: “Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (og det er mye, fra kommunenes
førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.
• Ikke kapital alene: “Også må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital i Norge, til å støtte opp under det næringslivet og bygge de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover”.
• Kulturendring: “Og det handler om en kulturendring der stoltheten vår ikke bare går på å forske frem de gode ideene, å vinne priser for fremragende tanker- vi må bygge en større stolthet rundt evnen til å kapitalisere på de kloke hodene, til å konkurrere internasjonalt, med norske løsninger, kunnskap og produkter”.
• Markedsfokus: “Og – vi må bli mer markedsorienterte. Vi har en tendens til å utvikle produkter og løsninger som det viser seg at ikke har livets rett når produktet ferdig og jakten på
kunden starter. Da er det for seint. Den krevende kunden må være med fra dag 1. Hovedårsaken til at selskaper går konkurs, både ute og hjemme, er mangel på kunder, mangel på inntekter og marked”.
5. Sosialt entreprenørskap/Nyttiggjøre all arbeidskapasitet: “Arbeidsledigheten vår er fortsatt lav, men den øker og vil øke. Vi må få flere av dem som faller utenfor inn i arbeidslivet. Økt forståelse og satsning på sosialt entreprenørskap er en del av denne løsningen. Sosialt entreprenørskap befinner seg i et overlappingsfelt mellom offentlig, frivillig og privat sektor”.
• Uutnyttede ressurser: Disse gründerne, eller ekstraprenører som de også kalles, adresserer uløste oppgaver innenfor blant annet skole(barn og unge), helse og velferdstjenester (uutnyttede ressurser, de som faller utenfor, syke, eldre), men også innenfor miljø og kultur”.
• Skalerbare internasjonalt: Bærekraft og skalerbarhet er like viktig her som i rent kommersielle bedriftsetableringer, og de har det samme potensial for vekst internasjonalt.
• Samfunnsansvar: Og for neste generasjons gründere handler det ikke bare om å gjøre ei kortsiktig ”kule”. Vi ser en klar trend og fremvekst av sosiale entreprenører, som ser og er drevet av et uløst problem eller en utsatt målgruppe, i sin næring, i sin kommune, i sitt nærområde og bestemmer seg for å bli en aktiv del av løsningen. Vi trenger flere slike entreprenører i møtet med de samfunns- og miljøproblemene vi står overfor akkurat nå.
“Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap”.
6. Modig lederskap: “Omstillingen vi står ovenfor krever først og fremst modig lederskap, hos våre politikere, bedriftsledere, partssamarbeidsaktører —
hos hele folket. NHO sjefen sa det på følgende måte i sin årstale: «faren ved å blande fornuft og følelser er at vi lar være å gjennomføre ting vi egentlig er enige om. Vi må la politikerne forvalte den
tilliten vi har gitt dem ved urnene – også når det innebærer å skjære gjennom for fellesskapets beste».
“Og det betyr å ta ekstra upopulære valg, å la våre politikere kompromisse mer enn vi er vant til – for det må til.”
