Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Tre nye selskaper for Investinor

Autofokus for mobiler og forenkling av IT-administrasjon er to av tre selskaper Investinor har puttet penger inn i så langt i februar. 

(Artikkelen er presentert på vegne av 3in.nos samarbeidspartner Investinor)

CFEngines IT-løsninger overvåker og oppdaterer programvare automatisk, slik at kundene til enhver tid har riktig versjon på sine servere. CFEngines produkter gjør det betydelig enklere for kundene å holde oversikt over IT-infrastrukturen når den skaleres opp.
Markedet for slik konfigurasjonsstyring er stort og voksende. Behovet for effektive og robuste løsninger øker i takt med at antall tilkoblingspunkter som servere, mobile enheter og PC-er øker.
På CFEngines kundeliste står blant annet Intel, LinkedIn, Deutsche Telekom, JPMorganChase og Samsung.CFEngine ble i 2012 kåret til årets heteste oppstartbedrift i Norge på Nordic Startup Awards i Oslo. Samme selskap tok i samme slengen seieren i kategorien “Best International Startup”.─ Investinor ønsker å investere i flere små og skalerbare IT-selskap, og CFEngine er et eksempel på dette. Selskapet har en svært kapitaleffektiv forretningsmodell, det har allerede betydelig omsetning i et attraktivt vekstmarked, og drives fram av et sterkt og erfarent gründerteam, sier Jon Øyvind Eriksen, investeringsdirektør i Investinor.Investinors medinvestor i CFEngine er det norske forretningsengelfondet Founders Fund.

Investering 2: PolLight

Investinors porteføljeselskap poLight AS har gjennomført en emisjon på 146 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner fra Investinor. Kapitalen som poLight nå har hentet inn skal finansiere videre kommersialisering av selskapets autofokus-teknologi for mobilkameraer og planen for fremtidig børsnotering.

Volumproduksjon av poLights autofokuslinse starter i løpet av andre halvår i 2015. Markedet for selskapets produkter vokser raskt og antas å passere 2 milliarder dollar i 2017.

Emisjonen ble overtegnet, noe som ga nærmere 50 millioner kroner mer enn målet. Overtegningen gjør det mulig å utvikle selskapet enda fortere.

─ Det er svært sjeldent vi ser så store emisjoner i nordiske tidligfaseselskap, så dette er en gedigen tillitserklæring fra markedet, sier administrerende direktør i Investinor Geir Ove Kjesbu.

─ poLight følger oppsatt plan for kommersialisering av selskapets teknologi, og har som ambisjon å ta en ledende rolle i markedet for autofokuslinser til mobilkameraer. Industrifonden som nå blir en av de største eierne i selskapet vil med sin store erfaring bidra til å styrke poLights posisjon ytterligere, sier administrerende direktør i PoLight Øyvind Isaksen.

Stiftelsen Industrifonden var lead investor i emisjonen og vil nå ta plass i PoLights styre. Industrifonden er en av Sveriges største og mest erfarne venture-investorer, og gjør nå sin tredje saminvestering med Investinor.

Teknologien ble opprinnelig utviklet ved Sintef IKT.

Investering 3: Ace Oil Tools

Investinor har investert 12 millioner kroner i teknologiselskapet Ace Oil Tools AS fra Stavanger.
Ace Oil Tools tilbyr en unik og patentert låsmekanisme for StopCollars (krager) for brønnrør i oljeindustrien. Sammenlignet med dagens konkurrerende teknologi er løsningen fra Ace mer kostnadseffektiv og har høyere driftssikkerhet.Medinvestor i emisjonen er Proventure, som i 2014 reiste et nytt venturefond, ProVenture Seed II, på 522,5 millioner kroner. Investeringen i Ace Oil Tools AS er den første investeringen i fondet ProVenture Seed II.
(Artikkelen er presentert på vegne av 3in.nos samarbeidspartner Investinor)

Abelia styrker satsing på IKT

Norge undervurderer IKT, fastslo Abelia sist uke. Nå ansetter de Christine Korme som ny direktør for digitalisering. 

Abelia-sjef Håkon Haugli slo sist uke fast at produktivitetskommisjonen undervurderer IKTs betydning for samfunnsutviklingen. Nå har han ansatt tidligere TV2-journalist Christine Korme som direktør for digitalisering og fornying i Abelia.

Korme kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Microsoft.

– Det norske samfunnet står overfor en stor omstilling, og IKT vil spille en særlig viktig rolle i denne prosessen. I min nye stilling håper jeg å synliggjøre hvordan teknologi kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer, sier Korme – som tiltrer før sommeren.

Trapper opp på IKT

Ansettelsen er en del av Abelias økte satsing på IKT. 1. august tiltrer også en ny fagsjef for IKT. Abelia har tidligere kjempet harde kamper med IKT-Norge om å være foretruket organ for IKT-bedriftene.

– For Abelia er det viktig å synliggjøre at IKT ikke bare er en bransje på linje med andre næringer, men også et nødvendig fundament for produktivitetsforbedringer og økonomisk vekst på tvers av bransjer og sektorer, sier Haugli.

Han argumenterte sist uke for at Norge må satse på norsk teknologi, mens IKT-Norge svarte med at det viktigste er at vi er gode på å implementere teknologi. 

– Abelias medlemmer er premissleverandører for økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. Det er en fantastisk mulighet å bidra til å sikre gode rammebetingelser for virksomheter som er bærebjelker i fremtidens norske næringsliv, sier Christine Korme.

Abelia har i dag 1650 medlemsbedrifter og 41.000 ansatte over hele landet, innen blant annet IT, telekommunikasjon, undervisning, forskning, konsulenttjenester, kreative virksomheter og interesseorganisasjoner.

– Det ligger store muligheter innen digitalisering, enten det er snakk om fornying av offentlig sektor, økt produktivitet, bedre helse- og omsorgstjenester, og ikke minst innen utdanning. Christine Korme kjenner IKT-bransjen veldig godt og har solid innsikt i norsk politikk og samfunnsliv. At hun også har bred erfaring fra media vil gi oss mulighet til å sette digitalisering tydelig på dagsorden, sier Haugli.

Korme er utdannet bachelor i broadcasting fra Syracuse University og Master of Management fra Handelshøyskolen BI.

Klar til å kaste 120 styremedlemmer i Innovasjon Norge

Næringsminister Monica Mæland vil ha staten som eneeier i Innovasjon Norge. Dermed sparer hun trolig seks millioner kroner i styrehonorar. Se hvilke endringer hun foreslår!

Staten kan bli eneeier i Innovasjon Norge rapporterte 3in.no i oktober. Den gang hadde Monica Mæland sendt ut eierstrukturen til Innovasjon Norge på høring.

Nå er høringssvarene inne, og Mæland forbereder seg på å ta flere grep:

• Staten skal bli eneeier i Innovasjon Norge
• De regionale styrene skal kuttes, og 120 av 130 styremedlemmer skal ut.
• Innovasjon Norge får ansvar for eget underskudd, inkludert pensjoner.

Det fremgår av et lovforslag Monica Mæland vil sende til Stortinget i mars, melder siste utgave av Kapital.

– Bakgrunnen for lovforslaget er at vi ønsker et enda mer effektivt og slagkraftig Innovasjon Norge med større handlingsrom for å gjøre de vurderingene som trengs for å nå sine mål om flere gründere og mer vekst, sier næringsminister Monica Mæland til Kapital.

Hun mener dette vil sette Innovasjon Norge i stand til å møte utfordringene i norsk økonomi fremover. I dag bruker Innovasjon Norge årlig over seks millioner kroner på styrehonorarer i de 15 regionale styrene.

Artikkelen tar også for seg jakten på gullnæringer og satsing på gründere, som 3in.no har skrevet om tidligere.

Vil møte motstand

Av høringssvarene fremgår det at de fleste aktørene, inkludert enkelte fylkeskommuner, er for at staten blir eneeier.

Kapital melder imidlertid at Mæland vil få hard kamp:

• Mange av fylkeskommunene vil trolig gjøre opprør mot å miste makt i Innovasjon Norge
• Fagforeningene er bekymret for pensjonene
• LO er bekymret over at Stortinget mister kontroll med hvor i utlandet Norge har eksportkontorer.

BI-forsker Peder Inge Furseth mener endringene som nå gjøres, er et skritt i riktig retning. Men at det fortsatt er langt igjen.

