Hun er en av altfor få politiske ledere her til lands som vet hvordan det føles å være gründer. Hun har nemlig hatt gründerskoene på. Vi satte oss ned med en av Høyres nye stjerner, Askers dyktige sentralstyremedlem, Kari Sofie Bjørnsen og snakket om hvor Norge er på vei. Hun var ikke i tvil om at det kommende valget vil være et viktig veivalg for Norge og oss nordmenn.
Vi møtte en tydelig politker med et klart mål; Hun vil bruke erfaringene sine til å fornye norsk politikk, og tar til orde for mindre byråkrati, mer forskning, – og et Norge som heier på skaperkraften.
Du beskriver deg selv som pragmatiker. Er det slik du ser det en styrke eller en svakhet?
-Vel, noen sier det gjør politikken pregløs. Jeg mener det er en styrke. Å finne løsninger, veie hensyn mot hverandre og skape kompromisser som står seg over tid er gull verdt. Særlig for næringslivet, som trenger forutsigbarhet. Nye, dårlig funderte skatter som kommer som en overraskelse, undergraver tilliten til systemet. Og tillit er noe av det viktigste vi har i Norge – både i samfunnet og i økonomien.
«Virkemiddelapparatet har vokst seg for stort og byråkratisk»
Du er tydelig på at virkemiddelapparatet for næringslivet må gjennomgås. Hvorfor?
-Det virker som apparatet har vokst seg for stort og byråkratisk. Resultatet er at mindre av pengene faktisk når frem til næringsutvikling. Samtidig skal ikke næringslivet leve av bevilgninger, men tjene penger. Noen selskaper lykkes, andre gjør det ikke. Likevel ble jeg oppriktig bekymret da statsministeren nylig viste manglende forståelse for hvor lang tid det tar for vekstselskaper å komme i pluss. Det virker som dagens regjering henger igjen i avdankete industrielle tankebaner.
Hvorfor lykkes ikke Norge like godt som Sverige og Finland, blant de største nordiske selskapene er det få norske. Hva tror du dette skyldes?
-Jeg tror det handler om kultur. Innovasjonskulturen i Norge er ikke sterk nok. Mulighetene for gründere og intraprenører til å spinne ut nye selskaper er for dårlige. Vi må skape en kultur hvor skaperlyst og risikovilje heies frem. At noen lykkes så mye at de blir rike, burde vi rope høyt hurra for. Men i stedet blir suksess ofte møtt med misunnelse, spesielt fra venstresiden. SV-lederens Wall of Shame er en skam, ikke for de som henger på veggen, men for Kirsti Bergstøl som på den måten viser at hun mangler respekt for de som skaper verdier her til lands. Det er både trist og provoserende, for Norge trenger jo alle som vil skape noe nytt.
Du har også tatt til orde for en sterkere satsing på forskning og utvikling. Hvordan?
-Et interessant forslag, som blant annet den erfarne styrelederen Inge Hansen har fremmet, er at når store statseide selskaper gir utbytte – så må deler av dette reinvesteres i forskning og utvikling. En slik modell vil gjøre staten til en aktiv bidragsyter i verdiskapingen, ikke bare en passiv eier. Vi må utvikle nye næringer etter olje og gass, og FoU er helt avgjørende for å lykkes.
«Debatten om skatt og fordeling er visjonsløs, jeg liker forslaget om at de store statlig eide selskapene må reinvestere langt mer i forskning»
Du har kalt dagens skattedebatt forutsigbar og visjonsløs. Hva savner du?
-Vi snakker for lite om verdiskaping og konkurransekraft – og for mye om symbolpolitikk. Jeg savner en diskusjon om hvordan Norge skal se ut om 10, 20, 30 år. Hvordan vi kan redusere utenforskap, gi alle barn en god skole og bygge nye næringer. Skolen er i mine øyne den mest omfordelende kraften vi har. Hvis alle lykkes i skolen, uavhengig av bakgrunn, har vi allerede løst mye av fordelingens kjerneproblem.
«Vi må være pragmatiske, ikke ideologiske»
På helseområdet har du vært kritisk til det du kaller ideologiske skylapper, utdyp gjerne for våre lesere…
-Ja. Vi har over 700 000 mennesker som mottar ytelser fra NAV. Mange venter på behandling for plager som muskel- og skjelettlidelser, og kunne vært tilbake i arbeid mye raskere. Men i stedet for å bruke kapasiteten som finnes i private klinikker på fellesskapets regning, lar dagens regjering folk stå i kø. Samfunnet bruker enorme summer på sykepenger, men nekter å bruke tilgjengelige helseressurser. For meg er dette en uforståelig og lite nestekjærlig tilnærming.
Energi og klima er et annet felt du brenner for. Hvor står du?
-Vi må være ærlige: Det grønne skiftet vil koste. Norge trenger mer energi, og vi styrer mot en svakere kraftbalanse. Derfor sier jeg ja til nye innovative energikilder, inkludert kjernekraft. Energi, klima og næringspolitikk henger tett sammen – men også sikkerhet og beredskap. Vi må ta vare på norsk eierskap, og ikke selge stadig mer av viktige selskaper og infrastruktur til utlendinger. Jeg har ingenting imot utenlandsk kapital, men vi trenger et sterkt norsk næringsliv, – og da må vi gi norske innovatører langt bedre vekstvilkår enn det som er tilfelle i dag.
«Min visjon: Skaperkraften skal få blomstre. alle som vil bidra og skape, skal få rom til det.»»
Det nærmer seg valg, hva er din viktigste oppfordring til våre lesere?
-Vi må sammen sørge for at skaperkraften får blomstre. Jeg tror vi her i Norge har mange dyktige mennesker som vil bidra, løse problemer og skape noe nytt – hvis vi gir dem rom. Samtidig skal de som trenger hjelp, få det. For meg handler velferd ikke bare om staten, men om hele samfunnet – kommunene, lokalsamfunnene, idrettslagene, frivilligheten og bedriftene. Det er dette som bygger tillit, og det er tillit som gjør Norge unikt. La meg også nevne at vi politikere må forstå mer av hva KI betyr for samfunnet vårt, og hvordan vi kan bruke det til å løse de store samfunnsflokene.
Fakta: Kari Sofie Bjørnsen (58 år)
- Leder i Akershus Høyre
- Sentralstyremedlem i Høyre
- Gruppeleder i Akershus fylkesting og kommunestyrerepresentant i Asker
- Advokat og gründer, med lang erfaring fra næringsliv og politikk
- MBA i strategisk ledelse fra NHH
- Brenner for å styrke innovasjonskultur og entreprenørskap
