De “tause heltene” skal bygge fremtidens Norge

3. mars 2015

– Vi trenger en ny generasjon “tause helter”, mener Norges nye omstillingssjef. 3in.no har snakket med henne om V-stilinnovasjon, Jan Boklöv, intraprenørskap og jakten på de “tause heltene” som skal bygge fremtidens Norge.

Hver tiende nordmann er i dag ansatt i en jobb som kan knyttes til oljesektoren. Oljealderen vil fortsette i flere tiår til. Men allerede nå – til høsten – vil fall i investeringene på norsk sokkel kreve omfattende omstilling.

– Omstillingen er for stor til at grundere og nyetableringer kan gjøre jobben alene. Vi må få det etablerte næringslivet til å være kjernen i den kommende omstillingen, fastslår Mona Skaret.

mona skaret portrett — Mona Skaret, direktør for klynger og vekstbedrifter i Innovasjon Norge.

Hun tok tidligere i år på seg ansvaret for å lose det etablerte norske næringslivet fra oljealder og over i en ny ukjent fremtid. Stillingstittelen er direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.

– Jeg mener det er feil å lete etter hva vi skal leve av etter oljen. Vi lever av kunnskap, verktøy og teknologi. Vi lever ikke av olje, men av det vi bruker for å finne den og få den ut i verden, sier Mona Skaret – som rår over om lag halvparten av Innovasjon Norges samlede pengesekk.

Mer V-stil

For å klare den omstillingen må de norske bedriftene våge å bryte med det etablerte. De må teste ut nye løsninger og forretningsmodeller som kan gi dem en unik posisjon. Mona Skaret mener ikke at vi skal kaste oss ut i en desperat jakt på de disruptive ideene, innovasjonene som snur opp ned på alt. Dem er det svært få av i praksis.

– Men vi må få mange flere til å bryte etablerte spilleregler og hoppe V-stil, fastslår Skaret.

Hun sikter til Jan Boklöv, den svenske skihopperen som tok i bruk V-stilen på slutten av 1980-tallet. Som først ble latterliggjort og så endret skihoppingen for alltid.

Dagens Norge er gode på småskrittsforbedringer og kostnadskutt med neste kvartalsrapport som horisont. Det har gitt produktivitetsvekst og velstand. Men gjør oss ikke i stand til å komme videre – og bygge fremtidens landslag, mener Skaret.

– V-stil er et godt bilde på den type innovasjon vi trenger mer av. Du tar med deg deler av dagens kjernekompetanse – grunntrening, spenst, fart og timing i unnarennet – samtidig som du tilpasser den til en ny hoppstil – eller en ny forretningsmodell, produkt eller marked om du vil.

Litt som da Tine på begynnelsen av 2000-tallet valgte å ta med seg spisskompetanse fra meierisektoren over i fiskemarkedet, med Salma-konseptet, mener Skaret.

– Med spisskompetanse på prosessering av biologisk materiale, merkevarebygging og distribusjon av ferskvarer hadde Tine en god mulighet til å lykkes i dette markedet, sier Skaret.

Hun påpeker at Tine den gang stilte spørsmål ved om samvirkeordningene innen landbruket og selskapets monopol-liknende situasjon kunne ødelegge for en vellykket inntreden i den mer globaliserte sjømatnæringa.

I dag vet vi at de klarte det. En av nøklene var at fiskeindustrien ikke var industrialisert.

Jakter vår tids helter

For å lykkes med omstilling, setter hun sin lit til den visjonære praktikeren. Intraprenøren. En personlighetstype hun mener ligger nært til sin egen.

– Jeg har vanskelig for å gå forbi ting som ikke virker, uten å gjøre noe med det. Det er også hovedgrunnen til at jeg søkte jobben. Jeg har alltid jobbet med endring i etablerte virksomheter, men har aldri gründet, sier Skaret.

På CV-en står jobb ved Sintef, i Kunnskapsdepartementet under Kristin Clemets reformtid og som konsulent og leder i Steria.

– Intraprenøren tenker på alle de små praktiske hindrene som må passeres, eller hvordan de skal overbevise noen i en annen avdeling om at dette er lurt, sier Skaret.

Men samtidig krever det at man våger å drømme og sette seg høye mål. Selv har hun gått hele veien på egne ben.

– Jeg kommer fra en relativt ressurssvak familie. Det er ingen andre som har satt ambisjonene for meg, ingen som forventet at jeg skulle bli lege eller noe annet fint. Det er for meg en stor styrke å selv si at «dette er mulig». Når du eier ambisjonen selv, er du ikke så redd for å feile og skuffe noen, sier Skaret.

Det er kanskje denne indre drivkraften som gjør at intraprenøren tar fightene og jobber videre i det små. For å endre etablerte organisasjoner innebærer motstand.

– Der visjonæren møter hindringer ved å snakke om hvor fantastisk det vil bli om 10 år når vi har fått det til, er intraprenøren opptatt av å løse det som gjelder her og nå, fastslår Skaret.

DNV GL: Teknologi – en drivkraft for endring

DNV GL

3. mars 2015

Helt fra steinalderen til den digital tidsalder har teknologien definert og redefinert sivilisasjonen. Når vi nå beveger oss mot et paradigmeskifte, er det nok en gang teknologien som driver endringene frem. Den spiller en stor rolle i å hjelpe oss med å oppnå vår visjon om global påvirkning for en sikker og bærekraftig fremtid. Men om vi oppnår den fremtiden eller ikke er mindre avhengig av ny teknologi enn om vi klarer å skalere opp den teknologien vi allerede besitter.

Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

I rapporten «From technology to transformation», som ble gitt ut i år, trekker vi på lærdom fra fem forskjellige sektorer ved å vurdere historiske pådrivere for teknologiske gjennomslag og de industrispesifikke barrierene som må forseres for ytterligere fremgang. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer innenfor DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.

Hvorfor tar det så lang tid å skalere opp teknologi som er bevist å gi økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler? Dette er et sentralt spørsmål i vår rapport ”From technology to transformation” – og et fundamentalt spørsmål for både næringslivet og samfunnet.

Levesettet vårt gjør at vi for øyeblikket lever langt utenfor jordens bæreevne, samtidig som vi stadig får flere mennesker å dele jorda med. Eksisterende teknologier kan løse en del av utfordringene vi står ovenfor, men da må først en del barrierer forseres, alt fra tekniske og finansielle til regulatoriske og samfunnsmessige.

Et eksempel er skipsfarten. Dens langsomme utskiftning av tonnasje er en av flere grunner til ny teknologi alltid introduseres veldig tregt i næringen. Selv om et utvalg beviste teknologier og retningslinjer kan øke energieffektiviteten og redusere utslipp, har skipseiere ofte få insentiver for å adoptere, ettersom det ikke er de selv som vil motta fordelene.

Teknologi må spille en nøkkelrolle dersom vi skal oppnå en sikker og bærekraftig fremtid, men teknologi alene er ikke nok. Vi må også forstå og realisere potensialet vi har til å fremdrive innovasjonen vi trenger. Ved å innta en bredere forståelse av teknologi, kan vi endre raskere og i enda større grad, og ikke minst, gjøre det sammen.

Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er ’En sikker og bærekraftig fremtid’, ’Klimatilpasninger’, ’Skipsindustri’, ’Arktis’ og ’Elektrifisering’.

Nå kommer Startup Grind til Norge

INNOMAG Newsroom

2. mars 2015

Vil la erfarne folk lukte på gründertilværelsen.

Startup Weekend, samlingssteder som Mesh og flere inkubatorer har de siste årene bidratt til å gi den norske oppstartscenen et løft.

Men for de mer etablerte og erfarne bransjefolkene, er det lenger mellom møteplassene.

Det mener Kjetil Haga som nå bringer konseptet Startup Grind til Norge. Konseptet bygger på å etablere uformelle møteplasser.

Peisprat om gründerskap

Etter at konseptet ble startet av Derrick Anderson i 2010 har det spredd seg til hele verden. Det siste halvannet året med Google som sponsor.

Arrangementet er månedlig, og hver gang inviteres en person til å holde et aktuelt innlegg om gründerskap.

– Jeg har selv savnet en uformell møteplass der en kan gå for å lukte på det å være entreprenør, og hva som skjer i gründermiljøet, sier Haga.

Han opplever at de etablerte arenaene enten retter seg mot unge gründere eller mot å knytte kontakter som kan gi en umiddelbar nytte i den nåværende jobben.

– Jeg har fått positive tilbakemeldinger fra konsulenter og teknologer i store selskaper, som aldri har jobbet med entreprenørskap, at de nå er interessert i å finne ut hva som skjer, sier Haga – som ønsker å få med seg flere personer til å drive arrangementet i Norge.

Første utgave av arrangementet skjer på Teknologihuset 9. mars.

Da står Greenbird-gründer Torstein Heller på scenen.

Heller forlot en sikker jobb som IT-direktør for å bli gründer av Greencloud, som leverer en dataintegrasjonstjeneste.

116 ideer på gigantisk innovasjonsdugnad!

INNOMAG Newsroom

2. mars 2015

Basis internett til alle, fengende læringspill og bedre fødselshjelp. Det er tre ting Norge kan bidra med for en mer bærekraftig verden, viser en nasjonal innovasjonsdugnad.

Hvordan kan Norge utnytte sine fortrinn for å skape nye løsninger innen helse- og utdanning over hele verden?

