Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Fikser din dårlige bredbåndslinje

 Lei dårlig nett? Norsk oppstartselskap etterlyser nå de 100 dårligste hjemmenettene i Norge.

Norske internettleverandører var lenge beryktet for dårlig service. De siste årene har mentaliteten – og resultatene blitt bedre.

Men fortsatt vaker de fleste i bunnen av kundetilfredshetsmålingene.

Unntaket er Altibox som for noen år siden innførte bredbåndspatrulje hvor de faktisk sender folk hjem til deg for å fikse bredbåndet.

Søker de verste nettene

Nå har det norske oppstartselskapet Domos tatt på seg oppgaven med å løse det ved hjelp av neste generasjon wifi. Ved å kombinere en ruter som måler situasjonen i hjemmet ditt kontinuerlig, og en app som hjelper deg å løse problemene, håper Domos på å gjøre nettlivet enklere både for deg og for bredbåndselskapet.

For å teste løsningene sin mot kunder som opplever dårlige nettforbindelse, søker de nå de 100 dårligste bredbåndslinjene i landet – gjennom aktivitet på sosiale medier.

– Gjennom å jobbe med disse kan vi finne enda bedre løsninger for de fleste nettproblemer folk har rundt omkring i hele landet. Så hjelp oss med å hjelpe hverandre – sammen kan vi fikse WiFi en gang for alle, oppfordrer selskapet.

På bloggen sin forklarer de et par vanlige fenomener – nemlig bølleoppførsel fra strømmetjenester og trafikkaos med trådløse signaler.

Du kan melde inn ditt nett ved å:

1. Finn oss på sosiale medier eller send oss en mail til info@domos.no

2. Bruk tekst/bilde/video til å forklare hvor dårlig nett du har hjemme hos deg

3. Bruk #fiksmittwifi på Twitter og Instagram for å sørge for at vi finner innlegget ditt.

Her er Unacast på lufta!

Nordens beste nye startup, Unacast, er nå “live” med sin løsning. Nå er blikket rettet mot internasjonal ekspansjon. Ta en titt her!

Sist uke fikk Unacast prisen som beste nye, nordiske oppstart. Prisen toppet et oppstartshalvår der selskapet ikke bare har utviklet forretningsideen og hentet inn penger – men har vært langt mer synlig enn noe annet oppstartselskap.

Unacast_mobil
Slik ser VGs forside ut i Unacasts nye lokaler. Unacast-annonsen er levert ved hjelp av en beacon utplassert i lokalet.

Men hva driver de egentlig med? 

Svaret fikk de fremmøtte for første gang ordentlig da selskapet fredag holdt innflyttingsfest i sine nye lokaler på Majorstua, døpt “Unacastle”. Nå er første versjonen av løsningen live via VGs forside – men bare på utvalgte steder.

– Hvis dere går inn på VG så får dere annonse for Unacast øverst. Det er en annonse som er styrt fordi dere befinner dere akkurat i dette rommet her. Hvis dere går ned på gata og 15 meter lenger bort får dere en annen annonse, sier Thomas Walle-Jensen.

Løsningen er nå ute i test i Capas kinoer, som vil installere den bakenforliggende beacon-teknologien i samtlige 37 kinoer, og har nærmere halvparten av det norske kinomarkedet.

Første annonsør ut er Coca Cola – med en tre-stegs kampanje (se nedenfor). Altså er et kinobesøk tingen hvis du selv vil stifte bekjentskap med løsningen.

Ansatte på plass

Tech lead Martin Sahlèn har hatt ansvaret for å utvikle løsningen som ble vist frem fredag. Nå har Unacast hentet Bekks Andreas Heim for å utvikle “smartheten” i Unacast-løsningen.

Heim kommer fra stillingen som fagsjef for “big data” i Bekk, og blir nøkkelpersonen for å maksimere verdien av løsningen. Det kan gi en viktig ekstrainntekt for norske og internasjonale medier, som i lang tid har opplevd sterkt press på annonseprisene.

Selskapet har også fått på plass to prosjektledere.

– I tillegg søker vi en CTO ved Oslo-kontoret og en salgsansvarlig ved New York-kontoret, forteller Walle-Jensen.

Kombinert med resultatene fra Coca Cola-testen skal så brukes som innsalg mot forhandlere og merkevarer globalt.

Og medieoppmerksomheten ser ut til å fortsette. Så sent som i helgen frontet selskapet det nye arbeidslivet i Aftenposten, og denne uken kommer en ny artikkel i Fast company.

Unacast-gründer Walle-Jensen og medgründer Kjartan Slette fleipet begge med at de tidlig bestemte seg for at de ikke skulle ha noen skam, når de startet selskapet.

 

Tekstboks: Tre steg i Cola-kampanjen

Den første testkampanjen er utformet på følgende måte:

Steg 1: Hilse på fobrukeren i kinolobbyen med et tilbud om å få en gratis forfriskning fra Cola.
Steg 2: Målrette budskap mot den samme forbrukeren for å tilby dem en gratis kinobillett fra Cola og å bringe dem tilbake i den fysiske lokasjonen.
Steg 3: Ønske forbrukeren velkommen tilbake til kinoen for å motta billetten.

Kilde: Unacasts nyhetsbrev

– Kan bli globalt ledende på Fintech

Nå samler selskapene seg hos IKT-Norge. 

Norske teknologiselskaper innen finans (fintech) har, under et møte hos IKT-Norge, bestemt seg for et forpliktende samarbeid for å løfte norsk fintech-bransje.

– Norge  har hatt en sterk vekst av fintech-selskaper de siste årene og dette er en bransje som fortjener mer oppmerksomhet. Både på grunn av sin størrrelse, men også fordi de har en sterk internasjonal tilstedeværelse. Mange av de mest lovende norske tech start-up selskapene satser nettopp innen fintech, og det er store muligheter for at norden kan bli en ledende hub for fintech globalt.  IKT-Norge har jobbet med virksomhetene en og en, og er nå utfordret av en kjernegeruppe om å ta et sterkere grep om utviklingen av bransjen, sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge

– Vi har felles utfordringer på mange plan, men vi vil kort nevne, regulatoriske forhold, bedre samarbeid med finanssektoren i Norge, felles markedsføring, messedeltagelse, og ikke minst en felles stemme i en politisk svært viktig næring, sier daglig leder i Encap Security Thomas Bostrøm Jørgensen.

Selskapene som var med å sette dette i gang er: Encap, Zwipe, mCash, MeaWallet, Evry, Opera Software, Signicat. I tillegg har større aktører som Telenor og Nets vist interesse.

Mange av aktørene er nyetablerte selskaper, og interessen fra investorer er stor. Hittil har bransjen i Skandinavia hentet over 450 millioner USD, noe som viser det store potensialet fintech representerer.

Fintech selskapene er den sterkeste drivkreften for endring i bank og betalingstjenster. Forbrukere etterspør nye, sikre måter å gjennomføre kjøp og transaksjoner, og fintech aktørene leverer disse. De fungerer både som utfordrere og samarbeidspartnere for etablerte banker. Derfor er et godt samarbeid med finanssektoren på agendaen fra første dag.

Nå skal investorene oppdage Norge

Yvonne Groven Edseth og Frode Jensen i Startup Extreme.

Norske selskaper henter kun smuler av investorenes kapital, men skårer langt bedre i nordiske kåringer. Nå står et titalls sultne, internasjonale investorer klar til å oppdage det norske oppstartsmiljøet.

Mens oppstartsmiljøene boomer i Sverige, Danmark og Finland – går det norske oppstartsmiljøet ligget i bakevja med minimal oppmerksomhet. 

I fjor nådde ikke Norge som helhet opp på topp 10-listen over investeringer i nordiske oppstartsvirksomheter.

Og kun fem prosent av den nordiske medieomtalen i de største europeiske teknologimediene stammer fra norske selskaper.  At det spirer og gror godt er det likevel ikke tvil om. Under årets Nordic Startup Awards stakk Norge av med flest priser sammen med Danmark.

Det er bakteppet når Startup Norway om halvannen uke trolig trommer sammen det beste kobbelet av oppstartsinvestorer og oppstartsjournalister som noen gang har vært samlet i Norge under High Tech Norway i Bergen og Startup Extreme på Voss.

Venture-skiløperen kommer

Der får investorene og gründerne prøve seg på aktiviteter fra paragliding, kajakk, skikjøring på bre og rafting.

I spissen for dem er en håndfull amerikanske tidligfaseinvestorer, deriblant 500 Startups, Future Perfect Ventures, Empire Angels, I/O Ventures og Qualcomm Ventures. Blant disse finnes personer som Shaun Percival som jobber med å starte en norsk versjon av akseleratorprogrammet til 500 Startup.

Og også I/O Ventures Paul Bragiel som fikk mye omtale for å legge venture-karrieren på hylla for å delta som langrennsløper under OL i Sochi. Forsøket feilet og Bragiel forsøkte i stedet å lansere en mobilapp der du kan oppnå det han ikke fikk til.

Les om noen av investorenes mest ekstreme opplevelser

Se listen over alle deltagere

Også tyske E.Ventures og Wellington partners, og nordiske investorer som Northzone, Alliance Ventures og Startup labs Founder fund er på plass.

100 gründere

Startup Norways Yvonne Groven Edseth og Frode Jensen i Startup Norway påpeker at de ulike investorene passer til ulike typer selskaper.

For eksempel kan 500 Startup være godt egnet for tidligfaseselskaper, mens Qualcomm ventures vil være et godt valg for selskaper som jobber med hardware eller tingenes internett.

De er også strålende fornøyd med å ha mange av de ledende teknologimediene på plass.

– Vi har en bra lineup med Tech.eu, Techcrunch, Nextweb og Wired UK på plass, forteller de.

Håpet er at det skal sikre at den norske omtalen øker betydelig fra ifjor.

Av selskaper er profilerte gründere som Unacast, Mcash, Filmgrail, United bloggers, Cosytech, Forgerock, Kahoot, i tillegg til Sogndalsbaserte Rocketfarm og Highsoft.

– Målet er å ha med 100 gründere. Men det viktigste av alt er høy kvalitet både på investorer og gründere, og at de blir kjent med hverandre, sier Edseth.

