Det har vært litt av en uke! For noen en real opptur, andre erfarte en durabelig nedtur mens Tech-CEO’ene tråkker til med verdens dyreste middag i det Hvite hus. I Oslo skal i kveld en langt billigere, men skikkelig kul kultur feiring feires!

La oss begynne med å gratulere både Jonas og Arbeiderpartiet med fire nye år sammen med hele Tuttifrutti-laget. Det var Aftenposten-kommentator Kjetil Alstadheim som kom opp med begrepet for å beskrive denne mer utvidede og sammensatte alliansen der både Rødt, SV, Senterpartiet og MDG inngår. Det blir nok krevende å navigere mellom alle småpartiene, men vi i Norge er heldigvis i den situasjonen at vi har dyktige politiske ledere i de fleste partier. Godt å vite når man ser hva ledere i enkelte andre land klarer å stelle i stand…

Forøvrig er det kanskje noe i munnhellet om at demokratiets største svakhet er at det alltid er partiene i opposisjon som har de beste svarene…

Vel så imponert er vi over det norske landslagets formidable 11-1 seier over Moldova, ikke ofte vi ser slike tall på landslagsnivå. Joda, det er noen kamper igjen, men tiden er inne for å bestille flybilletter til Fotball VM i Mexico, USA og Canada neste sommer for de ivrigste! Hvilken opptur for Norge som ikke har vært i VM siden 1998 da vi forøvrig slo Brasil!

I kveld og natt arrangeres Oslo kulturnatt i hovedstaden, kan det være derfor USS Gerald Ford, verdens største hangarskip nok en gang stevner inn Oslofjorden? Ikke vet vi hvor opptatt de vel 4500 amerikanske marinesoldatene er av norsk kultur, men de får seg nok uansett en kul tur på byen. Vi snakker tross alt Norges største kulturfestival, og her har de unge fått lov til å være med på alt fra planlegging og produksjon til gjennomføring. Denne uken kom også rapporten som viser at Oslo klatrer på listene over attraktive byer for unge endringsagenter.

Slikt liker vi!

Dagen etter valget var det tydelig at radarparet Jonas og Jens hadde feiret, for Jens sin del var det åpenbart at han drømte seg tilbake til statsministertiden, – og hans tungeslipp som du kan se her var fornøyelig nok.

Vi for vår del er mer opptatt av at det nye Stortinget kommer til å bli det yngste noensinne, med en gjennomsnittsalder på kun 45 år. MDG’s Frøya Skjold Sjursæther er den yngste noensinne og er fortsatt kun 19 år, mens 66 år gamle Morten Kolbjørnsen, FrP blir den eldste. Unge Frøya har åpenbart ambisjoner, den miljøengasjerte 19-åringer har droppet ut av videregående for å kunne engasjere seg i politikken på heltid.

Legg merke til at selv om vi i Norge har en aldrende befolkning der nesten en tredjedel av velgerne er over 60 år får vi denne høsten tidenes yngste Storting.

La oss håpe at de tar tak i de viktige og riktige sakene, som for eksempel Mario Draghi’s  383 anbefalte tiltak i hans rapport som denne uken feirer 1 års jubileum. Vi anbefaler professor Tor W. Andreassens viktige kronikk som du kan lese her om valget vi må gjøre.

“Enten investerer vi massivt i teknologi, innovasjon og grønn omstilling – eller så aksepterer vi en langsom nedgang i skyggen av USA og Kina.”

Ellers så håper vi at det nye Stortinget ikke finner på for mye dyrt og dumt, – med tanke på at nytt regjeringskvartal til over 60 milliarder og skipstunnel ved Stadt til minst 10 milliarder allerede er i gang skal det godt gjøres, men man vet jo aldri.  Douglas Adams, forfatteren av “The Hitchhikers Guide to the Galaxy” sier det slik;

“A common mistake that people make when trying to design something completely foolproof is to underestimate the ingenuity of complete fools.”

Partiet med de yngste representantene er tro det eller ei Kristelig Folkeparti som såvidt kom seg over den viktige sperregrensen. Dessverre klarte ikke Venstre denne grensen og dermed ryker Stortingets varmeste forsvarer av gründere og verdiskapere, Alfred Bjørlo ut i kulden. Det var trist. Han vil bli savnet!

Vi må slå alarm for framtidas verdiskaping–no!

Alfred Bjørlo

Opptur fikk også Oracle aksjonærene denne uken, aksjen steg nemlig med utrolige 40 % onsdag etter at det store IT selskapet annonserte AI-infrastrukturkontrakter for utrolige 455 milliarder dollar. I følge Wall Street Journal inkluderer dette en massiv avtale med OpenAI på 300 milliarder dollar. Han som smilte bredest var nok Oracle’s grunnlegger Larry Ellison, aksjebykset medførte at han denne uken seilte forbi Elon Musk som verdens rikeste person. Hans personlige formue økte nemlig med 100 milliarder dollar onsdag, og slikt kan jo raskt hjelpe på humøret. Han trenger jo som kjent heller ikke å betale formuesskatt.

Dette var også uken der Apple tradisjonen tro kjørte sin store årlige lansering, og for fansen var det nok stas med de nyeste iPhonene. Særlig iPhone Air, selskapets nye og særdeles tynne iPhone fikk noen godord, men det slår oss at lite av det som ble lansert fra scenen i Apple Park i Cupertino representerer virkelige nyvinninger.

Det vi likte best var nok at AirPods Pro nå kan oversette i sanntid, men når sant skal sies så vi andre aktører vise dette frem på CES messen i las vegas allerede for 3 år siden.

Onsdag kveld inviterte for øvrig president Dumold Trump til middag i det hvite hus for teknologitoppene, – og det må kunne betegnes som verdens dyreste middag. I tur og orden ble Mark Zuckerberg fra Meta, Tim Cook fra Apple, Sundar Pichai fra Google, Bill Gates og andret nemlig avkrevd hvor mange milliarder dollar de skulle investere i USA de neste årene, og tallene var på størrelse med presidentens ego, mao temmelig astronomiske.  Den eneste som kan matche Larry Ellison i rikdom, Elon Musk som i en periode var på daglige turer til det hvite hus var merkelig nok ikke invitert. Sjekk videoen her.

