Denne uken annonseres årets Nobel prisvinnere og i dag er verdens øyne rettet mot Oslo og offentliggjøringen av hvem som får Nobels fredspris i 2025. Samtidig kommer nyheten om at Ensomhetspartiet legges ned, det ble rett og slett for ensomt for sosialt engasjerte Else Kåss Furuseth.

Til tross for at Dumold Trump selv mener han er den eneste verdige kandidaten blir det nok ikke han som får fredsprisen i år.  Vi heier selvsagt på Gaza – våpenhvilen, men den kommer for sent og kunne vært stoppet for over et år siden.

Blant hans mange gullkorn tar vi tak i denne om orkanen Florence;“One of the wettest we’ve ever seen from the standpoint of water.”

Vi håper Nobelkomiteens ferske leder Jørgen Watne Frydnes er tøff nok til å benytte anledningen til å påpeke at fredsprisen ikke deles ut til statsledere som erklærer krig mot egne innbyggere, ei heller til ledere som endrer navn på Forsvarsdepartementet til krigsdepartementet og bruker taletid til å henge ut enkeltpersoner.

De færreste tør å si det, men det å gi diktatorspiren Trump fredsprisen vil være verre enn å gi snill gutt prisen til den største bølla i skolegården.

Faste lesere vet at vi hvert år peker på de endringsagentene som fortjener å vinne. Her er i motsetning til Dumold Trump tre tydelige stemmer fra tre ulike generasjoner som alle fortjener å dele årets pris:

Sir David Attenborough som i en alder av 99 år fortsetter å gi verden flotte naturprogram spekket med tydelige meldinger om at vi må bli flinkere til å ivareta naturen og redde jordkloden vi alle deler.

“What humans do over the next 50 years will determine the fate of all life on the planet.”

Vi tenker på FN’s generalsekretær António Guterres som helt fra han var Portugals statsminister har vært en tydelig stemme for de som ikke selv blir hørt. Hans tale i forrige uke var bra, men vår favoritt er denne som allerede er to år gammel;

Vi er i vårt livs kamp Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Og planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorveien til klimahelvete, og vi har foten fortsatt på gasspedalen.

Den tredje vinneren er Greta Thunberg, ungdommens utålmodige stemme som har rukket å bli 22 år, men fortsetter å stå på:

“My message is that we’ll be watching you. This is all wrong. I shouldn’t be up here. I should be back in school on the other side of the ocean. Yet you all come to us young people for hope. How dare you. You have stolen my dreams and my childhood with your empty words. Yet I am one of the lucky ones. People are suffering.”

Tidligere har både geriljaledere og despoter fått prisen. Vi håper du som leser dette er enig med oss om at det er på høy tid at Nobelkomiteen gir prisen til disse tre tydelige stemmene som sloss for konkrete grep for å skape en bedre og mer balansert verden.

I går ble det kjent at årets Nobelspris i litteratur tildeles den ungarske forfatteren László Krasznahorkai. I følge juryen får Krasznahorkai prisen for “sitt visjonære og kraftfulle forfatterskap”. Høres jo bra ut, men realiteten er at årets prisvinner skriver hele bøker uten å bruke punktum. Vi sender en vennlig tanke til vår gamle norsklærer som var opptatt av korte setninger og hyppig bruk av punktum.

Det var ikke hun, men en irsk lærer som en dag spurte elevene sine hvilken bokstav de likte aller best.  En av guttene var lynraskt oppe med hånda og ropte «G».

Læreren; «Hvorfor det, Angus?»

I New York, USA kom i går en kopi av utvandrerskuta «Restauration» frem, og ble tatt godt imot av H.K.H. Kronprins Haakon på selveste Leiv Erikson Day.  Anledningen er markeringen av at det er 200 år siden de første norske utvandrerne dro ut i 1825 i håp og tro om å skaffe seg et bedre liv. Han har også gjort en god innsats med å heie norske helsevirksomheter inn på verdens største marked, du kan lese mer om dette her.

Visste du forresten at nesten en tredjedel av Norges befolkning valgte å forlate hjemlandet. I dag er det flere etterkommere av nordmenn i USA enn det er nordmenn i Norge?

Til tross for diverse Nobelspris tildelinger er vår oppfatning at lanseringen av humanoiden Figure 03 er ukas viktigste for oss endringsagenter.  Hvorfor spør du sikkert og svaret ligger i at figure 03 ikke bare er nok en futuristisk maskin – den er designet for å gli inn i menneskelige miljøer.

Roboten har utskiftbare “antrekk” som enkelt kan fjernes og vaskes. Dette handler ikke bare om estetikk. De myke tekstilene som dekker roboten, gjør den mer menneskelig og målet er en robot i hvert hjem.

Til info kan Figure 03 allerede rydde inn og ut av oppvaskmaskiner og rydde bord, selv om den fortsatt sliter med mer komplekse oppgaver som å brette T-skjorter. Prisen forventes å ligge rundt 200.000 NOK. Sjekk videoen her.