– Jeg vil ikke kalle det museskritt, men det som trengs er å endre selve mandatet. Man må satse på få, større prosjekter og ta mye mer risiko, mer kommersialisering og mindre distrikt, sier Furseth.

Hans hovedpoeng er at Innovasjon Norge må ta større risiko der ideen er god.

– Jeg tviler på om Innovasjon Norge er i stand til å vurdere om selve ideen i et prosjekt er god nok eller ei. Google, Facebook, Instagram og WhatsApp ville neppe fått penger fra Innovasjon Norge for sin opprinnelige idé, så det er noe galt med kriteriene, sier BI-forsker Peder Inge Furseth.

Les også: Siva-utreder: Bør vurdere å flytte innovasjon fra Siva til Innovasjon Norge

Next: Tenk stort, handle langsomt

Energiteknologi som ikke påvirker miljøet finnes ikke. Få andre industrier krever en så balansert miks av innovasjon og omtanke som kraftsektoren, fastslår CLP Holdings’ Jeanne Ng.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.  Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Når det kommer til en sikker og bærekraftig fremtid, har ingen debatt større potensial – eller flere ulike meninger – enn den som berører bruk av energi i samfunnet. Jeanne Ng poengterer at selv om energisektoren er i hjertet av bærekraftsdebatten, er kraftnettselskapene ofte veldig risikoaverse og trege til å handle. For å lykkes må de kombinere innovasjon og tenksomhet. 

Den globale energisektoren er i sentrum for bærekraftsdebatten. Men i motsetning til andre, mer innovasjonsdrevne bransjer, unngår energiselskaper risiko og er langt tregere til å reagere, ifølge Jeanne Ng. Hun er konserndirektør for miljø i Hong Kong-baserte CLP Holdings, som leverer energi til familier og bedrifter i Asia- og stillehavs-regionen.

Det krever ansvarlig bruk av nye løsninger.

– Vi har en tendens til å være observatører i utviklingen av nye teknologier. I CLP Holdings er vi teknologibrukere, og ikke utviklere. Vi er innovative i drift og prosesser, og å gjøre ting effektivt og trygt. Det er intellektuell kapital vi har fått fra læring gjennom erfaring.

Fordeler og ulemper med teknologi

Ifølge Ng er det en populær oppfatning av teknologien at den kan gjøre alt. Det hele startet med at den gjorde prosesser mer effektive, vanligvis ved å kutte ut arbeidskraft.

– Folk tror teknologien skal redde oss. Det kan den, men bare når vi tenker riktig, sier hun og legger til:

– I dag trenger vi flere arbeidsplasser for å sikre sosial harmoni. Teknologien må bidra til dette, og ikke bare levere en tjeneste eller et produkt, sier Ng.

Hun husker fra barndommen gleden ved å ha det nyeste, som FX3600-kalkulatoren, eller hvor sjeldent og kostbart det var med langdistansesamtaler til familien i Canada.

– Nå har alle flere enheter til en hver tid, som hver er mange ganger kraftigere, og til en brøkdel av prisen.

Men som med nye legemidler, trenger ny teknologi konstant testing og kontroll.

– Du tror kanskje testingen er tilstrekkelig, men du vet egentlig ikke nok før det er tatt i bruk veldig mange steder. Vi må være årvåkne, opprettholde forskningen og dempe bivirkninger av det vi ikke hadde forutsett, sier Ng.

Hun bruker vindkraft som et eksempel på ønsket teknologi, inntil det også her oppstod bekymringer blant annet for lav-frekvenslyder og effekt på fuglebestanden.

– Vi må overvåke konsekvensene proaktivt. Det er bare en liten del av en større sak, nemlig bærekraft; alt kommer ned til bedre planlegging og langsiktig perspektiver, sier Ng.

Sett pris på fordeler, men håndter ulempene

Ng tror nøkkelen til energiinnovasjon er mindre skala, desentralisert kraftproduksjon koblet sammen med en grunnproduksjon, som må være der for stabiliteten i nettet.

– Små fornybare nett kan, for eksempel, støttes av større nett. Det vil tillate oss å tilpasse eller innovere raskere, og gi oss stabilitet gjennom diversifisering, sier Ng.

Hun tror fossilt brensel vil vare i hvert fall til 2030, og også kan sees på med mer innovative øyne.

– De er billige og pålitelige, så kanskje vi burde ha dem for å forsikre oss om at vi ikke er “frakoblet” for lenge i en krisesituasjon, og at vi har energien som trengs for å komme tilbake. Det var et problem etter orkanen Sandy i New York, fastslår Ng.

Det er en forlokkende visjon. Ng ser en fremtidig energimiks som inkluderer fornybar energi, lagringsteknologi, smarte nett og kjernekraft.

– Enhver teknologi har sine fordeler og ulemper. Vi må håndtere ulempene slik at de ikke påvirker menneskers helse eller ødelegger miljøet, sier Ng.

Alle land må gjennomgå sine energiressurser, risikovilje og energisikkerhet. Likevel tror Ng en regional strategi er det mest effektive.

– Det er mer effektivt å dele fordi det gir lavere kostnader, men det kan være en ulempe når det kommer til tilpasning og stabilitet. Det å være avhengig av andre gjør deg mer sårbar, men kanskje det fremmer mer sosial harmoni.

Skalafordeler for myndigheter

Ng vet fra sin erfaring i Hong Kong at politikk og regulering er nøkler for utvikling.

– Spesielt innen kraftinfrastruktur, kan det peke oss i riktig retning og motvirke at vi går i feil retning. Det påvirker hvor raskt vi kan gå, mener hun.

Myndigheter bringer skala og investeringer som ikke kan matches av andre.

– Karbonfangst og lagring er et eksempel hvor hundrevis av milliarder dollar trengs for å kommersialisere, men intet enkelt selskap eller land vil kunne legge på bordet de summene med penger. Det må være et multilateralt konsortium eller samarbeid, sier Ng.

Men myndighetenes støtte derimot, kan endring skje raskt. Ng peker på det velkjente eksempelet på hvordan Tyskland endret sin kjernekraftspolitikk etter Fukushima-ulykken. Kina har bestemt seg for en storstilt fornybar strategi og er på vei til å rulle den ut.

– Kina er en av de stedene jeg har stor tro på, sier hun.

– De lærer raskt og kan spre sin politikk raskt.

Alt har virkning

Ng opplever at tradisjonelle mål på økonomisk vekst ikke lenger er tilstrekkelige. Ved siden av de ofte påpekte manglene ved BNP, mener hun det også gjelder de globale rating-byråene.

– Hvis vi er mer bærekraftige ved å balansere løsningene, kan vi bli belønnet med bedre rating?

Hun viser også til markedsføring som et problemområde for bærekraftsbevegelsen.

– Av en eller annen grunn bruker vi ikke markedsføringseksperter på bærekraftsområdet. Jeg skulle gjerne sett en utrolig kampanje slik at folk bestemte seg, “Vet du hva, jeg grenger ikke å gå og handle”. Hvis verdipapiriserte lån kan bli solgt som et produkt, kan jeg ikke skjønne hvorfor de ikke kan selge bærekraft, argumenterer hun og konkluderer:

– Bærekraft handler om sosial- og økonomisk utvikling, sosial harmoni, men også om miljømessig betydning. Vi drømmer alle om teknologier som ikke påvirker miljøet, men spesielt i energisektoren, finnes det ingen slike som kan skalere i dag. Så vi må sørge for at vi ser på hvordan alle planene i sin helhet, fastslår Ng.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL

Rapport: Statlig eiendom sikrer innovasjon

Privatisering kan gi økt gevinst. Men også mer usikkerhet, mener utrederne. Hva velger regjeringen?

“Velfungerende og lønnsom”. Det er konklusjonen Siva selv trekker etter å ha lest rapporten Menon Business Economics har skrevet på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet. Rapporten tar for seg hvordan Siva har forvaltet sin eiendomsportefølje i perioden 2004 til 2013.

– Det er med stolthet vi leser evalueringen om Sivas eiendomsvirksomhet over de siste ti år, fastslår Espen Susegg som er konstituert Siva-sjef.

Les også: Stø kurs og full fart for Siva

Og Menon Business Economics er i hovedssak positiv til Sivas innsats. Samfunnsøkonomene kommer fram til at total merverdiskapning over en 9-årsperiode endte på 753 millioner kroner. Denne merverdien er i hovedssak skapt av Sivas leietagere.

