Om verdiskaping, valg og ville veier!
Denne uken preges Norge av paniske politiske debatter i alle kanaler, det nærmer seg jo valgdag må vite! Mens meningsmålingene vitner om dødt løp bød skolevalget på overraskelser. Overrasker klarer nok en gang også Durek og Martha Louise å gjøre, ingen klarer som de å trampe så solid i klaveret. For oss var det likevel onsdagens INNOVASJONSDAGEN 2025 som står igjen som ukas høydepunkt.
Skolevalget på landets videregående skoler ble en opptur for politikkens Tuppen og Lillemor. Til sammen ville Erna og Sylvi fått 86 mandater, og dermed flertall alene. Det er som kjent 169 mandater på Stortinget. Resultatet viser at de unge svinger i retning liberale verdier og både Rødt og MDG havner under sperregrensen. Arbeiderpartiet som ledes av mangemillionær Støre og nullskatteyter Stoltenberg snakker mye og lenge om trygghet for fremtiden, men de fleste verdiskapere med skoene på ser at dagens politikk virker ødeleggende på norsk verdiskaping. Trygg fremtid fordrer som kjent at noen skaper de nye arbeidsplassene, – men det virker vilt når en av landets få nullskatteytere sloss for en skatteordning som krever at gründere må skatte av verdier som ikke er realisert. Vi har full forståelse for at Jens Stoltenberg ikke ønsker å skatte av penger han tjente som NATO sjef, men da burde han også innse at slik tenker også verdiskapere. Vi kjenner når sant skal sies ikke til andre nasjoner enn Norge som straffer egne statsborgere med dårligere vilkår enn de som gis til utlendinger. Ferske tall fra SSB viser at Støre og Stoltenberg har svingt Norge inn på ville veier.
Nedturen til Senterpartiet ser også ut til å fortsette, kun 4,5 prosent oppslutning er ikke mye å le av, selv for den alltid blide Vedum.
Da er det lettere å le av Martha Louise og Durek’s Netflix teaser på dokusåpen «Rebel Royals» som handler mye om det vettløse bryllupet på ville veier i Geiranger i fjor. Vi skrev allerede i fjor at bryllupet måtte anses som et reality show for en PR kåt tullebukk fra USA og hans naive norske prinsesse. For vår egen del opplever vi de to som sterke kandidater til neste utgave av “Norges dummeste” som for tiden går på TV 2, – for øvrig et TV konsept der enkelte deltagere virker så inn i granskauen virkelighetsfjerne at det utrolig nok nærmer seg god underholdning.
På spørsmålet om de kan nevne tre tresorter klinker Det selverklærte Mensa medlemmet Frank Løke opp med eik og hespetre, mens kollegaen slår til med grantre og juletre…
Som amerikanerne sier, You simply can’t make these things up!
Nei, da var det langt mer inspirerende og innsiktsfulle bidrag som ble servert fra scenen på Folkets Hus onsdag under INNOVASJONSDAGEN 2025. Både globale teknologivisionærer og norske endringsagenter bød på viktig innsikt og gullkorn. Nederlandske Gijsbertus J.J. van Wulfen sparket det hele i gang med et forrykende innlegg som oste av engasjement og gode poeng. Historien om de tre froskene glemmer nok ingen av de 125 deltagerne med det første…
Nils Lahr, inntil nylig CTO i Microsoft, delte sitt perspektiv på hvordan Norge kan bli en innovasjonsleder innen 2030. Hans tanker var både provoserende, ærlige og en skikkelig vekker for alle som tror at dagens teknologiledere står støtt. Tvert i mot, hevdet Nils som pekte på at tiden er inne for å tenke helt nytt og langt mer innovativt.
Er mangfold pynt eller en verdiskaper?
Det var spørsmålet som Cato Zahl Pedersen, utrettelig forkjemper for paraolympiske leker, gullgrossit og idrettens hedersprisvinner 2025 og Johann Olav Koss, fireganger OL mester fra 1994 og entreprenøren bak Right to Play og nyåpnede House21 ble utfordret til å besvare. Med seg på scenen hadde de den erfarne styreproffen Ingvild Myhre som leder det nasjonale innovasjonsrådet, innovative Rune Arnhoff fra Nordisk Bibelmuseum som tro det eller ei står bak et av verdens mest innovative museum og dyktige Guro Askheim Johnsen fra SheSkillz Global som pekte på at vi nordmenn er bedre på å heie på indrettsstjerner enn innovatører og verdiskapere. Vi skulle ønsket NAV sjefen satt i salen. Rådene var nemlig både gode og konkrete, – og satte fokus på verdien av økt mangfold og likestilling i innovasjonsarbeidet.
Etter pausen fikk tre av Norges mest erfarne innovasjonshelter sin velfortjente æresmedlemskap i Open Innovation Lab of Norway. Det er på høy tid at Lars Espen Aukrust, Ragnhild Nilsen og Arne Krokan takkes for uttrettelig innsats over mange år for å bygge økt forståelse for verdien av å bygge økt innovasjonskraft. Du kan lese mer om deres fantastiske innsats her.
Norskamerikanske Erik Kiaer med fortid fra både IDEO, Doblin og Deloitte påpekte de seks vanene som må dyrkes for å bli gode verdiskapere og hans ENDURE ga oss konkrete knagger og råd for rask vekst. Både Dr. Glenn Agung Hole og Kris Singh, tidligere IBM-forskningsdirektør og nå global SRII-sjef, pekte i sine innlegg på behovet for fornyelse og innovasjon også på undervisningsfeltet. Deretter stilte medianestoren Torry Pedersen ettermiddagens siste panel gode spørsmål om konsekvensene av AI’s inntog, – og det kan man jo trygt gjøre når kapasiteter som Åse Lunde, Standard Norge, Yngvar Ugland & Per Kristian Næss-Fladset fra DNB stilte opp med gode svar og nye tanker om hvordan vi best tar AI i bruk på innovativt vis.
Norske rammebetingelser er ikke begrensninger, men forkledde muligheter til å bygge løsninger både vi i Norge og resten av verden trenger!
Det hele ble avsluttet med et flott og tankevekkende innlegg fra eventyreren Inge Solheim, polfarer par Excellence og mental barrierebryter. Han minnet salen på hva som skjer når vi utfordrer grensene våre, oppsøker naturen og tør å stole på egen magefølelse.
Vi sitter igjen med gode minner fra en dag fylt av energi, pågangsmot og et spennende nettverk!
Før vi gir oss tar vi med at til helgen vil alle som ikke kun er opptatt av å se ned i egne skjermer, kunne oppleve en spektakulær total måneformørkelse. Fordi en fullstendig formørket måne vanligvis er farget rød, kalles totale måneformørkelser også blodmåner. Denne formørkelsen vil være synlig i Norge søndag kveld, så titt opp og nyt!
Ukens innovasjonsblomst går til de tre æresmedlemmene som denne uken fikk et synlig bevis på at deres innsats for å bygge verdier og økt forståelse for innovasjonsfaget anerkjennes av landets ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Vi vet de er rause nok til å dele blomstene med alle de som bidro med verdifull innsikt på INNOVASJONSDAGEN 2025.
Happy Friday, godt valg og riktig god helg!
Innovasjon, politikk og kapital møttes til sjøs!
Dette er en artikkel skrevet av Stine Snertingdalen fra DinBedrift.no.
Ombord på danskebåten møttes nylig investorer, beslutningstakere og gründere på Investorcruise – en båttur lastet med foredrag, nettverk og luksus på vei til København og TechBBQ.
Velkommen ombord
– For første gang arrangerer vi et rent investorcruise, forteller Jørund Rytman fra SMB Norge, og ønsket velkommen i en av skipets konferansesaler.
I salen fulgte investorer, business angels, politikere og bedriftsledere oppmerksomt med. Blikkene var rettet mot scenen, og flere nikket gjenkjennende mens samtalene fortsatte å spinne rundt økonomi, innovasjon og politikk.
Rytman understreket at målet med turen var å skape en møteplass utenfor de tradisjonelle rammene. – Vi ønsker at folk skal møtes, snakke sammen og oppdage nye muligheter. Det handler like mye om nettverket vi bygger som om foredragene vi hører, sa han.
Politikk og investeringer
Aller først på programmet sto sjeføkonom Terje Strøm fra SMB Norge. Han stilte spørsmålet mange hadde ventet på: Hvordan vil høstens valg påvirke norsk næringsliv og investeringsklima?
– Hvis dagsordenen domineres av forsvar og sikkerhetspolitikk, har borgerlig side en bratt oppoverbakke. Blir valget derimot et spørsmål om folks privatøkonomi, står Høyre og FrP sterkere, sa Strøm.
Han minnet også om at 1,3 millioner nordmenn jobber i små og mellomstore bedrifter, tilsvarende 70 prosent av privat sektor. – Likevel snakker vi mest om olje og eksport. Det er et paradoks, mente han.
Forventningene i salen var høye. Noen noterte, andre lente seg tilbake med armene i kors. Da Strøm hevdet at en borgerlig valgseier kunne gi “10 prosent økt kapitaltilgang på fem års sikt”, nikket flere av de tilstedeværende investorene gjenkjennende.
Et liv i mediestorm
Da Espen Tingvoll Teigland Investornytt tok ordet, valgte han å starte et helt annet sted enn i finansmarkedet. Han delte en personlig historie om en periode der han ble urettmessig siktet og hengt ut i media – en opplevelse som satte både karriere og privatliv under hardt press.
– Å stå i en personlig storm for noe du ikke har gjort, og samtidig bli eksponert i mediene, var ekstremt tøft, fortalte han.
Opplevelsen ble et vendepunkt. I stedet for å trekke seg tilbake valgte Teigland å bruke energien til å bygge noe nytt. Han etablerte Investornytt, som først var en enkel blogg, men som i dag har vokst til en plattform med titusenvis av lesere og flere tusen betalende abonnenter.
Gjennom Investornytt har han satt søkelys på etterretning og kildekritikk i finansmarkedet – og hvor viktig det er å forstå motivene bak informasjonen som sirkulerer.
– I finans er det ekstremt mye desinformasjon. Det er alltid noen som har et motiv for å få deg til å kjøpe eller selge. God informasjon er det du setter sammen selv, ikke det du får servert, sa han.
Budskapet hans var tydelig: å lykkes i finans handler ikke bare om å tolke tall, men om å navigere i et landskap der interesser og agendaer former virkelighetsbildet.
