I en uke preget av potensiell engelsk Brexit, sommersolverv og politisk selvskading, er det Abelia, FIN og NVCA som stikker av med ukas Innovasjonsblomst
Britene gjennomfører denne uka en av de viktigste folkeavstemningene i nyere tid, både for Storbritannia og for tanken om et felles Europa. Helt uavhengig av om engelskmennene velger å bli eller velger en variant av en norsk modell, er det et faktum at de har en av Europas beste ordninger for tidligfaseinvestorer.
Dette vet Abelia, Foreningen for Innovasjonsselskaper (FIN) og Norsk Venturekapitalforening (NVCA). I går lanserte de rapporten “Investeringsincentiver for unge vekstselskaper” med flere konkrete forslag til skatteendringer for å øke tilgangen av egenkapital for unge vekstselskaper. Rapporten er skrevet av dyktige Villeman Vinje, partner og seniorøkonom i NyAnalyse og det meste er hentet direkte fra den engelske ordningen Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS). Målet er å stimulere til at mer risikovillig egenkapital allokeres der behovet er størst og der ingen andre enn kompetente investorer tør. Det er for øvrig snart 5 år siden NorBAN (Norwegian Business Angel Network) foreslo det samme overfor daværende næringsminister Trond Giske – det er godt å se at innovasjonskverna maler, om enn langsomt!
Rapporten er en sjelden honnør til alle de kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring, som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstartkapital på investeringer i unge, innovative bedrifter. For dette fortjener både Abelia, Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og FIN ukas Innovasjonsblomst fra oss i InnoMag-redaksjonen. De setter fingeren på et av de norske problemene som burde vært løst for lenge siden.
Norske innovative selskaper sliter med å skaffe kapital fordi dagens ordninger premierer investeringer i eiendom og skip.
Det er lov å håpe på at skatteincentiver for å kanalisere kapital til vekstselskapene fungerer, slik det har gjort i England. Som NVCA’s adm. direktør sier; « Det er ingen gode grunner til å ikke innføre dette i Norge nå». Som ildsjeler vet, endring krever tålmodighet!
Verdt å tenke på mens de siste glørne dør ut av årets Sankthansbål. Å brenne bål på Sankthansaften var opprinnelig en skikk som skulle beskytte oss mot onde makter og hekser. De fleste andre land forbød bålene da kristendommen ble innført, fordi bålene ble sett på som hedenske. Men ikke i Norge, her lever de gamle skikkene videre, og minner oss om at endring ikke bare krever tålmodighet, det tar også tid å endre et land som så til de grader består av stein, fjell og et folkeslag som tenker seg godt om før man hopper på nye innovative tanker.
Det er i dette lys vi må lese at regjerningen Solberg, etter å ha snakket høyt og mye om behovet for endring, omstilling og innovasjon, presterer det kunststykket å levere en kunnskapsmelding kjemisk renset for konkrete tiltak for å fremme entreprenørskap og omstillingskraft. Vi i Innomag-redaksjonen må si oss enige med Ungt Entreprenørskap, og andre forkjempere for kommende generasjoners entreprenørkompetanse, om at her rygger man inn i fremtiden. I realiteten dreier det seg om forskjellen på vidløftige ord og konkret oppfølging, eller på godt norsk, politisk selvskading for en regjering som vi trodde ønsket å satse på fire nye år.
På en bestilling fra Stortinget lanserte i dag Abelia, Foreningen for Innovasjonsselskaper (FIN) og Norsk Venturekapitalforening (NVCA) en ny rapport med forslag til skatteendringer for å øke tilgangen av egenkapital for unge vekstselskaper.
Hensikten med rapporten er å analysere hvordan skatteincentiver for investeringer i unge og vekstorienterte selskaper som praktiseres i andre land, spesielt Storbritannia, kan relateres til en norsk kontekst.
– Vi mener det finnes mange kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstart kapital på investeringer i unge, innovative bedrifter, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN, i pressemeldingen.
Stortingsflertallet ba i budsjettforliket for 2016 Regjeringen om å utrede ulike modeller for skatteincentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper. Forslagene baserer seg dermed på den engelske ordningen Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS).
Forslagene som presenteres i rapporten “Investeringsincentiver for unge vekstselskaper” er:
«Vekstinvesteringer med skattefradrag for unge selskaper» for alle kvalifiserte investorer, inspirert av SEIS. Formålet er å stimulere til at mer risikovillig, kompetent egenkapital allokeres til de og mest risikofylte faser av unge vekstbedrifters virksomhet.
«Seriegründer-fradrag» for erfarne gründere og entreprenører, delvis inspirert av Entrepreneurs Relief-ordningen. Formålet er å gjøre det mer attraktivt for en vellykket gründer og entreprenør å reinvestere realisert kapital i ny oppstartsvirksomhet, enn i andre aktivaklasser.
For å stimulere til økt kapitaltilgang for etablerte vekstbedrifter anbefales også et norsk «Vekstinvesteringer med skattefradrag for etablerte unoterte selskaper»-ordning. En slik investeringsfradragsordning er inspirert av SEIS, men foreslås målrettet langt mer, mot kvalifiserte vekstbedrifter innenfor relevante kriterier.
– Dette er et forslag til en måte å løse utfordringene med kapitaltilgang for selskaper og ideer i tidligfase, sier Ras-Vidal. Forslagene er mer moderate enn i England.
– Vi vet vi står foran en krevende omstilling av norsk økonomi. Vi vet at vi trenger innovative selskaper og nye løsninger, og vi vet at kapitaltilgang er et stort problem for selskaper i denne tidlige fasen. Vi vet også at skatteincentiver for å kanalisere kapital til disse selskapene fungerer, som det har gjort i England. Det er med andre ord ingen gode grunner til å ikke innføre dette i Norge nå, sier administrerende direktør Rikke Eckhoff Høvding i Norsk Venturekapitalforening (NVCA).
– Mange forstår ikke at fenomenet har spredd seg til så mange ulike produktområder, og at også solkremen du kjøper kan være piratkopiert, sier seniorrådgiver Hedvig Bengston i Patentstyret.
De aller fleste som har vært i utlandet har sett mennesker som selger såkalte designervesker på stranda og skjønt at veskene er piratkopier. Men hva om du plutselig en dag ikke kan være sikker på at maten og drikken du kjøper i dagligvarebutikken er den de utgir seg for å være? Eller hva om den livsviktige medisinen du kjøper på apoteket ikke har noen effekt – eller i verste fall gjør deg enda dårligere?
For det er nemlig ikke lenger slik at det bare er luksusklokker og vesker som blir piratkopiert. Også produkter som kan være direkte helseskadelig for oss, som for eksempel kosmetikk, matvarer, drikkevarer, legemidler, leker og bildeler piratkopieres i stort omfang. En ny undersøkelse gjort av OECD sammen med EUIPO (EUs design- og varemerkemyndighet), viser at hele 5 % av alle varer som importeres til EU er piratkopier.
– Forbrukere kjøper piratkopier og ignorerer at dette er ulovlige og i noen tilfeller helsefarlige produkter. Mange forbrukere ser ikke at handel med piratvarer har alvorlige konsekvenser, og anser kjøp av piratkopier for å være harmløst. Det er det ikke!, sier Bengston.
Med døden til følge?
