INNOVASJONSDAGEN 2025 – Innovasjon som konkurransefordel!
Onsdag 3. september fylles Folkets Hus i Oslo med noen av verdens fremste stemmer innen teknologi, entreprenørskap og samfunnsutvikling. Innovasjonsdagen 2025 har på få år befestet sin posisjon som en av Norges viktigste møteplasser for alle som brenner for innovasjon – og årets program setter en ny standard.
– Dette er dagen hvor visjonære møter beslutningstakere, gründere møter investorer, og ideer møter handling, sier initiativtaker og redaktør Truls Berg.
Et program med globale stjernenavn!
Blant årets høydepunkter finner vi flere internasjonale toppnavn:
Nils Lahr, tidligere CTO i Microsoft og en global AI-profil, deler sine tanker om hvordan Norge kan bli en internasjonal innovasjonsleder innen 2030.
Gijs van Wulfen, anerkjent innovasjonsekspert og Thinkers360 Global Leader, inspirerer til å øke innovasjonseffekten her hjemme.
Kris Singh, tidligere IBM-forskningsdirektør og nå leder av SRII, gir et blikk inn i hvordan fremtidens selskaper kan skapes.
Åse Lunde fra Standard Norge viser hvordan ISO 56000-standarden kan bli et viktig rammeverk for norsk innovasjon.
Inge Solheim, kjent polfarer og mental barrierebryter, utfordrer publikum til å sprenge grensene for hva innovasjon kan være.
Dr. Glenn Agung Hole, som setter søkelys på økosystemer som motorer for grønn og digital transformasjon.
Ingvild Myhre, styreleder i Nasjonalt innovasjonsråd og erfaren styreproff.
Erik Kiær, global innovasjonsekspert med gode råd for alle som vil vokse raskt.
Guro Askheim Johnsen fra SheSkillz Global, med et engasjerende innblikk i mangfold og likestilling innen innovasjon.
Cato Zahl Pedersen, utålmodig påvirker og idrettens hedersprisvinner 2025.
Fra norsk næringsliv kommer også Yngvar Ugland og Per Kristian Næss-Fladset (DNB), samt flere sentrale stemmer fra Digital Norway, NorBAN og The Conduit Oslo.
Mellom AI og regulering
Et av arrangementets mest spennende innslag blir en paneldebatt ledet av Torry Pedersen, tidligere VG-redaktør. Temaet: den vanskelige balansen mellom innovasjon innen kunstig intelligens og behovet for regulering.
Nettverk, kunnskap og inspirasjon
Innovasjonsdagen 2025 åpner kl. 13.30 og ledes av professor Tor Wallin Andreassen og Truls Berg. Programmet kombinerer inspirerende foredrag, paneldiskusjoner og det blir også noen presentasjoner av Norges mest lovende scaleups.
Bak arrangementet står sterke partnere som Open Innovation Lab of Norway, Digital Norway, Computerworld og Norwegian Business Angels Network (NorBAN).
– Innovasjon skjer ikke i siloer. Det skjer når mennesker møtes, deler kunnskap og bygger broer mellom ideer og handling, sier Andreassen i en kommentar.
En unik mulighet
Med både globalt stjernelag og norske innovatører på scenen, ligger alt til rette for en dag viet innovasjon som en itt for godt skjult konkurransefordel.
Mer informasjon om programmet og registrering finnes på Innovasjonsdagen 2025s offisielle nettside.
Om valgsprell, vettlaushet og verdisprutere!
Høsten er her, og det er også de siste valgsprellene både her til lands og i utlandet. Enkelte valg er både kreative og kule, andre mest kaotiske og ikke alle er like vellykkede…
Ukas megaflause må være nyheten om at både SV, Rødt og LO-ansattes pensjonssparing foregår i en rekke Israelske selskaper de selv i lang tid har krevd at Oljefondet selger seg ut av. Under LO-kongressen i mai, ble det lagt frem en liste på 47 selskaper som var tvilsomme. Denne uken kunne Aftenposten avsløre at deres egne sparepenger fortsatt er investert i 25 av de samme 47 Israelske selskapene.
Utrolig, men like fullt sant!
Over 120 vekstselskaper er i følge Finansavisen solgt til utenlandske eiere de siste årene. Samtidig flytter stadig flere suksessrike nordmenn ut. Formuesskatten får mye av skylden, den tapper som kjent norske virksomheter og deres eiere for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Den gjør det rett og slett mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, og enten norske myndigheter forstår det eller ei medfører skatten at utenlandske eiere får bedre vilkår enn norske eiere.
Vettlaust kalte vår gamle sjef slikt!
Ærlig talt så sliter vi med å forstå at LO, Fagforbundet og andre som burde være opptatt nettopp av norske arbeidsplasser istedet pøser på med millioner for å heie på en regjering som motarbeider norske verdiskapere og heier på en politikk som medfører tapte skatteinntekter, tapt gründer-kompetanse og tapte investeringer i morgendagens næringsliv.
En nærliggende løsning som vi gjerne lanserer i valgkampinnspurten, er at de selskapene der staten eier over 20% går foran og betaler formueskatt. Dette grepet alene, ville tilført et så stort beløp til statskassa at formueskatten kunne fjernes for de 620 000 andre som i dag er ofre for den samme skatten.
genialt, ikke sant?
Valgkampen her hjemme handler jo ikke bare om skatter og avgifter, denne uken dukket også skipstunnelen ved Stadt opp igjen. Som trofaste lesere husker har vi siden forslaget første gang dukket opp hardnakket hevdet at dette forslaget i realiteten er definisjonen på kollektiv galskap. Vi skrev om det allerede for lang tid tilbake. Dessverre er det kun MDG blant stortingspolitikerne som har ryggrad til å kalle en spade en spade…
Som kjell Aukrust sa det med dikterhøvdingen Halstein Bronskimlet d.a.y. sine ord;
Det hjelper lite at at ein kallar ein spade for en spade når det meste ein seier ikkje heng på greip!
I Frankrike skal det også stemmes, og det samme dagen som vi nordmenn stemmer! Likevel, som valgflesk og valgsprell er vi usikre på om forslaget fra Macron og statsminister Bayrou om å fjerne to offentlige fridager vil være en stemmesanker. Bakgrunnen er behovet for å kutte offentlige utgifter og redusere de store underskuddene i franske statsbudsjetter.
Vi står overfor en umiddelbar fare som vi må takle. Ellers har vi ingen framtid, sa statsministeren mandag. det kan fort bli det siste han gjør, – det er som kjent lite populært å måtte ta tøffe valg…
Det globale aksjemarkedet har i praksis også daglige avstemninger, på børser kalles slikt for kjøp og salg :-). Denne uken kan vi konstatere at for første gang i historien har vi hele 9 verdisprutende virksomheter som hver er verdt over utrolige 40 billioner norske kroner. Åtte av de er teknologiselskaper og bortsett fra to er alle hjemmehørende i USA!
Helt på toppen troner Nvidia med hele 4,3 trillioner dollar i verdi, aldri noensinne har et selskap vært høyere priset. For å sette det hele litt i sammenheng er det 9 ganger mer enn Norges totale BNP!
Denne uken presenterte Nvidia nok en gang imponerende vekst og lønnsomhet, men investorene har begynt å stille seg spørsmålet om hvor lenge dette kan vare og selv fantastiske tall fører ikke lenger automatisk til verdistigning. Forresten, hvis du er blant de som blir litt forvirret over tallene er du slett ikke alene. Det vi kaller en milliard på norsk, kalles nemlig billion på engelsk, mens det vi kaller en billion på norsk, kalles trillion på engelsk.
Det minner oss om engelskmannen som sa;
If money does not grow on trees why do the banks have branches?
Her er verdens 9 mest verdifulle selskaper denne uken:
- Nvidia ~$4,00 billion (trillion)
- Microsoft ~$3,74 billion
- Apple ~$3,15 billion
- Amazon ~$2,36 billion
- Alphabet ~$2,15 billion
- Meta ~$1,84 billion
- Saudi Aramco ~$1,62 billion
- Broadcom ~$1,31 billion
- TSMC ~$1,20 billion
- Berkshire Hathaway ~$1,03 billion
Vi minner om at det er 25 år siden DOT.COM boblen sprakk, og verdier tilsvarende nesten 7000 milliarder amerikanske dollar forsvant. For oss som satt som ledere på den tiden var det som om noen skrudde av lyset, og NASDAQ Composite indeksen sank med utrolige 75% før alt roet seg igjen.
Just mentioning it!
I USA, ute i ørkenen på grensen til Nevada startet denne uken årets utgave av Burning Man, med over 70.000 “burners” som bygger en slags by som etter 9 dager fjernes igjen. Årets tema er “Tomorrow Today”, og camperne avslutter det hele med å brenne en gigantisk plankesamling som minner om en mann til stor jubel. Det er i år 39 år siden den første utgaven av det som har blitt en av verdens store kulturelle happenings fant sted, – og den styres fortsatt temmelig anarkistisk basert på 10 prinsipper:
- Radical Inclusion – Alle er velkomne, ja, selv onkelen med lysende blinkende sokker.
- Gifting – Gi bort glitter, bananer eller en klem – gratis!
- Decommodification – Ingen butikker, lykke kan nemlig ikke swipes!
- Radical Self-Reliance – Har du glemt vannflasken? Håper ørkenen liker deg!
- Radical Self-Expression – Disco-ninja eller enhjørning – ta den fullt ut!
- Communal Effort – Samarbeid, ellers blir kunstinstallasjonen en pinnehaug!
- Civic Responsibility – Ikke sett fyr på teltet, med mindre det er kunst da!
- Leaving No Trace – Rydd opp både glitter og stas, ørkenen takker deg!
- Participation – Ikke stå på sidelinjen, bli med på galskapen!
- Immediacy – Lev i øyeblikket, Linkedin og TikTok kan vente!
Fra Kina kommer den lille merkelige skapningen Labubu som ser ut som en blanding av et troll, en hare og en gremlin med spisse ører. Den populære figuren fra den Hong Kong-baserte kunstneren Kasing Lung og selskapet Pop Mart er i ferd med å bli et globalt kultfenomen og en enorm eksporthit. For oss endringsagenter er det et poeng at Labubu kommer i hundrevis av forskjellige varianter gjennom såkalte blinde bokser. Du kjøper en boks, men vet ikke hvilken du får (litt som Fotballkortene vi kjøpte som små). Ryktene sier at til og med Kinas myndigheter er sjarmert.
