Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

– Skal man påvirke samfunnet, må man delta i samfunnsdebatten

Foto: Jørgen Braastad

Som tidligere politiker i Høyre, og leder for en av Norges største tankesmier, er Kristin Clemet over gjennomsnittlig opptatt av politikk, men det er de pre-politiske spørsmålene som ofte opptar henne mest.

Navn og alder: Kristin Clemet (59 år)
Favorittduppeditt: 
Smarttelefonen
Dine tre favorittapper:
 Twitter, Yr og NRKradio 
Beskriv deg selv med to ord: 
Effektiv og engasjert 
Hvordan kobler du av om våren?
Jeg kobler av ved å gå turer i marka

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør? 

Jeg er interessert og engasjert i samfunnet og er opptatt av hvordan vi skal forebygge og løse felles problemer – og hvordan mennesker kan få muligheter til å utfolde seg og skape seg et godt liv. Men skal man påvirke samfunnet, må man delta i samfunnsdebatten – og det er jo dette Civita og jeg gjør. Vi driver utredningsvirksomhet, skriver artikler, holder kurs og seminarer, arrangerer møter, holder foredrag og debatterer.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? Kunnskap. Jeg leser og lytter mye til mennesker som vet noe jeg ikke vet, eller kan noe jeg ikke kan. Da får jeg både inspirasjon og kunnskap, som hjelper meg til å forstå og håndtere endringer.

Hvilke områder ser dere på som de aller viktigste å fokusere på fremover? 

De viktigste områdene for Norge skal være de viktigste områdene for Civita, og vi er veldig bredt engasjert. Vi vil alltid være opptatt av det pre-politiske, det vil si de evige «hva er meningen med livet»-spørsmålene. Vi vil også alltid være opptatt av menneskerettigheter, kamp mot totalitære ideer og forutsetningene for å bevare et godt, liberalt demokrati. Den nordiske modellens fremtid er også et viktig tema for oss; velferdsstatens bærekraft, skattepolitikk, arbeidsliv og migrasjon – i tillegg til klima, handel og utvikling, for å nevne noe. 

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? 

Aktører som kan ligne på tankesmier, er jo for eksempel forskningsinstitutter, frivillige organisasjoner og politiske partier. Men jeg ser dem egentlig ikke som «utfordrere», for vi har ulike oppgaver og roller. Vi ser dessuten ingen tegn til svekket interesse for det vi driver med – snarere tvert imot. Interessen for og oppslutningen om aktivitetene våre bare øker. 

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Civita?

Innovasjon som politikk- og fagfelt er kommet stadig høyere på agendaen for Civita, blant annet på grunn av nye medarbeidere som har mye innsikt i feltet. Civita selv må også selvsagt hele tiden være innovativ, fornye seg og yte et tilbud som mange nok er interessert i.

Hvordan tror du Civitas kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen? 

Vår digitale strategi er hele tiden i endring som følge av utviklingen og de nye mulighetene som byr seg – men samtidig tilpasset de begrensede ressursene vi har. Vi er aktive på Twitter, som er en god plattform for diskusjon blant annet om de temaene som tas opp på våre frokostmøter. Jeg må også nevne bloggen min, som ofte blir veldig mye lest. Man får av og til følelsen av å utgi sin egen avis. I tillegg livestreamer vi alle møter. Hjemmesiden vår er godt besøkt, vi har mange nyhetsbrevlesere, og vi har flere planer for fremtiden. Men – det er også viktig for Civita å være synlig i de tradisjonelle mediene.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes? 

Jeg er veldig optimistisk på næringslivets vegne. Bare rammebetingelsene er gode nok, vil næringslivet gradvis bli både grønnere og mer digitalt, for de er vant til å omstille seg. Jeg tror det blir tyngre for offentlig sektor, fordi det er vanskeligere å måle produktivitet og resultater og å realisere gevinster der. Det er også mer politisk motstand, og noe settes til og med i revers når private tjenestetilbud nå blir rekommunalisert. Aller vanskeligst blir det kanskje for politikerne våre, som ikke lenger kan vinne valg på å love mer til alt og alle. Vi går spennende tider i møte!

Jakten på en bærekraftig drøm

Eirik Jarl Trondsen (t.h) og resten av teamet.

 -Den klassiske amerikanske drømmen er død, og politikken her viser at man ikke har funnet en ny og bærekraftig drøm. Det er her Affirmative Art kommer inn som et morsomt verktøy for å identifisere din mening i livet i fellesskap med andre, sier gründer og drømmebygger Eirik Jarl Trondsen.

InnoMag tok en prat med han mens han og teamet hans er på en uvanlig road trip fra kyst til kyst i USA i sin ”Dream Machine” van.

Hva er Affirmative Art?

– Nøkkelen er en enkel og rimelig måte å få oss til å selv definere våre drømmer og visjoner gjennom tegninger. Konseptet heter Affirmative Art, og er utviklet i Øst-Afrika. Det handler om å realisere drømmene sine gjennom en prosess som starter med å illustrere dem, forklarer Trondsen.

– Her er det ingen gule lapper. Eller apper. Du tar i bruk pensler og maling, fargestifter i sterke farger, og bruker former og positive ord til å uttrykke din drøm, i store og små formater. Det er en kreativ måte på å bli bedre kjent med seg selv, ikke minst med hva man ønsker seg med livet.

-De fleste mennesker går gjennom livet uten egentlig å spørre seg selv hva de drømmer om, hva de egentlig ønsker å gjøre dersom de fikk velge fritt. De lar seg heller påvirke av foreldre eller venner og hva samfunnet forventer. Affirmative Art er derfor en metode for å identifisere hvordan folk kan jobbe frem sin hjertes sak.

Trenger du være kunstner for å drive med dette?

-Affirmative Art krever ingen kunstbakgrunn. Jeg har praktisert mye kunst i Kenya og Uganda de siste 15 årene, men det krever ikke noe kunstnerisk talent. Det er ikke kunst i seg selv, men kunsten som verktøy som er viktig, og den har vi alle i oss. Mitt ønske om å bidra til endringer er sterkt, og jeg fant ut at bistanden ikke var et effektivt medium for meg. Som sosial entreprenør med kunst som katalysator, er det mer utfordrende, men også mer meningsfylt, hevder Trondsen.

Stop Detroit

Hva handler turnéen gjennom USA om?
– ”Coast to Coast With Affirmative Art 2016” er en turné der vi sammen med mange forskjellige mennesker og grupper gjennomfører 21 workshop med start fra Boston og slutt i Los Angeles. Gjennom 21 stop over hele USA har vi muligheten til å spre kunst og Affirmative Art som et middel til å komme nærmere seg selv. Vi introduserer konseptet og de som deltar blir veiledere for å skape en form for fellesskap. I samarbeid med ulike grupper fra samfunnet som kunstsentre, eldresentre, folk med nedsatt funksjonsevne, bondens marked, ungdomssenter, kirker, og utdanningsinstitusjoner, vil Affirmative Art gi to-timers workshops gratis for å styrke folks drømmer. Vi vil utvikle en komplementær digital plattform for å koble deltakerne til hverandre for løpende støtte. Gjennom å bygge disse relasjonene, kan vi også dele Affirmative kunst til de som ønsker å fortsette programmer i sine lokalsamfunn. Om et år drar vi tilbake igjen for å se hva som har skjedd, forklarer innovatøren.

Affirmative Art Uganda.

