Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Deltakerrekord på Fiberdagen 12. mars

The Pirate Bay, Amazon Web Services og samferdselsministeren er blant foredragsholderne som står på scenen når Fiberdagen arrangeres for tredje år på rad i Oslo 12. mars.

(artikkelen er presentert i samarbeid med Broadnet)

Det ligger an til å bli 1000 besøkende i Chateau Neuf, der årets arrangement finner sted, noe som betyr ny deltakerrekord for Fiberdagen. Fibergeneral Jørn Slåtten har store forventninger til årets Fiberdag, og han trekker spesielt frem Eirik Norman Hansen fra Creuna.

– Han har et godt foredrag og er i tillegg enormt dyktig på scenen. Men jeg tror også bergenseren Peter Sunde, en av grunnleggerne bak The Pirate Bay, kan bli spennende, sier Slåtten.

Foredragsholdere ved Fiberdagen 2015:

– Peter Sunde, The Pirate Bay

– Ketil Solvik-Olsen, Samferdselsminister

– Ian Massingham, Amazon Web Services

– Peter Atterfjäll, British Telecom

– Anthony Mark Johnson, Huawei

– Morten Søgård, EVRY & Dag Fodstad, Atea

– Kjell-Ola Kleiven, Risk Information Group

–  Eirik Norman Hansen, Creuna

– Martin Lippert, Broadnet

Det blir også minikonsert med Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra og Steinar Sagen er konferansier. I tillegg blir det stands og utdeling av Fiberprisen. Fiberprisen deles ut på Fiberdagen i tre kategorier: Årets fiberpris, Årets bransjepris og Årets fiberambassadør.

Juryen består av Per Morten Hoff (IKT Norge), Pål Gran (EVRY), Halvard Torsnes (Atea), Berit Kjøll (Huawei) og Per Øyvind Skard (TEK.no).

Her kan du lese mer om arrangementet og Fiberprisen.

Klikk her, for å melde deg på Fiberdagen 2015 direkte.

(artikkelen er presentert i samarbeid med Broadnet)

“Vanvittige muligheter innen IKT”

– Hvis ikke vi selv begynner å lage bruddene i verdikjeden, kommer det en «Uber» eller «Netflix» og tar oss, fastslår Innovasjon Norges Mona Skaret.

3in.no skrev sist uke om hvordan finansnæringen som erkjenner at den ikke vet hvordan den ser ut om fem år.  Rekken av andre næringer som nå møter – eller vil møte – lignende utfordringer er lang.

Mona Skaret, direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.
Mona Skaret, direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.

I Norge kretser diskusjoenene om andre næringer, som energi, maritim sektor og skog. Denne uken hevdet en norsk trendforsker at Norge bør unngå at satse på IKT, ettersom næringen ikke lykkes med å skape nok vekst.

Innovasjon Norges nye sjef for det etablerte næringslivet, Mona Skaret, mener derimot at Norge må utnytte mulighetene i den pågående digitale revolusjonen.

– Hvis ikke vi begynner å lage bruddene i verdikjeden, komme det en Uber og tar oss, sier Mona Skaret.

Mange næringer for tur

Hun har selv erfart hvordan IT kiler seg inn i verdikjeden og ødelegger inntektsgrunnlaget for de etablerte etter flere år som konsulent og leder i Steria.

Uber-eksempelet er sånn sett talende:

– De kobler sammen kjøper og selger direkte. Hva hindrer noen i å gjøre det samme for lettsolgte leiligheter i de store byene? Hvis de dropper glansede prospekter, tilbyr selvbetjent tinglysing og juridisk kompetanse via chat forsvinner intektsgrunnlaget for mange eiendomsmeglere bit for bit sier Skaret – og indikerer at norske næringer på den måten kan bli flyttet utenlands.

Muligheten denne typen nye aktører har – som utvikler en ny plattform, til å skape nye tjenester på tvers av tradisjonelle bransjeskillelinjer – demonstreres i hvordan Uber i Barcelona har begynt å kjøre matvarer, etter at de fikk forbud mot å transportere personer.

Hun peker på næringer som handel, service, helse, velferd og eiendomsmegling, hvor vi må forvente at det kommer nye internasjonale aktører med løsninger som endrer spillereglene i bransjen.

Skaret advarer imidlertid mot å tro at det handler om å slenge opp en IT-løsning. Det er ikke lett å få de etablerte aktørene å lete etter muligheter til å ødelegge sin egen inntjening.

– Det er mange som fortsatt har integrerte verdikjeder. De snakker varmt om avansert kunnskap og personlig rådgivning. Men hvis du pirker litt i verdikjeden handler det ofte kun om å koble sammen informasjon og folk eller folk og folk. Ofte er vi ikke klar over hvor de få “sanne kunnskapsøyeblikkene” egentlig er, påpeker hun.

Her kan vi lære av amerikanske selskaper som i større grad tar inn utfordrere, finansierer dem, eller kjøper dem opp, for å ødelegge verdikjeden innenfra heller enn å bli slukt.

Finansierer mye IKT

Skaret er opptatt av å få frem at Innovasjon Norge allerede i dag bidrar sterkt til nye IT-prosjekter. I 2014 innvilget vi nesten 68 millioner kr i etablerertilskudd til nyetablerte IT-bedrifter, det er en økning på over 40 prosent fra året før. I 2015 har politikerne gitt mer penger både til såkornfond, forny og etablerertilskudd. Det betyr at flere få mulighet til å teste og verifisere ideen sin i markedet.

– Men Norge bør ta et tydeligere grep om IT og digitalisering. Internasjonalt er det her mange av de store mulighetene ligger. Husk at vi er langt framme på offentlige data, sier Skaret.

Hun peker på at utenlandske forskere som jakter på fremtidens behandlingsformer gjerne skulle hatt vårt unike kreftregister.

– Det hjelper ikke med milliardbudsjetter hvis du ikke har data å forske på. Slike muligheter finnes i mange av våre sektorer, fra helse og næringsliv til materialer og subsea-industri,  Det må vi utnytte, fremhever Skaret.

Men kampen står ikke mellom business as usual og distruptive teknologier

– Det er enorm forskjell på de som først tester ut V-stil og de som bytter ut spennen på støvelen, men fortsetter å hoppe med samlede ski. Etablerte virksomheter som behersker reell innovasjon er langt bedre rustet til  å omstille seg og utnytte mulighetene som oppstår når disruptive innovasjoner utfordrer de etablerte forretningsmodellene, sier Skaret.

Norske coacher er redde for “hvorfor”

Mer enn halvparten av coachene i det norske markedet har lært at man ikke skal bruke «Hvorfor». Det er urovekkende, skriver Rune Semundseth.

(Dette innlegget er presentert i samarbeid med Inspirator)

Media elsker det som settes på spissen. Men de som eksponeres i media er ikke alltid de beste. Visst er de gode på markedsføring, men visdom og måtehold er vel ikke det som kjennetegner de mest PR-kåte. Ulempen med de mest tabloide og enkle løsningene er at de simpelthen sjelden er de mest gjennomtenkte, bærekraftige eller evidensbaserte.

I Aristoteles’ lære om dydsetikk er dyd det et menneske må oppnå for å få et godt liv, og dyden består av ulike egenskaper. Foruten de 4 kardinaldydene (visdom, mot, måtehold og rettferdighet) som Platon skisserte, legger Aristoteles til ærlighet, gavmildhet og godhet som sentrale dyder. Aristoteles’ lære foreskriver at egenskapene må finne et midtpunkt mellom to ekstremiteter, altså i tråd med refleksjonen om ”Den gylne middelvei”. Eksempelvis ligger dyden mot midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet, på samme måte som gavmildhet ligger mellom sløsing og gjerrighet, jfr. ordtaket «dyden i midten». Dette fører til det Aristoteles kaller “et menneske med ”telos”, god karakter. Dyden, det moralsk rette, er altså et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære.

Her forleden opplevde jeg en morsom episode med en deltaker i en ledergruppe. Innledningsvis i workshop’en viste jeg et lysbilde med de 3 ordene «What», «Why» og «How». En av deltakerne spurte høflig om han kunne komme med et råd og jeg sa «Vær så god». Han sa at jeg burde være forsiktig med ordet «Hvorfor»! Jeg svarte «Hvorfor det?». Han svarte at han hadde lært det på coaching-kurs. Han spurte «Hvorfor skal vi bruke det ordet?». Jeg svarte «Bra spørsmål!». Noen minutter senere var vi enig7e om følgende: Hvorfor ikke bruke hvorfor, hvis det fungerer?

Hvorfor-spørsmålene kan bidra til en dypere innsikt i det som driver oss. Hva er det som betyr noe for deg? Hva er det du verdsetter, hva er verdiene? Og hvorfor er det slik? Hva er det viktigste av det viktigste? Jeg tenker at oppbyggende samtaler generelt, og coaching spesielt, burde handle om nettopp dette. Det er urovekkende at mer enn halvparten av coachene i det norske markedet har vært på coaching-kurs og lært at man som coach ikke skal bruke spørsmål som starter med «Hvorfor».

Det er fare for at coachingen mister mye av sin funksjon hvis vi hører på denne type, for all del, velmenende råd. Skal coachingen skape dybde, og ikke bare bredde (åpne opp), tror jeg vi trenger å spørre hverandre: «Hvorfor vil du dette?». Og etter at vi har identifisert noe som betyr noe, fordi vi spurte HVORFOR, kan vi følge opp med hva det vil bety for deg og for din virksomhet, og ikke minst kundene, å nå målet.