Fra Australia kommer nyheten om at konsulentgiganten Deloitte innrømmer å ha levert en rapport full av AI-genererte feil til myndighetene, som oppdiktede sitater og referanser til ikke-eksisterende forskningsstudier. De tok seg ogodt betalt for jobben, men nå betaler de tilbake et stort beløp. Vi mistenker at det vil bli en rekke slike tilfeller i tiden fremover!

Som en klok mann har sagt;

“Some of us learn from the mistakes of others. the rest of us have to be the others”

I San Francisco, USA har OpenAI arrangert sin årlige Dev Day denne uken og det hersker ikke lenger noen tvil om at selskapet ønsker å gjøre ChatGPT til vårt prefererte verktøy. Får de rett vil behovet for browsere forrsvinne. OpenAI ruller nå ut integrasjoner med populære apper som Spotify, Canva og Coursera, slik at brukere kan lage spillelister, designe grafikk og få tilgang til pedagogisk innhold, alt uten å forlate ChatGPT. OpenAI har nå rundt 800 millioner ukentlige brukere og 4 millioner utviklere som bygger programvare med modellene sine så dette er viktig.

Vi har sagt det før, vi er kun halvveis til fremtiden!

Ukas innovasjonsblomst går til Sir David Attenborugh, FN’s generalsekretær António Guterres og Greta Thunberg og vi håper de anser blomsten som en moralsk Nobelspris. Vi er nemlig ikke HELT sikre på at Nobelkomiteen følger våre anbefalinger.

Happy Friday og riktig god helg!

Kronprins Haakon åpnet i går næringslivsprogrammet i Minneapolis, med fokus på helseteknologi og forsvarsindustri. To norske bedrifter signerte avtaler med store amerikanske aktører.

Næringslivsdelegasjonen er i forbindelse med Kronprins Haakons offisielle besøk til USA 6. – 9. oktober for å markere 200-års jubileet for norsk utvandring til USA.

Kronprins Haakon ble møtt av norske flagg og norsk-amerikanere i alle aldre i bunad utenfor Norway House i Minneapolis.

Kronprins Haakon åpnet næringslivsprogrammet sammen med leder for delegasjonen, næringsminister Cecilie Myrseth. Innovasjon Norge står for programmet og invitasjon av norske og amerikanske bedrifter, med fokus på hva norske selskaper kan bidra med av innovative løsninger for å dekke dagens og fremtidens behov innen helse og forsvarsindustrien.

Det er nærmere 200 bedrifter som deltar på næringslivsarrangementene i Minneapolis og New York, hvorav halvparten er norske.

I Minneapolis ble det signert avtaler mellom Storm Adapt Group og General Motors Defense, og mellom Dossier Solutions og Mayo Clinic.

-Norske bedrifter er langt fremme på helseteknologi, og har lenge vært en viktig leverandør av teknologi til forsvaret i USA. Et besøk som dette ledet av Kronprins Haakon og næringsminister Myrseth, vil sette ytterligere fart på eksport og norsk-amerikansk samarbeid innenfor og utover disse sektorene, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Forsvar

Den norske bedriften Storm Adapt Group utvikler og produserer utstyr og løsninger til blant annet militære kjøretøy. Deres teknologi og moduler monteres på kjøretøy, og gjør det mulig å endre kjøretøyets funksjon raskt, uten å bygge det om. Dette kan være alt fra overvåkning til medisinsk støtte.

I Minneapolis signerte de avtale med General Motors Defense, for å levere komponenter til terrengkjøretøyene til den amerikanske bilgiganten.

-STORM er stolte av å inngå partnerskap med GM Defense. Dette er et samarbeid som åpner unike globale muligheter for å levere våre modulære oppdragssystemer til forsvarskunder over hele verden, sier Andreas Rist, EVP & Founder av Storm Adapt Group.

Helse

Helseteknologiselskapet Dossier Solutions signerte avtale med Mayo Clinic, kåret til «verdens beste sykehus». Dossier Solutions er et norsk helseteknologiselskap som lager en digital plattform for kompetansestyring i helsesektoren. Den brukes av sykehus og helseforetak til å holde oversikt over ansattes kompetanse, planlegge opplæring og sikre kvalitet og pasientsikkerhet.

Avtalen med Mayo Clinic Education gjør at Dossier kan inkludere opplæringsinnhold fra Mayo inn i sin opplæringsportal.

– TSAM fra Mayo Clinic er et anerkjent og etterspurt rammeverk for opplæring med gode resultater, som allerede brukes av Dossiers kunder. Dette partnerskapet gir oss enda bedre mulighet til å hjelpe sykehus både i USA og internasjonalt med økt kvalitet og ressursutnyttelse, sier Geir Arnhoff, CEO i Dossier.

Ambr Institute er et norsk helseteknologiselskap som utvikler en digital plattform for personorientert og forebyggende medisin. Plattformen hjelper leger å analysere pasientdata på en ny måte, beregne sykdomsrisiko og foreslå forebyggingstiltak ved bruk av forskningsbasert kunstig intelligens. Tjenesten brukes i lege-pasient konsultasjoner hos forebyggende klinikker i Norge, Frankrike og nå USA. Ambr har ifm turen også besøkt Mayo Clinic og inngått avtale med Columbia Basin Health Association i Washington, et selskap med 220.000 pasienter. Selskapet har også møtt sterk interesse fra amerikanske investorer.