Ukas innovasjonsblomst går til Alfred Bjørlo, Carl I. Hagen og de andre Stortingsrepresentantene som gjennom mange år på Stortinget har sloss for å bygge morgendagens Norge. De fortjener vår takknemlighet, – og som vi endringsagenter vet har de nok altfor ofte argumentert for døve eller særdeles tunghørte ører.

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Da Mario Draghi leverte sin 400-siders rapport om Europas konkurranseevne 9 september 2024, var budskapet krystallklart formulert i 383 tiltak: EU står overfor et eksistensielt valg.

Enten investerer vi massivt i teknologi, innovasjon og grønn omstilling – eller så aksepterer vi en langsom nedgang i skyggen av USA og Kina. Ett år senere er bare rundt 11 prosent gjennomført, ifølge Financial Times.

Hvorfor går det så sakte når alle ser alvoret?

For det første handler det om politikk. EU-landene er enige om målene, men uenige om midlene. Reformene som virkelig monner – pensjonsalder, skatteregler, arbeidsmarked – møter motstand fra nasjonale parlamenter preget av kortsiktig valgkamp og voksende populisme. Samtidig tar prosessen i Brussel tid. Nye lover skal forhandles mellom Kommisjon, Råd og Parlament. I en union av 27 land blir kompromissene ofte små og forsinkelsene store.

For det andre handler det om økonomi. Draghi foreslo at EU skulle doble forskningsbudsjettet og bruke tre prosent av BNP på innovasjon. Men med stramme budsjetter, høy inflasjon og krig på kontinentet har pengene gått til forsvar og akutte energitiltak. Resultatet er at vi fortsatt kjøper amerikansk gass og kinesiske batterier, mens våre egne satsinger på AI og grønn industri går for tregt.

For det tredje handler det om institusjoner. EU er flink til å lage strategier, men svakere på å levere. Fragmentert ansvar, overlappende byråkrati og mangel på reell ansvarliggjøring gjør at planene lett blir liggende i skuffer.

Det er symptomatisk at det måtte en ekstern tenketank til for å sette opp et «Draghi-observatorium» som måler fremdrift.

Alle snakker om hastverk, men få handler deretter. I Brussel finnes det en «sense of urgency» i retorikken, men lite i gjennomføringen. I medlemslandene reagerer man kun når kriser – som Ukraina eller energisjokk – tvinger frem raske beslutninger, mens strukturelle reformer skyves foran seg. Næringslivet kjenner derimot presset hver dag og roper etter handling, men møter regulatoriske barrierer og svak kapitaltilgang. Problemet er ikke at ingen ser alvoret, men at EU, medlemsland og bedrifter opplever hastverket hver for seg – og aldri samtidig.

Alt dette viser at omstilling tar tid. Men tid er nettopp det vi ikke har. USA og Kina investerer hundretalls milliarder i AI, digital infrastruktur og grønn industri. Dersom Europa fortsetter å nøle, risikerer vi å bli permanent avhengige av andres teknologi og ressurser – og miste både økonomisk styrke og politisk handlefrihet.

Hva kan gjøres?

For det første må Kommisjonen og medlemslandene, inkludert Norge, tørre å prioritere hardere og levere raskere på noen få avgjørende områder: forskning, energi, digitalisering og kapitaltilgang for nye bedrifter. For det andre må vi bygge inn mer agilitet i EUs institusjoner – klare tidsfrister, tydelig ansvar og åpen måling av fremdrift. For det tredje må vi bruke krisene strategisk: akkurat som Ukraina-krigen tvang fram raske forsvarsbeslutninger, må klimakrisen og teknologikappløpet bli drivere for handling, ikke for utsettelser.

Draghi ga Europa et veikart. Spørsmålet ett år etter er om vi evner å følge det før det må oppdateres!

Denne uken preges Norge av paniske politiske debatter i alle kanaler, det nærmer seg jo valgdag må vite! Mens meningsmålingene vitner om dødt løp bød skolevalget på overraskelser. Overrasker klarer nok en gang også Durek og Martha Louise å gjøre, ingen klarer som de å trampe så solid i klaveret. For oss var det likevel onsdagens INNOVASJONSDAGEN 2025 som står igjen som ukas høydepunkt.

Skolevalget på landets videregående skoler ble en opptur for politikkens Tuppen og Lillemor. Til sammen ville Erna og Sylvi fått 86 mandater, og dermed flertall alene. Det er som kjent 169 mandater på Stortinget. Resultatet viser at de unge svinger i retning liberale verdier og både Rødt og MDG havner under sperregrensen. Arbeiderpartiet som ledes av mangemillionær Støre og nullskatteyter Stoltenberg snakker mye og lenge om trygghet for fremtiden, men de fleste verdiskapere med skoene på ser at dagens politikk virker ødeleggende på norsk verdiskaping. Trygg fremtid fordrer som kjent at noen skaper de nye arbeidsplassene, – men det virker vilt når en av landets få nullskatteytere sloss for en skatteordning som krever at gründere må skatte av verdier som ikke er realisert. Vi har full forståelse for at Jens Stoltenberg ikke ønsker å skatte av penger han tjente som NATO sjef, men da burde han også innse at slik tenker også verdiskapere. Vi kjenner når sant skal sies ikke til andre nasjoner enn Norge som straffer egne statsborgere med dårligere vilkår enn de som gis til utlendinger. Ferske tall fra SSB viser at Støre og Stoltenberg har svingt Norge inn på ville veier.

Nedturen til Senterpartiet ser også ut til å fortsette, kun 4,5 prosent oppslutning er ikke mye å le av, selv for den alltid blide Vedum.

Da er det lettere å le av Martha Louise og Durek’s Netflix teaser på dokusåpen «Rebel Royals» som handler mye om det vettløse bryllupet på ville veier i Geiranger i fjor. Vi skrev allerede i fjor at bryllupet måtte anses som et reality show for en PR kåt tullebukk fra USA og hans naive norske prinsesse. For vår egen del opplever vi de to som sterke kandidater til neste utgave av “Norges dummeste” som for tiden går på TV 2, – for øvrig et TV konsept der enkelte deltagere virker så inn i granskauen virkelighetsfjerne at det utrolig nok nærmer seg god underholdning.

På spørsmålet om de kan nevne tre tresorter klinker Det selverklærte Mensa medlemmet Frank Løke opp med eik og hespetre, mens kollegaen slår til med grantre og juletre…

Som amerikanerne sier, You simply can’t make these things up!