Det er utgangspunktet for at Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet ifjor høst satte i gang Visjon 2030. Initiativet har mottatt hele 116 ideer som presenteres under en konferanse i Trondheim denne uken.

Målet er å avdekke norske muligheter i forbindelse med at FNs bærekraftsmål til høsten blir universelle, og dermed vil gjelde alle land.

Prosjektet har samlet 29 av de beste ideene i et eget kompendie.

– Dette kompendiet presenterer de mest innovative av de innkomne artikkelbidragene fra i høst. Dokumentet synliggjør det vi trodde; at også norsk næringsliv, fagmiljøer, sivilt samfunn og akademia har løsninger som kan bidra til fellesinnsatsen for bedre helse og utdanning frem mot 2030, skriver de tre statsrådene i innledningen.

Blant forslagene finner vi:

Utdanning

– Digital visjon for utdanning (Connexus)
– Salaby – en global læringsby (Gyldendal)
– Det globale klasserommet (Kahoot)
– Digitale læringsverktøy for mer effektiv bistand (Dragonbox)
– Speed School (Strømmestiftelsen)

Helse

– Bedre fødselshjelp kan redde millioner (Lærdal Medicals)
– Bedre diagnostikk av tuberkulose (Universitetet i Bergen)
– Fremtidens telemedisin (Viju Health)

Helse og utdanning

– Internett for alle (Kjeller Innovasjon)
– Lys for utdanning og helse (Bright Products)
– Visjon: Stopp bryllupene (Plan Norge)
– Resultatmåling med SMS (Unicef Norge)

En oversikt over nesten hele bredden – i form av 98 ideutkast – er samlet i denne PDF-en.

Trenger vi mer spirituell vind i jobbhverdagen?

INNOMAG Newsroom

27. februar 2015

I en travel hverdag er det fort gjort å føle at man mister fokus på de viktige verdiene i livet, og hva som egentlig gir oss glede og energi. Tar du vare på de fine stundene du opplever med familie, venner og kolleger? Har du et bevisst forhold til hva som faktisk gjør deg mer lykkelig i hverdagen?

Det er klart at den som har det godt hjemme, får det bedre på jobb også. Uansett hvor mye man tror at man klarer å skille de to, viser flere undersøkelser fra nyere tid viktigheten av et godt samspill mellom jobb og privatliv. En god balanse mellom disse vil ikke bare kunne gi deg mer energi i hverdagen, men også en generell følelse av velbehag og mening.

Flere ganger har Silverbird blitt invitert til Norge for å snakke om hvordan han henter inspirasjon fra indianernes filosofi og kultur, og deres hollistiske tankegang. Han ser på helhetsbildet – samspillet mellom hode, kropp og følelser, i kombinasjon med forskning og vitenskap om hvordan mennesker forholder seg til hverandre – og til seg selv, og hvordan vi kommuniserer.

Inspirator har nå invitert den kjente indianeren til å holde et nytt seminar i Norge i mars. Daglig leder i Inspirator, Fredrik Lowzow, ser frem til besøket og håper at folk tar seg tid til å komme innom.
”Det blir spennende å få noen nye impulser hit! Indianerne har et herlig og bevisst forhold til det å leve i harmoni, som jeg mener vi har mye å lære av i en moderne og travel verden. Silverbird bringer sammen det beste fra den tradisjonsrike indianske kulturen og nyere viten. Jeg gleder meg til å få litt nye perspektiver på tilværelsen, og håper vi også klarer å inspirere andre til å bli mer bevisste og takknemlige – litt spiritualitet i hverdagen skader heller ikke.”
Lowzow beskriver Silverbird som en mann som er kjent for inspirerende og oppløftende seminarer, som skiller seg ut i mengden. Inspirator inviterer alle som ønsker en annerledes og gledesfylltopplevelse til å ta turen til seminaret, søndag 15. Mars.

Andres erfaringer fra seminar med Silverbird:

“Det ligger i vår natur å være nysgjerrige og søke inspirasjon. Derfor var et treff med Silverbird noe vi gledet oss til. Det hadde vi all grunn til. Silverbird imponerte med sin ro og klokskap, og hans erfaring fra næringslivet ga oss verdifulle gullkorn vi har funnet mye motivasjon i.”

– Even Fossen, CEO, Brainwells

Om Reuben J. Silverbird
Reuben Silverbird fra Arizona har vært gjestetaler på Parlamentet i Canberra, Australia, Nobelinstituttet i Oslo og FN i New Zealand. Han benytter elementer fra den indianske kulturen som inspirasjon for å gi deltagernes innsikt i sitt indre liv og potensial, tilgang til sine ressurser og en bedre forståelse av kommunikasjon med andre mennesker.

Glemmer innovasjon i høyskoledebatten

Ole-Harald Nafstad

27. februar 2015

Innovasjon er et glemt område i høyskolereformen, slår Forskningsrådet og Universitetet i Oslo fast.

– Det er besynderlig at innovasjon er utelatt i debatten om struktur siden det nettopp er innovasjon som kan tjene på en omstrukturering og arbeidsdeling. Innovasjon hører definitivt hjemme i strukturdebatten, skriver UIO-rektor Ole Petter Ottersen i en bloggpost.

Universitetet i Oslo(UIO) har sammen med fem andre høyskoler valgt å bli værende alene, i strid med Røe Isaksens ønsker. UIO-rektor Ole Petter Ottersen påpeker at UIO allerede har fusjonert, der det betyr noe – innenfor innovasjon.

Han viser til at Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst for fem år siden slo sammen sine innovasjonsselskaper, i Inven2. Det har gitt 160 nye arbeidsplasser, selskaper som Algeta og produkter som prostatamedisinen Xofigo.

Rektoren trekker frem at Inven2 i 2014 mottok 260 nye idéer hvorav 52 av disse munnet ut i nye selskaper eller nye teknologilisenser.

– Størst er ikke nødvendigvis best når det gjelder forskning og utdanning. Men størrelse er helt avgjørende når det gjelder innovasjon og næringsbygging. Erfaringene fra utlandet er entydige: For å lykkes må innovasjonsselskapene kunne trekke på idéer fra en stor portefølje av forskningsprosjekter. Det skal mange idéer til for at én skal ta av og bli til et produkt eller en prosess med stor nytteverdi for næringsliv og samfunn, skriver Ottersen i en bloggpost.

Han påpker også at det trengs mange ideer for at innovasjonsapparatet skal bli godt og effektivt.

Glemmer formidling

Også Forskningsrådet er bekymret, fremgår det av et høringsutkast. De viser til at den statlige ekspertgruppa foreslår indikatorer for kvalitet i utdanning og forskning – men ikke for formidling. Under formidling ligger også samspillet mellom næringsliv og forvaltning.

Ekspertgruppa grunngir dette med at formidlingsfeltet er komplekst, og at det ikke er tegn til at formidling neglisjeres.

– Det finst ikkje enkle og samtidig treffsikre indikatorar på alle område, og vi ønskjer eit enkelt system som vektlegg nokon få område for stimulering av måloppnåing. Viss alt skal prioriterast, blir ingenting prioritert, forklarer Torbjørn Hægeland til Forskerforum.

Forskningsrådets innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik mener det må jobbes mer med å finne en løsning, og at formidlingsoppdraget kan legges inn i utviklingsavtalene som skal tegnes mellom departement og hver av høyskolene.

Hægeland mener staten må legge til grunn at institusjonene følger opp området uten økonomiske incentiv.

– Noko må vi rekne med at institusjonar gjer sjølve: at dei ser at dei har eit samfunnsoppdrag, også utan ekstra insentiv, sier Hægeland.

Next: De unges moralske autoritet

DNV GL

27. februar 2015

Lei av å se amerikanske ledere kaste bort hans rett til en trygg og sunn planet, tok Alec Loorz verdens mektigste nasjon til retten bare 16 år gammel.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL. Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Når vi utforsker disse temaene, blir det klart at vi må tenke på vår næringers fremtidige betydning for våre omgivelser – enten det dreier seg om arktis eller regnskogen. “Bærekraft handler bare om å leve som om fremtiden betyr noe”, sier Alex Loorz – som tok amerikanske myndigheter til retten som 16-åring for å beskytte planeten.

I de stadig mer høylydte klimadiskusjonene, krever det noen ganger de unges stemme for å bryte gjennom støyen:

– Bærekraft betyr bare å leve som om vår fremtid betyr nor, sier Alex Loorz, grunnlegger av Kids vs. Global warming. som nylig bragte amerikanske myndigheter inn for retten.

Og legger han til:

– Det er det alt handler om. Å lære å forstå at alle handlinger har betydning for fremtiden, på vår verden og andre mennesker. Det er den koblingen som vil gi oss en trygg og bærekraftig fremtid, sier Loorz.

Livet snudd opp ned

Med sin høye, slanke figur, kvalifiserer ikke 19-årige Alex som et barn lenger. Men hans budskap har vært krystallklart siden han knapt var i tenårene.

Kun få dager før tretten-årsdagen, endret livet hans seg for alltid.

– Den første gangen jeg hørte om klima var da jeg så Al Gores film, En ubehagelig sannhet. Det ga meg et øyeblikk hvor jeg følte et direkte kall. Det var nesten som om jeg hadde denne dype forståelsen av at noe var galt med vår verden, og at vi er årsaken til det. Så forstod jeg at det er min generasjon som må leve med konsekvensene, sier Loorz – som vokste opp i Ventura, California med sin mor og søster.