Mayo Clinic er et svært anerkjent sykehus og forskningssenter i USA. Klinikken tilbyr avansert medisinsk behandling og er en ledende aktør innen medisinsk forskning og utdanning. Mayo Clinic har omtrent 83 000 ansatte totalt og er den største arbeidsgiveren i delstaten Minnesota.

–Hva kan gi høyere læringseffekt, tryggere ansatte og økonomiske gevinster i millionklassen, spør Keith Mellingen, leder for teknologiklyngen VRINN.
– I følge ham er svaret virtuell virkelighet (VR).

Nå inviterer han til VR Forum på Hamar 13.-15.oktober for at mange flere kan bli kjent med teknologien. Den 14. oktober er det også gratis adgang mellom klokken 16 og 18.

– VR er ikke lenger en futuristisk idé, men et kraftfullt og lønnsomt verktøy i daglig bruk. Både næringsliv og offentlig sektor gjør stadig mer opplæring og praktisk trening i VR, forteller Keith Mellingen, leder for teknologiklyngen VRINN.

Lønnsomt og effektivt

Flere virksomheter sparer store summer med VR. Ringerike kommune trener nå 850 ansatte i håndtering av vold og trusler.

– Å sende 130 ansatte på fysisk kurs ville kostet 280.000 kroner i reise og fravær. Med VR får vi bedre opplæring lokalt, og det er langt billigere, sier rådgiver Astrid Lundesgaard.
ASKO Hedmark halverte opplæringskostnadene for nye ansatte og vikarer da de gikk i gang med VR, forteller direktør Terje Flaatrud.

Den norske giganten Jotun distribuerer nå 70 VR-sett til fabrikker over hele verden.
– For oss er VR et nyttig og lønnsomt verktøy, ikke en gimmick, sier opplæringsansvarlig Magnus Mackay.

KI styrker VR

Norske Fynd Reality har nylig fått en kontrakt med Forsvarsdepartementet på 82,5 millioner kroner for bruk av XR i opplæring i Ukraina.

– Forskning viser at VR matcher, eller overgår, tradisjonell opplæring i læringsutbytte, motivasjon og mestring. Det opplever også mange ukrainere nå, forteller Mellingen.

– Kunstig intelligens gjør at vi kan ha dialog og samtaler i sanntid med virtuelle mennesker. De lytter og svarer på individuelle spørsmål, og gir ikke bare noen ferdige innlærte fraser.
Også bygg- og anleggsbransjen henter store gevinster med VR.

– Én byggefeil kan koste flere millioner. Med VR kan du gå rundt i bygget virtuelt og oppdage feil og mangler før bygget reises.

Daglig verktøy

Teknologiklyngen VRINN har arrangert VR Forum siden 2017.

– Vi har sett en fantastisk utvikling. VR er blitt modent og utvalget er stort. Både næringsliv og offentlig sektor trener og lærer gjør stadig mer i VR. Alle virksomheter bør finne ut hva de kan spare. Gevinstene vil for de fleste være langt større enn investeringene, sier Keith Mellingen.

Et flertall av nordmenn er enig i at det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens kan brukes av enkeltpersoner og selskaper.

Det viser en ny undersøkelse fra Respons Analyse, utført på vegne av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Kun 8 prosent er uenig med flertallet.

– Undersøkelsen viser at nordmenn oppfatter KI som et kraftig verktøy, som kan være nyttig, men som også innebærer en risiko. Det er en tilbakemelding vi tar på alvor. Vi har ikke tenkt å overlate utviklingen til tech-gigantene alene, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom.

Ifølge undersøkelsen er det flere kvinner enn menn (7 prosentpoeng flere), og flere over 55 år (74%) som ønsker seg strenge regler.

Lager KI-sandkasse for innovasjon

Onsdag denne uken utløper høringsfristen for den nye loven om kunstig intelligens (EUs «AI act»). Nkom har fått tilsynsansvaret for praktiseringen av regelverket.

De nye reglene stiller ulike krav til tiltak, avhengig av hvilken risikokategori bruken av KI tilhører.

– Vi skal sørge for å balansere muligheten for innovasjon for næringslivet med trygghet for brukerne. Sammen med KI-Norge skal vi sørge for opprettelsen av en regulatorisk KI-sandkasse, der bedrifter kan teste ut nye løsninger i trygge miljøer, før de slippes på markedet. Det kan bidra til at man unngår å måtte trekke løsningene tilbake senere, på grunn av høy risiko ved bruk, sier Slette.

Mange etterlyser mer regulering

Også i det offentlige er etterspørselen etter regulering av den digitale omstillingen høy. Hele 95 prosent av Kommune-Norge ønsker tydeligere ledelse fra regjeringen og staten i den digitale omstillingen, viser rapporten «IT i praksis».