Hvorfor er du i USA?
-Jeg fikk et Fellowship stipend takket være min innsats med bistand i Afrika i 15 år. Stipendet gir muligheten til å skape nye prosjekter og ideer,  bygge nettverk, jobbe med studenter og høre gode forelesere både på MIT og Harvard. Her er det stor interesse for konseptet. For meg som har vært i Afrika så lenge, er det stimulerende med mye spennende forskning og et positivt miljø, sier Trondsen.

Hva med Norge?

-Nå er det i USA vi har en kampanje, og det kommer til å spre seg her. Senere i 2017 kan det være spennende og jobbe med unge mennesker i Skandinavia. Spesielt flyktninger og innvandrere som kan bruke det som metode til å identifisere hva de ønsker å gjøre i Norge og hvorfor. Verktøyet egner seg for alle som ønsker å bekrefte verdiene og visjonene sine og reflektere over livene sine.

Hvilken utfordringer er det i metoden?
-Det som er utfordrende å få folk til å stille spørsmål om måten de lever på. Og tore å føle på hva de har i hjertet sitt. Gjør de ikke det, så blir det vanskelig. Dette er spesielt utfordrende for menn. Kvinner er ofte mer åpne. Det samme er unge mennesker.

Affirmative Art for Peace, Ukraina

Når vi snakker om utfordringer, hva er det mest innovative, ute- av boksen ting du har gjort i ditt liv?
-Satse på gründerskap i Afrika i stedet for trygg jobb i bistand. Vedrørende Affirmative Art var det å dra til Ukraina under opptøyene og male ” Affirmative Art for Peace ” med store og små på Maidan plassen i Kiev i 2014.

– Ukraina var en fantastisk opplevelse. Det som fikk folk til å bli engasjert var at de så at noen var villig til å komme til Ukraina og være sammen med de etter at mange mennesker var blitt drept og mange kamper hadde funnet sted. At barn fikk male meldinger om fred og forsoning.

– Ikke se bare på hatet og det negative, men det positive. Det var det stor interesse for. Alt som ble laget ble etterlatt der. Til inspirasjon om fred og forsoning.

Unacast has raised $5 million in a Series A financing round

Photo: Kjartan Slette and Thomas Walle, founders of Unacast

Unacast, the world’s largest network of beacon and proximity data, connecting the physical world to the digital for online retargeting and attribution, today announced that the company has raised $5 million in a Series A financing round, with Open Ocean Capital, a leading European VC firm for software and data investments, leading the round.

The number of beacons deployed worldwide is forecasted to grow to 400 million beacons in 2020 (source). Unacast already has partnerships with 52 of the largest PSP’s, and covers 1.4m (30%) of the world’s beacons—making Unacast the largest aggregator in the growing proximity ecosystem.

– Like Google indexed the web, Unacast is indexing the physical world. Unacast´s ambition is to redefine the proximity and advertising industry We do so by mirroring the accuracy of data collection in the online world to the offline world, and in effect finally understanding a customer’s physical world identity, said Thomas Walle, co-founder and CEO of Unacast.

Heller ikke bildilla blir som før

Innovasjon er blitt et devaluert, litt nedslitt politikerord. Du kan legge i det akkurat hva du vil, fra endringer av arbeidsmetoder og tekniske duppeditter til de helt radikale omveltninger. Men det finnes heldigvis saker som fortsatt fortjener ordet INNOVASJON.

En typisk innovasjon er førerløse kjøretøy. Blant annet Audi og Volvo og teknologiselskaper som Google og Uber har eksperimentert med dem i årevis. Da du hørte om dem første gang, sperret du sikkert opp øynene. I dag er det ingen sensasjon at en nettilknyttet bil, proppfull av sensorer, kameraer, skannere og programmer, kan overta føringen for en periode. Det kan synes som en morsom teknisk nyvinning med begrenset betydning. Greit nok, men hva så?

Det blir først INNOVASJON hvis vi tenker gjennom de langsiktige effektene slik The Economist har gjort (From horseless to driverless, 1. august 2015). I løpet av 20-30 år (det vil si én generasjon) kan den førerløse bilen føre med seg enorme endringer i en rekke bransjer og i hele det urbane livet.

Uten ratt og pedaler kan setene plasseres vendt mot hverandre. De som er i bilen kan lettere snakke sammen, studere dokumenter eller spise og drikke. Et tidlig eksempel er de såkalte «pods» som er i bruk på Heathrow flyplass. De bringer folk og bagasje fra en parkert bil helt frem dit de skal. Det er nok å berøre en skjerm for å tilkalle en vogn og trykke på en knapp inne i vognen når alt og alle er på plass. Når de går av, kjører vognen til nestemann.

Mange av oss har en privatbil som typisk står ubrukt 96% av tiden, sier statistikken. Det er dyrt, men vi liker å ha dem fordi det er så sabla bekvemt å kunne kjøre av gårde når vi vil. Men i dag kan vi oppnå den samme effekten, ofte raskere, gjennom å kalle på en drosje fra en smartphone. Ihvertfall i byer. Google regner med at førerløse kjøretøy som du deler med mange andre vil være i bruk 75% av tiden. Det vil si at det vil være langt færre biler på veiene – kanskje bare en tredjedel av dagens volum. Køene vil forsvinne eller bli langt kortere. Genialt, hva?

Men det stopper ikke der. En flåte med førerløse kjøretøy i en by kan erstatte all biltrafikk og busstrafikk. Samme mobilitet, men langt færre biler. Ett førerløst, delt kjøretøy kan erstatte ti privatbiler, mener noen forskere. En OECD-studie kom frem til at antallet biler på gaten kan reduseres med 80-90%.

Bilfabrikantene liker ikke denne tanken. Istedenfor å selge masse hardware vil de selge mest software, produkter blir erstattet av tjenester. Omtrent samme jordskjelv som da smartphonen på få år ødela forretningen for gigantene Nokia og Kodak.

En annen bransje som heller ikke liker tanken er forsikringsselskapene. Istedenfor å forsikre en masse eiere av privatbiler, vil de inngå avtale med langt færre og mer profesjonelle flåteeiere. The Economist rapporterer at tre navngitte store amerikanske forsikringsselskaper har sendt sterke bekymringsmeldinger. Ingen liker å bli disrupted.

De som leverer bildeler skjelver i buksene. Færre biler betyr færre smell. Drosjesjåførene er heller ikke happy. 9 000 førerløse kjøretøy kan erstatte alle de 13 000 drosjer i New York City. Kortere ventetid for passasjerene og lavere regninger fordi ingen sjåfører har rett til lønn og sosiale kostnader. Ikke rart at Uber spisser ørene.

Og nå til det som virkelig teller – liv og død. 94% av bilulykkene kommer av menneskelige feil. Førerløse kjøretøy drikker ikke alkohol, speeder ikke og blir ikke distrahert av sine mobiltelefoner. WHO sier at det dør hvert år 1,2 millioner mennesker i trafikken, det tilsvarer et 11. september angrep hver dag.

Førerløse kjøretøy vil kunne redusere antall ulykker på veiene i USA fra 5,5 til 1,3 millioner. Trafikken vil flyte lettere fordi det blir færre kjøretøy på veiene og de vil kjøre nærmere hverandre. Veikapasiteten kan bli fordoblet. Barn, eldre og handikappede vil kunne «kjøre», de også. Istedenfor alle parkeringsplasser midt i storbyene kan det bygges bolighus.

Du er vel enig i at dette er INNOVASJON – når det blir en realitet. Det vil nok skje, tror jeg, men hvor lang tid det vil ta, vet ingen. Motkreftene er mektige, akkurat som tobakkfabrikantene som kjemper knallhardt for sitt dødbringende levebrød, men langsomt blir tvunget i kne. En av motkreftene ligger i oss selv, de av oss som tror at det å eie en bil gir uant frihet og dessuten er det stilig (akkurat som sigaretter).