Spesielt forfalskning av legemidler bekymrer mange. Mye av salget av piratkopier foregår på nett og i følge Legemiddelverket driver omtrent 90% av «apotekene» som selger legemidler på internett ulovlig virksomhet. Verdens Helseorganisasjon WHO kan rapportere at spektere av legemidler som kopieres er mange, fra medisiner som skal behandle livstruende tilstander, som kreftmedisiner og HIV-medisiner, til billige smertestillende og antihistaminer.
– Dette er et alvorlig problem og kan i verste fall være livsfarlig. Europeiske myndigheter har derfor gått sammen om å lage et nytt system som i teorien vil gjøre det umulig å forfalske medisinene, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen.
Bakgrunnen for dette arbeidet er EUs forfalskningsdirektiv fra 2011 som skal sikre legemiddelmarkedet mot forfalskede legemidler gjennom bruk av digitale koder som skal kunne verifisere legemiddelpakningene. Unike koder skal også kombineres med bedre fysiske sikkerhetsanordninger som skal gjøre det lettere å oppdage om pakningen har vært åpnet eller forsøkt åpnet. Et norskt prøve-prosjekt vil sannsynligvis starte i begynnelsen av 2017 og ordningen har som mål å være på plass i løpet av 2019.
Tapte inntekter og arbeidsplasser
I tillegg til at produktene kan være farlig for forbrukernes helse og sikkerhet, har handel med piratkopier også klare forbindelser til organisert kriminalitet, i følge Europols risikoanalyse fra 2013. Ved å kjøpe piratkopier risikerer du derfor å støtte opp om kriminelle nettverk.
Legitime virksomheter taper også enorme summer hvert år som følge av piratkopier. Tapet av inntekter fører til tusenvis av tapte arbeidsplasser, fordi lovlige virksomheter selger mindre enn de ville gjort uten piratkopiene og dermed genererer færre arbeidsplasser. De som produserer og selger falske varer betaler heller ikke skatter og avgifter, noe som fører til store tap til statskassen.
– Det gjelder å støtte de som produserer ekte og lovlige varer, og ikke de som snylter på andre. Noen merker er nærmest synonymer for trygghet og kvalitet. Innehaveren av merkenavnet har ofte brukt store summer på tekniske nyvinninger, produktsikkerhet, testing av materialer og et attraktivt design. Kopisten kommer rett inn fra sidelinjen uten å ha brukt penger på annet enn å lage en billig kopi. Dette ødelegger både ryktet og livsgrunnlaget for produsenten av det kjente merket, sier Bengston.
Så hva skal bedrifter gjøre for å beskytte seg med piratkopiering?
– Det viktigste er at man legger en strategi, sørger for å ha hensiktsmessige rettigheter til det man har skapt og at man også har et bevisst forhold til hva man gjør hvis man kommer i en situasjon der man skal håndheve rettighetene. Mange er kanskje ikke klar over at man for eksempel kan tegne forsikring som dekker utgifter til håndheving. Andre råd kan være å lære av liknende bedrifter som har opplevd kopiering, og overvåke markedet systematisk.
Mer info om piratkopiering finner du på velgekte.no
– I started Kahoot because I had a dream of combining game shows, like you see on TV, with playing in the same room and making something educational, Games Professor in Residence Alf Inge Wang said.
The app, and online quiz system, which was developed at NTNU, let´s people of all ages create, play and share fun learning games for any subjects.
With the teachers as the role of a game host, the Kahoot platform introduce a multiple-choice quiz onto a whiteboard or screen at front of their classrooms.
– Of the 55 million elementary and secondary school students in the United States, about 20 million used Kahoot last month, The New York Times writes.
Watch the interview with Professor Wang below. The movie is presented by Teknologihovedstaden Trondheim.
The Kahoot! platform and brand is developed by the founding team lead by Johan Brand, Jamie Brooker and Morten Versvik. The quiz is based on research carried out by Professor Alf Inge Wang and his colleagues at NTNU.
Tøyen Startup Village (TSV) er nå en realitet. Med på laget er både små og store bedrifter, private næringer, offentlige organisasjoner, ildsjeler og akademiske miljøer.
TSV ble lansert som en ide av IKT-Norge i forbindelse med Innovasjon Norges lansering av Drømmeløftet i Oslo våren 2015. Etter et halvt år med planlegging og forhandlinger har TSV og Entra inngått en avtale. Samtidig har også Schibsted Vekst besluttet å flytte til Tøyen Torg for å samlokalisere seg med dette nye start-up og gründermiljøet.
– Vi vil ha tverfaglige mijøer av grundere, akademia og større virksomheter men med et gjennomgående tema, nemlig byutvikling, sier styreleder i Tøyen Startup Village, Fredrik Syversen i en pressemelding.
Heidi Austlid, administerende direktør i IKT-Norge, har tidligere sammenligner potensialet til Tøyen med klassereisen til en av Londons fattigste bydeler, Hackney, som fikk nytt liv da både offentlige og private aktører sprøytet penger inn i området i forbindelse med OL i 2012. Målet med TSV er å gjøre Tøyen til en oppstartslandsby og en smeltedigel for forskning, innovasjon og verdiskaping av lokal, nasjonal og internasjonal betydning.
– Jeg håper TSV vil bidra til et økt samspill mellom store og små bedrifter. Det er også viktig med samarbeid med de lokale entreprenørene gjennom Tøyen Unlimited. Tøyen er på god vei til å bli en ekte, nyskapende og berikende oppstartsarena for Oslo lokalt, regionalt og nasjonalt, sier næringsbyråd Geir Lippestad (Ap).
TSV kommer ttil å bestå av tre fysiske lokaler på Tøyen. Disse åpner dørene i september 2016.
Gunnar Bovim, rektor på NTNU, har bestandig fulgt nøye med på hva som skjer utenfor Norges grenser for å hente kunnskap og inspirasjon. Her hjemme har vi mye å lære av fra andre land og kulturer mener han. – Vi trenger ikke bestandig finne opp hjulet selv.
Navn og alder: Gunnar Bovim, 56 år Stilling: Rektor ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) Favorittduppeditt: Smarttelefonen Dine tre favoritt-apper: Sosiale medier, avis-apper og musikk-apper Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, tydelig, positiv Hvordan kobler du av om sommeren? På ferie med familien på hytta
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg er engasjert og brenner for å løse samfunnsoppdraget vi på NTNU har fått. Min oppgave er å legge til rette for andre slik at vi løser oppdraget godt og forvalter ressursene rett.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Samfunnsoppdraget er inspirasjon god nok. Vi skal utdanne gode kandidater til arbeidslivet og vår forskning skal være av internasjonal klasse og gi noe tilbake til samfunn og næringsliv. Ikke minst når samfunnet er i omstilling.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg har bestandig fulgt nøye med på utviklingstrekk utenfor Norges grenser. Internasjonal deltagelse og kunnskapsinnhenting gir meg inspirasjon til å tenke nytt og vi her hjemme har mye å lære fra andre land og andre kulturer. Vi trenger ikke bestandig finne opp hjulet selv.
«Kunnskap for en bedre verden»
Hvordan ser NTNU ut i 2020?