Les rapporten her

– Å bygge tillit til kunstig intelligens gjøres gjennom å sikre ansvarlig bruk og minimere risiko. Da forbrenningsmotoren ble tatt i bruk i kjøretøy, ble det fort et behov for trafikkregler. Det samme gjelder nå for bruken av KI, sier Slette.

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på vegne av Nkom. Tallene er hentet fra en landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført 19.–30. juni 2025 blant 1 062 personer over 18 år. Dataene er vektet på kjønn, alder og region for å sikre at resultatene speiler befolkningen.

Spørsmålet som ble stilt respondentene var «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: «Det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens (KI)​ kan brukes av enkeltpersoner og selskaper». Respondentene ble bedt om å svare på spørsmål, på en med en skala fra 1 til 5, der 1 var «svært uenig» og 6 var «svært enig», samt et nøytralt alternativ («vet ikke»).

Til sammen 70% (avrundet fra 69,6%) svarte at de var «enig» (33%) eller «svært enig» (36%) i påstanden. ​

Feilmarginen er på minst ±5 prosentpoeng, som betyr at vi med 95 % sikkerhet kan si at forskjellene vi rapporterer er reelle.

Så var det under 90 dager igjen til jul og de første høststormene banker på. Vi vet jo at det er alvor når stormene får damenavn, og siden dette er høstens første har den fått navnet Amy. Dette er også uken da 169 stortingsrepresentanter vandrer opp Løvebakken for å møte på Stortinget for første gang siden valget. For mange er det aller første dag som folkevalgt. 

I næringslivsavisen DN gikk selveste Stortingspresident Masud Gharahkhani ut tirsdag og påpekte et viktig poeng som vi håper vil kjennetegne den nye stortingsperioden som nå starter opp:

“Vi lever i usikre tider, og jeg er sikker på at innovasjon kommer til å bli sentralt i den kommende stortingsperioden. Jeg håper og tror at det nye Stortinget vil jobbe for et innovativt Norge. Det kommer vi til å trenge!”

Mens norske politikere gleder seg til å gå på jobb har den føderale nedstengingen begynt i USA. Det betyr at hundretusener av amerikanere ikke lenger får betalt fordi republikanerne og demokratene ikke klarer å bli enige om noe som helst lenger. Lønnsutbetalingene stanser, og bare helt livsviktig arbeid vil fortsette. USA har åpenbart store problemer, men i stedet for å opptre konstruktivt holdt Dumold Trump og krigsminister Pete Hegseth et bisarrt allmøte med over 800 amerikanske generaler på militærbasen Quantico der de ble snakket til som barn og fikk beskjed om å slanke seg, barbere seg og utrolig nok begynne å trene på krig i gatene hjemme i USA, og selvsagt kun i de byene som styres av demokratene. Det hele virket som årsmøtet i Dusteforbundet, og vi mistenker at generalene som satt hele tiden uten å verken smile eller le må ha det vondt nå. En nyhetsoppleser fra Fox news og en president som fire ganger har sneket seg unna sin egen militærtjeneste burde visst langt bedre enn å kaste bort tiden til så mange. Likefullt virker amerikanere flest mer oppbragt over nok en dame, og hun bærer navnet Tilly.

Mens vi her hjemme diskuterer kvinnesaken og Tradwifes er man i USA og særlig Hollywood nemlig mer opptatt av skuespillerinnen Tilly Norwood.  Den søte brunetten ser når sant skal sies ut som en hvilken som helst ung, søt og ambisiøs skuespillerinne. Du kan se videoen her. Problemet er at Tilly er en AI-generert syntetisk skuespillerinne som nå visstnok jakter reelle filmroller. Den mektige skuespillerforeningen har allerede fordømt Tilly, og kjente filmstjerner som Emily Blunt og Whoopi Goldberg advarer mot utviklingen. “Svaret” fra Tilly er underfundig morsomt på flere nivåer;

«Jeg er kanskje AI, men jeg føler veldig ekte følelser akkurat nå»

AI-skuespilleren er skapt av den nederlandske skuespilleren og komikeren Eline Van der Velden, som visstnok bærer et håp om at Tilly skal bli den neste Scarlett Johansson.

«Å skape Tilly har for meg vært en handling preget av fantasi og håndverk, ikke ulikt å tegne en karakter, skrive en rolle eller forme en forestilling», sier hun og la til at slike kreasjoner burde bedømmes «som en del av sin egen sjanger» snarere enn å sammenlignes med menneskelige skuespillere.

«Tilly har ingen livserfaring å trekke på, ingen følelser, og ut fra det vi har sett, er ikke publikum interessert i å se datagenerert innhold frikoblet fra den menneskelige opplevelsen», uttaler fagforeningen i en kommentar.

Vi minnes Harry warner (Warner brothers) som i 1927 uttalte følgende da han fikk høre at noe så innovativt som lydfilm var på vei;

hvem faen vil høre skuespillere snakke!

I USA har Open AI denne uken lansert Sora 2, – og her går utviklingen nå så raskt at mediabransjen vil revolusjoneres svært mye raskere enn de fleste innser. Sora 2 er ikke bare AI generert video, men inkluderer også både førsteklasses tale og relevante lyder.