– Det beste eventet jeg har vært på var det bare 70 mennesker, og du ble kjent med folk. Når det er 3.000 mennesker som på Slush i Finland blir det veldig tilfeldig hvem du kommer i snakk med, påpeker Jensen.

Startup Extreme starter med dagskonferansen Hightech Norway i Bergen. Denne delen av konferansen er åpen for alle.

Intern-Bloggen: Del 1 (Tid for avreise)

Velkommen til Intern-Bloggen.

Her vil vi, Helga Stormo (24), Ingvild Sandmo (23) og Christoffer Sapienza (24), fortelle litt om hvordan det er å være interns over dammen, i mulighetenes land: USA. Vi skal i sommer jobbe fulltid hos to amerikanske oppstartsselskap kalt Foundersuite og 6SensorLabs, samt studere entreprenørskap ved UC Berkeley. En kan nok spørre seg hvordan tre halvvoksne norske studenter har fått denne muligheten, og forklaringen er enkel – Gründerskolen.

Studieprogrammet koordineres av senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo, og er et samarbeidsprosjekt mellom flere utdanningsinstitusjoner som tilrettelegger for denne fantastiske muligheten til å lære mer om entreprenørskap, samtidig som man får kjenne på det å jobbe for et selskap helt i startfasen. På turen er vi ikke alene, og godt over 40 studenter fra hele riket skal være med oss på denne ekskursjonen.

Programmet kan enten gjennomføres i San Francisco, Houston, Boston eller Singapore – og uavhengig av by og tidligere fagfelt, skal man kunne gå på en høykvalitets utdanningsinstitusjon og lære mer om det å starte for seg selv. I San Francisco vil vi ha to kurs ved siden av internshipet: oppstart i praksis og Entreprenørskapsteori i en internasjonal kontekst. Vi har hørt ekstremt mye bra om UC Berkeley, og kan vel ikke si annet enn at vi (tro det eller ei) gleder oss til å ta fatt på det faglige (mer skole) og gjennomføre disse to kursene over sommeren.

Selve internshipet vil vi, som tidligere nevnt, ha i to nyetablerte amerikanske firmaer.

Christoffer og Helga vil jobbe for Foundersuite (www.foundersuite.com), og Ingvild vil jobbe for 6SensorLabs (www.6sensorlabs.com).

Foundersuite

Foundersuites mål er å hjelpe nyetablerte slik at oppstartslivet skal «suge» mindre (make startup life s*ck less), samt gjøre oppstartsbedriftene mer produktive (Tools to get startup sh*t done). Skuta styres av Nathan Beckord, som har flere år med erfaring fra å hjelpe startups ut i den store verden, og dersom man legger sammen alle selskapene som han og teamet har vært i kontakt med i forskjellige settinger kan det (ifølge nettsiden) summeres opp til godt over 150. Det er med andre ord en gjeng som virkelig kan det med å hjelpe startups, og gjennom vårt intership vil vi få muligheten til å bidra, OG ikke minst lære mye om entreprenørskap. Vi skal jo tross alt jobbe for et oppstartsselskap, med oppstartseksperter som jobber for andre oppstartsselskap – kan det bli bedre? Vi har allerede fått en tentativ inndelig av arbeidsoppgaver, og på disse kan det virke som om vi får relativt frie tøyler til å leke oss frem, samt mye ansvar allerede fra første stund. Vi legger ved noen punkter av listen, slik vi fikk de, bare for å illustrere tilliten vi har fått fra første stund.

+Set up analytics to deeply understand users’ behavior on FS – Helga

+Setting up “drip campaign” to help users onboard process – Helga

+Writing guest blog posts and articles for sites like Up.co and Onstartups.com – Helga + Christoffer

+Generating a couple short “case studies” of startups that have used FS – Christoffer

+Run survey and focus groups for new product development – Christoffer

6SensorLabs

Ingvild skal jobbe for 6SensorLabs – et selskap som jobber med å utvikle produkter som gjør det mulig å finne ut hva som er i maten du spiser. Det første produktet er en sensor laget for allergikere slik at de kan teste om maten de får servert, inneholder noen spor av deres allergier. For eksempel, dersom du er allergisk mot nøtter kan denne sensoren stilles inn på din allergi og du kan sjekke om du trygt kan spise maten, eller ikke. Teamet bak 6SensorLabs består per i dag av syv personer, med Shireen Yates og Scott Sundvor i spissen.

6SensorLabs ønsker nå å kunne lansere produktene sine utenfor USA og det er nettopp dette jeg skal jobbe med i sommer – finne nye markeder på andre kontinent. Dette er noe jeg virkelig ser frem til fordi jeg da kommer til å få kombinere enda mer rundt dette å lære om nye kulturer, i tillegg til å lære om hvordan startups fungerer.

Det blir spennende å se hvordan dette vil gå, og vi vil skrive jevnt og trutt underveis i oppholdet og rapportere tilbake til moderlandet om hvordan vi opplever the golden state.

Vi skal også gjennom programmet, som samarbeider tett med Innovasjon Norges avdeling i San Francisco, få se og oppleve noen av de store selskapene regionen har levert, (delvis) fra innsiden. Dersom dere har spørsmål, eller ønsker at vi skal skrive om enkelte temaer underveis – fyr løs. Bare husk å være snille.

Som en gammel banksjef en gang sa til meg (Christoffer): “Vær snill med alle du møter på vei opp, du vet nemlig aldri hvem du møter på vei ned!”

 

Mer om forfatterne:

Christoffer Sapienza (24) – avslutter for øyeblikket en mastergrad innen økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Her har jeg nå tatt et femårig økonomiløp, hvor jeg på masteren har spesialisert meg innen logistikk. Underveis i studietiden har jeg vært, etter manges mening, svært aktiv. Jeg har hatt flere verv, samtidig som jeg har jobbet som alt mulig fra (pizza)servitør til (møbel)selger. Av verv har jeg blant annet vært leder for Næringslivsdagene BI på BI i Oslo (årets prosjekt i 2013) og økonomiansvarlig i fadderuken på BI i Oslo. De siste årene har deltidsjobbene dog blitt mer relevante, og jeg har vært kunderådgiver på deltid i DNB (først filialen på Gardermoen, så Kundesenter bedrift) samtidig som jeg har vært ansatt som studentambassadør i BIs markedsavdeling. Tre ekstremt morsomme jobber som har gitt meg mye. Takket være (god innsats i) bankjobben, kombinert med skolegang fra BI og at jeg skal gjennomføre Grunderskolen, har jeg også sikret meg fast jobb før jeg er ferdig. Fra og med høsten vil jeg jobbe i DNB som Oppstartslos: jeg vil da fungere som veileder og hjelper for de oppstartsbedriftene som måtte trenge det. Jeg gleder meg ufattelig mye til å få nye inpulser, og kunne lære av det å jobbe i en annen tidssone og med en annen arbeidskultur enn her hjemme i Norge.

Helga Stormo (24) – fullførte min bachelorgrad innen internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Trondheim i 2013. Jeg valgte å tilbringe mitt siste år på bachelorgraden på Nanyang Technological University i Singapore – et år der jeg opplevde svært mye. Jeg var økonomiansvarlig i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og arrangerte blant annet Næringslivsdagen i Singapore og ANSA Asian Convention i Hong Kong – en tur for medlemmene av ANSA Singapore. Jeg hjalp også til frivillig på Sjømannskirken i Singapore. I tillegg til å dette, samt å være fulltidsstudent, rakk jeg å oppleve 10 ulike land i Sør-Øst Asia, hoppe fra verdens høyeste strikkhopp (233 m!), ta dykkersertifikatet samtidig som jeg skrev bacheloroppgaven min for Rolls-Royce Marine. Puh! Etter jeg fullførte bachelor’en har jeg jobbet som prosjektleder hos Mediaplanet og som Salgs- og Markedskoordinator hos EF Education First, i tillegg til at jeg har startet mitt eget firma – happywifey.no. Jeg liker å ha mange baller i luften, og har ofte nye prosjekter på gang – denne gangen som intern i San Francisco. Jeg gleder meg ekstremt mye til tidenes beste og mest hektiske sommer!

Ingvild Sandmo (23) – har denne våren fullført min bachelorgrad i ledelse, innovasjon og marked ved Universitetet i Tromsø. Gjennom min studietid har jeg virkelig fått øynene opp for entreprenørskap og lært mye om hva som skal til for å starte opp et eget selskap. Derfor er det nå på tide å få følt litt på hvordan denne teorien fungerer i praksis. I tillegg til å ta min bachelorgrad har jeg nå jobbet seks år på en klesbutikk, i tillegg til andre småjobber i blant annet omsorgsyrket. De siste tre årene har jeg også vært svært aktiv i studentorganisasjonen Start. Her har jeg vært økonomiansvarlig for lokallaget i Start UiT, nestleder for paraplyorganisasjonen Start Norge, og dette året sitter jeg som leder for Start Norge. Dette er noe jeg må kombinere sammen med Gründerskolen i sommer, men jer er veldig glad i å ha en travel hverdag, med nye utfordringer å ta fatt i, så dette gleder jeg meg til. Arbeidet mitt i Start har gjort at min interesse for innovasjon og entreprenørskap har blitt en lidenskap, og min drøm for fremtiden er å starte opp mitt eget selskap. Jeg er veldig glad i å reise, lære om nye kulturer og møte nye mennesker, og derfor er Gründerskolen en perfekt mulighet for meg til å kombinere ”business” og ”pleasure”.

Creative Business Cup kommer til Norge

Norges beste kreative entreprenør kåres for første gang neste uke. – På høy tid at Norge settes på kartet!

Neste uke arrangerer Innovasjon Norge, 657 Oslo og Kreatør Creative Business Cup Norway, i samarbeid med med aktører fra hele landet. 10. juni kåres Norges beste kreative bedrift, som går videre til den internasjonale konkurransen Creative Business Cup i København til høsten.

