Innovasjon er avgjørende for vekst og fornyelse, men behandles fortsatt for tilfeldig i mange virksomheter. Det var hovedbudskapet da innovasjonsprofilene Rowan Gibson og Brett Trusko møtte et norsk publikum siste uken.

Begge peker på det samme paradokset: Ledere sier innovasjon er kritisk, men få kan svare på hvem som faktisk har ansvaret.

– Hvis innovasjon er så viktig for vekst og strategisk fornyelse, må noen eie det. I mange ledergrupper er svaret fortsatt: ingen, sier Gibson.

Han har i flere tiår jobbet med å løfte innovasjon fra enkeltinitiativer til det han kaller en virksomhetskapasitet.

– Dette er ikke et sideprosjekt. Det handler om selskapets fremtid og overlevelse. Likevel behandles det ofte som noe man gir til noen få kreative miljøer på siden.

Fra innovasjonsteater til system

Gibson mener mange selskaper fortsatt driver med det han omtaler som «innovasjonsteater» – hackathons, idérom og workshops uten reell forankring i drift og strategi.

– Vi tror fortsatt at innovasjon handler om idéer. Men idéer uten struktur, prioritering og oppfølging gir sjelden resultater.

I stedet trekker han paralleller til kvalitetsarbeid.

– Kvalitet var tidligere noe noen få eksperter jobbet med. Så ble det en del av hele virksomheten. Det samme må skje med innovasjon.

Ifølge Gibson krever det et helhetlig system med ledelsesforankring, roller, prosesser, opplæring og måling.

– Du trenger ikke bare gode idéer. Du trenger et system som gjør det mulig å skape, utvikle og skalere dem.

Standarder skal rydde opp

Det er også bakteppet for ISO 56000-familien av standarder for innovasjonsledelse, som nå får økt oppmerksomhet internasjonalt.

Brett Trusko, som leder International Association of Innovation Professionals (IAOIP), mener behovet for felles begreper er undervurdert.

– En av de største utfordringene er at vi ikke engang er enige om hva innovasjon betyr. Uten et felles språk blir alt fragmentert, sier han.

Han viser til erfaringer fra store organisasjoner som har brukt måneder på å bli enige om grunnleggende begreper som «pilot» og «prototype».

– Standardene handler ikke om å styre kreativitet. Det er umulig. Men vi kan standardisere hvordan vi jobber med innovasjon, slik at vi blir mer effektive.

ISO 56000 definerer begreper og prinsipper, mens ISO 56001 beskriver krav til et innovasjonsledelsessystem. Ambisjonen er å gjøre innovasjon mer styrbar – på linje med kvalitet og andre ledelsesdisipliner.

Norsk kobling til globalt miljø

Samtidig får det norske innovasjonsmiljøet en tydeligere internasjonal kobling.

Open Innovation Lab of Norway blir nå knyttet tettere til Global Innovation Management Institute (GIMI), et internasjonalt fagmiljø for innovasjonsledelse.

GIMI og IAOIP er i ferd med å samle sertifisering, opplæring og fagutvikling globalt, og samarbeidet gir norske virksomheter tilgang til et større økosystem av metoder, standarder og kompetanse.

For norske selskaper kan det gjøre diskusjonen mer konkret, mener Trusko.

– Vi prøver å profesjonalisere innovasjon. Det handler om kompetanse, sertifisering og det å bygge en faktisk disiplin – ikke bare et buzzord.

Hvis du ønsker å lese hele artikkelen, klikk her for å besøke nettstedet til vår samarbeidspartner Computer World…