Men også med fratrekk for leietagerne gir eiendomsatsingen økonomisk mening.

“Sivas eiendomsvirksomhet fremstår i dag som et velfungerende selskap, med en liten, men kompetent organisasjon, med god måloppnåelse, og med substansielle synergier med Sivas øvrige virksomhet”, skriver Menon – som ber om at Siva må få ta større risiko i tiden fremover, for å øke potensialet for verdiskaping.

“Vår konklusjon er at vi anbefaler eierne av Siva å beholde eiendomsvirksomheten som et offentlig virkemiddel”, slår rapporten fast.

Siva-sjef Espen Susegg ser rapporten som en annerkjennelse av Siva.

– Dette er en betydelig anerkjennelse av den jobben som er gjort og en flott plattform for videre utvikling av de fysiske rom for både industriell utvikling og innovasjonssentra.

Svake prosesser

Bak den positive grunntonen stikker det frem noen klare “men” (lenke til rapporten):

• “Evalueringen viser at Siva gjennom sin eiendomsvirksomhet så langt bare i begrenset grad har bidratt til å øke
den samfunnsøkonomiske nytten gjennom å stimulere til aktivitet som sprer kunnskap i forsknings- og
kunnskapsparker.

• “Siva har i evalueringsperioden ikke hatt noen formalisert exit-strategi, til tross for at det har vært en betydelig
salgsaktivitet i perioden. Det er også vanskelig å se at det har vært en standardisert prosess for gjennomføring
av salgsprosesser”

• “Beslutningsgrunnlagene for prosjektene som legges frem for styret har variert betydelig i form og innhold, og i flere av sakene mangler investeringsanalyser“.

• Inntrykket er at beslutningene som har vært fattet ( i styret red. anm) i hovedsak er velfunderte og fornuftige, men inntrykket lar seg ikke etterprøve fordi dokumentasjonen er for dårlig.

Tre valg for Mæland

MonicaMælandKjetilRee
Næringsminister Monica Mæland

Rapporten vil bli en viktig brikke når Regjeringen skal gjennomgå det norske virkemiddelapparatet for innovasjon. Og selv om Menon konkluderer med at Siva har gjort en god jobb, trekker rapporten opp tre mulige veier videre for Siva.

Ved siden av å fortsette som nå, ser Menon for seg:

• Privatisering av eiendomsvirksomheten – gjennom børsnotering eller salg av eiendomsvirksomheten. Menon fastslår at det nye eierskapet vil avgjøre om privatisering vil gi økt verdi for, eller svekke verdien for innovasjonsvirksomheten i byggene.

• Fusjon av innovasjonsvirksomheten – departementet bør vurdere om det er større synergieffekter mellom Innovasjon Norge og Siva, enn mellom Sivas innovasjons- og eiendomsvirksomhet. Dette er utenfor mandatet Menon hadde i denne rapporten.

Dersom regjeringen velger de to siste alternativene, vil det bety at Siva står tilbake uten oppgaver.

– Begrunnelsen for eiendomsinvesteringene er en helt annen i dag enn da Siva ble etablert i 1968. Det er bra at vi nå har fått en grundig vurdering, og jeg ser frem til å gå gjennom rapporten, uttaler næringsminister Monica Mæland til Sivas nettside.

Les også: Fare for endringsagentene – om da Siva-sjef Erik Haugane kastet kortene

Innobørs: Vil la motvind drive skipene

Gründer Terje Lade har lyktes med å snu motvind til medvind for skip. I 2019 håper han å ha første skip på vannet. Nå kan du bli med på ferden!

(Artikkelen er presentert som en del av samarbeidet med Innobørs)

Terje Lade
Gründer og daglig leder i Lade AS
Nettside: www.ladeas.no

Hvordan vil din satsing forandre verden?

Mitt design vil få et 200 meter langt skip opp i 14 knops fart uten bruk av motor. Farten vil avhenge noe av vindretning. Sammenlignet med et referanseskip vil Vindskip™ redusere CO2-utslippene med 80 prosent, Nox-utslippene med 90 prosent og Sox-utslippene med 100 prosent.

Når vinden ikke er sterk nok tar en LNG-drevet propell drive skipet fremover. Totalt forventes drivstoffbruken å reduseres med 60 prosent.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Ved å inngå avtale om utvikling av Weather Routing Module version VindskipTM med selskapet Fraunhofer CML, Hamburg, tok prosjektet et langt steg framover.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Jeg hadde et sterkt ønske om å kunne gjøre noe for miljøet på jorda.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Roll Royce Marine har prosjektert et LNG (liquid natural gas) framdriftssystem tilpassa konseptet, mens CFD Engine Ltd har forbedret form og funksjon på skroget av Vindskip™ ved hjelp av optimaliseringsstudier. Innovasjon Norge har også bidratt med økonomisk støtte til prosjektet.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

For et handelsfartøy, å snu de negative motstandskreftene fra vinden til en positiv trekkraft, vil selvsagt gi noen designutfordringer. At et fartøy med et skrog formet som en symmetrisk vingeprofil vil gi en positiv trekkraft i teorien, er ikke dette gitt i praksis.

Den første vindtunnel testen ved NTNU, Trondheim, viste klart dette.

Utfordringen var å klare å skape en to-dimensjonal strømning langs skroget over vann for å kunne oppnå en trekkraft i fartsretningen. Så selv om vi fikk til en veldig lav luftmotstand, klarte vi ikke å skape en trekkraft ved første forsøk.

Gjennom designendringer klarte vi å skape denne to-dimensjonale luftstrømningen over skroget og dermed fikk vi en positiv trekkraft i fartsretningen.

Dette gjenspeiles også i Vindskip™ patent både i Norge og internasjonalt som bekrefter at dette er en State of the Art design.

Alle plassert i Innovasjon Norge

Men nå begynner nedbemanningen.

Ved utgangen av januar falt de fleste lederbrikkene på plass i Innovasjon Norge.

I går ble også resten av de ansatte vite hvilken avdeling de vil jobbe i fremover. Kommunikasjonsdirektør Elisabeth Morthen forteller at mye av innplasseringen sa seg selv.

På to områder er imidlertid organisasjonen endret:

Samler distrikt og utland: Divisjonen finansering og regioner, ledet av Per Niederbach, får ansvaret både for innenlands og utenlandskontorene. Målet er at divisjonen skal se sammenhengen mellom bedriftene både  nasjonalt og når de vokser internasjonalt.

Styrking av reiselivssatsingen: Innovasjon Norge har igjennom statsbudsjettet fått beskjed om å kutte i reiselivssatsingen med 20 millioner kroner i markedsføringsmidler. For å styrke reiselivssatsingen deles den i to:

1) markedsføringen av reiseliv plasseres under den nye direktøren for merkevare, og inngår i en styrket satsing på merkevarebygging av Norge som helhet. Denne direktøren skal være på plass innen 15. februar.

2) Utviklingen av reiselivsbedriftene blir lagt inn under bærekraft Norge 2030.

– Reiseliv endres fra transportturisme til å bli opplevelsesturisme. Vi kobler nå sammen opplevelse,  kultur og mat for å styrke reiselivet, sier Morthen.

Nedbemanning utover våren

Innovasjon Norge ble i forbindelse med statsbudsjettet pålagt å kutte i organisasjonen. Nærings- og handelsdepartementet har ifølge NTB anslått at mellom 40 og 55 årsverk vil forsvinne.

– Nedbemanningen vil pågå utover våren. Først må vi har organisasjonen på plass, så kan vi starte omstilling og effektivisering, sier Morthen.

Oppdatert: Nedbemanningen er nå fastsatt til 60-70 årsverk, mens IT-investeringer forskyves over flere år.

Her er meierienes feiltrinn!

Innovasjon Norge jakter de beste feiltrinnene. Den norske meieribransjen er først ut!

Tidligere denne uken etterlyste Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim eksempler på norske gründeres feiltrinn. Det har gitt en rekke reaksjoner – blant annet i den norske meieribransjen.

Q-meierene er først ut med hele tre fiaskoer:

 

Før en Twitter-oppfordring leder dem på sporet av en fjerde:

Q-sjef Bent Myrdahl betegner Q-godt som for sært, noe som ved siden av feil timing og kopiering er de viktigste årsakene til å bomme.

Stranheim kvitterer med å utnevne Q-godt til å lede “feile-konkurransen”:

Tine: Fiasko ble suksess

Q-meierene kaster så ballen over til Tine. De forteller at Kesam ble lansert første gang i 1993 uten hell.