Innovasjon som motor
Mot kveld kom Truls Berg (NB! InnoMag’s redaktør) på scenen. Han har vært med å starte 14 selskaper, bidratt til 1100 arbeidsplasser og leder i dag Open Innovation Lab of Norway og sitter i styret i NorBAN og Nasjonalt Innovasjonsråd.
Han åpnet med et spørsmål: Hva er egentlig innovasjon?
Flere i salen kastet seg på da Truls Berg spurte hva innovasjon egentlig betyr. Forslagene kom raskt: “Nytt!” – “Nytenkende!” – “Forbedring!”
Berg nikket tilbakemeldende og smilte før han samlet trådene i sin egen definisjon:
– Om det ikke skaper verdi, så er det ikke en innovasjon.
Han la til at innovasjon ofte også handler om serendipity – eller som han selv kalte det på norsk: snubleflaks. – Du må legge til rette for å snuble over nye ideer og muligheter. Det er da verdien virkelig kan oppstå, forklarte Berg.
Han fortalte om både suksesser og feilgrep, og understreket at også mislykkede forsøk kan ha verdi. – F-A-I-L står for First Attempt In Learning. Vi må tørre å feile, ellers får vi aldri til noe nytt, sa han.
Blant poengene hans var viktigheten av inspirerte medarbeidere, prosesser som kan måle innovasjon og et mindset som legger lista høyt. – Hvis du jobber med innovasjon, bør ambisjonen være å slå Apple. Kanskje lykkes du ikke – men det er likevel et mer inspirerende mål enn å bare være best i egen bakgård, sa Berg.
Mellom foredrag og havutsikt
Mellom de faglige øktene var det tid til nettverksbygging. I loungen ble det diskutert rammevilkår, bærekraftige forretningsmodeller og kunstig intelligens, mens andre samlet seg rundt kaffekopper og croissanter for å dele egne gründererfaringer.
I skipets restaurant ble kvelden rundet av med en treretters middag. Rundt bordene var samtalene like varierte som deltakerne – fra unge investorer og gründere på jakt etter kapital til erfarne aktører med blikket mot nye muligheter.
– Du må legge til rette for å snuble over nye muligheter, sa Berg tidligere på dagen, og mange mente at det var akkurat det cruiset ga rom for.
Neste dag ventet København – og deltakelse på TechBBQ, Nordens største innovasjons- og teknologifestival, der over 10 000 investorer og gründere deltok. Ombord var stemningen forventningsfull.
– Dette cruiset er bare begynnelsen. Vi ønsker å skape en tradisjon, sa arrangør Jørun Rytman fra Smb norge før skipet la til kai.
Cruiset ble dermed ikke bare en reise til København, men også en inngangsbillett til Nordens største møteplass for innovasjon og entreprenørskap.
Formuesskattens tungvektere: Thorburn vs. Schjelderup
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
To av Norges fremste økonomer har gått i klinsj om formuesskattens rolle. Karin Thorburn (NHH) advarer mot at skatten kveler gründere i oppstarten, mens Guttorm Schjelderup (NHH) forsvarer den som en grunnpilar i velferdsstaten. For et Norge i omstilling med behov for gründere som lykkes, blir spørsmålet stadig mer brennbart: Er formuesskatten en bremsekloss eller en garanti for rettferdighet?
Formuesskatten er blant de mest omdiskuterte ordningene i norsk økonomi, og debatten har krystallisert seg rundt to grunnleggende forskjellige syn på skatten. To fremstående økonomer fra NHH – Karin Thorburn og Guttorm Schjelderup – representerer hver sin side av en diskusjon som går til kjernen av hvordan Norge skal balansere vekst og rettferdighet.
Karin Thorburn og hennes kolleger representerer den kritiske fløyen som ser formuesskatten som en potensiell brems på norsk entreprenørskap. Denne leirens argumentasjon fokuserer på praktiske utfordringer:
For gründere som eier store andeler i unge selskaper uten overskudd, kommer formuesskatten før inntektene. Skatten beregnes på aksjenes verdi, ikke på faktisk kontantstrøm. Dette tvinger eiere til å betale av egen lomme, ta opp lån, eller selge eierandeler tidligere enn ønsket.
Når gründere må selge andeler for å dekke skattekrav, går disse ofte til utenlandske investorer. Resultatet kan bli at verdiskaping og kontroll flyttes ut av landet akkurat når bedriftene begynner å lykkes.
I en tid da Norge trenger nye vekstselskaper innen teknologi, kunstig intelligens og grønn omstilling, kan formuesskatten i sin nåværende form fungere som en strukturell hindring for de som våger å satse.
Guttorm Schjelderup og hans kolleger forsvarer formuesskatten ut fra et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv:
Denne leiren hevder at formuesskatten bidrar til å finansiere de fellesgodene som også gründere er avhengige av – utdanning, forskning, helsetjenester og infrastruktur. Uten dette økosystemet ville Norge ikke hatt grunnlaget for et innovativt næringsliv.
Skatten hindrer at økonomisk makt og rikdom konsentreres på få hender, noe som er essensielt for å bevare den norske modellens legitimitet og sosiale stabilitet.
Fra et makroøkonomisk ståsted argumenterer Schjelderup for at kapital som regel finner frem til gode prosjekter, og at formuesskatten derfor ikke nødvendigvis er det største hinderet for entreprenørskap.
De to perspektivene reflekterer fundamentalt forskjellige prioriteringer og verdisyn:
Vekstfokuset (Thornburn) vektlegger behovet for å skape gunstige betingelser for de som tar risiko og bygger fremtidens arbeidsplasser. Her sees skatten som en potensiell trussel mot Norges konkurranseevne i en global økonomi.
Fordelingsfokuset (Schelderup) fremhever betydningen av å opprettholde tillit og sammenheng i samfunnet gjennom rettferdig ressursfordeling. Her sees skatten som en viktig mekanisme for å sikre at vekst kommer hele samfunnet til gode.
Disse to perspektivene gjenspeiles i politikken også:
- Høyresiden prioriterer vanligvis gründernes behov for kapital og redusert skattepress.
- Venstresiden vektlegger rettferdighet, fellesskap og progressive skatter
- Sentrumspartier søker ofte en mellomvei, med skepsis til skatteletter for de rikeste, men åpenhet for målrettede justeringer
Debatten illustrerer en grunnleggende spenning i moderne økonomi: Hvordan kan samfunn opprettholde både dynamikk og sammenheng? For Norge, som står overfor omstilling fra fossiløkonomi til digital og grønn økonomi, blir denne balansen særlig kritisk.
Som innovasjons-professor, lener jeg mot Thornburn. Men løsningen ligger trolig ikke i å velge mellom Thorburns eller Schjelderups perspektiv, men i å utvikle politikk som kan ivareta begge hensyn. Dette kan innebære målrettede reformer som gir gründere mer rom i oppstartsfasen, samtidig som den progressive skattestrukturen opprettholdes på andre områder.
Formuesskattdebatten handler ikke bare om tekniske skattedetaljer, men om hvilke verdier og prioriteringer som skal forme det norske samfunnet fremover. Både gründerperspektivet og velferdsperspektivet har gyldige poenger, og den videre utviklingen vil avhenge av hvordan Norge klarer å balansere disse hensynene i praksis. Frykten min er at exitskatten skal skremme gründere vekk – noe empirien viser. Da har vi ingen formue å beskatte.
Lars Espen Aukrust – nytt æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble Lars Espen Aukrust utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger han i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Æresmedlemskapet ble i anledning 10 års jubileumet til Open Innovation Lab of Norway delt ut til både Aukrust, Ragnhild Nilsen og professor Arne Krokan.
Diplomet og æresmedlemskapet ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway sammen med InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.
Alt Lars har gjort handler egentlig om å skape, bygge og utvikle. Da innovasjonsbegrepet dukket opp på INSEAD i 92 var Lars tidlig ute med å omfavne begrepet, og å spre budskapet om hvordan innovasjonsfaget er sentralt for utvikling av nye produkter, løsninger, organisasjonsformer, forretningsmodeller etc. Som innovatør, forsker og gründer har han stått på barrikadene for å gjøre innovasjonsbegrepet kjent i Norge, – og pekt på at forskning og innovasjon henger tett sammen.
Kort om Lars Espen Aukrust
Lars er Cand Real i biokjemi fra Universitetet i Oslo (UiO) og Dr philos, fra Medisinsk Fakultet, UiO, Allergiforskning ved Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet, i samarbeid med Nycomed.
I Nycomed var Lars Forskningssjef for FoU, nye områder i Nycomed og han bygget opp en portefølje av eksterne forskningsprosjekter, hvor Nycomed hadde eier interesser, i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i Norge og ved Harvard, Boston University og Tufts New England Medical Center.
Bygget opp Fjordland til milliardbutikk!
Tilbake i Norge, ble Lars Adm Direktør i Matforsk, det ledende næringsmiddel-forskningsmiljøet her til i lands. Der fikk han Næringsmiddelindustriens Kompetansepris for å vise hvordan forskning bidrar til kompetanseutvikling i en industrisektor og ble headhuntet av Norske Meierier til å lede og bygge opp Fjordland AS som en ny aktør innen ferdigmat segmentet. Under Lars ledelse utviklet de Fjordland Kjøkken ferdigretter som ble en suksess med omsetning over 2 mrd NOK. Ikke bare var produktutviklingen innovativ, også organiseringen av Fjordland var innovativ ved at selskapet var en dels virtuell organisasjon, som selv drev produktutvikling, merkevarebygging, markedsføring og salg, mens logistikk og produksjon ble utført av andre i Landbrukssamvirket.
I Forskningsrådet ble Lars direktør for den nyopprettete Innovasjonsdivisjonen og han ble en forkjemper for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Lars avsluttet karrieren som vitenskapsråd ved den Norske Ambassaden i Washington hvor oppgaven handlet om å kople og styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer.
Lars har heiet på Open Innovation Lab of Norway fra dag 1 og han har vært opptatt av at i innovasjon står alltid ideer sentralt. Det fordrer at man må skape kreative miljøer hvor ideene blomstrer, og samtidig etablere systemer som sikrer at man velger og satser på de beste ideene.
Lars er nevø av Kjell Aukrust, og har siden 1994 vært ´styreleder i Kjell Aukrusts Stiftelse som har som arbeider for å gjøre Kjells kunst kjent for fremtidige generasjoner nordmenn. Stiftelsen har som moto; Å lære barn å tenke nært, og drømme stort. At han også selv er svært kreativ fremgår også av at han maler bilder og spiller jazzpiano, begge deler på høyt nivå. Bildene hans har blant annet vært stilt ut ved Strathmore Art Center, Washington DC, og i Agora Gallery, New York.