CBC er en internasjonal konkurranse for entreprenører og start-ups innen kulturell og kreativ næring som har eksistert siden 2010. Den årlige verdenskåringen foregår i København, hvor kreative bedrifter fra over 50 land konkurrerer og hvor over 400 investorer deltar. Premien er både økonomisk og forretningsmessig støtte. 

– Det er på høy tid at Norge settes på det internasjonale kartet for kreative næringer, og det er med glede vi kan si at fem meget sterke aktører går videre til finalen. I finalen vil vi få høre tilbakemeldinger/uttalelser og argumenter fra juryen, samtidig som publikum vil påvirke hvem som vinner med sine stemmer. Med så mange sterke aktører i finalen blir det en spennende konkurranse. Vi har tro på at den norske vinneren vil komme høyt opp i den internasjonale konkurransen, sier Margit Klingen Daams, Seniorrådgiver for Kulturell og kreativ næring i Innovasjon Norge.

Vil skape forbilder
Creative Business Cup (CBC) ble etablert som en nasjonal konkurranse av Center for Kultur og Opplevelse (CKO) i København i 2010, og som internasjonal konkurranse i 2012. I 2014 var det 48 land som deltok, og i 2015 etableres altså den første nasjonale Creative Business Cup i Norge. Juryeringen avholdes på 657 på formiddagen med påfølgende finale på Ingensteds på ettermiddagen. Det er en faglig tung jury, som representerer feltet både i bredde, dybde, faglig og erfaringsmessig.

Formålet med Creative Business Cup er å styrke kreative gründere i deres start-fase, og å øke alle deltakende gründeres evne til å skape et selskap basert på egne kreative ferdigheter. CBC er på utkikk etter nye og revolusjonerende forretningsideer som stammer fra kulturelle- og kreative næringer, hvor forretningsideen har et sterkt markedspotensial, og hvor minst én person i virksomheten har utdannelse eller bakgrunn fra kulturelle- og kreative næringer. Ønsket er å fremme entreprenørskap innen de kulturelle- og kreative næringene, og å skape forbilder som viser vei for flere. Vinnerne blir fremmet internasjonalt.

De kulturelle- og kreative næringene over hele verden skaper arbeidsplasser og bidrar til vesentlig vekst og utvikling av nye, innovative løsninger på de utfordringene som bedrifter og samfunn står overfor. Også tradisjonelle næringer blir mer innovative og konkurransedyktige når de samarbeider med kreative selskaper, og det er dette som i dag ofte refereres til som ”Cross-Sector Innovation”. De kulturelle- og kreative næringene bidrar således på flere måter til å skape et mer dynamisk, konkurransedyktig og innovativt samfunn.

Veien fra å være en gründer i kulturelle- og kreative næringer til å bli et selskap i vekst er mer utfordrende enn for gründere i andre sektorer. Alle gründere står overfor utfordringer i forretningsutvikling, internasjonalisering og tilgang til finansiering, men for gründere fra de kreative næringene er ofte hindringer for vekst større. For eksempel er kreative gründere ofte oppfattet som mer risikable investeringer, hvilket ikke er tilfellet når man ser på studier om konkurser, hvor kreative selskaper gjør det bedre enn andre – også i krisetider.

Her kan du lese mer om arrangementet som skjer den 10. juni.

Diskvalifikasjon sender Norge til topps

Unacast_faksimile_Twitter

Unacast årets beste nordiske nykommer. 

Norden er en av Europas hotteste oppstartsregioner. Men i Norge har det gått langt dårligere – med få suksesser og lite kapital. Da Norge stakk av med to priser under Nordic Startup Awards, var det langt bedre enn Norges posisjon skulle tilsi.

Nå er det blitt enda bedre etter at norske Unacast overtar prisen for beste nykommer, etter at danske Smartly.io er blitt disket.

“The Best Newcomer award is for companies less then 12 months in operation, and although Smartly.io is a fantastic company with fantastic growth, they can not be seen as a “Best Newcomer” according to the category description. This fault is with us,” skriver Nordic Startup Awards-sjef Kim Balle på nettsiden.

Det betyr at Norge nå står med tre priser fra kåringen – like mange som Danmark, og flere enn Sverige og Finland. Det er imponerende med tanke på at det norske oppstartsmiljøet henter inn lite  finansiering og har hatt få virkelig store suksesser de siste årene.

Det er en hyggelig nyhet til Unacast som i morgen arrangerer åpningsfest i sine nye lokaler i Oslo. Selskapet hentet tidligere i år inn sin første finansieringsrunde på 13 millioner kroner.

 

 

Det kommer fram i en post på Nordic Startup Awards nettside:

Dear Nordic Ecosystem

We have had to correct an error in the nomination process where a more mature company has been nominated for Best Newcomer. The Best Newcomer award is for companies less then 12 months in operation, and although Smartly.io is a fantastic company with fantastic growth, they can not be seen as a “Best Newcomer” according to the category description. This fault is with us. Nordic Startup Awards is a platform for showcasing the Nordic startup scene internally and globally and we take this responsibility seriously which is why we will pass on the “Best Newcomer” for 2015.

The award for Best Nordic Newcomer should have gone to Unacast from Norway, and today we are rectifying that error by handing them the award. We congratulate them on the win, and we will work hard to avoid these situations in the future. We apologize BOTH to Smartly.io and Unacast for the confusion.

Thank you and have a great day.

Best
Kim Balle – CEO

Dyrker grønnsaker på oppdrettsavfall

Lotics SB vant førsteplass under NM for studentbedrifter. Prisen ble delt ut av statssekretær Dilek Ayhan.

Studentbedriften Lotics vil gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig. I dag, torsdag, stakk de av med NM-gull for studentbedrifter. 

Utslipp av næringssalter er en stor miljøutfordring for oppdrettsnæringen. Ålesundbedriften Lotics SB utnytter planters evne til å ta opp næring og rense vann for å gjøre oppdrett av fisk mer bærekraftig.

Samtidig får de en avling med grønnsaker produsert i vannet fra settefiskanlegget. Avfallstoffene fra fisken inneholder næringsstoffer som utgjør gjødsel for plantene. Sunnmørsposten skriver at metoden er i bruk andre steder, men ikke i Norge.

Under torsdagens NM i studentbedrifter stakk Lotics av med NM-gullet.

– Her var det så mange sterke konkurrenter. Jeg ble helt satt ut da jeg forsto at det var vår bedrift som gikk helt til topps. Jeg er utrolig stolt av gruppen. Dette har vært teamarbeid fra første stund, sier Thomas Stavik, markedsansvarlig i Lotics SB.

Han har representert bedriften under NM mens medgründerne Vibeke Evensen, Jørgen Skarpnes og Dan Roger Lid er opptatt med eksamen.

Juryens begrunnelse er at ”Studentbedriften har arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Løsningen har et livsløpspersperspektiv, ved både å utnytte avfall som ressurs, samtidig som disse skaper nye produkter”.

De andre vinnerne:

Cosytechs Hamza Nebolsi og Erik Paalsrud i samtale med Truls Berg.
Cosytechs Hamza Nebolsi og Erik Paalsrud i samtale med Truls Berg.

På andreplass i NM kom studentbedriften Auxilia fra Høgskolen i Østfold.

Ved siden av NM-gullet tok også Lotics hjem prisen for beste HR-bedrift (Manpower-prisen) og beste sosiale entreprenør.

Forøvrig ble det storeslem for “tingenes internett”-satsingen Cosytech som stakk av med tre priser:

Størst internasjonalt potensial (Ferd-prisen): Cosytech
Beste forretningsplan (Nordeaprisen): Cosytech
Beste samarbeid med næringslivet (NHO-prisen): Cosytech

Cosytech utvikler et nytt rammeverk, kalt Trickle, som skal gjøre det langt enklere å kommunisere smart med brukernes NFC-baserte mobiltelefoner.

I tillegg til ble det også delt ut priser til:

ØKONOMI- OG REGNSKAPSPRISEN – i samarbeid med Visma
1. plass: Arvaken SB, Høgskolen i Ålesund

BESTE PROFILERING
1. plass: Pexo SB, Høgskolen i Telemark

Nå venter EM i Lisboa for Lotics, som vil delta for Norge sammen med vinneren av Ferdprisen for største internasjonale potensial, CosyTech SB.

(Les mer om Cosytech, ungt entreprenørskap og mange andre ungdomsbedrifter i Innovasjonsmagasinet)

Om NM for studentbedrift

Studentbedrift er et pedagogisk program som gir studenter kompetanse og kunnskap om bedriftsetablering gjennom et år med oppstart, drift og avvikling av egen bedrift. Bedriftene drives med støtte fra fagmiljøet ved høgskolen, og i tett samarbeid med mentorer og samarbeidspartnere fra lokalt arbeids- og næringsliv.

– Disse studentene har fått en grunnleggende forståelse for innovasjonsprosesser, de har opparbeidet seg nettverk og de har fått testet ut forretningsideene sine i trygge rammer. Erfaringene deres vil komme både dem selv og samfunnet til gode – enten de velger å bli arbeidstakere eller arbeidsskapere. Norge trenger flere med denne kompetansen, sier Tor Kåpvik, fung. administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Ungt Entreprenørskap er del av JA Europe – Europas største tilrettelegger av entreprenørskap i utdanning. Medlemskapet gir norske elever og studenter mulighet for internasjonale erfaringer.

NHO var en av grunnleggerne da Ungt Entreprenørskap ble stiftet i 1997, og NM for Studentbedrifter har de siste seks årene blitt arrangert i Næringslivets Hus på Majorstua.

– Entreprenørskap er en av suksesskriteriene for at vi skal klare omstillingen til en ny økonomisk og teknologisk virkelighet i Norge. Vi ønsker å inspirere enda flere utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for studentbedrifter, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

Silicon Valley og Oslo – hva er forskjellen?

I USA lever gründerne på venner, familie, “bønner og ris” – i mangel av offentlige finansieringsordnigner, skriver Jennifer Vessels i Nextstep. 

While Silicon Valley and Oslo share a strong passion for technological innovation with a growing desire for Norwegian entrepreneurs to achieve the dream of international success, the path to funding success is quite different in Silicon Valley.

