Om galskap, grunnfjell og glansbilder

Det nærmer seg både Haloween, vintertid og det er kun 56 dager igjen til jul. De første julegranene vinker allerede til oss fra norske butikkvinduer. For mange betyr denne tiden dette budsjettstyr og planer for 2022 snekres ivrig i både store og små virksomheter, – selv om planene møter en verden som endres i ekspressfart og en virkelighet der gårsdagens sannheter ikke lenger gjelder.

Scorpions sang fra 80-tallet har aldri vært mer aktuell nå som vi nærmer oss Glascow klimakonferansen.

The future’s in the air
Can feel it everywhere
Blowing with the wind of change
Take me to the magic of the moment
On a glory night
Where the children of tomorrow dream away
In the wind of change

Nye tider krever nye grep, – og det første håndfaste grepet kommer allerede til helgen. Natt til søndag skal vi nemlig nok en gang skru tiden en time tilbake og får på det viset tilbake den timen vi så raust donerte i mars.

Enkelte onde tunger mener at vi med Senterpartiet i regjering skrur tiden tilbake langt mer enn den timen, men her lar vi nåde gå for rett. Vi tror den nye regjeringen vil utvise langt mer pragmatisme enn valgkampen ga inntrykk av…

Det er likevel en utfordring for nyskapere at den nye regjeringen ønsker å forby deltidsstillinger og gjør det vanskeligere å benytte vikarer. Dette er et grep som ikke akkurat gjør det lettere å starte opp nye virksomheter…

Internasjonalt ser vi at mange har benyttet COVID 19 perioden til å vurdere sin arbeidsgiver og fremtid. Ikke alle jobber i glansbilde-virksomheter. For et økende antall resulterer vurderingen i at de jakter nye jobber.

Bare i august byttet over 4 millioner amerikanere jobb, det er nesten 3 prosent av arbeidsstyrken og et stort varsko også til norske arbeidsgivere.

En av de som har fått føle endringsvindene på kroppen er Trond Giske. Denne uken var hans klage oppe til behandling i Pressens Faglige Utvalg og det ble en merkelig affære der PFU landet på at Giske ikke fikk anledning til å forsvare seg slik han burde, men likevel ble avisene frikjent. Vi har forståelse for at den tidligere næringsministeren og Arbeiderpartikronprinsen må føle at her spriket argumenter og konklusjon verre enn Bortens beryktede staur.

I etterpåklokskapens lys er det tydelig at Trond Giske skulle nagles og fem mektige Schibsted-aviser lot seg villig bruke. Skulle alle politikere og maktpersoner som har elget seg inn på kollegaer på nachspiel takles like hardt som Trond Giske ble taklet ville landet vårt gått tom for politikere og andre maktpersoner….

Noe av Giskes frustrasjon berører et norsk fenomen, nemlig pressestøtten. Intensjonen er som så ofte ellers den aller beste, det handler om å støtte opp vår rike avisflora og skape et reelt meningsmangfold. Imidlertid går pressestøtten slett ikke bare til innovative små lokalaviser. Realiteten er at Dagsavisen, Nationen,  Klassekampen, Vårt land og Bergensavisen henter ut mesteparten – hele 215 millioner av støtten går til de ti største mottakerne, i stedet for å brukes slik intensjonen var.

Denne skjevheten medfører for eksempel at hver eneste journalist i Nationen er direkte støttet med over 700.000,-  av skattebetalerenes penger. Det må være lov å spørre om det er slik vi bygger en sterk, innovativ og uavhengig presse på eller om dette er galskap satt i system?

Dagens ferske næringsminister, Jan Christian Vestre som for øvrig var statssekretær da Giske var næringsminister, har også tatt inn over seg at det er nye tider. Han har satt i gang en sjarmoffensiv og hans løfte til norske entreprenører vitner om dedikasjon og entusiasme for oppgaven. I løpet av de neste 100 dagene vil han besøke 100 norske virksomheter, – du kan lese saken her.

Vi liker innstillingen og håper at næringsministeren klemmer til med besøk også hos grunnfjellet av norske virksomheter, og ikke bare glansbildene som virkemiddelaktørene ønsker å vise frem.

Nye tider og ny jobb er det også for Jonas Gahr Støre, som i sin første spørretime i Stortinget som statsminister denne onsdagen glemte at han ikke lenger var opposisjonspolitiker. Han oppdaget selv fadesen og sørget for at selv i alvorets hus så fikk vi et øyeblikk av humrende latter fra salen.

Det minner oss om en tidligere næringsminister som åpnet en oljemesse for mange år siden med følgende ord; I hereby declare this mess open…

I USA ble forslaget om en milliardærskatteregning rettet mot landets 700 rikeste individer blokkert denne uken. Skatten som skulle samles inn var estimert til 239 milliarder dollar; fra de 20 rikeste alene. På toppen av denne listen troner nå Elon Musk, blant annet takket være bilutleieselskapet Hertz og Uber som denne uken la inn en samlet bestilling på intet mindre enn 100 000 Tesla biler. Kjøpet gjorde at Tesla aksjen steg med nye 12% og nå er selskapet verdt ufattelige 1000 milliarder dollar. For bilbransjens store aktører må det være forsmedelig å se at en liten utfordrer de for kun 5 år siden slett ikke tok alvorlig, stikker av med tidenes største ordre på elektriske biler. For oss nordmenn er det fristende å si at globale bilaktører i større grad burde analysert norske salgstall og sett hva kraften i det grønne skiftet ville by på.

Et selskap som imponerer med nye innovative grep denne uken er mastodonten Cisco som for en del år siden kjøpte opp Tandberg, du kan lese mer om deres hologram oppdatering her. I det samme lys bør vi nå se nærmere på hva det nye selskapet Meta satser på, mulig du kjenner selskapet bedre som Facebook. Selv om Mark Zuckerberg har fått mye kjeft de siste årene er det swung over hans satsning på metaverse, ta en titt på denne videoen så ser du hvor Meta mener vi er på vei…

Ukens innovasjonsblomst går til Meta, Cisco og norske innovative gårdbrukere. Vi håper de raust deler blomstene med alle de norske stortingspolitikere som  definerer seg som endringsagenter, – det er nemlig de vi trenger for å møte de endringene som kommer…

Happy Friday og riktig god helg!

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!