Det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua sier nå åpent at Kina er i ferd med å ta steget fra verdens leketøysfabrikk til å bli den nye popkulturens lekegrind…
Ukens innovasjonsblomst går til alle de flotte innovasjonslederne som nå forbereder seg til neste onsdags INNOVASJONSDAGEN 2025 konferanse i Folkets Hus. Du kan lese mer om hvem som kommer her. Hadde vi fått viljen ville også landets kommende Stortingspolitikere hatt møteplikt, men verdiskaping er kanskje ikke det norske politikere fokuserer på når de siste valgsprellene skal spilles ut…?
Happy Friday og riktig god helg!
Nytt nordisk initiativ innen kvanteteknologi!
To pilotprosjekter markerer starten på et nytt nordisk initiativ innen kvanteteknologi. Initiativet bygger på en fersk studie som viser at Norden har potensial til å bli en ledende aktør på dette banebrytende feltet.
– Kvanteteknologien utvikler seg raskt og kan få stor betydning for nasjonal sikkerhet, medisinsk forskning, energilagring, klimamodellering og mye mer. Den nordiske regionen har en reell mulighet til å ta en ledende rolle, men dette krever at vi handler målrettet og koordinert, sier Sindre Bornstein, administrerende direktør i Nordic Innovation i en kommentar.
– Hvis vi koordinerer langsiktige mål, samler finansiering og sikrer et tett samarbeid mellom forskning, industri og myndigheter, kan vi posisjonere regionen slik at den kan gjøre en betydelig forskjell. Vi i Nordic Innovation har besluttet at kvanteteknologi skal være en integrert del av vårt arbeid frem til 2027, og vi gleder oss til å komme i gang med disse to pilotprosjektene, utdyper han til oss i Innomag.
De to første pilotprosjektene er:
- Nordisk pre-inkubasjonsprogram for kvanteteknologi: Et prosjekt for å utvikle et nordisk program for pre-inkubasjon innen kvanteteknologi, med mål om å bygge broer mellom forskning og entreprenørskap.Prosjektleder: BioInnovation Institute, Danmark.
- Robust kritisk infrastruktur for Norden: Et prosjekt for å identifisere kvanteteknologibaserte applikasjoner for å styrke robustheten til kritisk infrastruktur i Norden, som energiforsyning, vann og kommunikasjon.
Prosjektleder: Danish Quantum Community, Danmark
Nordisk-baltiske regionen står sterkt for kvantelederkap Valget om å investere i kvanteteknologi følger en studie som viser at den nordisk-baltiske regionen har et solid fundament for å ta lederskap innen kvanteteknologi.
Undersøkelsen anbefaler tre viktige tiltak fremover:
- Etablere et kvantekoordinasjonsforum.
- Lansere et nordisk-baltisk initiativ for tankelederskap og strategisk innflytelse innen kvanteteknologi.
- Lansere spennende, tverrnasjonale pilotprosjekter
Med lanseringen av disse to pilotprosjektene tar Nordic Innovation et viktig skritt for å følge opp den tredje anbefalingen – og vi håper de sørger for at vi får fart på det nordiske samarbeidet innen kvanteteknologi.
Fra symbolske prosjekter til varige ringvirkninger!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Norge trenger mer enn nye fabrikker og datasentre for å omstille økonomien. Utvikling skapes først når investeringer gir varige ringvirkninger i form av kompetanse, innovasjon og nye arbeidsplasser. NRKs reportasje om «det norske rustbeltet» (16. august 2025) setter søkelyset på regioner som har mistet industri, innbyggere og optimisme. Spørsmålet er hva som skal til for å skape ny energi, omstilling og arbeidsplasser i disse områdene.
I debatten trekkes ofte store enkeltinvesteringer frem som løsningen – et datasenter, et smelteverk eller en vindpark. Erfaringer fra både Norge og internasjonalt viser imidlertid at slike investeringer bare gir varige resultater dersom de utløser såkalte katalytiske effekter: ringvirkninger som bygger kompetanse, innovasjon og nye næringsklynger.
Økonomisk teori om agglomerasjon – effekten av at bedrifter og mennesker samler seg på ett sted – forklarer hvorfor regioner med tett samarbeid ofte blir mer produktive. Når mange aktører er geografisk nær hverandre, oppstår det kunnskapsflyt, delte ressurser og dynamiske arbeidsmarkeder. Uten denne koblingen blir en stor investering fort en «økonomisk øy» – imponerende på papiret, men isolert fra resten av lokalsamfunnet.
Norsk industrihistorie illustrerer dette. Batteriprodusenten Freyr ville utnytte støtte fra staten og billig elektrisitet i Mo i Rana. Hydro Husnes i Kvinnherad ble etablert fordi regionen hadde billig vannkraft. Mange vindkraftanlegg i distriktene har hatt samme utfordring: store investeringer, men få varige jobber, importert teknologi og konflikt heller enn fellesskap. Dette er eksempler på hvor ekstern kapital møter svake katalytiske effekter – resultatet blir sårbar monokultur.
Kontrasten ser vi i Narvik og på Møre. Stargate-prosjektet i Narvik i samarbeid med Universitetet i Tromsø, kan bli et ankerpunkt for ny AI-infrastruktur. På Møre har derimot et langvarig samspill mellom NTNU, SINTEF, verft, utstyrsleverandører og rederier bygget et robust innovasjonsøkosystem (Menon, 2023). Da oljeprisen falt i 2014, kunne klyngen raskt dreie mot havbruk, offshore vind og grønn maritim teknologi. Denne omstillingsevnen skyldes ikke én investering, men tiår med systematisk utvikling av både innovasjonskapasitet (iCap) og entreprenørkapasitet (eCap), slik MITs REAP-modell beskriver.
Internasjonalt ser vi også hva som skjer når ekstern kapital kobles med krav om lokal forankring. Teslas Gigafactory i Berlin er ikke bare en fabrikk; den er koblet til lokale
utdanningsprogrammer, underleverandører og start-up-miljøer. Dette er et eksempel på at eksterne investeringer gir sterke katalytiske effekter – og regionen får varig løft.
Spørsmålet er dermed hva ulike regioner i Norge trenger. Det trenger ikke bare nye fabrikker eller datasentre, men investeringer som forplikter seg til regionen. Det innebærer krav om samarbeid med universiteter, lokale leverandørkjeder, opplæringsprogrammer og åpne arenaer for gründere. Parallelt må regionene bygge sin egen grunnmur: innovasjonshuber, risikovillig kapital og en kultur som feirer entreprenørskap. Bare slik kan store investeringer forvandles fra symbolske prosjekt til motorer for varig vekst.
Oppsummert har vi at størrelsen på investeringen er mindre viktig enn de katalytiske effektene den utløser. Dersom vi vil gi nytt liv til ulike regioner i Norge, må vi slutte å telle bare antall arbeidsplasser i byggefasen og begynne å måle evnen til å skape varige økosystemer. Det er her slaget om regional utvikling står – og det er her norsk politikk og næringsliv må være langt mer strategiske enn i dag.
Om glimt av storhet, sperregrenser og superkrefter!
Med en sommer på hell og fire måneder igjen til jul kan vi slå fast at årets sommer går mot slutten. Vi tror den vil bli husket lenge av mange. Det samme vil Bodø Glimts kamp onsdag mot Sturm Gras fra Østerrike.
I onsdagens kamp viste Bodøværingene mer enn bare glimt av storhet, og den Østeriske serievinneren ble sendt hjem med et ydmykende 5-0 tap. Alt tyder derfor på at Bodø Glimt kan hente ut drøye 350 millioner norske kroner i premie- og TV-penger og samtidig invitere Europas topplag til Bodø og Aspmyra når vinterens Champions League sparkes i gang. Vi har sagt det før, gutan fra nord imponerer oss.
Trener Kjetil Knutsen fortjener applaus, – fotball er som innovasjonsarbeid først og fremst en formidabel laginnsats!
Denne uken kom også Jens Stoltenberg med sitt svar på Oljefondets Israel investeringer til Stortingets kontrollkomite. I følge PK Frølich er brevet noe av det mest arrogante som er prestert innen norsk parlamentarisme, og det sier jo en hel del.
Det er merkelig hvor vanskelig det er for våre politiske ledere å innrømme feil, – selv når en hel verden påpeker avstanden mellom Oljefondets høyverdige etiske verdier og våre lavpannede investeringer i Israelske selskaper koblet til krig og undertrykkelse.
Det er nesten som de sier: «Ja, vi fordømmer alt dette… men vi vil gjerne ha 7 % avkastning mens vi gjør det.»
– Ved å integrere kunstig intelligens i læringsmiljøene våre, gir vi studentene mulighet til å tenke mer kritisk og kreativt. Teknologien leder dem gjennom læringsprosessen, fremfor å bare servere ferdige svar, sier Tom Simon, president i Pearson Higher Education and Virtual Learning i en kommentar. Nettopp!
Vi må slippe skaperkraften fri!
Hun er en av altfor få politiske ledere her til lands som vet hvordan det føles å være gründer. Hun har nemlig hatt gründerskoene på. Vi satte oss ned med en av Høyres nye stjerner, Askers dyktige sentralstyremedlem, Kari Sofie Bjørnsen og snakket om hvor Norge er på vei. Hun var ikke i tvil om at det kommende valget vil være et viktig veivalg for Norge og oss nordmenn.
Vi møtte en tydelig politker med et klart mål; Hun vil bruke erfaringene sine til å fornye norsk politikk, og tar til orde for mindre byråkrati, mer forskning, – og et Norge som heier på skaperkraften.
Du beskriver deg selv som pragmatiker. Er det slik du ser det en styrke eller en svakhet?
-Vel, noen sier det gjør politikken pregløs. Jeg mener det er en styrke. Å finne løsninger, veie hensyn mot hverandre og skape kompromisser som står seg over tid er gull verdt. Særlig for næringslivet, som trenger forutsigbarhet. Nye, dårlig funderte skatter som kommer som en overraskelse, undergraver tilliten til systemet. Og tillit er noe av det viktigste vi har i Norge – både i samfunnet og i økonomien.
