Nok en viktig kronikk av Dr. Glenn Agung Hole, professor i entreprenørskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Jeg må si det rett ut: Jeg er dypt overrasket – og oppriktig bekymret. For mens Norge skryter av «lav arbeidsledighet», er virkeligheten en helt annen når man ser bak de offisielle tallene. Vi liker å si at «alle må stå lenger i arbeid», og pensjonsalderen skyves mot 70 år. Men hva hjelper det, når tusenvis av voksne, erfarne mennesker ikke får jobb – og når de som faktisk vil jobbe, i stedet blir skjøvet ut i uførhet?
De siste tre årene har jeg fulgt fem mennesker over 50 år. Alle med lang og solid yrkeserfaring. Alle vil jobbe. De søker. De møter opp. De forsøker å tilpasse seg. Likevel blir de avvist gang på gang. Og mest alvorlig: én av dem er nå uføretrygdet mot sin vilje. Systemet har rett og slett gitt opp på vegne av et menneske som ikke selv har gjort det. Det er både uforståelig og uverdig.
Men dette er bare en liten del av bildet.
Bak de pyntede arbeidsledighetstallene skjuler det seg en voksende gruppe mennesker som skyves ut i utenforskap. Når NAV «rydder» i statistikken ved å flytte folk fra arbeidsledighet over til uføre, skaper det en illusjon av lav ledighet. I virkeligheten har vi en skjult arbeidsledighet – og den vokser. Samtidig vokser uføretallene år for år. Og i stedet for å slå alarm, velger vi som samfunn å stikke hodet enda dypere ned i sanden.
Dette handler ikke bare om de fem jeg kjenner. De er bare toppen av isfjellet. I tillegg kommer alle andre som havner utenfor: de som er for unge for pensjon, men for gamle til å være «attraktive» i et arbeidsmarked besatt av ungdom og tempo. De som ikke passer inn i Excel-arkene. De som mangler «riktig profil». Og de som blir usynliggjort i statistikken fordi det er mer bekvemt for systemet.
Dette er ikke bare en sosial utfordring. Det er en økonomisk og politisk skandale. Vi betaler milliarder i trygdeytelser, samtidig som vi har tusenvis av mennesker som vil og kan jobbe – hvis de bare fikk sjansen. I en tid der vi snakker om arbeidskraftmangel, om verdiskaping og behovet for kompetanse, så har vi faktisk ressursene. Vi bare bruker dem ikke.
Vi må ta et oppgjør med aldersdiskriminering. Vi må slutte å bruke uførhet som en statistisk «skuffelse». Og vi må erkjenne at utenforskap i voksen alder er et systemskapt problem – ikke et individuelt svik. Det krever at vi tar hodet ut av sanden og gjør noe.
Erfaring, modenhet og arbeidsvilje er ikke problemer. De er løsninger. Men bare hvis vi tør å se dem.