Den natten så Alec dokumentaren to ganger, overbevist om at han ville bruke resten av livet på å spre budskapet. Da han mislyktes i å finne en organisasjon som gjenspeilte hans behov for å handle, satte han opp sin egen, Kids vs. Global Warming.

– Først var det bare ment å være en overskrift for å presentere budskapet. Men så førte det til iMatter-kampanjen, en marsj vi organiserte for å gi unge mulighet til å påvirke sine lokale myndigheter. Det endte opp med å spre seg via sosiale medier til barn over hele verden, sier Loorz.

Et ubehagelig søksmål

Alec brukte sine tenår på å reise landet rundt for å snakke om “bærekraftsrevolusjonen”. Hans nettverk av unge miljøforkjempere vokste og 16 år gammel, ble han gitt en unik mulighet til å ta det i bruk.

– Vi ble koblet til en gruppe advokater som utviklet en juridisk teori kalt “Atmospheric trust litigation”. Enkelt sagt innebærer det at myndighetene har et juridisk ansvar for å beskytte planeten og atmosfæren for fremtidige generasjoner, forklarer Loorz.

Alec ble gitt oppgaven med å finne unge saksøkere som var personlig rammet av klimaendringer.

– Vi hadde tusenvis av barn i vårt nettverk med spesielle historier, som Nelson fra Alaska som bodde i en landsby bygd på smeltende permafrost. En elv i nærheten av huset hans kom stadig nærmere. Under en stor storm eroderte hele landsbyen inn i elven, forteller Loorz.

Han føler sterkt med sin venns opplevelse.

– Vi tenkte at ved å knytte unge ansikter til disse historiene om klimaendringer, ville vi gjøre det virkelig for folk. Selv de amerikanerne som tror på global oppvarming synes å tro at det skjer langt unna i India eller i Stillehavsområdet. Poenget er at disse barna lider i USA akkurat nå. Det er ikke lenger et fremtidige forskningsbaserte fremskrivninger, sier Loorz.

Et frustrerende resultat

I 2011, i samarbeid med non-profit-organisasjonen Our Childrens Trust, gikk iMatter til retten og saksøkte amerikanske føderale og regionale myndigheter, og krevde 6 prosent reduksjon i amerikanske CO2-utslipp i 2013.

Til tross for stor medieoppmerksomhet rundt søksmålet, avviste retten saken. De vurderte det juridiske grunnlaget til å være for svakt.

For Alex, som blant annet har vunnet den norske Sophie-prisen og DNVs Future Sustainability Leaders-konkurransen, var dette en øyeåpner.

– Det at fossilindustrien sendte sine beste advokater beviser at vi hadde en sak. Jeg mener at det er en suksess at de ikke lenger argumenterer mot forskningsresultatene. Men at de fortsatt nekter å gjøre noe med det er skuffende, sier Loorz.

At retten avviste søksmålet frustrerte Loorz, og fikk ham til å gruble på hvordan en kan skape handling som fører til endring. Hvem som vil være de mest effektive endringsagentene, er han ikke i tvil om.

– Det verden mangler er mer involvering fra yngre mennesker. Vi har en moralsk autoritet som ingen andre grupper har. Vi har en unik kraft til å trenge igjennom politiske barrierer eller økonomiske begrensninger og komme til poenget: Vår fremtid er på spill. Det er vår overlevelse som står på spill, sier Loorz.

Om Alex Loorz

Posisjon: Grunnlegger av iMatter, Kids vs. Global warming
Utdannelse: Forlot skolen 15 år gammel for å studere på egen hånd.
Karrierehøydepunkt: Grunnlag Kids vs. Global Warming 12 år gammel. Vinner av Sophie Legacy Award og DNVs Future Sustainability Leaders Competition. Har gitt over 200 presentasjoner for 100.000 mennesker på verdensbasis.

Også kjent for: Anla gruppesøksmål mot amerikanske myndigheter 16 år gammel.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.

Fire gode grunner til å gi

Kristine Maudal og Even Fossen

26. februar 2015

Det er lett å tenke at man kommer lengst her i verden hvis man har litt spisse albuer. Men kanskje er det ikke slik likevel? I jobbsammenheng er det ganske stor forskjell på å være den som “gir” og den som “tar”. I denne ukens LeadershipCourageFun-blogg fra Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells ser de på fenomenet “giver” og “taker” og gir deg noen gode innspill å reflektere over.

(Innlegget er republisert fra Kristine og Evens blogg på Brainwells.com).

Many people believe that in order to succeed in today’s corporate world you must employ a “taker” mentality. Success depends on your ability to go out and get what you need, regardless of the costs and casualties. When you give too much, on the other hand, you show weakness and, ultimately, you lose.

But success does not have to come at someone else’s expense.

Not too long ago, we met a successful executive from New York. The industry he was a part of had a reputation for an aggressive and hard-nosed business attitude. But this man came across as kind and wise. We talked for hours, sharing stories about working life. Now in retirement, he reflected that treating his clients and employees with kindness and respect was the most important success factor for him. By adopting this attitude, he knew any problem that arose could always be resolved completely and swiftly.

Obtaining this kind and respectful attitude requires a shift for many and takes both courage and vulnerability. However if you can harness this mindset, it can be a game changer, especially when working with and approaching others on issues that inevitably come up. For this gentleman we spoke with, the attitude of kindness and respect was the recipe that ensured great success – and a better working life.

Motivation, ability and opportunity are the three most important factors to succeed, according to the bestseller “Give and Take – a Revolutionary Approach to Success” by Wharton School of Business’ Professor Adam Grant. According to Grant, there is also a fourth factor that is equally as important: the way in which we approach and treat others. Based on their attitude, people can often times be seen in one of two types: givers or takers.

Givers and takers have distinct signatures. Grant explains that takers “like to get more than they give. They tilt reciprocity in their own favor, putting their own interests ahead of the needs of others. Takers believe that the world is a competitive, dog-eat-dog place. They feel that in order to succeed, they need to be better than others. If you are a taker, you help others strategically, when the benefit to you outweighs the personal costs.

”Givers, on the other hand, tilt reciprocity in the other direction, preferring to give more than they get. As a giver, one uses a different cost-benefit analysis than a taker: a giver helps whenever the benefit to others exceeds the personal costs.”

Why does this matter, you might think? Well, first off, this is relevant because the corporate world is changing. And the requirements on how to behave in the workplace are changing accordingly. We are moving into an era of vulnerability and an age of generosity. The corporate world is more transparent than ever before. The way in which we behave with each other in the workplace is an important part of this. According to tons of research thoroughly covered in Grant’s book, givers ultimately succeed more than takers in the long run. They do this in a way that creates a ripple effect, enhancing the success of people around them. The difference lies in how the giver creates value, instead of just claiming it.

So now what?

According to the book, there are four key domains that describe the traits of successful givers:

1) Networking: When meeting other people, think about how you can contribute or help them, rather than what you will get in return. In the long run you will be rewarded.

2) Collaboration: The collective power of the team has tremendous potential, and is way stronger than the effort of the individual.

3) Evaluation: By learning how to give and receive constructive feedback, with the intention of constantly improving, everyone gets better and develops in a positive way.

4) Influencing: Be a golden star, lead by example. Try to see your own behavior from the outside. Are you proud of yourself? If so – keep up the good work.

If you want to read more from Brainwells, you are welcome to visit the blog.

Kapitalmangel hindrer grønn innovasjon

INNOMAG Newsroom

26. februar 2015

Fornybar energi er fremtidens handelsvare. Men de kommunalt eide kraftselskapene har ikke tilgang på nødvendig kapital for å bygge fremtidens energisystem, skriver Agder Energi-sjef Tom Nysted.

(Innlegget er republisert fra Agder Energis blogg)

Det var ikke profetiske evner, men enkle regnestykker som var årsak til at vi i Agder Energi i god tid før 2010 begynte å forberede oss på fallende kraftpriser og økende investeringer i årene fram mot 2020.

Vi så at kraftprisene ville falle som følge av sterkt økende energiproduksjon i Norden, svekket forbruk i industrien og manglende overføringskapasitet til utlandet. Investeringene ville øke fordi kraftsystemet står foran en omfattende rehabilitering og oppgradering. Bare i Sør-Norge er investeringsbehovet anslått til om lag 150 milliarder kroner fram mot 2020. Vi sto med andre ord foran en situasjon med 3-5 ganger så store investeringer de neste 10 årene som i de foregående 10. Samtidig sto vi åpenbart foran lavere inntjening på grunn av fallende priser. Bildet ble ganske slående karakterisert i tittelen på en rapport fra Thema Consulting Group i 2011, “For store oppgaver, for lite penger…”

Strammet inn

I Agder Energi definerte vi kjernevirksomheten og avhendet det vi oppfattet som sidespor: Fiberselskap, nettkonsulentselskap, inkassovirksomhet og tradisjonell elektromontasje. Vi iverksatte et omfattende og flerårig program for å kutte kostnader og effektivisere prosesser, og har i sum redusert antall ansatte fra omlag 1 700 til under 1 300. Vi kjører nå et permanent effektprogram der målet er å forbedre prestasjonene gjennom ansvarliggjøring, omorganisering, outsourcing og digitalisering. Vi jager hele tiden etter synergier: Vi har initiert strategiske industrisamarbeider for å optimalisere produksjonen i vassdragene, og vi vurderer og sonderer industrielt fornuftige restruktureringsmuligheter

Betydelig verdiskaper

Samtidig som kraftnæringen er strengt regulert – og med et begrenset handlingsrom, er den en betydelig økonomisk verdiskaper. Den står for mer enn tre prosent av fastlands-Norges brutto verdiskaping. Det er 11 ganger mer enn aluminiumsindustrien og fire ganger mer enn hele kraftintensiv industri til sammen. Kraftselskapene har altså generert betydelige verdier, noe som har bidratt til at eierne har brukt dem som utbyttemaskiner.