“Hvorfor vil du dette, Rune?”

Ja, hvorfor er ordet hvorfor så farlig for enkelte coacher? Hvorfor lærer coacher til andre coacher at man skal unngå eller være forsiktig med å bruke hvorfor? Joda, argumentet med varsomhet for at coachi (den som coaches) ikke skal havne i forsvarsposisjon, kan være et OK poeng det. Og hvis hvorfor-spørsmål brukes i fortid skal vi være varsomme. Coaching er noe annet enn terapi; coaching har primært fokus i fremtid, samtidig som vi har mye å lære av historikken. Hvorfor i nåtid eksempelvis «Hvorfor gråter han?» er vel et presist og bra spørsmål og som tyder på god innlevelse. Ja, «fremtids-hvorfor» og «nåtids-hvorfor» er nok mindre farlig enn «fortids-hvorfor».

Og, for all del, det kan selvsagt være hensiktsmessig å variere bruken av spørreadverb, eksempelvis benytte «Hva er grunnen til ….» som et alternativ, altså omskrive hvorfor-spørsmål til hva-spørsmål. Greit nok. Men rådet om å ikke benytte hvorfor i coaching har dessverre ført til at en del coacher, og coachende ledere, har droppet å bruke hvorfor, herunder omskrivingsmuligheten av ordet. På denne måten dropper de kanskje det viktigste i åpne spørsmålsstillinger, og slik forsvinner noen av de beste mulighetene for dybde i coachingen.

Det som dypest sett betyr noe for meg dukker opp når folk rundt meg stiller denne type spørsmål: «Hvorfor vil du dette, Rune? Hva vil det bety for deg? Hvorfor gjør du det du gjør? Hva vil du oppnå med dette? Hva vil det bety for din virksomhet? Hvorfor og hvordan vil dette bidra til at du strekker deg mot din visjon? Hva vil det bety for kundene, og (eventuelt) hva vil det bety for samfunnet?» Ja, der og da identifiserer jeg en følelse av LYST til å gjøre det som er viktig for meg; det som betyr noe, der sterke følelser vekkes til live. Å spørre om hvorfor handler om å gå i dybden og finne ut hva som ligger bak et definert mål – for å oppnå noe viktig, for å lære. Noen sier at vi lærer så lenge vi lever, i vårt miljø tenker vi at vi lever så lenge vi lærer. Og i dette bildet er kraftfulle spørsmål en nøkkelfaktor – ja, de beveger oss!

Mer kraftfull coaching

Det mest kjente formatet for coaching-prosessen heter GROW. G står for Goal, R står for Realism, O står for Opportunities og W står for Way forward (eller Wrap-up). Vi har lagt merke til at R’en kan ha en utilsiktet effekt. Realismesjekken kan føre til tanker som «Jeg tror nok at dette realistisk sett ikke er mulig» eller «Jeg er nok ikke smart nok til å få til dette». Å bekjempe hindringer og blokkeringer er selvsagt en viktig øvelse i coaching. Men vår erfaring er at vi har bedre effekt i «Realisme-sjekken» når vi jobber med coaching’ens  eierskap, uten å legge ordet realisme på bordet. Eksempler på typiske eierskapsspørsmål er: «Hvorfor er nettopp dette så viktig for deg?», «Hva er grunnen til at nettopp du kan få til dette?», «Hva er det ved deg som gjør at du er spesielt godt posisjonert til å få til nettopp dette?».
Vi har i noen måneder testet ut en lett fornorsket versjon av GROW. HELP-metoden er utviklet for å gjøre coaching mer kraftfullt.

• H’en i HELP-metoden står for HVA – som grovt sett leder oss til
det temaet eller den situasjonen som skal forbedres eller forsterkes, samt et klart fremtidsbilde av ønsket situasjon for temaet – altså et mål.
• E’en i HELP-metoden står for EIERSKAP; For å skape tilstrekkelig eierskap, er det viktig å finne ut HVORFOR en person ønsker å få til det han/hun vil. Vi kan utforske og forsterke lysten til å få det til – eierskapet – ved å spørre hva det vil BETY for vedkommende å få det til. Gjennomføringskraften er sterkest når du har eierskap til mål og tilhørende handlingsplan (aktiviteter). Evne og forpliktelse til gjennomføring øker ytterligere når du deler målene med andre.
• L’en i HELP-metoden står for LØSNINGER; det handler om HVORDAN vi skal få det til. Et naturlig spørsmål her kan være: Hva er det første du vil gjøre for å bevege deg i retning av målet? Fortell meg om indikasjoner på at du går i retning av dette, både små og store. Her kan det være viktig å minne om hvilke ressurser vi har i og rundt oss for å kunne skape en positiv endring.Hvilket tiltak tenker du er det aller viktigste for å få til det du vil? Hva kan hindre eller bremse? Hvordan kan du overkomme denne hindringen?
• P’en i HELP-metoden står for PLAN; Vi avrunder samtalen vedrørende det aktuelle temaet med en kort sammenfatning inkl. tilhørende frister; type Hvem, hva, hvor, og når. Her repeterer vi de mest kraftfulle tiltak, målbilder og frister for at målet eller tiltak/milepæler skal nås. Vi spør: «Når vil du sette i gang, og når vil da at denne endringen skal være på plass?» Spørsmålet «Hvordan kan jeg vite at vi har fått dette?» kan være et godt spørsmål for å skape medansvarlighet og ytterligere klarhet.

Rudyard Kipling (engelsk forfatter, Nobelprisvinner i litteratur) skrev tidlig på 1900-tallet følgende gullkorn; «Jeg har 6 ærlige tjenestemenn. De lærte meg alt jeg vet. Deres navn er Hva, Hvorfor, Hvordan, Når, Hvor og Hvem.» Et sitat som med rette kan kalles HELPful.

Kraftfull coaching handler om å finne ut hvorfor noe er viktig, hvorfor det betyr noe både for deg og de rundt deg, og hvordan det kan bli realisert. Når eierskapet og lysten er dyp nok, vil vi kunne få til det aller meste. De kloke BI-ressursene Ketil Arnulf og Øyvind Martinsen svarte følgende da jeg stilte dem følgende spørsmål: «Hva er det viktigste av det viktigste i ledelse, når vi skal inspirere og bevege mennesker?» De svarte, hver for seg, «Det er trolig å stimulere vilje til utvikling».

Det gjør vi ved å etterleve de 7 dydene og ved å stille gode spørsmål – de som skaper godhet og visdom!

(Dette innlegget er presentert i samarbeid med Inspirator)

Suksess-akselerator jakter norske partnere

Neste sommer kan Norge få sin første oppstartsakselerator. Amerikanske 500 Startup jakter nå norske partnere. 

– Vi liker underutviklede markeder, sier Shaun Percival.

Han er partner i den amerikanske suksess-akseleratoren 500 Startup. Mannen bak 500 Startup er Dave McClure, en av de såkalte superenglene, som er sentrale i oppstartsmiljøet i Silicon Valley .

De siste årene har akseleratoren ekspandert kraftig internasjonalt.

– Vi åpnet i India for fire år siden når ingen ville være der. Vi startet opp i Brasil når ingen ville være der, og Brasil er nå faktisk vårt beste marked, sier Percival – som tidligere har vært direktør for markedsføring i MySpace og gründet flere selskaper.

Så langt i 2015 har 500 Startup åpnet nye fond både i Korea og Thailand ifølge Techcrunch.

Søker norske partnere

Neste åre kan det være Norges tur. Percival besøkte Norge for første gang i høst, og har fattet interessen. Denne uken er han i møte med en rekke norske bedrifter for å finne partnere til en norsk satsing.

Bedriftene kan dermed få tilgang til topp oppstartskompetanse, og samtidig hjelpe til med å løfte frem det norske oppstartsmiljøet

– De kan gjøre en liten investering på noen få millioner dollar. Det kan faktisk rekke veldig langt, sier Percival.

Han poengterer at de etablerte bedriftene verken har tid eller kompetanse til å få opp en akselerator på egen hånd.

– Vi har et topp program, og kan være i gang i løpet av noen måneder, fastslår Percival.

Han ser for seg å bruke det neste året på å skaffe seg de nødvendige kontaktene og finansieringen. I juni er han tilbake under Startup Extreme.

– Jeg er helt ukjent her, og ting beveger seg litt sakte, forklarer Percival.

Han legger nettopp vekt på fart, og beskriver inkubatorer, som så langt utgjør spissen i det norske oppstartsmiljøet, som en utdatert måte å bygge nye selskaper på.

Sikter mot 10 selskaper

Når fondet er på plass håper Pecival å kunne hjelpe om lag 10 selskaper i første omgang. Han nevner forbrukermerkevare, e-handel og Software as a service (Saas) som aktuelle satsingsområder.

– Jeg har bakgrunn i forbrukermarkedsføring, og vet hvordan jeg kan hjelpe dem å vokse raskt, sier Percival.

Etter sin første Norges-tur sist høst investerte Pericval i det norske oppstartselskapet Techpear. Innen neste sommer kan flere ha kommet inn som en del av selskapet amerikanske portefølje. Han har tro på at disse investeringene, kombinert med et norsk fond kan hjelpe det norske oppstartsmiljøet å skalere.

– Hvis vi gjør dette riktig vil vi skape exits og forbilder som vil inspirere andre til også forsøke seg som gründere, poengterer han.

