Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Vil de lykkes?

Lund og Kristiansen på scenen under NHOs årskonferanse. @NHO

Vi nærmer oss arbeiderens internasjonale kampdag: 1.mai. Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normal arbeidsdag på 8 timer den viktigste saken som ble kjempet for i Norge. Idag, med ord som delingsøkonomi og et land i omstilling, er den “normale arbeidsdagen” igjen satt på agendaen.

Det så vi under NHOs årskonferanse hvor selve temaet var ”det nye arbeidslivet”. Mens LO for mange representerer den tradisjonelle tankegangen, har NHO valgt å stille seg mer positive til omstillingen, og hvordan ny teknologi forandrer måten vi jobber på. Nå har begge partene derimot kommet fram til et felles mål.

I januar sto LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund sammen på scenen for aller første gang under en av Norges mest profilerte konferanser for å lansere sitt nye samarbeid med mål om å skape flere jobber og et bærekraftig arbeids- og næringsliv.

Vil de lykkes?

1. mai-tog, Karl Johans gate, år 1930.
1. mai-tog, Karl Johans gate, år 1930.

Målene framover

Vi spurte Gerd Kristiansen om hva som er hennes fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer.

– Jeg har etter hvert mange barnebarn, og merker at deres framtid betyr stadig mer for hvordan jeg tenker – hvilket samfunn de skal overta og leve i framover, svarte Kristiansen.

Det er en stund siden NHOs årsmøte hvor dere gikk sammen på scenen. Hva har skjedd siden? – Hvor ligger fokuset framover?

– Vi fortsetter å samarbeide med NHO på mange områder – blant annet gjør vi en jobb i integreringspolitikken og med å finne måter å bekjempe arbeidsløsheten på. Akkurat nå er det lønnsoppgjøret som er i gang, og der har vi jo litt ulike interesser å ta vare på. Men det håndterer vi.

Utnytte teknologien

NHOs mål framover er å bringe norsk arbeidsliv helt fram i teten av utviklingen hva gjelder kompetanse og bruk av teknologi. Og – ikke minst – vi må sørge for at Norge er i tet på å utnytte mulighetene teknologien skaper, gjennom et sterkt norsk privat eierskap, skrev Tore Ulstein, President i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Dette er oppgavene som skal realiseres:

  • Norge skal ha høy verdiskaping og et næringsliv som sikrer velferdssamfunnet.
  • Norge skal ha et inkluderende arbeidsliv med høy sysselsetting.
  • Norge skal være en industrinasjon i den høyteknologiske delen av verdikjedene, og en leverandør av høykompetente tjenester.

Når InnoMag spurte Kristin Skogen Lund om hva som inspirerer henne svarte hun, ”Ja, hva er egentlig det?”, og fortsatte,

– Jeg tror det grunnleggende ordet som best beskriver meg er nysgjerrighet, det at jeg hele tiden drives frem på jakt etter nye horisonter og steg ut i nytt terreng for å se hva jeg kan lære der. Det har jeg hatt med meg hele tiden, tatt imot det nye og det ukjente og det utfordrende som livet har kastet mot meg og turt å gå inn i det. Denne urkraften er med meg i alle aspekter av det jeg gjør – for eksempel går jeg aldri samme tur to ganger, i stedet velger jeg nye stier. Når jeg er på restaurant og blir tilbudt buffet velger jeg litt av det meste – nysgjerrigheten gjør at jeg vil teste ut nye retter og smake på alt, sier hun.

Dere kan lese hele profil-intervjuet av Kristin Skogen Lund her og Gerd Kristiansen her.

God 1. mai!

Inviterer til debatt om patentering vs. forskning

Patentstyret inviterer til debatt i dag, fredag 29. april, på Litteraturhuset i Oslo. Dette er for deg som ønsker å få belyst ulike sider ved de forretningsmessige mulighetene og begrensingene knyttet til forskning og IPR.

Er kommersielt drevet patentering en motsetning til allmennyttig forskning? Eller kan patenter og patentlitteraturen bidra i forskningen? Og kan patentering av forskningsresultater drive forskningen framover?

Det er ikke enkelt å svare entydig på hvordan en skal organisere rettigheter til og bruk av offentlig finansiert forskning. Deltakere fra Patentstyret og forskermiljøet debatterer emnet i et opptak for NRK Kunnskapskanalen.

Forskningsmiljøer og bedrifter er i dag avhengige av verdiene som skapes gjennom ansattes kunnskap, relasjoner, kreativitet, metoder og kompetanse. For teknologiaktører vil det typisk være nye ideer til tekniske løsninger eller fremgangsmåter. For forskningsmiljøer vil det være forskningsresultater og anvendelse av kunnskap. For andre kan den viktigste verdien være logoen eller designet som brukes for å kommunisere med markedet. Dette kan representere store verdier for bedriften og være avgjørende for dennes eksistens og evne til å oppnå økte markedsandeler. Men, er det en selvfølge å skaffe seg rettighetene til det som er foretakets kjernevirksomhet?

En stor rolle overlates ofte til tilfeldighetene i prosessen fra forskningsspørsmål til ferdig produkt. Forholdet mellom hemmelighold av forskningsfunn frem til patentering versus rask vitenskapelig publisering kan ses som en kamp mellom to idealer: åpen, fri forskning kontra patentering og initiering av forskning styrt av markedsmuligheter.

Arrangementet er gratis – husk å melde deg på.

Mer info og påmelding finner du her.

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med Patentstyret).

Glitter og show under DOGA´s prisfest

– Norsk arkitektur og design er i en gullalder, og det ser vi bevis på i kveld, sier administrerende direktør i DOGA, Trude Gomnæs Ugelstad under åpningen av Transformer 2016´s prisfest som startet med et forrykende musikkinnslag og flere jubelbrøl utover kvelden. 

 

Her er årets vinnere:

Jakobs-prisen 2016:

Vinner: Bengler

– Det er en stor ære for oss å få denne prisen her, spesielt siden vi passer litt skjevt inn i designfaget. Vi vil takke kundene våre og kjærestene våre for handlingsrommet de har gitt oss, sier vinnerne.

Juryens uttalelse: – Med sin teft innen design, retorikk og teknologi, og deres enorme vilje til å skape, har Bengler ytt et særegent bidrag til designfeltet i Norge, og til vårt samfunn generelt.

– For sin tverrfaglige og høyt aktede leveranser gjennom 20 år, gis prisen for 2016 til Bengler ved eierne Even Eidsten Westvang, Simen Svale Skogsrud og Øyvind Rostad.

(Pressenytt): Siden oppstarten i 1995 har Bengler fungert som et slags nettverket designkollektiv, der egen teft innen design og teknologi kobles sammen med fagfolk i eliteklassen fra hele verden. Dette har satt dem i stand til å ta frem sjangerbevegende sosiale plattformer som Underskog.no, banebrytende nye akademiske publiseringsverktøy, og nettløsninger utenom det vanlige for OMA, m.fl.

Samtidig har Bengler kontinuerlig eksperimentert med nye teknologier innen 3D, datavisualisering og sensorikk som har gjort nye hverdagsteknologier som RFID og WIFI synlige for det blotte øye og skapt nye måter å interagere med teknologien vår på. Men Bengler er også en aktiv samfunnsdebattant, ikke gjennom polemikk og innlegg, men gjennom aktivistisk datavisualisering, der de henter ut offentlige data om skole, byutvikling, økonomi og topografi og gjør dette om til innsiktsmaskiner som lar oss se Norge på ny.

Hedersprisen for god design 2016:

Vinnere av hedersprisen: Moyo: Fetal Heart Rate Monitor
Bedrift: Laerdal Global Health
Design: Laerdal Medical

Stavangerbedriften har utviklet et fosterlydsapparat som kan redde livet til tusenvis av barn under fødsel. – Denne prisen er for god design som legger vekt på bærekraft.

MI016_bilde5

Design for Alle:

Prosjekt: Katrin Inclusive Dispeners
Bedrift: Metsä Tissue
Design: Eggs Design og Minoko Design

Metsä Tissue har sammen med EGGS Design og Minoko Design utviklet dispensere som er spesielt tilpasset svaksynte og funksjonshemmede – men som samtidig er bedre å bruke for alle.

Eggs-Katrin-2016_01_5000px

Unge Talenter:

Kateogri: Nyskapning

Vinner: Prosjekt: Dignifed Used Of Vaginal Dilators
Designer: Thea Marie Stormo

Kategori: Estetikk og formuttrykk

Vinner: Prosjekt: Tapputi And The Sea
Designer: Kaja Solgaard Dahl

Kategori: Miljøhensyn

Vinner: Prosjekt: Offshore Dinosaur
Designer: Øyvind Amundsen Bay

Kategori: Universell utforming (i samarbeid med Delta)

Vinner: Prosjekt: Plakativ
Designer: Christoffer Aadalen

Kategori: Bærekraft

Vinner: Prosjekt: Drammen Universtetstårn
Designer: Jonathan Storheil Værnes

 

Tekstil:

Prosjekt: Aclima – Lars Monsen anarjoakka
Bedrit: Aclima
Design: Aclima og Strømme Throndsen Design

 

Prosjekt: Ragnarok
Bedrift: Protex
Design: SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse

 

Prosjekt: White Heat Parka
Bedrift: Uber
Design: Kari Ngo-Aandal/Uber

 

Prosjekt: Morild Norway – plagg med integrert refleks
Bedrift: Morild Norway
Design: Lisa Østvedt Gustafsson og Siri Urdal Bakke

 

Møbeldesign:

Prosjekt: Hlin
Bedrift: Grande Fabrikker, Plasto og Offinn
Design: Anunatak AS

 

