Denne ukas store nyhet er at Opera Software, etter 20 års jakt på verdensherredømme og med en imponerende reise bak seg fra en sped begynnelse på Telenors forskningsavdeling til over 350 millioner brukere og Norges største IT lokomotiv, trolig selges til en kinesisk troika ledet an av, for mange ukjente, Golden Brick Silk Road Equity Investment Fund.

For oss som brenner for innovasjon og med lang fartstid innen 30 år i norsk IT bransje er det unektelig en vemodig uke, det siste av de store norske IT essene (de andre er Trolltech som Nokia kjøpte, FAST som Microsoft kjøpte, og Tandberg som Cisco stakk av med) samtidig som det ligger tre åpenbare meldinger her vi må ta inn over oss.

1. Kineserne kommer og de plukker stadig flere av Norges beste virksomheter. I 2016 vil Kina sannsynligvis passere USA som verdens største BNP og mens Norge prater så handler Kina – Innovation Forum Norway og IKT Norge har, som vi tidligere har skrevet om, valgt å legge årets studietur nettopp til Hong Kong og Kina.

2. Skal Norge lykkes må vi tørre å satse på fremtiden, og vi må handle NÅ. Med en oljepris som nærmer seg 20-tallet, har feststemningen definitivt forlatt de fleste av landets beslutningstakere og stadig flere innser at det er ikke lenger mulig å holde fast i gårsdagens måter å arbeide på. Norge må tenke nytt, rasjonalisere og innovere, – eller omstille seg som Erna Solberg kaller det.

3. Det industrielle samfunnsparadigmet har gått ut på dato, og vi er på full fart over i et innovasjonssamfunn der de raske spiser de trege, og der gårsdagens muligheter fort kan bli morgendagens trusler om man ikke agerer.  Noen velger å kalle det vi er på vei inn i for Industri 4.0 eller den 4. industrielle revolusjon, mens andre snakker om Norge 6.0 og maler opp et bilde av Norge som verdens ledende teknologinasjon.

Vi i InnoMag har ikke alle svarene, men vi vet at mye vil handle om digitalisering, nye grep og genuin innovasjon – drevet frem av teknologiske nyvinninger, nye arbeidsformer og modige beslutningstakere som våger å satse på det ukjente.

Endring er nesten alltid smertefullt, særlig for de som egentlig er godt fornøyd med status quo.

I dette arbeidet vil det bli nye vinnere og det kommer til å flyte blod. Endring er nemlig nesten alltid smertefullt, særlig for de som egentlig er godt fornøyd med status quo. I tillegg er endring og omstilling skummelt, dette fordi de fleste nye ideer ikke lykkes. Det handler derfor mye om å feile raskt og justere kursen og på den måten øke innovasjonstakten og suksessraten. Også her var Opera blant de beste. Flere ganger har de måttet gjøre totalt om på sin forretningsmodell, og de har som norsk fyrtårn vist oss alle hvor spennende fremtiden kan være. La oss ønske ansatte og deres aksjonærer lykke til videre og rette oppmerksomheten mot den neste Opera.

På veien finner vi grunn til å minne om at intelligent innovasjonsledelse i 2016 i stor grad handler om å bevege seg bort fra å se på innovasjon som tilfel­dige handlinger fra noen enkeltpersoner eller en enkelt avdeling, og over mot et mer systema­tisk, strukturert og helhetsbasert syn på innovasjon og verdiskapning. Hvorfor skal du gjøre dette? Rett og slett fordi gevinstene vil være store, både med hensyn på tid, risikoreduksjon og gevinstoptimalisering.

Opera bygget opp en kultur som trivdes med endringer, usikkerhet, nye momenter og kompleksitet – der innovasjon ble ansett som en muskel. Resultatene kommer med jevn trening, gode innspill fra de beste aktørene og innen klare rammer.

før eller senere vil spørsmålet dukke opp; Har vi tenkt godt nok, langt nok og raskt nok?

Det er ikke sikkert at din sjef stiller spørsmålet i dag eller denne måneden, men før eller senere vil spørsmålet dukke opp; Har vi tenkt godt nok, langt nok og raskt nok, – eller sagt twittersk; Er du blant de som fremmer eller hemmer innovasjon?

Vi er fortsatt tidlig i året og vi er fortsatt tidlig i utviklingen, men endringstoget har forlatt perrongen og det er på høy tid å komme seg om bord. I fremtiden vil det nemlig kun bli to typer jobb å velge blant; de som innebærer å fortelle datamaskinene hva de skal gjøre eller de jobbene som innebærer å bli fortalt hva man skal gjøre av datamaskiner.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har kunngjort at departementet vil lansere en ”kokebok” for sosialt entreprenørskap. Hensikten er at de som ønsker å bruke sosiale entreprenører, skal få gode ideer om hvordan de kan gå frem og få kunnskap om hvilke løsninger som finnes.