– I 2009 var markedet mer modent for magre produkter med mye protein, forklarer Tines Twitter-konto.

Før de lister opp nok fiasko:

Mens Bård Strandheim rapporterer om egne feiltrinn i kantina – med samlingens første objekt; hotgo-stokken:

 

Q-Meieri-sjef Bent Myrdahl spiller så ballen over til osteprodusent Kavli, som lover å ta en grundig titt i arkivet.

Oppdatert: Kavli-sjef Karl J. Ingvaldsen har kommet ut fra arkivet, og viser frem Garibaldi-osten og Lazy Town-kjeksen:

Innobørs: Vil halvere kassekostnadene i butikk

Dagens kassaløsninger har stått på stedet hvil i mange år. Gründer Kay Seljeseth mener det er mulig å kutte kostnadene i butikkene kraftig. 

Kay Seljeseth,
Gründer og daglig leder i Hybrid Checkout
Nettside: http://www.hybridcheckout.com/

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Hvordan vil din satsing forandre verden?

Rundt èn prosent av verdens utførte arbeid skjer gjennom å betjene kassedisker i dagligvarebutikker og supermarkeder. Denne innsatsen innebærer en kostnad for kjedene og butikkene (og dermed kundene) på anslagsvis 2100 milliarder kroner per år. Med HybridCheckout kan denne kostnaden nær halveres . I  tillegg kommer en rekke andre besparelser i form av bedre utnyttet gulvplass, redusert el-forbruk (globalt ca.  9000  GWh per år = ca. 2800 vindmøller) og potensiale for reduserte priser på varene.

Dagens kassedisker og såkalt «selvbetjente» kasser har vært brukt i mange år uten at det har skjedd store forbedringer i kapasitet og hastighet. HybridCheckout vil innebære slike store forbedringer.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Det ble i januar 2015 avtalt pilotinstallasjoner i to butikker.  Patent for Norge ble innvilget i 2014.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

En dagligvarekunde av et annet selskap jeg eier ønsket en mindre og mer effektiv kassedisk, grunnet store utfordringer med plass- og kapasitetsbehov. Det fantes ingen eksisterende løsninger på utfordringen. Fra dette utgangspunktet ble den nye prosessen og teknologien bak HybridCheckout utviklet.

Fordelene med HybridCheckout prosessen synes åpenbare med store muligheter for besparelser. Dette i kombinasjon med et stort og ensartet marked med en betydelig enhetsverdi gjorde at det forelå en tydelig og god forretningsmulighet som måtte følges opp.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Det har fra starten av vært familien som tillater at jeg jobber svært mye og ikke kan delta hjemme slik jeg burde, samt godtar at alle tilgjengelig kapital (og mer til) investeres i HybridCheckout. Selv når det er tomt i kjøleskapet hjemme så blir jeg støttet av familien.  Uten denne støtten kunne ikke prosjektet vært utviklet dit det er i dag. Den senere tid så har jeg også fått hjelp av en dyktig selger som investerer og engasjerer seg svært positivt i prosjektet, samt en dyktig ressurs som har kapasitet til å produsere disker i samarbeid med oss.

De samlede ressursene vi nå har innebærer at vi kommer bedre i kontakt med kundene, vi oppnår positive beslutninger hos kunder/partnere og gjennomføringsevnen er sikret.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

Utvilsomt kapital og tid. Alle tilgjengelige private midler er brukt med stor sparsommelighet og ethvert tenkelig sparetiltak har vært brukt underveis for å holde kostnadene nede. Begrepet «lean development» passer meget godt på den prosessen som ligger til grunn for at vi nå er godt i rute med IPR prosessen, en prototype disk er produsert, brukertester er gjennomført og to butikk-klare disker er i produksjon, og snart klare for butikk-piloter.

Dernest er den videre utviklingen helt avhengig av at vi er kommet over fra enmanns-prosjekt fasen og over til at vi er flere som drar lasset videre.

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

På sporet av den tapte tid

Hvor mye kan vi egentlig lære av å se i bakspeilet?

Produktivitetskommisjonens rapport handler først og fremst om å slå inn åpne dører. Konklusjonen er forenklet at innovasjon og digitalisering er viktig for å oppnå økt produktivitet.

Eller i rapportformat:
“Norges langsiktige produktivitetsutvikling avhenger av at private og offentlige virksomheter holder tritt med den globale fronten (gjennom teknologiadopsjon), og at norske virksomheter i enkelte tilfeller er med på å flytte den globale teknologifronten framover gjennom innovasjon av nye produkter, tjenester, produksjonsprosesser, organiseringsmåter eller ledelsesformer.”

Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.
Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.

Likevel kan den vise seg å bli viktig:

“Det er de nasjonaløkonomiske miljøene som sitter rundt statsministerens bord og forteller hva de tror om landets vekst og verdiskaping. Dersom en bredere forståelse av innovasjon skal komme til det bordet, må man snakke deres språk,” skrev Innovasjon Norges Vincent Fleischer på 3ins Linkedin-gruppe tidligere i vinter.

Når kommisjonen nå forteller at den vil se nærmere på “teknologi og innovasjon” i andre fase, kan det bli en viktig døråpner for å bringe innovasjonsfeltet nærmere de besluttende myndigheter.

Hva kan vi lære av bakspeilet?

Dette er likevel kun et første skritt på veien mot en ny forståelse av hvordan Norge bør bygge sin fremtid.

For produktivitetskommisjonens analyse er naturlig nok gjort gjennom bakspeilet. De slår fast at produktivitetsveksten var på topp internasjonalt helt tilbake på 1960-tallet, at den lå på tre prosent i årene frem mot 2005 og har sunket helt ned til 0,8 prosent siden den gang.

– Er dette et trendskifte? Det vet vi ikke, det er for kort tid med data. Det kan være det er en periode under trendvekst, men det er uansett snakk om en periode med lav vekst, sier kommisjonsleder Jørn Rattsø til E24.

Og i det ligger nettopp noe av problemet med kommisjonen: De søker svaret på spørsmål om fremtiden gjennom å lete i bakspeilet.

Det fungerer kun så lenge bilen går rett frem.

En ny epoke

Faktum er at Norge – og verden – nå er på vei inn i en ny epoke, der hele samfunnet bygges på informasjonsalderens prinsipper.

Norges fremtid må nå bygges opp igjen med IKT-samfunnets byggeklosser. Derfor har Abelia-sjef Håkon Haugli helt rett når han fastslår at produktivitetskommisjonen fortsatt undervurderer IKTs betydning for samfunnet. For eksempel anbefalte samfunnsøkonomene i Vista Analyse så sent som i 2012 Norge å satse på trege bredbåndslinjer.

I stedet bør regjeringen heller gripe tak i signalene fra Lerchendals-konferansen, som tegner opp store vyer for morgendagens muligheter. Norge kan verden fra den andre til den tredje industrielle revolusjon, uttalte amerikaneren Jeremy Rifkin. Mens Jonas Gahr Støre presenterte ideen om industri 4.0, der smart teknologi gjør outsourcing til lavkostland langt mindre viktig.

Eller for den saks skyld resultatene fra Innovasjon Norges pågående “Drømmeløft”.

– Spiller ingen rolle om teknologien er norsk

Produktivitetskommisjonen bommer i sine konklusjoner. Det er feil bare å hente teknologi fra utlandet, fastslår Abelia. IKT-Norge er derimot fornøyd så lenge Norge klarer å ta i bruk teknologi. 

– Det er feil konklusjon å bare hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

Foto: Heidi Widerøe
Abelia-sjef Håkon Haugli.

Han mener den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen, som tirsdag la frem sin første rapport, har gode analyser. Men de “undervurderer potensialet som ligger i digitalisering”.

– Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer, sier Haugli.

Han peker på to konkrete mangler:

• det er en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på IT-utdannede ved universitetene.
• vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser utføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant.

– Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi ett internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper, sier Haugli.

– Abelia misforstår

IKT-Norges Roger Schjerva er fornøyd med rapporten. Han mener Abelia misforstår kommisjonen – og kanskje også innovasjonsbegrepet.

Det bygger han på at teknologisk adopsjon er viktigere enn egen innovasjon for å fremme produktivitet.

– Norge er neppe noe unntak. Vi representerer omlag 0,07 prosent av verdens befolkning. Realisme taler for at vi da bør legge til grunn at minst 99 pst. av all ny innovasjon vil bli skapt av andre enn nordmenn, sier Schjerva – i en kommentar til Abelias utspill.