“Internett er en flopp” – igjen

Tror du tiden med budskap om at internett er en flopp er forbi? Vel, våkn opp. En norsk trendforsker har behov for å selge bøker. 

Vi lever i urolige tider. Fra å bygge vår fremtid på at eldrebølgen vil gi oss en kjempeutfordring i fremtiden, tilsier nå nye – og i siste omgang svenske – spådommer at halvparten av oss kan miste jobben til robotene innen 2035.

Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.
Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.

I bunn for det hele ligger digitaliseringen som etter å ha snudd opp ned på musikkbransjen, nå for alvor har gått løs på medie- og kommunikasjonslandskapet. Mens hotell og drosje-næringen skjelver i buksene som følge av Uber og AirBnB.

Så sent som sist uke publiserte undertegnede en sak der Finans Norge-sjef Idar Kreutzer uttalte at ingen vet hvordan finansbransjen ser ut om fem år.

Digital fortapelse?

Trendforsker Ståle Øklands svar til dette, i sin nye bok Datakrasj, er at den digitale teknologien sender oss på randen av fortapelse, skal vi tro omtalen av boken og beskrivelsen på forlagets hjemmeside.

I en kronikk på Dagbladet reiser han viktige spørsmål om hvordan staten bør forholde seg til Apple og Googles monopoler. Økland deler denne bekymringen både med franske myndigheter – som har foreslått regler for såkalt “plattformnøytralitet” – en rekke teleoperatører og forbrukermyndigheter.

Dessverre rives det som er et godt utgangspunkt for diskusjon ned av Øklands mangel på forståelse både for den digitale utviklingen og av økonomifagets begrensninger. Dermed faller han inn på linje med kunnskapsløse fryktskapere og i tradisjon etter Leif Osvolds berømte “Internett er en flopp” fra slutten av 1990-tallet.

For Økland virker det som at verden stoppet opp i 1970: “En stue eller kjøkken er ikke så annerledes enn for 40 år siden”, poengterer Økland i Dagbladet.

Dermed underkjenner han de siste årenes eksplosjon av digitale duppeditter. Og han overser hvordan disse duppedittene baner vei for et vell av nye mer eller mindre smarte løsninger, som legger grunnlag for et digitalt jordskjelv som rokker om på hvordan dagens tjenester vil bli levert i fremtiden.

Erfaringen fra den digitale utviklingen er at endringer kommer med små, umerkelig skritt, før den plutselig snur opp ned på status quo.

Mang en leder har de siste årene våknet en morgen å innse at verdensbildet han kjente så godt, er i ferd med å rives vekk under beina på ham. Og enda flere vil det bli årene som kommer.

Den blinde kritikers bane

På Innovasjon Norges blogg følger Økland opp med tesen at internett ikke gir vekst, derfor bør vi snarest rette fremtidsblikket mot fysiske varer.

For ellers vil vår velstand – og våre barns fremtid – bli truet.

Denne snevre forståelsen kan være årsaken til at Økland i Dagbladet verken annerkjenner mikroprosessoren eller internett som banebrytende innovasjoner som endrer måten samfunnet er skrudd sammen på, såkalte “general purpose-teknologier”.

I stedet burde Økland ha sett nærmere på betydningen av indikatorene han bruker til å rive ned betydningen av den digitale revolusjonen.

Kan det være at samfunnsøkonomenes forståelse av verdi – bygd på industrisamfunnets paradigme ikke passer inn i den nye epoken vi er på vei inn i?

Ett eksempel: En tjeneste som før måtte gjøres manuelt, kan digitalt gjøres til en minimal kostnad. Betyr det at en slik tjenester er mindre verdt for vår velferd? Eller bare i samfunnsøkonomenes modeller?

Hvordan kan vi fange inn verdien av andre delingsbaserte konsepter – som Uber og AirBnb? Og hva når brukerne i stedet for kroner og øre, stadig oftere finner det mer attraktivt å kjempe om andre goder og alternative valutaer?

Først ved å rikke ved disse allment vedtatte sannhetene, tror jeg vi kan få en reell forståelse av hva den digitale økonomien gjør med samfunnet vårt.

Ikke ved å skape svake trusselbilder som bør avkles på samme måte som de simpleste konspirasjonsteorier.

Kraften i mulighetene

Halvparten av Indias befolkning er under 25 år. Det gir landet en sjelden mulighet til å bli verdens mest dynamiske og bærekraftige økonomi. Men først må de indiske barna få mulighet til å lese etter mørkets frembrudd. 

(Innovation Forum Norway reiser på studietur til India i april. Styreleder Anders Lier gir deg her et innblikk i et av landene som gjennom sterk vekst og innovasjon aktivt påvirker norske bedrifter og rammevilkår.) 

Anders Lier_profil_ny
Anders Lier, styreformann i Innovation Forum Norway og administrerende direktør i Enoro.

The contrasts are vast between my quiet hometown Fredrikstad in Norway, with 77,000 people, and the world’s second most populous city, New Delhi. I am homesick for India. So, I am really excited to return to India from the 16-18th of April 2015 to speak at the Norway Asia Business Summit in New Delhi.

Over the past ten years, I have travelled frequently to India. I have Indian friends. I have showed India to my family. And today I have Indian brothers and sisters. My own Indian family.

Every time I have travelled, shared a meal or worked in India, I feel the endless possibility with people’s attitude in India. This human resource can be harnessed if we pursue responsibility and innovation.

There is no question that India’s people are extremely entrepreneurial. You can see it from the number of “mom and pop shops” in New Delhi, how India is pushing boundaries with its technology developments in Hyderabad and Prime Minister Modi’s commitment to find a solution for cleaning the Ganges River. Half of India’s 1.25 billion people are under 25 years old. India’s GDP grew by 7.5% year on year in Q4 2014. The economy is stable, the stock market has boomed, and IMF’s revised forecast in January 2015 spared India. There is so much hope and potential to be unleashed.

Yet, India is facing huge challenges. The smog in New Delhi is a recurring problem. The middle class is growing and their energy demand is increasing. How to access more power is one critical development factor. Power cuts of up to five hours a week are common for manufacturers. This stops stable production. This stops children from reading once the sun sets. Power, or the lack of it, is stopping whole communities from prospering.

With power comes responsibility for a sustainable energy future. As we bring more electricity to the grid, lets do it with solar and wind. I became CEO of Enoro in January. Here we are constantly innovating to find solutions for smarter homes and energy management.

Apple just recently announced that they are building data centers in Europe that will run with electricity from renewable energy sources. We need to ensure that countries do too. In Germany, for example, one million buildings produce their own green electricity.

Innovation can solve the problems we face. Technological capabilities are critical to innovate effectively and efficiently. We need to develop the electric grid to an electric net, as financial and operational pressures require grid efficiency, effective grid utilization and energy savings.

Beyond the net, I believe smart electricity is the next step as the utility market is changing. Utility companies spend too much money on network maintenance, compensation and big investments. Big data from meters need to be shared reliably and centrally managed to secure safe and efficient access to power.

Smart meters will make the consumer and the utility companies high performers. They enable you to turn volumes of data into valuable business information. Smart meters gather information from diverse data sources, analyze data streams real time, and forward results automatically to other business processes. They provide online analytics, predictive analytics and benchmarking such as voltage levels and electricity loss. With Enoro’s Event Management, utilities can maintain a more accurate voltage level, take proactive actions and detect possible thefts and losses. Event history from the low voltage network can serve as an input to the grid (or electricity net) planning, by detecting grid areas with problems with voltage level or frequent outages. Power data can help governments ensure that kids can read in the light after sunset.

Indians have seen new connections as the brightest minds gather at new universities, in technology cities and innovation hubs like in Hyderabad. Now, India has a rare opportunity to become the world’s most dynamic, big and sustainable economy. Technology and innovation are key areas for growth and in Prime Minister Modi’s recent speech, he called for increased innovation and research to make renewable energy a more affordable power source. But how? We must use our shared passion for the undiscovered. We must work together. We are stronger together.

The possibilities are endless if we take responsibility. Not for our people within our national boundaries, but for the next generation. If we leverage the power of our people, the partnerships and our shared curiosity I am confident that children in India will be able to read after sunset. And hopefully their light bulb will be run on renewable energy.

100x: Den første kunden i det første selskapet

For to uker siden introduserte jeg 100x her på 3in.no. Et selskap som bygger digitale vekstselskaper. Nå har jeg gleden av å introdusere første kunde og invitere deg til et helt unikt foredrag.
 