– 2020 er jo «rett rundt hjørnet», men allikevel tror jeg vi vil være nærmere vår visjon «Kunnskap for en bedre verden». Vårt bidrag til samfunnet er økende og etterspørselen etter våre kandidater og vår kunnskap vokser. NTNU vil også være et universitet med enda flere internasjonale studenter.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i NTNU?
– NTNU har både forskning, undervisning, formidling og innovasjon som viktige og prioriterte oppgaver. Vi har kommet langt på innovasjonsfeltet og er landets eneste universitet med egen prorektor for innovasjon. Med en bred tilnærming til innovasjonsbegrepet mener vi alle våre ansatte og studenter er og skal være innovatører på sin arbeidsplass, selv om ikke alle jobber med ide- og forretningsutvikling, bedriftsetablering mm.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Generelt sett tror jeg vi vil se en vridning fra innovasjon innenfor teknologifeltet til nye sektorer. Innovasjon knyttet til personlig livsstil og personlige behov inkludert deling vil være økende. Samtidig vil etterspørselen etter innovasjon og innovative løsninger innenfor helse- og velferdssektoren være betydelig.
“Innovasjon knyttet til det grønne skiftet vil kunne påvirke oss positivt både innenfor energi og miljø, havrom og bærekraft.”
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er rimelig optimistisk og vi har klart det før. NTNU, og universitetene forøvrig, er en beredskapsbank for denne typen omstillinger og den breddekunnskapen vi besitter er et stort aktivum. En satsning på kunnskap i form av utdanning, etter og videreutdanning og forskning vil ruste oss til å møte endringer både på kort og lang sikt.
Er Norge rigget for vekst i global konkurranse? Hva må til for at Norge skal få høyere rangering på Topp100 lista over verdens beste universitet sammen med Danmark, Finland og Sverige?
– Norge MÅ rigge seg for en global konkurranse og det må satses tungt på sterke og spissede forskningsmiljøer og incentivordninger som styrker disse. SFF, SFI og FME er gode ordninger som må videreføres. I tillegg må både skole og høyere utdanning prioriteres, slik man for eksempel har gjort det i Finland i mange år.
NTNU er ett av universitetene som tar inn flest internasjonale studenter i Norge – hvorfor er det viktig å rekruttere flere fra utlandet?
– Vi er opptatt av å ha de beste studentene og gi dem en god utdanning før de skal ut i arbeidslivet uansett hvor de kommer fra. For oss med visjonen «Kunnskap for en bedre verden» er det helt naturlig å tenke internasjonalt og ikke bare nasjonalt. Jeg tror utdanning, kunnskap og kunnskapsdeling kanskje er det viktigste bidraget til verdenssamfunnets mange utfordringer, og med et stort antall utenlandske studenter bidrar vi aktivt til dette.
Det nærmer seg tiden hvor nordmenn flest bytter ut kontor og kollegaer med kule feriealternativ og kreative tanker, og for oss i InnoMag er tiden snart inne for å avgjøre hvilke saker du og resten av Norges endringsagenter skal få lese mer om når årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET treffer Narvesens hyller rett over ferien.
Det som slår oss er at Norge er langt mer enn det som skjer i Oslogryta, og det overrasker oss ukentlig hvor mye spennende som skjer vårt langstrakte land rundt, og hvor stor avstand det er mellom de som kun prater om innovasjon og omstilling og de som faktisk gjør det. La oss her og nå konkludere med at det er flere i den første gruppen enn i den andre.
InnoMag ønsker som kjent å være en pådriver for alle som ønsker å spille på lag for nyskapning og innovasjon. Gjennom daglige oppdateringer og engasjerende, unikt innhold, er målet å bidra med gode historier og viktig informasjon for alle våre lesere.
Med godt overblikk over det norske innovasjonsmiljøet, underbygget av 30 års fartstid innen norsk IKT, har vi etter hvert opparbeidet oss en viss oversikt over alt det spennende som skjer, og det er ingen tvil om at jakten på norske enhjørninger (startups som i løpet av de neste 5 årene vil passere milliarden i markedsverdi) er i gang. Våre dyktige journalister har allerede identifisert 5 slike, og vi gleder oss til å dele de med deg som leser gjennom sommeren og i magasinet, – og ikke glem at vi gjerne hører fra deg dersom du ønsker at vi skal bistå deg mer aktivt i jakten på de gode opplevelsene i tiden fremover.
I tillegg viser denne ukas store nyhet om at Microsoft kjøper det sosiale nettverket LinkedIn for ufattelige 217 milliarder kroner, at det fortsatt ligger enorme muligheter i de såkalte sosiale medier, og at vi fortsatt er tidlig i utviklingen. I disse spalter har vi tidligere spådd at Google kjøper av LinkedIn, og vi vil nok snart få høre at årsaken til at prisen ble såpass høy nok skyldes at Jeff Weiner og hans team ikke manglet beilere. For Microsoft sin del blir oppkjøpet det største i selskapets historie, da den forrige rekorden ble satt da selskapet kjøpte opp Skype for 8,5 milliarder dollar i 2011.
Hva Microsoft sjef Satya Nadella vil gjøre med LinkedIn fremover blir spennende å se. Vi er ikke i tvil om at det hele dreier seg om å skape en plattform der vi som aktører finner det vi trenger for å gjøre hverdagen enklere, – og at også Microsoft må gjøre noe for å demme opp mot Google og Facebook.
Vi har denne uka intervjuet flere spennende norske startups og vil i neste uke se nærmere på en undersøkelse som vi tror vil overraske deg. I mellomtiden ønsker vi på vei inn i årets lyseste helg å gi deg meldingen om at det blir stadig flere grunner til å være fremtidsoptimist. Ukas innovasjonsblomst går til deg som konkret jobber med å omstille egen virksomhet, og ingen vet bedre enn oss at det er hardt krevende arbeid med mange muligheter for å tråkke feil. Derfor krever innovasjon og omstilling endringsagenter som tør å tråkke løype for å si det på godt norsk. Husk at handling trumfer tomprat og man blir ikke innovativ av å vise PowerPoints, like lite som man blir slank av å veie seg daglig.
Fra Venstre: Heidi S. Nygård, Henrik Lid Scharff, Espen Olsen
Salcape stakk av med førsteplassen under delfinalen i ClimateLaunchPad. Nå søker trioen industripartnere til å bygge oppstartsbedriftens første pilotanlegg.
Under den nasjonale finalen i ClimateLaunchPad, kjempet ni finalister om muligheten til å representere Norge i den europeiske finalen i Tallinn i oktober. Deltakerene pitchet oppstartsbedriften sin foran et dommerpanel bestående av Gøril Forbord fra Technoport, Haukur Stefánsson fra Nordic Innovation og Nils Kristian Nakstad fra Enova, og her var det Salcape AS som imponerte dommerne mest.
Salcape består av trioen Henrik Lid Scharff, daglig leder i Salcape, Heidi S. Nygård, prosjektansvarlig i Salcape og forsker ved NNBU og Espen Olsen, oppfinner og forsker ved NMBU. Teknologien de bruker blir kalt for CCMS (Carbon Capture in Molten Salts) og ideen dukket opp tidlig på 2000-tallet, som en bi-effekt fra annen forskning. Målet er å finne en komplett løsning for industriell CO2-fangst ved hjelp av teknologi, kan Olsen fortelle.