First, the good news…with the currently strong economic growth in the valley, there IS capital available and deserving startups and mature (founded 2010-2013) companies are receiving VC, institutional and angel investments.  However the key word is ‘deserving’.  While there are examples of ‘hot companies’ that receive funding by simply being in the right place at the right time, generally US investors make funding decisions based on a company’s demonstrated market position, customer traction and positive financial results.

Initial Funding

Jennifer Vessels er leder for konsulentselskapet Nextstep og har bred erfaring fra å jobbe med vekstselskaper både i Norge og i USA.
Jennifer Vessels er leder for konsulentselskapet Nextstep og har bred erfaring fra å jobbe med vekstselskaper både i Norge og i USA.

One of the greatest differences between Oslo and Silicon Valley is the lack of strong public funding options in CA and the US in general. Without access to or support of ‘federal or local’ organization  (such as Innovation Norway), the Silicon Valley entrepreneur must depend on either his own funding or that of ‘friends, family and fools’ ie his network and supporters for initial capital.

Many budding innovators live on a diet of ‘beans and rice’ while investing their savings, taking a second mortgage on their home or working at their ‘day job’ to pay the bills for the first years of the company.

Les også: Kapitalmangel ikke største problemet

When the entrepreneur has a prototype, beta customers and evangelists that can speak to the value the solution brings to the market, the entrepreneur is ready to begin to approach initial investors.

Outside Investors Look for Customers

Today, the term ‘investors’ can refer to traditional venture capital firms which invest long term for a management fee, board seat and high ownership stakes or ‘angels’ who would general provide less capital but offer mentorship and less aggressive terms. There is also strong growth in boutique venture firms that represent best of both worlds.

Les også: Feil medisin fra Traaseth

One of the first questions, however, that the entrepreneur can expect from any investor is ‘who are your customers’ and ‘what is your current and planned revenue’.  While revenue creation has always been important, after the Great Recession, the need to show a clear path to profitability through customer adoption is critical. Even if initial customers have purchased on discounted basis, the fact that they have seen value worthy of a purchase is required validation for most investment.

Customer Funding

Therefore, in Silicon Valley, Customer Funding is often considered in conjunction with Angel Funding and prior to Institutional or Venture Funding.

For the Norwegian entrepreneur dreaming of Silicon Valley, Next Step’s team would recommend leverage of any available public funding in Norway to provide initial investment to develop the prototype, gain market feedback and initial customers. Then, through Customer Funding achieve traction and validation before approaching angels or VCs for the investment needed to scale the business.

Successful Silicon Valley Funding

Gaining funding and presence internationally can be a great opportunity for a Norwegian  entrepreneur. US investors generally have greater resources and levels of capital to invest; however the requirements for gaining funding are also higher and include:

  • Committed paying customers
  • Revenue stream and credible forecast demonstrating a 25-50% growth rate
  • Plan for profitability within two to three years of funding
  • Team strength including experience building a profitable business.

To maximize success, the Norwegian entrepreneur needs a strong plan for and demonstrated success in commercializing the product with paying customers and revenue traction.

 

Om Jennifer Vessels 

Jennifer Vessels er CEO i Next Step, et globalt konsulentfirma basert i Silicon Valley med kontorer i Oslo. Selskapet har i dag 40 ansatte og har siden 1997 hjulpet selskaper med å øke inntektene i forkant av investeringsrunder.

Vessels vil i tiden fremover gi 3in.nos lesere innblikk i forskjellene mellom det amerikanske og norske gründermiljøet.

– Norden kan være “hottere” enn London innen 2017

Ventureinvesteringene i norske selskaper doblet seg i 2014. Men Norge er fortsatt en bitteliten mygg selv i norden. 

London blir stadig oftere fremhevet som Europas nye oppstartshovedstad. På få år har det gått fra under 10 millioner dollar (80 millioner kroner) i andre kvartal i 2010 til å være i rute til å passere 2 milliarder dollar (16 milliarder kroner) i venture-investeringer i inneværende år.

Dit er veien lang for Norge og Norden. 

Men pilene peker også nå riktig vei her i landet. Når Norsk Ventureforening og Investinor i dag trommer sammen til årets venturekonferanse i Trondheim, kan de se tilbake på at Venture-investeringene i norske selskaper doblet seg i 2014.

Dermed har de nå passert en milliard kroner (tilsvarer 115 millioner dollar), og er det høyeste siden 2010. Markedet er likevel halvert siden 2007.

Og de totale investeringene i norske selskaper er litt lavere enn de totale investeringene foretatt av norske venture-selskaper. 

─ Interessen for å investere i tidligfasebedrifter har økt betydelig i Norge. Deler av oppgangen kan også skyldes tilfeldigheter, for eksempel store emisjoner som gir utslag i statistikken. Men den viktigste forklaringen er nok at det er reist noen få, men viktige nye venturefond i Norge de siste årene, sier Geir Ove Kjesbu i Investinor.

Statlige Investinor står også for i overkant av 40 prosent av den investerte venturekapitalen. 

– Norden kan bli større enn London

Langt bedre går det i Norden.

Neil Murray i The Nordic Web, som har analysert det nordiske oppstartsmiljøet i flere år, anslår at det nordiske oppstartene vil hente inn 2 milliarder dollar i 2015.

Det er basert på en vekst på hele 136 prosent i år.  

Dermed kapper regionen kraftig inn på London som vokser med 66 prosent. Fortsetter den vekstraten vil Norden være betydelig større enn London allerede neste år.

Nordic Web-redaktør Murray anslår i stedet at Norden vil gå forbi London i 2017.

– Å bli Europas dominerende startup-hub for investeringer innen tre år, er ganske bemerkelsesverdig, ettersom norden fortsetter å gå under radaren mens London og Berlin anses å være oppstartshubene i Europa, skriver Murray.

Det kan bety et langt sterkere lokalt økosystem med 4,6 milliarder dollar i årlige investeringer i 2017.

Til sammenligning har den amerikanske venturekapitalforeningen anslått at amerikanske internettselskaper totalt sett har hentet 11,9 milliarder dollar i 2014.

Nå kommer gründerfondet

Inkubatorer og TTO-er får litt penger til å bygge bro over dødens dal.

Abelia fikk i revidert nasjonalbudsjett gjennomslag for et pre-såkornfond rettet mot gründere allerede i 2015. Fondet blir på 40 millioner kroner og vil forvaltes av de beste inkubatorene og teknologioverføringskontorene (TTO-ene).

Venstre Terje Breivik
Venstre Terje Breivik

Dermed kan enda flere forskningsbaserte ideer raskere gjøres om til ny verdiskaping. Abelia berømmer Venstres Terje Breiviks iherdige innsats for å få gjennomslag for fondet.

– Abelia og FIN har i lang tid arbeidet for å få etablert en pre-såkornordning, og vi mener at timingen nå er perfekt. Mange kloke hoder skal omstilles inn i nye globale vekstnæringer, og det er en lang kø av høypotente teknologibedrifter i hele landet som nå får en sjanse til å vokse raskere. Vi vil rette en spesiell takk til Venstres nestleder Terje Breivik for dette gjennomslaget, som ikke hadde kommet uten hans iherdige innsats over flere budsjettforhandlinger, sier Håkon Haugli, adm. dir i Abelia.

Venstres Breivik er også fornøyd.

– Vi er derfor fornøyd med at budsjettavtalen innebærer 40 millioner til et nytt såkornfond for oppstartsbedrifter, 20 millioner mer til miljøteknologordningen under Innovasjon Norge, 25 millioner mer til næringsrettet forskning (Forny 2020 – red. anm), en styrking av klimaforskningen med 10 millioner, 500 nye studieplasser og 200 flere studentboliger, sier Breivik.

Hjelp over dødens dal

Næringsminister Monica Mæland har hele tiden argumentert for utsettelse av fondet. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har støttet næringsministeren i at departementet må få lov til å rydde i eksisterende ordninger, før de iverksetter nye tidligfaseordninger.

Dette til tross for at tidligfasekapitalen de siste årene har tørket kraftig inn. Den siste statistikken fra Norsk Ventureforening viser at ventureselskapenes nyinvesteringer i såkornfasen fortsetter å falle kraftig.

Det bidrar til at for mange bedrifter forsvinner i Dødens dal. Abelia har tidligere skissert at et tusentalls norske oppstarter trenger penger hvert år, mens kun ett titalls oppstarter får. I stedet forsvinner selskapene i den såkalte “dødens dal”.

Nå ser Traaseth frem til å fordele midlene:

Suksess i vinter

Så langt i år har SINTEF TTO-bedriftene Gas Secure og Resman blitt solgt for 1,5 milliarder kroner til sammen. Resman er årets største salg på én milliard, basert på unik teknologi utviklet av Institutt for energiteknikk (IFE) og SINTEF. Nordic Nanovector fra Inven2, som er TTO ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, ble vurdert til 1,3 milliarder kroner ved notering på Oslo Børs.

– Fellesnevneren for disse suksessene er at de representerer hver sin bit av det kunnskapsintensive næringslivet Norge må utvikle mer av for å lykkes med omstillingen, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i Abelias bransjeforum Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.

Pre-såkornordningen er et konkret svar på produktivitetskommisjonens bekymring: “Norge skiller seg fra andre land ved at både privatpersoner, venturefond og en del institusjonelle investorer ser ut til å velge bort investeringer i nye, voksende bedrifter. Noe av dette skyldes skattefavoriseringen av eiendom, men kommisjonen mener at langsiktige investorer bør kunne spille en større rolle for unge og voksende foretak. Det ser ut til å være misforhold mellom hvor mye midler som bevilges over statsbudsjettet til forskning og hvor lite som bevilges til å ta resultater og funn i bruk og bringe dem til markedet.”

Dette er modellen basert på Abelias forslag:

presakornordning

 

Abelia beskriver dette som:
en helhetlig modell, basert på tydelig ansvars- og rollefordeling mellom eksisterende aktører som Innovasjon Norge og TTO/inkubatorer i en kvalifiserende konkurransebasert fase, og TTO/inkubatorer, private investorer og gründerbedrifter i en operativ investerende fase. Ordningen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom og utløse økt investeringsaktivitet til potensielle vekstbedrifter som i dag mangler kapital for å vokse globalt. Vi tror også staten vil få tilbake investert kapital, med en risikoavlastning på 30 prosent.