Mange av Open Innovation Lab of Norway’s medlemmer har fått gleden av å høre Lars holde foredrag om Innovasjon i Flåklypa, hvor Reodor Felgen, Solan, Ludvig og andre brukes til å illustrere hva som får innovasjon til å feile eller fungere.
Vi i Innomag gratulerer Lars Espen Aukrust med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
Ragnhild Nilsen – nytt æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble Ragnhild Nilsen utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger hun i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Æresmedlemskapet ble i anledning 10 års jubileumet til Open Innovation Lab of Norway delt ut til både Ragnhild Nilsen, og professor Arne Krokan.
Diplomet og æresmedlemskapet ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway sammen med InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.
Ragnhild Nilsen har i over 40 år vært en av landets mest visjonsdrevne og resultatorienterte innovatører, en global nettverksbygger og sosial entreprenør som har inspirert sine medmennesker til å tenke nytt og gjøre mer mulig sammen. Med 16 bøker i beltet, til sammen oversatt til 14 språk er Ragnhild ikke bare et innovasjonsmessig fyrtårn, men også en inspirator med svart belte i kommunikasjonskraft og en musikalsk artist med 5CD’er på CV’en.
Fakta om Ragnhild Nilsen
Ragnhild regnes som Coachingens mor i Norge. I 1988 etablerte hun sin virksomhet som coach, som den første i Norge, og utviklet virksomheten CoachTeam as sammen med to partnere, til å bli Norges største Coaching-skole med over 1200 utdannede coacher.
Allerede i 1997 etablerte Ragnhild sitt sosiale entreprenørskap: GlobalFairTrade as, for å lage verdens første økologiske bomullshåndkle. Hun utviklet selskapet Naturetex sammen med familien Abouleish på den økologiske gården Sekem i Egypt for å drive frem ulike pionerprosjekter innen bærekraftig mat og jordbruk i Sahara: Som en ekte innovatør skapte hun et Fairtrade samvirke for bøndene langs Nildeltaen i Egypt for produksjon av økologiske urter, frukt og grønnsaker. I året 2000 kom det økologiske håndkledet på markedet og har solgt i millioner eksemplarer. Naturetex og Sekem er nå blitt Egypts største produsent av økologisk mat, medisin og bomull med over 4000 ansatte og mange tusen bønder i samvirket. Ragnhild sitter fortsatt i styret for holdingselskapet.
I 2008-10 laget Ragnhild verdens første økologiske og helsebringende tekstil av tang og tare sammen med Smart Fiber i Tyskland. Thübingen Universitet, Innovasjon Norge, Norfund og SEKEM i Egypt. Patentet ble kjøpt opp av SmartFiber i Tyskland og regnes som den fremste aktør i markedet på «levende fiber.»
I 2006-2014 var Ragnhild innovasjonsleder, medgründer og investor i arbeidet med å designe og sjøsette Heliopolis Universitet for Sustainable Development i Kairo, Egypt. Universitetet har nå over tre tusen studenter. Ragnhild sitter i styret til universitet og er en viktig medvirker til å få kvinner inn som professorer og som studenter.
I 2016-2019 ble Ragnhild hentet inn av Nortura asa for å være pådriver og innovatør i det grønne skiftet, for dette store norske samvirket. Ragnhild satt også i innovasjonsstyret i virksomheten i utviklingsperioden.
I 2020 tok Ragnhild og Per Espen Stoknes initiativ sammen med BI, Universitetet i Agder og UiO til å starte opp det nye akademiske og praktiske feltet innen psykologien: nemlig Klimapsykologi. Institutt for Klimapsykologi ble etablert og er et av de første sådanne i verden. Ragnhild skrev den første læreboken i tematikken på Cappelen Damm: Klimapsykologi – bærekraft i vekst.
Ragnhild har nå sitt virke som internasjonal klimapsykolog og arbeider med å utvikle, inspirere og undervise i innovasjonsprosesser i norske og globale virksomheter.
Vi i Innomag gratulerer Ragnhild S Nilsen med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
Arne Krokan – nytt æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble professor Arne Krokan utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger han i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Prisen ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway og InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.
Arne Krokan har som mangeårig professor i teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU i en mannsalder arbeidet for å øke forståelsen her til lands for hvordan ny teknologi og digitale tjenester endrer arbeidsprosesser, organisasjoner og samfunn på makro-/mikronivå og på den måten sikrer ny verdiskaping.
Arne har skrevet 13 bøker og er en av Norges fremste formidlere av viktigheten av høy innovasjonskraft, og han har holdt mer enn 1000 foredrag med gode analyser av hvordan ulike teknologier endrer samfunnet. Så ble han da også opptatt i Norsk Teknisk VitenskapsAkademi i 2018 og vant fortjent prisen som årets ildsjel på Digitaliseringsdirektoratets Digitaliseringskonferanse 2022.
Kort om Arne Krokan
Arne Krokan er Professor i sosiologi, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, samt professor Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse NTNU, og Professor II i digital økonomi / digital forretningsutvikling ved Høyskolen Kristiania.
Han har også deltatt i flere regjeringsoppnevnte offentlige utvalg (blant annet MOOC-utvalget, som utarbeidet NOU 2014:5). En MOOC (Massive Open Online Course) er et gratis, nettbasert fjernundervisningskurs som er åpent for et ubegrenset antall deltakere. Han etablerte selv Norges første MOOC i «Teknologi og samfunn» i 2013 og bidro til å skape nye innovative læringsdesign. Blant annet startet han prosjektet SMART LÆRING på NTNU, en MOOC med flere tusen deltakere, nedlagt av instituttleder fordi tematikken visstnok “hørte til et annet institutt”. Ekte innovatører møter som kjent alltid motstand.
Kursene for finansnæringen videreføres i regi av BI. og han står bak mer enn 20 kurs som han gjennom årene har både utviklet og gjennomført.
Arne er også medlem av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd og har vært medlem av programkomiten til NOKIOS i nesten 20 år. Han har også hatt en fast spalte om Teknologi og økonomi i Kapital i en årrekke og brygger fortsatt sitt eget øl.
Blant hans bøker finner vi:
- · Natur og teknologi. NTVA (redaktør + skrevet innl art) 2025
- · Homo appiens: the good, the bad and the ugly. Cappelen Dam Akademisk 2022 (kommer)
- · Digitalt liv. NTVA (redaktør m fl. + skrevet to av artiklene) 2020
- · Det nye digitale Norge. NTVA. (redaktør m fl. + skrevet 3 av artiklene) 2019
- · Deling – plattform -tillit: en analyse av delingsøkonomi, plattformer og flersidige markeder. Cappelen Dam Akademisk. 2018.
- · Teknologien endrer samfunnet. Fagbokforlaget. (redaktør med A. Rolstadås og L. T. Dyrhaug). 2017.
- · Det friksjonsfrie samfunn – digitale tjenester i praksis. Oslo: Cappelen Dam Akademisk. 2015.
- · Nettverksøkonomi: Digitale tjenesters og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 2014
- · Smart læring: Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Oslo: Fagbokforlaget. 2012
- · Sosiale medier i all offentlighet. Kommuneforlaget. (med Petter Bae Brandtzæg, Lar Gillund, Øyvind Kvalnes, Alf Tore Meling og Jon Wessel-Aas). 2011.
- · Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 2010
Vi i InnoMag gratulerer Arne Krokan med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!
IFA 2025 åpner i Berlin i dag!
IFA 2025 startet i går og gjør Berlin til en internasjonalt møteplass for handel, industri, politikk og media de neste dagene. Dette er sammen med CES2025 to av verdens ledende messer for hjemmeteknologi og forbrukerelektronikk og fungerer som en arena for dialog, digitalisering og nye salgsstrategier.
IFA Berlin messen feirer over 100 år med innovasjon. Siden 1924 har IFA vært en global møteplass. Her samles teknologiledere, innovatører og bransjeeksperter. De viser fram banebrytende produkter og former fremtiden for forbrukerelektronikk.
IFA Opening Night ønsket velkommen til personligheter fra politikk, næringsliv, kultur, media og handel. Den storslåtte åpningen markerer starten på messen og i følge arrangøren understreker den IFAs rolle som en plattform for internasjonal teknologisk innovasjon og økonomisk dialog.
Blant gjestene var forbundsminister Dorothee Bär og Berlins fungerende borgermester Kai Wegner. Ledende representanter fra IFA-utstillere, handel og industri var også til stede.
Strategiske impulser: IFA Retail Leaders Summit
IFA Retail Leaders Summit fungerer som strategisk arena for detaljhandel. Her møtes nøkkelpersoner fra den globale retail-bransjen. Fokus ligger på temaer som omnikanal-strategier, kunstig intelligens i handelen og bærekraftige forsyningskjeder.
Et tematisk høydepunkt slik vi i InnoMag ser det blir GFU-panelet «Binary Hearts: When algorithms become companions – From smart systems to social companions – Perspectives on AI, robotics and human closeness».
Les mer her.
INNOVASJONSDAGEN 2025 – Innovasjon som konkurransefordel!
Onsdag 3. september fylles Folkets Hus i Oslo med noen av verdens fremste stemmer innen teknologi, entreprenørskap og samfunnsutvikling. Innovasjonsdagen 2025 har på få år befestet sin posisjon som en av Norges viktigste møteplasser for alle som brenner for innovasjon – og årets program setter en ny standard.
– Dette er dagen hvor visjonære møter beslutningstakere, gründere møter investorer, og ideer møter handling, sier initiativtaker og redaktør Truls Berg.
Et program med globale stjernenavn!
Blant årets høydepunkter finner vi flere internasjonale toppnavn:
Nils Lahr, tidligere CTO i Microsoft og en global AI-profil, deler sine tanker om hvordan Norge kan bli en internasjonal innovasjonsleder innen 2030.
Gijs van Wulfen, anerkjent innovasjonsekspert og Thinkers360 Global Leader, inspirerer til å øke innovasjonseffekten her hjemme.
Kris Singh, tidligere IBM-forskningsdirektør og nå leder av SRII, gir et blikk inn i hvordan fremtidens selskaper kan skapes.
Åse Lunde fra Standard Norge viser hvordan ISO 56000-standarden kan bli et viktig rammeverk for norsk innovasjon.
Inge Solheim, kjent polfarer og mental barrierebryter, utfordrer publikum til å sprenge grensene for hva innovasjon kan være.
Dr. Glenn Agung Hole, som setter søkelys på økosystemer som motorer for grønn og digital transformasjon.
Ingvild Myhre, styreleder i Nasjonalt innovasjonsråd og erfaren styreproff.