Vi har dessuten beskjedne muligheter til å hente inn kapitalsterke eksterne investorer. En av årsakene er konsolideringsmodellen, som setter en lovpålagt øvre grense for privat eierskap på en tredel i større vannkraftselskaper. Minst like viktig er det nok at det omfattende offentlige eierskapet i kraftbransjen har skapt en politisk kultur som er svært skeptisk til å slippe inn privat kapital, også der det ikke ligger slike begrensninger, for eksempel i nettselskaper.

Kapitalbehov

Mens vi venter på politikken er det likevel ting vi kan gjøre og som vi gjør. Strategiske industrisamarbeider og opprydding av eierforholdene i flere vassdrag er prosesser vi arbeider med, fordi det vil optimalisere kraftproduksjonen og gi bedre utnyttelse av vassdragene. Kapitalproblematikken er sentral. Verdiskaping i kraftsektoren handler om lange sykluser av svært ulik karakter, sykluser som veksler markant mellom investeringsfaser og høstingsfaser. Men det er i de nærmeste årene store investeringer må gjøres. De regionale og lokale kraftselskapene vil selv ikke kunne generere så mye investeringskapital. Samtidig er eierne i disse selskapene for det meste kommuner og fylker, som ikke er i stand til å tilføre frisk kapital slik staten kan gjøre det overfor sine heleide selskaper.

Derfor bør de politiske myndighetene dels se på skatte- og avgiftsnivået, men først og fremst vurdere etableringen av et betydelig investeringsfond for de regionale og lokale selskapene, der det også kan være rom for et innslag av ikke-statlige investeringer. I et langt strategisk perspektiv er fornybarsektoren fremtidens næring, og fornybar energi er fremtidens handelsvare.

(Innlegget er republisert fra Agder Energis blogg)

“Ingen vet hvordan dette markedet ser ut om fem år”

Ole-Harald Nafstad

26. februar 2015

71 prosent går heller til tannlegen enn å høre på banken. Disse kundene kan få viljen sin raskere enn de aner. – Ingen vet hvordan dette markedet ser ut om fem år, erkjenner Finans Norge.

– Det er et tankekors at den 20. største sparebanken i USA er Starbucks, fastslår Finans Norges- Idar Kreutzer.

Det er en posisjon kaffekjeden har fått uten bevisst å ville bli en bank. Deres mål er i stedet å øke brukernes lojalitet. Det må få norske banker og finansselskaper til å våkne.

– Norge har ligget langt fremme, men nå kommer den neste bølgen, og da må norsk finansnæring henge med, innledet IKT-Norges Per Morten Hoff.

Han fikk tydelig støtte fra Kreutzer.

– Ingen kan si hvordan dette markedet ser ut om fem år, fastslo Kreutzer i sitt innlegg under bransjeorganisasjonene IKT-Norge og Finans Norges felles møte onsdag.

Det nye kommer utenfra

Den store trenden er nemlig at stadig flere aktører spiser av bankenes kake. Målet er å få tilgang på mer kundedata.

christofferHernaes — Christoffer Hernæs, direktør for strategi, innovasjon og analyse i Sparebank 1.

– Hovedpoenget er at kundene i liten grad er interessert i banktjenestene. Det betyr at andre bransjer som telekom, handel og reiseliv sikler på kundene, sier Christoffer Hernæs, konserndirektør for innovasjon, strategi og analyse i Sparebank 1 gruppen.

Han poengterer at det er informasjon som er den nye kapitalen i verden. Det har blant annet mediekonsernet Schibsted til å etablere påloggingsløsning Spid, for å kunne konkurrere med internasjonale giganter som Facebook og Google om kundeinformasjon.

Andre utfordrere er nettbutikken Komplett og flyselskapet Norwegian som har beveget seg inn på bankenes områder, for å oppnå økt lojalitet hos kundene. Snart lanserer også Ikea fullverdige banktjenester gjennom selskapet Ikanos, forteller Hernæs.

Han lister opp en rekke skremmeskudd fra folket, hentet fra Millenium Disruption Index:

• 33 prosent ser ikke behov for bankene
• 53 prosent ser ikke forskjell på bankene
• 71 prosent går heller til tannlegen enn å høre hva bankene har å si,

Han trekker også frem at Accenture spår at bankene vil miste en tredjedel av sin eksisterende business innen 2020.

Kun første bølge

Når nye aktører inntar betalingsområdet, er det kun starten på en naturlig oppsplitting av finansbransjen. Frem til nå har enkeltaktører hatt kontroll med hele verdikjeden.

Fremover kan i stedet finansnæringen ende opp som en “utility”, noe som i praksis innebærer å bli en usynlig leverandør av infrastruktur. I så fall vil flere områder forsvinne ut av bankene:

• Finansering – Person til person-lån (P2P) har høy vekst i USA og Storbritannia, selv om bankene har et naturlig konkurransefortrinn på grunn av lave finansieringskostnader.
• Sparing – selvbetjeningsløsninger, gjerne basert på robotrådgivere, gir stadig mer presise råd. Kommende forbud mot returprovisjoner gjør disse løsningene mer gunstig.
• Organisering – stadig bedre løsninger for å koble sammen regnskapsdata med nettbanken. DNB har koblinger mot Visma og Danske bank mot 24 Sevenoffice.

Dette er trolig kun starten på enda mer dypereliggende endringer. Internasjonalt fester en rekke eksperter lit til at digitale valutaer som bitcoin eller folkefinansiering kan endre organiseringen av finanssektoren.

Hernæs tror Norge er hakket mer beskyttet enn andre land, blant annet som følge av et godt samarbeid mellom ulike aktører i finansnæringen.

– Dette vil treffe Norge senere enn andre steder, men det vil skje heller før enn senere, spår Hernæs (se presentasjonen nedenfor).

Tre norske oppstarter:

Under møtet fikk tre norske oppstartselskaper presentere seg. Det var:

• Zwype – et selskap som lar deg bruke fingeravtrykk på bankkortet for å bekrefte betaling. Zwiper er valgt av som global partner av Mastercard. En av fordelen med løsningen, er at den henter strøm til bankkortet fra betalingsautomaten
• Mcash – Norges første og største mobilbetalingsløsning. Har vært i drift i ett år, og bidrar til å kutte kostnader ved betaling. De sparte kostnadene deler Mcash med bankene. BN Bank er først ut med løsningen. Opererer i konkurranse med Telenor og DNBs Valyou-løsning.
• Encap – verdens eneste programvarebaserte autentiseringstjeneste med høy nok sikkerhet til å bli brukt av banker.

Flere presentasjoner fra møtet er tilgjengelige på IKT-Norges sider.

Innobørs: Vil vokse internasjonalt med supersolid utstyr

Innobørs

25. februar 2015

Milrab-gründer vil bygge internasjonal kjempe på supersolide produkter. Nå søker han investor på Innobørs.

Finn Magnus Torall
Gründer og daglig leder i Milrab
Søker: 8 millioner for internasjonalisering (se caset)
Nettside: Milrab.no

(Artikkelen er presentert som en del av samarbeidet med Innobørs)

Hvordan vil din satsing “forandre verden”?

Det er per i dag ingen aktører som har gjort taktisk utstyr tilgjengelig for «folket». Det har tidligere kun vært forbeholdt spesialenheter i Forsvaret og Politiet. Med taktisk utstyr mener vi utstyr som tåler en hardere påkjenning enn «vanlig» utstyr.

For eksempel vil en taktisk bag ikke ryke i sømmene selv om du fyller den opp med dine tyngste leketøy. Taktisk utstyr kan også være klær og kjennetegnes med at det er særlig slitesterkt og stilrent. Mye av det som blir brukt til å lage tradisjonelt taktisk utstyr kan gi spennende innovasjoner i andre produktkategorier. Eksempelvis bruker man kevlar når en lager skuddsikre vester.

Nylig har en sett at ved å bruke kevlar i mobiltelefoner kan telefonene bli både tynnere og hindre batteribrann.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Jeg ble ferdig med studiene, og tegnet dagen etter rammeavtale med NSB på 28 millioner kroner.

Masteroppgaven handlet om hvordan nettbutikker kan kjenne igjen kundene, såkalt dynamisk retargeting.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Jeg observerte en medsoldat som skulle dra hjem på permisjon og hadde en vanlig og kjedelig PC-veske i hånden. Lagde da en taktisk PC-veske som tålte mye hardere påkjenning og beskyttet PC-en. Det startet som en nettbutikk rettet mot soldater, men vi fikk stadig flere forespørsler fra ikke-militære kunder.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Milrab sine viktigste støttespiller har vært våre kunder. Vi har i samarbeidet med kunder utviklet produkter og konsepter.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

I oppstarten hadde vi et sterkt elektronikkfokus. Elektronikkbransjen gir omsetning men ikke lønnsomhet, så vi tok et strategisk valg med å rendyrke en profil som har fokus på taktisk utstyr.