Prosjekt: Stripes
Bedrift: Vestre
Design: Lars Tornøe

 

Prosjekt: Counterbalance
Bedrift: Luceplan Italy
Design: Studio Daniel Rybakken

 

Prosjekt: Compendium
Bedrift: Luceplan Italy
Design: Studio Daniel Rybakken

 

Interaksjonsdesign:

Prosjekt: NRK Super App
Bedrift: NRK
Design: NRK

 

Prosjekt: Regjeringen.no
Bedrift: Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon DSS
Design: Creuna og Making Waves

 

Prosjekt: Proteket Online
Bedrift: Proteket
Design: Eggs design og Embriq

 

Prosjekt: Lyderia
Bedrift: Rikskonsertene
Design: Creuna

 

Prosjekt: Boligreisen
Bedrift: DNB
Design: Apt, Pol Oslo, Bacon Oslo og Plan 8

 

Prosjekt: PlayMagnus
Bedrift: PlayMagnus
Design: PlayMagnus

 

Prosjekt: Restaurantguiden fra Osloby
Bedrift: Restaurantguiden fra Osloby
Design: Tight og Jonas Feiring Design + Strategy

 

Visuell kommunikasjon:

Prosjekt: Monier
Bedrift: Norwegian Property
Design: Bleed

 

Prosjekt: Snøhetta: World Achitecture People Process Projects
Bedrift: Snøhetta
Design: Snøhetta

 

Prosjekt: NRK NYHETER
Bedrift: NRK
Design: NRK og Kemistry

 

Prosjekt: Finnmark Rein
Bedrift: Finnmark Rein
Design: Uniform

 

Prosjekt: Arktis Gelato
Bedrift: Arkt-is
Design: by North

 

Emballasje design:

Prosjekt: LEV VEL
Bedrift: Rema 1000
Design: Scandinavian Design Group

 

Prosjekt: DNB Produktpakker
Bedrift: DNB ASA
Design: ANTI

 

Prosjekt: Skjærgaarden Gartneri
Bedrift: Skjærgaarden Gartneri
Design: Panorama Design

 

Prosjekt: Smørbeger, strukturell design
Bedrift: TINE og Fjorland
Design: Eggs Design

 

Industridesign:

Prosjekt: X-COM
Bedrift: Cameron Sense og Norsap
Design: Eker Design

 

Prosjekt: Umami Santoku
Bedrift: Per Finne Industridesign
Design: Per Finne Industridesign

 

Prosjekt: Moyo: Fetal Heart Rate Monitor
Bedrift: Laerdal Global Health
Design: Laerdal Medical

 

Prosjekt: Bergams Helium
Bedrift: Bergans Fritid
Design: Bergans Fritid

 

Prosjekt: BeSafe iZi Modular
Bedrift: HTS BeSafe
Design: BeSafe NPD

 

Prosjekt: WIMEA Trådløs Dødmannsknapp
Bedrift: Fell
Design: Eker Design

 

Prosjekt: Katrin Inclusive Dispeners
Bedrift: Metsä Tissue
Design: Eggs Design og Minoko Design

 

Prosjekt: RollerSafe
Bedrift: RollerSafe
Design: Soon Design

 

Tjenester:

Prosjekt: Boligreisen
Bedrift: DNB
Design: Apt, Pol Oslo, Bacon Oslo og Plan 8

 

Prosjekt: Trivselsvenn i sykehjem
Bedrift: Trivselsvenn i sykehjem
Design: Designit Oslo

 

 

– Vi må tørre å tenke mer alternativt og visjonært

– Hvorfor fokus på god byutvikling? For det første så handler det om å møte en befolkningsvekst, sier Per Øivind Langeland, avdelingsdirektør i innovasjon og næringslivsutvikling i NHO, under DOGA´s arkitektur- og designdag Transform 2016. 

– Folketallet i Norge har siden 1970 og fram til i dag har økt med 1,2 millioner innbyggere. Vi ser for oss at vi øker med nesten 2 millioner fram mot år 2040. Og alle prognoser tilsier at den veksten vil være sterkest i byområdene, sier Langeland.

– Lykkes vi ikke med dette så når vi ikke klimamålene og næringslivets konkurransekraft blir også svakere. Så, hva må til? Jeg skal peke på tre hovedgrep, som henger godt sammen slik vi ser det. Som ikke bare er relevant for de største byene, men også de mellomstore.

1. Kollektivløftet: Kollektivtransporten må møte befolkningsveksten, og vi stiller et krav til arealpolitikken.

– Vi må ha en satsning på kollektiv. Hvis folk skal bruke bilen med like stor intensivitet som i dag så vil vi ha en halv million flere biler i Oslo og Akershus. Innen 2040 så må kapasiteten i rush-tiden fordobles. Det er avgjørende at areal og transportutvikling sees i sammenheng.

2. Stimulerer markedet: ”Grønnere” offentlige innkjøp og incentiver.

– Vi mener at det bør være mulig om å nå et mål tilnærmet 0-utslipp i lang basert transport om et par tiår. Og da er det viktig at det stimuleres til å ta i bruk nye løsninger etter hvert som teknologiene blir modne. Jeg vil spesielt peke på dette med offentlige innkjøp, som fortsatt er et uforløst potensial til å stimulere til mer nye og bærekraftige løsninger.

3. Økt gjennomføringskraft, kommunereform, og redusert planleggingstid – geografisk utstrekning.

– Det siste punktet er en veldig aktuell situasjon nå i disse tidene. Men poenget er at vi må ha raskere fremdrift og smartere utbygging.

– Vi står ovenfor en rivende utvikling i transportsektoren (…) spørsmålet er bare når ting kommer for fullt, avslutter Langeland.

 

 

Er patentering hemmende eller fremmende for forskning?

Patentstyret inviterer til presentasjoner og paneldebatt fredag 29. april.
Er egennyttig patentering en motsetning til allmenn nyttig forskning? Eller kan patenter bidra i forskningen? Og kan patentering av forskningsresultater drive forskningen framover?

Deltakere fra forskermiljøet og Patentstyret debatterer «#Patentering versus #forskning», i et opptak for NRK Kunnskapskanalen.


Sentrale tema for innlegg:
• Hvordan patentlitteratur kan bidra i forskning
• Hvordan patentering kan brukes i forskning og forskningsprosesser
• Kommersialisering av forskning

Paneldebatt med tema:
• Hva er patentsystemets rolle i akademia?
• Kommersialiseringsvegring/-skepsis blant forskere i akademia?
• Utnytter akademia patentsystemet på riktig måte?
• Forskning ut av vindu – samfunnssløsing å duplisere FoU?
• Forskning som verdiskaper i samfunnet
• Hvor viktig er patenter når det søkes om forskningsmidler

Blant debattanter og foredragsholdere finner du:

Inger Sandlie
Professor ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Rune Sævik
Kommunikasjonsansvarlig i Investinor, Norge største og mest aktive venturekapitalinvestor

Barbro Sæther
Saksbehandler i Patentstyrets patentavdeling.

Kristin Sandereid
Executive Fund & Business Developer hos Inven2
– Norges største aktør innen kommersialisering av forskning.

Frank Larsen
Adm.dir. ved Hedmark Kunnskapspark

Per Foss
Patentstyrets direktør, moderator for ettermiddagens arrangement.

For hvem er dette?
Dette møtet er for deg som ønsker å få belyst ulike sider ved de forretningsmessige mulighetene og begrensingene knyttet til forskning og IPR.

Arrangementet er gratis – husk å melde deg på.

Mer info og påmelding finner du her.

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med Patentstyret).

Hvem stikker av med tittelen Norges Beste Ungdomsbedrift 2016?

Foto: Ung og ny i Norge UB

Smarte oppfinnelser, gastronomisk produkter, kreative tjenester og teknologiske nyvinninger; mangfoldet er stort når Norges beste ungdomsbedrifter møtes på Lillestrøm 28. – 29. april.

I alt har 10 740 elever i videregående skoler drevet Ungdomsbedrift dette skoleåret. Elevene starter, driver og avvikler sine egne bedrifter med lærer som veileder og mentor fra næringslivet. Av disse har 74 ungdomsbedrifter gjennom lokale messer kvalifisert seg til den nasjonale finalen, mens kun én fra hvert fylke konkurrerer om hederstittelen Norges Beste Ungdomsbedrift 2016. Vinneren blir å representere Norge på EM i Sveits 25-28 Juli.

Statsminister Erna Solberg har i mange år engasjert seg i arbeidet for entreprenørskap i utdanning. Torsdag klokken 16 står hun for den offisielle åpningen av NM.

– Vi i regjeringen heier på de unge! Ungt Entreprenørskap er en viktig institusjon som får frem skaperkraften hos unge, noe som vil komme godt med når fremtidens arbeidsplasser skal skapes, sier statsminister hun.

Tøff konkurranse

Nær 100 dommere fra arbeids- og næringsliv skal juryere ungdomsbedriftene de to dagene og juryene skal få litt å bryne seg på: En fortøyningsløsning som følger tidevannet, rødbet-chutney, botanisk interiør og skreddersydde hundeklær er blant produktene de skal få se. Elevene skal presentere bedriftene sine på stand og på den store NM-scenen, de skal ha dybdeintervjuer med dommerne, og for å være i det absolutte toppskiktet, må bedriften ha en solid og troverdig forretningsplan.

Blant de 19 finalistene finner du også ungdomsbedriften Ung og ny i Norge, som skal bidra til å bedre integrering av unge flyktninger ved å tilby en møteplass og en integreringsmodell for kommuner som tar i mot flyktninger.

– Vi gleder oss masse til å se andre bedrifter og være i det miljøet. Dette er en kjempe opplevelse for oss! sier Gabrielle Hajum, daglig leder i Ung og ny i Norge UB.