Erik Kiær, global innovasjonsekspert med gode råd for alle som vil vokse raskt.
Guro Askheim Johnsen fra SheSkillz Global, med et engasjerende innblikk i mangfold og likestilling innen innovasjon.
Cato Zahl Pedersen, utålmodig påvirker og idrettens hedersprisvinner 2025.
Fra norsk næringsliv kommer også Yngvar Ugland og Per Kristian Næss-Fladset (DNB), samt flere sentrale stemmer fra Digital Norway, NorBAN og The Conduit Oslo.
Mellom AI og regulering
Et av arrangementets mest spennende innslag blir en paneldebatt ledet av Torry Pedersen, tidligere VG-redaktør. Temaet: den vanskelige balansen mellom innovasjon innen kunstig intelligens og behovet for regulering.
Nettverk, kunnskap og inspirasjon
Innovasjonsdagen 2025 åpner kl. 13.30 og ledes av professor Tor Wallin Andreassen og Truls Berg. Programmet kombinerer inspirerende foredrag, paneldiskusjoner og det blir også noen presentasjoner av Norges mest lovende scaleups.
Bak arrangementet står sterke partnere som Open Innovation Lab of Norway, Digital Norway, Computerworld og Norwegian Business Angels Network (NorBAN).
– Innovasjon skjer ikke i siloer. Det skjer når mennesker møtes, deler kunnskap og bygger broer mellom ideer og handling, sier Andreassen i en kommentar.
En unik mulighet
Med både globalt stjernelag og norske innovatører på scenen, ligger alt til rette for en dag viet innovasjon som en itt for godt skjult konkurransefordel.
Mer informasjon om programmet og registrering finnes på Innovasjonsdagen 2025s offisielle nettside.
Om valgsprell, vettlaushet og verdisprutere!
Høsten er her, og det er også de siste valgsprellene både her til lands og i utlandet. Enkelte valg er både kreative og kule, andre mest kaotiske og ikke alle er like vellykkede…
Ukas megaflause må være nyheten om at både SV, Rødt og LO-ansattes pensjonssparing foregår i en rekke Israelske selskaper de selv i lang tid har krevd at Oljefondet selger seg ut av. Under LO-kongressen i mai, ble det lagt frem en liste på 47 selskaper som var tvilsomme. Denne uken kunne Aftenposten avsløre at deres egne sparepenger fortsatt er investert i 25 av de samme 47 Israelske selskapene.
Utrolig, men like fullt sant!
Over 120 vekstselskaper er i følge Finansavisen solgt til utenlandske eiere de siste årene. Samtidig flytter stadig flere suksessrike nordmenn ut. Formuesskatten får mye av skylden, den tapper som kjent norske virksomheter og deres eiere for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Den gjør det rett og slett mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, og enten norske myndigheter forstår det eller ei medfører skatten at utenlandske eiere får bedre vilkår enn norske eiere.
Vettlaust kalte vår gamle sjef slikt!
Ærlig talt så sliter vi med å forstå at LO, Fagforbundet og andre som burde være opptatt nettopp av norske arbeidsplasser istedet pøser på med millioner for å heie på en regjering som motarbeider norske verdiskapere og heier på en politikk som medfører tapte skatteinntekter, tapt gründer-kompetanse og tapte investeringer i morgendagens næringsliv.
En nærliggende løsning som vi gjerne lanserer i valgkampinnspurten, er at de selskapene der staten eier over 20% går foran og betaler formueskatt. Dette grepet alene, ville tilført et så stort beløp til statskassa at formueskatten kunne fjernes for de 620 000 andre som i dag er ofre for den samme skatten.
genialt, ikke sant?
Valgkampen her hjemme handler jo ikke bare om skatter og avgifter, denne uken dukket også skipstunnelen ved Stadt opp igjen. Som trofaste lesere husker har vi siden forslaget første gang dukket opp hardnakket hevdet at dette forslaget i realiteten er definisjonen på kollektiv galskap. Vi skrev om det allerede for lang tid tilbake. Dessverre er det kun MDG blant stortingspolitikerne som har ryggrad til å kalle en spade en spade…
Som kjell Aukrust sa det med dikterhøvdingen Halstein Bronskimlet d.a.y. sine ord;
Det hjelper lite at at ein kallar ein spade for en spade når det meste ein seier ikkje heng på greip!
I Frankrike skal det også stemmes, og det samme dagen som vi nordmenn stemmer! Likevel, som valgflesk og valgsprell er vi usikre på om forslaget fra Macron og statsminister Bayrou om å fjerne to offentlige fridager vil være en stemmesanker. Bakgrunnen er behovet for å kutte offentlige utgifter og redusere de store underskuddene i franske statsbudsjetter.
Vi står overfor en umiddelbar fare som vi må takle. Ellers har vi ingen framtid, sa statsministeren mandag. det kan fort bli det siste han gjør, – det er som kjent lite populært å måtte ta tøffe valg…
Det globale aksjemarkedet har i praksis også daglige avstemninger, på børser kalles slikt for kjøp og salg :-). Denne uken kan vi konstatere at for første gang i historien har vi hele 9 verdisprutende virksomheter som hver er verdt over utrolige 40 billioner norske kroner. Åtte av de er teknologiselskaper og bortsett fra to er alle hjemmehørende i USA!
Helt på toppen troner Nvidia med hele 4,3 trillioner dollar i verdi, aldri noensinne har et selskap vært høyere priset. For å sette det hele litt i sammenheng er det 9 ganger mer enn Norges totale BNP!
Denne uken presenterte Nvidia nok en gang imponerende vekst og lønnsomhet, men investorene har begynt å stille seg spørsmålet om hvor lenge dette kan vare og selv fantastiske tall fører ikke lenger automatisk til verdistigning. Forresten, hvis du er blant de som blir litt forvirret over tallene er du slett ikke alene. Det vi kaller en milliard på norsk, kalles nemlig billion på engelsk, mens det vi kaller en billion på norsk, kalles trillion på engelsk.
Det minner oss om engelskmannen som sa;
If money does not grow on trees why do the banks have branches?
Her er verdens 9 mest verdifulle selskaper denne uken:
- Nvidia ~$4,00 billion (trillion)
- Microsoft ~$3,74 billion
- Apple ~$3,15 billion
- Amazon ~$2,36 billion
- Alphabet ~$2,15 billion
- Meta ~$1,84 billion
- Saudi Aramco ~$1,62 billion
- Broadcom ~$1,31 billion
- TSMC ~$1,20 billion
- Berkshire Hathaway ~$1,03 billion
Vi minner om at det er 25 år siden DOT.COM boblen sprakk, og verdier tilsvarende nesten 7000 milliarder amerikanske dollar forsvant. For oss som satt som ledere på den tiden var det som om noen skrudde av lyset, og NASDAQ Composite indeksen sank med utrolige 75% før alt roet seg igjen.
Just mentioning it!
I USA, ute i ørkenen på grensen til Nevada startet denne uken årets utgave av Burning Man, med over 70.000 “burners” som bygger en slags by som etter 9 dager fjernes igjen. Årets tema er “Tomorrow Today”, og camperne avslutter det hele med å brenne en gigantisk plankesamling som minner om en mann til stor jubel. Det er i år 39 år siden den første utgaven av det som har blitt en av verdens store kulturelle happenings fant sted, – og den styres fortsatt temmelig anarkistisk basert på 10 prinsipper:
- Radical Inclusion – Alle er velkomne, ja, selv onkelen med lysende blinkende sokker.
- Gifting – Gi bort glitter, bananer eller en klem – gratis!
- Decommodification – Ingen butikker, lykke kan nemlig ikke swipes!
- Radical Self-Reliance – Har du glemt vannflasken? Håper ørkenen liker deg!
- Radical Self-Expression – Disco-ninja eller enhjørning – ta den fullt ut!
- Communal Effort – Samarbeid, ellers blir kunstinstallasjonen en pinnehaug!
- Civic Responsibility – Ikke sett fyr på teltet, med mindre det er kunst da!
- Leaving No Trace – Rydd opp både glitter og stas, ørkenen takker deg!
- Participation – Ikke stå på sidelinjen, bli med på galskapen!
- Immediacy – Lev i øyeblikket, Linkedin og TikTok kan vente!
Fra Kina kommer den lille merkelige skapningen Labubu som ser ut som en blanding av et troll, en hare og en gremlin med spisse ører. Den populære figuren fra den Hong Kong-baserte kunstneren Kasing Lung og selskapet Pop Mart er i ferd med å bli et globalt kultfenomen og en enorm eksporthit. For oss endringsagenter er det et poeng at Labubu kommer i hundrevis av forskjellige varianter gjennom såkalte blinde bokser. Du kjøper en boks, men vet ikke hvilken du får (litt som Fotballkortene vi kjøpte som små). Ryktene sier at til og med Kinas myndigheter er sjarmert.
Det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua sier nå åpent at Kina er i ferd med å ta steget fra verdens leketøysfabrikk til å bli den nye popkulturens lekegrind…
Ukens innovasjonsblomst går til alle de flotte innovasjonslederne som nå forbereder seg til neste onsdags INNOVASJONSDAGEN 2025 konferanse i Folkets Hus. Du kan lese mer om hvem som kommer her. Hadde vi fått viljen ville også landets kommende Stortingspolitikere hatt møteplikt, men verdiskaping er kanskje ikke det norske politikere fokuserer på når de siste valgsprellene skal spilles ut…?
Happy Friday og riktig god helg!
Nytt nordisk initiativ innen kvanteteknologi!
To pilotprosjekter markerer starten på et nytt nordisk initiativ innen kvanteteknologi. Initiativet bygger på en fersk studie som viser at Norden har potensial til å bli en ledende aktør på dette banebrytende feltet.
– Kvanteteknologien utvikler seg raskt og kan få stor betydning for nasjonal sikkerhet, medisinsk forskning, energilagring, klimamodellering og mye mer. Den nordiske regionen har en reell mulighet til å ta en ledende rolle, men dette krever at vi handler målrettet og koordinert, sier Sindre Bornstein, administrerende direktør i Nordic Innovation i en kommentar.
– Hvis vi koordinerer langsiktige mål, samler finansiering og sikrer et tett samarbeid mellom forskning, industri og myndigheter, kan vi posisjonere regionen slik at den kan gjøre en betydelig forskjell. Vi i Nordic Innovation har besluttet at kvanteteknologi skal være en integrert del av vårt arbeid frem til 2027, og vi gleder oss til å komme i gang med disse to pilotprosjektene, utdyper han til oss i Innomag.
