Tre bønder på ulike steder i Kina live-streamer sine produkter på plattformen Kuaishou.
Tre bønder på ulike steder i Kina live-streamer sine produkter på plattformen Kuaishou.

Kinesisk innovasjon: Mer kundesentrisk enn Silicon Valley?

Her kommer nok en kronikk fra vår korrespondent i Kina, Shanghai-Heidi

Mange stiller seg undrende til hvordan god innovasjon kan komme fra Kina: All teori tilsier at frihet og selvstyring er viktig for nytenkning, mens kinesiske myndigheter har mye makt og kontroll. Men en slik analyse er ekstremt forenkling av virkeligheten. De siste årene har 60% av økonomisk vekst i Kina kommet fra privat sektor, ikke i statseide selskap, og entreprenører i Kina nyter stor frihet. 

Som Shanghai-baserte Richard Turrin, forfatteren av boken ‘Inno Lab Excellence: Digital Transformation from Within’ sier:

Alipay og WeChat er de største globale innovatørene innen fintech, og de har vokst frem som del av en fri markedsøkonomi.

I tillegg har private kinesiske selskap utviklet en helt unik tilnærming til å inkludere kunder i sitt arbeid med innovasjon. Kinesiske teknologibedrifter er ekstremt KPI-drevene, og ansatte har store incentiver til å fange opp signaler fra markedet og tilpasse seg dette. 

Alt endres alltid 

Ending i Kina skjer ekstremt hurtig. I 1990 levde 80% av befolkningen i fattigdom, i dag er tallet under 5%. Over 750 millioner kinesere tilhører nå middelklassen og landet har 389 dollar-milliardærer. Shenzhen var i 1980 en fiskelandsby – nå er det en av verdens mest moderne mega-byer som huser selskap som Huawei, Tencent og BYD. All denne endringen gjør folk – både som forbrukere, arbeidstakere og entreprenører, ekstremt endringsvillige. Man holder ikke på gamle vaner, og velstand og ny teknologi har kommet hånd i hånd. 

Ettersom ingen bransje eller forbruks-vane forblir uendret over tid i Kina, kan konkurransen kan komme fra alle hold. Prøving og feiling er det eneste som fungerer i slike omgivelser. Dette samsvarer også med ett av de mest kjente “mottoene” for reformene Kina som land har vært gjennom de siste 40 årene: “Crossing the river by feeling the stones.” Det er umulig å detaljplanlegge veien fremover, og alt må tilpasses virkeligheten (dvs. markedet) kontinuerlig. 

Xiaomi og kunde-fellesskap 

Selskapet Xiaomi ble etablert i 2010, for å lage en enkel software for Android telefoner. Året etter lanserte de sin egen telefon, og nå er de verdens fjerde største produsent av mobiler. I 2019 var omsetningen mer enn 29 milliarder dollar. I tillegg til mobiler lager Xiaomi også det meste av elektronikk man kan tenke seg for den vanlige forbruker: Fra dørlåser og riskokere til robot-støvsugere og kofferter.

En av driverne for suksessen er nær interaksjon med kunder og rask lansering av produkter. Grunnlegger og CEO Lei Jun jobbet tidligere med Nokia og Motorola, og irriterte seg over at de ikke fulgte opp innspill fra ingeniørene om forbedringer. Han ble frustrert over dette, og satte seg som mål og komme med ukentlige oppdateringer av produktene. Ansatte i Xiaomi bruker mye tid på å delta i diskusjoner i Mi Community: Plattformer hvor brukerne kan komme med ideer til forbedringer og nye produkter. Ideene derfra går rett inn i produktutviklingen. 

Mange sammenligner Xiaomi med Apple, siden de begge lager både hardware og software. Men en stor forskjell er at Xiaomis produkter er kompatible med andre operativsystemer og telefoner. Heller enn å låse kunder til sine produkter, presser de seg selv til å vinne kundene hver dag. 

Haier og potetvask

God kundekontakt er ikke noe som har kommet med de digitale selskapene i Kina. Hvitevare-produsenten Haier er at godt eksempel på dette. En av de mest kjente historiene i selskapet er om da en kunde i Sichuan ringte en tekniker og sa han hadde problemer med vaskemaskinen. Da teknikeren kom for å undersøke,  oppdaget han til sin forundrede at maskinen var fulllastet med poteter. Teknikeren var opplært til å lytte til kunden og forstå problemet, og så melde dette oppover. I 2009 ble en ny vaskemaskin lansert, med et egent program for potetvask. (Nå tilbys også maskiner som kan skrelle potetene.) 

Haier har klart å ta med seg denne tilnærmingen også til andre markeder, og utviklet blant annet markedet for elektriske vinkjellere i USA. De er i dag verdens største produsent av hvitevarer målt i volum, og i 2016 kjøpte de GEs hvitevare-divisjon. Nå satser de stort på IoT. 

Live-streaming og bønder

Internett-dekningen i Kina er god, og tilgang til billige mobiler gjør at de aller fleste i Kina, inkludert fattige bønder, bruker internett daglig. En av favoritt appene på landsbygda er Taobao. Dette er Alibabas plattform som tilsvarer Ebay eller Finn, hvor alle kan selge og kjøpe varer og tjenester. 

Taobao lanserte en live-streaming funksjon slik at merker kunne reklamere for produkter interaktivt: En slags TV-shop med direkte dialog med kundene. Unge damer i byene begynte å selge sminke og helseprodukter på denne måten. Dette fikk bøndene på landsbygda med seg, og de begynte å filme seg selv ute i åkeren eller mellom epletrærne, for å selge sine produkter direkte til kunder i byene.

De ansatte i Taobao hadde ikke tenkt på denne muligheten selv, men begynte snart å utvikle tilpassede løsninger for bøndene, inkludert tilpasset logistikk og finansiering. Nå er det mer enn 60 000 bønder som live-streamer på Taobao – i tillegg kommer andre plattformer som den nylig børsnoterte Kuaishou og JD.com. MIT Technology Review skrev i mars 2020 om hvordan JD.com hjalp en blomster-produsent selge 90% på nett. 

Les vår artikkel om hvordan Kina bruker Green Innovation i 2021.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!
Translate »