Resultatet er at vi som brukere blir de reneste Holywood regisører. Glemte vi å si at sora også er en app…

Svenskenes stolthet, Spotify gjør endringer i toppen, Etter imponerende 20 år i sjefsstolen overlater Daniel Ek sjefstolen til to av sine betrodde kollegaer og selv inntar han styreleder stolen. Det er Gustav Söderström og Alex Norström som sammen vil fungere som selskapets nye sjefer fra neste år. Daniel Ek har imponert oss helt siden vi møtte ham i Trondheim for over 20 år siden i en debatt, – og gründeren som delvis kan takke det norske ventureselskapet Northzone for suksessen sitter fortsatt å vel 9% av aksjene i selskapet.

Det er nok til at svensken er god for omtrent 100 milliarder norske kroner, penger det også!

Ukas innovasjonsblomst går til nettopp Daniel Ek som viser oss alle at dyktige gründere kan klare å lede hele veien fra oppstart til børseventyr, – og vi håper han deler med stortingspresident Masud Gharahkhani som denne uken pekte ut retningen for Norges 169 ferske folkevalgte. Vi håper de tar signalet!

Happy Friday og riktig god helg!

DFØ ved Markedsplassen for skytjenester og det innovative norske mikrolæringsselskapet Junglemap har denne uken signert rammeavtale for skybasert opplæring i informasjonssikkerhet og personvern. Rammeavtalen har en varighet på 2 til 4 år med en total verdi på inntil 225 millioner kroner.

Avtalen gir over 300 offentlige organisasjoner over hele Norge tilgang til å anskaffe Junglemap NanoLearning – en metode for å bygge sikkerhets- og personvernbevissthet gjennom hele året, med korte, fokuserte læringsopplevelser som faktisk fester seg.

– Vi er spesielt stolte av at Junglemap ble rangert som nummer én totalt i konkurransen, med høyest score på kvalitet, pris og risiko, sier Nils Ivar Skaalerud, COO i Junglemap. – Dette er en sterk anerkjennelse av plattformen vår, innholdet vårt og verdien vi leverer.

Junglemap oppfant NanoLearning i 2006 og var den første organisasjonen som tok metoden i bruk i stor skala for sikkerhetsbevissthet, og nådde millioner av brukere i Norden og globalt. Siden den gang har selskapet kontinuerlig videreutviklet både metodikken og teknologien bak.

– Å se NanoLearning bli en del av nasjonale rammeverk som dette er både ydmykende og inspirerende, sier Skaalerud. – Det viser at vår erfaring og innovasjonskraft gir resultater.

Vi gratulerer begge parter og for oss i Innomag er minner våre lesere om at dette er nok et felt der Norge lenge har ligget helt i tet globalt og et tydelig eksempel på hvordan innovasjon møter praksis – og hvordan nye læringsmetoder kan bli brukt over hele landet.

Uken har bydd på en historisk tale i FN bygningen, dronestyr uten styring i Danmark og en rekke gode taler på Lillestrøm i 10 års utgaven av Oslo Business Forum, – og snart er det høstferie for mange her til lands.

Årets tema for 10 års jubilantene var The Big Shift, og det er jo temmelig godt sagt for det er liten tvil om at vi er midt inne i et paradigmeskifte. En av våre favoritter, Simon Sinek var tydelig på at det starter med oss selv og selv i en verden med AI overalt er vårt mindset utgangspunktet for all positiv endring. Sjekk dette intervjuet med en klok mann!

Ifølge en av talerne vil utrolige 93 millioner jobber forsvinne, og 170 millioner nye vil skapes i årene som kommer.

Et slikt paradigmeskift vil kreve nye ferdigheter, nye måter å samarbeide på, og ikke minst en ny forståelse av hvordan generasjonene tenker og jobber. I en slik virkelighet blir det åpenbart essensielt å lære kontinuerlig og omfavne endring, heller enn å frykte den. Vi gratulerer Oslo Business Forum med nok et vellykket arrangement – det tiende i rekken og slikt skal jo feires!

Ikke ofte vi svinger innom reklamekampanjer, men TV2’s nye reklame er også verdt å feire. Om den fører til flere seere vet vi ikke, men “Kom nærmere” kampanjen som handler om at vi alle må ut av våre ekkokammer-bobler er både genial og positivt inspirerende, sjekk den her. KUDOS til TV2 for en positiv og innovativ kampanje som rører oss!

I Danmark har de denne uken slitt med hektisk droneaktivitet som har forstyrret flytrafikken på hele fire flyplasser, – og det er vel ikke så vanskelig å gjette på at det er Putin’s Russland som står bak. Signalet er tydelig, og som Tysklands statsminister sa det i går:

Vi har havnet i en situasjon der vi ikke lenger har full fred, men heller ikke full krig.