«Virkemiddelapparatet har vokst seg for stort og byråkratisk»
Du er tydelig på at virkemiddelapparatet for næringslivet må gjennomgås. Hvorfor?
-Det virker som apparatet har vokst seg for stort og byråkratisk. Resultatet er at mindre av pengene faktisk når frem til næringsutvikling. Samtidig skal ikke næringslivet leve av bevilgninger, men tjene penger. Noen selskaper lykkes, andre gjør det ikke. Likevel ble jeg oppriktig bekymret da statsministeren nylig viste manglende forståelse for hvor lang tid det tar for vekstselskaper å komme i pluss. Det virker som dagens regjering henger igjen i avdankete industrielle tankebaner.
Hvorfor lykkes ikke Norge like godt som Sverige og Finland, blant de største nordiske selskapene er det få norske. Hva tror du dette skyldes?
-Jeg tror det handler om kultur. Innovasjonskulturen i Norge er ikke sterk nok. Mulighetene for gründere og intraprenører til å spinne ut nye selskaper er for dårlige. Vi må skape en kultur hvor skaperlyst og risikovilje heies frem. At noen lykkes så mye at de blir rike, burde vi rope høyt hurra for. Men i stedet blir suksess ofte møtt med misunnelse, spesielt fra venstresiden. SV-lederens Wall of Shame er en skam, ikke for de som henger på veggen, men for Kirsti Bergstøl som på den måten viser at hun mangler respekt for de som skaper verdier her til lands. Det er både trist og provoserende, for Norge trenger jo alle som vil skape noe nytt.
Du har også tatt til orde for en sterkere satsing på forskning og utvikling. Hvordan?
-Et interessant forslag, som blant annet den erfarne styrelederen Inge Hansen har fremmet, er at når store statseide selskaper gir utbytte – så må deler av dette reinvesteres i forskning og utvikling. En slik modell vil gjøre staten til en aktiv bidragsyter i verdiskapingen, ikke bare en passiv eier. Vi må utvikle nye næringer etter olje og gass, og FoU er helt avgjørende for å lykkes.
«Debatten om skatt og fordeling er visjonsløs, jeg liker forslaget om at de store statlig eide selskapene må reinvestere langt mer i forskning»
Du har kalt dagens skattedebatt forutsigbar og visjonsløs. Hva savner du?
-Vi snakker for lite om verdiskaping og konkurransekraft – og for mye om symbolpolitikk. Jeg savner en diskusjon om hvordan Norge skal se ut om 10, 20, 30 år. Hvordan vi kan redusere utenforskap, gi alle barn en god skole og bygge nye næringer. Skolen er i mine øyne den mest omfordelende kraften vi har. Hvis alle lykkes i skolen, uavhengig av bakgrunn, har vi allerede løst mye av fordelingens kjerneproblem.
«Vi må være pragmatiske, ikke ideologiske»
På helseområdet har du vært kritisk til det du kaller ideologiske skylapper, utdyp gjerne for våre lesere…
-Ja. Vi har over 700 000 mennesker som mottar ytelser fra NAV. Mange venter på behandling for plager som muskel- og skjelettlidelser, og kunne vært tilbake i arbeid mye raskere. Men i stedet for å bruke kapasiteten som finnes i private klinikker på fellesskapets regning, lar dagens regjering folk stå i kø. Samfunnet bruker enorme summer på sykepenger, men nekter å bruke tilgjengelige helseressurser. For meg er dette en uforståelig og lite nestekjærlig tilnærming.
Energi og klima er et annet felt du brenner for. Hvor står du?
-Vi må være ærlige: Det grønne skiftet vil koste. Norge trenger mer energi, og vi styrer mot en svakere kraftbalanse. Derfor sier jeg ja til nye innovative energikilder, inkludert kjernekraft. Energi, klima og næringspolitikk henger tett sammen – men også sikkerhet og beredskap. Vi må ta vare på norsk eierskap, og ikke selge stadig mer av viktige selskaper og infrastruktur til utlendinger. Jeg har ingenting imot utenlandsk kapital, men vi trenger et sterkt norsk næringsliv, – og da må vi gi norske innovatører langt bedre vekstvilkår enn det som er tilfelle i dag.
«Min visjon: Skaperkraften skal få blomstre. alle som vil bidra og skape, skal få rom til det.»»
Det nærmer seg valg, hva er din viktigste oppfordring til våre lesere?
-Vi må sammen sørge for at skaperkraften får blomstre. Jeg tror vi her i Norge har mange dyktige mennesker som vil bidra, løse problemer og skape noe nytt – hvis vi gir dem rom. Samtidig skal de som trenger hjelp, få det. For meg handler velferd ikke bare om staten, men om hele samfunnet – kommunene, lokalsamfunnene, idrettslagene, frivilligheten og bedriftene. Det er dette som bygger tillit, og det er tillit som gjør Norge unikt. La meg også nevne at vi politikere må forstå mer av hva KI betyr for samfunnet vårt, og hvordan vi kan bruke det til å løse de store samfunnsflokene.
Fakta: Kari Sofie Bjørnsen (58 år)
- Leder i Akershus Høyre
- Sentralstyremedlem i Høyre
- Gruppeleder i Akershus fylkesting og kommunestyrerepresentant i Asker
- Advokat og gründer, med lang erfaring fra næringsliv og politikk
- MBA i strategisk ledelse fra NHH
- Brenner for å styrke innovasjonskultur og entreprenørskap
Amesto Group synliggjør innovasjonsgevinster!
En av de selskapene som gjennom flere år har figurert høyt oppe på listen over Norges mest innovative virksomheter er tro det eller ei familievirksomheten Amesto Group.
En av de viktige årsakene til den gode plasseringen ligger i selskapets bevisste satsning på intraprenører, – over halvparten av verdien av selskapet stammer innovativt nok fra slike interne startups.
Arild Spandow, gründeren og CEO i Amesto Group kunne nylig informere oss om at de nå har solgt tre av disse innovative satsningene.
-Det stemmer at vi har funnet nye eiere til flere av våre datterselskap. Tidligere i år solgte vi Amesto Analytics til Evidi og i forrige uke closet vi salgene av Semine til Rydoo og Fortytwo til Credo Partners. Disse investeringene har vært svært vellykkede, og viser at vår satsning på innovasjon og startups gjennom Amesto Beyond kan skape spennende selskap og store verdier, sier han i en kommentar.
-Det har vært mange diskusjoner rundt innovasjon og innovasjonskraft i Norge, og det gleder meg at vi kan synliggjøre verdiskapningen som kan ligge bak det å ta sjanser, fokusere på innovasjon og ikke minst intraprenørskap, fortsetter Arild Spandow engasjert.
-For oss smaker dette ekstra godt i år siden 2024 var et vanskelig år for Amesto Group, og vi måtte legge ned en del ulønnsomme virksomheter i konsernet. Du kan godt si at i år “reiser vi kjerringa”, og det at vi nå har realisert 3 av våre satsinger innenfor innovative tjenester og teknologier viser med all mulig tydelighet at gode innovasjonsprosesser og vilje til å satse betaler seg, smiler Arild og fortsetter…
Vår strategi er ikke å etablere eller investere i selskap for salg, men å sikre at vi skaper verdier gjennom vellykkede satsinger som kan styrke vår egen kompetanse og innovasjon, og sikre at vi fortsetter å utvikle oss som selskap i en verden som er i enorm endring. Mens noen av virksomhetene forblir i Amesto, enten som selvstendige selskap eller integrert i vår eksisterende virksomhet, vil noen naturlig være bedre tjent med andre eiere som kan tilføre den kraften som skal til for å ta neste steg.
-For Semine, Fortytwo og Amesto Analytics har dette vært tilfellet, og vi er glade for at selskapene nå kan vokse videre og utvikle seg med sine nye partnere. For Amesto Beyond gir dette kraft til å satse på nye innovative ideer og selskap, og forhåpentligvis nye suksesser. Vår innovative intraprenørsatsing fortsetter med uforminsket kraft, avslutter han.
Norge får en sterkere stemme i Europa
Administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, er valgt inn som styremedlem i Europas standardiseringsorganisasjon (CEN Board). Dette er en sentral rolle, som bidrar til at Norge kan påvirke viktige prosesser i det europeiske samarbeidet.
Norge er ikke med i EU, men gjennom Standard Norge er vi sentrale i arbeidet med den praktiske gjennomføringen av mange viktige forordninger og direktiver som gjelder for alle i Norge.
Viktig strategisk organ
CEN Board er styret i European Committee for Standardization (CEN). Her drøfter medlemslandene de strategiske beslutningene som setter retning for europeisk standardisering.
– Jeg er glad for tilliten og ser fram til å bidra i CEN Board. Europeisk standardisering er avgjørende for konkurransekraft, bærekraft og felles rammeverk i Europa. Dette er også en mulighet til å styrke Norges stemme i det felleseuropeiske samarbeidet, sier Jacob Mehus i en kommentar.
Styrker Norges posisjon
Valget betyr at Norge får en tydeligere stemme i strategiske diskusjoner om framtidens standarder i Europa. Dette er særlig viktig nå, når standardisering har stor betydning for grønn omstilling, digitalisering og internasjonal konkurransekraft.
Standarder bidrar til å fjerne tekniske handelshindre, sikrer trygghet og bidrar til grønn omstilling i Europa.
Vi i Innomag gratulerer med utnevelsen og informerer om at mandatperioden til Mehus er fra 1. januar 2026 til 31. desember 2027.
Om gofot, Goliattreff og Googlestunt!
Så er vi midtveis i august og folk flest er i gang igjen etter noen solfylte og sikkert velfortjente ferieuker, – og for de 125 000 som var innom Arendalsuka manglet det ikke verken på foredrag, debatter eller sosiale treffpunkter. Vi innrømmer det gjerne, vi har skikkelig Gofot for dette sjarmerende sosiale maratonet der både toppledere, politikere og grasrotsaktivister møtes i et organisert kaos. I Alaskas hovedstad, Anchorage møtes i dag også to av verdens Goliater, mens både California og amerikanske Perplexity.ai forsøker seg på en omvendt Goliat-strategi.