En av de viktigste verdiene i 100x er prosessen for å utvikle selskaper. Vi begynner ikke med en ide, ei heller tar vi i mot forretningside fra andre. Det er viktigere å lete etter store utfordringer i marked vi tror på. Et validert problem er mer verdt enn en god ide.
Selskapene i 100x vil bli laget i klynger. Det fører med seg mange fordeler. Vi vil kunne dra nytte av bransjekunnskap, utviklet teknologi og nettverk mellom selskaper i samme klynge. Det igjen reduserer tiden det tar å bygge nye selskaper. Rask gjennomføring og tydelige prosesser er bærere i 100x-konseptet.
Det første teamet i 100x har alle jobbet med utdanning enten som foreleser eller som startup. Vi brenner alle for å legge til rette for bedre læring. Derfor var det lett å definere edtech som første marked vi ville jobbe med og dannet 100x klyngen EdTech Foundry.
Noen ganger møter du selskaper som har samme tro på hvordan du skal jobbe. Det skjedde raskt med oss i EdTech Foundry. Handelshøyskolen BI har sett at de ikke får dekke alle sine behov for teknologiske hjelpemidler i dag. De har lett i markedet, men ikke funnet løsninger som passer. Det er med stor glede jeg kan fortelle at BI blir første kunde på første startup innen 100x. Sammen skal vi validere problemer og utvikle løsninger som dekker både BIs og andre norske og internasjonale utdanningsinstitusjoner sine behov innen utdanningsteknologi.
Hva BI har kjøpt? Det kommer jeg tilbake til senere. Lover å holde dere oppdaterte på hva vi gjør og hvordan vi bygger vekstselskaper.
PS. Om du vil vite mer nå, komme du på by:larm Interactive fredag 6.mars kl 13:00 på Westerdals. Jeg holder da et foredrag om innovasjonsprosessen i 100x og diskuterer hva startups og musikkindustrien kan lære av hverandre. Sammen går vi bort og ser på growth hacker geniet Ryan Holiday etterpå.
Høres ut som en plan?
(Bildet: Kristian og Are i 100x signerer første kontrakten med BI Learning lab)

Nå starter arbeidet med InnovasjonsMagasinet 2015!

Du har mulighet til å komme med tips/innspill, slik at vi kan lage Norges beste magasin om innovasjon og nyskaping!

3in skaper Norges første fordypningsmagasin for innovasjon og entreprenørskap, med viktige diskusjoner, gode verktøy og innspill fra en rekke ledende aktører.

Magasinet skal favne hele det spennende mangfoldet i Norge, og vil ta for seg alt fra ferske startups til innovasjon i 200 år gamle virksomheter. I tillegg vil man favne på tvers av ulike sektorer, forteller magasinredaktør Marianne Bratt Ricketts.

– Vi ønsker er å tilby et lesverdig magasin som gir god innsikt i alt det spennende som skjer i Norge på innovasjons fronten – hvor det også skal være attraktivt å vise seg frem og skape engasjement. Her skal man kunne treffe potensielle investorer, ledende politikere, nye nøkkelmedarbeidere, samt kjøpesterke og interesserte mennesker fra hele landet, forteller magasinredaktør Marianne Bratt Ricketts.

Hun jakter hele tiden gode innspill.

– Det skjer for øyeblikket så mye spennende i Norge, at det må være en unik historie eller et internasjonalt tilsnitt for å nå opp i den redaksjonelle utvelgelsen, sier Bratt Ricketts.

Innspill kan sendes til marianne@3in.no

Søker partnere

For å finansiere magasinet søker 3in.no partnere og annonsører. De første – som sikrer utgivelsen av magasinet – er allerede på plass.

Magasinet blir distribuert gjennom Narvesen, via nettet og på en rekke konferanser både på forsommeren og på høsten.

– Dette er Norges mest relevante arena for de som vil fremstå som en attraktiv partner og arbeidsgiver for norske innovatører. Det er også en ideell kanal for de som ønsker å vise seg frem overfor bevisste og fremsynte lesere, sier salgssjef Fredrik Lowzow.

Han kan også skreddersy pakker med profilering i Innovasjonsmagasinet, som trykkes i et opplag på 7.500, og distribueres digitalt til de over 20.000 innovasjonsinteresserte som allerede har blitt 3in.no medlemmer.

Ta kontakt med Fredrik på fredrik@3in.no eller 920 48 759. 
(Merk: Partnerbudskap vil bli merket med avsender, basert på vanlig redaksjonell praksis)

Heier på innovatørene

Innovation Forum Norway er allerede inne som partner og støtter opp om magasinet.

– Vi i Innovation Forum Norway applauderer 3in.no for initiativet og deltar som en partner av magasinet også denne gangen. På vegne av de 100 av Norges mest innovative virksomheter som utgjør vår medlemsmasse takker vi igjen for muligheten. Dette er en unik anledning til å få vist frem at Norge og norske innovasjonsmiljøer på mange områder er internasjonalt helt i tet, sier styreleder Anders Lier.

Han oppfordrer alle som brenner for innovasjon til å benytte anledningen til å bidra til Norges eneste nasjonale magasin med fullt fokus på historier som inspirerer og engasjerer.

– Dette handler om å heie frem de som skaper morgendagens Norge, fastslår Lier.

InnovasjonsMagasinet er i salg fra 29.mai!

Dette vil magasinet handle om:

Innovasjon fra nord til sør
Vi skal ikke lete lenge i vårt langstrakte land, før vi finner historier som vitner om stor innovasjonsevne. Magasinet ser nærmere på flere mennesker, fra nord til sør, som gjennom ulike forutsetninger (arv, geografi/natur, kultur og kanskje til og med DNA) har klart å skape innovative nye produkter og tjenester.

Inkubatormiljøene har slått rot
Over de 2-3 siste årene har inkubatormiljøene virkelig finnet sin plass i flere norske byer. Suksesshistoriene som vokser frem rundt blant annet Mesh og StartupLab vitner om at disse miljøene har blitt en nøkkelfaktor i å skape grobunn og utviklingsrom for nye norske entreprenører. InnovasjonsMagasinet ser nærmere på fenomenet som virker å ha kommet for å bli, og snakker med de brennende engasjerte personene som står bak.

Det nye gullet
Spørsmålet som med stigende styrke siger inn over landet vårt, er hva vi skal leve av etter oljen. Vi gir deg et innblikk (og kanskje oppskriften på?) hvordan du kan bruke interne endringsagenter, såkalte intraprenører, for både å takle overgangen til oljebasert virksomhet og til å håndtere disruptive innovasjoner som truer nettopp din bedrift.

Magasinet gir deg et innblikk i hvordan innovatører og politikere jobber for å forme det nye Norge. Erna Solberg, Arne Hjeltnes, Anita Krohn Traaseth og mange flere kommer med sine kommentarer.

Det er mye spennende å fortelle om innovasjon i Norge – og mange gryende suksesshistorier. Kanskje vi rett og slett bør glede oss til det nye gullet?

De “tause heltene” skal bygge fremtidens Norge

– Vi trenger en ny generasjon “tause helter”, mener Norges nye omstillingssjef. 3in.no har snakket med henne om V-stilinnovasjon, Jan Boklöv, intraprenørskap og jakten på de “tause heltene” som skal bygge fremtidens Norge.

Hver tiende nordmann er i dag ansatt i en jobb som kan knyttes til oljesektoren. Oljealderen vil fortsette i flere tiår til. Men allerede nå – til høsten – vil fall i investeringene på norsk sokkel kreve omfattende omstilling.

– Omstillingen er for stor til at grundere og nyetableringer kan gjøre jobben alene. Vi må få det etablerte næringslivet til å være kjernen i den kommende omstillingen, fastslår Mona Skaret.

mona skaret portrett
Mona Skaret, direktør for klynger og vekstbedrifter i Innovasjon Norge.

Hun tok tidligere i år på seg ansvaret for å lose det etablerte norske næringslivet fra oljealder og over i en ny ukjent fremtid. Stillingstittelen er direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.

– Jeg mener det er feil å lete etter hva vi skal leve av etter oljen. Vi lever av kunnskap, verktøy og teknologi. Vi lever ikke av olje, men av det vi bruker for å finne den og få den ut i verden, sier Mona Skaret – som rår over om lag halvparten av Innovasjon Norges samlede pengesekk.

Mer V-stil

For å klare den omstillingen må de norske bedriftene våge å bryte med det etablerte. De må teste ut nye løsninger og forretningsmodeller som kan gi dem en unik posisjon. Mona Skaret mener ikke at vi skal kaste oss ut i en desperat jakt på de disruptive ideene, innovasjonene som snur opp ned på alt. Dem er det svært få av i praksis.

– Men vi må få mange flere til å bryte etablerte spilleregler og hoppe V-stil, fastslår Skaret.

Hun sikter til Jan Boklöv, den svenske skihopperen som tok i bruk V-stilen på slutten av 1980-tallet. Som først ble latterliggjort og så endret skihoppingen for alltid.

Dagens Norge er gode på småskrittsforbedringer og kostnadskutt med neste kvartalsrapport som horisont. Det har gitt produktivitetsvekst og velstand. Men gjør oss ikke i stand til å komme videre – og bygge fremtidens landslag, mener Skaret.

– V-stil er et godt bilde på den type innovasjon vi trenger mer av. Du tar med deg deler av dagens kjernekompetanse – grunntrening, spenst, fart og timing i unnarennet – samtidig som du tilpasser den til en ny hoppstil – eller en ny forretningsmodell, produkt eller marked om du vil.

Litt som da Tine på begynnelsen av 2000-tallet valgte å ta med seg spisskompetanse fra meierisektoren over i fiskemarkedet, med Salma-konseptet, mener Skaret.

– Med spisskompetanse på prosessering av biologisk materiale, merkevarebygging og distribusjon av ferskvarer hadde Tine en god mulighet til å lykkes i dette markedet, sier Skaret.

Hun påpeker at Tine den gang stilte spørsmål ved om samvirkeordningene innen landbruket og selskapets monopol-liknende situasjon kunne ødelegge for en vellykket inntreden i den mer globaliserte sjømatnæringa.

I dag vet vi at de klarte det. En av nøklene var at fiskeindustrien ikke var industrialisert.

Jakter vår tids helter

For å lykkes med omstilling, setter hun sin lit til den visjonære praktikeren. Intraprenøren. En personlighetstype hun mener ligger nært til sin egen.