I New York, USA åpnet Generalsekretær António Guterres i FN generalforsamlingen mandag. Det er 80-årsjubileet og han minnet salen om at ledere som hadde overlevd redslene under andre verdenskrig, opprettet organisasjonen for å forhindre fremtidige kriger ved å etablere samarbeid over kaos, lov over lovløshet, fred over konflikt. En praktisk strategi for å sikre menneskehetens overlevelse. Kloke ord synes vi, og han la til;

“I dag, 80 år senere konfronterer vi igjen spørsmålet grunnleggerne sto overfor – bare mer presserende, mer sammenflettet, mer nådeløst: Hva slags verden velger vi å bygge sammen?»

Guterres mintes at han tilbrakte ungdomstiden sin i Portugal “I diktaturets mørke, hvor frykt stilnet stemmer og håpet nesten ble knust. Likevel, selv i de dystreste timene – spesielt da – oppdaget jeg en sannhet som aldri har forlatt meg: makt ligger ikke i hendene på de som dominerer eller splitter”.

Ekte makt ligger i mennesker, i vår felles besluttsomhet om å opprettholde verdighet, å forsvare likhet, å tro – sterkt – på vår felles menneskelighet og potensialet til hvert menneske.

Så fikk Dumold Trump ordet, og det ble et shitshow FN aldri har opplevd maken til. En selsom opplevelse i selvskryt, rabling og sjikane av både nasjoner, regjeringssjefer og særlig borgermesteren i London.  I verdens viktigste sal på verdens viktigste talerstol begynte Trump med å klage over at teleprompteren ikke fungerte… Så klagde han på at en rulletrapp som han og Melania Trump hadde tatt, stoppet opp et øyeblikk. Så fortsatte han med å skildre hvordan han alene hadde reddet verden og klinte til med følgende ydmyke analyse;

“I min første periode bygde jeg den beste økonomien i verdenshistorien, og nå gjør jeg det samme igjen, men denne gangen blir det enda bedre. Tallene overgår langt min fantastiske første periode.»

Han fortsatte med å fortelle om hvordan innvandring ødelegger Europa og hvor farlige og kriminelle alle innvandrere er og la for sikkerhets skyld til:

«Jeg er veldig god på dette. Landene deres kommer til å gå til helvete.»

Vi er for vår del litt usikre på om ikke sangen Highway to Hell med AC/DC ville vært en mer passende sang for Dumold Trump enn YMCA med homsebandet Village People som han spilte hver gang han gikk på scenen under valgkampanjen. Uansett, konklusjonen for alle som som orket å høre hele shitshowet med selvskryt og rabling var at USA’s president åpenbart er riv ruskende gal.

Spørsmålet er selvsagt hva som skal til for at amerikanerne ser hvor pinlig dette egentlig er?

Denne uken anerkjente både England, Canada, Portugal og Australia Palestina som selvstendig nasjon. Israel som nå offisielt er dømt for å bedrive folkemord i Gaza hvor deres soldater dreper både barn og tilfeldige ofre daglig står nå også i fare for å bli utestengt av UEFA, – på høy tid synes vi.  Vi håper Israels befolkning nå våkner og ser at de også styres av en riv ruskende gal mann.

Til støtte for Palestina ble det forøvrig nylig arrangert en konsert i nettopp London hvor hele 150 artister bidro. Blant disse var Annie Lennox som sang en ny versjon av sin gamle hit «Why?», som hun spilte inn til fordel for «Together For Palestine». Se den her. Den originale låten ble først delt tilbake i 1992 som en del av Lennox’ debutalbum «Diva», og er fortsatt en av hennes største hits. I den nye versjonen av sangen har hun gjenskapt den klassiske låten og byttet ut det siste verset med denne sterke teksten;

“This is the sound of drones and guns, watch the people run run run. Shoot to kill them just for fun Bodies falling one by one.”

Siden vi er inne på kvinnelige sangstjerner så kommer vi ikke unna musikkbransjens suverene innovative forretningsmogul, sangerinne og selfmade milliardær (i dollar må vite)  Taylor Swift som til uka slipper sitt nye album «The Life of a Showgirl». Hennes vei fra å være en 13-åring som sang på et kjøpesenter i Tennessee til å bli en global sensasjon er intet mindre enn ekstraordinær. Vi kan godt diskutere om musikken er verdt å digge, men hennes evne til å innovere på måter som holder henne relevant for hennes lojale Swifties og samtidig skaper nye inntektsstrømmer er et skoleeksempel på hvordan man lykkes. Begrepet «Swiftonomics» handler nettopp om dette, og resultatet er et milliardimperium som hun styrer på egne premisser, med sterk vilje til å teste ut nye elementer.

Lærdommen for oss endringsagenter er at det er fullt mulig å lykkes så lenge talentet, drivkraften og endringsevnen er sterk nok. La oss heller ikke glemme at bak suksessen ligger år med beinhard jobbing og en vilje av stål.

Ukas innovasjonsblomst går til Oslo Business Forum og Annie Lennox. De får blomsten fordi de tør å være tydelige, de tør å bygge sten på sten og de tør å fornye seg. I det nye paradigmet er dette ikke bare oppskriften på å lykkes, det er også en overlevelsesstrategi!