Nei, da var det langt mer inspirerende og innsiktsfulle bidrag som ble servert fra scenen på Folkets Hus onsdag under INNOVASJONSDAGEN 2025. Både globale teknologivisionærer og norske endringsagenter bød på viktig innsikt og gullkorn. Nederlandske Gijsbertus J.J. van Wulfen sparket det hele i gang med et forrykende innlegg som oste av engasjement og gode poeng. Historien om de tre froskene glemmer nok ingen av de 125 deltagerne med det første…

Nils Lahr, inntil nylig CTO i Microsoft, delte sitt perspektiv på hvordan Norge kan bli en innovasjonsleder innen 2030. Hans tanker var både provoserende, ærlige og en skikkelig vekker for alle som tror at dagens teknologiledere står støtt. Tvert i mot, hevdet Nils som pekte på at tiden er inne for å tenke helt nytt og langt mer innovativt.

Er mangfold pynt eller en verdiskaper?

Det var spørsmålet som Cato Zahl Pedersen, utrettelig forkjemper for paraolympiske leker, gullgrossit og idrettens hedersprisvinner 2025 og Johann Olav Koss, fireganger OL mester fra 1994 og entreprenøren bak Right to Play og nyåpnede House21 ble utfordret til å besvare. Med seg på scenen hadde de den erfarne styreproffen Ingvild Myhre som leder det nasjonale innovasjonsrådet, innovative Rune Arnhoff fra Nordisk Bibelmuseum som tro det eller ei står bak et av verdens mest innovative museum og dyktige Guro Askheim Johnsen fra SheSkillz Global som pekte på at vi nordmenn er bedre på å heie på indrettsstjerner enn innovatører og verdiskapere.  Vi skulle ønsket NAV sjefen satt i salen. Rådene var nemlig både gode og konkrete, – og satte fokus på verdien av økt mangfold og likestilling i innovasjonsarbeidet.

Etter pausen fikk tre av Norges mest erfarne innovasjonshelter sin velfortjente æresmedlemskap i Open Innovation Lab of Norway. Det er på høy tid at Lars Espen Aukrust, Ragnhild Nilsen og Arne Krokan takkes for uttrettelig innsats over mange år for å bygge økt forståelse for verdien av å bygge økt innovasjonskraft. Du kan lese mer om deres fantastiske innsats her.

Norskamerikanske Erik Kiaer med fortid fra både IDEO, Doblin og Deloitte påpekte de seks vanene som må dyrkes for å bli gode verdiskapere og hans ENDURE ga oss konkrete knagger og råd for rask vekst. Både Dr. Glenn Agung Hole og Kris Singh, tidligere IBM-forskningsdirektør og nå global SRII-sjef, pekte i sine innlegg på behovet for fornyelse og innovasjon også på undervisningsfeltet. Deretter stilte medianestoren Torry Pedersen ettermiddagens siste panel gode spørsmål om konsekvensene av AI’s inntog, – og det kan man jo trygt gjøre når kapasiteter som Åse Lunde, Standard Norge, Yngvar Ugland & Per Kristian Næss-Fladset fra DNB stilte opp med gode svar og nye tanker om hvordan vi best tar AI i bruk på innovativt vis.

Norske rammebetingelser er ikke begrensninger, men forkledde muligheter til å bygge løsninger både vi i Norge og resten av verden trenger!

Det hele ble avsluttet med et flott og tankevekkende innlegg fra eventyreren Inge Solheim, polfarer par Excellence og mental barrierebryter. Han minnet salen på hva som skjer når vi utfordrer grensene våre, oppsøker naturen og tør å stole på egen magefølelse.

Vi sitter igjen med gode minner fra en dag fylt av energi, pågangsmot og et spennende nettverk!

Før vi gir oss tar vi med at til helgen vil alle som ikke kun er opptatt av å se ned i egne skjermer, kunne oppleve en spektakulær total måneformørkelse. Fordi en fullstendig formørket måne vanligvis er farget rød, kalles totale måneformørkelser også blodmåner. Denne formørkelsen vil være synlig i Norge søndag kveld, så titt opp og nyt!

Ukens innovasjonsblomst går til de tre æresmedlemmene som denne uken fikk et synlig bevis på at deres innsats for å bygge verdier og økt forståelse for innovasjonsfaget anerkjennes av landets ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Vi vet de er rause nok til å dele blomstene med alle de som bidro med verdifull innsikt på INNOVASJONSDAGEN 2025.

Happy Friday, godt valg og riktig god helg!

Dette er en artikkel skrevet av Stine Snertingdalen fra DinBedrift.no.

Ombord på danskebåten møttes nylig investorer, beslutningstakere og gründere på Investorcruise – en båttur lastet med foredrag, nettverk og luksus på vei til København og TechBBQ.

Velkommen ombord

– For første gang arrangerer vi et rent investorcruise, forteller Jørund Rytman fra SMB Norge, og ønsket velkommen i en av skipets konferansesaler.

I salen fulgte investorer, business angels, politikere og bedriftsledere oppmerksomt med. Blikkene var rettet mot scenen, og flere nikket gjenkjennende mens samtalene fortsatte å spinne rundt økonomi, innovasjon og politikk.

Rytman understreket at målet med turen var å skape en møteplass utenfor de tradisjonelle rammene. – Vi ønsker at folk skal møtes, snakke sammen og oppdage nye muligheter. Det handler like mye om nettverket vi bygger som om foredragene vi hører, sa han.

Politikk og investeringer

Aller først på programmet sto sjeføkonom Terje Strøm fra SMB Norge. Han stilte spørsmålet mange hadde ventet på: Hvordan vil høstens valg påvirke norsk næringsliv og investeringsklima?

– Hvis dagsordenen domineres av forsvar og sikkerhetspolitikk, har borgerlig side en bratt oppoverbakke. Blir valget derimot et spørsmål om folks privatøkonomi, står Høyre og FrP sterkere, sa Strøm.

Han minnet også om at 1,3 millioner nordmenn jobber i små og mellomstore bedrifter, tilsvarende 70 prosent av privat sektor. – Likevel snakker vi mest om olje og eksport. Det er et paradoks, mente han.

Forventningene i salen var høye. Noen noterte, andre lente seg tilbake med armene i kors. Da Strøm hevdet at en borgerlig valgseier kunne gi “10 prosent økt kapitaltilgang på fem års sikt”, nikket flere av de tilstedeværende investorene gjenkjennende.