25 norske ledestjerner, – og 5 faktorer de deler!

Innovation Forum Norway har plukket ut 25 ledende virksomheter – og peker på fem faktorer de deler som fremtidens ledestjerner. 

(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).

Endringer er en trussel for de som oppdager dem sent og en mulighet for de som oppdager dem tidlig! I et Norge som står i omstillingens tegn har verdien av innovative grep aldri vært viktigere, og selv om det kanskje ligger til vår norske folkesjel å være skeptisk til alt nytt er det på høy tid vi klapper frem de virksomhetene som i året som har gått har vært flinkest til å ta grep. Bak ligger mot, endringsvilje og innovasjonskraft.

Vi har bedt Norges ledende innovasjonseksperter sette seg sammen og her følger en oversikt over 25 av Norges beste ambassadører i en global verden. De viser verden norsk innovasjonskraft og stayerevne!

Vi håper du som leser dette blir inspirert, – og kom gjerne med innspill om virksomheter du mener burde vært representert: 

  • DNV GL
    • Drevet fram av målet om å sikre liv, verdier og miljøet har den norske stiftelsen DNV GL som i fjor feiret 150 år blitt verdensledende innen sertifisering, sikkerhet og bærekraft til maritim sektor, til olje- og gass-sektoren, og til energibedrifter.  Med røtter som strekker seg tilbake til 1864 dekker selskapet i dag mer enn 100 land er DNV GL’s 16 000 medarbeidere opptatt med å bistå kunder for å gjøre verden sikrere, smartere og grønnere. Juryen mener at DNV GL under ledelse av Henrik Madsen og Bjørn Haugland fremstår som verdens beste på risikohåndtering, effektiv utvikling og deling av industry best practices og standarder!
  • Telenor 
    • Det gamle Televerket har vokst til å bli klodens 5. største leverandør av telekommunikasjonstjenester. Med 192 millioner brukere i 13 ulike markeder er det umulig å ikke bli imponert over hvordan selskapet har gjennomført transformasjonen fra statseid etat til en global markedsleder. Ikke bare dominerer de i Norge, de har gjort Øst-Europa og Asia til sitt hjemmemarked, og viste nylig hvordan de raskt gikk i pluss i Myanmar. Det er bare å ta av seg hatten for Baksaas og hans team.
  • Kongsberggruppen
    • Basert på 200 års historie har Kongsberg Gruppen vokst fra gruvedrift til å bli et internasjonalt, kunnskapsbasert konsern som leverer høyteknologiske og innovative løsninger til kunder både til havs, til lands og i rommet. Med sans for tradisjoner, innovasjon og kunsten å gripe muligheter  har de vokst til å bli en global markedsleder med over 7000 medarbeidere i over 25 land. Under Walter Quam’s kyndige ledelse fortsetter de å vokse, selv i et turbulent marked.
  • Opera Software ASA
    • Det lille oppstartsmusa som brølte mot gigantene i 1995 har i dag vokst til å bli en global IT leverandør som gir mer enn 350 millioner forbrukere en bedre nettopplevelse.  Med en klar visjon om å utvikle fremragende produkter og tjenester for brukerne våre verden over ved hjelp av avansert teknologi, nyskapning, ledelse og partnerskap har de vist en imponerende evne til å takle endringer og vokse videre i stadig flere markeder. Trolig er det ingen norske virksomheter som så direkte hjelper flere brukere til å oppdage og knytte kontakt med det innholdet og de tjenestene som betyr mest for dem, uavhengig av enhet, nettverk eller sted. Imponerer også med et multikulturell teaminnstilling som er noe av det beste vi har sett – hvem sier at norske virksomheter ikke kan vinne verden!
  • JOTUN
    • Med base i Sandefjord har det privateide selskapet med over 9,600 ansatte i løpet av sine 89 år erobret verden og finnes i dag i over 90 land. Med en grunnlegger som allerede i 1951 hevdet at Jotuns fremtidige suksess var avhengig av forskning og innovasjon er det ingen overraskelse at selskapet i dag har en av Norges største forskningssentre og en toppleder som brenner for området.
  • NTNU
    • Som Norges nest største utdanningsinstitusjon har de fullt fokus på å levere gode hoder med kunnskap som bidrar til å skape en bedre verden. NTNU imponerer med stort fokus på tverrfaglighet og nyskapning, og er norgesmestre i å legge til rette både for nyetableringer og innovasjon i eksisterende virksomheter. Hjulpet av en klar visjon om å levere kunnskap for en bedre verden leverer Gunnar Bovim og hans team på overbevisende vis!
  • Finn.no
    • Vel, selv om vi i Norge har et spesielt forhold til FINN.no er det mediehuset Schibsted Media Group som bør fremheves, med over 100 millioner brukere har de blitt en global aktør som bidrar til å innovere medielandskapet. Preget av daglige innovasjoner som gjør det hele litt enklere, litt bedre og litt smartere viser de i praksis at det ikke er noen motsetning mellom å være gammel og det å være innovative – 175 års innovasjon og entreprenørskap i lykkelig samspill!
  • NOFAS
    • Nofas ble etablert våren 2005 av forsknings- og innovasjonsidealister med solid gründerkompetanse og lang erfaring innen forskning, innovasjon og forskningsstrategiske prosesser. Selskapet er i sterk vekst og øker kontinuerlig både kapasitet og tjenesteomfang. De brenner for å fremme forskning, utvikling og innovasjon i Norge, og bistår sine kunder med utforming av virkningsfulle forskningsstrategier for teknologi- og innovasjonsintensive virksomheter.
  • Enviropaq
    • Grunderdrevet suksess som er i ferd med å bli global markedsleder innen innovative maskiner og utstyr til kildesortering. I en sterkt voksende bransje er de pådrivere for nye løsninger til beste for miljøregnskapet og selv om de relativt ukjente er de en suksesshistorie for alle som liker norske grundersuksesser.
  • Storebrand
    • Storebrand-konsernet er en ledende aktør i det nordiske markedet for langsiktig sparing og forsikring. Med en ledelse som er overbevist om at det å investere bærekraftig på lang sikt vil være lønnsomt både for selskapet og for kundene. De nøyer seg ikke med prat og har i det stille bygget opp Nordens største kompetansemiljø på bærekraft. Hvem sier at ikke også finansbransjen kan innoveres?
  • NAF
    • Nordens største interesseorganisasjon med hver tiende nordmann som medlem er ikke bare på veien for deg, med 25 prosent av alle personbileiere som medlemmer er Norges Automobil-Forbund (NAF) et vellykket eksempel på ekspansjon og innovasjon. Ikke bare har de en betydelig påvirkningskraft gjennom sitt arbeide for en trygg, effektiv og enkel hverdag for alle trafikanter, de har også en av Norges mest kjente merkevarer, og vet å utnytte dette gjennom innovative nye løsninger.
  • Amesto
    • Amesto har siden starten i 2002 utviklet seg til å bli et nordisk konsern med 1000 ansatte og en sterk tilbyder av profesjonelle IT-tjenester. Amesto er en del av Spabogruppen, som er en norskeid familiebedrift og eies av familien Spandow. Spabogruppen omsatte i 2014 for omlag en milliard norske kroner, og planlegger en fortsatt sterk utvikling gjennom oppkjøp og organisk vekst. Konsernet er globalt representert med kontorer i over 40 land.
  • Statens Innkrevingssentral
    • En av dagens beste offentlige IT-suksesser finner man like ved E6 i Mo i Rana, kort vei fra området hvor Norsk Jernverk tidligere var stedets største arbeidsgiver. I dag er det Statens Innkrevingssentral (SI) som er hjørnestensvirksomheten i lokalsamfunnet. Statens Innkrevingssentral er noe så sjeldent som en statlig suksesscase med et innovativt og ledende kunnskapsmiljø i Nordland – langt unna andre, større IT-miljøer. Stikkord er langsiktig tenking, fokus på kompetanse og innovative teknologivalg. Ikke bare har de spart offentligheten store beløp, de har fått på plass løsninger som gjør at SI har kunnet ta på seg flere oppdrag og på den måten har de evnet å skape nye arbeidsplasser i Mo i Rana.
  • Inneox
    • INNEOX Platform is a digital innovation management system that supports all activities and functions throughout the innovation process. The system helps you retain knowledge and best practice, and it simplifies communication and project execution. The INNEOX Platform is designed to meet the needs of the management team as decision makers, as well as the needs of project managers/project groups holding operational responsible for innovation projects.
  • Norwegian
    • Norwegian har vokst til å bli det nest største flyselskapet i Skandinavia og under kyndig ledelse av Bjørn Kjos og hans mannskap er de i dag det tredje største lavprisselskapet i Europa med rundt 4500 ansatte. Med innovative,  kundevennlige og effektive løsninger har selskapet bygget opp en av de mest moderne, effektive og miljøvennlige flåtene i Europa og utfordrer til stadighet gamle forestillinger om.
  • eSMART Systems
    • Haldenbasert leverandør av nestegenerasjons smart grid løsninger startet opp av erfarne serieentreprenører. Er i ferd med å få stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, nylig stod de på scenen på Microsofts største utviklerkonferanse og i mai vant de prisen for årets innovatør innen Energi og IT. Spennende aktør som innoverer Energisektoren.
  • Partnership for Change
    • Ideell organisasjon startet av den sosiale entreprenøren Ingrid Stange i 2012. De arbeider med å bidra til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftige lokalsamfunn, og er allerede operative i Etiopia, Myanmar, Sør-Sudan, USA og Norge.  Gjennomfører årlig en konferanse som fokuserer på å øke oppmerksomheten på at endring nytter og samler mange gode krefter for å løse de globale utfordringene vi står overfor.
  • EAT
    • Med god støtte fra Stordalen Foundation har Gunnhild Stordalen skapt EAT – en internasjonal bevegelse som setter fokus på mat, helse og bærekraft.  Et av målene er å utvikle holistiske mål for forbrukere, samtidig som det pekes på forretningsmuligheter for innovative virksomheter, alt basert på antagelsen om at problemene må takles interdisiplinært for å vinne frem – juryen tror ekteparet Stordalen tenker riktig og er imponert!
  • Simula Research Laboratory
    • Et av Norges ledende forskningssentre og et arnested for spennende tanker om hvordan programvare- og kommunikasjonsteknologi bidrar til nyskaping og innovasjon i næringslivet og i samfunnet forøvrig. Lokalisert på Fornebu ligger de strategisk til når det gjelder alt det spennende som skjer av nyskapning innenfor IKT området.
  • Nets/BankAxept
    • Som leverandør av Norges mest brukte kort er det umulig å komme utenom banknæringens felles verdinettverk, representert gjennom Nets og BankAxept, – ni av ti kortbetalinger i Norge skjer med BankAxept, og antall brukersteder har passert 100 000 i Norge. Verdinettverket er en viktig årsak til at Norge i dag ligger i verdenstoppen i kortbruk. BankAxept er nylig skilt ut som et eget AS og jobber med flere konkrete innovasjonsgrep – du vil snart merke resultatene!
  • Norsk Romsenter
    • Norsk Romsenter jobber for å fremme og ivareta Norges interesser i rommet. Visjonen er basert på en tanke om at rommet kan gi vesentlige bidrag til samfunnsmessig innovasjon og løse viktige behov i samfunnet. I tillegg jobber de aktivt for å støtte norske industriaktører og utarbeider strategier som norske bedrifter og institusjoner kan dra nytte av.
  • Tomra
    • Tomra Systems ASA som ble grunnlagt i 1972 av brødrene Petter og Tore Planke har vokst til å bli verdens ledende produsent av pantesystemer, og i dag har de over 50 000 automater utplassert i over 40 land.  Selskapet har hele tiden ligget i front innovasjonsmessig, og med Asker som base har de imponert med flott eksekvering på en klar strategi om å bli verdensmester på resirkulering.
  • Visma
    • Visma har under ledelse av Øystein Moan slått seg opp gjennom å kombinere dyktige regnskapsførere med gode digitale løsninger. I løpet av de siste 20 årene har selskapet bidratt til stadig mer automatiserte tjenester og skybaserte leveransemodeller, samtidig som de har ekspandert og kjøpt opp en rekke europeiske aktører. I dag er Visma en i dag fortsatt er en preferert regnskapspartner også for mindre og innovative selskaper.
  • Evry
    • Gamle Statens Datasentral har de siste årene gått fra å være hoffleverandør for trauste næringer innen finans og offentlig sektor, til stadig mer aktivt å pushe sine kunder til fornying både innen mobil og big data. Selskapets størrelse og bredde gjør at de – når de vil – kan løfte komplekse prosjekter som få andre.
  • Statoil
    • Selskapet har vokst fra å være en nasjonal aktør til å bli en internasjonal energigigant.  I 2011 ble selskapet kåret til verdens 7. mest beundrede selskap, best plassert i sin sektor av Fortune Magazine. De siste årene har selskapet falt litt, men er fortsatt ledestjernen i det norske petroleumsmiljøet. Blant annet har selskapet tatt radikal innovasjon på alvor gjennom gruppa SpecTECHular, som har drevet frem 54 nye ideer for å redusere uventet nedetid, forenkle plugging av brønner og effektivisere innkjøpsprosesser.