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Norge har fått sitt eget «rustbelte». Men årsaken er ikke først og fremst globalisering eller teknologisk uunngåelighet – det er feilslått næringspolitikk. Skal vi sikre bærekraftig og rettferdig vekst, må vi investere tungt i forskning, ideer og innovasjon.

NRK.no skal ha kudos for å sette søkelyset på det de kaller «Det norske rustbeltet» (NRK 16. august 2025). Begrepet vekker minner om amerikanske industriregioner preget av nedlagt produksjon, arbeidsledighet og sosiale problemer. I norsk kontekst handler dette først og fremst om konsekvensene av en næringspolitikk som har vært utilstrekkelig, mer enn om uunngåelige sosiale utfordringer. For mens «Tutti frutti regjeringen» og LO ofte peker på industri og statlig styring som løsningen, er realiteten at fremtidens vekst ikke kan hvile på gårsdagens strukturer. Den må være kunnskapsbasert – drevet frem av forskning, ideer, innovasjon og teknologi.

Når industrien siden 1970-tallet gradvis har blitt nedrustet, mister samfunnet ikke bare arbeidsplasser, men også verdifull humankapital. Kompetansen til arbeidstakere i de gamle næringene blir utdatert og vanskelig å anvende i nye sammenhenger. Østfold er et tydelig eksempel: en tidligere industriregion som i dag sliter med lavere utdanningsnivå, høyere helserelaterte utfordringer og fraflytting av høyt utdannede. Dette er ikke bare et sosialt problem, men også et strukturelt uttrykk for feilslått næringspolitikk.

Tallene understreker alvoret. Norge brukte i 2023 nær 95 milliarder kroner på forskning og utvikling, tilsvarende 1,84 prosent av BNP. Til tross for en økning fra året før, er vi langt unna vårt eget mål på 3 prosent – og vi ligger nederst i Norden. Særlig bekymringsfullt er at små og mellomstore bedrifter har redusert sin egen FoU-innsats to år på rad. Dette er en motor som går på tomgang i en økonomi som egentlig skulle leve av ideer.

At politikken oppleves mangelfull, bekreftes av regjeringen selv. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte nylig at næringslivet «har mistet litt av tilliten til oss» etter flere brå skatteøkninger og uforutsigbare grep (DN, 22. september 2025). Tillit er et grunnleggende rammevilkår for investeringer i innovasjon. Dersom bedrifter opplever at spillereglene endres over natten, reduseres risikoviljen. Da blir ikke bare kapital, men også ideer og kreativitet, sittende på gjerdet. Forutsigbare rammer og politisk konsistens er derfor like viktige som finansielle virkemidler.

Økonom Paul Romers endogene vekstteori minner oss om at ideer ikke er en begrenset ressurs. Tvert imot: de kan deles, brukes og videreutvikles av mange samtidig – og dermed skape vedvarende vekst. Men uten investeringer i forskning og utdanning, tørker idestrømmen ut. «Rustbeltet» i Norge handler derfor ikke om uunngåelige tap, men om manglende politisk vilje til å investere i fremtidens verdiskaping – og om å gjenreise den tilliten som nå er svekket.

Løsningen finnes. Vi trenger et nasjonalt Kunnskapsfond som hvert år over ti år henter 10 milliarder kroner fra Oljefondet – en investering på 100 milliarder kroner, knapt 0,5 prosent av fondets verdi.

Midlene bør fordeles 70/30 mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, som i større grad bør søke samarbeide med miljøer og organisasjoner som har «skoene på» med hensyn til erfaring med gründervirksomhet og omstilling.

Samtidig må vi satse tungt på humankapitalen i de mest utsatte regionene gjennom relevante utdanningsløp og etter- og videreutdanning. Universitetene og høyskolene må ta en mer aktiv rolle i regional omstilling, i tett samarbeid med lokalt næringsliv. Men like viktig er at regjeringen bygger stabile, tillitsfulle rammevilkår der næringslivet opplever langsiktighet, ikke kortsiktige skattegrep.

«Rustbeltet» i Norge er ikke et naturgitt faktum, men et resultat av feil prioriteringer. Skal vi unngå at flere regioner forfaller, må vi erkjenne at den virkelige vekstmotoren er forskning, ideer og innovasjon – noe region Vestland er et eksempel på. Forskning er å bruke penger på å utvikle ideer. Innovasjon er å tjene penger på ideene. Først når vi satser systematisk på dette, og samtidig gjenreiser næringslivets tillit, kan vi gå fra rustbeltet til vekstbeltet. «Keep calm and carry on» er ikke godt nok!

Vi er på full fart i retning høstjevndøgn og dagene har allerede blitt merkbart kortere, men hva gjør vel det når AI verktøyene blir merkbart bedre og kveldene foran peisen blir lengre. 

For oss endringsagenter er nok ukas viktigste nyhet årets tall fra anerkjente Global Innovation Index som viser at vi fortsatt ligger langt bak våre nordiske naboer når det gjelder vår nasjonale innovasjonskraft. Norge klatrer riktignok fra fjorårets 21. plass til årets 20. plass. Av de 139 landene som har blitt rangert, er det Sveits, Sverige og USA som topper årets liste. I tillegg til Sveriges knallsterke andreplass er også Finland og Danmark inne på topp ti, henholdsvis på 7. og 9. plass. Island er på 24. plass.