Tradisjonen tro tok vi i InnoMag turen ned til Arendal denne uken og deltok i noen debatter, men dette er først og fremst en sjarmerende demokratifestival der sosial kaosteori praktiseres på en måte som gjør det komplett umulig å rekke alle debattene, men likevel skaper flotte treffpunkter. I år var det, tro det eller ei, over 2000 ulike innslag der politikk, påvirkere og pressgrupper utvekslet ideer, historier og erfaringer sjarmerende dandert rundt vakre Arendalspollen.
Blant høydepunktene i år var en rekke fellesarrangementer der ulike aktører gikk sammen om å belyse og debattere reelle samfunnsutfordringer. SMB Norge gjorde i år en flott jobb med å samle aktiviteter for de 99% av norske virksomheter som har under 100 ansatte. AgriFoodTech bransjen gikk sammen om å diskutere for eksempel matsikkerhet, teknologi og eksportmuligheter, og i Samferdselsteltet samlet aktører som Ruter, Jernbanedirektoratet, Statens Vegvesen og Avinor seg rundt en rekke debatter som belyste hva som skjer på samferdselsektoren. La oss også nevne Bygg Arena Arendal som samlet en rekke aktører innen byggfag og eiendomsbransjen til ulike debatter. Vår konklusjon er at dette er verdifullt, både for aktørene, deltagerne og ikke minst politikerne som i Arendal er både mange og taletrengte.
Likevel, vi savnet i år politikere som virkelig stod frem som visjonære samfunnsbyggere, i stedet manglet det ikke aktører som virket mer opptatt av å snakke om gårsdagens løsninger enn å bygge morgendagens.
Mandagens partilederdebatt burde fokusert langt mer på hva slags samfunn vi skal overlate til våre barn, men i stedet ble det vel mye fokus på symbolsaker som prideflagg og tannhelse. Som den erfarne IT lederen Bente Sollid påpekte på Linkedin ble kontrasten ekstra skarp fordi NHO bare timer før hadde lagt frem sin Tilstandsrapport for norsk næringsliv som påpekte at Norge sakker akterut på innovasjon, forskning, teknologiutvikling og kapitaltilgang. Bente sier det gigagodt her;
Vi kan takke modige beslutningstakere for vannkraftutbygging, for moderne velferdsstat, for oljefondet. Disse prosjektene var ikke resultat av små, gradvise forbedringer, men av viljen til å definere og realisere en fremtid som ikke fantes ennå.I dag er det som om politikken har redusert seg selv til et administrativt vaktmesteroppdrag.
Forutsigbarhet er viktig, men når trygghet blir likestilt med stillstand, mister vi evnen til å skape.Vi får en politisk kultur som nøyer seg med å fordele, ikke skape.
Her hjemme er NAV ute og kaver, med over 19 000 ansatte har de denne uken måtte stoppe en rekke tiltak fordi pengene på årets budsjett visstnok er brukt opp. NAV sjefen Hans Christian Holte er egentlig en altfor erfaren og dreven leder til å like å stå skolerett på grunn av slike amatørmessige feil. Det skremmende er jo at NAV forvalter nesten en tredjedel av statsbudsjettet, likevel virker det som om innovasjon og nytenkning er lavt prioriert.
Kan det være at ledelsen ikke har planlagt med at året inneholder 12 måneder?
I USA har AI-firmaet Perplexity kommet med et friskt tilbud om å kjøpe gratistjenesten Google Chrome for 350 milliarder kroner. Det interessante her er at i følge The Wall Street Journal er beløpet over dobbelt så høyt som verdien av Perplexity, – og det må man jo kalle en frisk satsning. Bakgrunnen er selvsagt at Google kan bli tvunget til å avvikle nettleseren etter at en dommer har fastslått at de har monopol på søkemarkedet.
I USA, California, tok guvernør Gary Newsom et oppgjør med Dumold Trumps forsøk på å gjøre om på valgdistriktene for å sikre flere stemmer til eget parti, og måten han stod opp på har vi sansen for. Hans melding er enkel, tukler du med Texas så tukler vi med valgdistriktene i California som har like stor befolkning som 21 av de andre statene til sammen, påpekte han.
«Vi er i Los Angeles, den mest mangfoldige byen, i den mest mangfoldige staten, i verdens mest mangfoldige demokrati», sa han og la til at det som gjør L.A. flott, det som gjør California flott, og det som gjør USA flott – er at … vi tolererer ikke mangfoldet vårt, vi feirer mangfoldet vårt, og det er noe vi er stolte av, fordi vi alle er i dette sammen».
I USA, litt lenger nord, nærmere bestemt i deres nordligste delstat Alaska som USA kjøpte av Russland i 1867 for den nette sum av 550 millioner kroner møtes i dag president Dumold Trump og Russlands diktator Vladimir Putin. Kjøpet var for øvrig slett ikke populært, folk kalte handelen “Seward’s folly” etter utenriksministeren som stod for handelen og mange mente at dette var å “kaste bort” penger.
En nyttig reminder for dagens politikere vil vi mene!
Det gjenstår å se om dette toppmøtet fører til fred, men i god Arendalsånd synes vi jo det er positivt at de snakker sammen. I dagens DN kommer det også frem at Trump nylig ringte både Stoltenberg og Støre i et forsøk på å påvirke valget av årets fredsprisvinner. Som vi skrev i juni er det liten tvil om at Donald er sulten på Nobel prisen, – og vi minner om hans beskjedne og ydmyke tilnærming da han forklarte journalistene i mai hvorfor han fortjener verdens fremste pris for humanitær innsats;
“I should have gotten it four or five times . . . ”
Beskjeden og ydmyk som alltid!
Ukas innovasjonsblomst går til alle de som sammen sørget for at årets Arendalsuka ble den suksessen og kaotiske demokratifesten vi har skikkelig gofot for, selv om beina nå er såre og det sosiale behovet er dekket for en stund. Vel blåst, alle sammen!
Happy Friday og riktig god helg!
Norsk næringsliv uforberedt på sorte svaner!
Konsulentselskapet Bouvet har undersøkt beredskapen i prosess- og matvareindustrien. Rapporten viser at næringslivet er lite forberedt på katastrofer, og at samarbeidet med det offentlige er alarmerende svakt.
I mai og juni gjennomførte Bouvet en kvalitativ undersøkelse blant ledere med ulike sikkerhets- og beredskapsroller i prosess- og matvareindustrien.
Undersøkelsen viser at næringslivet tar sikkerhet og beredskap på alvor. De er vant til og har blitt gode på å håndtere kriser som flom, ras, mindre strømbrudd og stengte veier. Men de makter ikke å ta tak i de helt store katastrofene, såkalte «sorte svane»-hendelser.
– De fleste har risiko- og sårbarhetsanalyser og øver på sannsynlige hendelser. Men, det utenkelige, det virkelig store digitale sammenbruddet som slår ut alt er ikke med i planverket, sier seniorkonsulent Lene Gulbrandsen i Bouvet.
Sammen med seniorkonsulentene Marit C. Synnevåg og Synnøve Kleive står hun bak rapporten «Den sorte svanen».
– Bedriftene og lederne vi har snakket med etterlyser tydeligere råd fra myndighetene. De ønsker å samarbeide og å bidra, men vet i for liten grad hvordan dette skal skje. Det er alarmerende, sier Marit C. Synnevåg fast.
Rapporten slår fast at usikkerheten er stor. Hva skal næringslivet gjøre når cyberkriminelle lammer verdikjeder via underleverandører? Hva skal de gjøre når IT-systemer kompromitteres, kundedata forsvinner, produksjonslinjer stopper, betalingsterminaler svikter og når heiser står fast? Og hva med tilfeller der mobilnettet ryker – og penn og papir er det eneste de sitter igjen med?
– Ledere i næringslivet melder tydelig fra om at de ønsker å øve på kriser og katastrofer, men de vet ikke hvordan de skal gjøre det eller hvor de skal begynne. Kommunale beredskapsråd fremstår for mange som lite tilgengelig for næringslivet, og det er uklart hvem som har ansvar for hva når krisen rammer sier Gulbrandsen.
Rapporten peker på at det er lite dialog om råvaretilgang og produksjonsprioriteringer i en krisesituasjon i dagens nasjonale beredskapsarbeid.
– Næringslivet i Norge er gjennomdigitalisert og helt avhengig av digitale systemer, men vi i næringslivet er overhodet ikke forberedt på svikt i det digitale, sier Synnevåg.
Rapportforfatterne anbefaler også at myndighetene gjennomføre en bred, nasjonal undersøkelse av sikkerhets- og beredskapstilstanden i hele næringslivet. Dette finnes ikke i dag.
– For skal vi kunne forbedre oss, må vi vite hvor vi står. Katastrofene vi har tatt for oss i undersøkelsen virker fjerne, helt til de rammer. Derfor handler dette arbeidet ikke om å spre frykt, men om å ta ansvar, sier Gulbrandsen.
Rapporten fra Bouvet kommer med noen klare anbefalinger til hva som må skje for å forbedre beredskapsarbeidet:
- Inkludere det utenkelige i sikkerhetsarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) må favne både sannsynlige og ekstreme scenarier, med større oppmerksomhet på konsekvenser enn sannsynligheter.
- Bygge bedre samarbeid med myndighetene. Det må bli krystallklart hvem som har ansvar, og hvordan man samhandler.
- Etablere flere operative møteplasser. Ikke bare konferanser – men konkrete felles samarbeidsarenaer for planlegging, øving og læring – også for å utvikle mer tillit på tvers.
Om undersøkelsen
- Innsiktsarbeidet er gjennomført av tre seniorrådgivere i Bouvet. Vi har benyttet en kvalitativ metode, avgrenset til et utvalg virksomheter i matvarenæringen og prosessindustrien.
- Gjennom til sammen 15 dybdeintervjuer i perioden mai-juni 2025 har vi fått innsikt fra ansatte med ulike roller og ansvar i sine organisasjoner. Vi har snakket med ledere i ulike sikkerhets- og beredskapsroller – som kvalitetsleder, HMS-leder, sikkerhetsansvarlig,
- IT-leder, informasjonssikkerhetssjef, HR-leder, beredskapsleder, hendelsesansvarlig, adm.dir., logistikkansvarlig og fagansvarlig for beredskap. Alle har tillitsfullt delt av sine erfaringer og vurderinger. Uten deres innsikt og åpenhet hadde denne rapporten ikke vært mulig.