– Vi ser at vår prosess kan gi langt mer effektiv CO2-rensing enn de løsninger som finnes tilgjengelige i dag, den er fysisk mindre i størrelse, har intet forbruk av kjemikalier og produserer ingen avfallsstoffer. Fordi vi bruker et flytende medium, løser vår prosess også en del praktiske driftsproblemer som andre løsninger sliter med i dag, sier han.
Nå planlegger bedriften å bygge et pilotanlegg som kan verifisere teknologien for industriell applikasjon, og søker etter industripartnere for å få dette til.
– Flere av de store seriøse problemeierne, som sement-, metall- og kraftprodusenter, er allerede i gang med studier av forskjellige teknologier for CO2-fangst. Som vesentlige bidragsytere til menneskeskapt CO2-utslipp, ser de at de er nødt til å ta dette alvorlig; markedet vil kreve bærekraftige produksjon og produkter. I tillegg vil lovgivning sette krav til CO2-rensing for alle vesentlige utslipp. Markedet vil dermed bli enormt. Dette kan være starten på et stort industrieventyr, sier Scharff.
3 finalister til EM
I tillegg til Salcape fikk andreplassen Podbike og tredjeplassen Waveco også EM- billett til den internasjonale finalen av ClimateLaunchPad. Her konkurrerer de om hele € 10.000. I tillegg blir de 10 beste tatt opp i akseleratoren til Climate-KIC med mulighet for opptil € 95.000 i finansiering.
– Vi er stolte over å representere Norge i den europeiske finalen. Dette vil også kunne gi oss oppmerksomhet og mange kontakter, håper Scharff.
Øyvind Hasund Dahl, Christian Wierød og Tone Vesterhus, Styreleder i SIO.
Fotograf: Unni Irmelin Kvam, SIO
Fondsstyret for Kristian Ottosen-prisen 2016 har kåret gründerbedriften Uninite som årets vinner av 300 000 kroner.
Uninites vinnerforslag er en digital tjeneste som kobler mennesker som ønsker å bo sammen, basert på deres personlighet og felles interesser. Tjenesten kombinerer prinsipper fra AirBnB, Match.com og Facebook sammen med Artificial Intelligence. På lang sikt ønsker de å bruke denne teknologien til å skape interaksjon i den virkelige verden ved å forene mennesker på alle områder av livet, og øke stabiliteten i leieforholdet for utleier.
– Å vinne denne prisen vil bety mye for oss som bedrift og gjør det enklere for oss å lykkes med vår satsning. Dette vil hjelpe oss med å få realisert ideen vår, sier Christian Wierød i Uninite.
Kristian Ottosen-prisen er en idépris som deles ut av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) annethvert år. Tema i år var sosialt entreprenørskap.
– Jeg har investert tid og krefter i Uninite og har stor tro på ideen. Studenter er midt i målgruppen vår og Kristian Ottosen-prisen og SiO vil gi oss viktig drahjelp som gründere, sier Øyvind Hasund Dahl i Uninite.
– Vi ser en samfunnsmessig nytteverdi på flere områder. Tjenesten kan føre til at flere personer velger utdanning og bosted ut ifra amnisjonsnivå istedenfor trygghet og visshet og eksisterende relasjoner. Med god atmosfære i hjemmet, vil arbeidsmoralen stige, noe som fører til bedre læring og mer sosialt samvær. Tjenesten redusrer usikkerhetsmomentet ved leie og utleie for alle parter, sier Hasund Dahl.
Kristian Ottosen var direktør for SiO og jobbet for studentvelferd i en årrekke. Siden det er 10 år siden Ottosen gikk bort er prispengene i år på 300.000 kroner.
– SiO deler ut prisen i Kristian Ottosens ånd. Fondsstyret har lagt vekt på at Uninite har en tydelig visjon, og kombinerer en god idé med et bærekraftig opplegg. Forretningsidéen treffer godt både utfordringer i boligmarkedet, ensomhet blant studenter og har et sterkt potensiale for å bli en bærekraftig virksomhet, sier Tone S. Vesterhus, styreleder i SiO og Fondsstyret.
Det internasjonale innovasjonsmagasinet Fast har kåret kronprinsessen til en av verdens mest kreative mennesker for implementering av en ny modell for risikovillig kapital innenfor filantropi.
Hun deler 92. Og 93. plassen med businesspartner Kate Roberts og er den eneste nordmannen på den prestisjefylte listen i år.
Det var etter en tur til India, der de så under hvilke forhold kvinner i slummen i New Dehli levde, at de bestemte seg for å starte filantropiinitiativet Maverick Collect.
Tradisjonelle investorer pleier å ville investere i prosjekter med lav risiko som allerede har oppnådd tydelige resultater, men ved hjelp av en ny modell for filantropi, som går ut på å bruke privat kapital, hadde de muligheten til å gamble med nye ideer.
Ved å kombinere Roberts erfaring innenfor markedsføring og utvikling, med kronprinsessens internasjonale innflytelse og kontaktnettverk, har de vervet en rekke kvinner som har vært villige til å gi minst 1 million dollar hver til å starte nye pilot-programmer rettet mot kvinner.
Pilotprosjektene blir først testet i små skala over en 3-års periode og hvis vellykket , blir prosjektene pitchet til de største donorene, som for eksempel ”The Gate Foundation” og ”The United States Agency for International Development”. Så langt har Maverick Collect klart å samle inn over 60 millioner til helserelaterte tjenester og produkter for kvinner og jenter i utviklingsland.
Kontakt mellom donor og mottaker er essensielt
Medlemmene av Maverick Collect er nøye utvalgt av Roberts og kronprinsessen og blir rekruttert individuelt. Etter rekruttering får hvert medlem hjelp til å identifisere to-tre interesseområder og et geografisk området som hun har spesielt sterk interesse for. Donorene får så lov til å være med ut i felten for å bedre kunne forstå forholdene menneskene lever under.
For kronprinsessen har kontakten mellom donoren og mottakeren mye å si for at prosjektet skal kunne fungere.
– Hvis du finner en person med et sterk engasjement, så innfrir du et potensial som bidrar til å gjøre prosjektet langt mer langvarig og vellykket.”, sier hun til Fast.
Hele saken kan du lese i denne månedens utgave av Fast.
Snart blir det mulig å “vippse” betalingen i nettbutikker. Miinto.no er blant de første som kommer til å ta i bruk netthandelsløsningen. – Vi ser på Vipps som et meget spennende produkt til netthandel, sier CEO Jake Petersen.
Nylig kom løsningen som gjør det mulig for småbedrifter, lag og foreninger å opprette egen Vipps-konto, og snart kan du Vippse i nettbutikker, i apper og i fysiske butikker, skriver DnB.
– Vårt fokus er å finne en så rask vei som mulig fra ønsket produkt til levert produkt. Dette gjelder både usability og alternativer til betaling og levering, sier Petersen.
Miinto.no er et online motehus, som gir forbrukere muligheten til å handle online direkte fra over 300 norske motebutikker.
– Vipps er enkelt og bruke, samtidig er mobilt noe vi har mye fokus på i fremtiden generelt, sier Petersen.
“Et bra alternativ til vanlig kort og fakturabetalinger.”
DnB´s Vipps har siden lanseringen for et knapt år siden blitt lastet ned av 1.9 millioner nordmenn. Blant dem er 1.5 millioner brukere av betalingsløsningen.