Visjonen er klar, teknologien gjør den mulig. I dag er den fremtid som er tegnet her vanskelig å forestille seg. Men det vil komme generasjoner etter oss som vil tenke på tiden da alle hadde hver sin parkerte bil, som like merkelig.

Om digital hverdag, modige valg og endring av kongeriket

En uke preget av sommerlige temperaturer og hektisk aktivitet med regjeringens Digitale Fremtidskonferanse, FUTURE INSIGHT 2030 konferansen, SIVA’s konferanse i Trondheim, Mediedagene i Bergen og lanseringen av Open Innovation Lab of Norway som noen høydepunkt.

Jan Tore Sanner og Paul Chaffey gjør seg nå klar til å sende stortingsmeldingen om regjeringens nye Digitale agenda over til Stortinget. I og med at konferansen stort sett hadde virksomheter på talerlisten som må sies å være godt etablerte og der den store nyhet, i følge IBM som fikk lov til å innlede, var at fremtidens medisin vil være tilpasset enkeltmennesker. Det blir for fristende å nevne at du som leser av InnoMag leste om dette allerede for tre år siden og at temaet også ble viet ett kapittel i boka «Halvveis til fremtiden – 5 megatrender som endrer Norge – og resten av verden»  som herværende redaktør skrev i 2013. Vår konklusjon: det tar tid å endre Norge!

I og med at mange av talerne etterlyste konkret handling, håper vi de fikk med seg at 10 av Norges mest innovative virksomheter, i samarbeid med Innovation Forum Norway, samme dag lanserte Open Innovation Lab of Norway for nettopp å bidra med konkrete grep. Du kan lese mer om dette initiativet her

Kanskje var det tilfeldig at SIVA’s konferanse, som også fant sted samme dag i Trondheim, handlet om behovet for å ta modige valg og utfordre de etablerte eller var det skjebnens ironi som slo til?

Ukas innovasjonsblomst går til Erna Solberg som nå åpent går ut og betegner seg som fremtidsoptimist. I dag møter hun Obama og  forhåpentligvis får hun høre om hans initiativ for å øke omstillingsevnen i USA. Han kalte det Startup America og fokuserte på fem områder;

  • Unlocking access to capital to fuel startup growth
  • Connecting mentors and education to entrepreneurs
  • Reducing barriers and making government work for entrepreneurs
  • Accelerating innovation from “lab to market” for breakthrough technologies
  • Unleashing market opportunities in industries like healthcare, clean energy, and education

Vi håper hun stiller spørsmålet om dette er gjort av statlige krefter eller om også private krefter kan bidra?

Ukas stillstandskaktus sendes de som hadde ansvaret for å arrangere konferansen Framtidens digitale hverdag, som i stedet for å samarbeide med en eksisterende privat konferanse med identiske formål presterer å legge sin konferanse til samme dag 100 meter unna. På vegne av alle landets endringsagenter er det bare å konkludere med at det tar tid å endre kongeriket. Heia Norge!

How can digital innovation help creating a better world for all?

Having worked with some of the biggest names in the IT-industry, such as Steve Jobs and Bill Gates, IT-expert Kris Singh has spend the last years focuses on driving digital innovation initiatives. But how does he plan to ensure digital economy innovation for ALL 7.5 billion people around the world, and not just the 2.5 billion people benefiting from the digital economy today?

Name and age: Kris Singh (54)
Position: President & CEO at SRII
3 favorite apps: Google map, Skype, Google Hangouts
Describe yourself in 5 words: Humanitarian, Visionary, Passionate, Aggressive, Paranoid
How do you relax during spring?: I love playing tennis and exercise. I also love spending time with my family.

 
What are your passions and how are they reflected in your work?

My passion is to drive digital innovation initiatives for major sectors of global economy and for a better world. This why I created and lead the global organization, SRII which include key leaders from industry, academia, research and government organizations from around the world.

Who/what inspires you the most?

Working with bright people and key organizations to help grow global economy and improve quality of life for all people.

What are your main sources for future insights?

Building team work and partnership with innovative organizations and key leaders from different sectors globally.

What will SRII look like in 2020?

By 2020 SRII plans to have well established a digital economy innovation roadmap for all the major countries and regions around the world, including the Nordic countries.

How can IT be a catalyst for creating a better and more equal world?

Information Technology (IT) has been the major driving force of the new global economy called “Digital Economy”. SRII organizations around the world are working on building Digital Innovation agenda (Cloud computing, Mobile Services, Big data analytics, Social networking and etc) for major industry sectors such as Healthcare, Smart government, Smart city, Manufacturing, E-Commerce, Education and etc.

SRII global initiatives are also very much focused on ensuring Digital Economy innovation for ALL 7.5 billion people around the world and not just the 2.5 billion people currently benefiting from the Digital economy

What three game-changers do you see having the biggest influence on us in the years to come?
  1. Innovating Healthcare Services
  2. Innovating the Education system and building Entrepreneurship program at the university level
  3. Innovating Energy economy to Renewable Energy
How can we create a Silicon Valley-type environment here in Norway?

If you look at innovation, innovation happens at multiple levels: at the individual level, the organisational level and the ecosystem level. This is what we call it open innovation, where we all need to connect. One organisation cannot drive innovation alone. One of our key goals in SRII is thus to join forces with others in order to help creating a Silicon Valley Innovation Culture all around the world.

The Silicon Valley Innovation system includes:

  • Building close partnership between Industry, Startups, Academia, VCs and Government organizations to develop and drive key Innovation Initiatives for Norway
  • Attract smart and innovational people

Norway already have a good foundation for a digital economy, but having the tools and the knowledge is one thing, but how to use the tools and the knowledge is another. Thats precisely why we are also joining forces with the newly launched Open Innovation Lab of Norway, so we can help each other to address the economic challenges and the needs of Norway, as well as other countries.

See Kris´s talk at this weeks “Future Insight 2030” conference above

Nordea åpner døren for 50 fintech-gründere

I høst får fintech-gründere fra hele verden en ny mulighet til å sette fart i ideene sine, når Nordea arrangerer sitt andre Accelerator-program etter vinterens suksess.

Det første Nordea Accelerator-programmet ble gjennomført vinteren 2015-2016, der tolv utvalgte oppstarts bedrifter fikk anledning til å utvikle ideene sine i samarbeid med Nordea. Nå åpnes det for nye søknader for det neste 12-ukersprogrammet som starter i september, i følge Nordea´s pressemelding.

– Tanken er å finne nye forretningsmuligheter og partnere gjennom samarbeid, og til syvende og sist å kunne tilby Nordeas kunder bedre digitale tjenester. En av utfordringene Nordea gir oppstarts bedriftene, er å komme opp med gode ideer til banken på nye teknologiske områder som kognitiv teknologi, kunstig intelligens og blockchain. Men vi er også interessert i andre områder, og gjennom programmet håper vi å komme i kontakt med mange forskjellige oppstarts bedrifter som kan tilby spennende synergier, sier administrerende direktør i Nordea i Norge, Snorre Storset. 

accelerator-stage
Foto: Nordea.com

Utvelgelsen skjer i Oslo

De 50 mest lovende oppstarts bedriftene som søker, vil bli invitert til en oppstarts uke i Oslo i august. De beste 20–30 oppstarts bedriftene i denne gruppen får muligheten til å jobbe nært sammen med Nordea i høst.