– Jeg har vanskelig for å gå forbi ting som ikke virker, uten å gjøre noe med det. Det er også hovedgrunnen til at jeg søkte jobben. Jeg har alltid jobbet med endring i etablerte virksomheter, men har aldri gründet, sier Skaret.

På CV-en står jobb ved Sintef, i Kunnskapsdepartementet under Kristin Clemets reformtid og som konsulent og leder i Steria.

– Intraprenøren tenker på alle de små praktiske hindrene som må passeres, eller hvordan de skal overbevise noen i en annen avdeling om at dette er lurt, sier Skaret.

Men samtidig krever det at man våger å drømme og sette seg høye mål. Selv har hun gått hele veien på egne ben.

– Jeg kommer fra en relativt ressurssvak familie. Det er ingen andre som har satt ambisjonene for meg, ingen som forventet at jeg skulle bli lege eller noe annet fint. Det er for meg en stor styrke å selv si at «dette er mulig». Når du eier ambisjonen selv, er du ikke så redd for å feile og skuffe noen, sier Skaret.

Det er kanskje denne indre drivkraften som gjør at intraprenøren tar fightene og jobber videre i det små. For å endre etablerte organisasjoner innebærer motstand.

– Der visjonæren møter hindringer ved å snakke om hvor fantastisk det vil bli om 10 år når vi har fått det til, er intraprenøren opptatt av å løse det som gjelder her og nå, fastslår Skaret.

DNV GL: Teknologi – en drivkraft for endring

Helt fra steinalderen til den digital tidsalder har teknologien definert og redefinert sivilisasjonen. Når vi nå beveger oss mot et paradigmeskifte, er det nok en gang teknologien som driver endringene frem. Den spiller en stor rolle i å hjelpe oss med å oppnå vår visjon om global påvirkning for en sikker og bærekraftig fremtid. Men om vi oppnår den fremtiden eller ikke er mindre avhengig av ny teknologi enn om vi klarer å skalere opp den teknologien vi allerede besitter.

Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

I rapporten «From technology to transformation», som ble gitt ut i år, trekker vi på lærdom fra fem forskjellige sektorer ved å vurdere historiske pådrivere for teknologiske gjennomslag og de industrispesifikke barrierene som må forseres for ytterligere fremgang. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer innenfor DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.

Hvorfor tar det så lang tid å skalere opp teknologi som er bevist å gi økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler? Dette er et sentralt spørsmål i vår rapport ”From technology to transformation” – og et fundamentalt spørsmål for både næringslivet og samfunnet.

Levesettet vårt gjør at vi for øyeblikket lever langt utenfor jordens bæreevne, samtidig som vi stadig får flere mennesker å dele jorda med. Eksisterende teknologier kan løse en del av utfordringene vi står ovenfor, men da må først en del barrierer forseres, alt fra tekniske og finansielle til regulatoriske og samfunnsmessige.

Et eksempel er skipsfarten. Dens langsomme utskiftning av tonnasje er en av flere grunner til ny teknologi alltid introduseres veldig tregt i næringen. Selv om et utvalg beviste teknologier og retningslinjer kan øke energieffektiviteten og redusere utslipp, har skipseiere ofte få insentiver for å adoptere, ettersom det ikke er de selv som vil motta fordelene.

Teknologi må spille en nøkkelrolle dersom vi skal oppnå en sikker og bærekraftig fremtid, men teknologi alene er ikke nok. Vi må også forstå og realisere potensialet vi har til å fremdrive innovasjonen vi trenger. Ved å innta en bredere forståelse av teknologi, kan vi endre raskere og i enda større grad, og ikke minst, gjøre det sammen.

Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er ’En sikker og bærekraftig fremtid’, ’Klimatilpasninger’, ’Skipsindustri’, ’Arktis’ og ’Elektrifisering’.

Nå kommer Startup Grind til Norge

Vil la erfarne folk lukte på gründertilværelsen.

Startup Weekend, samlingssteder som Mesh og flere inkubatorer har de siste årene bidratt til å gi den norske oppstartscenen et løft.

Men for de mer etablerte og erfarne bransjefolkene, er det lenger mellom møteplassene.

Det mener Kjetil Haga som nå bringer konseptet Startup Grind til Norge. Konseptet bygger på å etablere uformelle møteplasser.

Peisprat om gründerskap

Etter at konseptet ble startet av Derrick Anderson i 2010 har det spredd seg til hele verden. Det siste halvannet året med Google som sponsor.

Arrangementet er månedlig, og hver gang inviteres en person til å holde et aktuelt innlegg om gründerskap.

– Jeg har selv savnet en uformell møteplass der en kan gå for å lukte på det å være entreprenør, og hva som skjer i gründermiljøet, sier Haga.

Han opplever at de etablerte arenaene enten retter seg mot unge gründere eller mot å knytte kontakter som kan gi en umiddelbar nytte i den nåværende jobben.

– Jeg har fått positive tilbakemeldinger fra konsulenter og teknologer i store selskaper, som aldri har jobbet med entreprenørskap, at de nå er interessert i å finne ut hva som skjer, sier Haga – som ønsker å få med seg flere personer til å drive arrangementet i Norge.

Første utgave av arrangementet skjer på Teknologihuset 9. mars.

Da står Greenbird-gründer Torstein Heller på scenen.

Heller forlot en sikker jobb som IT-direktør for å bli gründer av Greencloud, som leverer en dataintegrasjonstjeneste.

116 ideer på gigantisk innovasjonsdugnad!

Basis internett til alle, fengende læringspill og bedre fødselshjelp. Det er tre ting Norge kan bidra med for en mer bærekraftig verden, viser en nasjonal innovasjonsdugnad.

Hvordan kan Norge utnytte sine fortrinn for å skape nye løsninger innen helse- og utdanning over hele verden?

Det er utgangspunktet for at Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet ifjor høst satte i gang Visjon 2030. Initiativet har mottatt hele 116 ideer som presenteres under en konferanse i Trondheim denne uken.

Målet er å avdekke norske muligheter i forbindelse med at FNs bærekraftsmål til høsten blir universelle, og dermed vil gjelde alle land.

Prosjektet har samlet 29 av de beste ideene i et eget kompendie.

– Dette kompendiet presenterer de mest innovative av de innkomne artikkelbidragene fra i høst. Dokumentet synliggjør det vi trodde; at også norsk næringsliv, fagmiljøer, sivilt samfunn og akademia har løsninger som kan bidra til fellesinnsatsen for bedre helse og utdanning frem mot 2030, skriver de tre statsrådene i innledningen.

Blant forslagene finner vi:

Utdanning

– Digital visjon for utdanning (Connexus)
– Salaby – en global læringsby (Gyldendal)
– Det globale klasserommet (Kahoot)
– Digitale læringsverktøy for mer effektiv bistand (Dragonbox)
– Speed School (Strømmestiftelsen)

Helse

– Bedre fødselshjelp kan redde millioner (Lærdal Medicals)
– Bedre diagnostikk av tuberkulose (Universitetet i Bergen)
– Fremtidens telemedisin (Viju Health)

Helse og utdanning

– Internett for alle (Kjeller Innovasjon)
– Lys for utdanning og helse (Bright Products)
– Visjon: Stopp bryllupene (Plan Norge)
– Resultatmåling med SMS (Unicef Norge)

En oversikt over nesten hele bredden – i form av 98 ideutkast – er samlet i denne PDF-en.

Trenger vi mer spirituell vind i jobbhverdagen?

I en travel hverdag er det fort gjort å føle at man mister fokus på de viktige verdiene i livet, og hva som egentlig gir oss glede og energi. Tar du vare på de fine stundene du opplever med familie, venner og kolleger? Har du et bevisst forhold til hva som faktisk gjør deg mer lykkelig i hverdagen?

 

Det er klart at den som har det godt hjemme, får det bedre på jobb også. Uansett hvor mye man tror at man klarer å skille de to, viser flere undersøkelser fra nyere tid viktigheten av et godt samspill mellom jobb og privatliv. En god balanse mellom disse vil ikke bare kunne gi deg mer energi i hverdagen, men også en generell følelse av velbehag og mening.

Flere ganger har Silverbird blitt invitert til Norge for å snakke om hvordan han henter inspirasjon fra indianernes filosofi og kultur, og deres hollistiske tankegang. Han ser på helhetsbildet – samspillet mellom hode, kropp og følelser, i kombinasjon med forskning og vitenskap om hvordan mennesker forholder seg til hverandre – og til seg selv, og hvordan vi kommuniserer.

Inspirator har nå invitert den kjente indianeren til å holde et nytt seminar i Norge i mars. Daglig leder i Inspirator, Fredrik Lowzow, ser frem til besøket og håper at folk tar seg tid til å komme innom.
”Det blir spennende å få noen nye impulser hit! Indianerne har et herlig og bevisst forhold til det å leve i harmoni, som jeg mener vi har mye å lære av i en moderne og travel verden. Silverbird bringer sammen det beste fra den tradisjonsrike indianske kulturen og nyere viten.  Jeg gleder meg til å få litt nye perspektiver på tilværelsen, og håper vi også klarer å inspirere andre til å bli mer bevisste og takknemlige – litt spiritualitet i hverdagen skader heller ikke.”
Lowzow beskriver Silverbird som en mann som er kjent for inspirerende og oppløftende seminarer, som skiller seg ut i mengden. Inspirator inviterer alle som ønsker en annerledes og gledesfylltopplevelse til å ta turen til seminaret, søndag 15. Mars.