Et liv i mediestorm

Da Espen Tingvoll Teigland Investornytt tok ordet, valgte han å starte et helt annet sted enn i finansmarkedet. Han delte en personlig historie om en periode der han ble urettmessig siktet og hengt ut i media – en opplevelse som satte både karriere og privatliv under hardt press.

– Å stå i en personlig storm for noe du ikke har gjort, og samtidig bli eksponert i mediene, var ekstremt tøft, fortalte han.

Opplevelsen ble et vendepunkt. I stedet for å trekke seg tilbake valgte Teigland å bruke energien til å bygge noe nytt. Han etablerte Investornytt, som først var en enkel blogg, men som i dag har vokst til en plattform med titusenvis av lesere og flere tusen betalende abonnenter.

Gjennom Investornytt har han satt søkelys på etterretning og kildekritikk i finansmarkedet – og hvor viktig det er å forstå motivene bak informasjonen som sirkulerer.
– I finans er det ekstremt mye desinformasjon. Det er alltid noen som har et motiv for å få deg til å kjøpe eller selge. God informasjon er det du setter sammen selv, ikke det du får servert, sa han.

Budskapet hans var tydelig: å lykkes i finans handler ikke bare om å tolke tall, men om å navigere i et landskap der interesser og agendaer former virkelighetsbildet.

Innovasjon som motor

Mot kveld kom Truls Berg (NB! InnoMag’s redaktør) på scenen. Han har vært med å starte 14 selskaper, bidratt til 1100 arbeidsplasser og leder i dag Open Innovation Lab of Norway og sitter i styret i NorBAN og Nasjonalt Innovasjonsråd.

Han åpnet med et spørsmål: Hva er egentlig innovasjon?

Flere i salen kastet seg på da Truls Berg spurte hva innovasjon egentlig betyr. Forslagene kom raskt: “Nytt!” – “Nytenkende!” – “Forbedring!”

Berg nikket tilbakemeldende og smilte før han samlet trådene i sin egen definisjon:
– Om det ikke skaper verdi, så er det ikke en innovasjon.

Han la til at innovasjon ofte også handler om serendipity – eller som han selv kalte det på norsk: snubleflaks. – Du må legge til rette for å snuble over nye ideer og muligheter. Det er da verdien virkelig kan oppstå, forklarte Berg.

Han fortalte om både suksesser og feilgrep, og understreket at også mislykkede forsøk kan ha verdi. – F-A-I-L står for First Attempt In Learning. Vi må tørre å feile, ellers får vi aldri til noe nytt, sa han.

Blant poengene hans var viktigheten av inspirerte medarbeidere, prosesser som kan måle innovasjon og et mindset som legger lista høyt. – Hvis du jobber med innovasjon, bør ambisjonen være å slå Apple. Kanskje lykkes du ikke – men det er likevel et mer inspirerende mål enn å bare være best i egen bakgård, sa Berg.

Mellom foredrag og havutsikt

Mellom de faglige øktene var det tid til nettverksbygging. I loungen ble det diskutert rammevilkår, bærekraftige forretningsmodeller og kunstig intelligens, mens andre samlet seg rundt kaffekopper og croissanter for å dele egne gründererfaringer.

I skipets restaurant ble kvelden rundet av med en treretters middag. Rundt bordene var samtalene like varierte som deltakerne – fra unge investorer og gründere på jakt etter kapital til erfarne aktører med blikket mot nye muligheter.

– Du må legge til rette for å snuble over nye muligheter, sa Berg tidligere på dagen, og mange mente at det var akkurat det cruiset ga rom for.

Neste dag ventet København – og deltakelse på TechBBQ, Nordens største innovasjons- og teknologifestival, der over 10 000 investorer og gründere deltok. Ombord var stemningen forventningsfull.

– Dette cruiset er bare begynnelsen. Vi ønsker å skape en tradisjon, sa arrangør Jørun Rytman fra Smb norge før skipet la til kai.

Cruiset ble dermed ikke bare en reise til København, men også en inngangsbillett til Nordens største møteplass for innovasjon og entreprenørskap.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

To av Norges fremste økonomer har gått i klinsj om formuesskattens rolle. Karin Thorburn (NHH) advarer mot at skatten kveler gründere i oppstarten, mens Guttorm Schjelderup (NHH) forsvarer den som en grunnpilar i velferdsstaten. For et Norge i omstilling med behov for gründere som lykkes, blir spørsmålet stadig mer brennbart: Er formuesskatten en bremsekloss eller en garanti for rettferdighet?

Formuesskatten er blant de mest omdiskuterte ordningene i norsk økonomi, og debatten har krystallisert seg rundt to grunnleggende forskjellige syn på skatten. To fremstående økonomer fra NHH – Karin Thorburn og Guttorm Schjelderup – representerer hver sin side av en diskusjon som går til kjernen av hvordan Norge skal balansere vekst og rettferdighet.

Karin Thorburn og hennes kolleger representerer den kritiske fløyen som ser formuesskatten som en potensiell brems på norsk entreprenørskap. Denne leirens argumentasjon fokuserer på praktiske utfordringer:

For gründere som eier store andeler i unge selskaper uten overskudd, kommer formuesskatten før inntektene. Skatten beregnes på aksjenes verdi, ikke på faktisk kontantstrøm. Dette tvinger eiere til å betale av egen lomme, ta opp lån, eller selge eierandeler tidligere enn ønsket.

Når gründere må selge andeler for å dekke skattekrav, går disse ofte til utenlandske investorer. Resultatet kan bli at verdiskaping og kontroll flyttes ut av landet akkurat når bedriftene begynner å lykkes.

I en tid da Norge trenger nye vekstselskaper innen teknologi, kunstig intelligens og grønn omstilling, kan formuesskatten i sin nåværende form fungere som en strukturell hindring for de som våger å satse.

Guttorm Schjelderup og hans kolleger forsvarer formuesskatten ut fra et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv:

Denne leiren hevder at formuesskatten bidrar til å finansiere de fellesgodene som også gründere er avhengige av – utdanning, forskning, helsetjenester og infrastruktur. Uten dette økosystemet ville Norge ikke hatt grunnlaget for et innovativt næringsliv.

Skatten hindrer at økonomisk makt og rikdom konsentreres på få hender, noe som er essensielt for å bevare den norske modellens legitimitet og sosiale stabilitet.

Fra et makroøkonomisk ståsted argumenterer Schjelderup for at kapital som regel finner frem til gode prosjekter, og at formuesskatten derfor ikke nødvendigvis er det største hinderet for entreprenørskap.