De to første pilotprosjektene er:
- Nordisk pre-inkubasjonsprogram for kvanteteknologi: Et prosjekt for å utvikle et nordisk program for pre-inkubasjon innen kvanteteknologi, med mål om å bygge broer mellom forskning og entreprenørskap.Prosjektleder: BioInnovation Institute, Danmark.
- Robust kritisk infrastruktur for Norden: Et prosjekt for å identifisere kvanteteknologibaserte applikasjoner for å styrke robustheten til kritisk infrastruktur i Norden, som energiforsyning, vann og kommunikasjon.
Prosjektleder: Danish Quantum Community, Danmark
Nordisk-baltiske regionen står sterkt for kvantelederkap Valget om å investere i kvanteteknologi følger en studie som viser at den nordisk-baltiske regionen har et solid fundament for å ta lederskap innen kvanteteknologi.
Undersøkelsen anbefaler tre viktige tiltak fremover:
- Etablere et kvantekoordinasjonsforum.
- Lansere et nordisk-baltisk initiativ for tankelederskap og strategisk innflytelse innen kvanteteknologi.
- Lansere spennende, tverrnasjonale pilotprosjekter
Med lanseringen av disse to pilotprosjektene tar Nordic Innovation et viktig skritt for å følge opp den tredje anbefalingen – og vi håper de sørger for at vi får fart på det nordiske samarbeidet innen kvanteteknologi.
Fra symbolske prosjekter til varige ringvirkninger!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Norge trenger mer enn nye fabrikker og datasentre for å omstille økonomien. Utvikling skapes først når investeringer gir varige ringvirkninger i form av kompetanse, innovasjon og nye arbeidsplasser. NRKs reportasje om «det norske rustbeltet» (16. august 2025) setter søkelyset på regioner som har mistet industri, innbyggere og optimisme. Spørsmålet er hva som skal til for å skape ny energi, omstilling og arbeidsplasser i disse områdene.
I debatten trekkes ofte store enkeltinvesteringer frem som løsningen – et datasenter, et smelteverk eller en vindpark. Erfaringer fra både Norge og internasjonalt viser imidlertid at slike investeringer bare gir varige resultater dersom de utløser såkalte katalytiske effekter: ringvirkninger som bygger kompetanse, innovasjon og nye næringsklynger.
Økonomisk teori om agglomerasjon – effekten av at bedrifter og mennesker samler seg på ett sted – forklarer hvorfor regioner med tett samarbeid ofte blir mer produktive. Når mange aktører er geografisk nær hverandre, oppstår det kunnskapsflyt, delte ressurser og dynamiske arbeidsmarkeder. Uten denne koblingen blir en stor investering fort en «økonomisk øy» – imponerende på papiret, men isolert fra resten av lokalsamfunnet.
Norsk industrihistorie illustrerer dette. Batteriprodusenten Freyr ville utnytte støtte fra staten og billig elektrisitet i Mo i Rana. Hydro Husnes i Kvinnherad ble etablert fordi regionen hadde billig vannkraft. Mange vindkraftanlegg i distriktene har hatt samme utfordring: store investeringer, men få varige jobber, importert teknologi og konflikt heller enn fellesskap. Dette er eksempler på hvor ekstern kapital møter svake katalytiske effekter – resultatet blir sårbar monokultur.
Kontrasten ser vi i Narvik og på Møre. Stargate-prosjektet i Narvik i samarbeid med Universitetet i Tromsø, kan bli et ankerpunkt for ny AI-infrastruktur. På Møre har derimot et langvarig samspill mellom NTNU, SINTEF, verft, utstyrsleverandører og rederier bygget et robust innovasjonsøkosystem (Menon, 2023). Da oljeprisen falt i 2014, kunne klyngen raskt dreie mot havbruk, offshore vind og grønn maritim teknologi. Denne omstillingsevnen skyldes ikke én investering, men tiår med systematisk utvikling av både innovasjonskapasitet (iCap) og entreprenørkapasitet (eCap), slik MITs REAP-modell beskriver.
Internasjonalt ser vi også hva som skjer når ekstern kapital kobles med krav om lokal forankring. Teslas Gigafactory i Berlin er ikke bare en fabrikk; den er koblet til lokale
utdanningsprogrammer, underleverandører og start-up-miljøer. Dette er et eksempel på at eksterne investeringer gir sterke katalytiske effekter – og regionen får varig løft.
Spørsmålet er dermed hva ulike regioner i Norge trenger. Det trenger ikke bare nye fabrikker eller datasentre, men investeringer som forplikter seg til regionen. Det innebærer krav om samarbeid med universiteter, lokale leverandørkjeder, opplæringsprogrammer og åpne arenaer for gründere. Parallelt må regionene bygge sin egen grunnmur: innovasjonshuber, risikovillig kapital og en kultur som feirer entreprenørskap. Bare slik kan store investeringer forvandles fra symbolske prosjekt til motorer for varig vekst.
Oppsummert har vi at størrelsen på investeringen er mindre viktig enn de katalytiske effektene den utløser. Dersom vi vil gi nytt liv til ulike regioner i Norge, må vi slutte å telle bare antall arbeidsplasser i byggefasen og begynne å måle evnen til å skape varige økosystemer. Det er her slaget om regional utvikling står – og det er her norsk politikk og næringsliv må være langt mer strategiske enn i dag.
Om glimt av storhet, sperregrenser og superkrefter!
Med en sommer på hell og fire måneder igjen til jul kan vi slå fast at årets sommer går mot slutten. Vi tror den vil bli husket lenge av mange. Det samme vil Bodø Glimts kamp onsdag mot Sturm Gras fra Østerrike.
I onsdagens kamp viste Bodøværingene mer enn bare glimt av storhet, og den Østeriske serievinneren ble sendt hjem med et ydmykende 5-0 tap. Alt tyder derfor på at Bodø Glimt kan hente ut drøye 350 millioner norske kroner i premie- og TV-penger og samtidig invitere Europas topplag til Bodø og Aspmyra når vinterens Champions League sparkes i gang. Vi har sagt det før, gutan fra nord imponerer oss.
Trener Kjetil Knutsen fortjener applaus, – fotball er som innovasjonsarbeid først og fremst en formidabel laginnsats!
Denne uken kom også Jens Stoltenberg med sitt svar på Oljefondets Israel investeringer til Stortingets kontrollkomite. I følge PK Frølich er brevet noe av det mest arrogante som er prestert innen norsk parlamentarisme, og det sier jo en hel del.
Det er merkelig hvor vanskelig det er for våre politiske ledere å innrømme feil, – selv når en hel verden påpeker avstanden mellom Oljefondets høyverdige etiske verdier og våre lavpannede investeringer i Israelske selskaper koblet til krig og undertrykkelse.
Det er nesten som de sier: «Ja, vi fordømmer alt dette… men vi vil gjerne ha 7 % avkastning mens vi gjør det.»
– Ved å integrere kunstig intelligens i læringsmiljøene våre, gir vi studentene mulighet til å tenke mer kritisk og kreativt. Teknologien leder dem gjennom læringsprosessen, fremfor å bare servere ferdige svar, sier Tom Simon, president i Pearson Higher Education and Virtual Learning i en kommentar. Nettopp!
Vi må slippe skaperkraften fri!
Hun er en av altfor få politiske ledere her til lands som vet hvordan det føles å være gründer. Hun har nemlig hatt gründerskoene på. Vi satte oss ned med en av Høyres nye stjerner, Askers dyktige sentralstyremedlem, Kari Sofie Bjørnsen og snakket om hvor Norge er på vei. Hun var ikke i tvil om at det kommende valget vil være et viktig veivalg for Norge og oss nordmenn.
Vi møtte en tydelig politker med et klart mål; Hun vil bruke erfaringene sine til å fornye norsk politikk, og tar til orde for mindre byråkrati, mer forskning, – og et Norge som heier på skaperkraften.
Du beskriver deg selv som pragmatiker. Er det slik du ser det en styrke eller en svakhet?
-Vel, noen sier det gjør politikken pregløs. Jeg mener det er en styrke. Å finne løsninger, veie hensyn mot hverandre og skape kompromisser som står seg over tid er gull verdt. Særlig for næringslivet, som trenger forutsigbarhet. Nye, dårlig funderte skatter som kommer som en overraskelse, undergraver tilliten til systemet. Og tillit er noe av det viktigste vi har i Norge – både i samfunnet og i økonomien.
«Virkemiddelapparatet har vokst seg for stort og byråkratisk»
Du er tydelig på at virkemiddelapparatet for næringslivet må gjennomgås. Hvorfor?
-Det virker som apparatet har vokst seg for stort og byråkratisk. Resultatet er at mindre av pengene faktisk når frem til næringsutvikling. Samtidig skal ikke næringslivet leve av bevilgninger, men tjene penger. Noen selskaper lykkes, andre gjør det ikke. Likevel ble jeg oppriktig bekymret da statsministeren nylig viste manglende forståelse for hvor lang tid det tar for vekstselskaper å komme i pluss. Det virker som dagens regjering henger igjen i avdankete industrielle tankebaner.
Hvorfor lykkes ikke Norge like godt som Sverige og Finland, blant de største nordiske selskapene er det få norske. Hva tror du dette skyldes?
-Jeg tror det handler om kultur. Innovasjonskulturen i Norge er ikke sterk nok. Mulighetene for gründere og intraprenører til å spinne ut nye selskaper er for dårlige. Vi må skape en kultur hvor skaperlyst og risikovilje heies frem. At noen lykkes så mye at de blir rike, burde vi rope høyt hurra for. Men i stedet blir suksess ofte møtt med misunnelse, spesielt fra venstresiden. SV-lederens Wall of Shame er en skam, ikke for de som henger på veggen, men for Kirsti Bergstøl som på den måten viser at hun mangler respekt for de som skaper verdier her til lands. Det er både trist og provoserende, for Norge trenger jo alle som vil skape noe nytt.
Du har også tatt til orde for en sterkere satsing på forskning og utvikling. Hvordan?
-Et interessant forslag, som blant annet den erfarne styrelederen Inge Hansen har fremmet, er at når store statseide selskaper gir utbytte – så må deler av dette reinvesteres i forskning og utvikling. En slik modell vil gjøre staten til en aktiv bidragsyter i verdiskapingen, ikke bare en passiv eier. Vi må utvikle nye næringer etter olje og gass, og FoU er helt avgjørende for å lykkes.
«Debatten om skatt og fordeling er visjonsløs, jeg liker forslaget om at de store statlig eide selskapene må reinvestere langt mer i forskning»
Du har kalt dagens skattedebatt forutsigbar og visjonsløs. Hva savner du?