5 fellestrekk

Felles for alle disse aktørene er at de med utgangspunkt i Norge har bygget 1) internasjonale merkenavn som vektlegger verdien av 2) inspirerte medarbeidere, 3) innovative produkter, 4) krevende kunder og 5) verdiøkende partnere.

De har på veien til suksess opplevd både opp- og nedturer – og står i dag frem som flotte norske symboler på norsk innovasjonskraft.

Ikke enig i våre valgte 25 aktører, gå inn på 3in.no og foreslå din kandidat i kommentarfeltet!

Nå skal det bli enklere å lykkes fra Norge

Siri Stabel Olsen i Skannex viser hvordan ny teknologi enkelt kan analysere en rekke kroppsvesker for sykdommer som HIV m.m.

Norske Skannex e ett av mange norske medtech-selskaper som vil vinne verdensmarkedet med superenkle helseløsninger. Nå lover utenriksminister Børge Brende å legge til rette for at de kan lykkes uten å flytte utenlands. 

Lege- og helseindustrien står overfor et jordskjelv av endringer. Det er budskapet til leger og helseteknologer – som tror fastlegen kan forsvinne om noen år.

I stedet vil stadig mer av testing og behandling kunne skje i hjemmet.

Norske Skannex er et selskap som ligger i fremst i utviklingen av det nye helseparadigmet. Per i dag finnes løsningen, som gjør det raskt og enkelt å teste for sykdommer – både på mennesker og matvarer. Skannex plattform er allerede i funksjon på 2.000 sykehus i Kina og for testing av korn ved 1.000 møller i USA.

Nå har selskapet utviklet en ny løsning som ligner på en trådløs betalingsterminal, som kan teste nær sagt alle væsker – som urin, blod, tårer og spytt – for sykdommer, over alt.

– Kundene våre er de som produserer testene. De finnes ikke i Norge, og ser heller til de store markedene. I stedet har vi vært i Kina i noen år og jobber tett med selskaper i USA, sier daglig leder Siri Stabel Olsen i Skannex.

Går ofte til Kina først

Hun viste frem løsningen til utenriksminister Børge Brende og Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, i forbindelse med at Brende la frem sin nye stortingsmelding om handelspolitikk hos Oslo Medtech fredag.

Oslo Medtech-sjef Kathrine Myhre forteller at dette er helt vanlig for selskaper som satser innenfor helseteknologinæringen.

– Den norske helseteknologinæringen er veldig global, og for å lykkes er det avgjørende at selskapene er internasjonalt orienterte fra første dag, poengterer Kathrine Myhre i Oslo Medtech – og peker på selskapene som Børge Brende fikk hilse på fredag som gode eksempler.

Alle selskapene er representert i internasjonale markeder, og flere har for eksempel Kina som første marked, oppgir Myhre. De norske relasjonene til Kina ble som kjent kraftig satt tilbake etter utdelingen av Nobel-prisen til den kinesiske dissidenten Lui Xiaobo.

– Hvis du utvikler et verktøy for å foreta enkel diagnose som Skannex i Norge, skal du ha samme mulighet til å eksportere fra Norge som om du etablerer deg i USA eller Japan, fremhever Brende.  – i det som er den første stortingsmeldingen om handelspolitikk siden 1980-tallet.

Venter med Norge

Både Brende og Traaseth så straks potensialet i Skannex teknologi, og poengterte at den nye løsningen må gjøre det langt enklere blant annet å oppdage og forebygge hurtigspredende epidemier. Slike epidemier rammer gjerne hardest i fattige land på grunn av mangel på viktig infrastruktur.

Da vil en en mobil testløsning, bygget på å videreutvikle egenskapene til en standard mobiltelefon, virke spesielt effektivt. Det er også en av grunnene til at både mobile helseløsninger og mobilfinans ofte slår gjennom i disse markedene tidligere enn i vestlige land.

For Skannex handler det imidlertid mest om hvor deres kunder befinner seg – og velger å satse.

– De som er våre kunder leverer  til sykehus. For dem er Norge et lite marked. Det er mye mer attraktivt bare å se til Tyskland og Frankrike, sier Stabel Olsen.

Disse presenterte seg:

Skannex – gründer Dag Bremnes har utviklet en programvareplattform som gjør det enkelt å teste nær sagt alle væsker – som urin, blod, tårer og spytt – for sykdommer. Testene utføres gjennom å la væsken trenge ned i et filter med stoffer som reagerer dersom testen viser utslag. Bremnes var for mange år siden med på å lage panteautomaten til Tomra og har senere jobbet med utvikling av helseprodukter i Axxishield før han i 2006 begynte utviklingen av Skannex. Programvareløsningen selges også til andre utstyrsleverandører som kan bruke den i sine maskinvareløsninger.

Totalomsetningen for Skannex-selskapene ble på 9 millioner kroner i 2014, men Stabel Olsen regner med at dette vil dobles på grunn av nye kontrakter i Kina i inneværende år.

Canary  (Corentium) – norskutviklet radonmåler som gjør det enkelt å måle radonnivået i boligen selv.

Coremine (Pubgene) – en it-plattform rettet mot helseprofesjonelle som organiserer biomedisinsk informasjon, deriblant et system som skal spre kunnskap om bekjempelse av kreft.

Instant language aid – har utviklet en app-løsning som fokuserer på enklere kommunikasjon mellom helsepersonell og minoritetsspråklige pasienter.

Dignio – en velferdsteknologiplattform som skal bidra til daglig helsesjekk, pilledispenser med alarm, pårørendemeldinger, alarm og sporingstjeneste, utvidet oppfølgings- og alarmsentral.

SimpliCT (Neorad) – laserstyrt røntgenapparat som forbedrer nøyaktighet og reduserer stråledose.

I tillegg presenterte Sensense, Hospital organizer, Otivio, Respinor (Neorad) seg.

 

Dette lover regjeringen:

  • Øke innsatsen for å bruke handelspolitikken aktivt i et styrket økonomisk diplomati.
  • Gi økt prioritet til arbeidet for å sikre frihandel for sjømat til EU-markedet.
  • Fase ut alle eksportsubsidier innen 2019. Konkretisering av hvordan utfasingen skal finne sted gjennomføres i statsbudsjettet, jordbruksoppgjøret og den løpende utformingen av landbrukspolitikken.
  • Videreføre norsk praksis med ikke å benytte kommersielt begrunnede restriktive handelstiltak.
  • Arbeide for å sikre samlede norske interesser mens TTIP-forhandlingene mellom EU og USA pågår, samt vektlegge norsk næringslivs behov for likeverdige konkurransevilkår.
  • Vurdere endringer som gir ytterligere preferanser for fattige utviklingsland ved eksport til Norge.
  • Øke støtten til handelsrelatert utviklingssamarbeid, inkludert i forbindelse med frihandelsavtaler.

Kilde: Stortingsmelding om handelspolitikk

Nå er Innovasjonsmagasinet 2015 i salg!