De to perspektivene reflekterer fundamentalt forskjellige prioriteringer og verdisyn:

Vekstfokuset (Thornburn) vektlegger behovet for å skape gunstige betingelser for de som tar risiko og bygger fremtidens arbeidsplasser. Her sees skatten som en potensiell trussel mot Norges konkurranseevne i en global økonomi.

Fordelingsfokuset (Schelderup) fremhever betydningen av å opprettholde tillit og sammenheng i samfunnet gjennom rettferdig ressursfordeling. Her sees skatten som en viktig mekanisme for å sikre at vekst kommer hele samfunnet til gode.

Disse to perspektivene gjenspeiles i politikken også:

• Høyresiden prioriterer vanligvis gründernes behov for kapital og redusert skattepress.
• Venstresiden vektlegger rettferdighet, fellesskap og progressive skatter
• Sentrumspartier søker ofte en mellomvei, med skepsis til skatteletter for de rikeste, men åpenhet for målrettede justeringer

Debatten illustrerer en grunnleggende spenning i moderne økonomi: Hvordan kan samfunn opprettholde både dynamikk og sammenheng? For Norge, som står overfor omstilling fra fossiløkonomi til digital og grønn økonomi, blir denne balansen særlig kritisk.

Som innovasjons-professor, lener jeg mot Thornburn. Men løsningen ligger trolig ikke i å velge mellom Thorburns eller Schjelderups perspektiv, men i å utvikle politikk som kan ivareta begge hensyn. Dette kan innebære målrettede reformer som gir gründere mer rom i oppstartsfasen, samtidig som den progressive skattestrukturen opprettholdes på andre områder.

Formuesskattdebatten handler ikke bare om tekniske skattedetaljer, men om hvilke verdier og prioriteringer som skal forme det norske samfunnet fremover. Både gründerperspektivet og velferdsperspektivet har gyldige poenger, og den videre utviklingen vil avhenge av hvordan Norge klarer å balansere disse hensynene i praksis. Frykten min er at exitskatten skal skremme gründere vekk – noe empirien viser. Da har vi ingen formue å beskatte.

På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble Lars Espen Aukrust utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger han i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Æresmedlemskapet ble i anledning 10 års jubileumet til Open Innovation Lab of Norway delt ut til både Aukrust, Ragnhild Nilsen og professor Arne Krokan.

Diplomet og æresmedlemskapet ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway sammen med InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.

Alt Lars har gjort handler egentlig om å skape, bygge og utvikle. Da innovasjonsbegrepet dukket opp på INSEAD i 92 var Lars tidlig ute med å omfavne begrepet, og å spre budskapet om hvordan innovasjonsfaget er sentralt for utvikling av nye produkter, løsninger, organisasjonsformer, forretningsmodeller etc. Som innovatør, forsker og gründer har han stått på barrikadene for å gjøre innovasjonsbegrepet kjent i Norge, – og pekt på at forskning og innovasjon henger tett sammen.

Kort om Lars Espen Aukrust

Lars er Cand Real i biokjemi fra Universitetet i Oslo (UiO) og Dr philos, fra Medisinsk Fakultet, UiO, Allergiforskning ved Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet, i samarbeid med Nycomed.

I Nycomed var Lars Forskningssjef for FoU, nye områder i Nycomed og han bygget opp en portefølje av eksterne forskningsprosjekter, hvor Nycomed hadde eier interesser, i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i Norge og ved Harvard, Boston University og Tufts New England Medical Center.

Bygget opp Fjordland til milliardbutikk!

Tilbake i Norge, ble Lars Adm Direktør i Matforsk, det ledende næringsmiddel-forskningsmiljøet her til i lands. Der fikk han Næringsmiddelindustriens Kompetansepris for å vise hvordan forskning bidrar til kompetanseutvikling i en industrisektor og ble headhuntet av Norske Meierier til å lede og bygge opp Fjordland AS som en ny aktør innen ferdigmat segmentet. Under Lars ledelse utviklet de Fjordland Kjøkken ferdigretter som ble en suksess med omsetning over 2 mrd NOK. Ikke bare var produktutviklingen innovativ, også organiseringen av Fjordland var innovativ ved at selskapet var en dels virtuell organisasjon, som selv drev produktutvikling, merkevarebygging, markedsføring og salg, mens logistikk og produksjon ble utført av andre i Landbrukssamvirket.

I Forskningsrådet ble Lars direktør for den nyopprettete Innovasjonsdivisjonen og han ble en forkjemper for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Lars avsluttet karrieren som vitenskapsråd ved den Norske Ambassaden i Washington hvor oppgaven handlet om å kople og styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer.

Lars har heiet på Open Innovation Lab of Norway fra dag 1 og han har vært opptatt av at i innovasjon står alltid ideer sentralt. Det fordrer at man må skape kreative miljøer hvor ideene blomstrer, og samtidig etablere systemer som sikrer at man velger og satser på de beste ideene.

Lars er nevø av Kjell Aukrust, og har siden 1994 vært ´styreleder i Kjell Aukrusts Stiftelse som har som arbeider for å gjøre Kjells kunst kjent for fremtidige generasjoner nordmenn. Stiftelsen har som moto; Å lære barn å tenke nært, og drømme stort. At han også selv er svært kreativ fremgår også av at han maler bilder og spiller jazzpiano, begge deler på høyt nivå. Bildene hans har blant annet vært stilt ut ved Strathmore Art Center, Washington DC, og i Agora Gallery, New York.

Mange av Open Innovation Lab of Norway’s medlemmer har fått gleden av å høre Lars holde foredrag om Innovasjon i Flåklypa, hvor Reodor Felgen, Solan, Ludvig og andre brukes til å illustrere hva som får innovasjon til å feile eller fungere.

Vi i Innomag gratulerer Lars Espen Aukrust med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!

På årets INNOVASJONSDAGEN konferanse denne uken ble Ragnhild Nilsen utnevnt til æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway. Dermed følger hun i fotsporene til Tomra gründerparet Petter & Tore Planke og Bjørn Kjos. Æresmedlemskapet ble i anledning 10 års jubileumet til Open Innovation Lab of Norway delt ut til både Ragnhild Nilsen, og professor Arne Krokan.

Diplomet og æresmedlemskapet ble delt ut av professor Tor Wallin Andreassen som leder det faglige rådet i Open Innovation Lab of Norway sammen med InnoMag’s redaktør og leder i i Open Innovation Lab of Norway, Truls P. Berg.