Følg med på InnoMag 28-28 april for spennende klipp fra messen og ikke minst, for å finne ut hvem som stikker av med seieren om å bli Norges Beste Ungdomsbedrift 2016!

Har innovatører et eget DNA?

I Danmark kalles de for ”den innovative elite.” De skaper fremtidens velferdssamfunn. I Norges egalitære kultur lager vi ikke en elitistisk merkelapp på innovatører som går i front. Men de er der, under radaren til medienes søkelys. Og de er utstyrt med noen personlige egenskaper som gjør de litt annerledes skrudd sammen. Danskene kaller det for en undergrunnsbevegelse.

-Når stat og marked gir tapt over for de store samfunnsproblemene, trår den innovative klasse til. En ny allianse av innovative mennesker leverer i stigende grad nye løsninger på gamle problemer, skriver adm. direktør og utgiver Erik Rasmussen i Mandag Morgen som har kartlagt ca. 4.500 innovative dansker gjennom nominasjoner. Eksemplene er hentet fra 3.000 personer, hvor mer enn 600 er nominert mer enn én gang. Disse utgjør nodene i nettverket og er et globalt fenomen.

63 prosent av de nominerte er ansatt i privat sektor, 22 prosent er ansatt i offentlig sektor, og 8 prosent arbeider i en organisasjon eller forening. Det er en klar overvekt av personer ansatt i private bedrifter, og en stor andel av de er selvstendig næringsdrivende.

Kartlegging av innovative egenskaper

Mandag Morgen var på jakt etter personer som oppfyller et eller flere av følgende karakteristika:

Overpresterende: Har levert solide resultater over lengre tid. Resultater, som er markant høyere enn et definert gjennomsnitt, f.eks. standarder og normer innenfor en sektor, en bransje etc.
Progressivt tenkende: Tilhører en type, som ser muligheter i enhver risiko, og ikke omvendt – nasjonalt som internasjonalt.
Nettverks arbeider: Er innstilt på å dele kunnskap og påta seg et ansvar som rollemodell.
Utfordrere: Har evnen, motet og viljen til å utfordre eksisterende holdninger og normer, og ikke bøye seg for Janteloven.
Sulten: Lar seg ikke tilfredsstille med oppnådde resultater, men har appetitt på å gå videre, gå nye veier og ekspandere.
Risikovillig: Er ikke redd for å gjøre feil og tape, men oppfatter det som ledd i en lære- og utviklingsprosess.
Bæredyktig: Har forståelse for de verdier som skaper et bæredyktig helhetlig samfunn, samt en bæredyktig virksomhet, og lar det avspeile seg i praksis, f.eks. i form av et sosialt ansvar.
Har en pasjon: Har en mission og er i stand til å skape begeistring og engasjement omkring sine ideer og prestasjoner.
Nytenkende: Har overskudd og lyst til løpende å tenke nytt og utenfor boksen.
Kommunikasjonsbærer: Bruker også sin pasjon til å kommunisere holdninger og resultater til en bredere krets.

De fleste nominerte er folk som bor og arbeider utenfor medienes søkelys. De spiller en avgjørende rolle i bedriftene og organisasjonene de arbeider i – eller har startet.

Det er også mulig å trekke en kompleks nettverkssky av de nominerte og relasjonene mellom dem. Det er selvfølgelig ikke alle som har forbindelser til alle, men undersøkelsen utgjør allerede et interessant bilde av en rekke små, men sammenhengende nettverk av innovasjon, på tvers av bransjer og sektorer.

En undergrunnsbevegelse
Er innovatører utstyrt med noen spesielle egenskaper for å håndtere innovative prosesser?

-Det kan sammenlignes med en undergrunnsbevegelse, som følger sine egne lover og normer. Som drives av en iboende trang til at prestere, til å skape resultater og forandringer – til å forme et bedre samfunn. De er indredrevet med en stor visjon, skriver Mandag Morgen.

I Norge har vi ingen lignende kartlegging som i Danmark.  Vi spør: Kan disse innovatørene blomstre i den norske trygghets- og risikoaversjonskulturen? Eller gror de best i kriser? Undergrunnsbevegelsen finnes også i Norge. Den er bare ikke klar over det.

-Først ignorerer de deg, så latterliggjør de deg, så sloss de med deg, så vinner du, sa Ghandi.

Hvem er Norges mest innovative?

InnoMag er godt i gang med årets ”bokasin” og trenger DIN hjelp til å velge ut Norges mest innovative virksomheter og nye startups. Hvem mener DU fortjener plass i årets papirutgave av InnoMag?

Endringer er en trussel for dem som oppdager dem for sent og en mulighet for dem som oppdager dem tidlig. I år kommer InnoMag derfor til å plukke ut 25 bedrifter vi mener har vært flinkest til å ta innovative grep for å lykkes i omstillingen Norge nå står overfor. Disse vil få plass i magasinet, Norges ledende kilde og referanse for alle som ønsker innsikt i fremtidens trender innenfor innovasjon, design og entreprenørskap. Blant fjorårets utvalgte finner man blant annet DNV GL, Kongsberg Gruppen, NTNU, Telenor og FINN.no.

50 spennende startups

I Norge så vel som i resten av verden er det en økende erkjennelse av at gründere vil spille en viktig rolle når det kommer til å skape endring, innovasjon og omstilling i økonomien. Årets kommende papirmagasin vil derfor også ta et dypdykk i startuplandskapet, der vi kommer til å presentere dere lesere for 50 av Norges mest spennende startups. I fjor var det blant annet læringsspillet Kahoot, blodsukkermåleren ClucoSet og delingsverktøyet for designere og arkitekter, Wake, som fikk plass på den prestisjefulle listen.

InnoMag ønsker i år å invitere alle våre lesere til å komme med innspill om hvilke virksomheter dere mener burde være representert. Innspill kan sendes til post@innomag.no merket med; ”Forslag til innovative virksomheter/startups”.

NB! Magasinet vil være i salg på utvalgte Narvensenbutikker over hele landet fra og med 1. juni.

Innovasjon + klima = ClimateLaunchpad

28. april er søknadsfristen for verdens største forretningsidé-konkurranse for grønne ideer. Om du er forsker, student, gründer eller rett og slett bare har en god klimaidé – ClimateLaunchpad kan hjelpe deg i gang.

Behovet for nye klimaløsninger presser på som aldri før, og prognosene over hvordan verden vil se ut om 20 år ser dystre ut; sett at vi fortsetter å leve som vi gjør i dag. På den andre siden har det aldri vært bedre å være gründer i Norge. Det popper opp med nye, gunstige støtteordninger, gründere blir nærmest sett på som idoler og nye teknologier skaper fremtidsoptimisme. Timingen har aldri før vært bedre for å starte bedrift med grønt fokus.

Blant annet EU har lagt merke til disse trendene, og gjennom sin satsning Climate-KIC ønsker de å legge til rette for klimainnovasjon. ClimateLaunchpad, som er verdens største forretningsidé-konkurranse for grønne ideer er en del av Climate-KIC, og i Norge er NTNU ansvarlig for konkurransen.

ClimateLaunchpad ønsker å hjelpe folk med gode klimaideer slik at de får ideene sine ut til markedet. Gjennom deres konkurranse får finalistene:

  • Sponset to dagers business boot camp 12.-13. mai i Trondheim
  • Veiledning av erfarne mentorer frem mot finalen
  • Delta på finalen i Trondheim 15. juni
  • Topp tre i Norge blir sendt videre til den europeiske finalen
  • Topp åtte i den europeiske finalen får plass i Climate-KIC sin akselerator med mulighet for 95.000 € i finansiering
  • Førsteplass vinner 10.000 €
  • Verdifullt nettverk
  • Alle kostnader knyttet til reise og opphold blir dekket

Med andre ord; ClimateLaunchpad er en unik mulighet for deg som har en klimaidé. Så lenge ideen har klimagevinster er den relevant for konkurransen. Uansett om ideen din fortsatt er på serviettstadiet eller om du jobber med ideen på fulltid, så oppfordrer vi deg til å gripe denne unike sjansen.

Vær med å gjør verden til ett litt bedre sted – Søk ClimateLaunchpad innen torsdag 28. april her, eller les mer om konkurransen her.



(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med NTNU og Climate Launchpad).

Kina – rask eller svak vekst?

Beijing, Kina

– Skal vi si oss fornøyd med status quo i forhold til Kina når vi hverken har dialog med den politiske ledelsen og heller ikke nevneverdig næringspolitisk samarbeid? spør InnoMag´s nye korrespondent i Beijing, norske investor og gründer Chris Rynning.

– Mange stiller seg spørsmålet om Kina nå vokser raskt eller sakte. Svaret er «begge deler». Kinas økonomi er idag sterkt todelt mellom eksportorientert tungindustri og konsumorienterte tjenester. Den første delen står stille eller går noe tilbake, mens Kinesiske konsumenter viser stadig sterkere etterspørsel.

Norsk økonomi har vært positivt korrelert til de siste tiårs økende etterspørsel etter råvarer i Kina, og har derfor i mindre grad fokusert på andre teknologier og tjenester.Mens den globale etterspørselen etter råvarer er relativ robust, har overkapasitet ført til fallende priser og en vanskelig omstilling for blant annet Norsk oljerelatert industri. Idag er mange av råvaremarkedene i kronisk overkapasitet, og vil kunne legge en langsiktig demper på norsk økonomi.

– Sjelden har Kina trengt Norge mer, og aldri har Norge trengt Kina mer.