– Vipps og mobil-betalinger kommer ikke til at ta over, men vi ønsker å tilby våre kunder dette som et bra alternativ til vanlig kort og fakturabetalinger.
– Siden netthandel vokser så enormt fort, er bi nødt til å tenke nytt og hva som er det neste steg å ta hele tiden. Det er klart vi må stoppe opp og sikre at våre ideer og tiltak fungerer, men vi tester også ofte ut nye ting, sier Petersen.
I april vant Miinto.no Årets Entreprenør 2016, en pris utdelt av Virke & eHandelsforum.
– Med et konsept som Miinto med over 300 samarbeidspartnere og butikker fordelt over hele landet, så er det klart at dette gir noen muligheter som vi ønsker å utnytte sammen med våre butikker.
– Det er en tøff (mote)bransje for tiden og det handler om å følge med og hele tiden tenke nytt, avslutter han.
Det amerikanske IT-selskapet Microsoft kjøper det sosiale nettverket Linkedin for 217 milliarder kroner.
Det bekrefter Microsoft i sin blogg. LinkedIn vil derimot forbli uavhengig og Jeff Weiner vil fortsette som konsernsjef for nettverket og rapportere direkte til Microsoft-sjef Satya Nadella.
For Microsoft sin del blir oppkjøpet det største i selskapets historie, da den forrige rekorden ble satt da selskapet kjøpte opp Skype for 8,5 milliarder dollar i 2011.
Når det gjelder LinkedIn er prisen satt til 196 dollar per aksje, i en transaksjonen som verdsetter Linkedin til svimlende 217 milliarder kroner. Både Weiner og Linkedins styreleder, grunnlegger og storaksjonær Reid Hoffman støtter transaksjonen og avtalen skal etter planen være i boks innen slutten av året.
– Jeg ser fantastiske muligheter for våre medlemmer og kunder og ser frem til å støtte denne nye og sammenslåtte virksomheten. Jeg støtter fullt ut transaksjonen og styrets avgjørelse om å forfølge den, og vil stemme for mine aksjer i tråd med deres anbefaling, sier Hoffman i en pressemelding.
Pinhole stakk av som vinneren av årets Creative Business Cup og går dermed videre til den internasjonalen konkurransen i København til høsten.
Creative Business Cup gjennomføres i Norge for andre gang i år og er et samarbeid mellom 657 Oslo ved Anniken Fjelberg, Crossing Lines ved Rebekka de Leon og Innovasjon Norge ved Margit Klingen Daams. I 2014 var det 48 land som deltok i den internasjonale konkurransen og i 2016 er antallet deltakere økt til nærmere 60 nasjoner og rundt 400 investorer, skriver Creative Business Cup i sin pressemelding.
– Det er på høy tid at Norge settes på det internasjonale kartet for kreativ næring, og med så mange sterke aktører i finalen har det vært en spennende konkurranse. Vi har tro på at den norske vinneren vil komme høyt opp i den internasjonale konkurransen, slik som vi også har erfaring med fra tidligere år, sier Klingen Daams.
Finalistene pitchet i to omganger, først i lukket rom for juryen, deretter for publikum. Publikum var med å stemme frem vinneren og det var tilslutt fullstendig enighet mellom jury og publikum om hvem som var vinneren.
Ifølge juryens begrunnelse har teknologiselskapet Pinhole ”presentert et produkt som løser en eksisterende problemstilling på en kreativ og original måte. Ved å utfordre hvordan man per i dag angriper problemet, gjennom samarbeid med kryssende fagekspertise, har bedriften skapt noe som kan bli et viktig verktøy for fremtiden. Når det gjelder markedspotensialet vurderer juryen at produktet, slik det er tenkt å fungere, har et bredt nedslagsfelt og at ideen er skalerbar og potensielt en god investering. Når det er sagt ser også juryen et rom for videre utvikling.”
Blant finalistene var også Fimbulyetr, Northern Record Pressing, BookNanook og Museai. Sistenevnte kom på andre plass og vil dermed få muligheten til å delta på Creative Business Cups mange investor-pitcher «Innovation Challenges».
Bagasjen de nyutdannede har med seg inn i arbeids- og næringsliv er vesentlig for at vi skal lykkes i omstillingen. – Da må det tydeligere prioriteres hva framtidens arbeidstakere og arbeidsskapere skal ha av kvalifikasjoner når de er ferdige med utdanningen, mener administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Anne Kathrine Slungård.
Navn og alder: Anne Kathrine Slungård (52 år) Favorittduppeditt: Iphone Dine tre favorittapper: Facebook, Danske Bank Mobilbank og Twitter Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, humørfylt og travel Hvordan kobler du av om sommeren? På hytta på fjellet og gjerne også ved sjøen i Norge – ja takk, begge deler!
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er lidenskapelig opptatt av innovasjon og verdiskapingsprosesser. Samfunnet trenger flere med entreprenørskapsmuskler, uansett om du er gründer eller ansatt i offentlig og privat virksomhet. Jobben i Ungt Entreprenørskap gir meg muligheten til å bidra til at flere får denne kompetansen og at det bygges en kultur for at det er kult å være entreprenør.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Endringsvillige og offensive kolleger som ser muligheter, ikke problemer. Jeg liker også politikere og næringslivsledere som er visjonære og som har framtidstro.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Nyheter i ulike kanaler, samt formidling av forskning og utredningsarbeid som kobler ulike miljøer og kunnskap sammen.
Hvordan ser UE ut i 2020?
Da er entreprenørskap er en naturlig del av utdanningen på alle nivå og ved alle utdanningsinstitusjoner. Istedenfor å bruke tid på innsalg til skolen, bruker våre ansatte tid på å skape kvalitet i leveransene. Vi har da etablert et sømløst samarbeid mellom skolen og næringslivet (læringslivet).
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
Stofftrengsel i skolen. Mange aktører ønsker en plass med sine prosjekter og temaer. Det må tydeligere prioriteres hva framtidens arbeidstakere og arbeidsskapere skal ha av kvalifikasjoner når de er ferdige med utdanningen. Kompetanse på problemløsning i team, risikohåndtering og kreativitet blir nøkkelkompetanser for framtiden.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i UE?
Her vil jeg gi oss 8. Som organisasjon er vi en fin blanding av praktikere og akademikere. Noen ganger løper vi veldig fort for å dekke etterspørselen etter våre tjenester, og kan derfor bli enda flinkere til å rydde tid for å tenke strategisk og langsiktig i både nettverksarbeid og produktutvikling.
Hvordan tror du UEs kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?
UEs fordel i kommunikasjonsarbeidet er at vi har mange store samfunnsaktører som samarbeidspartnere. Når mange synger samme sang i sosiale medier, får vi stor påvirkningskraft. Som relativ liten organisasjon, er vi avhengig av å samspille med våre samarbeidspartnere. De digitale flatene og kanalene er effektive og har lav kostnad når de først er oppe og går. Utfordringen er vedlikehold og jevn innholdsproduksjon; nyheter er i stadig større grad ferskvare.
Hvilke trender ser du blant unge entreprenører? Vil du si det er stor forskjell på den yngre og eldre generasjonen når det kommer til type bedrift og forretningsmodell?