Sosialt entreprenørskap handler om å bruke virkemidler fra forretningsverden for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det kan være rus, fattigdom, arbeid, integrering, psykiske lidelser, hjemløshet, etc. Med andre ord – alle former for utenforskap som hindrer sosial inkludering, og som bidrar til at mange ressurser i vårt samfunn ikke blir brukt.

I Kommune -Norge er kunnskap om sosialt entreprenørskap ennå liten. Er en kokebok et matnyttig forsøk på å skulle gjøre noe med det? Da står prosessen sentral. At vi får en annen prosess enn fra et Top – Down perspektiv, der det sitter en byråkrat eller en konsulent på et kontor og lager et hefte. Kanskje en kokebok kan være en katalysator for en dynamisk og innovativ utvikling av feltet sosialt entreprenørskap.

INNOVASJON HANDLER OM Å SKAPE ET HANDLINGSROM FOR FOLK SOM ØNSKER Å BRYTE GRENSER

Den innovative kommunen
Det finnes mye silotenking i norske kommuner som i liten grad fremmer nytenking. Innovasjon handler om å skape et handlingsrom for folk som ønsker å bryte grenser, og som er crossovere fra siloene vi opererer i. Som sjelden har en formell posisjon, men som har gode ideer på hvordan ting kan gjøres annerledes. Innovasjon skjer på grasrotnivå, i ytterkanten av etablerte strukturer. I små og fleksible, handlekraftige miljøer.
Kreativitet forutsetter at vi utvikler evnen til å syntetisere, evnen til å kombinere informasjon og kunnskap på en ny måte. Kreativitet forutsetter tillit og evne til å ta risiko. Et kreativt miljø er preget av samarbeid på tvers i en ikke – hierakisk struktur, og med stor takhøyde for å gjøre feil. Kommunen må gå fra å være portvakter til å være døråpnere, legge fra seg regelverket sitt en stund, bli risiko -orienterte og verdsette nettverksarbeid, utradisjonelle løsninger og etablere åpne møteplasser.

– Det må skapes en kultur for å tenke nytt lokalt. Vi kan ikke lenger opprettholde et skarpt skille mellom hva offentlig sektor skal gjøre, eller hva privat sektor og frivillige skal gjøre. Hvordan vi kan løse oppgavene sammen?  Det må skapes innovative møteplasser på tvers av det offentlige, de frivillige og næringslivet. I dette åpne handlingsrommet kan de nye ideene oppstå og utvikles sammen, sier Sanner.

Oppskrift i alkymisme
Entreprenørskapskultur handler om en bestemt type adferd, å skape noe ut av ingenting. De som ser muligheter og har trøkk og tillit nok til å ta en risiko og bygge noe uten å spørre om tillatelse.

“IF YOU FOLLOW THE RULES YOU´LL MISS ALL THE FUN.”

– Vi trenger arbeidsgivere som kan se hva hvert enkelt menneske kan bidra med, som ser forbi hull i CV-en, og som ser løsninger og ressurser der andre ser utfordringer. I disse dager er det mange som søker beskyttelse i Norge. Og de som er flyktninger i dag, skal bli samfunnsborgere i morgen. Vi må utnytte ressursene bedre, tenke nytt og gjøre mer, sier Sanner.

Sanner har fokus på arbeidstakere, mens Maria Amelie, som selv har vært i flyktningenes sko, vil starte gründerkurs for asylsøkere som kommer til Norge med fokus på selvutvikling, sosialisering og mestring, i håp om å ruste dem bedre til å møte et tøft næringsliv ute i norske lokalsamfunn.

Sosial lapskaus og co – creation
Forutsetningen for å lage inspirerende, enkle og smakfulle oppskrifter i en kokebok som folk får lyst til å lage selv, er å inkludere sosiale entreprenører av ulike typer og kommuner i prosessen som bidrar til å skape en strategi aktørene ikke bare tror på, men også er utstyrt til å implementere. Creative cooking krever noen åpne prosesser som er fullt mulig i den digitale verden.

Å ikke vite svaret på forhånd er den grunnleggende forutsetningen for samarbeid som du kan bruke til å løse komplekse problemer.  De fleste mennesker har bygget sine karrierer på å være eksperter. De liker ikke følelsen av å ikke vite, og blir hengende ved sine repetisjoner.

Utfordringen er at en kokebok lett kan bli forutsigbar og lite innovativ som ikke makter å yte rettferdighet til feltets potensiale og innovative element. Full av ekspertvelde og uten undring.