Samtidig ser man nå i Kina en minst like sterk vekst innen tjenester og teknologi som man tidligere så for råvarer. Dette er et fenomen norske politikere og opinion kan synes som om det er mindre viktig å ta del i. Enten synes vi å ikke ville ta inn over oss omstillingen i Kina eller aktivt velger omveltningene bort av politiske og moralske grunner. Et slikt valg er vanskelig å akseptere når et «Norge i omstilling» både kan delta aktivt i byggingen av større Kinesisk økonomi, samtidig som man utfordrer Kinesiske ledere på blant annet menneskerettigheter og miljø. Sjelden har Kina trengt Norge mer, og aldri har Norge trengt Kina mer. Samtidig ser det ut som vi har politikere som evner å få oss ut av en tilsynelatende fastlåst diplomatisk situasjon.

Et av landene som Norge kan sammenligne seg med er Australia, med en relativ liten befolkning og en økonomi hovedsaklig eksponert mot massive naturressurser. Australia er et demokrati bygget på vestlige prinsipper om frihet og likeverd, riktignok med en rufsete fortid i forhold til urinnvånere. Australias økonomi ligger nede idag på grunn av omstillingen i Kina, med store overinvesteringer i kapasitet og dertil fallende råvarepriser. Da er det kanskje ikke rart at statsminister Malcolm Turnbull tok med seg ett tusen (!) Australske næringslivsrepresentanter til Beijing i April 2016 for å danne kontakter og åpne salgskanaler for Australsk næringsliv generelt og tjenesteytende næringer spesielt. Australia er åpenbart i direkte konkurranse med norske selskaper.

Norge har derimot effektivt låst seg ute fra slike konkurransefremmende tiltak i verdens desidert raskest voksende marked av noe størrelse. Der norske politikere og opinion tildels tilbeder gründere, innovasjon og teknologiutvikling, ser det ut til at vi i en for stor grad overser kommersialisering og salg av gründeres teknologi, produkter og tjenester til kunder i verdens nest største og desidert raskest voksende marked. Skal vi si oss fornøyd med status quo i forhold til Kina når vi hverken har dialog med den politiske ledelsen og heller ikke nevneverdig næringspolitisk samarbeid?

chris
Chris Rynning er InnoMag´s nye korrespondent i Beijing

Det burde nå være hevet over enhver tvil, selv for Kina «skeptikere», at Kinesiske konsumenter er istand til å oppheve den fallende trenden innen «olje, stål og sement» med økende etterspørsel for tjenester. Som blant annet McKinsey & Company viste i en nylig utgitt konsumrapport, mener Kinesiske konsumenters selv at deres forbruk er istand til å fortsette veksten. Kinesiske konsumenter er langt mer sikker på sine fremtidige inntekter enn for eksempel Amerikanske og Europeiske konsumenter. Konsumenter over hele Kina leter aktivt etter forbedret livskvalitet, noe som enten betyr nye, rene produkter og tjenester med bedre kvalitet og i balanse med naturen.

Et lite eksempel er Kineserene spiser mer og mer ute, men går i langt mindre grad til vestlige «fast food» kjeder og markant mye mer til sunn og helseorientert mat. Enten det er helse, utdanning, klær eller elektronikk er det renere produkter og tjenester enn hva man har sett tidligere som er etterspurt. Kina vokser, og vokser langt over det globale gjennomsnittet selv om ikke alt er rosenrødt. Der de store byene og kystprovinsene er meget optimistiske, er de nordøstlige og sentrale delene av Kina omtrent diametrisk like pessimistiske. Store oppsigelser og fallende inntekter kan kobles sammen med spøkelsesbyer og fallende eiendomsmarked. Skjærene i sjøen er mange, men de store provinsene i øst med moderne økonomier ser ut til å være i stand til å vise vei og absorbere mye av problemene.

Vi vet at Kineserene reiser langt mer enn før og ønsker shopping og unike opplevelser i langt større grad enn andre reisende. Her er Norge en helt unik og attraktiv destinasjon, men foreløpig ikke spesielt innordnet mot Kinesisk etterspørsel. Ingen av de endrede forbruksmønstre i Kina synes å ha vært gradvise endringer, men har derimot skjedd overaskende raskt, noe som gjør det ekstra vanskelig å forholde seg til for norsk næringsliv. Ikke bare er vi nå akterutseilt politisk, men store deler av norsk næringsliv er ikke utrustet til å møte eller forstå de store og raske omveltningene i Kina etter 6 år med isolasjon.

De neste generasjoner Kinesere vil ha en mye større og bredere aktiva base, hvor for eksempel en familie allerede vil ha et nedbetalt hus og helseforsikring. De vil derfor i mye større grad spare mindre og opprettholde konsum lettere enn tidligere. Med andre ord, den Kinesiske konsumenten er kommet for å bli. Norge har en avgjørelse å måtte ta på vegne av våre barn og barnebarns generasjoner om vi skal fortsette å isolere oss politisk sett eller velge å innvolvere oss i langt større grad i Kinas utvikling, gjennom innovasjon og teknologi til felles forbedring av miljø og enkeltpersoners hverdag og rettigheter. For meg er valget enkelt: to eller flere tanker i hodet samtidig. Da må vi være der det skjer, og da tenker jeg ikke bare på vinter OL i 2022, selv om mange av våre barn skal konkurrere i Beijing da, forhåpentligvis uten maske å måtte puste gjennom.

– Vi beveger oss inn i en ny verden hvor spillereglene endres

@http://www.cw.no/

– Den reisen mange er på i dag, er preget av et raskere teknologiskifte, drevet frem av stadig nye digitale og sosiale trender. I korte trekk har vi gått om bord i et tog som flytter seg fort. Veldig fort. Det forteller teknologientusiast og byråleder i Coxit PR, Magnus Brøyn, i et lengre intervju av dagens “fredags-profil.”

Navn og alder: Magnus Brøyn (37)
Favorittduppeditt: Jeg vil si at min favorittduppeditt er mine tre mobiltelefoner (det stemmer, jeg har tre)! Én Android og to iPhoner.
Dine tre favorittapper: Som de fleste andre bruker jeg noen apper mye og det er blant annet sosiale medier-apper, deriblant Facebook, Instagram, Twitter, LinkedIn, Snapchat og enkelte andre sosiale apper. I tillegg bruker jeg en del medie- og nyhetsapper.
Beskriv deg selv med tre ord:  Mange oppfatter nok som en engasjert og smilende teknologientusiast.
Hvordan kobler du av om våren?: Som mange andre liker jeg å reise og jeg reiser vel kanskje noe mer enn de fleste andre. Med en hektisk hverdag, er det viktig å kunne koble av, også mens man løper fra skanse til skanse. Et godt eksempel er SXSW i Austin. Der får man mange faglige impulser innenfor teknologi – og den sosiale og digitale verden vi lever i – i tillegg til at man kobler av med konferansens varierte kulturtilbud. Jeg vil si at dette er et godt eksempel på hvordan det er mulig å kombinere jobb, reising og avkobling, basert på en underliggende interesse rundt det nyeste som rører seg.

 

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– En av de største lidenskapene jeg har er teknologi samt digitale og sosiale medier. Mange opplever det som den store spagaten i dag, ”Mind the gap” som de sier i London, nemlig at vi beveger oss fra en (fast) perrong og over til noe som er mer flyktig. Den reisen mange er på i dag, er preget av et stadig raskere teknologiskifte, drevet frem av stadig nye digitale og sosiale trender. I korte trekk har vi gått om bord i et tog som flytter seg fort. Veldig fort. Og selv om vi har snakket om dette taktskiftet i flere år, har det virkelig skutt fart det siste året, noe vi blant ser innen mediebransjen, hvor de tradisjonelle innholds- og annonseproduktene utkonkurreres av nye algoritmer, programmatiske børser og stadig smartere datakilder som i økende grad avdekker målgruppenes reelle interesser…

– Det blir tydelig at (den gamle) perrongen står veldig stille, mens det nye toget er i stor bevegelse. Samtidig må vi ikke glemme hvor vi kommer fra og hva som skal til for å utnytte det beste av begge, det vil si; all, perspektiver – ettersom alt er en del av den samme digitale og sosiale virkeligheten – og farten blir trolig ikke mindre.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det er mange å ”blikke” til i et norsk perspektiv, da det finnes flere inspirerende nordmenn som har lykkes med spennende innovasjoner. En av dem er norsk-amerikanske Dag Kittlaus, som er pappaen til Siri, som vi alle har et forhold til på telefonen. Jeg møtte han i Austin i år, der han blant annet kunne fortelle at Siri er inspirert av værdamen på TV2, med samme navn, som mange av oss husker fra gamle dager. Vi behøver altså ikke gå så veldig langt for å finne noen tydelige inspirasjonskilder. En annen som bør kunne inspirere mange her til lands, er Are Traasdahl, som jeg har tilbrakt en del tid med de siste dagene, da vi blant annet har deltatt på ulike TV-programmer sammen. Are har etablert flere spennende selskaper og han fremstår derfor som en av vår tids virkelig suksessrike seriegründere. For 5-6 år siden forutså han hvordan våre mobile og digitale liv ville utvikle seg og han satser derfor på å utvikle en plattform som identifiserer brukere på tvers av ulike enheter.

“La oss snakke om den teknologien som betyr noe for deg og meg.”