– Nordea Accelerator er det største programmet i sitt slag i Norden. Vi ønsker å gi oppstarts bedriftene en unik mulighet til å jobbe i nært samarbeid med eksterne gründere, internasjonale teknologispesialister, eksperter i Nordea og viktige beslutningstakere. Min ambisjon er at de oppstarts bedriftene som deltar i Nordea Accelerator, skal tenke at det er en enorm forretningsmulighet som gjør at de både utvikler bedriften og nettverket sitt, sier Snorre Storset.

Nestholma Venture Accelerator var Nordeas samarbeidspartner i det første programmet og vil også være det i det nye programmet som nå har åpnet opp for søknader.

Alle de 12 oppstarts bedriftene som deltok i det første programmet, driver fortsatt virksomhet.

– Oppstarts bedriftene mottok over EUR 600.000 i ny finansiering, og for to av dem (Jenny og Feelingstream) forbereder Nordea faktiske piloter der mulighetene for langsiktige partnerskap vil bli vurdert nærmere. Nordea jobber også med et par av de andre oppstarts bedriftene om et mulig samarbeid, sier Snorre Storset.

 

 

Hva må Norge gjøre for å lykkes?

Under konferansen ”Future Insight 2030” gav noen av verdens fremste eksperter på innovasjon og utvikling oss et innblikk i hva som vil prege verden og måten vi arbeider på i 2030. En av foredragsholerne var Paul Iske, grunnlegger av Institute of Brilliant Failures”, som med sitt foredraget 2.o –The next Norway”, snakket om hva Norge burde gjøre i årene fremover.

Det er nemlig ingen tvil om at dagens hurtige teknologiske utvikling fundamentalt har endret innovasjonsperspektivet, og det er derfor essensielt å ha kunnskap og evne til å tilpasse seg de endringene som skjer nå – og i morgen. For at Norge skal lykkes med omstillingen i årene fremover, er det viktig å ha fokus på miljøet, mener Iske, og peker på fire essensielle ting:

  1. Organisering: Hvordan vi organiserer oss selv og hva slags spilleregler som gjelder.
  2. Kultur: Hva slags mennesker som er rundt oss og hvordan de tenker.
  3. Den digitale verden: Hvordan digitale verden fasiliterer helt nye måter å tenke og kommunsere på.
  4. Fysiske omgivelsene: Hvordan ting som farge, lys og form påvirker adferden vår.

Samtidig peker han på viktigheten av å samarbeide og lage nettverk på tvers av land, organisasjoner og mennesker.

– Det er først når du begynner med åpen innovasjon at du kan skape ny, unik innovasjon. Man lærer kun ved å snakke om feilene man har gjort, så miljøet må også tillate at folk faktisk gjør feil og la dem snakke om hva de har lært. Klarer dere å skape denne typen miljø i Norge, har dere har alle forutsetninger for å lykkes, mener han.

Se høydepunktene fra foredraget av Paul Iske øverst i saken.

Vi opplyser om at InnoMag er en samarbeidspartner av konferansen.

Nå åpner Norges første Open Innovation Lab

Open Innovation Lab of Norway skal være et toppidrettsenter for de som ser på innovasjon som en idrett de ønsker å bli god i og et felles idéverksted der nye smarte tanker testes ut i felleskap.

Innovate AS har inngått en samarbeidsavtale med Stanford Peace Innovation Lab, hvor 10 utvalgte norske innovasjonsledende og samfunnssentrale virksomheter med stor samfunnsmessig påvirkningskraft inviteres inn for å gjøre hverandre, samfunnet og Norge bedre på innovasjon. Samarbeidet lanseres i dag på konferansen “Future Insight 2030”.

– Norge har slik vi ser det et potensial til å bli Europas beste innovasjonsnasjon. Gjennom et effektivt samspill med noen nøye utvalgte partnere, ledende forskere, akademisk sektor, fageksperter og et knippe av landets ledende innovasjonsmiljøer ønsker Open Innovation Lab of Norway å skape konkrete gevinster for deltagerne, Norge og verden. I dette perspektivet spiller både politikerne, det såkalte virkemiddelapparatet og næringslivet en sentral rolle, forklarer initiativtaker og grunnlegger av Innovate AS, Truls Berg.

Blant de 10 utvalgte virksomhetene finner du blant annet NAV, ISS, Stanford University, Agder Energi, SISMO, Storebrand, Service Research Innovation Institute (SRII) og flyselskapet Norwegian. Berg forklarer at en av fordelene med et nettverk som er såpass stort, er at det nesten garantert er noen som kan hjelpe deg, uansett hvilket problem som presenteres, noe Kris Singh, president i SRIIS sier seg enig i.

– Hvis du ser på innovasjon, så skjer innovasjon på mange nivåer. En organisasjon kan ikke drive innovasjon alene, det trenger vi åpen innovasjon til, og det er derfor laber som Open Innovation Lab of Norway er så viktig. Sammen kan vi tilby hverandre den beste ekspertisen og lære fra hverandre på tvers av landegrenser, forklarer Singh.

Innovasjon handler om å bedre egen konkurranseevne

I en verden der endringene er dyptgripende og skjer i et enormt tempo, må enhver virksomhet fornye seg for ikke å bli irrelevant. Det har derfor i de seneste årene blitt mer og mer vanlig å samarbeide på tvers av sektorer og landegrenser for effektiv og optimal bruk av ressurser. Gjennom å forkorte veien mellom Stanfords beste ressurser og norske innovasjonsledere er Open Innovation Lab of Norways mål å bidra til at partene blir smartere gjennom gode diskusjoner som leder til konkrete resultater.

­– Vi i Norwegian har helt siden vi startet opp vært opptatt av å tenke nytt og innovere og for oss er det naturlig å samarbeide på tvers av grenser. Vi er derfor stolte over å være en av partnerne i Open Innovation Lab of Norway. Det er få opplevelser som er mer inspirerende enn å gå nye veier og lykkes, spesielt når det ikke mangler på dystre spådommer fra andre, sier Bjørn Kjos, leder i Norwegian.

– For oss i Storebrand er innovasjon og nytenkning helt sentralt for å skape de gode kundeopplevelsene som bringer oss nærmere visjonen om at våre kunder anbefaler oss.  Vi er derfor stolte over å være en av partnerne i Open Innovation Lab of Norway, og vi er forventningsfulle til den gjensidige inspirasjonen som dette samarbeidet vil skape, sier konsernsjef i Storebrand, Odd Arild Grefstad.

– Agder Energi er i en bransje som står foran store endringer og muligheter i årene som kommer. For å kunne være et ledende selskap innenfor fornybar energi, må vi være kreative, innovative og tilpasningsdyktige, og finne forretningsmodeller tilpasset teknologiendringene som vi står overfor. Vi er derfor glade for å være en av partnerne i Oslo Innovation Lab of Norway, sier konsernsjef i Agder Energi, Tom Nysted.

 

 

Rise of the machines

@webneel.com

We are wildly optimistic about the future and genuinely believe that we have entered a dramatically new era of artificial intelligence innovation. But what if we listen to experts who say that the rise of robots could lead to unemployment rates greater than 50 per cent? And given what little we know about our own minds, how can we expect to intentionally create artificial consciousness?

Every human used to have to hunt or gather to survive – but humans are smart, or perhaps lazy, so we made tools to make our work easier. From sticks to tractors, we have gone from everyone needing to make food – to modern agriculture with almost no one needing to make food. And yet we still have abundance.

agriculture_englandJohn_Deere_cotton_harvester_kv01-1

Of course, it is not just the farm industry: it is everything. We spent the last thousands years building tools that reduce physical labour of all kinds. These are mechanical muscles; stronger, more reliable and more tireless than human muscles ever could be. And that might arguably be a good thing, for replacing human labour with mechanical muscles frees people to specialize.