Ragnhild Nilsen har i over 40 år vært en av landets mest visjonsdrevne og resultatorienterte innovatører, en global nettverksbygger og sosial entreprenør som har inspirert sine medmennesker til å tenke nytt og gjøre mer mulig sammen. Med 16 bøker i beltet, til sammen oversatt til 14 språk er Ragnhild ikke bare et innovasjonsmessig fyrtårn, men også en inspirator med svart belte i kommunikasjonskraft og en musikalsk artist med 5CD’er på CV’en.

Fakta om Ragnhild Nilsen

Ragnhild regnes som Coachingens mor i Norge. I 1988 etablerte hun sin virksomhet som coach, som den første i Norge, og utviklet virksomheten CoachTeam as sammen med to partnere, til å bli Norges største Coaching-skole med over 1200 utdannede coacher.

Allerede i 1997 etablerte Ragnhild sitt sosiale entreprenørskap: GlobalFairTrade as, for å lage verdens første økologiske bomullshåndkle. Hun utviklet selskapet Naturetex sammen med familien Abouleish på den økologiske gården Sekem i Egypt for å drive frem ulike pionerprosjekter innen bærekraftig mat og jordbruk i Sahara: Som en ekte innovatør skapte hun et Fairtrade samvirke for bøndene langs Nildeltaen i Egypt for produksjon av økologiske urter, frukt og grønnsaker. I året 2000 kom det økologiske håndkledet på markedet og har solgt i millioner eksemplarer. Naturetex og Sekem er nå blitt Egypts største produsent av økologisk mat, medisin og bomull med over 4000 ansatte og mange tusen bønder i samvirket. Ragnhild sitter fortsatt i styret for holdingselskapet.

I 2008-10 laget Ragnhild verdens første økologiske og helsebringende tekstil av tang og tare sammen med Smart Fiber i Tyskland. Thübingen Universitet, Innovasjon Norge, Norfund og SEKEM i Egypt. Patentet ble kjøpt opp av SmartFiber i Tyskland og regnes som den fremste aktør i markedet på «levende fiber.»

I 2006-2014 var Ragnhild innovasjonsleder, medgründer og investor i arbeidet med å designe og sjøsette Heliopolis Universitet for Sustainable Development i Kairo, Egypt. Universitetet har nå over tre tusen studenter. Ragnhild sitter i styret til universitet og er en viktig medvirker til å få kvinner inn som professorer og som studenter.

I 2016-2019 ble Ragnhild hentet inn av Nortura asa for å være pådriver og innovatør i det grønne skiftet, for dette store norske samvirket. Ragnhild satt også i innovasjonsstyret i virksomheten i utviklingsperioden.

I 2020 tok Ragnhild og Per Espen Stoknes initiativ sammen med BI, Universitetet i Agder og UiO til å starte opp det nye akademiske og praktiske feltet innen psykologien: nemlig Klimapsykologi. Institutt for Klimapsykologi ble etablert og er et av de første sådanne i verden. Ragnhild skrev den første læreboken i tematikken på Cappelen Damm: Klimapsykologi – bærekraft i vekst.

Ragnhild har nå sitt virke som internasjonal klimapsykolog og arbeider med å utvikle, inspirere og undervise i innovasjonsprosesser i norske og globale virksomheter.

Vi i Innomag gratulerer Ragnhild S Nilsen med utnevnelsen som æresmedlem i Open Innovation Lab of Norway!

IFA 2025 startet i går og gjør Berlin til en internasjonalt møteplass for handel, industri, politikk og media de neste dagene. Dette er sammen med CES2025 to av verdens ledende messer for hjemmeteknologi og forbrukerelektronikk og fungerer som en arena for dialog, digitalisering og nye salgsstrategier.

IFA Berlin messen feirer over 100 år med innovasjon. Siden 1924 har IFA vært en global møteplass. Her samles teknologiledere, innovatører og bransjeeksperter. De viser fram banebrytende produkter og former fremtiden for forbrukerelektronikk.

IFA Opening Night ønsket velkommen til personligheter fra politikk, næringsliv, kultur, media og handel. Den storslåtte åpningen markerer starten på messen og i følge arrangøren understreker den IFAs rolle som en plattform for internasjonal teknologisk innovasjon og økonomisk dialog.

Blant gjestene var forbundsminister Dorothee Bär og Berlins fungerende borgermester Kai Wegner. Ledende representanter fra IFA-utstillere, handel og industri var også til stede.

Strategiske impulser: IFA Retail Leaders Summit

IFA Retail Leaders Summit fungerer som strategisk arena for detaljhandel. Her møtes nøkkelpersoner fra den globale retail-bransjen. Fokus ligger på temaer som omnikanal-strategier, kunstig intelligens i handelen og bærekraftige forsyningskjeder.

Et tematisk høydepunkt slik vi i InnoMag ser det blir GFU-panelet «Binary Hearts: When algorithms become companions – From smart systems to social companions – Perspectives on AI, robotics and human closeness».

Les mer her.

Høsten er her, og det er også de siste valgsprellene både her til lands og i utlandet. Enkelte valg er både kreative og kule, andre mest kaotiske og ikke alle er like vellykkede…

Ukas megaflause må være nyheten om at både SV, Rødt og LO-ansattes pensjonssparing foregår i en rekke Israelske selskaper de selv i lang tid har krevd at Oljefondet selger seg ut av. Under LO-kongressen i mai, ble det lagt frem en liste på 47 selskaper som var tvilsomme. Denne uken kunne Aftenposten avsløre at deres egne sparepenger fortsatt er investert i 25 av de samme 47 Israelske selskapene.

Utrolig, men like fullt sant!

Over 120 vekstselskaper er i følge Finansavisen solgt til utenlandske eiere de siste årene. Samtidig flytter stadig flere suksessrike nordmenn ut. Formuesskatten får mye av skylden, den tapper som kjent norske virksomheter og deres eiere for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Den gjør det rett og slett mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, og enten norske myndigheter forstår det eller ei medfører skatten at utenlandske eiere får bedre vilkår enn norske eiere.

Vettlaust kalte vår gamle sjef slikt!

Ærlig talt så sliter vi med å forstå at LO, Fagforbundet og andre som burde være opptatt nettopp av norske arbeidsplasser istedet pøser på med millioner for å heie på en regjering som motarbeider norske verdiskapere og heier på en politikk som medfører tapte skatteinntekter, tapt gründer-kompetanse og tapte investeringer i morgendagens næringsliv.