– På den måten har han skapt en teknologi som revolusjonerer muligheten for å kunne levere aktuelle og relevant annonser til deg og meg – basert på surfemønsteret vårt – på tvers av flere enheter. Ofte svarer mange at deres store inspirasjonskilde eksempelvis kan være Steve Jobs eller andre kjente og kjære teknologiguruer der ute. Det kan innimellom være lurt å begynne med de som faktisk har lykkes med vårt norske perspektiv som utgangspunkt. Det finnes mange inspirerende eksempler på hvordan gode ideer er satt i system og utviklet til å bli globale suksesser, med et norsk utgangspunkt, og det vil jeg gjerne høre enda mer om! Ikke bare fordi gründerne er blitt betalt godt for sine ideer, men fordi teknologien de har utviklet flytter verden videre. La oss snakke om den teknologien som betyr noe for deg og meg.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg har mange steder jeg går for å holde meg oppdatert og for å uttrykke det jeg oppfatter som viktig å uttrykke. Vi lever i en verden hvor dialog er veldig viktig og da er det viktig å finne de flatene, kanalene og arenaene hvor det er mulig å ha en dialog. Derfor foretrekker jeg i stor grad å oppsøke de fysiske arenaene, så vel som de virtuelle og digitale arenaene, hvor det er mulig å skape god og meningsfull dialog. SXSW i Austin og Social Media Days i New York er eksempler på en slike arenaer, men også andre konferanser i inn- og utland. Denne uken har jeg deltatt på Gulltaggen, som er en norsk konferanse med fokus på trender innen teknologi og digital kommunikasjon. Gulltaggen er et eksempel på et konferanse som fortjener oppmerksomhet. Etter snart 20 år er det mer enn en god fest.

Hvordan ser din virksomhet ut i 2020? Og hvor befinner du deg?

– Det er vanskelig å si, men jeg tror jeg i utgangspunktet kommer til å være veldig opptatt av hvordan teknologi – samt digitale og sosiale medier – påvirker det livet vi lever og hvordan verden utvikler seg for selskaper og merkevarer, som ønsker å ha en plass i den verden vi lever i, idag og i morgen. Mye vil dreie seg om digital og sosial kommunikasjon. Det dreier seg om å gjøre budskapet enda mer relevant og interessant. Teknologiens betydning vil bare øke i styrke og de som forstår disse sammenhengene vil ha et sterkt konkurransefortrinn. Det tror jeg også vil være mitt – og vårt – sterkeste konkurransefortrinn, nemlig innsikten og forståelsen for hvordan teknologien kan utnyttes til å fornye kommunikasjonen og skape resultater.

“Jeg er hele tiden opptatt av å se fremover og ikke bakover,”

– Det kan være viktig å vite hvor vi kommer fra, men mye mer inspirerende å vurdere hvor vi er på vei. Det er alltid et spørsmål om hvor vi skal og kursen defineres ikke på det store hav av hvor båten har seilt, men hvor den er på vei. Det er det som gjør at akkurat forståelsen for trendene innen det digitale og sosiale landskapet er viktig. Fordi det vi har sett og det vi har lært, kan gi oss ganske mye innsikt, men det som skjer fremover og hvordan vi bestemmer oss for å forholde oss til det – er dét som vil definere hvem vi er og hvordan vi skal utvikle oss som mennesker, virksomheter, merkevarer og organisasjoner.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

– Jeg tror i utgangspunktet at PR og kommunikasjonsbransjen, som jeg har jobbet innen de siste to tiårene, har noen ganske sammenlignbare utfordringer og problemstillinger med mange andre industrier. Likevel kan vi utnytte fordelene ved den digitale og teknologiske utviklingen, nemlig at vi som individer og selskaper beveger oss inn i en ny verden hvor spillereglene endres. Jeg tror at de som ikke klarer å henge med i utviklingen og som nettopp er mer opptatt av hvor vi kommer fra, enn hvor vi er på vei, fort vil slite.

– Det gjør også at det vil komme nye utfordrere, samt at utfordreren i mange tilfeller faktisk er deg selv. Det har aldri vært riktigere å si at du er din største utfordrer, nettopp fordi det er et spørsmål om i hvilken grad du tar inn over deg de nye perspektivene og den realiteten vi står i, og hva du har av unik innsikt og kompetanse, som kan skape en tydelig og interessant posisjon din en verden hvor lojaliteteten og kunderelasjonene vil viskes ut. Det er viktigere hva du selv gjør – og ikke gjør –  enn hva alle de andre gjør. Jeg tror at de som forstår trendene og som er nysgjerrige, og som vil utnytte teknologi til å kommunisere smartere og på enklere måter, vil ha de beste forutsetningene for å lykkes. Jeg ønsker å være en av de som bidrar til at norske og internasjonale selskaper skal bli enda bedre til å utnytte teknologien, i måten de kommuniserer på og måten de dermed skaper konkurransefortrinn for seg selv, i kampen med sine mange konkurrenter.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

“Med nysgjerrighet og vilje til å tenke nytt vil du trolig komme langt.”

– Jeg vil si at innovasjon er viktig og gir det en 9´er i min virksomhet. Vi lever i en bransje hvor innovasjonen vokser innenifra, hver dag dreier det seg om å tenke nytt, og utnytte de nye mulighetene. Kompetanse og kunnskap er noe du ikke har fått, men det er noe du tilegner deg, hver dag, hele tiden. Med det mener jeg at vi hele tiden er i bevegelse, akkurat som gode innovasjonsløp, så vet vi ikke helt hvor kompetansen og innovasjonen vil føre oss. Med nysgjerrighet og vilje til å tenke nytt vil du trolig komme langt. Likevel kan du være utrolig innovativ i dag, men det betyr ikke at du er spesielt innovativ i morgen. Derfor er ”mindsettet” og kulturen – rundt det å skape innovasjon og tenke nytt ved å utfordre seg selv og se muligheter – selve oppsummeringen av reell innovasjon, sli jeg ser det. Det tror jeg også kommer til å bli bærebjelken for hvordan man faktisk skal kunne levere på det å skape innovasjon i fremtiden. Det er egentlig ganske bransjeuavhengig. Det dreier seg om å skape den riktige kulturen og mentaliteten, du vet, når det er rom for å tør å tenke nytt og utfordre seg selv.

Hvordan tror du din virksomhets kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

– I all ærlighet, så er det vel en del andre selskaper som kanskje vil oppfatte dette spørsmålet som mer relevant enn det vi kan gjøre, ettersom vi er et PR- og kommunikasjonsbyrå som nettopp jobber med utforming av digitale og sosiale strategier, og hvor vi bistår en rekke selskaper med nettopp denne utfordringen.

– Når det er sagt, så er spørsmålet i seg selv utrolig viktig, nettopp fordi det belyser den spagaten som mange sitter i. Mange opplever fortsatt at de ikke klarer å bygge bro mellom virksomhetens kommunikasjonsmessige ståsted og det som skjer på den digitale og sosiale fronten. Utviklingen er rask og inkluderer fremvekst av nye medier og nye muligheter, som de ikke helt forstår hvordan de skal utnytte fullt ut. Nå er det selvsagt også mange som forstår det, men det å stille seg spørsmålet er likevel veldig viktig. Det dreier seg om å utnytte erfaringen og innsikten fra andre selskaper, som har vært gjennom det samme, noe som gjør det lettere å finne riktig kurs for din virksomhet. Det er mulig å gjøre, eksempelvis ved å utnytte erfaringene og innsikten som vi i Coxit har opparbeidet på tvers av bransjer og selskapsstrukturer i mer enn ti år med digital og sosial utvikling i raskt tempo.

Ny teknologi/Digitaliseringen tvinger frem endringer i stadig raskere tempo. Er Norge med å kjører toget, eller står vi igjen på perrongen?

– Skal jeg være ærlig, så har jeg veldig lyst at det innovasjonsmomentet vi har klart å få opp i Norge de siste årene, skal kunne fortsette å vokse og at det skal gi oss mange nye selskaper og suksesser. Samtidig tror jeg vi må være ærlige, og hvis vi bare sammenligner oss med Sverige, så har svenske ligget langt foran oss i lang tid innenfor teknologi og digital innovasjon. De har et miljø og en kultur for hvordan de satser på teknologi, og de vet derfor hvilken betydning det har, ikke minst også i en kommersiell forstand. Det dreier seg ikke bare om å ta frem gode ideer, men skal du lykes kommerielt, er forståelsen for menneskene, teknologien og markedet helt avgjørende.

– Du kan ha verdens beste idé, men feiler du på ett av disse punktene, eksempelvis dersom kundene dine ikke skjønner hvorfor eller hvordan de skal kjøpe av deg, kan du ha de beste folkene og den beste teknologien – men likevel ikke lykkes kommersielt. Samtidig må du tørre å se rundt de neste svingene. Hva kommer til – slik du vurderer det – å kunne gi deg et reellt teknologisk forsprang om 5 år? Svarer du på det, med en god idé, og du samtidig finner de beste folene, utvikler en ledende teknologi og sørger for at markedet og kundene forstår hva du driver med – så har du gode forutsetninger for å lykkes. Det er selvsagt ikke enkelt, men det er akkurat dette som skiller suksessene fra fiaskoene.

Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har uttalt at de er positive til innovasjontrenden. Er norske politikere gode nok til å fokusere på muligheter i stedet for forbud?

– Foreløpig har det vært mye prat når det gjelder hvilke trender som virkelig betyr noe, når det kommer til innovasjon og entreprenørskap. Det har vært også mye prat rundt hvordan vi skal skape et digitalt skifte og hvordan vi generelt skal kunne utnytte det forspranget vi har på en del områder, teknologisk innenfor olje, gass og offshore, men også andre bransjer. Utfordringen er at vi står oppi en spesiell tid, hvor vi allerede i 2016 begynner å komme på etterskudd når det gjelder å hente inn evnen for å skape nye vekstnæringer. Vi lever på toppen av jorda – i et land med mye penger og god utdannelse – og med god teknologisk utvikling og innsikt. Det bør vi kunne få mye ut av, synes jeg, men det sitter mellom øra, som alt annet her i livet.