-Vi snakker for lite om verdiskaping og konkurransekraft – og for mye om symbolpolitikk. Jeg savner en diskusjon om hvordan Norge skal se ut om 10, 20, 30 år. Hvordan vi kan redusere utenforskap, gi alle barn en god skole og bygge nye næringer. Skolen er i mine øyne den mest omfordelende kraften vi har. Hvis alle lykkes i skolen, uavhengig av bakgrunn, har vi allerede løst mye av fordelingens kjerneproblem.
«Vi må være pragmatiske, ikke ideologiske»
På helseområdet har du vært kritisk til det du kaller ideologiske skylapper, utdyp gjerne for våre lesere…
-Ja. Vi har over 700 000 mennesker som mottar ytelser fra NAV. Mange venter på behandling for plager som muskel- og skjelettlidelser, og kunne vært tilbake i arbeid mye raskere. Men i stedet for å bruke kapasiteten som finnes i private klinikker på fellesskapets regning, lar dagens regjering folk stå i kø. Samfunnet bruker enorme summer på sykepenger, men nekter å bruke tilgjengelige helseressurser. For meg er dette en uforståelig og lite nestekjærlig tilnærming.
Energi og klima er et annet felt du brenner for. Hvor står du?
-Vi må være ærlige: Det grønne skiftet vil koste. Norge trenger mer energi, og vi styrer mot en svakere kraftbalanse. Derfor sier jeg ja til nye innovative energikilder, inkludert kjernekraft. Energi, klima og næringspolitikk henger tett sammen – men også sikkerhet og beredskap. Vi må ta vare på norsk eierskap, og ikke selge stadig mer av viktige selskaper og infrastruktur til utlendinger. Jeg har ingenting imot utenlandsk kapital, men vi trenger et sterkt norsk næringsliv, – og da må vi gi norske innovatører langt bedre vekstvilkår enn det som er tilfelle i dag.
«Min visjon: Skaperkraften skal få blomstre. alle som vil bidra og skape, skal få rom til det.»»
Det nærmer seg valg, hva er din viktigste oppfordring til våre lesere?
-Vi må sammen sørge for at skaperkraften får blomstre. Jeg tror vi her i Norge har mange dyktige mennesker som vil bidra, løse problemer og skape noe nytt – hvis vi gir dem rom. Samtidig skal de som trenger hjelp, få det. For meg handler velferd ikke bare om staten, men om hele samfunnet – kommunene, lokalsamfunnene, idrettslagene, frivilligheten og bedriftene. Det er dette som bygger tillit, og det er tillit som gjør Norge unikt. La meg også nevne at vi politikere må forstå mer av hva KI betyr for samfunnet vårt, og hvordan vi kan bruke det til å løse de store samfunnsflokene.
Fakta: Kari Sofie Bjørnsen (58 år)
- Leder i Akershus Høyre
- Sentralstyremedlem i Høyre
- Gruppeleder i Akershus fylkesting og kommunestyrerepresentant i Asker
- Advokat og gründer, med lang erfaring fra næringsliv og politikk
- MBA i strategisk ledelse fra NHH
- Brenner for å styrke innovasjonskultur og entreprenørskap
Amesto Group synliggjør innovasjonsgevinster!
En av de selskapene som gjennom flere år har figurert høyt oppe på listen over Norges mest innovative virksomheter er tro det eller ei familievirksomheten Amesto Group.
En av de viktige årsakene til den gode plasseringen ligger i selskapets bevisste satsning på intraprenører, – over halvparten av verdien av selskapet stammer innovativt nok fra slike interne startups.
Arild Spandow, gründeren og CEO i Amesto Group kunne nylig informere oss om at de nå har solgt tre av disse innovative satsningene.
-Det stemmer at vi har funnet nye eiere til flere av våre datterselskap. Tidligere i år solgte vi Amesto Analytics til Evidi og i forrige uke closet vi salgene av Semine til Rydoo og Fortytwo til Credo Partners. Disse investeringene har vært svært vellykkede, og viser at vår satsning på innovasjon og startups gjennom Amesto Beyond kan skape spennende selskap og store verdier, sier han i en kommentar.
-Det har vært mange diskusjoner rundt innovasjon og innovasjonskraft i Norge, og det gleder meg at vi kan synliggjøre verdiskapningen som kan ligge bak det å ta sjanser, fokusere på innovasjon og ikke minst intraprenørskap, fortsetter Arild Spandow engasjert.
-For oss smaker dette ekstra godt i år siden 2024 var et vanskelig år for Amesto Group, og vi måtte legge ned en del ulønnsomme virksomheter i konsernet. Du kan godt si at i år “reiser vi kjerringa”, og det at vi nå har realisert 3 av våre satsinger innenfor innovative tjenester og teknologier viser med all mulig tydelighet at gode innovasjonsprosesser og vilje til å satse betaler seg, smiler Arild og fortsetter…
Vår strategi er ikke å etablere eller investere i selskap for salg, men å sikre at vi skaper verdier gjennom vellykkede satsinger som kan styrke vår egen kompetanse og innovasjon, og sikre at vi fortsetter å utvikle oss som selskap i en verden som er i enorm endring. Mens noen av virksomhetene forblir i Amesto, enten som selvstendige selskap eller integrert i vår eksisterende virksomhet, vil noen naturlig være bedre tjent med andre eiere som kan tilføre den kraften som skal til for å ta neste steg.
-For Semine, Fortytwo og Amesto Analytics har dette vært tilfellet, og vi er glade for at selskapene nå kan vokse videre og utvikle seg med sine nye partnere. For Amesto Beyond gir dette kraft til å satse på nye innovative ideer og selskap, og forhåpentligvis nye suksesser. Vår innovative intraprenørsatsing fortsetter med uforminsket kraft, avslutter han.
Norge får en sterkere stemme i Europa
Administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, er valgt inn som styremedlem i Europas standardiseringsorganisasjon (CEN Board). Dette er en sentral rolle, som bidrar til at Norge kan påvirke viktige prosesser i det europeiske samarbeidet.
Norge er ikke med i EU, men gjennom Standard Norge er vi sentrale i arbeidet med den praktiske gjennomføringen av mange viktige forordninger og direktiver som gjelder for alle i Norge.
Viktig strategisk organ
CEN Board er styret i European Committee for Standardization (CEN). Her drøfter medlemslandene de strategiske beslutningene som setter retning for europeisk standardisering.
– Jeg er glad for tilliten og ser fram til å bidra i CEN Board. Europeisk standardisering er avgjørende for konkurransekraft, bærekraft og felles rammeverk i Europa. Dette er også en mulighet til å styrke Norges stemme i det felleseuropeiske samarbeidet, sier Jacob Mehus i en kommentar.
Styrker Norges posisjon
Valget betyr at Norge får en tydeligere stemme i strategiske diskusjoner om framtidens standarder i Europa. Dette er særlig viktig nå, når standardisering har stor betydning for grønn omstilling, digitalisering og internasjonal konkurransekraft.
Standarder bidrar til å fjerne tekniske handelshindre, sikrer trygghet og bidrar til grønn omstilling i Europa.
Vi i Innomag gratulerer med utnevelsen og informerer om at mandatperioden til Mehus er fra 1. januar 2026 til 31. desember 2027.
Om gofot, Goliattreff og Googlestunt!
Så er vi midtveis i august og folk flest er i gang igjen etter noen solfylte og sikkert velfortjente ferieuker, – og for de 125 000 som var innom Arendalsuka manglet det ikke verken på foredrag, debatter eller sosiale treffpunkter. Vi innrømmer det gjerne, vi har skikkelig Gofot for dette sjarmerende sosiale maratonet der både toppledere, politikere og grasrotsaktivister møtes i et organisert kaos. I Alaskas hovedstad, Anchorage møtes i dag også to av verdens Goliater, mens både California og amerikanske Perplexity.ai forsøker seg på en omvendt Goliat-strategi.
Tradisjonen tro tok vi i InnoMag turen ned til Arendal denne uken og deltok i noen debatter, men dette er først og fremst en sjarmerende demokratifestival der sosial kaosteori praktiseres på en måte som gjør det komplett umulig å rekke alle debattene, men likevel skaper flotte treffpunkter. I år var det, tro det eller ei, over 2000 ulike innslag der politikk, påvirkere og pressgrupper utvekslet ideer, historier og erfaringer sjarmerende dandert rundt vakre Arendalspollen.
Blant høydepunktene i år var en rekke fellesarrangementer der ulike aktører gikk sammen om å belyse og debattere reelle samfunnsutfordringer. SMB Norge gjorde i år en flott jobb med å samle aktiviteter for de 99% av norske virksomheter som har under 100 ansatte. AgriFoodTech bransjen gikk sammen om å diskutere for eksempel matsikkerhet, teknologi og eksportmuligheter, og i Samferdselsteltet samlet aktører som Ruter, Jernbanedirektoratet, Statens Vegvesen og Avinor seg rundt en rekke debatter som belyste hva som skjer på samferdselsektoren. La oss også nevne Bygg Arena Arendal som samlet en rekke aktører innen byggfag og eiendomsbransjen til ulike debatter. Vår konklusjon er at dette er verdifullt, både for aktørene, deltagerne og ikke minst politikerne som i Arendal er både mange og taletrengte.
Likevel, vi savnet i år politikere som virkelig stod frem som visjonære samfunnsbyggere, i stedet manglet det ikke aktører som virket mer opptatt av å snakke om gårsdagens løsninger enn å bygge morgendagens.
Mandagens partilederdebatt burde fokusert langt mer på hva slags samfunn vi skal overlate til våre barn, men i stedet ble det vel mye fokus på symbolsaker som prideflagg og tannhelse. Som den erfarne IT lederen Bente Sollid påpekte på Linkedin ble kontrasten ekstra skarp fordi NHO bare timer før hadde lagt frem sin Tilstandsrapport for norsk næringsliv som påpekte at Norge sakker akterut på innovasjon, forskning, teknologiutvikling og kapitaltilgang. Bente sier det gigagodt her;
Vi kan takke modige beslutningstakere for vannkraftutbygging, for moderne velferdsstat, for oljefondet. Disse prosjektene var ikke resultat av små, gradvise forbedringer, men av viljen til å definere og realisere en fremtid som ikke fantes ennå.I dag er det som om politikken har redusert seg selv til et administrativt vaktmesteroppdrag.
Forutsigbarhet er viktig, men når trygghet blir likestilt med stillstand, mister vi evnen til å skape.Vi får en politisk kultur som nøyer seg med å fordele, ikke skape.