Andres erfaringer fra seminar med Silverbird:
“Det ligger i vår natur å være nysgjerrige og søke inspirasjon. Derfor var et treff med Silverbird noe vi gledet oss til. Det hadde vi all grunn til. Silverbird imponerte med sin ro og klokskap, og hans erfaring fra næringslivet ga oss verdifulle gullkorn vi har funnet mye motivasjon i.”
                                                          – Even Fossen, CEO, Brainwells 

Om Reuben J. Silverbird
Reuben Silverbird fra Arizona har vært gjestetaler på Parlamentet i Canberra, Australia, Nobelinstituttet i Oslo og FN i New Zealand. Han benytter elementer fra den indianske kulturen som inspirasjon for å gi deltagernes innsikt i sitt indre liv og potensial, tilgang til sine ressurser og en bedre forståelse av kommunikasjon med andre mennesker.

Glemmer innovasjon i høyskoledebatten

Innovasjon er et glemt område i høyskolereformen, slår Forskningsrådet og Universitetet i Oslo fast. 

– Det er besynderlig at innovasjon er utelatt i debatten om struktur siden det nettopp er innovasjon som kan tjene på en omstrukturering og arbeidsdeling.  Innovasjon hører definitivt hjemme i strukturdebatten, skriver UIO-rektor Ole Petter Ottersen i en bloggpost.

Universitetet i Oslo(UIO) har sammen med fem andre høyskoler valgt å bli værende alene, i strid med Røe Isaksens ønsker. UIO-rektor Ole Petter Ottersen påpeker at UIO allerede har fusjonert, der det betyr noe – innenfor innovasjon.

Han viser til at Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst for fem år siden slo sammen sine innovasjonsselskaper, i Inven2. Det har gitt 160 nye arbeidsplasser, selskaper som Algeta og produkter som prostatamedisinen Xofigo.

Rektoren trekker frem at Inven2 i 2014 mottok 260 nye idéer hvorav 52 av disse munnet ut i nye selskaper eller nye teknologilisenser.

– Størst er ikke nødvendigvis best når det gjelder forskning og utdanning. Men størrelse er helt avgjørende når det gjelder innovasjon og næringsbygging. Erfaringene fra utlandet er entydige: For å lykkes må innovasjonsselskapene kunne trekke på idéer fra en stor portefølje av forskningsprosjekter. Det skal mange idéer til for at én skal ta av og bli til et produkt eller en prosess med stor nytteverdi for næringsliv og samfunn, skriver Ottersen i en bloggpost.

Han påpker også at det trengs mange ideer for at innovasjonsapparatet skal bli godt og effektivt.

Glemmer formidling

Også Forskningsrådet er bekymret, fremgår det av et høringsutkast. De viser til at den statlige ekspertgruppa foreslår indikatorer for kvalitet i utdanning og forskning – men ikke for formidling. Under formidling ligger også samspillet mellom næringsliv og forvaltning.

Ekspertgruppa grunngir dette med at formidlingsfeltet er komplekst, og at det ikke er tegn til at formidling neglisjeres.

– Det finst ikkje enkle og samtidig treffsikre indikatorar på alle område, og vi ønskjer eit enkelt system som vektlegg nokon få område for stimulering av måloppnåing. Viss alt skal prioriterast, blir ingenting prioritert, forklarer Torbjørn Hægeland til Forskerforum.

Forskningsrådets innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik mener det må jobbes mer med å finne en løsning, og at formidlingsoppdraget kan legges inn i utviklingsavtalene som skal tegnes mellom departement og hver av høyskolene.

Hægeland mener staten må legge til grunn at institusjonene følger opp området uten økonomiske incentiv.

– Noko må vi rekne med at institusjonar gjer sjølve: at dei ser at dei har eit samfunnsoppdrag, også utan ekstra insentiv, sier Hægeland.

Next: De unges moralske autoritet

Lei av å se amerikanske ledere kaste bort hans rett til en trygg og sunn planet, tok Alec Loorz verdens mektigste nasjon til retten bare 16 år gammel.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.  Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Når vi utforsker disse temaene, blir det klart at vi må tenke på vår næringers fremtidige betydning for våre omgivelser – enten det dreier seg om arktis eller regnskogen. “Bærekraft handler bare om å leve som om fremtiden betyr noe”, sier Alex Loorz – som tok amerikanske myndigheter til retten som 16-åring for å beskytte planeten.  

I de stadig mer høylydte klimadiskusjonene, krever det noen ganger de unges stemme for å bryte gjennom støyen:

– Bærekraft betyr bare å leve som om vår fremtid betyr nor, sier Alex Loorz, grunnlegger av Kids vs. Global warming.  som nylig bragte amerikanske myndigheter inn for retten.

Og legger han til:

– Det er det alt handler om. Å lære å forstå at alle handlinger har betydning for fremtiden, på vår verden og andre mennesker. Det er den koblingen som vil gi oss en trygg og bærekraftig fremtid, sier Loorz.

Livet snudd opp ned

Med sin høye, slanke figur, kvalifiserer ikke 19-årige Alex som et barn lenger. Men hans budskap har vært krystallklart siden han knapt var i tenårene.

Kun få dager før tretten-årsdagen, endret livet hans seg for alltid.

– Den første gangen jeg hørte om klima var da jeg så Al Gores film, En ubehagelig sannhet. Det ga meg et øyeblikk hvor jeg følte et direkte kall. Det var nesten som om jeg hadde denne dype forståelsen av at noe var galt med vår verden, og at vi er årsaken til det. Så forstod jeg at det er min generasjon som må leve med konsekvensene, sier Loorz – som vokste opp i Ventura, California med sin mor og søster.

Den natten så Alec dokumentaren to ganger, overbevist om at han ville bruke resten av livet på å spre budskapet. Da han mislyktes i å finne en organisasjon som gjenspeilte hans behov for å handle, satte han opp sin egen, Kids vs. Global Warming.

– Først var det bare ment å være en overskrift for å presentere budskapet. Men så førte det til iMatter-kampanjen, en marsj vi organiserte for å gi unge mulighet til å påvirke sine lokale myndigheter. Det endte opp med å spre seg via sosiale medier til barn over hele verden, sier Loorz.

Et ubehagelig søksmål

Alec brukte sine tenår på å reise landet rundt for å snakke om “bærekraftsrevolusjonen”. Hans nettverk av unge miljøforkjempere vokste og 16 år gammel, ble han gitt en unik mulighet til å ta det i bruk.

– Vi ble koblet til en gruppe advokater som utviklet en juridisk teori kalt “Atmospheric trust litigation”. Enkelt sagt innebærer det at myndighetene har et juridisk ansvar for å beskytte planeten og atmosfæren for fremtidige generasjoner, forklarer Loorz.

Alec ble gitt oppgaven med å finne unge saksøkere som var personlig rammet av klimaendringer.

– Vi hadde tusenvis av barn i vårt nettverk med spesielle historier, som Nelson fra Alaska som bodde i en landsby bygd på smeltende permafrost. En elv i nærheten av huset hans kom stadig nærmere. Under en stor storm eroderte hele landsbyen inn i elven, forteller Loorz.

Han føler sterkt med sin venns opplevelse.

– Vi tenkte at ved å knytte unge ansikter til disse historiene om klimaendringer, ville vi gjøre det virkelig for folk. Selv de amerikanerne som tror på global oppvarming synes å tro at det skjer langt unna i India eller i Stillehavsområdet. Poenget er at disse barna lider i USA akkurat nå. Det er ikke lenger et fremtidige forskningsbaserte fremskrivninger, sier Loorz.

Et frustrerende resultat

I 2011, i samarbeid med non-profit-organisasjonen Our Childrens Trust, gikk iMatter til retten og saksøkte amerikanske føderale og regionale myndigheter, og krevde 6 prosent reduksjon i amerikanske CO2-utslipp i 2013.

Til tross for stor medieoppmerksomhet rundt søksmålet, avviste retten saken. De vurderte det juridiske grunnlaget til å være for svakt.

For Alex, som blant annet har vunnet den norske Sophie-prisen og DNVs Future Sustainability Leaders-konkurransen, var dette en øyeåpner.

– Det at fossilindustrien sendte sine beste advokater beviser at vi hadde en sak. Jeg mener at det er en suksess at de ikke lenger argumenterer mot forskningsresultatene. Men at de fortsatt nekter å gjøre noe med det er skuffende, sier Loorz.

At retten avviste søksmålet frustrerte Loorz, og fikk ham til å gruble på hvordan en kan skape handling som fører til endring. Hvem som vil være de mest effektive endringsagentene, er han ikke i tvil om.

– Det verden mangler er mer involvering fra yngre mennesker. Vi har en moralsk autoritet som ingen andre grupper har. Vi har en unik kraft til å trenge igjennom politiske barrierer eller økonomiske begrensninger og komme til poenget: Vår fremtid er på spill. Det er vår overlevelse som står på spill, sier Loorz.

 

Om Alex Loorz

Posisjon: Grunnlegger av iMatter, Kids vs. Global warming
Utdannelse: Forlot skolen 15 år gammel for å studere på egen hånd.
Karrierehøydepunkt: Grunnlag Kids vs. Global Warming 12 år gammel. Vinner av Sophie Legacy Award og DNVs Future Sustainability Leaders Competition. Har gitt over 200 presentasjoner for 100.000 mennesker på verdensbasis.