- Undersøkelsen er et dypdykk i et utvalg bedrifters hverdag for å se på hvordan de innretter og drøfter sitt sikkerhets- og beredskapsarbeid på ulike områder. For noen er dette nybrottsarbeid, mens det for andre er en innarbeidet praksis som nå har fått et forsterket alvor, flere krav og forventninger og en tydeligere realisme.
- Informantene representerer både store bedrifter og små- og mellomstore bedrifter, med hovedvekt på selskaper med over 500 ansatte.
- Som en del av undersøkelsen har vi også hatt et begrenset antall samtaler med offentlige aktører som er sentrale i beredskapsarbeidet regionalt og lokalt.
- Et viktig bakteppe for vårt arbeid er aktuelle dokumenter om politiske føringer og fagrapporter fra etater innen sikkerhet og beredskap, som på ulike måter beskriver næringslivets rolle. En viktig avgrensning er at vi i intervjuene har unnlatt å snakke om forsvarspolitikk som en del av sikkerhets- og beredskapsarbeidet
Nasjonal dugnad for økt sirkulærtenkning!
Hvordan kan vi få på plass bedre delingstjenester og mer ombruk blant bedriftene og i lokalsamfunnene? Nå går startskuddet for en ny, nasjonal dugnad.
– Når vi deler mer, reparerer mer og bruker produkter lenger, reduserer vi forbruket vårt og belastningen på klima og natur. Men for å få til dette må mange aktører jobbe i samme retning. Det håper vi å få til gjennom dette samfunnsoppdraget, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Økt ombruk, reparasjon, deling og bedre utnyttelse av knappe ressurser i samfunnet krever nye forretningsmodeller og måter å samarbeide på.
I januar i år besluttet regjeringen å etablere et samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi, det vil si en økonomi der produktene skal vare så lenge som mulig og kunne repareres. Et samfunnsoppdrag er en felles innsats hvor mange jobber sammen for å løse en stor utfordring i samfunnet.
Tre delmål
Målet for samfunnsoppdraget er at vi bruker ting om igjen, reparerer ting og deler knappe ressurser i et betydelig større omfang i Norge i 2035 sammenlignet med i dag.
– En mer sirkulær økonomi er også en mer moderne og fremtidsrettet økonomi. Dette samfunnsoppdraget ruster Norge for fremtiden og gjør oss mer konkurransedyktige, sier Bjelland Eriksen.
De tre delmålene er:
- etablere nye initiativ og samarbeid som øker ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor
- få på plass nye, gode delingsløsninger i norske lokalsamfunn som gir redusert forbruk
- at bedrifter i større grad deler knappe ressurser som råvarer, energi og areal
Regjeringen har utformet målene i nært samarbeid med næringslivet, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og ideelle organisasjoner. Du kan lese mer om delmålene her.
– Jeg er glad for at vi står samlet om veien videre. Bredden bak dette samfunnsoppdraget gjør det til et sterkt instrument for sirkulær økonomi, sier Bjelland Eriksen.
Styrker konkurransekraften
Samfunnsoppdraget er ett av flere bidrag til å realisere regjeringens ambisjoner for omstilling til en grønn, sirkulær økonomi.
– Næringslivet spiller en nøkkelrolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi der samfunnets ressurser benyttes mer effektivt. Bedriftene må lage ting som varer lengre, produkter som kan plukkes fra hverandre og repareres. Nye forretningsmodeller må utvikles, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter styrke konkurranseevnen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Alle aktører, fra store industriselskaper til lokale reparatører, skal kunne bidra.
– Rundt i hele Norge finner vi både små og store lokalsamfunn der mange daglig bidrar til å gjøre ombruk, reparasjon og deling lettere. Bruktbutikker som drives av frivillige organisasjoner og utlånsordninger som BUA er to av mange eksempler som gjør bærekraftige forbruksvalg tilgjengelig for alle. Samfunnsoppdraget skal støtte og løfte disse lokale initiativene, slik at vi får en omstilling der alle kan bidrar, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Et av målene med samfunnsoppdraget er å i større grad dele knappe ressurser i næringslivet. En bedrifts avfall kan være en annen bedrifts ressurs. En slik deling av ressurser kalles gjerne industrielle symbioser. Et eksempel på et slikt initiativ er Miljøgartneriet AS på Jæren som unytter spillvarme og CO2 fra TINE Meieri.
– Slike industrielle samarbeid vil vi ha mer av. Bedre utnyttelse av ressurser og overskuddsenergi kan gi oss økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Forskningsrådet blir vertskap
Styringsgruppen for samfunnsoppdraget skal bestå av ledere fra sentrale sektorer som næringsliv, kommuner, stat og sivilsamfunn. Forskningsrådet skal stå for den daglige driften av oppdraget.
– Kunnskap på tvers av fag er avgjørende for å lykkes med omstillingen til en sirkulær økonomi, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en avsluttende kommentar.
Så gjenstår det selvsagt å se om Forskningsrådet evner å skape den dugnadsånden og de resultatene som kreves for å lykkes!
Trenden er klar; Norge mister konkurransekraft!
Norge faller på alle de viktigste indikatorene som må til for å styrke og sikre fremtidig konkurransekraft og omstillingsevne. Manglende satsing på teknologi, kompetanse og forskning betyr at vi henger etter EU.
Det viser Abelias omstillingsbarometer, som i år publiseres for tiende gang. Rapporten sammenlikner Norge med 21 andre OECD-land. På scenen i Arendal dro Abelia sjefen opp en musefelle for å illustrere at Norge er i en svært uheldig posisjon.
Et lands omstillingsevne sier noe om hvor godt rustet landet er til å møte plutselige skift og endringer i økonomien. Omstillingsevnen er derfor avgjørende for langsiktig produktivitet og konkurranseevne, noe som igjen er avgjørende for å sikre fremtidig velferd.
Du kan se alle resultatene fra Abelias Omstillingsbarometer her.
– Tilgang på kompetanse, evne til å ta i bruk ny teknologi og stor satsing på forskning og innovasjon er sentrale forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Norge har i tillegg en dobbel omstillingsutfordring, fordi vi skal erstatte vår største næring med en rekke nye næringer. Resultatene i årets omstillingsbarometer er svært dårlige nyheter, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.
Norge ligger midt på treet på alle fem hoveddimensjoner i årets barometer. Svak fremgang på Teknologi, tilbakegang på Innovasjon og Entreprenørskap og ingen bedring på Kompetanse.
· Norge gjør det fortsatt svakt innen Innovasjon og Entreprenørskap, og utviklingen går feil vei. (FoU) som andel av BNP går ned, både i offentlig og privat sektor, og tilgangen på risikokapital er lav
· Kompetansetilgangen er under press – særlig innen teknologi og digitalisering, og Norge er dårlig på å tiltrekke seg internasjonal kompetanse.
· Norge har gode offentlige digitale tjenester, og gode digitale ferdigheter i befolkningen. Men vi mangler digital spisskompetanse og har lav IKT-verdiskaping.
· Nye, bærekraftige eksportnæringer uteblir – Norge er aller dårligst på bærekraftig eksport
Lavteknologifelle
Norge har i mange år vært i toppen på offentlig FoU, men siden førsteplass i 2022 har pilene pekt nedover. Samtidig har Norge gått fra dårlig til dårligst på privat FoU. I årets rapport er det kun Irland som scorer dårligere enn Norge.
– Mario Draghi advarte i fjor om at Europa var i ferd med å havne i en “middle technology trap”. Norges posisjon og manglende satsing på teknologi, forskning og innovasjon gjør vår situasjon enda mer utfordrende. Vi er fanget i vår helt egne lavteknologifelle, sier Søreide.
En lavteknologifelle oppstår når et land forblir avhengig av modne, ressursbaserte næringer med lav FoU-intensitet – som olje, fisk og metaller – uten å utvikle nye kunnskaps- og teknologibaserte vekstnæringer. Det gir svak produktivitetsvekst, høy sårbarhet for globale prissvingninger og dårlig evne til å skape nye bærekraftige arbeidsplasser og eksportinntekter.
– Dette er ikke bare en økonomisk utfordring. Det er en utfordring for hele samfunnsmodellen vår. Vårt håp er at Omstillingsbarometeret 2025 blir et varsko til norske politikere: Norsk konkurransekraft, omstillingsevne og fremtidig velferd avhenger av at vi endrer kurs, sier Søreide som en forklaring på hvorfor han tyr til musefellen.
Fortsatt dårligst i Norden
Norske bedrifter er fortsatt relativt dårlige på å ta i bruk muliggjørende teknologi, som kunstig intelligens. Danmark og Finland er best i Europa, mens Norge ligger midt på treet. Rapporten viser også at Norge ligger langt bak våre naboland når det kommer til spisskompetanse innen teknologi og digitalisering.
Sverige, Finland og Danmark rangerer høyere enn Norge på alle dimensjonene som sier noe om et lands grunnleggende omstillingsevne.
— Våre naboland satser og har lykkes langt bedre med å skape et nytt og bærekraftig næringsliv. Rapporten gir dessverre mange grunner til å være bekymret for Norges fremtidige konkurransekraft og velferdssamfunn, sier Søreide.
Jeg vil, jeg vil – men får det ikke til!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Jeg vil, jeg vil – men får det ikke til!
Norge mangler vilje til å omsette kapital og kunnskap til globale vekstselskaper.
Vi liker å si at Norge har alt som skal til: kapital, kompetanse og tillit – et budskap som ble gjentatt til det kjedsommelige under årets under Arendalsuken. Men virkeligheten er at vi ikke får det til. Vi har nesten ingen selskaper som skalerer kunnskapsbasert verdiskaping til global toppklasse. Listen over verdens giganter utenfor USA viser hvorfor: Verdiene skapes av bedrifter som kombinerer teknologisk fortrinn med skalerbare plattformer eller sterke merkevarer. ASML kontrollerer en kritisk flaskehals i halvlederproduksjon. TSMC styrer en global verdikjede. LVMH kapitaliserer immaterielle eiendeler med skyhøy betalingsvilje.