Her hjemme er NAV ute og kaver, med over 19 000 ansatte har de denne uken måtte stoppe en rekke tiltak fordi pengene på årets budsjett visstnok er brukt opp. NAV sjefen Hans Christian Holte er egentlig en altfor erfaren og dreven leder til å like å stå skolerett på grunn av slike amatørmessige feil. Det skremmende er jo at NAV forvalter nesten en tredjedel av statsbudsjettet, likevel virker det som om innovasjon og nytenkning er lavt prioriert.
Kan det være at ledelsen ikke har planlagt med at året inneholder 12 måneder?
I USA har AI-firmaet Perplexity kommet med et friskt tilbud om å kjøpe gratistjenesten Google Chrome for 350 milliarder kroner. Det interessante her er at i følge The Wall Street Journal er beløpet over dobbelt så høyt som verdien av Perplexity, – og det må man jo kalle en frisk satsning. Bakgrunnen er selvsagt at Google kan bli tvunget til å avvikle nettleseren etter at en dommer har fastslått at de har monopol på søkemarkedet.
I USA, California, tok guvernør Gary Newsom et oppgjør med Dumold Trumps forsøk på å gjøre om på valgdistriktene for å sikre flere stemmer til eget parti, og måten han stod opp på har vi sansen for. Hans melding er enkel, tukler du med Texas så tukler vi med valgdistriktene i California som har like stor befolkning som 21 av de andre statene til sammen, påpekte han.
«Vi er i Los Angeles, den mest mangfoldige byen, i den mest mangfoldige staten, i verdens mest mangfoldige demokrati», sa han og la til at det som gjør L.A. flott, det som gjør California flott, og det som gjør USA flott – er at … vi tolererer ikke mangfoldet vårt, vi feirer mangfoldet vårt, og det er noe vi er stolte av, fordi vi alle er i dette sammen».
I USA, litt lenger nord, nærmere bestemt i deres nordligste delstat Alaska som USA kjøpte av Russland i 1867 for den nette sum av 550 millioner kroner møtes i dag president Dumold Trump og Russlands diktator Vladimir Putin. Kjøpet var for øvrig slett ikke populært, folk kalte handelen “Seward’s folly” etter utenriksministeren som stod for handelen og mange mente at dette var å “kaste bort” penger.
En nyttig reminder for dagens politikere vil vi mene!
Det gjenstår å se om dette toppmøtet fører til fred, men i god Arendalsånd synes vi jo det er positivt at de snakker sammen. I dagens DN kommer det også frem at Trump nylig ringte både Stoltenberg og Støre i et forsøk på å påvirke valget av årets fredsprisvinner. Som vi skrev i juni er det liten tvil om at Donald er sulten på Nobel prisen, – og vi minner om hans beskjedne og ydmyke tilnærming da han forklarte journalistene i mai hvorfor han fortjener verdens fremste pris for humanitær innsats;
“I should have gotten it four or five times . . . ”
Beskjeden og ydmyk som alltid!
Ukas innovasjonsblomst går til alle de som sammen sørget for at årets Arendalsuka ble den suksessen og kaotiske demokratifesten vi har skikkelig gofot for, selv om beina nå er såre og det sosiale behovet er dekket for en stund. Vel blåst, alle sammen!
Happy Friday og riktig god helg!
Norsk næringsliv uforberedt på sorte svaner!
Konsulentselskapet Bouvet har undersøkt beredskapen i prosess- og matvareindustrien. Rapporten viser at næringslivet er lite forberedt på katastrofer, og at samarbeidet med det offentlige er alarmerende svakt.
I mai og juni gjennomførte Bouvet en kvalitativ undersøkelse blant ledere med ulike sikkerhets- og beredskapsroller i prosess- og matvareindustrien.
Undersøkelsen viser at næringslivet tar sikkerhet og beredskap på alvor. De er vant til og har blitt gode på å håndtere kriser som flom, ras, mindre strømbrudd og stengte veier. Men de makter ikke å ta tak i de helt store katastrofene, såkalte «sorte svane»-hendelser.
– De fleste har risiko- og sårbarhetsanalyser og øver på sannsynlige hendelser. Men, det utenkelige, det virkelig store digitale sammenbruddet som slår ut alt er ikke med i planverket, sier seniorkonsulent Lene Gulbrandsen i Bouvet.
Sammen med seniorkonsulentene Marit C. Synnevåg og Synnøve Kleive står hun bak rapporten «Den sorte svanen».
– Bedriftene og lederne vi har snakket med etterlyser tydeligere råd fra myndighetene. De ønsker å samarbeide og å bidra, men vet i for liten grad hvordan dette skal skje. Det er alarmerende, sier Marit C. Synnevåg fast.
Rapporten slår fast at usikkerheten er stor. Hva skal næringslivet gjøre når cyberkriminelle lammer verdikjeder via underleverandører? Hva skal de gjøre når IT-systemer kompromitteres, kundedata forsvinner, produksjonslinjer stopper, betalingsterminaler svikter og når heiser står fast? Og hva med tilfeller der mobilnettet ryker – og penn og papir er det eneste de sitter igjen med?
– Ledere i næringslivet melder tydelig fra om at de ønsker å øve på kriser og katastrofer, men de vet ikke hvordan de skal gjøre det eller hvor de skal begynne. Kommunale beredskapsråd fremstår for mange som lite tilgengelig for næringslivet, og det er uklart hvem som har ansvar for hva når krisen rammer sier Gulbrandsen.
Rapporten peker på at det er lite dialog om råvaretilgang og produksjonsprioriteringer i en krisesituasjon i dagens nasjonale beredskapsarbeid.
– Næringslivet i Norge er gjennomdigitalisert og helt avhengig av digitale systemer, men vi i næringslivet er overhodet ikke forberedt på svikt i det digitale, sier Synnevåg.
Rapportforfatterne anbefaler også at myndighetene gjennomføre en bred, nasjonal undersøkelse av sikkerhets- og beredskapstilstanden i hele næringslivet. Dette finnes ikke i dag.
– For skal vi kunne forbedre oss, må vi vite hvor vi står. Katastrofene vi har tatt for oss i undersøkelsen virker fjerne, helt til de rammer. Derfor handler dette arbeidet ikke om å spre frykt, men om å ta ansvar, sier Gulbrandsen.
Rapporten fra Bouvet kommer med noen klare anbefalinger til hva som må skje for å forbedre beredskapsarbeidet:
- Inkludere det utenkelige i sikkerhetsarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) må favne både sannsynlige og ekstreme scenarier, med større oppmerksomhet på konsekvenser enn sannsynligheter.
- Bygge bedre samarbeid med myndighetene. Det må bli krystallklart hvem som har ansvar, og hvordan man samhandler.
- Etablere flere operative møteplasser. Ikke bare konferanser – men konkrete felles samarbeidsarenaer for planlegging, øving og læring – også for å utvikle mer tillit på tvers.
Om undersøkelsen
- Innsiktsarbeidet er gjennomført av tre seniorrådgivere i Bouvet. Vi har benyttet en kvalitativ metode, avgrenset til et utvalg virksomheter i matvarenæringen og prosessindustrien.
- Gjennom til sammen 15 dybdeintervjuer i perioden mai-juni 2025 har vi fått innsikt fra ansatte med ulike roller og ansvar i sine organisasjoner. Vi har snakket med ledere i ulike sikkerhets- og beredskapsroller – som kvalitetsleder, HMS-leder, sikkerhetsansvarlig,
- IT-leder, informasjonssikkerhetssjef, HR-leder, beredskapsleder, hendelsesansvarlig, adm.dir., logistikkansvarlig og fagansvarlig for beredskap. Alle har tillitsfullt delt av sine erfaringer og vurderinger. Uten deres innsikt og åpenhet hadde denne rapporten ikke vært mulig.
- Undersøkelsen er et dypdykk i et utvalg bedrifters hverdag for å se på hvordan de innretter og drøfter sitt sikkerhets- og beredskapsarbeid på ulike områder. For noen er dette nybrottsarbeid, mens det for andre er en innarbeidet praksis som nå har fått et forsterket alvor, flere krav og forventninger og en tydeligere realisme.
- Informantene representerer både store bedrifter og små- og mellomstore bedrifter, med hovedvekt på selskaper med over 500 ansatte.
- Som en del av undersøkelsen har vi også hatt et begrenset antall samtaler med offentlige aktører som er sentrale i beredskapsarbeidet regionalt og lokalt.
- Et viktig bakteppe for vårt arbeid er aktuelle dokumenter om politiske føringer og fagrapporter fra etater innen sikkerhet og beredskap, som på ulike måter beskriver næringslivets rolle. En viktig avgrensning er at vi i intervjuene har unnlatt å snakke om forsvarspolitikk som en del av sikkerhets- og beredskapsarbeidet
Nasjonal dugnad for økt sirkulærtenkning!
Hvordan kan vi få på plass bedre delingstjenester og mer ombruk blant bedriftene og i lokalsamfunnene? Nå går startskuddet for en ny, nasjonal dugnad.
– Når vi deler mer, reparerer mer og bruker produkter lenger, reduserer vi forbruket vårt og belastningen på klima og natur. Men for å få til dette må mange aktører jobbe i samme retning. Det håper vi å få til gjennom dette samfunnsoppdraget, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Økt ombruk, reparasjon, deling og bedre utnyttelse av knappe ressurser i samfunnet krever nye forretningsmodeller og måter å samarbeide på.
I januar i år besluttet regjeringen å etablere et samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi, det vil si en økonomi der produktene skal vare så lenge som mulig og kunne repareres. Et samfunnsoppdrag er en felles innsats hvor mange jobber sammen for å løse en stor utfordring i samfunnet.
Tre delmål
Målet for samfunnsoppdraget er at vi bruker ting om igjen, reparerer ting og deler knappe ressurser i et betydelig større omfang i Norge i 2035 sammenlignet med i dag.
– En mer sirkulær økonomi er også en mer moderne og fremtidsrettet økonomi. Dette samfunnsoppdraget ruster Norge for fremtiden og gjør oss mer konkurransedyktige, sier Bjelland Eriksen.
De tre delmålene er:
- etablere nye initiativ og samarbeid som øker ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor
- få på plass nye, gode delingsløsninger i norske lokalsamfunn som gir redusert forbruk
- at bedrifter i større grad deler knappe ressurser som råvarer, energi og areal
Regjeringen har utformet målene i nært samarbeid med næringslivet, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og ideelle organisasjoner. Du kan lese mer om delmålene her.
– Jeg er glad for at vi står samlet om veien videre. Bredden bak dette samfunnsoppdraget gjør det til et sterkt instrument for sirkulær økonomi, sier Bjelland Eriksen.