Hun skal bygge Norges merkevare!

Ole-Harald Nafstad

24. februar 2015

Cathrine Pia Lund er den syvende kvinnen inn i Innovasjon Norges ledergruppe. For å lykkes må hun sette norsk reiseliv og kultur på verdenskartet.

Nå er siste kvinne på plass i Innovasjon Norges ledergruppe.

Ny direktør for merkevare er Cathrine Pia Lund som kommer fra stillingen som markeds- og kommunikasjonsdirektør i Den norske Opera. Dermed er hele sju av 11 i Innovasjon Norge Innovasjon Norges nye ledergruppe kvinner.

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth oppgir at Lund har fått svært gode skussmål for sin lederstil hos tidligere arbeidsgivere.

– Lund har solid faglig bakgrunn og har vært tonesettende for resultatene som er oppnådd hos tidligere arbeidsgivere. Hun har vært helt sentral i etablering og oppbygging av Operaens merkevareprofil og utviklingen av verdiplattformen til SAS. Denne bakgrunnen er svært relevant når Lund skal bygge og revitalisere Innovasjon Norges mandat om å profilere norsk næringsliv ute, Norge som turistattraksjon og ikke minst øke Norges attraktivitet som investerings- og etableringsalternativ for internasjonale selskaper, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Nasjonal merkevare funker

Så hva er egentlig Norges merkevare i dag før Lund tiltrer stillingen?

3in.no har tidligere skrevet om hvordan Norge gjør seg usynlige for internasjonale investorer, noe som forsterkes av mangel på gründersuksesser.

Likevel har BI-forskere funnet ut at norske merkevarer selger bedre. Et eksperiment viste at tyske studenter som fikk presentert Helly Hansen som norsk vurderte produktet høyere enn de som kun fikk presentert Helly Hansen uten noen opprinnelse.

• Les også: Skal vi flagge for en merkevare

– Vi har en stor oppgave fremover med å synliggjøre Norges konkurransefortrinn, og må bli mer bevisste verdien av tydelig og systematisk merkevarebygging. I det arbeidet må vi få frem flere aspekter ved Norge ved å vise bredden i norsk næringsliv, verdier, kulturliv, reiseliv og entreprenørskap ut i verden, sier Cathrine Pia Lund.

Slik skårer Norge

Nettopp reiseliv og kulturliv er noe Norge skårer dårlig på ifølge omdømmeundersøkelser (se lenger ned).

Og markedsføringen av norsk reiseliv er tydelig plassert på Lunds bord.

Her er resultater fra to av merkevarerapportene:

• Norge ligger på 6. plass på FutureBrands Country Brand index. Av de 75 landene i undersøkelsen, oppgis 22 land å kunne regne seg som merkevarer.

Undersøkelsen viser at Norge er utenfor topp 10 på turisme og kultur. Akkurat nummer 10 på eksport, nummer 4 på verdisystem og nummer tre på livskvalitet.

• Norge ligger på 13. plass på Anhold-GFK Roper brand index (PDF) – Rapporten viser at Norge spesielt hemmes av dårlige resultater innen reiseliv og kultur. Bedre resultater her vil bringe landet inn på topp 10-listen. Norge skårer derimot godt på myndighets- og styringsparameteret.

Norges hardeste kritikere er India og Egypt, mens Tyskland og våre nordiske naboer har et godt bilde av landet og plasserer det blant topp-5 nasjoner.

Omdømmeundersøkelsen viser at norsk eksport forbindes med:

– 18 prosent – høyteknologi
– 15 prosent – jordbruk- 15 prosent – mat
– 12 prosent – olje
– 12 prosent – håndverk
– 11 prosent – bank

Mens dette forbindes med kultur:

– 22 prosent – museum
– 19 prosent – moderne design
– 18 prosent – sport
– 15 prosent – skulptur

Bakgrunn fra fly og NRK

Lund har de siste 16 årene hatt ulike lederroller innen markedsføring, merkevarebygging og kommunikasjon, blant annet som markedsdirektør i flyselskapet Braathens og markedsdirektør i SAS Norge. I SAS var hun sentral i utformingen av bedriftens visjons- og verdiplattform.

Hun har også bakgrunn som innspillingsleder i NRK Dagsrevyen, er Cand. polit., med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og bedriftsøkonom fra BI.

DNV GL: Arktis – rikt på ressurser og dilemmaer

DNV GL

24. februar 2015

Arktis er et enormt område, hvor næringsvirksomhet og nasjonale interessenter møtes på grunn av de rike naturressursene som finnes der. All aktivitet i Arktis representerer en risiko. Denne risikoen må forstås og håndteres. I rapporten «Arctic – the next risk frontier» som ble gitt ut i 2014, tok DNV GL for seg disse risikoene og presenterte verktøy og kunnskap som kan støtte de beslutningene politikere, samfunnet og industrien fatter. Rapporten er en del av en serie temarapporter som publiseres i forbindelse med DNV GLs 150 års jubileum, hvor det fokuseres på ulike strategiske temaer innenfor DNV GL’s visjon om en sikker og bærekraftig fremtid.

(Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

Ressursene i Arktis består blant annet av mineraler, fisk og olje og gass, og strekker seg over flere nasjoners territoriale grenser. De operasjonelle og klimamessige utfordringene forbundet med å kartlegge og utnytte disse ressursene varierer med sted og årstid. Vi har derfor utviklet et interaktivt kart som viser informasjon om risikodrivere i Arktis med tanke på årstid og lokasjon. Risikokartet benytter seg av GIS-teknologi, og er åpent for alle.

DNVGL har også sett på hvordan man kan forbedre kommunikasjonen rundt forståelse og håndtering av risiko i nordområdene. Operatører i Arktis må forholde seg til samfunnets aksept av risiko fordi det påvirker operatørenes omdømme hvis de går utover den sosiale aksepten for operasjonene.

Som en følge av varmere klima vil isdekket i arktis gradvis forsvinne i deler av året, og den kommersielle skipstrafikken øke i omfang. Et spørsmål er om skipstrafikk gjennom Arktis kan gjøres like sikker som skipstrafikk i varmere far vann? For å vurdere denne problemstillingen har DNVGL utviklet to konseptskip, et for cruiseindustrien og et for bulksegmentet. Her demonstreres en rekke nye løsninger som kan redusere risikoene knyttet til kommersiell trafikk i Arktis. Eksempler er droner for å oppdage isfjell, nye redningsflåter og skrogdesign, samt LNG-drift. Med slike løsninger kan skipstrafikken i Arktis bli vesentlig sikrere.

En av de mest alvorlige hendelsene i Arktis vil være et stort oljeutslipp til havs. Det blir derfor også sett nærmere på oljevernberedskapen for slike ulykker. Hvilke utfordringer har den og hva begrenser effektiviteten? Hva kan gjøres for å øke effektiviteten av oljevernberedskapen? Dette er et område med stort potensiale for innovasjon og teknologiutvikling, og DNVGL gir flere anbefalinger for hvordan man kan forbedre effektiviteten.

Norge har et spesielt ansvar som forvalter av en stor del av Arktis. Sett i lys av vår lange erfaring med aktiviteter i arktiske strøk, har Norge også forutsetninger for å tilføre teknologi og innovasjonskraft. Det er viktig å legge til rette for en forsvarlig forvaltning av Arktis.

Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene omhandler en sikker og bærekraftig fremtid, klimatilpasning, fremtidens skipsfart, elektrifisering og teknologiutvikling.

(Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

Er du en endringsagent eller endringsoffer?

Truls Berg

23. februar 2015

For oss som jobber med innovasjon hver dag fremstår skriften på veggen stadig tydeligere og medfører at vi alle stilles overfor et fundamentalt valg; ønsker vi å bli endringsagenter eller endringsofre, skriver Truls Berg. Ønsker du å bli en endringsagent eller et endringsoffer, skriver Truls Berg.

Vi lever i en spennende tid, – og dagens ledere skal ikke bare inspirere og levere resultater, de må også fornye og sikre bærekraftig innovasjon for fremtiden. Evnen til fornyelse, innovasjon og skaperkraft blir i økende grad anerkjent som Norges viktigste konkurransevåpen.

Ingen av oss kan forutsi fremtiden, men vi vet allerede at morgendagens vinnere vil være de virksomhetene som i størst mulig grad utnytter den energien som ligger i å implementere bedre løsninger raskere og smartere enn andre. For å få til dette er dyktige endringsagenter som tør å gå foran en forutsetning. Som leder blir det viktigere enn noensinne å utfordre status quo, utfordre dine medarbeidere og drepe den nummende fornøydheten med status quo som så ofte reduserer den skaperkraften og kompetansen som bor i dine medarbeidere.

Norske spydspisser

Et av våre nasjonale fortrinn er den høye teknologiske forståelsen i kombinasjon med vår rolle som innovative forbrukere. Flere ledende aktører går foran som flotte eksempler på hvordan man kan ta ansvar og møte morgendagens utfordringer i et mulighetsperspektiv – som en endringsagent. Blant annet er DNV GL i ferd med å vokse frem som internasjonal spydspiss i arbeidet med å snu klimakrise til nye muligheter. Den gamle celluloseprodusenten Borregaard ligger i front på en revolusjonering i bruk av skogen som den nye oljen, og både Tomra og Enviropac har inntatt internasjonale lederposisjoner i sine respektive bransjer.