Fellesnevneren er tung, langsiktig investering i forskning og utvikling – og en politikk som gir rom for skalering. Endogen vekstteori (Utviklet av Nobelsprisvinner Paul Romer) viser at varig produktivitetsvekst skapes av kunnskapsakkumulering. Cohen og Levinthal dokumenterte i sin forskning at evnen til å utnytte ny kunnskap øker når bedriftene selv forsker. Her svikter Norge: Vi er sterke på humankapital og offentlig forskning, men næringslivets FoU-andel er blant de laveste i Europa. EU-scoreboardene, Global Innovation Index Og ikke minst Norsk innovasjonsindeks har dokumentert effektene i årevis i form av lav opplevd innovasjonsevne og lav attraktivitet i markedet.
Og hva gjør regjeringen? Den står på sidelinjen og melker modne selskaper som Equinor, Telenor, og DNB for utbytte (selskaper som i liten grad investerer i FoU) uten en plan for å bruke Oljefondet strategisk til å bygge fremtidens næringsliv.
Hvis vi mener alvor, må vi koble tre ting i samme retning: For det første må staten gå fra å være passiv til å bli en intelligent kunde. Store offentlige innkjøp, regulatoriske sandkasser og krevende standarder må brukes til å skape tidlig etterspørsel i områder der Norge kan bli verdensledende.
Fra historien husker vi «The Manhattan Project» i 1942 hvor den Amerikanske stat investerte 2 milliarder dollar (ca 25 milliarder i dag) og sysselsatte om lag 140.000 forskere over hele USA. Over tid har dette gitt dem organisasjoner som NASA og DARPA som ofte knyttes til Silicon Valley, internet, atombomben, GPS, og Covid-vaksinen Moderna.
For det andre må vi bygge en kapitalstruktur som speiler FoU-logikken. Vi trenger en økt forståelse av innovasjon og og vekst og en institusjonell vekstkapital som tåler syv–ti år med teknologi- og markedsrisiko. Skatteinsentiver bør fremme bedrifts-FoU, egenutviklet programvare og datainfrastruktur som immaterielle investeringer.
For det tredje må vi behandle kunnskap og data som nasjonale innsatsfaktorer på linje med energi. Vi kan etablere et nasjonalt kunnskapsfond over ti år, finansiert med 10 milliarder årlig fra Oljefondet – som totalt utgjør 0,5 % av fondets verdi. Fondet bør administreres av Norges forskningsråd og tildeles et eget råd som veileder i tildelingene.
Og sist, men ikke minst. Vi må erkjenne en strategisk blindflekk: Norge har sterke merkenavn i B2B, men mangler globale B2C-merker som gir synlighet, lojalitet og større priskontroll. Dette er ikke bare et spørsmål om markedsføring, men om verdiskaping og posisjon. Land som Sverige har brukt IKEA, Spotify og H&M til å forankre sin økonomiske og kulturelle plass i verden. Norge trenger å utvikle forbrukerrettede innovasjoner med global ambisjon fra dag én – og bygge økosystemer for merkevarekompetanse, kapital og distribusjon som kan løfte dem ut i verden.
Norge får det ikke til før vi investerer langsiktig, skaper krevende hjemmemarkeder og bygger både B2B- og B2C-selskaper som tåler lange læringskurver. Da kan «jeg vil» endelig bli til «vi får det til» – og resultatet vil bli at vi endelig får flere norske selskaper på listen over verdens mest verdifulle.
Om Arendal, AI boost og Arne.ai!
For en sommer!
Her i det nordlige hjørnet av Europa har vi som i år valgte Norgesferie fått full uttelling, – med et mulig unntak for solstudioeiere og paraplyselgere. Likevel, august er her og det er også vår ukentlige oppsummering av de viktigste nyhetene for oss endringsagenter.
Summer days driftin’ away, – OH those summer nights!
Fra den ikoniske duetten “summer nights”, i musicalen Grease
Sydentemperaturene gjør nok overgangen til jobbmodus tøff for mange, men for de som skal til Arendal i neste uke blir overgangen mykere. Til uka arrangeres nemlig den 13. utgaven av Arendalsuka. I år vil deltagerne utsettes for over 2000 ulike innslag på denne festivalen der politikk, påvirkere og pressgrupper utveksler ideer, historier og erfaringer sjarmerende dandert rundt vakre Arendalspollen. Arendalsuka ble etablert i 2012, men er på langt nær den unike norske demokratifesten vi nordmenn liker å tro. I realiteten begynte det som en kopi av den svenske Almedalsuken som helt siden 1968 har samlet svenske politikere og lobbyister i den gamle middelalderbyen Visby på Gotland.
Hvis du skal til Arendal og er blant de som lurer på hvilke debatter du skal prioritere anbefaler vi Open Innovation Lab of Norway medlemmet Alexander Haneng’s gratis AI-agent som bærer det passende navnet Arne. Du finner linken til Arne her.
AI-Agenten er forøvrig laget ved hjelp av den svenske tjenesten Lovable som nylig ble priset til 18 milliarder norske kroner kun 8 måneder etter at tjenesten ble lansert. Med det overtok de innovative svenskene tittelen som verdens raskest voksende enhjørningsselskap.
Hett har det også blitt for Nicolai Tangen og oljefondet takket være deres bevisstløse kjøp av Israelske krigsprofitører. Aftenposten minner oss denne uken på at allerede for fem år siden advarte FN mot navngitte israelske selskaper som støtter opp under landets ulovlige okkupasjon av Palestina. Noe som fikk KLP til å fjerne hele 16 Israelske selskap i 2021. “Vår vurdering er at det er en uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til medvirkning på brudd av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom deres tilknytning til de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden, sa senioranalytiker i KLP Kapitalforvaltning, Kiran Aziz dengang. Godt tenkt og handlet!
Likevel så har oljefondet fremdeles milliarder investert i en rekke av disse, og vi har tro det eller ei, økt investeringene det siste året. superFlaut!
I sommer er den store snakkisen det hete overgangsmarkedet for de smarteste AI-hodene. I følge Financial Times hentet Microsoft nylig over 20 AI-forskere fra Google DeepMind, men ingen har vel vært mer aggressive enn Mark Zuckerberg og hans Meta. Signon bonusene som de beste tilbys er astronomiske. Når det gjelder OpenAIs forskningssjef Mark Chen, skal Zuckerberg angivelig a vært villig til å tilby en signonbonus og lønn som ville gjort ham til milliardær i dollar i løpet av det første året, i følge Wall Street Journal.
Vi ser dette som en indikasjon på at betalingsviljen for de virkelig gode AI-talentene i år passerer beløpene de beste fotballspillerne tilbys.
det handler om å bygge det beste laget. La oss minnes treneren som etter en kamp utbrøt følgende; “I TOLD YOU TO PLAY LIKE NEVER BEFORE, NOT PLAY LIKE YOU’VE NEVER PLAYED BEFORE”
Ukas største nyhet er uten tvil gårsdagens lansering av OpenAI’s etterlengtede ChatGPT-5, og dette er sannsynligvis årets viktigste lansering og vel verdt å få med seg. Sjekk innslaget her. Det hersker liten tvil om at selskapets over 700 millioner brukere gleder seg til å teste ut den nye versjonen og ifølge tidlige testere er tidligere versjoners hallusinasjoner nå en saga blott. OpenAI-sjef Sam Altman pekte selv på dette under lanseringen i går;
“GPT-3 føltes som å snakke med en elev på videregående skole. versjon 4 føltes som å snakke med en student på universitetet og GPT-5 er som å snakke med en ekspert på doktorgradsnivå på et hvilket som helst emne»
I USA har Trump’s kontinuerlige realityshow gått fra vondt til verre, og forrige ukes avskjedigelse av sjefen for USA’s Bureau of Labor Statistics samme dag som tall fra byrået viste en dramatisk nedgang i økonomien, viser med all mulig tydelighet hvor langt han er villig til å gå for å selge inn ideen om at hans presidentskap er en suksess. Dumold Trump klarte i sommer også kunststykket å love sine tilhengere 1500% drabatt på medisiner.
Med tanke på at 100% rabatt betyr gratis sier det jo litt om hans statistikk-kunnskaper…
For oss innovative har vi også lyst til å nevne at en av forventningene til AI er nye og smartere produkter, – og et tidlig eksempel på dette er selskapet Timeplast som har utviklet et patentert vannløselig, tidsprogrammerbar plastprodukt som forsvinner uten å skade miljøet. I en verden som produserer 450 millioner tonn plastavfall hvert år så vil slike nye innovative løsninger som løser seg helt opp i vann være svært interessante.
Fremtiden er spennende!
Ukas innovasjonsblomst går til KLP forvalterne som i 2021 viste hvordan en ansvarlig forvalter burde agere, og vi håper KLP deler blomsten med alle arrangørene som i skrivende stund forbereder seg til demokratiske og gratis debatter i Arendal. Med over 2000 debatter er faren stor for at ikke alle vil høste fulle rom, men forhåpentligvis vil alle høste gode erfaringer i denne demokratiske heksegryta!
Happy friday og riktig god helg!
Åpenhet og lederskap motvirker motkrefter i kommunesektoren
Dette er en Arendalsaktuell kronikk om innovasjonskraft og motkrefter av adm.dir. og gründer i Procon Digital AS, Tor-Arne Lie Jensen.
Det er i år 35 år siden jeg etablerte Procon Digital, og selskapet er en pioner innen digital transformasjon i norske kommuner. Siden 1999 har selskapet bistått med å utvikle digitale selvbetjeningsløsninger som har revolusjonert måten kommuner, banker, helseinstitusjoner og andre virksomheter opererer på. Med nær halvparten av norske kommuner som bruker Procon Digitals løsninger, står selskapet som et eksempel på innovasjon og effektivitet.
Men veien til suksess har ikke vært uten hindringer. Som adm.dir. og gründer i Procon Digital ønsker jeg å adressere en utfordring som mange i teknologibransjen kan kjenne seg igjen i – nemlig motkrefter.