Han peker på at målet med å ta i bruk teknologi er lønnsomhet, ikke at teknologien er unik. For eksempel er det bedre å ta i bruk nyere standardløsninger enn en eldre unik løsning, argumenterer Schjerva.

Det gir Schjerva følgende konklusjoner:

  • Det er viktigere å få innovatører til å pleie internasjonale teknologinettverk enn å dra på norske gründerkonferanser
  • Mer av forskningsmidlene bør internasjonaliseres
  • Mer FoU-innsats i (store) bedrifter som er flernasjonale
  • Tilrettelegge bedre for internasjonal mobilitet, for eksempel større innslag av utenlandske eiere (bedrifter med utenlandske eiere har høyere produktivitet) og mer produksjon for eksport (eksportbedrifter har høyere produktivitet)

IKT-Norge: Dette må til

Schjerva vektlegger at Norge ikke vil klare å heve produktivitetsveksten så det monner i Norge uten at offentlig sektor og tjenesteytende næringer dras opp, fastslår Schjerva.

Han viser til at IKT-Norge trekker frem tre konkrete forslag IKT-Norge vil fremme i tiden fremover:

• Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor.
• Det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste.
• Det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter.

Les også: Schjervas åtte punkter for bedre produktivitet

Abelia: Dette viser at IKT er viktig

Abelia-sjef Håkon Haugli lister opp en rekke indikatorer som peker på viktigheten av IKT, og kommisjonen burde ha lagt mer vekt på denne sektoren:

• En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
• Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet.
• Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft.
• DnB har antydet at de trenger minst 6000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering.
• Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.

Han konklusjon er derfor:

– Vi vil ikke kunne hente ut produktivitetsvekst i andre deler av samfunnet dersom IKT ikke blir løftet, mener Haugli.

Han vil samle på din gründer-fiasko!

Har du feilet? Gründersjef Bård Stranheim vil ha bidrag til “museum of proud failures”.

Innovasjon Norge har hittil kun samlet på suksesser. Nå tar gründersjef Bård Stranheim initiativ til å bygge opp en samling av feilslåtte satsinger.

Erfaring med å mislykkes øker nemlig sjansen til å lykkes senere. Og det gir nyttig lærdom for andre som vil lykkes.

– Vi skal våge å feile mer, og vi må sørge for at konsekvensen for å feile er mindre, fremhever Stranheim – som allerede har delt hvordan hans egne prosjekter har mislykkes.

Vil ha innspill

Han håper at en slik feilsamling kan inspirere gründere til å se på tidligere feil som nyttig kunnskap, som øker sjansen for suksess senere.

– Det er gjennom å våge å feile at en får til de store tingene, sier Stranheim.

Nå vil han gjerne ha innspill fra deg – og andre gründere som har feilet- om hvilke eksempler som bør inn i samlingen.

Spaserstokk innlemmet

Det første objektet er allerede på plass – i form av en stokk som Stranheim fikk under et besøk hos K8 industridesign sist uke.

Det dreier seg om en spaserstokk – med navnet Hotgo som ble lansert for ti år siden.

Målet var rett og slett å gjøre stokk til et moteobjekt.

Stranheim håper en slik samling vil passe den norske mentaliteten bra.

– Egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke så gærnt. Kanskje passer dette norsk kultur godt, smiler Stranheim – og påpeker at han først og fremst ønsker gjenstander som har en “håndterbar” størrelse.

Hvilke fiasko-er bør Stranheim samle på? Send gjerne ditt tips til 3in.no – eller legg igjen en kommentar nedenfor!

Bør klemming være en del av kulturen på jobb?

Det er mange fordeler med klemming, men det kan også være problematisk. Hvorfor bør klemming i det hele tatt være på agendaen for en leder i dag? Les mer om dette i denne ukens gjesteblogg fra Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells.

(Innlegget er republisert fra Kristine og Evens blogg på Brainwells.com). 

Even’s father died in a car accident when he was two years old. Being the only child in his little family, he grew up in a rather feminine environment. “I had a fantastic mother and a great aunt, who both taught me what I needed to learn. About life, love, and – hugs. In my world hugging was a natural part of my everyday life, an expression for trust, gratitude, and care.”

There are many benefits of hugging. Research shows that hugging is extremely effective at healing sickness, disease, loneliness, depression, and stress. It also encourages understanding and empathy between people, resulting in improved synergy.

It seems to be a correlation between hugs and a successful career, a correlation that for many people is obvious. We know that hugs increase oxytocin, lower blood pressure, and decrease cortisol. This is extremely important for us in order to live a good and healthy life. Which in turn affect our career in a positive way. A healthy body, a healthy mind, and healthy relationship all contribute to overall career success.

However, it might also be problematic, because there are people who can’t stand or even loathe hugging. They feel that hugging does not respect their personal space, and for sure has nothing to do in the workplace. Actually there are groups promoting to ban hugging from the workplace, something that seems quite radical for both people and workplaces where hugging is a natural part of the culture.

Dr. David Holmes, a scientist in charge of a study at Manchester Metropolitan University, concluded that in some cultures: “Political correctness is partly to blame as we have been conditioned not to touch anyone anymore as it can easily be deemed inappropriate.” But as human beings, we need body contact. The study at Manchester Metropolitan University concluded that as many as one third of the participants never were touched on a daily basis, but that more than ¾ of the people involved responded that they would really appreciate being hugged more than they already did.

Personally I have always been a hugger, both at work and in private life. In the earlier years of my career, my hugs sometimes came as a surprise to colleagues or business relations. But the outcome has always been positive. However, I respect that not all people are huggers. I am always cautious about reading the situation, and ensure there is a common understanding that a hug is OK – before we hug.

I am happy to see that during the last couple of years hugging seems to become a natural part of business behavior. Especially in Scandinavia. Also the appearance of hugging between male co-workers or friends is increasing. In particular, we see that many of the younger, modern, and more open leaders initiate a hug after we´ve been working on important matters. Both men and women. These leaders seem to be more at ease with themselves and in contact with their own feeling.

Virginia Satir, a respected family therapist once said, “We need four hugs a day for survival. We need eight hugs a day for maintenance and we need twelve hugs a day for growth.” Something to think about?

We should not take hugging for granted, as Dr. David Holmes says “these days we are just too busy to hug.” It is totally up to you, and if you like hugs, hugging might grow your personality, improve your relationships and your career. Go for it!

Questions to reflect upon:

• How many hugs a day do you get? How many do you want?
• How many are you giving?
• Have you ever experienced any awkward situations while hugging? Or, surprisingly positive situations?

If you want to read more from Brainwells, you are welcome to visit the blog.

Foto: Geir Dokken / KK

Ni nye caser på Innobørs

Smaragd-eventyr i Colombia, Norges nye eventportal eller norske råvarer til russisk kaviar? Se de ni nye Innobørs-casene!

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Det spirer ute hos norske gründere. Innobørs slipper nå hele ni nye caser som søker investorer for å ta det neste steget.

De ni casene er:

• Connect my apps – gjør det enkelt å få datasystemene til å snakke sammen. (Les mer i 3ins gründerjul-intervju!)
• Gelthom – har lisens til å utvinne smaragder i Colombia. (Les mer i egen artikkel på 3in.no)
• Hybrid checkout – ny kasseløsning gjør det langt raskere å betale og komme seg ut av butikken.
• Offshore vindmølle – Ny tårnteknologi for offshore vindmøller som eliminerer behov for tungløftsfartøy.
 Polarfisk – første norske satsing på oppdrett av stør, som brukes til produksjon av russisk kaviar. (Les mer i 3in.nos artikkel)

Nettsteder/portaler:

• Smartify – utvikler en videobasert læringsplattform
• Eventpuls – felles arena og markedsplass for de som er opptatt av eventer.
 Interstore – bygger Norges største nettbutikk. Bak står 16-årige Simen Vatne (Les mer på Tekstilforum)
 Seniorportalene – utvikler møtestedet for de eldre på nett.

Gratis å melde inn!

3in.no inngikk i høst et samarbeid med Innobørs, og har fra februar-måned også overtatt ansvaret for å drifte markedsplassen.

Målet med Innobørs er på en enkel måte å vise frem skaperkraften i Norge i hele sin bredde. For å oppnå dette er det nå blitt gratis å registrere seg!