“Formueskatten bør fjernes”

– Det holder ikke lenger å reise rundt å besøke hjørnesteinsbedrifter som nedbemanner eller legger ned. Nå er vi i større grad nødt til å reise rundt å besøke de virksomhetene som er i ferd med å starte opp, som trenger all mulig støtte og politisk handlekraft. Formueskatten bør også fjernes, da den i realiteten motarbeider entreprenørskap og investering i egen virksomhet. Og så gjelder det å tilrettelegge med et skattesystem som fungerer, eksempelvis gjerne med et incentivbasert system for etablererstøtte, gjerne i kombinasjon med en reduksjon av arbeidsgiveravgiften. Det vil gjøre det enklere å komme igjennom den kritiske startsfasen. Dette er bare noen av mange ulike virkemidler, som må virke sammen og oppå hverandre, for at det skal kunne skapes de nye vekstnæringene som Erna og Jonas liker å prate om, men som de også må bidra til at faktisk får lov til å blomstre.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hva mener du er de tre trender/game-changere som vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er mange trender man kan trekke frem, men jeg vil si at akkurat her vi står nå tror jeg de trendene som vil ha største påvirkning er virtual reality (VR). Rett og slett fordi vi kort tid vil sitte inne i Facebook – og ikke på Facebook – hvor vi kommuniserer og lar oss underholde på en helt ny måte. Plutselig sitter vi rundt det samme spisebordet, selv om vi sitter på åtte forskjellige steder i verden, og vi kan utforske nye steder og opplevelser, før vi faktisk gjør det i det virkelige liv. Vi vil stå i sentrum av begivenhetene og ble en del av det som skjer. Det vil være svært engasjerende og skape en rekke nye muligheter også kommersielt.

“Det vil påvirke svært mye i samfunnet og livene våre”

– En annen trend er kunstig intelligens (AI). Det er Kittlaus, som jeg nevnte tidligere, et eksempel på, da han jobber med et spennende prosjekt om akkurat dette. Vi har kanskje sett på kunstig intelligens på en gammeldags måte, hvor vi tenker at roboter og andre skal utfordre oss og at det er litt skummelt. Det kan kanskje være litt skummelt, men ikke i et tre års perspektiv, da snakker vi nok heller minst i et 30 års perspektiv. Jeg tror at vi i løpet av noen år vil se den utviklingen innen kunstig intelligens, som vi nå ser innen VR, nemlig at det ganske plutselig skapes et teknologisk gjennombrudd som gjør at trenden brekker oppover. Det vil påvirke svært mye i samfunnet og livene våre. De fleste løsninger vil automatiseres og nye tjenester vil vokse frem, som vi ikke en gang kan se konturene av i dag. Dataene vil sammenstilles på nye måter med nye koblinger og nye mønstre. Mulighetene tilknyttet kunstig intelligens er enorme og veldig spennende. I tillegg tror jeg også vi vil kle på oss stadig mer teknologi, og verdien av dette vil være så stor, at selv om det utfordrer personvernet, så vil vi ønske å utnytte de mange fordelene det fører med seg.

– Mye av dette vil ta litt tid, og utviklingen i et tre års perspektiv vil derfor kunne være begrenset, men den underliggende utviklingen vil være enormt kraftfull innen alle disse områdene, slik jeg ser det.

Om grenser, mulighetslandet og en død prins

Denne uka har bydd på oppturer som Forskningsrådets Næringsdag, den første (og garantert ikke siste), Blockchain dagen og offisiell åpning av Sentralen – sosiale entreprenørenes nye høyborg midt i tjukkeste Oslo sentrum. 

Først ut var Forskingsrådets årlige Næringsdag der de i partnerskap med Aftenposten gikk tøylesløst ut og tok en fullsatt sal med på en spennende reise inn i fremtidens muligheter. Fellesnevneren var god forskning på tvers av grenser. Årets tema var «Uten grenser» og over 800 tilhørere fikk høre om CRISPR, teknologien som nå gjør genredigering ikke bare mulig, men også enkelt tilgjengelig. Åpenbart et etisk minefelt, engasjert forklart av Sigrun fra Biotekrådet. Alf Inge Wang, Norges eneste spillprofessor og en av grunderene bak Kahoot, ga oss et innblikk i hvorfor læring nå begynner å bli gøy og pekte på globale utviklingstrekk. Værprofeten og grunderen Siri Kalvig snakket varmt om grensesprengende Stavanger og mulighetene som ligger i EU’s Horizon 2020 program, – og tilhørerne fikk økt innsikt i hvordan det står til i oljehovedstaden nå. De fikk også høre av en flybåren Alexa Clay fra USA som pekte på at det er mye innovasjon å lære av de kriminelle – hun trakk like godt mafiaen frem som gode på risk management i en presentasjon som vi i InnoMag håper var en arbeidsulykke. Alternativet er verre,  – Aftenposten og Norges Forskningsråd gikk tirsdag langt i å mene at vi skal lære av de kriminelle og de som ikke følger regler og lover i et innlegg med tvilsom moral. Enda godt at vi har en kunnskapsminister som var i godt slag, dagen før han måtte gå kanossagang på Stortinget om Westerdalmillionene, – og som fleipet bort brodden av det etisk tvilsomme i å fremheve Hells Angels og mafiaen som innovasjonsforbilder.

Torbjørn Røe Isaksen tok oss med på en småfilosofisk reise der han poengterte at fremtiden kan enten bli et vidunderlig utopia eller en dysplektisk 1984 – eller noe midt mellom som han selv konkluderte med som det mest sannsynlige. Alt i alt en god konferanse sjarmerende ledet av Aftenpostens Mala Wang-Naveen.

Dagen etter var festen flyttet noen kvartaler, og denne gang var det de sosiale entreprenørernes tur til å feire seg selv og over 500 inviterte gjester i byens nye storstue for alle landets entreprenører med både hode, hjerte og hender bankende for en bedre morgendag. Vi i InnoMag ble ikke lenge nok til å slukke lyset, men lenge nok til å konstatere at dette blir et spennende arnested for nye initiativer.

Ukas største opptur må likevel sies å være Henrik Syse og Rune Semundseths etiske dypdykk som dessverre hadde fortjent langt flere deltagere enn de som dukket opp. I en tid der alle fokuserer på teknologi og digitalisering, hever to av Norges beste talere nå sammen pekefingeren og sier at du må gi plass til deg selv, og dine egne tanker om hva som er viktigst i livet. Altfor mange av oss prioriterer i for liten grad refleksjon og det som er aller viktigst. Vi kommer tilbake med en egen artikkel om dette snart, men sender allerede nå ukas innovasjonsblomst til Syse og Semundseth for arbeidet de gjør med å sette fokus på verdier og vår egen adferd.

Ukas berg og dalbane må Erna Solberg ha fått. Kun timer etter at hun glad via Facebook legger ut et 5 minutters klipp med Elon Musk, verdens kanskje største nålevende innovatør, får både hun og alle oss andre nyheten om at hennes favorittartist Prince er død, – nok en av de store popinnovatørene og en nyskaper av rang har dermed gått ut av tiden. La oss hylle en stor artist med å gjengi noen av linjene fra hans megahit Purple Rain.

I know times are changing

It’s time we all reach out

For something new, that means you too

You say you want a leader

But you can’t seem to make up your mind

I think you better close it

And let me guide you to the purple rain

Ukas stagnasjonskaktus sendes næringsminister Monica Mæland som i dag har brukt ett år på å følge opp møtet hun lovet InnoMag da vi satt sammen på Debatt 18 for nøyaktig ett år siden. Vi vet alle at hun har hatt mye å gjøre med statseide milliardkonsern som har vist seg å operere uten grenser, men det fritar ikke en næringsminister som påstår å arbeide for nyskaping og entreprenører å følge opp egne løfter. Kaktus er avsendt.

Med varme aprilhilsener

Truls

Sitter du på en klimaidé? Søk ClimateLaunchpad innen 28. april.

Det er under en uke til søknadsfrist for ClimateLaunchpad – Verdens største forretningsidékonkurranse for klimaideer. Om du har en grønn gründer i magen; grip sjansen og få hjelp til å sette fart på prosjektet ditt.

Det grønne skiftet står for tur, og i årene som kommer vil miljøfokus og nye, klimavennlige ideer prege hverdagen til folk flest. Dette skiftet byr på mange muligheter for å bygge bærekraftige bedrifter, og det vil eksistere flust med støtteordninger som vil gjøre det gunstig å være grønn gründer. I årsrapporten til Innovasjon Norge for 2015 kunne vi med glede lese at økningen på tilskudd til utvikling og testing av miljøteknologi økte med 72 % fra året før, og 38 % av de totale investeringene gikk til grønne prosjekter.

Climate-KIC, EUs mest omfattende innovasjonstiltak, arrangerer i samarbeid med NTNU ClimateLaunchpad i Norge for andre året på rad. ClimateLaunchpad ønsker å løfte frem personer som jobber for en renere jordklode, og gjennom konkurransen får deltakerne mulighet til å vinne premier, bygge nettverk og ikke minst lære hvordan en skal ta en grønn idé til markedet. Søknadsfrist for konkurransen er rett rundt hjørnet; 28. April.

Hjelper klimagründere å ta steget videre

– Vi er på utkikk etter de virkelig gode grønne ideene som verden vil trenge. Tallene fra Innovasjon Norge røper at det er mange klimagründere i landet. Gjennom ClimateLaunchpad kan vi hjelpe disse å ta steget videre, sier Ranveig Strøm som er med å arrangere konkurransen.