Economy grows and the standard of living rises. Some people have specialized to be programmers and engineers who ́s job is to build mechanical minds. Just as mechanical muscles made human labour less in demand, so are mechanical minds making human brain labour less in demand. This is a revolution. But is this new?

The Greeks and the Chinese conceived the idea about artificial intelligence and mechanical humans for more than two thousand years ago. Already in 320 BC, Greek philosopher Aristotles made this famous quote, where he imagines the utility of robots, writing: “If every tool, when ordered, or even of its own accord, could do the work that befits it… then there would be no need either of apprentices for the master workers or of slaves for the lords.” And in 1495 Leonardo da Vinci sketched plans for a humanoid robot. Just to mention a few examples.

Although the ideas have been around for a while, people seem to claim that the 21st century, and from the year 2016 is when artificial intelligence and robots are making its big breakthrough. We have seen how personal computers and smart-phones have already changed our lifestyles. After the information age, intelligent robots may be the “next big thing” to change our lives again. So the question is, how far away are we really from having robots to perform tasks for our everyday life? And when will they start to form thoughts of their own?

 

Dr. Axel Tidemann
Dr. Axel Tidemann

Firstly, can you explain to me how a machine can think? I ask Dr. Axel Tidemann, PhD in artificial intelligence from NTNU.

– The same way humans can, by having a distributed system of simple processing units, he says.

While automation is already replacing many jobs, from bank tellers to taxi drivers, Tidemann doesn’t believe we need to start to think about making laws to protect these industries yet.

– No, I believe intelligent machines will make jobs obsolete, but that will mean we humans can focus on what we do best.

Focus on what?

– Humans are very good at creating, thinking differently, and being emotional, for instance. Imagine a nurse robot that could do the heavy lifting of patients and getting their medications, but a human nurse that would have more time to take actual care of the patients. Or a painter that wants to paint the exterior of an entire house in specific patterns. The painter could then show the robot what kind of patterns the robot should paint, and the robot could then do the actual work.
– In five-to-ten years we will se an increase in the use of AI in many services and industries. Many will be behind the scenes, like digital assistant such as Siri, Cortana and M will understand what you are saying and act accordingly. And we will also most likely have self-driving cars.

How plausible is human-like artificial intelligence, such as the kind often seen in films and on TV?

– Human-like AI is plausible, but I don ́t subscribe to the Hollywood dystopian view of the future, he says. – I see AI as an immense benefit to human society, which will bring about positive changes, such as making us more efficient and more environmentally friendly.

Given what little we know about our own minds, can we expect to intentionally create artificial consciousness?

– That ́s a good philosophical approach. How can we build something smarter than ourselves when we don ́t really understand how the brain works? Tidemann asks.

– We do have some idea of what the brain does, the interplay of neurons and synapses, but how the brain self-organizes itself is harder to grasp. I still think we can achieve artificial conscious- ness by understanding basic principles, where intelligence is judged by behaviour, he says.

So, should we be making AI that behaves like humans?

– Yes, but the good, kind and nurturing type.

– Humans also have a destructive side, and this kind of capability is not needed in an AI that behaves like humans. Lots of the fear for AI comes from exactly this point of view; that something super-human could be super-evil. Why not think it good do super-good instead, and equip the AI accordingly?

But, should we be concerned about military and armed robots? Is there a danger of trusting robots?

– We should be more concerned about those building the military robots, since technology can always be abused in the wrong hands. There are measures taken to mitigate this issue, OpenAI, backed by Elon Musk, that seeks to spread the knowledge of AI so that everyone will have access to it.

Are you generally optimistic about the long-term future of artificial intelligence and its benefits for humanity?

– Yes, I am extremely optimistic about the future for AI.

 

 

 

(This is a excerpt from a longer article about artificial intelligence and humanoid robots, which will appear in InnoMag´s magazine this summer)

Hvordan vil verden se ut i 2030?

Photo: thesrii.org

Er du nysgjerrig på hva som vil prege samfunnet i 2030? I dag, 10. mai, går konferansen ”Future Insight 2030” av stabelen. Her vil noen av verdens fremste eksperter på innovasjon og utvikling gi oss et innblikk i hva som vil prege verden og måten vi arbeider på i 2030.

”Future Insight” er en arena for nytenkning og en introduksjon til nye trender som vil forandre verden og hvordan vi jobber. Dagens hurtige teknologiske utvikling endrer fundamentalt innovasjonsperspektivet, og det er essensielt å ha kunnskap og evne til å tilpasse seg de endringene som skjer nå – og i morgen.

På konferansen vil noen av verdens fremste eksperter på innovasjon og utvikling å ta oss med på en reise 15 år frem i tid. Hvordan vil teknologien påvirke måten vi jobber på? Hvordan vil virksomheter samarbeide? Hvilke trender vil sette preg på verden i 2030?

I løpet av en ettermiddag vil du få et unikt innblikk i hva som foregår i noen av de fremste innovasjonsmiljøene i verden. En av foredragsholderne er tidligere forskningssjef i IBM, Kris Singh. Singh  startet sin IT-karriere i Sillicon Valley for over 25 år siden og er nå president for instituttet Service Research Innovation. På konferansen vil han snakke om noen av nøkkelelementene for digital innovasjon.

– Det er viktig å huske at man kan ha alle verktøy og kunnskap i verden, men det spiller ingen rolle om du ikke vet hvordan du skal bruke dem. Jeg kommer derfor til å ta for meg nøkkelfaktorene først og deretter vil jeg snakke om hvordan man kan implementere dem på en måte som bidrar til økt digital innovasjon, forklarer han.

For å høre mer om Singh og hva han skal snakke om, se film øverst i saken.

Andre foredragsholdere vil være Paul Iske, grunnleggeren av Institute of Brilliant Failures, Leif Edvinsson, en av verdens fremste eksperter på kunnskapsbasert ledelse, Rajiv Vaid Basaiawmoit, leder av arbeidet med åpen innovasjon ved universitetet i Aarhus, Sjur Dagestad
, tidligere forskningsdirektør i Tomra, og Truls Berg, seriegründer og ansvarlig redaktør i InnoMag.

Følg med på InnoMag for oppdateringer fra konferansen.

Vi opplyser om at InnoMag er en samarbeidspartner av konferansen.

Hvilket sitat er din favoritt?

InnoMag har samlet noen av de beste og mest inspirerende sitatene fra ukens fredags-profiler dette kvartalet. Hvilket er din favoritt? 

Leif1

3.anita

markus1

1576026 Gøril1øyvind1

vegard

gerd

marte

magnus

steffen

Neste ukens fredags-profil vil være Civitas egen Kristin Clemet.

Les alle InnoMags fredags-profilene HER

Høyt til værs

Amazon Web Services (AWS) er den ubestridte globale lederen i nettskyen. De er størst, sterkest, hele tiden i utvikling, med eksepsjonell innovasjonskraft (akkurat som resten av Amazon). Tjenestene blir stadig bedre tilpasset ulike forretningsmessige behov, direkte eller som underleverandør til andre. Men misforståelsene er legio.

Viktige stikkord for AWS er: Selvbetjening, automatisering og endeløs kapasitet. Klart til bruk. Betaling etter forbruk. Ikke noe av dette er magisk, bare djevelsk dyktig gjort – ordet er kanskje ”automagisk”. Mange tekniske finesser ligger begravet, det aller meste (også hardware) er egenutviklet, usynlig for brukerne. Det finnes mye dokumentasjon tilgjengelig, men å forstå den krever dyp teknisk innsikt.

