Home Nyheter Computerworld-redaktøren: Dette er de tre største tech-game-changerne akkurat nå

Computerworld-redaktøren: Dette er de tre største tech-game-changerne akkurat nå

0

I ukens sommerintervju har vi tatt en prat med sjefsredaktør Henning Meese i Computerworld om teknologi og dens påvirkningskraft på samfunnet. Endrer teknologien egentlig verden til det bedre? Og hva mener han er de tre største tech-oppfinnelsene verden står overfor i dag?

Navn og alder: Henning Meese (45)
Stilling: Publisher/adm. dir. i Computerworld
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Da må jeg slå et slag for Apple TV.
Dine tre favorittapper: Taxifix, tChess og Runkeeper
Beskriv deg selv med tre ord: Det overlater jeg til andre å ha en mening om.
Nevn én «funfact” få vet om deg: Tja, at jeg ble kretsmester i turn i 1982 er ganske obskurt.
Hvordan kobler du av om sommeren? Huslig renovering på dagtid og rødvin på kveldstid. Forøvrig har jeg stor affinitet for rolig aktivitet i og rundt et basseng, fortrinnsvis i Spania.

Hvordan endte du opp som redaktør/medeier i Computerworld?

– Det har vært en gradvis prosess. Jeg startet journalistkarrieren i Finansavisen på slutten av 90-tallet. Ganske raskt ble jeg hentet til Computerworld. Dette var midt i dotcom-tiden og riften etter IT-journalister var stor. I forbindelse med interne rokkeringer i IDG – som den gang eide Computerworld – ble jeg i 2004 rykket opp til ansvarlig redaktør.

– Da IDG i 2013 bestemte seg for å selge virksomheten i Norge, åpnet det seg opp en mulighet til å kjøpe seg inn. Det var interessant av minst to årsaker. For det første var det i seg selv forlokkende å være medeier i sin egen arbeidsplass. For det andre mente vi at Computerworld var godt posisjonert til å lykkes brukbart i et ellers ganske vanskelig mediemarked.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er nok mer pragmatisk enn lidenskapelig, men som leder er jeg opptatt av å gi medarbeidere frihet og rom. Trivsel er bra i seg selv, men min klare erfaring er også at trivsel øker produktiviteten. Det skaper lojalitet til arbeidsplassen og virksomhetens misjon.

– Rent personlig er jeg opptatt av hvordan IT forandrer en del helt sentrale strukturer i samfunnet. IT-politikk får ikke veldig mye oppmerksomhet, men det er viktige prinsipper som daglig avveies i norske kommuner, etater og departementer. Vi trenger en befolkning som har innsyn i disse tingene. Enn så lenge er det imidlertid få som er opptatt av hvor de etiske grensene for et digitalt grenseforsvar bør gå eller hvordan vi skal skattlegge store globale it-selskaper for verdiskapningen de høster av i Norge.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– I Computerworld er det jo vår oppgave å holde oss orientert om slikt. Kildene våre er en blanding av forskning, offentlige utredninger, rapporter fra analysebyråer og andre medier. Hvis man er glad i foredrag er det også mye interessant å se på Ted.com eller Youtube.

Hvordan ser Computerworld ut i 2025?

– Det tror jeg ikke er så veldig annerledes enn i dag. En del av virksomheten vil basere seg på konferansevirksomhet. Det vil alltid være behov for en nøytral møteplass hvor kunder og leverandører kan møtes ansikt til ansikt. Den andre delen vil handle om redaksjonelt innhold av høy kvalitet som finansieres av leserne. Inntekter fra annonser vil sannsynligvis (hvis ikke tidsånden endrer seg radikalt) være neglisjerbar.

– Hvorvidt vi fremdeles kan forsvare å utgi en papiravis er en løpende økonomisk vurdering, men mye tyder vel på at vi i 2025 er et 100 prosent digitalt mediehus.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

– Det er få medieaktører som retter seg mot den profesjonelle delen av IT-sektoren i Norge. Dermed har ikke Computerworld mange konkurrenter. Generelt er det imidlertid ikke tvil om at mediesektoren presses hardt av spesielt Facebook og Google, som i dag stikker av med mesteparten av annonsekronene som tidligere tilfløt tradisjonelle medier. Denne forskyvningen har pågått over lang tid, og slik sett kan det ikke bli mye verre enn det er. Vi nærmer oss en ny balanse hvor mediehusene baserer virksomheten primært på brukerbetaling. Konsekvensen er åpenbart at journalistikken har blitt – og blir ytterligere – svekket. På en annen side er informasjonstilgangen i dag enormt mye bedre enn da papiravisene var enerådende, og dermed kan det argumenteres at det demokratiske regnskapet er noenlunde i vater likevel.

Det er delte meninger om hvorvidt teknologi vil gjøre forskjellene i verden større eller mindre. Hva er dine tanker omkring dette? 

– Til nå har ikke IT-revolusjonen hatt noen utjevnende effekt. Tvert imot har de økonomiske gevinstene stort sett endt opp hos aksjonærene i Apple, Facebook, Microsoft, Amazon og Google. Dette er selskaper som nå har en markedsverdi på størrelse med brutto nasjonalprodukt i mange land. Tall utarbeidet for den humanitære organisasjonen Oxfam, viser blant annet at de åtte rikeste personene i verden (som stort sett er gründerne av overnevnte selskaper) nå disponerer like mye verdier som den fattigste halvparten av verdens befolkning. Det bør være en vekker.

– Informasjonsteknologi har hatt en enorm positiv omveltende påvirkningskraft i hele verden. Det er likevel sterkt foruroligende at konsekvensen er en voldsom konsentrasjon av makt hos noen få private selskaper. Denne makten brukes blant annet til å begrense skatteutgifter, både gjennom skatteplanlegging og inngåelse av avtaler om subsidiering for å etablere virksomhet i ulike land – som medfører at det blir færre verdier å fordele til befolkningen. Den teknologiske utviklingen vil gå sin gang uansett, men vi må på globalt nivå bli bedre til å fordele gevinstene av den teknologiske verdiskapningen bedre.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

  • «Big Data» fordi det gir enorme muligheter for ny innsikt og er en av forutsetningene for utvikling av systemer basert på kunstig intelligens (AI).
  • «Cloud Computing» fordi de økonomiske tyngdekreftene tvinger det frem. Det skaper store personvern-utfordringer, men er samtidig ekstremt brukervennlig.
  • «Robot-teknologi» fordi det erstatter menneskelig arbeidskraft. Hva vi som samfunn gjør med dem som blir erstattet, er et annet spørsmål.