I Innovation Forum Norway er vi opptatt av å heie frem de beste og fremme forståelsen for de verdiene som kjennetegner fremtidens innovasjons- og nettverksamfunn. En fremtid hvor din evne til å innovere i økende grad vil definere deg som leder! Via vårt partnerskap med endringsagentenes egen kanal, 3in.no, og nå i denne kampanjen som Mediaplanet på flott vis har tatt initiativet til, forsøker vi å vise frem det beste av det som skjer i Norge. Våre 500 engasjerte medlemmer i over 90 av Norges ledende virksomheter vet at god inspirasjon, vellykket innovasjon og ny innsikt oppstår i samspillet mellom forskning, næringsliv og samfunnet for øvrig, – og gode nettverk er en forutsetning for å få det til.

Solid vitaminpakke

Vi er fremtidsoptimister og ser store muligheter for Norge til å ta en lederposisjon i arbeidet med å skape grønn og bærekraftig vekst og oppfordrer alle gode krefter til å bli med på en nasjonal diskusjon om hvordan vi best skaper en fremtid vi kan være stolte av å overrekke kommende generasjoner. Under Lerchendalskonferansen i starten av måneden samlet store deler av Norges samfunnselite seg om et kamprop for å bygge et fremtidsrettet Norge. Budskapet fra konferansen var unisont – og en solid vitaminpille for oss som har jobbet med å skape endring i en årrekke.

La oss sammen bidra til å snakke frem de som satser, – heie dem frem, gi dem støtte på veien – og lede an i dugnaden for et smartere og mer innovativt Norge.

Lykke til som endringsagent og verdiskaper!

Kutter Oslo-kontoret

Ole-Harald Nafstad

23. februar 2015

Fire grep skal gjøre at Siva sparer penger i 2015.

I statsbudsjettet 2015 er Siva pålagt en administrativ innsparing på 8,5 MNOK for å effektivisere driften av selskapet.

For å oppnå dette har konstituert SIVA-sjef Espen Susegg gjort fire grep:

• Seksjon utland er avviklet
• Sivas kontor i Oslo er besluttet nedlagt
• Effektivisering av interne driftskostnader
• Tydeligere lederroller, færre ledere

Kuttene er en del av den generelle innstrammingen som alle offentlige virksomheter er pålagt. Susegg fremhever at alle organisasjoner godt av å snu på krona og spørre seg om pengebruken er riktig, sier Susegg.

Avgangen til forrige Siva-sjef Erik Haugane skapte store bruduljer, etter at han gikk ut og erklærte at organisasjonen var ute av stand til å endre seg. Da han tok over roret ved nyttår, erklærte Susegg stø kurs fremover.

– Departementets evaluering av Sivas eiendomsvirksomhet som nettopp er ferdigstilt viser at vi gjør en tilfredsstillende og god jobb innenfor eiendomsområdet. Nå handler det om å gjøre mer av det samme, men på en enda bedre måte. Vi skal ta risiko og utløse enda flere prosjekter slik at vi skaper flere rom, sier Susegg.

• Les mer om evalueringen: Statlig eierskap sikrer innovasjon

Pragmatisme og humor

Han sier at effektiviseringen betyr samling om Sivas kjerne: Eiendom, eierskap og utvikling.

– Vi vil fortsette den stø kursen. Vi har også blitt tilført ytterligere ressurser til bruk i miljøene som vil bidra til å styrke kjerneaktivitetene og øke potensialet for måloppnåelse, sier Susegg.

Han avviser at kuttene fører til at Siva mister handlekraft. I stedet ber han om pragmatisme og humor.

– Vi skal ta vare på det beste av det gamle når vi bygger Siva inn i fremtiden. Godt gjort er bedre enn godt sagt. Den pragmatismen er det jeg sterkt ønsker at Siva skal preges av fremover, sier Susegg.

Han var også en del av Siva i perioden 2001 til 2006. I 2011 var han tilbake som administrerende direktør i Siva Eiendom Holding. Selv kaller han seg «gammelt nytt i Siva» – og vektlegger at Sivas innovasjonsvirksomhet er avhengig av eiendom og motsatt.

– Sivas verdier er handlekraft, engasjement, respekt, åpenhet og humor. Fra et personlig ståsted vil jeg framheve humor. Vi skal kunne le, smiler Susegg.

Viktige partnere

Susegg understreker at Siva-partnerne er viktig for å nå målene, og at organisasjonen aldri skal bli en stor byråkratisk organisasjon.

– Siva er en liten organisasjon med rundt 50 ansatte. Vi er et nettverksselskap som arbeider gjennom andre. Vi er avhengig av å bruke vårt partnernettverk for å nå målene våre. Men Siva må til enhver tid være tidsmessig og relevant. Siva skal aldri, med trykk på aldri, bli en stor byråkratisk organisasjon. Vi skal være den gode hjelperen som legger til rette for nyskaping og vekstkraft gjennom Siva-partnerne, sier han.

Det er konkretisert i to mål:

• En god hjelper som skaper rom for nyskaping og vekstkraft.
• En effektiv organisasjon som gir økt ansvar til Siva-partnerne.

– Hvordan ser Siva ut om ti år?

– Jeg håper innovasjonsselskapene tar utfordringen, at de er naturlige miljøer som gir næringslivet rom til å vokse, sier Susegg.

Her er tidenes 85 mest disruptive ideer

INNOMAG Newsroom

23. februar 2015

Smarttelefonen kommer bare såvidt med på listen.

Videospilleren var en mer disruptiv ide enn smarttelefonen (78. plass). Det hevder Business Week i sin rangering av tidenes 85 mest innovative ideer.

Magasinet har selvfølgelig påtatt seg en nær umulig oppgave. Hvor radikal en innovasjon er – kommer selvsagt an på hva det måles opp mot; ideen i seg selv eller samfunnsbetydningen. Eller mer konkret: er det betydningen av modemet (38. plass) eller HTML-språket (23. plass) som er viktigst for dagens nettbaserte virkelighet?

Av den grunn ligger det mange gode potensielle diskusjoner i listen.

For eksempel knuser Amazon på 20. plass Facebooks 51. plass. Men ingen av dem er i nærheten av Google helt oppe på 6. plass.

Mens søppelobligasjoner (7. plass) danker ute venture capital (13. plass).

Vi i 3in.no synes det er verdt å gi deg toppen av lista:

Jet-motoren – I 1958 åpnet daglige ruter over atlanteren.
Mikroprosessoren – Transistoren utvikles i 1947 og legger grunnlaget for den digitale revolusjonen.
Den grønne revolusjonen – nye og mer motstandsdyktige frø bidro fra 1965 til at verden kan fø langt flere mennesker.
Wal mart – supermarkedene inntok USA gjennom Wal mart-kjeden. Den første åpnet i 1962.
TV – ble første gang demonstrert i 1934.
Google – søk basert på antall lenker inn til en side.

Resten av rangeringen kan du selv gå gjennom her!

“Vanskelig å hente mindre enn 30 millioner kroner”

Ole-Harald Nafstad

20. februar 2015

Norske gründerselskaper opplever kapitaltørke inntil de kan prise selskapet til nærmere 100 millioner kroner. Ticketmobiles Stina Birkeland jobber nå intenst med å finne investoren som løfter henne ut av “tørkeområdet”.

Når satsingen din skyter fart, setter kapitaltørken inn. Det fortalte gründerne Max Gouchan og Kristian Bye under Elance Desk Expert night sist uke. Temaet omtales ofte som “dødens dal”.

– Det er vanskelig å få mindre enn 30 millioner kroner, sier Kristian Bye. Han er gründer i Bright products som har utviklet solcelledrevede lamper.

Han får støtte av Stavangerbaserte Max Gouchan i Clicklift, som skal gjøre løfteprosesser i oljeindustrien tryggere.

– Investorene ser på seg selv som for dyre og profesjonelle til å være med i selskaper som ber om mindre, sier Bye – som beskriver det som en av de største utfordringene han har møtt.

– Det er mye enklere å hente større beløp. Det er en vanskelig periode mellom 3 og 30 millioner kroner, tallfester Gouchan.

Det innebærer at selskapet ditt må prises til nærmere 100 millioner kroner, dersom gründeren skal unngå å gi fra seg mer enn en tredjedel av aksjene, for å få på plass broen som bringer deg ut av dødens dal.

• Les også: Nytt gründerfond på vei – bygger bro over dødens dal

Jakter investorer

En av de som jobber hardt for å komme ut av dødens dal er medpanelist og Ticketmobile-gründer Stina Birkeland. Hun er nå klar til å ekspandere internasjonalt, og jakter for tiden investorer. Målet er å finne en industriell investor som kan bringe selskapet ut i verden.

– Vi har nå inne en industriinvestor og en forretningsengel, men sikter nå mot å hente opp mot 15 millioner kroner, sier Birkeland, som også satt i panelet til 3in.no.

Se også Ticketmobile på Innobørs!

Det betyr steinhard jobbing. Man må vise til tall, prognoser, analyser og detaljerte planer som sansynliggjør våre ambisjoner, fastslår Birkeland som ble kåret til årets kvinnelige gründertalent i 2013.

– Vi jobber hardt, og tror vi vil finne investoren vi trenger, forteller Birkeland.