De yngre er lettbeinte og tilpasser seg derfor endringer og nye forretningsmodeller raskere. Endring er den nye normalen for den oppvoksende generasjon. Unge ser nye muligheter – og gjør noe med dem! I hvert fall de som har drevet Ungdoms- og Studentbedrift. Den eldre garde har imidlertid en styrke i å se de lange linjer og tilpasse seg trender over tid – hvis de samtidig er lettbeinte nok.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
Delingsøkonomi, Internett of Things og bruken av Big Data. En trussel for den globale økonomien vil være økt proteksjonisme fra nasjonalstater.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Vi må ville det som fellesskap, og det har jeg tro på at vi får til. Norge er et lite land med små avstander mellom toppledelse og grasrot, og vi har som nasjon en tradisjon for å klare motbakker når det virkelig gjelder. Økt entreprenørskapskompetanse i befolkningen vil lette overgangen! Den bagasjen de nyutdannede har med seg inn i arbeids- og næringsliv er vesentlig for at vi skal lykkes.
Vi nordmenn er rare, – for å forsvare at de fleste av oss nå går inn i feriedvale og arrangementsmessig shutdown så snart skolene stenger og St. Hans bålene tennes, hiver vi omtrent som Torbjørn Egners bakergutt på ekstra krydder i forkant. Uka vi nå nærmer oss slutten av er en av disse, og vi sier som bakermester Harepus; «Hjelpe meg! En HEL KILO pepper!»
Denne uka gikk blant annet årets Creative Business Cup av stabelen onsdag med samlokaliseringssenteret 657 og Innovasjon Norge’s dyktige seniorrådgiver for Kulturell og kreativ næring, Margit Klingen Daams i førersetet. Denne internasjonale konkurransen for entreprenører og start-ups innen kulturell og kreativ næring har helt sikkert kommet for å bli. Kreativitet går ikke av moten med det første!
Denne uka gikk også årets viktigste NM av stabelen og det var morsomt å se at Ungt Entreprenørskaps team har fått tunge næringslivsaktører som Maalfrid Brath i Manpower, Øystein Moan i Visma, Vibeke Hammer Madsen i Virke, samt Nordea og NHO til å prioritere premeieutdelingen, der de beste blant de 24 beste norske studentbedriftene skulle kåres.
“Like sikkert som at kreativitet ikke går av moten kan vi slå fast at fremtidens Norge trenger gode entreprenører.”
InnoMag’s redaktør hadde gleden av å sitte i juryen som delte ut prisen til årets beste Studentbedrift, og det var et morsomt juryarbeid som bidro til å skape fremtidsoptimisme. Anne Kathrine Slungård, Ungt Entreprenørskap leder, pekte på at andelen entreprenører er 50 prosent høyere blant de som har vært med på dette i ungdomsårene, – og selv om ikke alle de 24 SB’ene vi møtte på NHO-bygget denne uka vil vinne verden, er det ingen tvil om at deltagerne vil høste verdifull erfaring og ta med seg nyttig lærdom hjem.
Som om ikke dette var nok, arrangerte DIFI sin årvisse digitaliseringskonferanse og blant høydepunktene var det gøy å høre at også bibliotek kan være nyskapende når de unge slippes til. Droner som brukes til å skanne bøker som deretter tematisk kan sorteres på nye vis i rom med øvre aldersgrense revolusjoner kanskje ikke verden, men det viser en offentlig sektor at det ikke bare er lov å tenke nye tanker, det er også på høy tid.
Det er også gledelig at 18 investormiljøer over hele landet nå har fått 100 millioner kroner fra Innovasjon Norges nye gründerordning presåkorn, som skal bidra til at flere gründere får lettere tilgang på oppstartspenger og investorer.
Denne ukekommentaren skrives mens verdens beste friidrettsutøvere gjør seg klare til innsats på Bislett og noen timer før Oslofjorden skal fylles med seil i årets utgave av Færderseilasen, – vi føler oss trygge på at enten de løper 1500 meter, kaster sine spyd lengre enn de andre eller skal seile raskest mulig, så ligger det mange timers trening bakt inn i de seiersmilene de som vinner kan koste på seg.
Ukas innovasjonsblomst sendes til de unge finalistene som torsdag måtte nøye seg med tilskuerplass under Ungt Entreprenørskaps premieutdeling. Selv om de kanskje ikke fikk samme oppmerksomhet som vinnerne, er deres innsats like stor og minst like viktig for Norge. Vi i InnoMag gratulerer og lover å følge med fremover!
Indago SB stakk av med tittelen årets Studentbedrift. I juli representerer de Norge under EM i Romania, der de får vise frem produktet sitt for et internasjonalt dommerpanel.
En smørebukk kalt ”Mr. Grippy”, et sorteringsverktøy for oppdrettsfisk og en stigbøyle som skal gjøre riding tryggere, var bare noen av produktene studentgründerne under kåringen av årets Studentbedrift hadde kommet opp med. Men det ble til slutt Indago SB som stakk av med NM- seieren.
– At vi faktisk har vunnet, har ikke gått helt opp for oss ennå. Det var jo prisen som årets beste Studentbedrift som var målet vårt, sier daglig leder i Indago, Per-Egil Ekroll.
Med utgangspunkt i egne erfaringer har studentgründerne utviklet et måleinstrument som skal gjøre det enklere og sikrere å finne umerkede elektriske sikringer.
–Tilbakemeldingene fra markedet og våre samarbeidspartnere har vært med på å forme og utvikle produktet, og så langt har bransjen gitt klare tilbakemeldinger på at dette er noe de ha. Vi valgte derfor å etablere eget aksjeselskap etter endt studie og er nå i prosessen med å innhente kapital til å godkjenne og få produktet satt i produksjon, forteller Ekroll.
Ifølge juryens begrunnelse vant guttene på grunnlag av at produktet dekker et behov i markedet som vil kunne bidra til økt sikkerhet og effektivisering av arbeidsprosesser.
Fordi juryen mente at bedriften hadde det største internasjonale potensiale, vant de fem elektrikerne også årets Ferdpris.
– Det høres kanskje litt rart ut å si det, men vi ble litt bitter da vi vant den prisen først, for da trodde vi jo ikke at vi også skulle bli kåret til årets Studentbedrift. Sjokket var derfor stort da vi stakk av med begge prisene. Vi sitter igjen med en helt sinnsyk bra følelse nå!
Hva tenker dere om at dere nå skal representere Norge i EM?
– Det blir veldig spennende! Vi skal iallfall gjøre vårt beste og håper med det at vi klarer å representerer Norge på en bra måte.
HavTekk SB fra Ålesund vant andreplass og tok dermed den andre EM-billetten. De to tredjeårsstudentene ved ved Biomarin Innovasjon på NTNU har utviklet en løsning for å sortere oppdrettsfisk mer effektivt og skånsomt. Nå vil de optimalisere produktet videre så det kan gjøres klart til kommersialisering, og starte AS etter hvert.
– Det har vært en stor opplevelse og veldig lærerikt! Artig å se at juryen ser verdiskapingen i ideen vår. Nå gleder vi oss til EM, sier Sebastian B. Ludvigsen, daglig leder i HavTekk SB. Bedriften vant også NHOs pris for beste samarbeid med næringslivet.