Her er noen av misforståelsene om AWS som kunder bør være oppmerksom på:

”AWS er mye billigere enn det vi kan få til hos oss”. Kan være riktig, men det er krevende å sette opp komplette, sannferdige sammenligninger. Ofte får man bare det utfallet man ønsker.

”AWS er mye billigere enn det konkurrentene tilbyr.” Dette avhenger helt av hvor godt behovene passer sammen med tilbudet og hvor mye man må betale for opsjoner. Å sammenligne prislister er meningsløst.

”Å bruke AWS betyr at vi slipper alle driftskostnader.” Dette er en klassiker. AWS tilbyr rendyrket drift av infrastruktur – prosessering, lagring og kommunikasjon. Det vil si at du slipper å anskaffe og drifte sentral maskinvare inklusive virtualiseringlaget. Fra operativsystemet og oppover i verdikjeden er ansvaret fortsatt ditt, ikke minst hva angår applikasjoner. Ønsker du virkelig å slippe egne driftskostnader, må du tegne avtale med en tjenestepartner i tillegg. Høyst sannsynlig må du også tilpasse driftsprosessene til AWS.

”Satser jeg på AWS, må applikasjonene mine endres.” Feil. AWS baserer seg helt og holdent på standard x86-servere. Så lenge applikasjonene er tilpasset Linux eller Windows kan de kjøres uendret. Det går som oftest bra.

”Bruker jeg AWS aner jeg ikke hvor dataene mine er lagret.” En annen klassiker. AWS har mange datasentre plassert rundt omkring på kloden som er delt opp i regioner og innen regioner i Availability Zones. En AZ kan sammenlignes med et datasenter. Denne inndelingen er permanent. Data blir ikke flyttet utenfor en region, men det kan godt hende at det av sikkerhetsmessige årsaker vil bli lagret data mer enn ett sted. Det er ditt valg.

”AWS betyr at jeg slipper å bry meg med tilgjengelighet eller katastrofeløsninger.” Mange tror at det finnes noe slags magisk, flyvende teppe oppe i skylaget som skjuler alle praktikaliteter.”

Sannheten er ganske banal: en applikasjon kjøres på en datamaskin – går den ned stopper applikasjonen, og data kan gå tapt. Vil du unngå dette, må du tenke ut og avtalefeste en arkitektur som passer til kritikaliteten. AWS tilbyr mekanismer for dette.

”Med AWS, slipper jeg å tenke på kapasitetsgrenser.” Feil. Applikasjoner skalerer ikke av seg selv, det vil si at de ikke automatisk tar i bruk mer kapasitet. De må bygges slik at de autoskalerer.

”Tar jeg i bruk AWS er jeg låst for bestandig.” AWS er ikke annet enn en umiddelbart tilgjengelig, global hosting tjeneste. Kundene har ansvar for operativsystem og applikasjoner, akkurat som før. Med mindre man tar i bruk helt spesielle AWS-mekanismer, blir man ikke mer låst enn om man bruker f.eks. HP- eller Oracle-maskiner.

”AWS eller andre nettskyer er ikke sikre nok og de oppfyller ikke de regulatoriske krav.” AWS er en profesjonell aktør som vet hva de driver med. Men det finnes data som er så sensitive at de ikke bør plasseres utenfor forsvarlig intern kontroll.

”AWS vil snoke i mine data.” I 2013 lærte vi at de som vil snoke får det til uansett hvor data er lagret.

”AWS er bare for små- og oppstartsbedrifter, spesielt innen teknologiområdet.” Det var sant en gang, men ikke lenger. Nå er det behovsdekning som avgjør.

”Amazon er en stor bokhandel, de selger sin overskuddskapasitet. Hva kan de om databehandling?” AWS har passert 5 milliarder dollar i omsetning, og den vokser raskt. Innen sitt virksomhetsområde er AWS dominerende – men man skal sette seg i detalj inn i hva man kjøper. Spesielt bør man tenke gjennom hva ”multitenant” kan føre med seg, blant annet ”krevende naboer”.

– Å ha kunnskap om IT og data kan bety at det er enklere å få jobb, og det betyr mer likestilling

Spanske Yolanda Rueda Fernández og medstudenter oppdager internett i 1996 -1997. De er nysgjerrige og begynner å koble seg sammen i nettverk. I dag, nesten 20 år senere, vinner hun og organisasjonen hennes Cibervoluntarios en av de prestisjefylte WSIS-prisene for sitt arbeid med å hjelpe mennesker til å bruke data til å skaffe seg kunnskap.  

(Tekst og foto: Guri Charlotte Wiggen)

– På 80-tallet var det manuelt, husker du disse kablene inn og ut av «las ordenadoras?» (PC-ene). Hun smiler med grønne øyne. Utdannet journalist og redaktør for campus-avisen, var hun opptatt av å skape debatt og felleskap. De fant opp «Campus Party» i 2001, den gang med tanke på å være til hjelpe for andre. På den tiden det digitale skille var et faktum og en del av samfunnet begynte å falle utenfor.

Deler kunnskap
Og «Campus party» ble en stor suksess. Det var innovasjon over en lav sko. Mens de rike kjøpte IT-oppfinnelser, og gjorde millionbutikk ved å selge konsepter, ga hun og andre frivillige bort dem gratis og delte kunnskap. Yolanda var en av de som betakket seg for å selge. Hun ville at it-kunnskap skulle bli folkeeie.

– Vi fikk tilbud på millioner og så hvordan geniale ideer ble kjøpt opp av store telefonselskaper og andre i forretningsverden. De forsto ikke hvorfor det vi drev med var gratis. Hun ler og stryker det kullsvarte håret bak et øre.

Det gjorde hun lurt i. Med Cibervoluntarios hjelper hun og staben på sju, samt nærmere 1500 frivillige verden over mennesker til å bruke data til å få kunnskap. De driver alt fra jentegrupper, til å lære pensjonister å bruke data.

– Å ha kunnskap om IT og data kan bety at det er enklere å få jobb, og det betyr mer likestilling, forklarer hun.

I 2011 ble hun organisasjonen feiret og premiert av selveste Google, som en av de 50 viktigste oppfinnelsene for menneskeheten. Alt av IT- teknologi er ikke bare bra for folket vil hun likevel presisere.

-Facebook gjør folk deprimert. Det er viktig å ha et bevisst forhold til IT. Og folk må ikke trekke seg inn i sin egen verden ved bruk av den, men dele og gjøre nytte av det til å vokse; «empowerment» var et konsept jeg innførte i den konteksten.

I dag vinner organisasjonen WSIS hederspris i Genéve for sitt arbeid med å minske gapet mellom de som har makt og kunnskap og de som ikke får lære av noen.

– Use your brand as a force for good

Foto: businessforpeace.no

Unilevers toppsjef, Paul Polman er i Oslo i anledning dagens Business for Peace konferanse og fylte Universitetets aula med en engasjert tale uten manus og hjelpemidler av noe slag. Unilever er verdens største matvareprodusent og metter daglig over 2 milliarder mennesker.

Med hjelp av Charles Dickens berømte åpningsord fra »A tale of two Cities»  hevdet han at tiden nå er inne til å sette agendaen for fremtiden og at næringslivsledere verden over var beredt til å tråkke til 

“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness»

Polman fremstod som fremtidsoptimist og pekte på at millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom, men pekte også på det urettferdige i at den rikeste milliarden av oss bruker mer enn 75% av ressursene, ikke minst det at de rikeste 62 menneskene blant oss sitter på større verdier enn de fattigste 3,5 milliardene.