Disse motkreftene, ofte ansatt i kommunene selv eller kanskje også blant kommunens politikere, har stått som barrierer for utvikling og implementering av nye løsninger. Deres motstand har ikke bare forsinket digitaliseringen, men også ført til unødige kostnader for kommunene.
Jeg har også selv erfaring som kommunalt folkevalgt siden 2007, også som leder av et kommunalt Kontrollutvalg i 8 år. Dette gir et særskilt godt grunnlag for selskapets utvikling av effektive kommunale løsninger sammen med kommunene, og som også gir et godt grunnlag for å kunne identifisere disse motkreftene.
Hva er disse motkreftene?
Motkrefter i kommunal sektor kan ta mange former. Det kan være alt fra skepsis til ny teknologi, frykt for endring, eller en kultur som verdsetter tradisjonelle metoder over innovasjon. Disse holdningene skaper et miljø hvor nye ideer møtes med motstand, og endringsforslag blir møtt med treghet.
Motkreftene har derfor ikke nødvendigvis til hensikt å redusere utviklingen – det kan også bare være usikkerhet og manglende kunnskap som skaper motkraften.
Konsekvensene av motstand
Konsekvensene av motstand mot digitalisering er mange. For det første fører det til at kommuner går glipp av muligheter for effektivisering og forbedring av tjenester. For det andre kan det føre til at kommuner blir hengende etter i den digitale utviklingen, noe som kan ha ringvirkninger for innbyggere og næringsliv. Til slutt kan det føre til at kommunene pådrar seg større kostnader over tid, da de må vedlikeholde og oppdatere utdaterte systemer.
Veien fremover
For å overvinne disse motkreftene, må det legges til rette for en kultur av åpenhet og innovasjon i kommunene. Det krever ledere i kommuner og næringslivet som ikke bare ser verdien i digitalisering, men som også er villige til å kjempe for å overvinne de hindringene som motkreftene representerer. Det er også viktig med opplæring og involvering av ansatte i digitaliseringsprosessen, slik at de kan se fordelene og bli ambassadører for endring.
Motkreftene er også viktige for å skape den rette balansen i utviklingen.
Derfor er det viktig å identifisere hvor motkraften ligger slik at denne kan håndteres på en god måte til å bli en medkraft i stedet for en motkraft.
Procon Digital har vist at det er mulig å innføre effektive digitale løsninger i kommunesektoren, men det krever innimellom en innsats for å bryte ned barrierene som motkreftene oppretter. Ved å anerkjenne og adressere disse utfordringene, kan norske kommuner fortsette å utvikle seg og tilby bedre tjenester til sine innbyggere.
Pandemiens innvirkning på motkreftene
Det som virkelig er gledelig, er å se hvordan motkreftene i de siste årene har redusert sine roller, og har blitt mer åpne for endringer som kan bidra til økt effektivitet i kommunal sektor. Koronapandemien skapte en endringsvilje som reduserte motkreftene da digital endring var helt nødvendig i den situasjonen samfunnet sto i.
Konklusjon
Digitalisering i kommunesektoren er ikke bare en teknisk utfordring, men også en organisatorisk og kulturell utfordring. Procon Digital og selskapets ansatte har vist at med riktig tilnærming og vilje til å møte motkreftene, kan digitale løsninger bli en integrert og verdifull del av hvordan kommuner opererer. Det er på tide at kommunene som opplever motkrefter i sin organisasjon tar tak i dette som et reelt problem da dette hindrer innovasjon, utvikling og sparte skattekroner.
Denne kronikken er ført i pennen av adm.dir. og gründer i Procon Digital AS, Tor-Arne Lie Jensen.
Har DU noe på hjertet og ønsker å publisere hos oss?
I så fall, send oss gjerne en e-post på post@innomag.no.
Internasjonal jobberfaring: En investering for fremtiden!
I en tid der teknologi, bærekraft og globalisering setter nye krav til hvordan virksomheter organiseres og ledes, har internasjonal jobberfaring blitt en avgjørende del av verktøykassen for fremtidens ledere.
Det handler ikke bare om språk eller kulturell forståelse – men om evnen til å arbeide tverrfaglig, tenke strategisk i nye rammer, og å forstå hvordan forretningsmodeller formes av ulike samfunnsstrukturer, teknologier og verdier.
En leder som har jobbet utenfor Norge, leder annerledes
Internasjonal arbeidserfaring tvinger frem refleksjon. Når du står i et ukjent system med nye lover, ny kultur og en annerledes arbeidsrytme, må du omprogrammere egne vaner og antakelser. Det gjør deg mer bevisst – både som fagperson og som leder.
Du blir mer tilpasningsdyktig, bedre rustet for å håndtere kompleksitet og mer lyttende i møte med ulikheter. Det er nettopp disse egenskapene som verdsettes høyest i moderne ledelse: kulturforståelse, fleksibilitet, samarbeidsevne og evnen til å se en sak fra flere sider.
Proptech-miljøet i Paris: Et konkret eksempel på internasjonal læring
Innen eiendomsteknologi – proptech – ser vi hvordan ulike land utvikler seg i hver sin retning, og hvor verdifullt det er å lære av hverandre. I Paris har proptech-miljøet de siste årene vokst fram som ett av Europas mest innovative og fremoverlente teknologiknutepunkt.
Selskaper utvikler løsninger som kobler AI og robotikk direkte inn i bygningsmassen. Det kan være autonome roboter som gjennomfører inspeksjoner og vedlikehold i komplekse næringsbygg, eller algoritmer som forutser bevegelsesmønstre og automatisk tilpasser byggets lys, ventilasjon og energibruk – i sanntid.
Slike løsninger blir ikke utviklet i siloer, men i tverrfaglige miljøer hvor teknologer, arkitekter, eiendomsforvaltere og bærekraftseksperter jobber tett sammen. I tillegg til høy teknologisk ambisjon, preges miljøet av vilje til å skalere og samarbeide internasjonalt – noe norske selskaper har mye å hente inspirasjon fra.
For unge ledere: Ikke vent
Internasjonal erfaring er ikke bare noe som “kommer etter hvert”. For unge arbeidstakere og mellomledere kan erfaring fra utlandet være det som virkelig akselererer utviklingen – både faglig og menneskelig.
Du lærer å samarbeide med mennesker med andre perspektiver, du blir mer robust i møte med usikkerhet, og du opparbeider deg en referanseramme som få har.
Nok en viktig kronikk av Anders Kløvning. Har du noe på hjertet og ønsker å publisere hos oss? Send oss gjerne en e-post på post@innomag.no.
Hva gjør vi med humankapitalen?
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH.
Generativ kunstig intelligens (GenAI) kan skape verdier tilsvarende et ekstra statsbudsjett – eller bidra til arbeidsledighet og økt ulikhet dersom vi styrer feil. Valget står mellom to grunnleggende strategier: AI som erstatning for arbeidskraft, eller som forsterkning av arbeidskraften. Vi må gjøre begge deler på en klok måte, men jeg er bekymret for at vi feilprioriterer.
Ifølge Implement Consulting Group kan GenAI bidra med opptil 350 milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i toppåret frem mot 2045. Men verdiskapingen avhenger av hvilke strategier vi velger. I et erstatningsparadigme brukes AI til å redusere arbeidsstyrken og kutte kostnader. I et forsterkningsparadigme forbedrer teknologien menneskelig ytelse, samarbeid og kreativitet. Analyser fra Stanford University og IMF viser at oppgaver som skriving, teknisk design og programmering får 70–75 prosent tidsreduksjon med AI – uten at behovet for menneskelig vurdering, relasjoner, følelser og empati forsvinner.
Min store bekymring er at norske ledere, i jakten på umiddelbare gevinster, vil prioritere den enkleste veien: jobberstatning for å oppnå kostnadskutt. Dette er en kortsiktig tankegang som overser det langt større, men mer krevende potensialet: å bruke AI til å styrke menneskelig kapital for å skape helt nye løsninger, utløse økt etterspørsel og betalingsvilje gjennom innovasjon. Man kan bare kutte kostnader til null, men man kan skape verdier som tar virksomheten til himmelen. I verste fall risikerer å bli stående igjen med færre, men ikke nødvendigvis bedre, jobber.
Nobelprisvinner Daron Acemoglu advarer mot dette, og understreker at selskaper ofte velger å automatisere kjedelige eller rutinepregede oppgaver, selv om det ikke alltid er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme veien. Det Amerikanske rådgivningsselskapet McKinsey & Company har også pekt på at de mest vellykkede bedriftene investerer i både teknologi og menneskelig kapital. Eksempler som Kodak viser farene ved å beskytte eksisterende inntekter fremfor å innovere. Som kontrast ser vi selskaper som NVIDIA, som aktivt investerer i AI for å utvidemenneskelige evner og drive fundamental innovasjon.
Når AI tar inngangsjobbene, skapes et humankapitalparadoks: Hvordan skal unge nyutdannede jurister, ingeniør, økonomer, arkitekter, programmerere, eller statsvitere få erfaring når AI allerede behersker oppgavene de skulle få opplæring i? Dette handler ikke bare om effektivitet, men om en ledelsesfilosofi. En leder er ansatt for å skape verdier for en rekke interessenter – ikke bare aksjonærene. Valget mellom AI som erstatning eller forsterkning hviler i stor grad på lederens moralkompass og verdigrunnlag.
I vår forskning som ble publisert i Journal of Marketing, introduserer vi begrepet Social Profit Orientation (SPO), er svært relevant her. SPO handler om en organisasjons orientering mot å generere verdi for samfunnet utover rent finansiell profitt. Ledere med høy SPO vil ikke bare se på AI som et middel for kostnadskutt, men som et verktøy for å utvikle medarbeidere, skape nye jobber og bidra positivt til samfunnet. De anerkjenner at langsiktig suksess er knyttet til evnen til å balansere økonomisk avkastning med sosialt ansvar. Et ensidig fokus på kostnadskutt er et symptom på lav SPO og kan føre til det American Economic Association kaller et “produktivitetsparadoks”.
Endringene skjer i rekordfart. Dessverre viser studier at Norge sliter med lav deltakelse i etter- og videreutdanning. Finland har vist veien med Elements of AI, som har lært grunnleggende AI til over én million mennesker. Vi har nå en unik mulighet til å sikre geografisk rettferdige investeringer for å unngå fraflytting og stagnasjon.