En nærliggende løsning som vi gjerne lanserer i valgkampinnspurten, er at de selskapene der staten eier over 20% går foran og betaler formueskatt. Dette grepet alene, ville tilført et så stort beløp til statskassa at formueskatten kunne fjernes for de 620 000 andre som i dag er ofre for den samme skatten.

genialt, ikke sant?

Valgkampen her hjemme handler jo ikke bare om skatter og avgifter, denne uken dukket også skipstunnelen ved Stadt opp igjen. Som trofaste lesere husker har vi siden forslaget første gang dukket opp hardnakket hevdet at dette forslaget i realiteten er definisjonen på kollektiv galskap. Vi skrev om det allerede for lang tid tilbake. Dessverre er det kun MDG blant stortingspolitikerne som har ryggrad til å kalle en spade en spade…

Som kjell Aukrust sa det med dikterhøvdingen Halstein Bronskimlet d.a.y. sine ord;

Det hjelper lite at at ein kallar ein spade for en spade når det meste ein seier ikkje heng på greip!

I Frankrike skal det også stemmes, og det samme dagen som vi nordmenn stemmer! Likevel, som valgflesk og valgsprell er vi usikre på om forslaget fra Macron og statsminister Bayrou om å fjerne to offentlige fridager vil være en stemmesanker. Bakgrunnen er behovet for å kutte offentlige utgifter og redusere de store underskuddene i franske statsbudsjetter.

Vi står overfor en umiddelbar fare som vi må takle. Ellers har vi ingen framtid, sa statsministeren mandag. det kan fort bli det siste han gjør, – det er som kjent lite populært å måtte ta tøffe valg…

Det globale aksjemarkedet har i praksis også daglige avstemninger, på børser kalles slikt for kjøp og salg :-). Denne uken kan vi konstatere at for første gang i historien har vi hele 9 verdisprutende virksomheter som hver er verdt over utrolige 40 billioner norske kroner. Åtte av de er teknologiselskaper og bortsett fra to er alle hjemmehørende i USA!

Helt på toppen troner Nvidia med hele 4,3 trillioner dollar i verdi, aldri noensinne har et selskap vært høyere priset. For å sette det hele litt i sammenheng er det 9 ganger mer enn Norges totale BNP!

Denne uken presenterte Nvidia nok en gang imponerende vekst og lønnsomhet, men investorene har begynt å stille seg spørsmålet om hvor lenge dette kan vare og selv fantastiske tall fører ikke lenger automatisk til verdistigning. Forresten, hvis du er blant de som blir litt forvirret over tallene er du slett ikke alene. Det vi kaller en milliard på norsk, kalles nemlig billion på engelsk, mens det vi kaller en billion på norsk, kalles trillion på engelsk.

Det minner oss om engelskmannen som sa;

If money does not grow on trees why do the banks have branches?

Her er verdens 9 mest verdifulle selskaper denne uken:

1. Nvidia ~$4,00 billion (trillion)
2. Microsoft ~$3,74 billion
3. Apple ~$3,15 billion
4. Amazon ~$2,36 billion
5. Alphabet ~$2,15 billion
6. Meta ~$1,84 billion
7. Saudi Aramco ~$1,62 billion
8. Broadcom ~$1,31 billion
9. TSMC ~$1,20 billion
10. Berkshire Hathaway ~$1,03 billion

Vi minner om at det er 25 år siden DOT.COM boblen sprakk, og verdier tilsvarende nesten 7000 milliarder amerikanske dollar forsvant. For oss som satt som ledere på den tiden var det som om noen skrudde av lyset, og NASDAQ Composite indeksen sank med utrolige 75% før alt roet seg igjen.

Just mentioning it!

I USA, ute i ørkenen på grensen til Nevada startet denne uken årets utgave av Burning Man, med over 70.000 “burners” som bygger en slags by som etter 9 dager fjernes igjen. Årets tema er “Tomorrow Today”, og camperne avslutter det hele med å brenne en gigantisk plankesamling som minner om en mann til stor jubel. Det er i år 39 år siden den første utgaven av det som har blitt en av verdens store kulturelle happenings fant sted, – og den styres fortsatt temmelig anarkistisk basert på 10 prinsipper:

1. Radical Inclusion – Alle er velkomne, ja, selv onkelen med lysende blinkende sokker.
2. Gifting – Gi bort glitter, bananer eller en klem – gratis!
3. Decommodification – Ingen butikker, lykke kan nemlig ikke swipes!
4. Radical Self-Reliance – Har du glemt vannflasken? Håper ørkenen liker deg!
5. Radical Self-Expression – Disco-ninja eller enhjørning – ta den fullt ut!
6. Communal Effort – Samarbeid, ellers blir kunstinstallasjonen en pinnehaug!
7. Civic Responsibility – Ikke sett fyr på teltet, med mindre det er kunst da!
8. Leaving No Trace – Rydd opp både glitter og stas, ørkenen takker deg!
9. Participation – Ikke stå på sidelinjen, bli med på galskapen!
10. Immediacy – Lev i øyeblikket, Linkedin og TikTok kan vente!

Fra Kina kommer den lille merkelige skapningen Labubu som ser ut som en blanding av et troll, en hare og en gremlin med spisse ører. Den populære figuren fra den Hong Kong-baserte kunstneren Kasing Lung og selskapet Pop Mart er i ferd med å bli et globalt kultfenomen og en enorm eksporthit. For oss endringsagenter er det et poeng at Labubu kommer i hundrevis av forskjellige varianter gjennom såkalte blinde bokser. Du kjøper en boks, men vet ikke hvilken du får (litt som Fotballkortene vi kjøpte som små). Ryktene sier at til og med Kinas myndigheter er sjarmert.

Det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua sier nå åpent at Kina er i ferd med å ta steget fra verdens leketøysfabrikk til å bli den nye popkulturens lekegrind…

Ukens innovasjonsblomst går til alle de flotte innovasjonslederne som nå forbereder seg til neste onsdags INNOVASJONSDAGEN 2025 konferanse i Folkets Hus. Du kan lese mer om hvem som kommer her. Hadde vi fått viljen ville også landets kommende Stortingspolitikere hatt møteplikt, men verdiskaping er kanskje ikke det norske politikere fokuserer på når de siste valgsprellene skal spilles ut…?