Studentbedrift er et pedagogisk program som gir studenter erfaring med bedriftsetablering. Studentene utvikler forretningsideene selv, og de driver bedriftene med støtte fra fagmiljøer ved utdanningsinstitusjonene og i tett samarbeid med mentorer og samarbeidspartnere fra lokalt arbeids- og næringsliv.
– Studentene bak Indago og HavTekk er tydeligvis på riktig sted til rett tid, og de har kompetansen og holdningen som skal til for å lykkes. Klart vi er entusiastiske når studentene treffer planken og studentbedriften deres har potensial for å bli lønnsom næring, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.
After receiving initial seed or friends and family funding to build your offering and gain initial customers, you are ready to attract your next round of venture investment. US investors, which account for nearly 70% of the total global venture capital, may seems very attractive to you; however, they receive thousands of business cases and hear hundreds of pitches each week…
If you have the opportunity to pitch to or meet a VC in the US, it is critical that your presentation demonstrates that you are:
* Knowledgeable
* Believable
* Likeable
* Experienced in building a successful company
* Bringing forward low risk opportunity that can deliver a high return within 3-7 years
As the US investor listens to your pitch, you should be aware that he or she will be listening for:
* Opportunity for profitable return with minimal risk… You need to demonstrate there is real financial benefit at exit.
* Revenue – a strong and sustainable revenue stream.
* Profitability and/or a clear path to breakeven.
* Does the company / offering solve a real, recognized customer problem?
* Self-awareness of founder – is he / she able to build team to complement own skills, is she / he open to feedback and willing to test a variety of product concepts and paths to market to achieve success?
* Viable market size to drive a profitable return – tampered with credibility of the company’s ability to capture an acceptable share of the total addressable market.
* Founders’ domain expertise and experience (along with network and knowledge of the target customers and their issues).
* Has the leader / entrepreneur and this team successfully built a company and had a lucrative exit in the past?
* Possible synergy between this company /idea and others in their portfolio.
* Ways to balance profits and losses in the portfolio ie if this is a new fund or one that has had a lot of success, investor may be willing to take on a more risky company than if more mature fund with limited successes.
Gaining investment from US investors can provide power and substance for long term growth. However, attracting interest and funding requires preparation, practice and insight into the specific interest areas for each person to whom you pitch.
Vi vet kanskje ikke hva vi skal leve av i fremtiden, men vi vet av hvem. Onsdag og torsdag møtes unge innovatører på NM for Studentbedrifter.
– Vi har prøvd å holde en veldig ydmyk holdning hele veien, ettersom det er mange andre gode bedrifter, idèer og konsepter der ute. Men vi legger ikke skjul på at det å få representere Norge i EM i Romania ville vært sinnsykt gøy, sier Per Egel Ekroll, daglig leder i studentbedriften Indago.
Firmaet består av fem elektrikere som nå er ferdig med en grad i elkraftteknikk ved HSN Porsgrunn. Selv om de er fra forskjellige steder i landet, hadde de alle hatt utfordringer i arbeidet sitt, som følge av dårlig merkede elektriske anlegg.
– Det var ingen løsninger på dette som vi synes var gode nok og dette dannet grunnlaget for Indago, et lokaliseringinstrument for elektrikere. Tilbakemeldingene fra markedet og våre samarbeidspartnere har vært med på å forme og utvikle produktet, og så langt har bransjen gitt klare tilbakemeldinger på at dette er noe de ha. Vi valgte derfor å etablere eget aksjeselskap etter endt studie og er nå i prosessen med å innhente kapital til å godkjenne og få produktet satt i produksjon, forteller Ekroll.
Historisk begivenhet
En av bedriftens samarbeidspartnere, Nelfo, valgte å sponse Indago med egen stand på årets Eliade, som den første studentbedriften i messens historie.
–En av tilbakemeldingene vi fikk under messen, var fra en tysk distributør som ville ha oss til en tilsvarende messe i Hannover i januar. At vi “baner vei” for andre studentbedrifter som vil til store messer i inn- og utland er morsomt. Vi håper iallfall at det er med på å åpne øynene til mange – det må være lov å tenke stort!
Neste utfordring for guttene blir altså NM i studentbedrift som går av stablen denne uken. Her skal guttene, sammen med 23 andre studentbedrifter fra hele landet, vise seg frem for dommere og publikum på Næringslivets Hus (NHO) i Oslo. Målet er å kjempe seg til topps.
–Bedriften er også invitert til Startup Extreme Summit i Bergen uken etter, og vi vil bruke tilbakemeldingene fra NM aktivt til å forbedre oss før vi møter utenlandske investorer der. Uavhengig av hvordan konkurransene går, skal du kunne se en Indago i din lokale elektrogrossist første kvartal 2017, lover han.
Følg med på InnoMag for oppdateringer fra NM i Studentbedrifter.
AI is entering Financial Services by automating processes, identifying patterns by crunching Big Data, and interacting with humans through voice. What areas of Financial Services will NOT be affected, and how will consumers buy banking and insurance services in the future?
Artificial Intelligence surrounds us so seamlessly interwoven in our daily lives that we hardly pause to contemplate it during the day.
Most of us carry around in our pockets our very own artificial intelligence assistants: iPhone´s personal servants “Siri”, Windows’ “Cortana” and Android’s “Google Now”. All assistants communicate with us through interpreting and “understanding” natural language.
Amazon and Netflix recommend things to us to read or watch based on our (past) preferences, gender, age, and what else.
And concerning social media, just the very tip of the iceberg: Facebook suggests you to hook up with class mates from the 5th grade, LinkedIn recommends positions based on your experience and education, and companies like Cxense presents digital advertisements customized for each of us.
However, expect the everyday use of artificial intelligence to reach far beyond social media and e-commerce! World Economic Forum finds that almost half of 800 top executives expect an AI machine on the company board within 2025.
Already back in 1964 MIT created the simulation of a psychotherapist, producing “dialogue” with humans. Apparently the program with its follow-up questions in the jargon of a therapist caused humans to open emotionally up, forgetting altogether they were interacting with a machine.
IBM’s DeepBlue chess program defeated the reigning world champion back in 1997. One of its main strengths being its processing power capable of evaluating 200 mill positions every second.
Watson (IBM) brought us another milestone in 2011, winning the quiz show Jeopardy over two champions. Watson brought more than just data search speed and calculative power to the table, but also the “ability” to interpret/reason questions in common language.
Furthermore, Google’s AlphaGo marked yet another leap in the development of artificial intelligence when defeating the world’s top “Go” player during late 2015. Simple calculative power was insufficient to win at Go due to the game’s tremendous alternate gaming strategies , cognitive analytics and machine learning were an essential part of AlphaGo’s victory formula.
The enablers for Artificial Intelligence,
How did we end up where we are today, surrounded by “smart machines” which we consider helpful most of the time, but on the rare occasion also giving us bad advice?
In their book “Second Machine Age”, writers Brynjolfsson and McAfee bring forward three factors that have enabled the development and practical usage of artificial intelligence in our daily lives:
(Exponential) growth in data processing capacity (Moore’s Law) and machine learning
Digitization of information: Digital maps being used by GPS devices is one example, Wikipedia (a digital disruption to paper based encyclopedias!) is another. Ponder for a second about the immense amount of information on the web (and tools ready to extract the topics of interest) two mouse clicks away!