Flere nye caser er allerede meldt inn, og vil bli presentert i tiden fremover!

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Jakter smaragdeventyr

Nordmannen Peter K. Thomsen står klar til å bygge ut en smaragdgruve i Colombia. Nå jakter han 8 millioner kroner i kapital via Innobørs.

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

3in.no skrev allerede om smaragdeventyret i fjor vinter, da nordmannen Peter K. Thomsen fikk lisens på utvinne smaragder i Coscuez, fem timers kjøretur utenfor Bogota.

Peter Thomsen og Sonia Galvez står bak smaragdgruveprosjektet i Colombia.
Peter Thomsen og kona Sonia Gelvez står bak smaragdgruveprosjektet i Colombia.

Nå er Thomsens selskap Gelthom mining klar til å hente inn 8 millioner kroner for å realisere utbyggingen via Innobørs.

Prosjektet er priset til rundt 200 millioner kroner.

– Jeg reiste ned for åtte år siden. Det tok  meg ca fem år før jeg fant en god lisens, etter å ha tilegnet meg masse lokalkunnskap, forteller Thomsen.

Han forteller at selskapet bil bringe høyteknologi inn i smaragdgruveindustrien og vil være et eksempel for andre edelstensgruver. Prosjektet skal også bidra til sosial nytte i Colombia gjennom et samarbeid med foreningen Mundo Basico.

Drevet av eventyrlyst

Han erkjenner at eventyrlysten har drevet frem prosjektet.

– Ja, jeg er en eventyrer, men dette kommer til å bli et skikkelig eventyr med happy ending, smiler Peter K. Thomsen til 3in. Han er opprinnelig fra Kristiansand, har vært flyinstruktør i USA, håndlafter, båtbygger, snakker flytende swahili – og syklet på kryss og tvers i Sør-Amerika. Nå har han forelsket seg i et stort smaragdprosjektet.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
GelThom kjøpte seg opp fra 10 prosent eierskap til 55 prosent eierskap i selskapets smaragdkonsesjon og flagget hjem til Norge, forteller Thomsen.
Nå er jobben å overbevise investorene om å bli med.
– Penger har uten tvil vært den største utfordringen, å overbevise investorene om sikkerheten i prosjektet. Nordmenn har et feil bilde av Colombia. De tror at det er korrupt land i kaos, men det er ikke sant. Det er full orden og lovreguleringer som virker. Rettsikkerheten er høy og ingen har noensinne mistet en konsesjon i Colombia når de har fulgt reglene, forteller Thomsen.

Lisens til å grave

smaragd1Når det gjelder kvaliteten på lisensen, framholder Thomsen at den er studert av anerkjente geologer, og det skal være funnet store ressurser i lisensen.

Det meste av verdens smaragder kommer fra Colombia. Thomsens prosjekt høres for mange ut som en vill drøm.

– Nei, det er ikke det altså, forsikrer han og legger til:

– De som investerer hos oss, kommer garantert aldri til å angre!

 

(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Norske modulskip vil parkere lastebilene

Moderne “hurtigrute” kan skape nytt liv langs norskekysten, og bremse veksten i lastebiltransport.

Hver dag durer trailere og lastebiler på kryss og tvers gjennom Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det snakk om nesten 20 000 milliarder tonnkilometer hvert år, med alt det fører med seg av trafikkfortetning, utslipp og ulykker.

Men snart kan vogntogene utkonkurreres av effektive, miljøvennlige modulskip.

Konseptet handler om å la mindre datterskip gå i skytteltrafikk mellom de mindre havnene og de større båtene. Moderfartøyet fungerer som en høyteknologisk lasteterminal som seiler langs kysten. Hver lastecontainerne er programmert med leveringssted og hentes automatisk fram når fartøyet nærmer seg riktig havn. Datterfartøyet dokker i hekken til moderskipet, og lastes og losses i stor grad automatisk.

– Dette er en radikal innovasjon som kan revolusjonere godstransporten til havs, sier Skule Storheill, direktør for FoU og innovasjon ved Norsk design- og arkitektursenter. Han og Norsk design- og arkitektursenter har bidratt med 600.000 kroner.

Eker design og NCE-klynge

Konseptet er resultat av et designdrevet innovasjonsprosjekt utført av NCE Maritime CleanTech. Bak satsingen står 35 maritime aktører på Vestlandet, deriblant rederier, verft og utstyrsleverandører. Også forskningsmiljøer og offentlige instanser har deltatt i klyngesamarbeidet.

Med på laget har klyngen hatt industridesignere fra Eker Sandvik.

– I løpet av fem år kan vi stå overfor en økning i sjøtransport på 60 prosent i EU. Den eksisterende flåten er for liten og umoderne til å ta unna dette. Den medfører også store miljøutslipp. Short Sea Pioneer er et lavutslippsfartøy og en konkret løsning for å øke sjøtransporten og samtidig redusere utslippene fra transportsektoren, sier daglig leder Hege Økland i NCE Maritime CleanTech.

Hun forteller at næringslivet har meldt sin interesse for det nye fartøykonseptet, men at mye er avhengig av politisk vilje til å tilrettelegge for en større og mer miljøvennlig flåte.

– Dette prosjektet er et svært godt eksempel på potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Gjennom omfattende kartlegging og analyser har man klart å komme fram til et helt nytt fartøykonsept som løser behovene for energieffektivitet, mer effektiv operasjon og lavere utslipp. Resultatet er et fartøy som er konkurransedyktig på økonomi, miljø og hastighet, sier Storheill i Norsk design- og arkitektursenter.

Se video med konseptet her:

Starter jakten på de “hvite tigrene”

Norges nye gründersjef Bård Stranheim vil få norske gründere til å sprenge flere grenser. Kun èn grense skal han jobbe hardt for å holde dem innenfor.

– Det var veldig annerledes å komme inn i offentlig sektor og vite at folk rundt meg fikk lønn uavhengig av hva jeg foretok meg, sier Bård Stranheim.

Mandag begynte han i ny jobb med ansvar for norske gründere. Men inntil han for fem år siden trådte inn døra i Innovasjon Norge, var Stranheim blant annet gründer og leder i en oppstartsbedrift.

De erfaringene tar han med seg når han nå blir den fremste hjelperen for norske gründere.

– Det er en stor byrde å ha ansvaret for at folka rundt deg har mat. Gründere som gjør det over lang tid, står det veldig respekt av, sier Stranheim.

Startet rubrikkfiasko

Årlig startes det 50.000 bedrifter i Norge. Og gründerskap er stadig mer i vinden.

Men kun et fåtall av de nye bedriftene satser så stort at de fanges opp av Innovasjon Norges støtteapparat. Stranheim anslår dette til kun å utgjøre 1500 av de 50.000.

Det er altfor få, mener han.

– Vi må gjøre det lettere for flere å teste ut om en ide er liv laga. Og vi må sørge for at konsekvensen for å feile er mindre, sier Stranheim.

Stranheim vet mye om hvordan det er å feile – og å være for tidlig ute. Allerede i studietiden startet han sitt eget selskap.

– Jeg gikk på ingeniørstudiet lagde butikk i stedet for å for å skrive oppgave. Det var en genial ide, men uten noen kanal, sier Stranheim.

Ideen var å flytte rubrikkannonsene over på data – slik Finn.no senere gjorde. Stranheims utfordring var at internett fortsatt var forbeholdt forskere. Brukerne måtte ringe inn til en operatør, som så gjennomførte et søk.

– Det var en typisk feilsatsing og nyttig lærdom, fastslår Stranheim i dag.

Feiling gjør sterkere

Senere ble Stranheim dalig leder i oppstartselskapet Gatsoft, som styrer personalressurser, før han ble medgründer for Gaiaware.

– I Gatsoft var jobben å ta et produkt fra ett marked og inn i helsesektoren, sier Stranheim – som også har jobbet en rekke år i Norsk Hydro.

Før han begynte i Innovasjon Norge var han derimot inne i nok en oppstart, som medgründer i Gaiaware.

– Det var et selskap som har en fantastisk smart løsning som kunne blitt veldig lønnsomt, men som ikke klarte vippepunktet i markedet i min tid, forklarer Stranheim.

Selskapet levere videre i dag mer som et konsulentselskap. Stranheim hoppet i stedet av, og begynte som leder for Telemarks-kontoret til Innovasjon Norge. Med på lasset fikk han nyttige erfariner om åpen kildekode-løsninger og samarbeidsutfordringer i gründerfasen.

