Espen Susegg, administrerende direktør i Siva, mener vi burde feire gründerne på lik linje med lottovinnere og idrettshelter. – Min fremste inspirasjon er å se andre lykkes. Spesielt artig er det når vi i Siva bidrar til at de som vil gjøre det umulige, gjør det!
Navn: Espen Susegg (42)
Stilling: Adm. Dir. Siva SF – statens virksomhet for å bygge og utvikle fysisk og organisatorisk infrastruktur for innovasjon, vekst og nyskaping
Favorittduppeditt: Smarttelefon
Dine tre favorittapper: Yr.no, Sonos og adressa.no
Beskriv deg selv med 3 ord: Engasjert, tydelig og nysgjerrig
Hvordan kobler du av om sommeren? Den beste avkoblingen er å bruke tid med familien. Spesielt viktig er det å bruke tid sammen med barna, som sikkert synes de ser alt for lite av pappa. Jeg kobler også godt av med en treningstur eller litt «handywork».
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er nok mer en middels opptatt av individuell idrett, og da spesielt friidrett og langrenn. Jeg er nok litt det mange vil kalle «sportsidiot». Jeg fasineres av det langsiktige arbeidet som må legges ned. Topp prestasjoner kommer etter mange års arbeid med å legge stein-på-stein og gjennom det å være tilstede når man virkelig skal prestere. Dette preger også arbeidet som vi gjør gjennom Siva. Skal vi lykkes kreves ofte langsiktig og målrettet arbeid.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Min fremste inspirasjonen er å se andre lykkes. Spesielt artig er det når vi i Siva bidrar til at de som vil gjøre det umulige, gjør det! Modige og kloke valg som lykkes er kjempe inspirerende.
Marvin Wiseth sier at vi må sette gründeren i sentrum og feire de som tørr, og ikke minst lykkes, på lik linje som vi feirer Lotto-vinnere og idrettshelter. Jeg tror det er viktig at vi fortsetter det kulturskiftet vi er inne i ift. gründerskap. Vi må også snu holdningene til industri. Det finnes ikke noe mer kunnskapsintensivt enn fremtidsrettet industri. Jeg vil også slå et slag for at industri er sexy.
Forsterking av gründerskapskultur og framsnakking av industri er viktig for å lykkes i omstillingen av Norge.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Diskusjoner med gode kollegaer og personer i Sivas nettverk bidrar som primærkilder med innsikt og inspirasjon for fremtiden. Jeg hørte også engang et foredrag av Kåre Willoch under tema “erfaringer for fremtiden”, som inspirerte veldig. Den viktigste innsikten tror jeg bygger på å lære av feil som er gjort og bygge videre på suksesser for å kunne møte fremtidige utfordringer.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?
Siva er i kontinuerlig endring i likhet med samfunnet rundt oss. Vi har nettopp tydeliggjort Siva sin strategi mot 2020. Denne hviler på 3 pilarer; (1) Ny fremtidsrettet industri (2) Sterke regionale koblingsarenaer mellom forskning og næringsliv (3) Utvikling og økt handlingsrom for Siva. Når vi er i 2020 har vi således bidratt til å etabler mange test/pilotanlegg under «Norsk katapult», bidratt til å utløse mange fremtidsrettede koblinger mellom forskning og næringsliv. Vi kommer til å være sterke i alle de nye regionene over hele landet slik at offentlige og private virkemidler spiller på lag. Ambisjonen er at Siva utvikler seg til å bli et verktøy som alle snakker om er del av løsningen fremover mot 2050.
Sånn sett arbeider vi med å videreutvikle våre eiendomsengasjementer både mot innovasjonssentre og industriprosjekter. På innovasjonssiden forventer jeg at vi om 4 år har lyktes gjennom våre Siva-partnere å skape sterke regionale koblingsareaner for å utløse lønnsom næringsutvikling.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
Dette er et litt spesielt spørsmål å besvare for en som representerer det offentlige virkemiddelapparatet. Jeg kunne jo ha svart at kulturskiftet og markedskreftene skulle ordne alt, og at det sånn sett ikke hadde vært behov for Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det tror jeg ikke kommer til å skje. Det offentlige har hatt og vil alltid ha en rolle i det å skape, utvikle og regulere markeder. Dette gjeldt også for Silicon Valley.
I den grad det finnes utfordringer/endringer i “virkemiddelbildet” tror jeg vi tre aktørene må være bevisste på de forskjellige rollene vi har og unne hverandre suksess på tvers av historiske roller.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Alt annet enn å svare karakter 10 blir helt feil. Innovasjon er kjernen i Siva og preger den strategiske retningen for oss.
Ordet innovasjon har allikevel mange betydninger for folk, og den subjektive oppfattelsen av ordet kan nok medføre at noen vil si at karakteren 10 er litt for god for oss. Jeg skal ikke legge skjul på at vi operativt kan bli oppfattet som litt trege trøndere.
Da svarer jeg at de har helt rett.
Vi skal bidra til lønnsom næringsutvikling og at det må ligge en hvis grad av “orden og reda” i bunn. Jeg har for eksempel ingen sympati for de som hevder det er så vanskelig å registrere et selskap i Brønnøysundregistrene. Skal man legge til rette for internasjonalt vekstkraftige bedrifter må man passere noen hindre. Det skal vi bidra til.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vår kommunikasjonsstrategi har allerede endret seg vesentlig. Vi skal være tydelig og engasjerende i all vår kommunikasjon på alle plattformer. Dette håper jeg omverdenen allerede ser. Det eneste som er sikkert at dette arbeidet vil fortsette.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
Her tror jeg følgende stikkord gjelder; (1) Det grønne skiftet (2) Reindustrialiseringen og (3) Økt samarbeid og deling.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Jeg er grunnleggende optimist og tror vi vil klare dette godt. I min jobb reiser jeg mye rundt i landet, og jeg ser hvor mye det bobler og syder av skapertrang rundt omkring i alle regioner og næringsmiljøer. Selvsagt er det tøft på sør-vestlandet. En person i Stavanger beskrev en situasjon, der følelsen var at den ene foten var varm og komfortabel, mens den andre var kald og neste blå. I snitt var det middels. Endring og omstilling er ikke noe nytt, seilbåtæraen tok ikke slutt fordi det lenger ikke var behov for båttransport.
Jeg tror nettopp det at vi erkjenner utfordringene og aggerer på det grønne skiftet og de reindustrialiseringsmuligeheter som ligger idet er en viktig nøkkel. Forutsetningen er å dyrke skaperkraften og utvikler vår fremdragende industri, stor eller liten.