Fås i hyllene på Narvesen over hele landet og via 3in.nos nettsider.
innomag_forside2015Er du bekymret for hva Norge skal leve av etter oljen? 3in.no har saumfart Norge etter spor av innovasjon og gründerskap.

Resultat er et 150 sider tykt magasin som tar mål av seg å gi deg oversikten over hva du trenger å vite om det innovative Norge.

Arne Hjeltnes tar oss med på en reise gjennom flere suksesshistorier rundt om i landet vårt og skriver om hvordan vi skal få til den vesle innovasjonen.

I magasinet kan du lese om sportsmiljøet på Voss, spillmiljøet på Hamar og det spirende gründerboomen på Sogndal. Og vi titter innom en rekke inkubatorer og gründerhus over hele Norge.

Vi har også tatt et dypdykk blant norske gründere og introduserer 50 startups som er verdt å lese om.

InnovasjonsMagasinet er det første fordypningsmagasinet for innovasjon og entreprenørskap og vil gi deg et innblikk i hvordan alt fra ferske gründere til store giganter inkluderer innovasjon som en viktig del av bedriftskulturen.

– Vi er stolte av å presentere årets utgave av kanskje det viktigste magasinet du kommer til å lese i år, skriver styreleder Anders Lier Innovation Forum Norway. 

 

Innhold:

• Gründerhusene skaper gründerboom.
• Innovasjon – om å gjøre ting vi ikke kan.
• Verden 2.0. På vei mot en ny virkelighet.
• 50 lovende norske startups
• 25 innovative norske virksomheter
• Edtech: ny læring – ny næring
• Medtech: Den smarte nettlegen
• Greentech: Den grønne revolusjonen
• Tre revolusjoner mot fremtiden
• På pulsen av sosialt entreprenørskap
• Impact investing og venture filantropi
• Norges beste innovasjonstvitrere.

…for å nevne noe!

Magasinet er tilgjengelig i Narvesen-butikker over hele landet – og via Inspirators nettbutikk!

NB! Ønsker du å kjøpe mange magasiner eller hjelpe oss med distribusjon? Ta kontakt med Stine Norum på stine@3in.no eller ring 99590802.

Drar i gang “løft” for kommersialisering

Oslotech-sjef Karl Christian Agerup.

Oslotech-sjef Karl Christian Agerup er skeptisk til Innovasjon Norge som offentlig eiet orakel. Nå drar han i gang sin egen kommisjon.

I pinsen advarte Oslotech-sjef Karl Christian Agerup mot at Innovasjon Norge er i ferd med å utvikle seg til et offentlig eiet orakel.

Nå starter i stedet Oslotech et alternativt høringspanel – kommersialiseringspanelet – for å få innspill til hvordan Norge kan bli bedre på å kommersialisere forskning. Og for å få frem sin side av saken overfor politikerne.

Under kommersialiseringskonferansen ba han deltagerne sende innspill til hello@oslotech.no.

– Vi kommer til å starte arbeidet med å nedsette en egen kommisjon. Noen av innspillene herfra vil vi bringe inn overfor politikerne, varsler Agerup i forbindelse med Kommersialiseringskonferansen tidligere denne uken.

“Dropp den norske modellen. Den funker ikke.”

Ett av de klareste rådene på veien kom fra Menon-utreder Leo Grünfeld, da han blant avviste argumenter om å finne en norsk modell for kommersialisering.

– Vi liker å snakke om den norske modellen. Men den norske modellen fungerer ikke på dette her. Vi kan ikke bygge innovasjon på et sosialt forsikret system, sier Grünfeld.

Han poengterer at suksess på kommersialiseringsområdet står og faller på de som vinner. Det er fjernt fra den nordiske sosialpolitiske modellen.

– Vi har alt å lære av andre land som har hatt suksess på området, sier Grünfeld – og peker i stedet til den anglosaksiske modellen.

Kongsberg-gruppens Walter Quam har et annet perspektiv – og peker på fordelene av det tette samarbeidet i norsk næringsliv.

– Vi blir mistrodd av store amerikanske konkurrenter når vi bringer frem løsninger til en fjerdedel av tida og med halvparten av ressursene. Det er ikke mulig i USA, sier de.

Grünfeld er enig i dette poenget, men kun for etablerte bedrifter.

– Det fungerer godt i næringslivet. Men før bedriftene er etablert kan en ikke tenke sånn, sier Grünfeld.

Han vektlegger i stedet behovet for en kulturendring i universitetssektoren, der de ansatte blir mer opptatt av hva som skjer ute i den virkelige verden. Det gjelder også universitetenes egne kommersialiseringsaktører, TTO-ene.

– TTO-ene må også ut og gjøre gründerarbeid utenfor universitetene. Det må spinnes tynne tråder i alle retninger, poengterer Grünfeld som opplever dagens modell som for lukket.

(Se hele debatten – starter 50 minutter ut i klippet)

God utvikling – trenger penger

Bakteppet for debatten og konferansen er  også Oslotech- og Abelias ønske om mer penger for å forsterke den gode utviklingen kommersialisering av forskningsresultater er inne i.

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har flere ganger snakket ned et slikt forslag. Hennes poeng er norske gründere først og fremst må bli bedre på marked.

• Les også: Farlig medisin av Traaseth 

I etterkant av sist helgs Twitterdebatt har også Traaseth avvist at hun er mot mer penger til disse selskapene.

Og signaliserer at hun forventer at slike penger kommer i 2016.

Kommersialiseringspanelet

Kommisjonen består ved siden av Oslotechs Agerup foreløpig av:
– Abelias Håkon Haugli,
– Kongsberg-gruppen-sjef Walter Quam,
– UIO-dekan Morten Dæhlen,
– “Life science”-nestor Hilde Steineger
– Anders Haugland fra TTO-en i Bergen
– Eva Dugstad fra Kjeller-miljøet
.

Klar til å bygge 15 nye markeder

DNV GL engasjerer 250 av verdens mest innovative hjerner for å løse fem globale utfordringer. 

I fjor tok DNV GL tak i de fem største farene  verden står overfor – og engasjerte et bredt panel av næringslivsledere en rekke steder i verden til å løse dem. Arbeidet ledet frem til en rapport som skisserte 15 muligheter for en bedre verden.

Nå kjører selskapet i gang en ny runde – der 250 av verdens mest innovative hjerner – skal finne ut hvordan fem nye kriser kan bli til nye markeder.

– Med denne rapporten tar partnerne mål av seg til å demonstrere hvordan global bærekraftsutfordringer og risiko kan sees på som muligheter, sier Bjørn K. Haugland, bærekreftsdirektør i DNV GL.

Mulighetene vil være koblet til følgende fem områder:

• motstand mot livreddende medisiner
• global matkrise
• økende transportutslipp
• reduksjon i biodiversitet i sjøen
• den tapte generasjonen på grunn av ungdomsledighet

Det første panelet arrangeres i San Francisco i morgen, fredag, og følges opp av paneler i Sao Paulo, Johannesburg, Oslo, Abu Dhabi, London, Delhi and Beijing.

Panelene vil bli fulgt opp med en stor, global undersøkelse blant 5000 ledere for å rangere mulighetene.

Med på laget har DNV GL både FN og danske Monday Morning global institute.

Slik blir norsk forskning til klingende mynt

Pilene peker til værs. Men beløpene er fortsatt veldig små.

Har du hørt om Resman og GasSecure? De to selskapene, som i vinter ble solgt ut av landet for 1,5 milliard kroner, er kun to eksempler på at norsk akademia lykkes stadig bedre med å kommersialisere forskningsresultater.

I snitt oppnår universitetenes kommersialiseringsavdelinger, de såkalte TTO-ene, positiv avkastning på ni selskaper årlig.

– Stort potensial

Menons Leo Grünfeld presenterer resultatene for kommersialisering av forskning.
Menons Leo Grünfeld presenterer resultatene for kommersialisering av forskning.

Det gjør at interesseorganisasjonen Abelia og Oslotech står på barrikadene for å få på plass gründerfondene (pre-såkorn) som vil bringe flere bedrifter over dødens dal.

For å underbygge behovet har Abelia fått Menon Business Economics til å vise frem verdiskapingen til næringen.

– Rapporten viser at TTO-ene beveger seg i riktig retning, men det er relativt smått. Potensialet for oppskalering er stort, så vi kan få til mye mer, sier Menon-partner Leo Grünfeld.

Optimismen bygger Grünfeld på at hver tiende bedrift treffer godt i markedet, og bygger opp omsetning på over 10 millioner kroner.

– Det viser at de oppnår salg og har kommersiell fokus. Så får lønnsomheten komme etterpå, sier Grünfeld.

Sterk vekst

Statistikken viser nemlig at universitetetenes kommersialiseringsaktører (TTO-ene) bidro til 78 bedriftsetableringer i 2013/2014. Det betyr fire bedrifter årlig som passerer 10 millioner kroner i omsetning.

Og veksten er omfattende. I den foregående toårsperioden ble det til sammenligning kun etablert 50 nye bedrifter.

Også på andre områder har veksten vært svært sterk:

• Antall lisenser vokste til 165 i 2013/2014 opp fra 120 i foregående toårsperiode, og opp fra kun 39 i 2005/2006.
• Antall ideer nådde i 2013-2014 opp i 1567 ideer, 50 prosent økning fra 2011-12.

Totalt har TTO-ene skapt verdier for 5 milliarder kroner det siste tiåret. Men verdiskapingen i 2013 var alene på 1,1 milliarder kroner, altså fem ganger så høy som for ett tiår siden.

– Utviklingen har vært hyggelig. Men det er fortsatt et veldig lite tall. Sammenlignet med næringslivets rolle i norsk økonomi utgjør dette mindre enn 1 promille av verdiskapingen, sier Grünfeld.

Han poengterer at verdiskapingen totalt sett ikke er større i enn et middels stort norsk offshore-selskap som Aibel. 

Det betyr at forskerne og universitetene har en lang vei å gå før de blir veldig viktige for norske politikere. For å komme dit, mener Grünfeld at sektoren trenger både en kulturendring og mer kapital.