Finalistene får nemlig god veiledning frem mot finalen. For det første får de delta på gratis business bootcamp 12.-13. Mai i Trondheim, spekket med gode foredrag og workshops. I tillegg vil finalistene få veiledning fra kompetente mentorer, slik at de har et spikret konsept innen nasjonal finale 15. Juni.

Dører åpnes for de beste ideene

– ClimateLaunchpad en kjempegod arena for å møte andre mennesker som brenner for klima og miljø, og det var kjempegøy å komme videre til den europeiske finalen, sier Dag-Håkon Haneberg fra One Earth Designs som deltok i konkurransen i 2015.

De tre beste norske bidragene vil nemlig bli sendt til europeisk finale 7. Oktober i Tallinn.  De åtte beste ideene i konkurransen får plass i Climate-KIC sin akselerator, og med en finansieringsmulighet opptil 95.000 € til hver av dem er det gode muligheter for rask kommersialisering og et globalt potensiale. I tillegg får vinneren 10.000 € i premie. Og selvsagt, alle kostnader knyttet til reise og opphold blir dekt.

– Alle grønne bidrag er velkommen i konkurransen! Så lenge ideen din har klimagevinster på en eller annen måte kan du søke, og vi ønsker bidrag fra hele landet. I fjor vant faktisk det norske bidraget ”Desert Control” den europeiske finalen med sin idé om hvordan nanoleire kan gjøre ørkensand til matjord, forteller Strøm.

Søknadsfristen er rett rundt hjørnet – les mer og send inn din søknad her.

 

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med NTNU og Climate Launchpad).

– Skal man være rustet for å takle utfordringene er det kun én ting som gjelder

Hvordan hindrer man at bedriften faller av underveis i den digital revolusjonen, og hvordan lykkes man i de nødvendige omstillingsprosessene? Dette er spørsmål som ekspertene under dagens Teknakonferansen vil prøve å svare på. InnoMag har tatt en prat med Arne Krokan, en av foredragsholderne og en av landets fremste på å forstå hvordan teknologi kommer til å påvirke samfunnet vårt, for å høre hva han tenker. 

Det sies at innen 20 år vil en tredel av jobbene være erstattet av teknologi – er du enig i denne påstanden?

– Ja, det er jeg enig i. Det gjelder først og fremst jobber som utføres i henhold til bestemte regler eller skript, som for eksempel ulike former for saksbehandling. Noe som allerede er endret i følge denne logikken, er bankenes behandling av søknader om boliglån, som for mange banker nå er rent algoritmestyrt. Telefonselgere står øverst på forskernes lister over jobber som blir borte, noe som fikk en av redaktørene i Time Magazine til å undre seg over en telefonselger som kalte seg Rebecca West. Var hun en virkelig person eller en algoritme? Det greide faktisk ikke redaktøren å finne ut av. Alle former for regnskap og revisjon er også truet. Det samme gjelder jobber som krever lite utdanning. Roboten Baxter lærer av å se hvordan mennesker jobber, og mange roboter overfører kunnskap til andre roboter gjennom digitale nettverk. Dermed blir det slik at det en robot har lært seg, kan alle de andre gjøre etterpå.

– Det vil forundre meg om ikke det meste av endringer vi kan tenke oss nå har skjedd i løpet av 5-10 år. Det vil si at dem som begynner på en mastergrad i dag vil stort sett komme ut i et arbeidsliv som er svært forskjellig fra dagens arbeidsliv.

Hva slags nye tjeneste – og forretningsmodeller vil vi se mer av i fremtiden?

– Vi vil se en massiv overgang til digitale tjenestemodeller og forretningsmodeller. Mye av dette vil være drevet av fremveksten av nye plattformer som danner grunnlaget for en delingsøkonomi. Det geniale med disse konstruksjonene er at de skaper markedsarenaer som har svært lave transaksjonskostnader. Det er lett å finne leverandører av nesten alle mulige tjenester og varer, fordi plattformene er transparente.

– Samtidig har sosiale medier blitt den nye infrastrukturen for sosial samhandling. Gjennom innovative tjenester som Instant Articles skaper Facebook en tjeneste som kan være disruptiv i forhold til for eksempel mediebransjen. Da er det ikke lenger nok å bli flinkere til å gjøre det en leverte før, men en må innovere konstant, og det er det ikke alle som mestrer.

– Måten vi arbeider på vil også endres ved at vi kommer til å utføre mye mer arbeid sammen med andre mennesker. I vårt team på NTNU skriver vi omtrent alle rapporter og planer sammen og samtidig, enten gjennom Google docs eller Office365. Vi bruker grupper på Facebook for å etablere samhandling på tvers av institusjoner, slik at vi kan bygge både praksis- og interessefellesskap. Slik kan vi ikke bare produsere mer, men også bedre innhold enn om en skrev et utkast og de andre kommenterte etterpå.

– Vi vil også se endringer i måten kunnskap formidles på gjennom fremvekst av kuratorene, personer som i kraft av kunnskap og lidenskap formidler godt innhold til andre.

Så hva konkret må norske bedrifter gjøre for å være godt nok rustet når digitaliseringsbølgen for alvor slår inn? 

– Om man skal være rustet for å takle utfordringene er det én ting som gjelder, -å utvikle kompetansen til å forstå og til å handle. For noen år siden fant forskere ved MIT ut at de skulle gå gjennom de siste 15 årenes ledelsesforskning for å finne ut hva forskerne mente var felles i beskrivelser av gode ledere og god ledelse. De fant fire forhold. Først at lederne måtte ha en adekvat forståelse av situasjonen, dernest at de måtte ha en visjon som anga hva de ville oppnå. Videre måtte de ha gode relasjoner til sine ansatte og til sist måtte de ha evne til handling.

– Det første punktet er viktigst på nåværende stadium, hvilket innebærer at ledere virkelig må forstå spillereglene for det digitale nettsamfunnet. De må forstå hvordan nye produksjonssystemer, basert på blant annet adaptiv produksjon, endrer ulike sider av samfunnet. De må forstå hva kunstig intelligens kan gjøre, hva de nye robotene – som ikke trenger programmering, men som lærer av å se mennesker gjøre jobbene – kan bidra med på deres arena. De må forstå hvordan de kan utnytte plattformer, nye tosidige markeder og sosiale medier, og mye annet som virker på andre måter enn det de er vant til å forholde seg til.

– De fleste velger tryggheten

På høyskolen i Østfold har det forholdsvis nye innovasjonsbaserte valgfaget gitt resultater. Initiativtaker Salvador Baille, synes det allikevel er oppsiktsvekkende at ikke flere studenter velger faget, når fokuset på innovasjon og entreprenørskap aldri har vært større enn nå. 

For to år siden startet Per-Gunnar Fyhn, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, og Salvador Baille, daglig leder i innnovasjon – og teknologiledelsesrådgivningsfirmaet Intelis, valgfaget “IKT basert innovasjon” på Høgskolen i Østfold. I løpet av vårsemesteret lærer studentene et sett med verktøy som de skal bruke til å utvikle sine egne forretningsideer.

Anerkjente eksperter gir studentene “master-classes”  i ulike områder som oppbygging av forretningsmodeller, idebeskyttelse og dannelse av bærekraftige eierskapstrukturer. På eksamen må studentene kunne gi svar på spørsmålet som mange profesjonelle må møte i virkeligheten – Ville de anbefale en bedriftsledelse å investere i prosjektet eller burde det legges ned og hvorfor?

– Studenter er i den alderen hvor de tør å tenke nytt. Det som er avgjørende er at innovasjonsfaget er praktisk og virkelighetsorientert, der samspill mellom industri, akademia og investorer blir grunnmuren for å opprette og ta vare på en gründerkultur i Norge, sier Baille.

Studentene må derfor også i løpet av våren pitche sine forretningsidéer for to ulike paneler med eksperter og investorer. Under pitchen får studentene både tilbakemeldinger og forhåpentligvis tilbud om videre samtaler med hensikt å diskutere en potensiell investering i prosjekt. Innovasjon Norge sitter også som observant i sensorpanalet som skal gi karakter til den siste pitchen som studentene må gjennomføre som eksamen for faget.

– Prosjektet har gitt resultater. I fjor brukte studentene i et av prosjektene det de lærte i løpet av faget på å etablere den lokale Halden-vekstsuksessen Techweb. I år, under den andre pitchen, fikk én av de fire gruppene direkte invitasjon av en investor til å snakke videre om prosjektet, kan Baille fortelle.

Det er jo ingen hemmelighet at Norge trenger flere gründere med internasjonalt vekstpotensial for å kunne lykkes i omstillingen vi nå står overfor. Finnes det mange av studentene deres med slike ambisjoner?

– De aller fleste bedriftsideeene har internasjonalt potensial, men ikke alle har den vinklingen til å begynne med. Det er i løpet av faget og gjennom coaching og møter med panelene at studentene oppdager at det finnes potensial for å tenke både større og internasjonalt, sier han.

– Jeg finner det derimot oppsiktsvekkende at antall studenter som velger vårt innovasjonsfag på Høgskolen i Østfold er såpass lav med tanke på hvor mye medieomtale det er rundt behovet for innovasjon i landet. De fleste velger tryggheten. En ny gründerkultur kan løfte landet og gjør det mindre oljeavhengig og mer kunnskapsverdiskapende i konkurransen mot resten av verden.

 

Uten grenser: Næringslivet er blitt globalt

copyright: www.sebraemercados.com

Kan teknologi og innovasjon redde oss? spør Aftenposten, når de og Forskningsrådet inviterer til Næringslivsdagen 2016. Teknologiutviklingen går i rasende fart, og det endrer ikke bare spillereglene, men hele spillet. 