Bank på flere dører – selg til hjertet

Både Bye og Gouchan har lykkes med å komme igjennom denne fasen.

Bye forteller at han kom forbi dødens dal gjennom å lete etter personer med hjerte for det de driver med. Da er det ofte lettere å få investorer til å engasjere seg, selv om beløpet er lavere enn det de ellers ønsker å bidra med.

– Det finnes engasjerte mennesker der ute, som kan ha reell interessse av å bidra i ditt selskap, og engasjere seg på ferden, sier Bye – og lanserer begrepet “adventure capital”.

Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim og Max Gouchan poengterer at det handler om å stå på – og ringe på stadig nye dører.

– Det finnes penger der ute. Det handler om å fortsette å banke på dører, fortsette å selge, sier Stranheim.

Han nevner også det nye gründerfondet (pre-såkornfond) der myndighetene er med å doble pengene.

Det betyr at pengene fra forretningsengler vil rekke lenger enn tidligere, ettersom det statlige fondet vil gå inn og doble den investerte summen.

– Spre ordet. Snakk med investorer. Folk med penger kjenner andre folk med penger. Plutselig kommer det noen til deg, sier Gouchan – og eksemplifiserer med at tidligere suksess kan føre til at investorer kommer til deg og sør om du nå har noe på gang.

grunder_finansiering — Ticketmobiles Stina Birkeland, Kristian Bye i Bright products, Max Gouchan i Clicklift, Nicolay Vold i Wiersholm og Bård Stranheim i Innovasjon Norge diskuterer hvordan gründerne best kan skaffe seg finansiering.

Nytter ikke å jukse

Å lure seg ut av dødens dal gjennom å verdsette selskapet for høyt eller for lavt, er det ingen i panelet som vil anbefale.

Det første kan raskt slå hardt tilbake på gründeren, fastslår advokat Nicolay Vold fra Wiersholm.

– De fleste kontrakter inneholder klausuler som gjør at investorene kan få utstedt flere aksjer for nesten ingenting, noe som vanner ut gründerne, sier Vold.

Ingen av gründerne vil heller anbefale å selge seg for billig, for å hente inn pengene. Selv om det kan være en siste utvei.

Da ender gründeren med å bli vannet for raskt ut, og gründerens nødvendige engasjement kan raskt forsvinne.

Den største utfordringen vi står overfor som ledere

Julian Birkinshaw

20. februar 2015

De fleste på arbeidsplassen mener de har for lite tid på oppgavene de ønsker å få gjort. Julian Birkinshaw mener at vi har nok tid, men ofte feil fokus.

What is your scarcest resource during the work day?

Most people answer, without hesitation, that time is their scarcest resource. Well it is certainly finite, but actually I don’t think it’s your most scarce resource. After all, everyone has the same amount of time, and yet individual differences in productivity are enormous.

The correct answer is your attention – your personal capacity to attend to the right things for the right length of time.

It is interesting to think that we talk about being in the “information age” on the basis that progress is linked to the explosion of information over the last half century. According to this view, information is central to firm success – the firm’s ability to harness information and apply it to commercial ends is the basis of competitive advantage.

But nothing could be further from the truth. Information isn’t scarce – it is ubiquitous. And as Nobel Laureate Herbert Simon first suggested 40 years ago, when information is plentiful, attention becomes the scarce resource.

So perhaps the biggest challenge we face as individuals at work, and as leaders of others, is attention management. This means being thoughtful and disciplined about how we split our time between different activities, and also about how we encourage others to focus on the right things.

Fire steg til innsikt

Consider yourself as an individual contributor first. If attention is your scarcest resource, the first thing you need to do is discipline yourself to avoid interruptions. So if you are working on something that needs real focus, say writing a report, then switch your phone to silent, and close down Outlook and Facebook. This is obvious stuff, but it’s amazing how easily we get side-tracked.

Second, and more difficult, is figuring out when to stop gathering information. When I was a doctoral student, the cost of acquiring information was high – I had to go to the library and make my own copies of annual reports or academic papers. Today, such costs have shrunk dramatically, but the net result of easy access to information is we often keep on collecting long after we have enough to make a decision or write a report. How can we avoid this “analysis paralysis” problem? The best approach is to develop your hypothesis or argument early on, so that your search is focused on supporting or refuting that argument. If that doesn’t work, just give yourself a deadline. One rule I use when working with collaborators is to ensure I have “something” to send over to them by the end of the day: this helps me avoid getting into an open-ended search process.

Third, even though we live in an era of ubiquitous information, we should not be afraid to bring our intuition and emotion to the table. It is tempting to seek evidence to support every argument we make, but the most successful business leaders – from Welch to Jobs to Bezos – have always sought to combine rational and intuitive thinking. An ounce of real insight is worth a pound of data.

Finally, when we have plentiful access to information, we also need to find time for reflection. Think of this as a low-tech version of meditation or mindfulness: it simply means creating breaks in the day, perhaps during a commute or while taking exercise, where you make sense of the stimuli you have been bombarded with, and where your ideas are allowed to gestate. When I am feeling distracted, a half-hour swim is the best way I know for clearing my mind and clarifying my next work priorities.

Små ledergrep kan gi stor effekt

What about your role as a manager of others?

Remember, your team are as easily distracted as you are. They are also highly sensitive to stimuli and cues that come from above. If you start talking about, say, an impending cost-cutting initiative, you are manipulating your team’s attention, whether you like it or not. Changes to job titles, to the layout in the office, to the agenda of the weekly meeting, to decisions about who gets promoted; all of these are attention “cues” and collectively they shape people’s view of what is important and, thereby, how they behave.

So if you recast your role as the manager of your team’s attention, there are a couple of simple pieces of advice. First, keep the message simple and clear. If you emphasize different things each week, people will become confused, and will learn to tune out. But if you come back to the same message each time, the effect on your team’s behaviour is likely to be substantial. For example, most mining companies start every meeting, even in a white-collar environment, with a “safety” share – it’s a simple but effective way of keeping safety top-of-mind.

Second, be clear on what the default focus of attention is, so that you can be strategic about how to shift your team away from it. Here’s an example: a global software company was losing out on opportunities in Asia because every decision ended up prioritising the needs of the European business (its historical home base). The CEO moved himself (temporarily) to Asia; global team meeting times alternated between morning in Europe and afternoon in Asia; the Chair of the meeting alternated between the two locations; the agenda always included region-specific as well as global concerns.

By manipulating these relatively symbolic cues, rather than changing the entire reward system or reporting structure, there was a marked shift in behaviour towards a greater focus on Asia but without a loss of attention to Europe.

*****

Ulike krav til ulike tider

Our key job as managers is to make efficient use of scarce resources.

In the industrial era, the scarce resources were capital and labour.

In the knowledge era, we have become accustomed to thinking of knowledge and information as the scarce resources we need to harness. But increasingly, information is ubiquitous and knowledge is shared widely across companies.

In such a world, the scarce resource is our own and our employees attention. We need to become smarter about how we manage it.

Sykehus vant designpris

INNOMAG Newsroom

19. februar 2015

St. Olav i Trondheim stakk av med innovasjonsprisen for universell utforming. Se de fem nominerte prosjektene her!

Innovasjonsprisen for universell utforming. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne, programleder Onny Eikhaug og juryleder Knut Hovland. — Innovasjonsprisen for universell utforming. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne,
programleder Onny Eikhaug og juryleder Knut Hovland.

Design kan snu opp ned på markeder – og får stadig større strategisk betydning.

Nå har en jury kåret St. Olavs hospital til vinner av innovasjonsprisen for universell utforming i 2014. Prisen ble delt ut av deles ut av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne i regi av Norsk design- og arkitektursenter.

– St. Olavs Hospital er et helstøpt innovasjonsprosjekt, fra bestilling til ferdigstilling. Hensynet til pasienter, pårørende og sykehusmedarbeidere har bidratt til å forme alt fra uteområder og bygninger, til inngangspartier og etasjeplanlegging, og helt ned til den enkelte sengepost, sier Onny Eikhaug, programansvarlig i Norsk design- og arkitektursenter.

Byggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim har tatt 15 år. Gjennom hele prosjektet har hensynet til pasientene og andre brukere styrt alle valgene som er tatt underveis. Helt i tråd med regjeringens satsing på universell utforming.

– Vi går nå inn i en periode med flere eldre og færre yrkesaktive til å fylle jobbene. Universell utforming er et virkemiddel for å sikre den sosiale og økonomiske bærekraften i årene fremover, sa Horne under prisoverrekkelsen. Hun mener vinnerprosjektet bør overbevise enhver kritiker om at universell utforming hører hjemme i god design og arkitektur, sier Solveig Horne.

Sykehuset i Trondheim har fått stor oppmerksomhet internasjonal og har også vunnet en rekke priser. Direktør i Helsebygg Midt-Norge Bjørn Remen fra St. Olavs Hospital var tydelig stolt over at sykehuset gikk helt til topps i konkurransen.

– Vi har gjort grep fra dag 1 for å klare å etablere St. Olavs Hospital som en åpen bydel sentralt i Trondheim som er tilgjengelig for alle. Dette var lenge før dagens retningslinjer for universell utforming kom. Med rettesnoren «Bra for alle, nødvendig for noen» har vi sørget for at både sykehuset og områdene rundt er universelt utformede, sa Bjørn Remen.

Her er de nominerte kandidatene: (kategori i parantes):

Bybanen i Bergen. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.