Også kjent for: Anla gruppesøksmål mot amerikanske myndigheter 16 år gammel.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL

Fire gode grunner til å gi

Det er lett å tenke at man kommer lengst her i verden hvis man har litt spisse albuer. Men kanskje er det ikke slik likevel? I jobbsammenheng er det ganske stor forskjell på å være den som “gir” og den som “tar”. I denne ukens LeadershipCourageFun-blogg fra Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells ser de på fenomenet “giver” og “taker” og gir deg noen gode innspill å reflektere over.

(Innlegget er republisert fra Kristine og Evens blogg på Brainwells.com). 

Many people believe that in order to succeed in today’s corporate world you must employ a “taker” mentality. Success depends on your ability to go out and get what you need, regardless of the costs and casualties. When you give too much, on the other hand, you show weakness and, ultimately, you lose.

But success does not have to come at someone else’s expense. 

Not too long ago, we met a successful executive from New York. The industry he was a part of had a reputation for an aggressive and hard-nosed business attitude. But this man came across as kind and wise. We talked for hours, sharing stories about working life. Now in retirement, he reflected that treating his clients and employees with kindness and respect was the most important success factor for him. By adopting this attitude, he knew any problem that arose could always be resolved completely and swiftly.

Are You A Giver Or A TakerObtaining this kind and respectful attitude requires a shift for many and takes both courage and vulnerability. However if you can harness this mindset, it can be a game changer, especially when working with and approaching others on issues that inevitably come up. For this gentleman we spoke with, the attitude of kindness and respect was the recipe that ensured great success – and a better working life.

Motivation, ability and opportunity are the three most important factors to succeed, according to the bestseller “Give and Take – a Revolutionary Approach to Success” by Wharton School of Business’ Professor Adam Grant. According to Grant, there is also a fourth factor that is equally as important: the way in which we approach and treat others. Based on their attitude, people can often times be seen in one of two types: givers or takers.

Givers and takers have distinct signatures. Grant explains that takers “like to get more than they give. They tilt reciprocity in their own favor, putting their own interests ahead of the needs of others. Takers believe that the world is a competitive, dog-eat-dog place. They feel that in order to succeed, they need to be better than others. If you are a taker, you help others strategically, when the benefit to you outweighs the personal costs.

”Givers, on the other hand, tilt reciprocity in the other direction, preferring to give more than they get. As a giver, one uses a different cost-benefit analysis than a taker: a giver helps whenever the benefit to others exceeds the personal costs.”

Why does this matter, you might think? Well, first off, this is relevant because the corporate world is changing. And the requirements on how to behave in the workplace are changing accordingly. We are moving into an era of vulnerability and an age of generosity. The corporate world is more transparent than ever before. The way in which we behave with each other in the workplace is an important part of this. According to tons of research thoroughly covered in Grant’s book, givers ultimately succeed more than takers in the long run. They do this in a way that creates a ripple effect, enhancing the success of people around them. The difference lies in how the giver creates value, instead of just claiming it.

So now what?

According to the book, there are four key domains that describe the traits of successful givers:

1) Networking: When meeting other people, think about how you can contribute or help them, rather than what you will get in return. In the long run you will be rewarded.

2) Collaboration: The collective power of the team has tremendous potential, and is way stronger than the effort of the individual.

3) Evaluation: By learning how to give and receive constructive feedback, with the intention of constantly improving, everyone gets better and develops in a positive way.

4) Influencing: Be a golden star, lead by example. Try to see your own behavior from the outside. Are you proud of yourself? If so – keep up the good work.

If you want to read more from Brainwells, you are welcome to visit the blog.

Kapitalmangel hindrer grønn innovasjon

Fornybar energi er fremtidens handelsvare. Men de kommunalt eide kraftselskapene har ikke tilgang på nødvendig kapital for å bygge fremtidens energisystem, skriver Agder Energi-sjef Tom Nysted.

(Innlegget er republisert fra Agder Energis blogg)

Det var ikke profetiske evner, men enkle regnestykker som var årsak til at vi i Agder Energi i god tid før 2010 begynte å forberede oss på fallende kraftpriser og økende investeringer i årene fram mot 2020.

Vi så at kraftprisene ville falle som følge av sterkt økende energiproduksjon i Norden, svekket forbruk i industrien og manglende overføringskapasitet til utlandet. Investeringene ville øke fordi kraftsystemet står foran en omfattende rehabilitering og oppgradering. Bare i Sør-Norge er investeringsbehovet anslått til om lag 150 milliarder kroner fram mot 2020. Vi sto med andre ord foran en situasjon med 3-5 ganger så store investeringer de neste 10 årene som i de foregående 10. Samtidig sto vi åpenbart foran lavere inntjening på grunn av fallende priser. Bildet ble ganske slående karakterisert i tittelen på en rapport fra Thema Consulting Group i 2011, “For store oppgaver, for lite penger…”

Strammet inn

I Agder Energi definerte vi kjernevirksomheten og avhendet det vi oppfattet som sidespor: Fiberselskap, nettkonsulentselskap, inkassovirksomhet og tradisjonell elektromontasje. Vi iverksatte et omfattende og flerårig program for å kutte kostnader og effektivisere prosesser, og har i sum redusert antall ansatte fra omlag 1 700 til under 1 300. Vi kjører nå et permanent effektprogram der målet er å forbedre prestasjonene gjennom ansvarliggjøring, omorganisering, outsourcing og digitalisering. Vi jager hele tiden etter synergier: Vi har initiert strategiske industrisamarbeider for å optimalisere produksjonen i vassdragene, og vi vurderer og sonderer industrielt fornuftige restruktureringsmuligheter

Betydelig verdiskaper

Samtidig som kraftnæringen er strengt regulert – og med et begrenset handlingsrom, er den en betydelig økonomisk verdiskaper. Den står for mer enn tre prosent av fastlands-Norges brutto verdiskaping. Det er 11 ganger mer enn aluminiumsindustrien og fire ganger mer enn hele kraftintensiv industri til sammen. Kraftselskapene har altså generert betydelige verdier, noe som har bidratt til at eierne har brukt dem som utbyttemaskiner.

Vi har dessuten beskjedne muligheter til å hente inn kapitalsterke eksterne investorer. En av årsakene er konsolideringsmodellen, som setter en lovpålagt øvre grense for privat eierskap på en tredel i større vannkraftselskaper. Minst like viktig er det nok at det omfattende offentlige eierskapet i kraftbransjen har skapt en politisk kultur som er svært skeptisk til å slippe inn privat kapital, også der det ikke ligger slike begrensninger, for eksempel i nettselskaper.

Kapitalbehov

Mens vi venter på politikken er det likevel ting vi kan gjøre og som vi gjør. Strategiske industrisamarbeider og opprydding av eierforholdene i flere vassdrag er prosesser vi arbeider med, fordi det vil optimalisere kraftproduksjonen og gi bedre utnyttelse av vassdragene. Kapitalproblematikken er sentral. Verdiskaping i kraftsektoren handler om lange sykluser av svært ulik karakter, sykluser som veksler markant mellom investeringsfaser og høstingsfaser. Men det er i de nærmeste årene store investeringer må gjøres. De regionale og lokale kraftselskapene vil selv ikke kunne generere så mye investeringskapital. Samtidig er eierne i disse selskapene for det meste kommuner og fylker, som ikke er i stand til å tilføre frisk kapital slik staten kan gjøre det overfor sine heleide selskaper.

Derfor bør de politiske myndighetene dels se på skatte- og avgiftsnivået, men først og fremst vurdere etableringen av et betydelig investeringsfond for de regionale og lokale selskapene, der det også kan være rom for et innslag av ikke-statlige investeringer. I et langt strategisk perspektiv er fornybarsektoren fremtidens næring, og fornybar energi er fremtidens handelsvare.

(Innlegget er republisert fra Agder Energis blogg)

“Ingen vet hvordan dette markedet ser ut om fem år”

71 prosent går heller til tannlegen enn å høre på banken. Disse kundene kan få viljen sin raskere enn de aner. – Ingen vet hvordan dette markedet ser ut om fem år, erkjenner Finans Norge.

– Det er et tankekors at den 20. største sparebanken i USA er Starbucks, fastslår Finans Norges- Idar Kreutzer.

Det er en posisjon kaffekjeden har fått uten bevisst å ville bli en bank. Deres mål er i stedet å øke brukernes lojalitet. Det må få norske banker og finansselskaper til å våkne.

– Norge har ligget langt fremme, men nå kommer den neste bølgen, og da må norsk finansnæring henge med, innledet IKT-Norges Per Morten Hoff.

Han fikk tydelig støtte fra Kreutzer.

– Ingen kan si hvordan dette markedet ser ut om fem år, fastslo Kreutzer i sitt innlegg under bransjeorganisasjonene IKT-Norge og Finans Norges felles møte onsdag.

Det nye kommer utenfra

Den store trenden er nemlig at stadig flere aktører spiser av bankenes kake. Målet er å få tilgang på mer kundedata.

christofferHernaes
Christoffer Hernæs, direktør for strategi, innovasjon og analyse i Sparebank 1.

– Hovedpoenget er at kundene i liten grad er interessert i banktjenestene. Det betyr at andre bransjer som telekom, handel og reiseliv sikler på kundene, sier Christoffer Hernæs, konserndirektør for innovasjon, strategi og analyse i Sparebank 1 gruppen.

Han poengterer at det er informasjon som er den nye kapitalen i verden. Det har blant annet mediekonsernet Schibsted til å etablere påloggingsløsning Spid, for å kunne konkurrere med internasjonale giganter som Facebook og Google om kundeinformasjon.