Happy Friday og riktig god helg!

To pilotprosjekter markerer starten på et nytt nordisk initiativ innen kvanteteknologi. Initiativet bygger på en fersk studie som viser at Norden har potensial til å bli en ledende aktør på dette banebrytende feltet.

– Kvanteteknologien utvikler seg raskt og kan få stor betydning for nasjonal sikkerhet, medisinsk forskning, energilagring, klimamodellering og mye mer. Den nordiske regionen har en reell mulighet til å ta en ledende rolle, men dette krever at vi handler målrettet og koordinert, sier Sindre Bornstein, administrerende direktør i Nordic Innovation i en kommentar.

– Hvis vi koordinerer langsiktige mål, samler finansiering og sikrer et tett samarbeid mellom forskning, industri og myndigheter, kan vi posisjonere regionen slik at den kan gjøre en betydelig forskjell. Vi i Nordic Innovation har besluttet at kvanteteknologi skal være en integrert del av vårt arbeid frem til 2027, og vi gleder oss til å komme i gang med disse to pilotprosjektene, utdyper han til oss i Innomag.

De to første pilotprosjektene er:

1. Nordisk pre-inkubasjonsprogram for kvanteteknologi: Et prosjekt for å utvikle et nordisk program for pre-inkubasjon innen kvanteteknologi, med mål om å bygge broer mellom forskning og entreprenørskap.Prosjektleder: BioInnovation Institute, Danmark.
2. Robust kritisk infrastruktur for Norden: Et prosjekt for å identifisere kvanteteknologibaserte applikasjoner for å styrke robustheten til kritisk infrastruktur i Norden, som energiforsyning, vann og kommunikasjon.
   Prosjektleder: Danish Quantum Community, Danmark

Nordisk-baltiske regionen står sterkt for kvantelederkap Valget om å investere i kvanteteknologi følger en studie som viser at den nordisk-baltiske regionen har et solid fundament for å ta lederskap innen kvanteteknologi.

Undersøkelsen anbefaler tre viktige tiltak fremover:

• Etablere et kvantekoordinasjonsforum.
• Lansere et nordisk-baltisk initiativ for tankelederskap og strategisk innflytelse innen kvanteteknologi.
• Lansere spennende, tverrnasjonale pilotprosjekter

Med lanseringen av disse to pilotprosjektene tar Nordic Innovation et viktig skritt for å følge opp den tredje anbefalingen – og vi håper de sørger for at vi får fart på det nordiske samarbeidet innen kvanteteknologi.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Norge trenger mer enn nye fabrikker og datasentre for å omstille økonomien. Utvikling skapes først når investeringer gir varige ringvirkninger i form av kompetanse, innovasjon og nye arbeidsplasser. NRKs reportasje om «det norske rustbeltet» (16. august 2025) setter søkelyset på regioner som har mistet industri, innbyggere og optimisme. Spørsmålet er hva som skal til for å skape ny energi, omstilling og arbeidsplasser i disse områdene.

I debatten trekkes ofte store enkeltinvesteringer frem som løsningen – et datasenter, et smelteverk eller en vindpark. Erfaringer fra både Norge og internasjonalt viser imidlertid at slike investeringer bare gir varige resultater dersom de utløser såkalte katalytiske effekter: ringvirkninger som bygger kompetanse, innovasjon og nye næringsklynger.

Økonomisk teori om agglomerasjon – effekten av at bedrifter og mennesker samler seg på ett sted – forklarer hvorfor regioner med tett samarbeid ofte blir mer produktive. Når mange aktører er geografisk nær hverandre, oppstår det kunnskapsflyt, delte ressurser og dynamiske arbeidsmarkeder. Uten denne koblingen blir en stor investering fort en «økonomisk øy» – imponerende på papiret, men isolert fra resten av lokalsamfunnet.

Norsk industrihistorie illustrerer dette. Batteriprodusenten Freyr ville utnytte støtte fra staten og billig elektrisitet i Mo i Rana. Hydro Husnes i Kvinnherad ble etablert fordi regionen hadde billig vannkraft. Mange vindkraftanlegg i distriktene har hatt samme utfordring: store investeringer, men få varige jobber, importert teknologi og konflikt heller enn fellesskap. Dette er eksempler på hvor ekstern kapital møter svake katalytiske effekter – resultatet blir sårbar monokultur.

Kontrasten ser vi i Narvik og på Møre. Stargate-prosjektet i Narvik i samarbeid med Universitetet i Tromsø, kan bli et ankerpunkt for ny AI-infrastruktur. På Møre har derimot et langvarig samspill mellom NTNU, SINTEF, verft, utstyrsleverandører og rederier bygget et robust innovasjonsøkosystem (Menon, 2023). Da oljeprisen falt i 2014, kunne klyngen raskt dreie mot havbruk, offshore vind og grønn maritim teknologi. Denne omstillingsevnen skyldes ikke én investering, men tiår med systematisk utvikling av både innovasjonskapasitet (iCap) og entreprenørkapasitet (eCap), slik MITs REAP-modell beskriver.

Internasjonalt ser vi også hva som skjer når ekstern kapital kobles med krav om lokal forankring. Teslas Gigafactory i Berlin er ikke bare en fabrikk; den er koblet til lokale

utdanningsprogrammer, underleverandører og start-up-miljøer. Dette er et eksempel på at eksterne investeringer gir sterke katalytiske effekter – og regionen får varig løft.

Spørsmålet er dermed hva ulike regioner i Norge trenger. Det trenger ikke bare nye fabrikker eller datasentre, men investeringer som forplikter seg til regionen. Det innebærer krav om samarbeid med universiteter, lokale leverandørkjeder, opplæringsprogrammer og åpne arenaer for gründere. Parallelt må regionene bygge sin egen grunnmur: innovasjonshuber, risikovillig kapital og en kultur som feirer entreprenørskap. Bare slik kan store investeringer forvandles fra symbolske prosjekt til motorer for varig vekst.

Oppsummert har vi at størrelsen på investeringen er mindre viktig enn de katalytiske effektene den utløser. Dersom vi vil gi nytt liv til ulike regioner i Norge, må vi slutte å telle bare antall arbeidsplasser i byggefasen og begynne å måle evnen til å skape varige økosystemer. Det er her slaget om regional utvikling står – og det er her norsk politikk og næringsliv må være langt mer strategiske enn i dag.