Medisinen han pekte på var et mer purposedriven samfunn der sirkulærøkonomi og grønne verdier seiler opp som nødvendige verdier for enhver næringslivsleder som ønsker å tiltrekke seg de beste talentene og bygge merkevareverdier. Det var ingen tvil for de av oss som hørte på at Mr. Polman var opptatt av dette, Use your brand as a force for good!

If you’re not here to build a better future why are you here at all?

Polman som til daglig leder en virksomhet med over 600 fabrikker, avsluttet med å hevde at næringslivet ikke bør anses som problemskapere, snarere hevdet han at næringslivet var verdens beste problemløsere. En oppfatning NHO sjefen, Kristin Skogen Lund i en kort panelrunde etterpå med spørsmål fra salen ikke hadde noen problemer med å si seg enig i.

Kurs og konferanse om design og innovasjon 12.-13. mai

For femte gang arrangerer DOGA Innovation for all, et unikt konferanseopplegg om inkluderende design og nyskaping med brukeren i sentrum.

– Alle som påvirker eller utvikler produkter og tjenester vi bruker i dagliglivet vårt burde delta på Innovation for all.’’ Det sa Tony Jøsendal etter å ha deltatt på Innovation for all i 2012. Han er designer i NRK, der han utvikler produkter og tjenester som kan brukes av alle.

Som deltaker på Innovation for all får du høre inspirerende foredrag fra internasjonale eksperter og du får delta på interaktive, praktiske workshops. Alle deltakere får kursmateriell, et eksemplar av boken Innovating with people, samt kursbevis i inkluderende design.

– For meg som designer er det viktig å se behovene til brukeren. Inkluderende design utfordrer meg, fortalte Kaja Misvær Kistorp, Servicedesigner ved AHO/DIFI og tidligere deltaker.

Innovation for all handler om inspirasjon og kompetanseutvikling. Målet er å gi deltakerne konkret kunnskap om innovasjonskraften som ligger i brukerfokusert design som kan iverksettes med det samme.

Konferansen åpnes av Statsråd Solveig Horne, og kan skilte med mange internasjonale toppnavn fra ulike sektorer og bransjer. Vi er stolte over å presentere blant andre ed-tech gründeren Johan Brand fra Kahoot!, innovatøren og sykepleieren Jackie Marshall-Cyrus fra Innovate UK, Dr. Andrea Siodmok fra Policy Lab ved UK Cabinet Office som snakker om innovasjon i offentlig sektor, samt professor Anne Stenros ved Aalto universitetet som skal snakke om betydningen av empatisk design i innovasjonsarbeid. For mer informasjon om foredragsholderne, klikk her.

Om “Innovation for All”
Innovation for all arrangeres annethvert år av Norsk design- og arkitektursenter i partnerskap med Royal College of Art i London. Konferansen er relevant for deg som jobber med endringsprosesser og utvikling innen privat næringsliv eller offentlig sektor, i virkemiddelapparatet, innen forskning og utdanning, eller design og arkitektur.

Meld deg på kurs og konferanse her!

Magnus Carlsen ønsker å øke folks interesse og kunnskap om sjakk

Oslo: Selskapet Play Magnus AS har skapt en innovativ app som kan rekruttere hundretusener av spillere til sjakkidretten, ved å kombinere lek og læring på en ny måte. 

Magnus Carlsen hadde et ønske om å øke folks interesse for og kunnskap om sjakk – og samtidig legge grunnlaget for en tilværelse etter toppidrettskarrieren. Resultatet er appen PlayMagnus som kombinerer lek og læring på en måte som er fremmed i sjakkverden.

– Magnus har i lang tid brukt sjakk som et verktøy for å lære bort kritisk og kreativ tenking til folk i alle aldre. PlayMagnus-appen viser forhåpentligvis at vi har lykkes med dette, og at vi kanskje samtidig har klart å få sjakken til å fremstå som noe som er gøy og kult, sier Kate Murphy, administrerende direktør i Play Magnus.

Hun forteller at hjertesaken til Magnus Carlsen er å få sjakken inn i klasserommene og i de tusen hjem. Derfor har han spilt oppvisningsspill mot kjendiser og statsledere og gjennomført stunt som blindesjakk mot flere titalls motstandere samtidig. Dette var likevel ikke tilstrekkelig for å nå sjakkgeniets målsetninger.

I 2013 stiftet han selskapet Play Magnus. Designbyrået Making Waves ble samtidig engasjert for å skape et spill som kunne gi en ny opplevelse av sjakk og engasjere folk som ikke har spilt før.

– Folk har spilt sjakk i hundrevis av år, og det er bare så mange måter du kan vise et brett og 32 brikker på. Likevel føler jeg at Martin Holm i Making Waves tok sjakkopplevelsen til et nytt nivå. Som nordamerikaner har jeg stor respekt for enkelheten i skandinavisk design, og den har Martin klart å overføre til appen, sier Murphy.

http://magnuscarlsen.com/playmagnus
http://magnuscarlsen.com/playmagnus

700.000 nedlastninger 

En av ideene til Play Magnus var å gi brukerne muligheten til å spille sjakk mot forskjellige utgaver av Magnus Carlsen, fra alderen 5 og opp til dagens verdensmesterutgave. Dette har blitt en spennende og personlig vri på vanskelighetsnivåene som følger med de mer generiske sjakkprogrammene som finnes på markedet.

Appen ble lansert i App Store og Google Play i februar 2014, og har et antall nedlastinger til om lag 700 000. PlayMagnus brukes også på flere skoler som del av undervisningen.

Vant pris

(Pressenytt): Forrige onsdag mottok selskapet Play Magnus og designbyrået Making Waves den ettertraktede designutmerkelsen på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA). Utdelingen skjedde i forbindelse med Transform 2016, landets viktigste møteplass for arkitektur- og designbransjen, næringsliv og offentlig sektor.

– Her har man brukt interaksjonsdesign og grafisk design for å lage et nyskapende og engasjerende spill som kombinerer lek og læring. PlayMagnus-appen er et godt eksempel på hvordan det går an å bygge en merkevare på en smart og fremoverlent måte, sier Thea Mehl, prosjektleder for designutmerkelser i Norsk design- og arkitektursenter, som står bak prisene.

 

Les mer om DOGA her. 

HidePark UB fra Trondheim er vinneren av Norges beste Ungdomsbedrift 2016

(Foto: Ståle Lindblad)

En smart og tidsaktuell idé, beinhard jobbing og iherdig NM-innsats ga gull til HidePark UB. I sommer reiser de til EM i Sveits med sykkelstativet sitt.

NM for Ungdomsbedrifter har de to siste dagene gått av stabelen på Norges Varemesse på Lillestrøm. De 74 beste ungdomsbedriftene fra hele landet har konkurrert i 17 ulike kategorier. HidePark UB gikk til topps i den aller gjeveste kategorien: Norges beste Ungdomsbedrift 2016.

– Nå er vi skikkelig gira og vi skal fortsette å jobbe på! I EM kan vi gjøre det veldig bra. Vi har et produkt som passer like godt i resten av Europa som i Norge, sier Leonora Skorpen, daglig leder i HidePark UB.

I løpet av de siste fem årene har antall syklister i Trondheim økt med over 50 prosent. Med videre satsing på sykkel som fremkomstmiddel i årene fremover, er det et økende behov for sykkelparkering. Mandag signerte HidePark UB en samarbeidsavtale med Trondheim Parkering, med ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, tilstede. Nå venter resten av verden på de unge gründerne med det smarte sykkelstativet.