“Recombinant” innovation: The ability to “package existent innovations into new products and services. The car maker Henry Ford was in his time a disruptor, mainstream horse transportation being replaced by the affordable car T-Ford for the population masses: “I invented nothing new, I simply assembled the discoveries of other men behind whom there was centuries of work”. (meaning Henry Ford applied to the T-Ford (1908) the already existing innovations assembly line (1867), interchangeable parts (1801) and the automobile (1885).
Application of AI in Financial Services
Artifical Intelligence affects several of the areas constituting Financial Services, varying in impact and disruptive capability. Both well established banking conglomerates as well as “FinTech” newcomers are applying the AI as part of their customer services.
Payments: Perhaps the area least affected by AI, but strongly impacted by other disruptive technologies. (Did someone mention blockchain?) However, payments processed through use of the newest voice assistant intelligence, “Viv” exists. (starts 5:00 min out in the video). Artificial Intelligence is consequently applied in one way as the “front layer” for payment processing. In India the “digibank” product by bank DBS contains AI and natural language recognition.
Insurance: Unquestionably, IoT will force its way through as data capture devices, resulting in possible “pay-per-use” insurances brought to market, customized to you as an individual: Health insurance crunching data from your FitBit bracelet; rewarding lower premiums to people getting their “30 minutes of exercise”/walking 10.000 steps every day…? A few examples of companies combining IoT and “Big Data & Analytics”, bringing new insight into insurance risk as well as possible “pay-per-use” services: MyDrive, metromile and oscar.
Deposits & Lending: “Robots” have been put to good use by processing loan applications. BN Bank from Norway experienced a 3000 loan application stacking up, with a 15 weeks’ processing backlog. Solution: Enter a robot, inputting data and thus initiating the application process with twice the speed of a human. Result: Loan application processing time down from 15 weeks to one day…. Another example is LendingClub as a peer-to-peer (P2P) lending platform, offering (online) risk rating and credit worthiness on the spot. Kreditech offers credit score, underwriting and payout to people with little or no credit history. Kreditech achieves this through the use of data collected through credit applicants’ smart phones: Key words are automation, Big Data and algorithms.
Capital Raising: The sharing economy clearly impacts this sector of the Financial Services, with “crowdfunding” and P2P platforms emerging. The new platforms assumingly contains (highly) automated Front-Middle-Back office procedures, but the usage of AI for platforms like Seedrs, Crowdcube and Syndicateroom are not so explicit and visible to the end user. Incumbent banks are adopting these new capital sourcing channels as well. Nordea and Spb1 both have/are planning to launch their own crowdfunding platforms.
Investment Management: This is perhaps the area within Financial Services where application of AI and Robotics have come farthest. Betterment and wealthfront applies tools for automated investments in assets adapted to your risk profile/personal preferences and future goals. Norwegian “startup” Fronteer Solutions hopes to achieve a premium (“smart beta”) in index fund management through crunching big numbers and applying artificial intelligence, searching for undervalued companies.
“Most of us can easily foresee that AI will become more and more widespread within the Banking area”
What about the future of AI and Robotics within the Financial Services?
Most of us can easily foresee that AI will become more and more widespread within the Banking area; taking on more tasks, as well as becoming capable of handling more and more complex and “decision making” tasks. (Remember “Viv” from earlier?). Resulting from this (automation), Citigroup predicts a possible 30% reduction in the global Financial Services workforce by 2025.
How about the ecosystem for Financial Services, will it change? Well, there is little doubt that the threat of new entrants (telecom, e-commerce, etc.) into Banking services is increasing for incumbent banks. A more intense rivalry between new and old Financial Services suppliers opens the door for getting the upper hand by applying the “right” AI, and perhaps becoming the “preferred” catalyst between end users’ smartphone/wearable, and the supplier of the Banking Service? Smart phone Apps, along with web sites once the disruptor of physical bank branches, now about to be disrupted themselves…., by ChatBots and other enablers for Conversational Commerce that could be determinant for what Financial Services by which vendor that the end user will buy.
Biggest 4 messenger apps (WhatsApp, FB Messenger, WeChat, Viber) have now more users than biggest 4 social media. Perhaps is a glimpse of the future Financial Services ecosystem a ChatBot in combination with a messenger app similar to Chinese Alipay offerings: Mobile payment, wealth management, loans, insurance and savings account.
Tirsdag denne uken gikk Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva på scenen sammen, og innimellom alle de fine ordene, pekte de på 6 satsningsområder de mener Norge skal satse på fremover. Man skulle ikke lytte særlig godt etter for å oppdage at Innovasjonstalen var myntet på politikerne og departementene, og det handlet mye om å vise hvor enige man var.
Siden alle som kjenner norsk virkemiddelrealitet meget vel vet at det brukes mye ressurser i skjæringspunktene mellom SIVA, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge , – fortjener Anita, Arvid og Espen ros for å innta scenen sammen. Selv om det de sa stort sett bar preg av velmente selvsagtheter, som at Norge må bruke sine forsknings- og innovasjonsressurser best mulig, fortjener de samlet ukas innovasjonsblomst.
De var rørende enige om at Norge som kunnskapsnasjon er avhengig av omstillingskraft, innovasjonsevne og nye vekstvirksomheter som lykkes. Likevel var det påfallende lite fokus på betydningen av konkrete grep. Gledelig var det likevel at de alle i tiden fremover ønsker å fokusere mer på å få frem nye helter, og det manglet ikke på verbale heiarop for Norges egentlige helter, endringsagentene som bringer Norge fremover. Dette er den jobben vi i InnoMag de siste 3 årene har forsøkt å gjøre, og vi ønsker de alle tre velkomne, – det er god plass på heiabenken og mange ukjente hverdagshelter som fortjener å hjelpes frem. Her har både de og vi en åpenbar en jobb å gjøre!
Det handler om å bygge fremtidens Norge, og det er flott at virkemiddelapparatet signaliserer at de er villig til å endre seg i arbeidet med å utgjøre en positiv forskjell.
Vi kan garantere at det er mange nordmenn som opplever at det finnes mye rom for forbedring – som Frognerdamen sa da hun på en visning ble spurt om hvilket rom som var det største og utbrøt “Det må nok være rommet for forbedring”.
Allerede neste uke får de en god mulighet til å vise konkrete resultater av ukas Throntale. Torsdag den 9. JUNI arrangeres nemlig «I partnerskap for fremtidens velferdssamfunn» på Stortinget fra 10.00-12.00, med Stortingsgruppene til Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Dagens velferdsmodell klarer ikke å dekke behovene AS Norge har for blant annet inkludering av unge som faller utenfor skole og arbeidsliv, økt sysselsetting og mer effektiv integrering. Målet med dagen er økt kunnskap og samhandling mellom sentrale aktører og rammesettere.
Vi gleder oss til fortsettelsen og håper de fagre ord nå omsettes i konkrete tiltak. Vi lover våre lesere å følge opp og gi plass til engasjerte innlegg.
Følg oss på Facebook, og følg med på InnoMag.no for å holde deg oppdatert, så kan vi kanskje også hjelpe deg med å distribuere spennende nyheter fra innovasjonsverdenen til over 25.000 av Norges mest innovative sjeler – Sharing IS Caring!
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