Andre utfordrere er nettbutikken Komplett og flyselskapet Norwegian som har beveget seg inn på bankenes områder, for å oppnå økt lojalitet hos kundene. Snart lanserer også Ikea fullverdige banktjenester gjennom selskapet Ikanos, forteller Hernæs.

Han lister opp en rekke skremmeskudd fra folket, hentet fra Millenium Disruption Index:

• 33 prosent ser ikke behov for bankene
• 53 prosent ser ikke forskjell på bankene
• 71 prosent går heller til tannlegen enn å høre hva bankene har å si,

Han trekker også frem at Accenture spår at bankene vil miste en tredjedel av sin eksisterende business innen 2020.

Kun første bølge

Når nye aktører inntar betalingsområdet, er det kun starten på en naturlig oppsplitting av finansbransjen. Frem til nå har enkeltaktører hatt kontroll med hele verdikjeden.

Fremover kan i stedet finansnæringen ende opp som en “utility”, noe som i praksis innebærer å bli en usynlig leverandør av infrastruktur. I så fall vil flere områder forsvinne ut av bankene:

Finansering – Person til person-lån (P2P) har høy vekst i USA og Storbritannia, selv om bankene har et naturlig konkurransefortrinn på grunn av lave finansieringskostnader.
Sparing – selvbetjeningsløsninger, gjerne basert på robotrådgivere, gir stadig mer presise råd. Kommende forbud mot returprovisjoner gjør disse løsningene mer gunstig.
Organisering – stadig bedre løsninger for å koble sammen regnskapsdata med nettbanken. DNB har koblinger mot Visma og Danske bank mot 24 Sevenoffice.

Dette er trolig kun starten på enda mer dypereliggende endringer. Internasjonalt fester en rekke eksperter lit til at digitale valutaer som bitcoin eller folkefinansiering kan endre organiseringen av finanssektoren.

Hernæs tror Norge er hakket mer beskyttet enn andre land, blant annet som følge av et godt samarbeid mellom ulike aktører i finansnæringen.

– Dette vil treffe Norge senere enn andre steder, men det vil skje heller før enn senere, spår Hernæs (se presentasjonen nedenfor).

Tre norske oppstarter:

Under møtet fikk tre norske oppstartselskaper presentere seg. Det var:

• Zwype – et selskap som lar deg bruke fingeravtrykk på bankkortet for å bekrefte betaling. Zwiper er valgt av som global partner av Mastercard. En av fordelen med løsningen, er at den henter strøm til bankkortet fra betalingsautomaten
• Mcash – Norges første og største mobilbetalingsløsning. Har vært i drift i ett år, og bidrar til å kutte kostnader ved betaling. De sparte kostnadene deler Mcash med bankene. BN Bank er først ut med løsningen. Opererer i konkurranse med Telenor og DNBs Valyou-løsning.
Encap – verdens eneste programvarebaserte autentiseringstjeneste med høy nok sikkerhet til å bli brukt av banker.

Flere presentasjoner fra møtet er tilgjengelige på IKT-Norges sider.

Innobørs: Vil vokse internasjonalt med supersolid utstyr

Milrab-gründer vil bygge internasjonal kjempe på supersolide produkter. Nå søker han investor på Innobørs.

Finn Magnus Torall
Gründer og daglig leder i Milrab
Søker:
8  millioner for internasjonalisering (se caset)
Nettside:
Milrab.no

(Artikkelen er presentert som en del av samarbeidet med Innobørs)

Hvordan vil din satsing “forandre verden”?

Det er per i dag ingen aktører som har gjort taktisk utstyr tilgjengelig for «folket». Det har tidligere kun vært forbeholdt spesialenheter i Forsvaret og Politiet. Med taktisk utstyr mener vi utstyr som tåler en hardere påkjenning enn «vanlig» utstyr.

For eksempel vil en taktisk bag ikke ryke i sømmene selv om du fyller den opp med dine tyngste leketøy. Taktisk utstyr kan også være klær og kjennetegnes med at det er særlig slitesterkt og stilrent. Mye av det som blir brukt til å lage tradisjonelt taktisk utstyr kan gi spennende innovasjoner i andre produktkategorier. Eksempelvis bruker man kevlar når en lager skuddsikre vester.

Nylig har en sett at ved å bruke kevlar i mobiltelefoner kan telefonene bli både tynnere og hindre batteribrann.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Jeg ble ferdig med studiene, og tegnet dagen etter rammeavtale med NSB på 28 millioner kroner.

Masteroppgaven handlet om hvordan nettbutikker kan kjenne igjen kundene, såkalt dynamisk retargeting.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Jeg observerte en medsoldat som skulle dra hjem på permisjon og hadde en vanlig og kjedelig PC-veske i hånden. Lagde da en taktisk PC-veske som tålte mye hardere påkjenning og beskyttet PC-en. Det startet som en nettbutikk rettet mot soldater, men vi fikk stadig flere forespørsler fra ikke-militære kunder.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Milrab sine viktigste støttespiller har vært våre kunder. Vi har i samarbeidet med kunder utviklet produkter og konsepter.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

I oppstarten hadde vi et sterkt elektronikkfokus. Elektronikkbransjen gir omsetning men ikke lønnsomhet, så vi tok et strategisk valg med å rendyrke en profil som har fokus på taktisk utstyr.

Hun skal bygge Norges merkevare!

Cathrine Pia Lund er den syvende kvinnen inn i Innovasjon Norges ledergruppe. For å lykkes må hun sette norsk reiseliv og kultur på verdenskartet.

Nå er siste kvinne på plass i Innovasjon Norges ledergruppe.

Ny direktør for merkevare er Cathrine Pia Lund som kommer fra stillingen som markeds- og kommunikasjonsdirektør i Den norske Opera. Dermed er hele sju av 11 i Innovasjon Norge Innovasjon Norges nye ledergruppe kvinner.

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth oppgir at Lund har fått svært gode skussmål for sin lederstil hos tidligere arbeidsgivere.

– Lund har solid faglig bakgrunn og har vært tonesettende for resultatene som er oppnådd hos tidligere arbeidsgivere. Hun har vært helt sentral i etablering og oppbygging av Operaens merkevareprofil og utviklingen av verdiplattformen til SAS. Denne bakgrunnen er svært relevant når Lund skal bygge og revitalisere Innovasjon Norges mandat om å profilere norsk næringsliv ute, Norge som turistattraksjon og ikke minst øke Norges attraktivitet som investerings- og etableringsalternativ for internasjonale selskaper, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Nasjonal merkevare funker

Så hva er egentlig Norges merkevare i dag før Lund tiltrer stillingen?

3in.no har tidligere skrevet om hvordan Norge gjør seg usynlige for internasjonale investorer, noe som forsterkes av mangel på gründersuksesser.

Likevel har BI-forskere funnet ut at norske merkevarer selger bedre. Et eksperiment viste at tyske studenter som fikk presentert Helly Hansen som norsk vurderte produktet høyere enn de som kun fikk presentert Helly Hansen uten noen opprinnelse.

• Les også: Skal vi flagge for en merkevare

– Vi har en stor oppgave fremover med å synliggjøre Norges konkurransefortrinn, og må bli mer bevisste verdien av tydelig og systematisk merkevarebygging. I det arbeidet må vi få frem flere aspekter ved Norge ved å vise bredden i norsk næringsliv, verdier, kulturliv, reiseliv og entreprenørskap ut i verden, sier Cathrine Pia Lund.

Slik skårer Norge

Nettopp reiseliv og kulturliv er noe Norge skårer dårlig på ifølge omdømmeundersøkelser (se lenger ned).

Og markedsføringen av norsk reiseliv er tydelig plassert på Lunds bord.

Her er resultater fra to av merkevarerapportene:

• Norge ligger på 6. plass på FutureBrands Country Brand index. Av de 75 landene i undersøkelsen, oppgis 22 land å kunne regne seg som merkevarer.

Undersøkelsen viser at Norge er utenfor topp 10 på turisme og kultur. Akkurat nummer 10 på eksport, nummer 4 på verdisystem og nummer tre på livskvalitet.

• Norge ligger på 13. plass på Anhold-GFK Roper brand index (PDF) – Rapporten viser at Norge spesielt hemmes av dårlige resultater innen reiseliv og kultur. Bedre resultater her vil bringe landet inn på topp 10-listen. Norge skårer derimot godt på myndighets- og styringsparameteret.

Norges hardeste kritikere er India og Egypt, mens Tyskland og våre nordiske naboer har et godt bilde av landet og plasserer det blant topp-5 nasjoner.

Omdømmeundersøkelsen viser at norsk eksport forbindes med:

– 18 prosent – høyteknologi
– 15 prosent – jordbruk- 15 prosent – mat
– 12 prosent – olje
– 12 prosent – håndverk
– 11 prosent – bank

Mens dette forbindes med kultur:

– 22 prosent – museum
– 19 prosent – moderne design
– 18 prosent – sport
– 15 prosent – skulptur

Bakgrunn fra fly og NRK

Lund har de siste 16 årene hatt ulike lederroller innen markedsføring, merkevarebygging og kommunikasjon, blant annet som markedsdirektør i flyselskapet Braathens og markedsdirektør i SAS Norge. I SAS var hun sentral i utformingen av bedriftens visjons- og verdiplattform.

Hun har også bakgrunn som innspillingsleder i NRK Dagsrevyen, er Cand. polit., med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og bedriftsøkonom fra BI.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...