Se også: Erna Solberg om NM I UB: – Nivået er høyere enn noen gang

Juryens begrunnelse

”Ungdomsbedriften har satt miljøutfordringer i sentrum. I nært samarbeid med sentrale, lokale aktører har de utviklet et funksjonelt og brukervennlig produkt som overbeviser juryen. Elevene har gjort en grundig vurdering av behovet i markedet, har satt satt samarbeid i fokus på en forbilledlig måte og er bevisste på verdien av læringsprosessen de har vært gjennom. Juryen er imponert over det brennende engasjement og den grunnleggende troen på eget produkt. Et treffende navn med en illustrerende logo setter prikken over i’en”, heter det i begrunnelsen fra juryen.

Se klippet for å høre mer om vinneren

 

Erna Solberg om NM I UB: – Nivået er høyere enn noen gang

(Foto av Ståle Lindblad)

I alt har 10 740 elever i videregående skoler drevet Ungdomsbedrift dette skoleåret. Av disse har 74 ungdomsbedrifter gjennom lokale messer kvalifisert seg til den nasjonale finalen, men det er kun én fra hvert fylke som vil konkurrerer om å bli Norges Beste Ungdomsbedrift 2016. For å offisielt åpne messen var statsminister Erna Solberg med en tydelig tale til de unge gründerne.

– Det er mennesker som skaper bedrifter, det er mennesker som skaper arbeidsplasser i Norge. Det er mennesker med ideer, kreativitet, kunnskap og vilje til å satse, og med det erklærer jeg NM i Ungdomsbedrift 2016 for offisielt åpent.

Etter talen tok statsministeren seg en runde rundt på messen for å se hva de forskjellige ungdomsbedriftene hadde funnet opp. Mangfoldet var stort og Solberg lot seg tydelig imponere.

Ut ifra det du har sett her i dag, hva tenker du om innovasjonsånden til ungdommen?

– Innovasjonsånden blant de unge er bra, det har den vært i mange år. Det som er spennende er å se hvor mange gode typer produkter man finner opp og at man klarer å gjennomføre det. Fra det jeg har sett i dag så er det utrolig mye teknisk kreativitet. Samtidig er de også utrolig flinke på å pitche salgene sine. Nivået er høyere enn noen gang, forteller hun.

Se klipp øverst i saken for å høre om Solberg har noen idé om hva hun ville startet om hun var ung i dag.

Hvilken 1. mai parole ville du valgt å gå under?

April nærmer seg slutten,  – og 1. mai, arbeiderenes egen dag står for tur.  Denne dagen har tradisjonelt vært dagen for å sloss for endring, men i en tid der endringene kommer av seg selv og i økende fart opplever nok mange av våre lesere  at LO og fagforeningene sloss mer for status quo og bevaring av gårsdagens ordninger enn for nye innovative grep. 

Vi i InnoMag intervjuet LO lederen for noen uker siden og møtte en LO leder som gikk langt i å innse at Norge trenger omstilling og at vår fremtid er avhengig av gode entreprenører og de ildsjelene og tidlig fase investorene som hjelper dem frem.

Vi har sett på årets paroler og selv om det handler en del om forsvar av gamle ordninger, er LO også innovative når det gjelder forslag som å kreve økt satsning på ny grønn vekst og forsøksordninger med kortere arbeidstid. De hevder for eksempel at 6 timers dagen øker både trivsel og produktivitet, og foreslår nedtrapping med en halvtime om gangen inntil 6 timers dagen er nådd, uten at det skal resultere i lavere lønn, – og det er jo innovativt.

En undersøkelse gjennomført av Menon for DNB for nøyaktig ett år siden viste at hver tiende nordmann går svanger med en ambisjon om å etablere egen bedrift. Samtidig viser tall fra Europakommisjonen at over 85 prosent av de nye jobbene opprettet de siste 10 årene er skapt av små og mellomstore bedrifter (SMB).

Bak disse tallene finnes entreprenører med både små og store ambisjoner. Noen bygger håndverksbedrifter, mens stadig flere bygger service – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.

Vi leser og hører at politikerne forsøker å legge til rette for entreprenørskap og etablering av nye bedrifter, men den triste sannhet er at idsjeler som våger seg inn for å hjelpe ofte motarbeides og neglisjeres av virkemiddelapparatet, i tillegg til å straffes av et skatteregime som begunstiger skipsredere og eiendomsinvestorer.

Vi redaksjonen i InnoMag vet hvor mye landets endringsagenter jobber for å skape omstilling og klarer ikke å dy oss, og kommer derfor med 5 forslag til 1. mai paroler vi tror ville samle mange endringsagenter:

  1. Fjern skatt og arbeidsgiveravgift de første tre årene og innfør skatteincentiver som mobiliserer til økt privat risikokapital fra private investorer. Vi skal ikke lenger enn til England før det finnes risikoavlastende virkemidler som virker. I 2012 innførte England 50 prosent skattefradrag for investeringer under 100.000 pund i innovative selskaper som var yngre enn fem år.
  1. Fjern samtidig formuesskatten på arbeidende kapital slik at norske investorer ikke straffes for å investere og eie i Norge. Realiteten er at dette tapper næringslivet for kapital, og plasserer nordmenn i en posisjon der man straffes for å investere i norske arbeidsplasser. Dette er en urettferdig særavgift for nordmenn som forsøker å bygge arbeidsplasser.
  1. Skal Norge lykkes i årene fremover trenger vi uten tvil flere som skaper sin egen virksomhet. For å underbygge denne utviklingen trengs et marked der energiske entreprenører langt raskere kan presentere sine ideer og ekspansjonsplaner for investorer med kunnskap, kontakter og kapital. InnoMags Innobørs er et gratis tilbud til grundere som ble lansert for over 2 år siden av daværende statssekretær Eirik Lae Solberg i Næringsdepartementet, og som er nevnt i Solbergregjerningens Sundvollen erklæring. Så langt har over 150 grundere fått gratis hjelp, men virkemiddelapparatet og næringsministeren er fortsatt ikke på banen.
  1. Gjør det økonomisk interessant å investere i tidlig fase virksomheter, og sørg for at beløpet tidlig fase investorer investerer i en nystartet virksomhet matches fra Innovasjon Norge, og deretter dobles ved hjelp av EU’s Investment Fund. Økt tilgang til statlig pollen- og såkornkapital for de som trenger det mest vil gi store positive ringvirkninger. Selv om vi ikke er flere enn 5 millioner nordmenn vil dette sammen med åpning for crowdfunding hjelpe mange grundere.
  1. Øk samarbeidet mellom stat, utdanningssektoren og næringslivet, – og styrk innovasjonsperspektivet og belønn oppstartsmiljøer og innovative virksomheter som tør å utfordre status quo fordi morgendagen kommer raskere enn mange tror.

Det er på høy tid vi får økt nasjonal oppmerksomhet om verdien dyktige norske endringsagenter representerer, enten de bidrar til omstillinge i dagens virksomheter eller starter nye. Det er ingen gitt å vite hvilket postnummer som fostrer den neste Finn.no, Opera eller Norwegian, men vi vet allerede nå at det vil være engasjerte ildsjeler som bidrar til å gjøre det mulig.

Det har vært pratet lenge nok, – på vegne av norske endringsagenter og deres gode hjelpere ber vi om handling NÅ!

Hva skulle det i så fall stå på parolen du ville valgt å gå under?

Med varme aprilhilsener

Truls

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...