– Det var ikke fastlønn jeg jaktet, men et ønske om å bruke kunnskapen og erfaringer for å hjelpe andre til å lykkes, påpeker han.

Jakter på hvite tigre

I stedet for å jakte på egen gründersuksess, er han nå opptatt av hvordan norske gründere kan dyrke frem “hvite tigre”.

Altså gründere som tenker så annerledes at de kan skape disruptiv innovasjon.

– Gründeren bør være flinkere til å skjønne behovet enn kunden selv. Og de må få kunder og investorer med seg, sier Stranheim.

Det er nødvendig for å finne urørt hav, og bli en virkelig vekstvinner.

– De som virkelig vil bli store må gjøre noe annerledes. Svarer de kun på en kundes behov havner de sannsynligvis i rødt hav med mange konkurrenter, i stedet for i ett blått hav, sier Stranheim – et bilde som bygger på ledelsesboka “Blue Ocean strategy”.

Må våge å satse

Det krever at Innovasjon Norge våger å støtte også de som virkelig vil sprenge grensene. Med grensesprengerne følger også økt risiko.

Stranheim har erfaring også med dette, som mentor for en mye omtalt gründer som idag er plassert bak gitteret i et amerikansk fengsel.

– Det jeg er mest opptatt av er at vi ikke må bli redd for å være med når folk kommer med store planer, sier Stranheim.

Han mener nøkkelen for Innovasjon Norge er å bidra med råd og hjelpe til å sette sammen team som utfyller gründeren. Det gjelder også på det etiske området.

– Dette har vi jobbet med hele veien, og er ikke noen spesiell lærdom i denne saken, sier Stranheim.

Han ser likevel ikke bort fra at det samme vil skje igjen.

– Gründerne som satser stort må gå utenfor grensene på mange områder. Men vår oppgave er å bidra til at det ikke går utover de etiske grensene, tvert imot, sier Stranheim – som mener gründerne heller bør gjøre samfunnsansvar til et konkurransefortrinn.

Norge kan være flaggskipet inn i neste epoke

Men da må norske ledere opptre som endringsagenter 365 dager i året, rapporterer Truls Berg fra Lerchendalskonferansen.

Over 230 inviterte deltagere har denne uken vært samlet i Trondheim for å utveksle ideer som gir grønn vekst på det som er Norges versjon av Davos sitt World Economic Forum, nemlig Lerchendalskonferansen.

Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF, Tekna og Norges Forskningsråd og årets utgave satte fokus på endringsagenter.

Tonen ble satt allerede av første taler, den sympatiske bergenseren Gunnar Bovim, som har blitt rektor for trønderske NTNU. Han gikk rett på sak og stilte spørsmålet om Norge allerede har sovet for lenge i timen. I en historie fra ungdommens Bergen advarte han tilhørerene mot å bli rævdiltere og pekte på at Norges plass var å gå foran i buekorpset på vei mot en grønn og blå fremtid.

 

Jeremy Rifkin, hovedtaler under Lerchendalskonferansen 2015.
Jeremy Rifkin, hovedtaler under Lerchendalskonferansen 2015. Foto: Olav Stubberud/Lerchendalkonferansen

Årets hovedtaler, den amerikanske professoren Jeremy Rifkin, fulgte opp med et foredrag som påpekte at fremtiden allerede banker på vår dør. Han lovpriste også Norges muligheter og sa blant annet:

– Dette landet kan være flaggskipet i å lede verden fra den andre til den tredje industrielle revolusjon.

Han oppfordret bedriftene til å skape exit-strategier fra den industrielle tidsalderen.

– De som ikke gjør det, vil ikke være her om 20 år, uttalte Rifkin – før han fortsatte:  Penger er sjelden problemet. Problemet er at nesten alle pengene går med til å holde det gamle systemet vedlike.

DNV GLs visjonære leder for bærekraft, Bjørn Haugland som så vidt har rukket å levere Davos deltagerene den imponerende Global Opportunity Report som 3in tidligere har skrevet om, minnet forsamlingen om at det grønne skiftet innebærer betydelige muligheter for næringslivet.

Deretter var det politikerenes tur og Norges minister for Europa, Vidar Helgesen, slo fast at vi ikke har noe valg. Vi må satse på innovasjon – og vi kan ikke tillate oss noen hvileskjær, poengterte Helgesen med et slengspark til den rødgrønne regjerningen.

Han fikk støtte fra Jonas Gahr Støre som utfordret utfordret salen til å være med å utvikle det han kalte Industri 4.0.

– Vi må styrke innovasjonsarbeidet – definere pilotprosjekter og tørre og satse.  Dialogen mellom stat og kommune må bli bedre, argumenterte han og høstet applaus for en melding som var skreddersydd for forsamlingen.

Avslutningsvis åpnet man opp for den såkalte Lerchendalssamtalen. Interessant for våre mange lesere var det at nesten 2/3 av salen trodde fornybare investeringer på verdensmarkedet ville være større og viktigere enn uttaket av fossil energi i 2030. Et klart skift fra dagens fossile energi og et viktig skritt i riktig retning.

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt og stilig vis med middag i erkebispegården rett bak Nidarosdomen, og det var ingen av gjestene som gikk sultne hjem for å gjøre seg klare til dag 2.

Veien mot den grønne, sirkulære økonomien

Dagen begynte med en engasjert oppfordring fra Lise Lyngsnes Randeberg, president  i Tekna til forsamlingen om å være endringsagent også de 363 dagene man ikke befinner seg på Lercehendalskonferansen og for oss i 3in.no er dette ord vi gjerne deler – vi har støttet opp om endringsagentene siden vi så dagens lys.

Svenske Jakob Rutqvist fra Accenture tok forsamlingen gjennom noen gode eksempler på sirkulære virksomheter, han nevnte blant annet Daimlers Car2Go bildelingsprosjekt som i disse dager passerer 1 million medlemmer, der bilene brukes i byer og betales pr minutt, – litt slik som bysyklene fungerer.  Her er jo norske Move About et tidlig eksempel. Han påpekte også klokt at mange virksomheter fokuserer mye på å få produktene ut på markedet, men svært lite på å bistå kundene med å utnytte produktene der verdiene faktisk skapes.

Norske sirkulære fyrtårn

I tillegg til Tomra og Enviropaq er den gamle papirfabrikken Borregaard et av de norske selskapene som er kommet lengst i å omstille seg til den nye hverdagen. Forskningsleder Kristin Misund fortalte hvordan den tidligere papirprodusenten har utviklet en rekke nye produkter basert på trevirke. Noe av det mest lovende er stoffet lignin, som tradisjonelt har vært ansett som et avfallsprodukt som tidligere ble pumpet ut i Glomma.

Sintefs Marit Aursand fulgte opp med å fortelle hvordan Cycle-prosjektet har omdøpt restavfall til restråstoff. I en sirkulær økonomi utvikles nye bioprosesser og teknologiske løsninger som gjør det mulig å skape mer av mindre. Et av tiltakene er å utvikle røntgenbaserte sensorsystemer som er bedre på å sortere og som gjør det mulig å øke dagens lave tall for matutnyttelse. Faktum er at kun 50 prosent av dagens matressurs brukes til mat. Eksempler på bruk er at avfall som potetskall nå kan brukes som film og sprøyemidler og fjær fra kyllingene utvikles nå for å bli fiskefor for havbruksnæringen.

Slutten på avfall?

Eyde-nettverket som består av 10 virksomheter på sørlandet er  et godt eksemel på hvor internasjonale flere av dagens klynger har blitt. Lars Petter Maltby fra franske Saint-Gobain Ceramic Materials sa i sitt foredrag at målet er Zero Waste. Han viste som sine forgjengere på scenen til at avfall fra den ene virksomheten kan bli en verdifull ressurs for en annen.

– Det er viktig å jobbe på tvers av verdikjeder og med et nordisk samarbeidsperspektiv, sa Maltby – som også trakk frem viktigheten av et sømløst virkemiddelapparat hele veien fra forskning til fullskala industriproduksjon.

Etter et lite sceneskifte satte arrangørene fokus på kapitalen og i et gnistrende godt foredrag benyttet Storebrands administrerende direktør Odd Arild Grefstad anledningen  til å påpeke det næringsmessig smarte i å investere på lag med fremtiden og han lanserte Storebrands bærekraftmerking av grønne investeringer.