Velferdsstaten er under press
Sosialt entreprenørskap er et nytt landskap å bevege seg i for alle. Det er det nye sosiale kapitalmarkedet som er i utvikling, som kan gi et verdifullt bidrag til velferdsstatens utfordringer. Integrering av flyktninger kan være en katalysator for dette.

Det krever derfor at mange stemmer gir sine innspill. Feltet er i stor grad basert på lederskap nedenfra – fra de som kan koke suppe på spiker og lage himmelsk lapskaus.

Konseptet medarbeiderskap innebærer at mennesket ansvarlig gjøres og gis stor grad av medbestemmelse (autonomi) i sitt arbeid. Indre motivasjon handler ikke om penger og hvordan du tar deg ut, men hvordan du mestrer livet og opplever mening i det du foretar deg. Det skaper tilhørighet. Vi trenger MAT (Mestring, Autonomi og Tilhørighet) – det er vår indre medisin!

Den bidrar til nytenking og sterkere endringskraft. Autonomi og passe doser tillit er bærebjelken til effektivitet! Derfor er medarbeiderskap også riktig medisin i litt røffe tider. «Du fortjener ikke å høre til et bedre lag enn du er med på å skape selv» som Marit Breivik så klokt har sagt det. Det er kritisk for landet at alle heretter yter sitt aller beste, Norge har ikke lenger råd til å sove på en pute av olje!

“Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre”

Å skape lyst! Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid. Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og samtidig skjønner hvor grensene går for åpenhet i sosiale medier, vil medarbeideren oppleve trygghet og tilhørighet. Det bygges en god plattform. Solide plattformer bygges på en gjennomtenkt strategi, store doser tillit og et riktig nivå for åpenhet. Omdømmet skapes innenfra – av stolte medarbeidere. En god leder angir retning, skaper mening og tar de vanskelige sakene (de vil alltid finnes) på kammerset (ikke i sosiale medier!).

Hva er så medarbeiderskap? På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar. Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være:

• Handlekraftig og ansvarlig for å fylle egen rolle og vel så det, gjøre jobben med et smil!
• Feedbackorientert; Kollega som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger
• Ansvarlig og etterrettelig i sitt forhold til arbeidsgivers mål, sine kolleger og seg selv
• Opplevelse av yrkesstolthet og etterrettelighet mhp. verdier og regler

Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men du kan ikke motivere andre enn deg selv. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men i all den tid folk står støtt i seg selv, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv. Ja, hva skal til for at medarbeideren motiverer seg selv, yter sitt beste og gir sitt aller beste for bedriften? Når du mottar 100% lønn er det vel rimelig å kunne forvente 100%-holdninger? Hver og en har et ansvar for å yte sitt beste.

Medarbeiderkoden er en metodikk som handler om suksess på tre nivåer for den enkelte medarbeider; i plattformen, i vekstsonen og i den gode dialogen.

Nivå 1: Plattformen: Det første nivået handler om å forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør. Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst. To grunnleggende spørsmål er: Hva og hvem har ført meg hit og hvorfor jobber jeg akkurat her?

Nivå 2: Vekstsonen: Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i din egen vekst. I vekstsonen trimmer vi ferdigheter og tar ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier) men den kan også være drevet av et element av nødvendighet; det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency». Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeiderskap går hånd i hånd. Noen tenker at vi lærer så lenge vi lever, men det er vel heller motsatt; vi lever så lenge vi lærer. Livet leves mest intenst utenfor komfortsonen, i det vi kaller vekstsonen!

Nivå 3: Dialogen: For å lykkes med det vi vil, trenger de fleste av oss en god samtalepartner. Dette betyr i praksis å oppsøke mennesker som gjør deg godt og som tør å utfordre deg! Dette kan være en coach eller mentor som bryr seg nok til å komme både med det som skaper behag og det som skaper ubehag. Foruten å sette den gode samtalen i system, trenger du også å sette av tid til refleksjon og kjenne etter hva som virkelig er viktig. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Siden vi er på jobb i en betydelig andel av vår våkne del av døgnet, skaper vi arbeidsglede og livsglede ved at vi utfordrer og utforsker våre talenter.

Dialog er bestevennen til innsikt og vi trenger hverandre for å skape den virkeligheten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger; først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du få til mer av det du ønsker deg i livet. Når vi kombinerer flytsonen og vekstsonen skaper du mer innovasjon, mer mestring, mer glede og sitter igjen med økt yrkesstolthet. Ta med deg dette inn i din arbeidshverdag når du skal gjøre ditt for at 2016 blir et givende år!