Styrker konkurransekraften
Samfunnsoppdraget er ett av flere bidrag til å realisere regjeringens ambisjoner for omstilling til en grønn, sirkulær økonomi.
– Næringslivet spiller en nøkkelrolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi der samfunnets ressurser benyttes mer effektivt. Bedriftene må lage ting som varer lengre, produkter som kan plukkes fra hverandre og repareres. Nye forretningsmodeller må utvikles, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter styrke konkurranseevnen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Alle aktører, fra store industriselskaper til lokale reparatører, skal kunne bidra.
– Rundt i hele Norge finner vi både små og store lokalsamfunn der mange daglig bidrar til å gjøre ombruk, reparasjon og deling lettere. Bruktbutikker som drives av frivillige organisasjoner og utlånsordninger som BUA er to av mange eksempler som gjør bærekraftige forbruksvalg tilgjengelig for alle. Samfunnsoppdraget skal støtte og løfte disse lokale initiativene, slik at vi får en omstilling der alle kan bidrar, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Et av målene med samfunnsoppdraget er å i større grad dele knappe ressurser i næringslivet. En bedrifts avfall kan være en annen bedrifts ressurs. En slik deling av ressurser kalles gjerne industrielle symbioser. Et eksempel på et slikt initiativ er Miljøgartneriet AS på Jæren som unytter spillvarme og CO2 fra TINE Meieri.
– Slike industrielle samarbeid vil vi ha mer av. Bedre utnyttelse av ressurser og overskuddsenergi kan gi oss økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Forskningsrådet blir vertskap
Styringsgruppen for samfunnsoppdraget skal bestå av ledere fra sentrale sektorer som næringsliv, kommuner, stat og sivilsamfunn. Forskningsrådet skal stå for den daglige driften av oppdraget.
– Kunnskap på tvers av fag er avgjørende for å lykkes med omstillingen til en sirkulær økonomi, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en avsluttende kommentar.
Så gjenstår det selvsagt å se om Forskningsrådet evner å skape den dugnadsånden og de resultatene som kreves for å lykkes!
Trenden er klar; Norge mister konkurransekraft!
Norge faller på alle de viktigste indikatorene som må til for å styrke og sikre fremtidig konkurransekraft og omstillingsevne. Manglende satsing på teknologi, kompetanse og forskning betyr at vi henger etter EU.
Det viser Abelias omstillingsbarometer, som i år publiseres for tiende gang. Rapporten sammenlikner Norge med 21 andre OECD-land. På scenen i Arendal dro Abelia sjefen opp en musefelle for å illustrere at Norge er i en svært uheldig posisjon.
Et lands omstillingsevne sier noe om hvor godt rustet landet er til å møte plutselige skift og endringer i økonomien. Omstillingsevnen er derfor avgjørende for langsiktig produktivitet og konkurranseevne, noe som igjen er avgjørende for å sikre fremtidig velferd.
Du kan se alle resultatene fra Abelias Omstillingsbarometer her.
– Tilgang på kompetanse, evne til å ta i bruk ny teknologi og stor satsing på forskning og innovasjon er sentrale forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Norge har i tillegg en dobbel omstillingsutfordring, fordi vi skal erstatte vår største næring med en rekke nye næringer. Resultatene i årets omstillingsbarometer er svært dårlige nyheter, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.
Norge ligger midt på treet på alle fem hoveddimensjoner i årets barometer. Svak fremgang på Teknologi, tilbakegang på Innovasjon og Entreprenørskap og ingen bedring på Kompetanse.
· Norge gjør det fortsatt svakt innen Innovasjon og Entreprenørskap, og utviklingen går feil vei. (FoU) som andel av BNP går ned, både i offentlig og privat sektor, og tilgangen på risikokapital er lav
· Kompetansetilgangen er under press – særlig innen teknologi og digitalisering, og Norge er dårlig på å tiltrekke seg internasjonal kompetanse.
· Norge har gode offentlige digitale tjenester, og gode digitale ferdigheter i befolkningen. Men vi mangler digital spisskompetanse og har lav IKT-verdiskaping.
· Nye, bærekraftige eksportnæringer uteblir – Norge er aller dårligst på bærekraftig eksport
Lavteknologifelle
Norge har i mange år vært i toppen på offentlig FoU, men siden førsteplass i 2022 har pilene pekt nedover. Samtidig har Norge gått fra dårlig til dårligst på privat FoU. I årets rapport er det kun Irland som scorer dårligere enn Norge.
– Mario Draghi advarte i fjor om at Europa var i ferd med å havne i en “middle technology trap”. Norges posisjon og manglende satsing på teknologi, forskning og innovasjon gjør vår situasjon enda mer utfordrende. Vi er fanget i vår helt egne lavteknologifelle, sier Søreide.
En lavteknologifelle oppstår når et land forblir avhengig av modne, ressursbaserte næringer med lav FoU-intensitet – som olje, fisk og metaller – uten å utvikle nye kunnskaps- og teknologibaserte vekstnæringer. Det gir svak produktivitetsvekst, høy sårbarhet for globale prissvingninger og dårlig evne til å skape nye bærekraftige arbeidsplasser og eksportinntekter.
– Dette er ikke bare en økonomisk utfordring. Det er en utfordring for hele samfunnsmodellen vår. Vårt håp er at Omstillingsbarometeret 2025 blir et varsko til norske politikere: Norsk konkurransekraft, omstillingsevne og fremtidig velferd avhenger av at vi endrer kurs, sier Søreide som en forklaring på hvorfor han tyr til musefellen.
Fortsatt dårligst i Norden
Norske bedrifter er fortsatt relativt dårlige på å ta i bruk muliggjørende teknologi, som kunstig intelligens. Danmark og Finland er best i Europa, mens Norge ligger midt på treet. Rapporten viser også at Norge ligger langt bak våre naboland når det kommer til spisskompetanse innen teknologi og digitalisering.
Sverige, Finland og Danmark rangerer høyere enn Norge på alle dimensjonene som sier noe om et lands grunnleggende omstillingsevne.
— Våre naboland satser og har lykkes langt bedre med å skape et nytt og bærekraftig næringsliv. Rapporten gir dessverre mange grunner til å være bekymret for Norges fremtidige konkurransekraft og velferdssamfunn, sier Søreide.
Jeg vil, jeg vil – men får det ikke til!
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Jeg vil, jeg vil – men får det ikke til!
Norge mangler vilje til å omsette kapital og kunnskap til globale vekstselskaper.
Vi liker å si at Norge har alt som skal til: kapital, kompetanse og tillit – et budskap som ble gjentatt til det kjedsommelige under årets under Arendalsuken. Men virkeligheten er at vi ikke får det til. Vi har nesten ingen selskaper som skalerer kunnskapsbasert verdiskaping til global toppklasse. Listen over verdens giganter utenfor USA viser hvorfor: Verdiene skapes av bedrifter som kombinerer teknologisk fortrinn med skalerbare plattformer eller sterke merkevarer. ASML kontrollerer en kritisk flaskehals i halvlederproduksjon. TSMC styrer en global verdikjede. LVMH kapitaliserer immaterielle eiendeler med skyhøy betalingsvilje.
Fellesnevneren er tung, langsiktig investering i forskning og utvikling – og en politikk som gir rom for skalering. Endogen vekstteori (Utviklet av Nobelsprisvinner Paul Romer) viser at varig produktivitetsvekst skapes av kunnskapsakkumulering. Cohen og Levinthal dokumenterte i sin forskning at evnen til å utnytte ny kunnskap øker når bedriftene selv forsker. Her svikter Norge: Vi er sterke på humankapital og offentlig forskning, men næringslivets FoU-andel er blant de laveste i Europa. EU-scoreboardene, Global Innovation Index Og ikke minst Norsk innovasjonsindeks har dokumentert effektene i årevis i form av lav opplevd innovasjonsevne og lav attraktivitet i markedet.
Og hva gjør regjeringen? Den står på sidelinjen og melker modne selskaper som Equinor, Telenor, og DNB for utbytte (selskaper som i liten grad investerer i FoU) uten en plan for å bruke Oljefondet strategisk til å bygge fremtidens næringsliv.
Hvis vi mener alvor, må vi koble tre ting i samme retning: For det første må staten gå fra å være passiv til å bli en intelligent kunde. Store offentlige innkjøp, regulatoriske sandkasser og krevende standarder må brukes til å skape tidlig etterspørsel i områder der Norge kan bli verdensledende.
Fra historien husker vi «The Manhattan Project» i 1942 hvor den Amerikanske stat investerte 2 milliarder dollar (ca 25 milliarder i dag) og sysselsatte om lag 140.000 forskere over hele USA. Over tid har dette gitt dem organisasjoner som NASA og DARPA som ofte knyttes til Silicon Valley, internet, atombomben, GPS, og Covid-vaksinen Moderna.
For det andre må vi bygge en kapitalstruktur som speiler FoU-logikken. Vi trenger en økt forståelse av innovasjon og og vekst og en institusjonell vekstkapital som tåler syv–ti år med teknologi- og markedsrisiko. Skatteinsentiver bør fremme bedrifts-FoU, egenutviklet programvare og datainfrastruktur som immaterielle investeringer.
For det tredje må vi behandle kunnskap og data som nasjonale innsatsfaktorer på linje med energi. Vi kan etablere et nasjonalt kunnskapsfond over ti år, finansiert med 10 milliarder årlig fra Oljefondet – som totalt utgjør 0,5 % av fondets verdi. Fondet bør administreres av Norges forskningsråd og tildeles et eget råd som veileder i tildelingene.
Og sist, men ikke minst. Vi må erkjenne en strategisk blindflekk: Norge har sterke merkenavn i B2B, men mangler globale B2C-merker som gir synlighet, lojalitet og større priskontroll. Dette er ikke bare et spørsmål om markedsføring, men om verdiskaping og posisjon. Land som Sverige har brukt IKEA, Spotify og H&M til å forankre sin økonomiske og kulturelle plass i verden. Norge trenger å utvikle forbrukerrettede innovasjoner med global ambisjon fra dag én – og bygge økosystemer for merkevarekompetanse, kapital og distribusjon som kan løfte dem ut i verden.
Norge får det ikke til før vi investerer langsiktig, skaper krevende hjemmemarkeder og bygger både B2B- og B2C-selskaper som tåler lange læringskurver. Da kan «jeg vil» endelig bli til «vi får det til» – og resultatet vil bli at vi endelig får flere norske selskaper på listen over verdens mest verdifulle.
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
