Kun sju prosent av økonomistudentene foretrekker å jobbe i det offentlige fremfor det private når de velger sin første jobb.
Tre av fire økonomistudenter foretrekker privat sektor, mens resten har ingen preferanser. Denne tendensen har vært stabil de siste årene i følge en studentundersøkelse utført av Econa, arbeidstagerorganisasjonen for siviløkonomer og andre masterutdannede økonomer.
– Offentlig sektor framstår gjennomgående som en mindre attraktiv arbeidsgiver for økonomistudenter. Dette er faresignaler som kommunesektoren bør være spesielt oppmerksom på. Det offentlige skal forvalte dine og mine skattepenger til fellesskapets beste. Høyere økonomikompetanse er derfor kritisk for å drifte moderne kommuner effektivt, sier fagsjef Joakim Østbye i Econa.
Lyspunktet for offentlig sektor som arbeidsgiver, er at sektoren blir noe mer attraktiv jo lengre ut i studiene man kommer. Særlig er femteårsstudentene noe mer positive, men fortsatt er privat langt mer populært.
Østbye mener offentlig sektor har en kommunikasjonsutfordring.
– Offentlig sektor må mer på banen og konkurrere med de private aktørene på studiestedene om de nyutdannede. Vi ser at økonomistudentene har for lite kunnskap om arbeidsmarkedet og hvilke spennende jobber offentlig sektor kan tilby, sier Østbye.
Det er flere jenter enn gutter som foretrekker offentlig sektor. De er generelt sett også mer positive til offentlig sektor som arbeidsgiver.
– Hvorfor det er slik kan vi bare spekulere i, men vi vet fra andre undersøkelser at jenter i større grad velger offentlig sektor grunnet ønske om mer fleksible ordninger slik at familielivet går lettere i hop. Gutter velger i større grad privat sektor som har bonusordninger. Valg av sektor er dermed en viktig faktor når man skal se på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Valgene man tar gir til dels store utslag i hva man får i lønningsposen, sier Østbye.
Erik Furseth
Hei
Ser i nyhetsbrevet at “kundeskapt innovasjon skapte bindersen” at at det er en norsk oppfinnelse og sammenlignes med andre geniale og banebrytende teknologier. Dette er en av de store “norske myter” sammen med ostehøvelen!
Jeg må korrigere dette i sommervarmen:
“Det første patent for en slags binders ble utstedt til amerikaneren Samuel B. Fay i 1867”. Teknologihistorikeren Henry Petroski har publisert en liste på 27 amerikanske patenter innvilget fra 1898 til 1994 for varianter av binders.
Norske oppfinneren Johan Vaaler, født i Aurskog 15. mars 1866, død i Kristiania 14. mars 1910, er feilaktig blitt tilskrevet æren for å ha oppfunnet bindersen. Han søkte patent på en lignende papirklemme i Tyskland i 1899 og fikk det innvilget i 1901.[5] Samme år fikk han også patent i USA.[6]. Vaalers klemme var mindre funksjonell på grunn av at den siste runden på ståltråden manglet, og den kom derfor aldri i produksjon. I ettertid har nordmenn skapt en nasjonal myte om bindersen som en norsk oppfinnelse, og myten har også funnet veien til internasjonal litteratur. Vaalers patent fikk lov til å utløpe i all stillhet. Grunnen er innlysende – den var rett og slett for upraktisk. Uten de to rundene som kjennetegner den fullt utviklede bindersen ble Vaalers papirklemme vanskelig å træ inn på en papirbunke. Det gikk på et vis å få den indre trådenden til å gape over kanten av arkene. Helt umulig ble det å bruke ytre ende av ståltråden. Da ville ikke torsjonsprinsippet bli utnyttet, og klemmen ville stå som en «kjøl» vinkelrett på papirplanet. Det er enkelt å teste Vaalers papirklemme i praksis ved å ta en vanlig binders og klippe bort siste ytre sving og langside av ståltråden.
Konklusjon: Oppfinnelsen var IKKE norsk, den ble aldri produsert og var en meget DÅRLIG innovasjon.
Erik Fuseth
MsC, Master of Art Teknologi Innovasjon og Samfunn!
God Sommer