Landegrenser brytes ned og arbeidskraft forflytter seg uten hindringer, skriver Aftenposten. Idag møtes forskere, akademikere, ledere i næringslivet, forfattere og politikere på Det Norske Teateret i Oslo for å diskutere hvordan vi kan manøvrere i en stadig mer grenseløs verden.

I et tidligere intervju med InnoMag svarte divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik dette om utviklingen: – Innovasjon og nytenkning er kritisk viktig for verdiskaping og konkurransekraft – og innovative virksomheter er viktige for å løse utfordringene for å oppnå et bærekraftig velferds-Norge og en bærekraftig klode. Forskningsrådet kobler beste kunnskap og behovet for innovasjon for mer verdiskaping og for å løse de store samfunnsutfordringene. Vi tilbyr rådgivning, prosjektmidler og møteplasser og vi jobber iherdig med å øke samarbeidet mellom bedrifter og forskningsmiljøer i inn- og utlandet.

Dette er noe av spørsmålene som stilles utover dagen: Hvordan skal vi bruke genteknologi som kan endre livsformer radikalt? Hva skjer med mennesket når robotene inntar verden og kroppen vår? Hvilken rolle spiller næringslivet når vi skal håndtere massemigrasjon og dra nytte av mangfoldet?

Svarene får du ved å sjekke ut konferansens livestream her. 

Å være eller ikke være?

De bedriftene som virkelig lykkes er de som kombinerer sitt digitale nærvær med en sann, personlig relasjon, mener den svenske foredragsholderen Andreas Ekström.

Digitalt nærvær eller personlig nærvær? To be or not to be? Ja, takk begge deler, sa Ekström da han inntok scenen under årets SAP-konferanse for å snakke om digital identitet.

For det er ingen hemmelighet at digital identitet, altså hvem vi er online, spiller en betydelig rolle, ettersom vi lever i en stadig mer digitalisert verden. Ifølge Ekström er spørsmålet om digital identitet det største politiske spørsmålet, det største integritetsspørsmålet og det største konusmentspørsmålet vi har i dag. Det åpner også opp for den største businessmuligheten et selskap kan ha. Samtidig er det viktig å kombinere det digitale nærværet med fysisk tilstedeværelse, om man skal klare å bygge opp en god dialog mellom kunden og firmaet sitt, mener han.

– Vi kan snakke om den digitale relasjonen, men de som virkelig lykkes er de som kombinerer sitt digitale nærvær med en sann, personlig relasjon. Møtes man fysisk er det mye lettere å bygger opp relasjoner og tillit, forklarer han.

– Hvis det er noe mennesker hater i dag er det å logge inn på mine sider. La meg heller prate med noen, og la meg få vite at support-teamet som du har faktisk har lyst til å gjøre noe med mitt problem. Den menneskelige relasjonen paret med den fantastiske servicen og produktet firmaet tilbyr er alltid utslagbart. Det er litt upopulært å si dette fordi det koster penger, men det lønner seg i lengden.

Bygger på mandag, lanserer på tirsdag

Før var innovasjon noe som tok tid. Det kunne lett ta 5-10 år fra man fikk en idé til produktet var ute på marked. I dag derimot, bygger man på mandag og lanserer på tirdag. Dette er en utfordring mener Ekstrøm, ettersom deler av samfunnet har store problemer med å henge med i svingene, noe som fører til at mennesker mister kontakten med hverandre og ikke lenger forstår hverandre.

– Det som var fordelen før var at det gikk så sakte at hele samfunnet kunne ta del i prosessen, mens nå er det teknologien som styrer og samfunnet må reagere deretter. Den viktigste samfunnsutviklingen, tror jeg, er allikevel det som skjer i små steg som i kombinasjon kan endre en hel kultur.

– Hvis jeg skal komme opp med en bra digital businessidé så ville jeg ikke sett på ungdommen, som mange gjør, men på moren deres. Hva ungdommen gjør nå, og hva de gjør om to uker er to ulike ting. Men det mammaen deres har etablert i det digitale kommer hun til å gjøre til hun dør. Det er viktig å titte på disse hvis du har lyst til å opprettholde et bærekraftig firma. Samtidig er det essensielt at man spør seg selv; hvem er vi? Hvem er kunden? Hvordan kommunisere man med dem? – og ikke minst – hva forventer kunden seg av oss? Den som knekker den idéen, har en lysende fremtid foran seg, mener han.

Innovation for all – 12. og 13. mai

Den 12. og 13. mai er det igjen duket for den internasjonale konferansen “Innovation for all” på Norsk design- og arkitektursenter i Oslo. Lær å utnytte innovasjonskraften som ligger i inkluderende design gjennom to dager spekket med inspirerende møter med noen av verdens fremste foredragsholdere og ledende globale eksperter, samt interaktive og praktiske workshops.

Tema for årets konferanse er hverdags- og velferdsteknologi for alle, ed-tech, aktiv aldring, kreativt lederskap og innovasjon i privat og offentlig sektor. Du vil i løpet av disse dagene lære mer om hvordan du kan bruke en inkluderende tilnærming som kan bidra til å møte dagens og fremtidens samfunnsutfordringer, sørge for bærekraftig nyskaping og skape kommersielle gevinster i egen virksomhet.

I år kommer blant andre Johan Brand, administrerende direktør i Kahoot!, den norske læringsplattformen som har tatt verden med storm, japanske Keiji Kawahara, produktdesigneren og professoren, og en av stifterne av IAUD, organisasjonen som består av merkevarer som Mitsubishi, Hitachi, Panasonic og Toyota, og Andrea Siodmok, leder for Policy Lab, UK Governments satsing på innovasjon i offentlig sektor gjennom en mer brukersentrert og åpen politikkutforming. (Les mer om foredragsholderne her).

Programmet for konferansen finner du her.

Om “Innovation for All”
Innovation for all arrangeres annethvert år av Norsk design- og arkitektursenter i partnerskap med the Helen Hamlyn Centre for Design ved Royal College of Art i London. Konferansen er relevant for deg som jobber med endringsprosesser og utvikling innen privat næringsliv eller offentlig sektor, i virkemiddelapparatet, innen forskning og utdanning, eller design og arkitektur.

Workshopene
Som deltaker får du lære fra internasjonale eksperter på inkluderende design, få innføring i design-tenkning og kreativ ledelse med fokus på brukerforståelse gjennom praktiske øvelser, og med gode muligheter for nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt.

Du får oppdatert din kunnskap om effektive verktøy med fokus på brukeren i utviklings- og designprosessen av produkter og tjenester. Dette er en kostnadseffektiv innovasjonsmetodikk som alle kan ta i bruk uavhengig av bransje, sektor og målgruppe. Resultatet blir nye konkurransefortrinn, nye målgrupper og smartere løsninger for alle.

Som deltaker får du:
• Praktisk opplæring i inkluderende design
• Kursmateriell
• Et eksemplar av boken Innovating With People – the Business of Inclusive Design, som inneholder verktøy og metoder for brukerinvolvering
• Kursbevis
m.m.

Mer info om konferansen og påmelding, finner du her.

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med DogA.)

Matchmaking between entrepreneurs and financial investors

Foto: Bjørn Erik Pedersen

Located at the PWC building in the heart of Oslo, the Seed Forum gathered 12 exciting companies for a matchmaking between fund-seeking and financial investors.

The Seed Forum network is giving born global companies seeking capital a unique opportunity to pitch their investment proposal concepts to investors by facilitating global, national and local investor matchmaking forums.

– PWC has been a long-time partner of Seed Forum, and we expect some of the 12 companies in the room today to become successful stories we can read about in the news in the future, and we believe that these meetings is an important arena to help growth companies get access to smart capital, Gorm Nymark, Partner at PWC said in his opening speech.

The companies firstly presented a 30 seconds power pitch, followed by a 7-minute presentation. Here are the 12 companies who presented on Thursday morning:

  1. Servebolt.com 
  2. Hybrid Checkout
  3. FlexM
  4. Mobile Software
  5. NORCHAIN 
  6. UpFeed
  7. MediaLounge 
  8. Personal Style Society
  9. Villoid 
  10. Promo Republic
  11. Viva
  12. Dignio

At the end the companies were also supposed to answer the question, “What’s WOW about your company?”

Here´s what they said:

PWC from Julie O. Malvik on Vimeo.

25 millioner kroner mer til gründerstudenter

Foto: Kjetil Ree

Er du student med et brennende ønske om å etablere egen bedrift? Nå kan du gjennom en splitter ny ordning få opptil én million kroner til å realisere drømmen din!

Ordningen som har fått navnet StudENT kan gi gründere med nylig avlagt mastergrad inntil en million kroner i løpet av et år. Pengene skal brukes til å gjøre det mulig for gründerne å jobbe fulltid med å realisere idéen og kan brukes til både lønn og utviklingskostnader, skriver forskningsrådet. Målet er flere entreprenører og nye suksessbedrifter basert på ideer fra studententene selv.

– Fremtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer. Vi ønsker at flere studenter bruker kunnskapen de har fått gjennom utdanningen til å bli gründere, sier næringsminister Monica Mæland (H), som lanserte StudENT sammen med forskningsrådets direktør Arvid Hallén onsdag.

Pengene kommer fra en ekstrabevilgning på 25 millioner kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet til FORNY2020, Forskningsrådets program for å bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet.

Ordningen er en pilot i 2016 og skal bidra til læring både i Forskningsrådet og universitets- og høyskolesektoren.

– Gjennom denne ordningen får universitetene og høgskolene mulighet til å løfte frem de mest lovende student-idéene og bidra til at disse kan settes ut i livet, sier Mæland.

Første søknadsfrist er allerede 18. mai i år.

 

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...