Fire grep må tas nå:
1. Forsterkningsstrategien må ligge til grunn for både offentlige innkjøp og næringspolitikk. AI bør brukes til å øke menneskelig kapasitet, ikke kutte den – en direkte refleksjon av høy SPO.
2. Utdanningssystemet må AI-sikres på alle nivåer. Vi må lære studentene å jobbe med AI, ikke mot den.
3. Det sosiale sikkerhetsnettet må aktiveres, for å sikre rettferdig tilgang til opplæring og omstilling for alle.
4. Implementeringen av EUs AI-forordning må gjennomføres med klarhet og tempo.
AI er den største teknologiske generaliseringen siden elektrisitetens gjennombrudd. Men fremtiden avgjøres ikke av teknologien alene, men av politikken og ledelsen som rammer den inn. Å velge forsterkning fremfor erstatning er ikke bare en økonomisk beslutning – det er et valg om hvilken samfunnsmodell vi vil leve i. Teknologien venter ikke. Våre valg gjør det heller ikke. Ledere må evne å utvikle humankapitalen og innovere uten å tape kostnader av syne.
Alltid Dag Én: 30 års jubilanten som fortsetter å tenke innovativt!
Denne kronikken stod først på trykk i Finansavisen 31. juli 2025
I disse dager runder Amazon 30 år – og for en reise Jeff Bezos og hans kumpaner har hatt. Fra bokhandel på nett til verdensledende innen e-handel, skyinfrastruktur og AI, har Amazon forbløffet både konkurrenter og analytikere med sin imponerende evne til å fornye seg. Bak suksessen ligger en idé som er like enkel som den er radikal: Hos Amazon er det alltid Day 1.
Jeff Bezos formulerte filosofien tidlig, og har siden gjentatt den nærmest rituelt i sine årlige aksjonærbrev: “It’s still Day 1.” Day 1 handler om å opprettholde entreprenørenes tankesett – selv etter at man er blitt et multinasjonalt selskap med millioner av ansatte og milliarder i markedsverdi. En bevisst kulturstrategi for å bygge og opprettholde høy innovasjonskraft.
Day 1 som innovasjonsmotor
De fleste selskaper blir tregere med alderen. Hierarkier vokser, beslutningsveier forlenges, og risikoviljen forsvinner. Innovasjonsinitiativer dør i et virvar av møter og lange prosessdokumenter. Amazon forsøkte å vaksinere seg mot dette allerede fra starten. Day 1 ble vaksinen.
Strategien innebærer at alle ansatte – fra toppleder til nyansatt – forventes å tenke som om de bygger selskapet fra grunnen av. Den legger til rette for raske beslutninger, eksperimentering og kontinuerlig læring. Det skal være lettere å si ja til forslag enn å drepe nye ideer. Selskapet oppmuntrer med andre ord til å ta kalkulert risiko, og det er helt OK å feile så lenge man lærer raskt av feil. Dette gjør at innovasjon skjer i hele organisasjonen, ikke bare i et sentralt innovasjonsteam.
AWS – som i dag er verdens største skytjeneste – ble skapt fordi noen internt stilte spørsmålet: Hva om vi kunne tilby vår egen IT-infrastruktur som en tjeneste for andre når vi selv ikke trenger den? Alexa, Amazon Go, Kindle og Prime Video springer alle ut fra samme kultur: nysgjerrighet, vilje til å teste, høy fart og hele tiden med kunden i sentrum. Day 1 gjør det mulig.
Redselen for å miste innovasjonskraften har vært der hele tiden
Bezos beskrev også hva som skjer når man ikke opererer med Day 1-mentalitet – det han kalte Day 2. Det er en tilstand preget av selvtilfredshet, internt fokus og langsomme prosesser. “Day 2 er stagnasjon. Fulgt av irrelevans. Fulgt av grusom vond nedgang. Fulgt av død,” skrev han i 2016.
Mange av Amazons konkurrenter har gått i nettopp denne fellen. Suksess gjorde de store og trygge, og så sluttet de å endre seg. Flyselskapet SAS, mobilprodusenten NOKIA, og Telenor er nordiske eksempler vi alle kjenner.
Day 2-fellen oppstår når selskaper slutter å stille spørsmål ved egne antakelser, frykter endring mer enn de frykter irrelevans, og heller optimaliserer gamle prosesser enn å skape nye løsninger.
Tre tiår med disiplin
Det virkelig bemerkelsesverdige med Amazon er at de har klart å holde fast ved Day 1-prinsippene i 30 år. Dette krever mer enn visjoner – det krever organisatorisk design. Alt fra de små, autonome “two-pizza teamene” til den ekstreme kundeorienteringen og det faktabaserte beslutningsgrunnlaget, bygger på ett mål: å holde organisasjonen i konstant bevegelse. Bezos uttalelse i 2012 i et FORTUNE intervju «Your margin is my opportunity» sier mye om viljen til å innovere, disrupte konkurrenter og vokse videre.
Resultatet? Et selskap som både kan skalere og eksperimentere. Som både kan vokse og fornye seg – samtidig!
En påminnelse til norske næringslivsledere
Amazon er slett ikke perfekt, og deres modell er ikke nødvendigvis direkte overførbar til alle virksomheter. Men la oss slå fast at evnen til å innovere systematisk og kontinuerlig er ikke et resultat av flaks. Det krever struktur, kultur og vilje. Day 1 er ikke bare en visjon. Det handler om gode rammeverk, en god innovasjonsprosess og hardt arbeid. – Hver dag!
Når Amazon nå går inn i sitt fjerde tiår, gjør de det med en bemerkelsesverdig kontinuitet i strategien – og en kultur mange fortsatt forsøker å kopiere. Det gir grunn til refleksjon, også i Norge, hvor mange ledere fortsatt snakker mer om innovasjon enn de faktisk bygger økt innovasjonskraft.
Amazon minner oss om at fremtiden tilhører de som våger å tenke som om de fortsatt er i oppstartsfasen. Som om alt fortsatt står på spill.
I en verden i rask endring er alternativet til økt innovasjonskraft nemlig slett ikke et fristende alternativ!
Om sommer, skandaler og stormannsgalskap!
Vi ønsker alle våre lesere en flott sommer, og hadde egentlig tenkt å ikke kommentere på noen av ukas begivenheter. Likevel, når den eneste lottomillionæren Norsk Tipping klarer å skape etter tidenes megatabbe på Hamar. er egen sjef blir det jo vanskelig å tie.
Skandalen slår til og med Hamars beryktede stupetårn som kostet 18 ganger mer enn de beregnede 1,5 millioner og tok utrolige 7 år å bygge. De innvidde husker kanskje at bandet Hedemarkens Sønner lagde sangen «Stupe tel vi stupe» og nå venter vi bare på oppfølgingssangen “Vi tuller og tøyser, men våre egne vi belønner”.
Med til historien hører at Norsk Tipping har fått 85 millioner kroner i bøter det siste året grunnet interne feil.
Det er bare en vinner i denne skandalen, og det er Norsk tippings egen sjef, sa kulturpolitisk talsperson i Rødt, Hege Bae Nyholt. Vi må si oss enige!
Vi minnes toppsjefen som stod midt i en krise og ble spurt av styrelederen om han sov godt om natten. Han svarte; Jeg sover som en baby, og la til – våkner skrikende hver annen time.
Når erfaring blir et hinder – og arbeidsledighet skjules!
Nok en viktig kronikk av Dr. Glenn Agung Hole, professor i entreprenørskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Jeg må si det rett ut: Jeg er dypt overrasket – og oppriktig bekymret. For mens Norge skryter av «lav arbeidsledighet», er virkeligheten en helt annen når man ser bak de offisielle tallene. Vi liker å si at «alle må stå lenger i arbeid», og pensjonsalderen skyves mot 70 år. Men hva hjelper det, når tusenvis av voksne, erfarne mennesker ikke får jobb – og når de som faktisk vil jobbe, i stedet blir skjøvet ut i uførhet?
De siste tre årene har jeg fulgt fem mennesker over 50 år. Alle med lang og solid yrkeserfaring. Alle vil jobbe. De søker. De møter opp. De forsøker å tilpasse seg. Likevel blir de avvist gang på gang. Og mest alvorlig: én av dem er nå uføretrygdet mot sin vilje. Systemet har rett og slett gitt opp på vegne av et menneske som ikke selv har gjort det. Det er både uforståelig og uverdig.
Men dette er bare en liten del av bildet.
Bak de pyntede arbeidsledighetstallene skjuler det seg en voksende gruppe mennesker som skyves ut i utenforskap. Når NAV «rydder» i statistikken ved å flytte folk fra arbeidsledighet over til uføre, skaper det en illusjon av lav ledighet. I virkeligheten har vi en skjult arbeidsledighet – og den vokser. Samtidig vokser uføretallene år for år. Og i stedet for å slå alarm, velger vi som samfunn å stikke hodet enda dypere ned i sanden.
Dette handler ikke bare om de fem jeg kjenner. De er bare toppen av isfjellet. I tillegg kommer alle andre som havner utenfor: de som er for unge for pensjon, men for gamle til å være «attraktive» i et arbeidsmarked besatt av ungdom og tempo. De som ikke passer inn i Excel-arkene. De som mangler «riktig profil». Og de som blir usynliggjort i statistikken fordi det er mer bekvemt for systemet.
Dette er ikke bare en sosial utfordring. Det er en økonomisk og politisk skandale. Vi betaler milliarder i trygdeytelser, samtidig som vi har tusenvis av mennesker som vil og kan jobbe – hvis de bare fikk sjansen. I en tid der vi snakker om arbeidskraftmangel, om verdiskaping og behovet for kompetanse, så har vi faktisk ressursene. Vi bare bruker dem ikke.
Vi må ta et oppgjør med aldersdiskriminering. Vi må slutte å bruke uførhet som en statistisk «skuffelse». Og vi må erkjenne at utenforskap i voksen alder er et systemskapt problem – ikke et individuelt svik. Det krever at vi tar hodet ut av sanden og gjør noe.
Erfaring, modenhet og arbeidsvilje er ikke problemer. De er løsninger. Men bare hvis vi tør å se dem.
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