Lønnsomme selskaper:

Dette er noen eksempler på forskningsbaserte selskaper der universitetene har solgt seg ut av de siste årene:

GasSecure – utvikler og selger verdens første trådløse optiske gassdetektor for industriell bruk.
Resman – produksjonslogging for oljebransjen
Ultimovacsutvikler terapeutisk kreftvaksine
Csam – ledende i Skandinavia på programvare for kreftbehandling og er ledende i Norge på programvare for svangerskap og fødsel.
Nordic Nanovector – legemiddel mot lymfekreft
Kahoot – Spillbasert digital læringsplattform med en million lærere.

Dirtybit og Mesh vant nordiske priser!

Foto: Gorm K Gaare/Oslo Business region!

Finalen i Nordic Startup Awards ble holdt i kveld. Se de øvrige vinnerne her!

Norge stakk av med to priser under årets Nordic Startup Awards. De gikk til 

Dirtybit – for beste oppstart på sparebluss (bootstrapped)
Mesh – for beste kontorlokale

• Se vinnerne av den norske finalen her!

De øvrige vinnerne

Den store vinneren under årets prisutdeling var Danmark, som tar med seg hele fire priser hjem. Finland og Sverige fikk – som Norge – to priser hver, mens Island måtte nøye seg med en.

De øvrige vinnerne er:

Årets oppstart: Falcon social (Danmark) – “A unified Listening, Publishing, and Analytics social media platform. Follow for #smm best practices.”
Beste nykommer: Smartly.io (Finland) – The leading Facebook marketing platform for large-scale marketers
Beste sosiale tech-entreprenør: Be my eyes (Danmark) – Be My Eyes is a free iPhone and iPad app providing crowd sourced help for blind people with videochat
Folkets pris: Unipegma (Danmark) – Unipegma gathers your entire curriculum on your tablet or laptop with every feature you need for only a small monthly fee.

Beste oppstartjournalist: Neil Murray (Danmark) – Covering the Nordic Startup Scene through data-driven analyses @TheNordicWeb. Curator @SourcedHQ, Contributor @Mattermark.
Beste grunnlegger: Kristo Ovaska (Finland) – Founder at @Smartlyio @Metrify @Startupsauna @startuplife_in @Aaltoes
Beste utviklerstjerne: Martina Elm (Sverige) – Food enthusiast who loves the web. Co-founder of @Getconfetti@Nordicjs, @Hackawayteam & @sthlmhack

Beste investor: Creandum (Sverige) – VC firm investing in innovative and fast-growing companies. First institutional investor in Spotify, iZettle, Linas, Jays, Wrapp, Cint, 13th Lab, Vivino etc
Beste akselerator: StartupRVK (Island) – 40+ mentors, 16.000 USD and ten most intensive weeks of your life. Visit startupreykjavik.com for more info.

(Illustrasjonsbilde fra Mesh)

Banker Janteloven på døren hos Innovasjon Norge?

En debatt om Innovasjon Norges rolle følger i kjølvannet av drømmeløftsarbeidet. Hvorfor nå, spør Ådne Stenberg Vik, nestleder i Start Norge-styret.

Er det slik at en rolleavklaring blir viktig fordi folk begynner å se litt rødt, nå som logoen ikke er grønn lengre? For meg virker det som at Janteloven banker på døren hos Innovasjon Norge. Jeg reagerer spesielt på Karl-Christian Agerups beskrivelse, hvor han sier at Innovasjon Norge setter seg selv i midten som en forvalter av «summen av forslag», og at de er redaksjonskomité uten livets rett.

For meg spiller det ingen rolle hvem som samler og deler innspillene, så lenge noen gjør det. Vi burde gi Innovasjon Norge en stor klapp på skuldra for initiativet – dette var etterlengtet, og dette trengte vi! Jeg har i flere år arbeidet frivillig i studentorganisasjonen Start Norge for økt fokus på innovasjon og entreprenørskap. Helt tilbake til etableringen i 2002, har vi aldri sett et større engasjement for innovasjon og oppstartsbedrifter enn det vi ser i dag. Jeg er imponert over hvordan Innovasjon Norge har slått to fluer i en smekk: Ikke bare er drømmeløftsarbeidet viktig for

Innovasjon Norge som organisasjon – de har også tatt initiativ til det som har resultert i et landsdekkende engasjement. Dette går heller ikke på bekostning av Innovasjon Norges rolle. Tvert i mot. Ingen organisasjoner, enten frivillige, bedrifter i privat næringsliv eller Innovasjon Norge, må ha lisens for ta et slikt initiativ.

Ole-Harald Nafstad, redaktør i 3in.no, følger opp og bruker ord som hærfører og arkitekt for å beskrive Anita Krohn Traaseth, og for å belyse et behov for rolleavklaring. Kanskje vi heller skal se på Innovasjon Norges ansatte som embetsmenn med mustasjer og sigarer fra et par århundrer tilbake? Nei, jeg mener at det holder å si at Innovasjon Norges rolle for framtiden er litt uklar. Men kan vi forvente noe annet, når vi reelt sett ikke en har innovasjonspolitikk?

Det overrasker meg ikke at noen synes Innovasjon Norge kan være litt vanskelig å forstå seg på. En historisk film om Innovasjon Norge ble nylig lansert, og denne viser selskapet som et resultat av kanskje en av de mest omfattende fusjonene i Norges historie. Innovasjon Norges strategi er i utvikling og selskapet er i en omstillingsprosess – så får vi se da? Jeg er i hvert fall generelt sett imponert frem til nå.

Verden er i endring, og vi må tolerere dynamikken i dette. Også hos Innovasjon Norge.

Hærfører eller arkitekt?

Innovasjon Norge og Anita Krohn Traaseth må avklare hvilken rolle de vil spille i tiden som kommer. 

Innovasjon Norge og hærfører Anita Krohn Traaseth har det siste halvåret gjennomført en imponerende mobilisering av norsk innovasjonglød.

Landet som frem til nå ikke har hatt en innovasjonspolitikk, har mobilisert land og strand rundt. Totalt 80 arrangementer over hele landet – og i utallige kroker over hele resten av verden, har innspillene strømmet inn til Drømmeløft-general Per Koch.

Samtidig har Krohn Traaseth et godt stykke på vei oppnådd å snu Innovasjon Norges omdømme fra å være en sidrumpet støttespiller for landbruk og distrikter, til å være en arnestedet for fremtidens Norge.

Det er vel og bra!

Et offentlig eiet orakel?

Det store spørsmålet nå er hvordan Innovasjon Norge fremover vil forvalte denne – til dels nyvunnede – posisjonen.

For hærfører Traaseth har signalisert tydelige ambisjoner om å påvirke også den politiske dagsorden. Og hun nøler ikke med å få frem at dette er et oppdrag hun har fått direkte fra næringsminister Monica Mæland.

Nå har hun også – gjennom Drømmeløftet – fått et mandat fra nær sagt samtlige aktører som betyr noe på innovasjonsfeltet om også å tale på vegne av dem.

Torsdagens innovasjonstale var en utmerket anledning for Anita Krohn Traaseth å gi et tydelig signal om hvordan Innovasjon Norge vil forvalte dette mandatet.

Dessverre er talen fattig på slike signaler.

Det får Oslotech-sjef Karl Christian Agerup til å reise spørsmål ved om bidragsyterne vil sitte igjen med en bitter smak i munnen etter å ha skapt et “ett offentlig eiet orakel”, som skal legge premissene for hva vi trenger for å skape det nye Norge

Dessverre avfeier Traaseth denne kritikken som snodig.

Behov for rolleavklaring

Det viser at Anita Krohn Traaseth fortsatt har til gode å finne sin posisjon som hele Norges “innovasjonsgeneral”.

Vil hun være hærføreren for Innovasjon Norge eller arkitekten som fremmer de beste løsningene selv om det skulle gå på tvers av Innovasjon Norges interesser. 

Det reiser en rekke spørsmål Traaseth bør avklare jo før, jo heller:

• I hvor stor grad vil Traaseth bruke sitt mandat til å utfordre næringsminister Monica Mæland om å få på plass en god innovasjonspolitikk? (svaret her er trolig ja, men i hvor sterk grad er foreløpig ubesvart)
• I hvilken grad vil Traaseth bruke sitt mandat til å beskytte næringsminister Monica Mæland på områder der de to har felles interesser? (f.eks har Traaseth aktivt skutt ned det sterke ropet om behovet for mer kapital i tidligfase.)
• Hvilken rolle har Innovasjon Norge som fødselshjelper – eller konkurrent – til å dyrke frem et større og mer kraftfullt økosystem av både private og offentlige innovasjonsaktører?

Dessverre endte torsdagens innovasjonstale – blant annet på grunn av dette – som en litt smådvask suppe, best egnet til å blidgjøre alle Innovasjon Norges interessegrupper. Alle fant noen biter de likte – mens rolleavklaring og de lovede prioriteringene ble utflytende.

Den serverte suppen ble i stedet et perfekt opplegg til Dagens Næringlivs kommentator Bård Bjerkholt til – litt urettferdig – å sable ned hele Traaseths prosjekt som “innovasjonsspinn”. 

Hvordan vil du måles, Traaseth?

Langt viktigere for det norske innovasjonsaktører er det at mangelen på svar gjør det vanskelig for aktører som Abelia, Oslotech og andre innovasjonsaktører å vite hvor de har Innovasjon Norge.

Retorisk kan de spørre seg: Er Innovasjon Norge først og fremst villig til å lytte til andre (oss) for å oppnå fordeler for seg selv?

Eller sagt på en annen måte: Ønsker Traaseth å være hærfører for Innovasjon Norge eller arkitekt for fremtidens Norge?

Jeg tror Traaseth vil velge å svare det siste, men tviler på at de er beredt til å ta konsekvensen av et slikt valg:

Det krever at Traaseth og Innovasjon Norge heretter måles på kraften og vitaliteten i det norske innovasjons- og gründerøkosystemet – i sin helhet. Ikke på resultatene i Innovasjon Norges portefølje isolert.

Alternativet kan raskt gi en “bitter smak i munnen” for alle andre enn Innovasjon Norge.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...