UTFORDRINGEN ER AT VI HAR ET NEGATIVT INNOVASJONSUTBYTTE: VI FÅR MINDRE IGJEN I FORM AV PATENTER, KOMMERSIELLE PRODUKTER OG EKSPORT ENN DET VI INVESTERER.

-sier Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole i en kommentar. Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret, mener Norge har mye å være stolt av, men at vi også har tydelige utfordringer.

– Norge har en sterk plassering blant alle verdens land, og vi skårer høyt på mange områder. Men vi må bli flinkere til å utvikle nye løsninger og øke evnen til rask omstilling.

Vi er enige med Patentstyret direktøren om at konkrete innovasjonsgrep må tas – og det raskt!

Det som mange ikke får med seg er at GII indeksen måler både input og output faktorene, og det må være trist å lese at selv om vi som nasjon bruker så mange milliarder på støttemidler at vi er på en sterk 11. plass så er vi helt nede på en svak 26. plass når det gjelder å hente ut effektene. Les mer om saken her.

Kan det være at norge bruker penger omtrent som fulle sjømenn på landlov, – og kan det være at de som forvalter fellesskapets midler slett ikke klarer å fordele ressursene på slikt som gir best mulig effekt?

Dette problemet gjelder nok ikke bare innovasjonsmidler, nylig kunne sløseriombudsmannen og senere Nettavisen avsløre at en koreograf fikk utbetalt utrolige 16,5 millioner fra Kulturrådet.  Virkelig ille blir det når det kommer frem at koreografen som lyder navnet Hooman Sharifi, selv leder det faglige utvalget som vurderer søknadene.

skal slikt være innafor så får vi lyst til å melde oss ut…

Virkelig ille blir det også når prinsesse Martha Louise og hennes utvalgte fjott, Durek Verett skamløst benytter kongehuset for å tjene millioner på en Netflix dokusåpe som sverter nettopp det samme kongehuset. Ikke bare snakker de ned Kong Harald og dronning Sonja som i alle år har forsøkt å vise raushet, i tillegg forsøker posøren Durek å belære oss nordmenn om rasisme. Han har misforstått; Det er ikke norsk rasisme han er utsatt for, det er rett og slett slik at nordmenn ikke lar seg imponere av en selvhøytidelig og imbesil fjott. Denne uken kunne også Nettavisen avsløre at ekteparet tilbød sponsorpakker til en total verdi på 120 millioner kroner før bryllupet deres i Geiranger, – Tydeligere kan det ikke sies at parets kjærlighet til penger er langt større enn omtanken for det norske kongehuset.

Siden han er så opptatt av å være kongelig foreslår vi at han utnevnes til kongelig hoffnarr blant keiserpingvinene i Antarktis…

I Tirana, Abania har statsminister Edi Rama denne uken utnevnt en AI minister, hva er så spesielt med det spør du kanskje…. Vel, ministeren er ikke en person med ansvar for AI, men en digital AI agent. Albania er dermed det første landet i verden som utnevner en AI agent til å bli en del av landets regjering. Den ferske ministeren bærer navnet Diella og er nok først og fremst et forsøk på å skape økt oppmerksomhet rundt verdien av AI.

kult synes vi!

Som våre trofaste lesere vil huske har vi allerede i tre år spådd at norske styrerom vil begynne med det samme. Hvem blir først?

I USA er det stadig flere som heier på president Dumold Trump som vinner av årets fredspris, – vi skulle ønske noen fortalte ham at da er det ikke et genialt trekk å døpe om forsvarsdepartementet til Department of War. Denne helgen er han i England og feires med pomp og prakt. Fredspriskandidaten virket for øvrig mest fornøyd med at to av USA’s fremste komikere og TV show verter Jimmy Kimmel og Steven Colbert nå har mistet jobben. Årsaken; Trump liker ikke vitsene deres.

Her er presidenten i USA’s offisielle melding i sakens anledning;

“Great News for America: The ratings challenged Jimmy Kimmel Show is CANCELLED. Congrats to ABC for finally having the courage to do what needed to be done. Kimmel has ZERO talent, and worse ratings than even Colbert, if that’s possible. That leaves Jimmy & Seth, two total losers, on Fake News NBC. Their ratings are also horrible. Do it NBC!!! President DJT”

Særdeles lite presidentverdig spør du oss, og slett ikke slik man vinner en fredspris. Vi gjetter på at Dumold Trump allerede har fått beskjed fra Jens og Jonas om at han IKKE får Nobels fredspris i år. Ikke får han innovasjonsblomsten heller.

Ukas innovasjonsblomst går nemlig til Albanias statsminister som tør å ta ukonvensjonelle grep for å vise sine landsmenn at AI er for viktig til ikke å gå i gang med, – NÅ!

Happy Friday og riktig god helg!