• Bybanen i bergen (transport): Dette er det første baneanlegget i Norge som er universelt utformet på en helhetlig måte.

– Bybanen er et modig, innovativt prosjekt i norsk målestokk. Den tilbyr en transportløsning som alle kan bruke på likeverdig vis. Bybanen har oppfylt ambisjonen om å bli bergensernes foretrukne offentlige transportmiddel, sier Nina Tøgard, kategorileder for transport i juryen.

• St. Olavs hospital (Arkitektur og landskap): St. Olavs Hospital er alene om ta to kategoriseiere. Det unike med St. Olavs Hospital er at de har satt brukeren i sentrum for absolutt alt. Hensynet til pasienten, pårørende, ansatte og studenter har bestemt alt fra utformingen av bydelen og bygningsmassen, helt ned til den enkelte sengepost. Det er

St. Olavs hospital. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.

en prestasjon at man har klart å beholde et helhetlig brukerfokus i dette enorme prosjektet gjennom 15 år, sier Knut Hovland. Han er både juryleder og kategorileder for arkitektur.

– Det unike med St. Olavs Hospital er at de har satt brukeren i sentrum for absolutt alt. Hensynet til pasienten, pårørende, ansatte og studenter har bestemt alt fra utformingen av bydelen og bygningsmassen, helt ned til den enkelte sengepost. Det er en prestasjon at man har klart å beholde et helhetlig brukerfokus i dette enorme prosjektet gjennom 15 år, sier Knut Hovland. Han er både juryleder og kategorileder for arkitektur.

Skatteetatens nettside. Nominert til innovasjonspris for universell utforming.

• Skatteetaten (Enklere skattehverdag): Nye Skatteetaten.no ble lansert i 2012 og representerer en ny hverdag for alle som strever med vanskelige skattespørsmål. Gjennom hele utviklingsløpet har Skatteetaten lyttet til brukerne sine gjennom brukerstudier, workshoper og tilbakemeldinger fra saksbehandlerne. Dermed har forkortelser, fagterminologi og lange setninger blitt erstattet med et lettfattelig og tydelig språk. Intrikate skatteregler forklares gjennom enkle kalkulatorer, og det er enklere å finne informasjonen man leter etter.

– I møte med det norske skattesystemet har de fleste av oss opplevd barrierer, så Skatteetatens satsing på klar og enkel kommunikasjon er både gledelig og nødvendig, sier kategorileder for interaksjons- og informasjonsdesign i juryen, Wilhelm Joys Andersen.

• Høgskolen i Bergen (Universell utforming): Ved høgskolens anlegg på Kronstad i Bergen er den universelle utforming så godt tilrettelagt at flere studenter nå bruker skolen aktivt også utenom vanlig skoletid. Møbler og innredning, belysning og materialer brukes på gjennomtenkt og variert vis.

– Kombinasjonen av nytt og gammelt er håndtert på en god måte, og resultatet er en skole som innbyr til sosiale aktiviteter og lystbetont læring, sier professor ved Kunst og -designhøgskolen i Bergen, Dave Vikøren. Han er kategorileder for møbel og interiør i juryen.

Melin betalingsløsning - Nominert til inkluderende design-pris. — Melin betalingsløsning – Nominert til inkluderende design-pris.

• Melin Medical (Univsersell betaling): Betalingsløsningen til Melin Medical har god funksjonalitet og brukergrensesnitt for både helsepersonell og pasienter. Terminalene har et enkelt og intuitivt grensesnitt, og tilpasser seg etter brukernes ulike behov. Fargekoder, store bokstaver, sterke kontraster og talefunksjon er blant tilpasningene som terminalene kan gjøre.

– Her ligger universell utforming som en urokkelig grunnstein. Tjenesten viser god forståelse for alle slags behov, om det er legen med dårlig tid eller pasienten som kanskje ser dårlig eller sitter i rullestol. Det ligger mye automatisering og forenkling i løsningen, sier kategorileder for tjenestedesign i juryen, Jan Walter Parr.

Velkommen til 100x!

Geir Sand Nilsen

19. februar 2015

Det er sjelden mangel på ideer som stopper startups. Det er snarere det motsatte – for lite fokus, skriver Geir Sand Nilsen – som jevnlig vil oppdatere deg på fremdriften i å bygge opp 100 oppstartselskaper.

(Geir Sand Nilsen vil levere jevnlige raporter om fremdriften av 100x til 3in.nos lesere. På den måten vil du som leser få et innblikk i hvordan oppstartsbedrifter bygges i dag og hvilke utfordringer de møter i hverdagen).

For bare noen uker siden satte jeg ut på en eventyrlig reise på å starte, bygge og skalere 100 tech startups. Hver uke side det har jeg sendt ut et brev til alle jeg har møtt på veien til nå. Brevet hadde som hensikt å holde alle som ville vite mer oppdatert og deler erfaringer på veien. I tillegg gir det selvsagt et visst fremdrift.

For noen uker siden ble jeg spurt av 3in om jeg ikke ville dele disse brevene offentlig. Brev som bare var tiltenkt partnere, kunder, venner. Den innerste kretsen.
Du leser nå det første offentlige brevet fra reisen mot å starte, bygge og skalere 100 tech startups. Jeg vet ikke hva slags form disse brevene vil ta, men la oss begynne det hele med en FAQ. Det virker naturlig.

Hva er greia med 100 år, egentlig?

100 års perspektivet minner meg om tre ting:

1. Sett hårete mål og jobb hardt
100 år er lang tid. Sjukt lang tid. Jeg må innse at dette er det siste jeg gjør i min yrkeskarriere. Og dersom det er siste jeg gjør, må jeg fader i meg gjøre det verdt det! Nå kan jeg ikke utsette de store drømmene lenger. Det finnes ikke noe etter det her. Perspektivet tvinger meg til å jakte etter det mest fantastiske jeg kan oppnå i livet.

2. Vær tilstede!
På den annen side, gir de 100 årene perspektiv. Det minner meg om at reisen er målet i seg selv. Det er ikke noe som er viktigere enn hvordan jeg føler meg akkurat nå. Det betyr at det harde arbeidet jeg gjør må få meg til å føle meg bra. Jeg må være tilstede.

3. Det må fungere uten meg
Det skulle ikke forbause meg om jeg er død om 100 år. Stein dau. Sånn er det. Da må jeg planlegge for at ting skal fungere uten meg. Det må bli strukturert på en sånn måte at andre kan styre showet.

Les også: 8 grunner til at Norge skaper verdens beste gründere i 2015

Dette er ikke nytt, er det vel? Du har blitt inspirert av noen?

Men selvsagt! Alt som skjer i verden har blitt inspirert av noen. Jeg lever ikke i en boble. Det er ingen grunn til å nekte for at 100x er sterkt inspirert av noen fantastiske mennesker. Av de største inspirasjonene til nå kan nevnes:

– Kulturbyggingen Tony Hsieh gjorde i Zappos – en skobutikk på nett som ble kjøpt opp av Amazon.
– 100års selskapet til Phil Libin i Evernote – programmet som skal få deg til å huske alt.
– Den fantastiske Bill Gross og hans IdeaLab – Laben som har startet minst 125 selskaper siden 1996.
– Derren Brown, sine hjernetriks – britisk illusjonist som åpent sier at han ikke har noen magisk evner, og at han bare tuller med hodene våre.

Jeg har en ide. Kan 100x hjelpe?
Sorry, 100x tar ikke i mot pitcher, forretningsplaner eller smarte ideer.

Har seriøst 100x tenkt til å komme opp med alle ideene selv?
Det er sjelden mangel på ideer som stopper startups. Det er snarere det motsatte – for lite fokus. Så ja, 100x ønsker å bygge selskapene på sin egen metodikk med egne ideer.

Hva har skjedd til nå?

Mye prat med folk. Masse prat med folk, rett og slett. Det har vært nødvendig for å finne de riktige menneskene å jobbe med. Men nå er vi i gang med det første teamet, de første mentorene, den første startup og den første kunden.

Kan jeg få vite mer?
Klabert, men ber om forståelse for at 100x ikke kan møte alle som vil høre mer akkurat nå. Det krever tross alt hard prioritering for å bygge 100 startsups. Det skal være åpenhet, så melder du deg på nyhetsbrev-lista får du litt mer info.

Oppdatering følger! Jevnlig. Her på 3in.no

Mer V-stil

Jakter vår tids helter

Peisprat om gründerskap

Utdanning

Helse

Helse og utdanning

Glemmer formidling

Livet snudd opp ned

Et ubehagelig søksmål

Et frustrerende resultat

Om Alex Loorz

Strammet inn

Betydelig verdiskaper

Kapitalbehov

Det nye kommer utenfra

Kun første bølge

Tre norske oppstarter:

– Nasjonal merkevare funker

Slik skårer Norge

Bakgrunn fra fly og NRK

Norske spydspisser

Solid vitaminpakke

Pragmatisme og humor

Viktige partnere

Jakter investorer

Bank på flere dører – selg til hjertet

Nytter ikke å jukse

Fire steg til innsikt

Små ledergrep kan gi stor effekt

*****

Ulike krav til ulike tider

Her er de nominerte kandidatene: (kategori i parantes):

Hva er greia med 100 år, egentlig?

Dette er ikke nytt, er det vel? Du har blitt inspirert av noen?

Fra våre partnere