– Det er mer makt i sparepengene dine enn du tror. Det er på tide at makten brukes til mer bærekraftige løsninger, poengterte Grepstad.

Både Abelia sjefen, Håkon Haugli og Innovasjon Norges dynamiske og uredde Anita Krohn Traaseth fikk også anledning til å holde hvert sitt engasjerte og gode innlegg som tok for seg viktigheten av at også offentlig sektor var villig til å gå foran å tenke nytt.

Innovasjon Norge sjefen var tydelig på at det nå var viktig å heie frem de unge som tør å satse og at endringsagentene både fortjente og ville få verdifull drahjelp fra hennes organisasjon.

Det hele ble rundet av med en ny Lerchendalssamtale der serieentreprenøren og industrinestoren Eirik Næss-Ulseth innledet med klare oppfordringer om å tørre å ta action. De øvrige paneldeltagerene viste seg som klimaoptimister og blant annet stortingsrepresentant Gunvor Eldesgaard fra Arbeiderpartiet var tydelig på at hennes helter var gründerene som er med og utvikler Norge.

NTNU-rektor Gunnar Bovim fikk det siste ordet da han hevdet at NTNU fremover skal levere 5000 endringagenter til et kompetansesultent norsk grønt og innovativt næringsliv.

Alt i alt – langt mer jordnært enn i Davos, men sannsynligvis vel så nyttig for Norges viktigste innen forskning, innovasjon og nyskapning  – og vi 3in.no lover å følge opp de fagre ordene i månedene fremover.

(FOTO: Olav Stubberud/Lerchendalkonferansen)

DNV GL: Fremtiden er elektrisk

Elektrisiteten har allerede revolusjonert vareproduksjon, transportsektoren og gitt lys og varme til våre hjem – og dens viktighet i samfunnet vil bare øke fremover. Vi ser nå stadig flere teknologier som kan gi oss enda smartere, renere, mer kostnadseffektiv og stabil energi i årene fremover.

Flytende vindkraft kan for eksempel gi oss utslippsfri energi i stor skala innen noen få år, smart-grid teknologier vil gi husholdninger og lokalsamfunn mer effektiv og lokalprodusert energi allerede nå, og et stort kraftnett knytter sammen og balanserer de ulike energikildene på tvers av Europa, så vel som Japan.

I rapporten “Electrifying the future“, som ble gitt ut i år, tar vi for oss hvordan disse teknologiene kan gi oss renere energi i generasjoner fremover. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer innenfor DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.

(Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

Elektrisitetsprodusenter og distributører står overfor store omveltninger. EON meddelte nylig at de vil selge unna all sin fossile kraftproduksjon og i stedet satse på fornybar energi og forvaltning av kraftnettet. Dette er nok et signal om at det vil være store endringer i hvordan elektrisitet produseres og forbrukes i årene fremover.

I rapporten ”Electrifying the future”, har vi sett nærmere på hvordan Europa og Japan, to regioner som står foran store avgjørelser om hvordan de skal dekke energibehovet sitt fremover, kan nå sine uttalte mål om å redusere både karbonutslipp og kostnader. Flere eksisterende og fremvoksende teknologier kan spille en viktig rolle, og vi har vurdert et utvalg alternativer, inkludert konvensjonell strømproduksjon og fornybar kraft, og fokusert spesielt på flytende vindkraft offshore og smart-grid teknologi.

En av de begrensende faktorene er tilgang på areal. Mange av de mest befolkede landområdene er kystnære strøk med dype sjøer der flytende vindkraft kan være det eneste gode alternativet. Vi har sett på hvordan flytende vindkraft kan bli konkurransedyktig og produsere kraft – både innen spesialiserte bruksområder som offshore olje og gassproduksjon – men etter hvert også i stor skala til storbyer rundt om i verden.

I tillegg har vi sett på bruk av smart-teknologi i hus og hjem, blant annet i et demonstrasjonsprosjekt i Nederland der 40 husholdninger deltar i verdens første komplette smart-grid. Nabolaget er fullt utstyrt med målere, husholdningsapparater, fornybare og lokale energikilder som kan kommunisere seg imellom og med omverdenen. Det gjør at nabolaget blant annet har mulighet til å kjøpe og selge energi i markedet – en stor omveltning for dette samfunnets forhold til sitt eget energiforbruk.

Norge har også mulighet til å vært en del av disse endringene. Det tyske markedet har gitt den norske solcelleindustrien mye drahjelp og Norge er et av de første markedene der bilprodusentene lanserer sine elbiler. I slike omveltninger er det store muligheter for innovasjon også for norske aktører, og sammen må vi legge til rette for at de kan lykkes.

Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er en sikker og bærekraftig fremtid, klima, skipisindustri, arktis, elektrifisering og teknologiutvikling.

(Illustrasjonsbildet er fra en Tesla-coil.)

(Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

Kan indisk Jugaad skyte fart i vestlig innovasjon?

Dagens vestlige innovasjonsprosesser kan bli for trege, rigide og dyre i møte med de raske skiftene som nå bølger innover oss. Se i stedet til den indiske Jugaad-ånden – der umiddelbare behov skaper nye løsninger, anbefaler Trond Skundberg.

(Innlegget  er republisert fra Trond Skundbergs blogg My fantastic India)

All existing rules are bent in the attempt of solving a challenge with whatever is available. Grassroot Innovation the Indian way. “Out of the box” thinking – driven by little or no resources at all. Do more with less!

Using the same water twice? Of course! Cooling two rooms with one AC? Obviously! This is what Jugaad is all about. (Illustrasjonene er basert på reelle eksempler).

This is the typical Indian Jugaad innovator:

They are lead users. They face needs right now, and hence will benefit significantly from an immediate solution. They can not wait for the marketplace to provide the Innovation. So, they seamlessly create and adapt – positioning themself even before the start of the adoption cycle as we know it.

Is the value of these low-cost hacks limited to solving acute problems for the innovators themselves?

The innovation process is obviously considerably compacted, resulting in very few steps from recognition of the challenge – to actual production.

The roles involved are also certainly limited to very few persons. It’s good reasons to believe that the spotter, inventor and the process manager – is one person. I assume the finance and production department is also headed by the same guy, so decision-making must be smooth.

No one know the actual need better, so working sessions with a Jugaad innovator that has even developed a prototype, would clearly reduce R&D and efforts required for a breakthrough. Simply because the solution may already be operational and accepted by end users.

If you happen to be an accelerator or angel investor, I suggest a couple of days in the streets of an Indian city – searching for Jugaad innovation. You could pick up on the best prototypes, add a hint of conventional innovation – and commercialization models – and help bring some of the products to the marketplace.

 Where is the Jugaad shop?

I have never found the Jugaad shop selling pants for cooling down two rooms with one Air Conditioner. So, does those innovations ever reach a larger group of consumers?

Help me find good examples of innovations that has succeeded in the journey from the streets to the shops. Please drop me an email at trond@skundberg.no

 Jugaad that made it to the showrooms?

frugal-handwash

Frugal innovation – doing more with less

Jugaad is increasingly more accepted in Frugal innovation. Frugal is simply “doing more with less” in other words reducing the complexity of a process or removing everything but the very essential of a product. Why? To introduce cheapest possible products and services, primarily ment for emerging economies. Markets where no one care about the quality, as long as the basic features are in place and it is cheap enough.

“Keep it simple, stupid” – meet the cheapest car on the planet

Trough frugal Innovation the Indian TATA group pioneered creating the affordable city car called NANO. Price when it was launched in 2008 was 100 000 Indian Rupees (USD 2000 at the time) making it the cheapest car in the world. The price is up 50% since then, but still cheap.

Jugaad space mission?

It doesn’t end with cars, in September 2014 an Indian spacecraft entered orbit around Mars, after its 661 million kilometer flight. It’s said that the low-cost mission operated with a budget around 10% of a similar US project. (Bloomberg business article about the Frugal mission.)

It is creativity that ignites innovation – or isn’t it?

I have looked closer at a few of the traditional characteristics of a creative environment; a trustful management that does not over-control, little fear of negative consequences for making a mistake and selection and promotion of employees based on merit. Hmmm, that doesn’t  fully match with my overall observations in India.

You guessed it, we are talking about a totally different approach to innovation. An alternative bottom-up approach, with grass root entrepreneurs seeing and acting on opportunities right in front of them. Powered by the need of a cheap instant hack, rather than by creativity.

Not only for emerging markets

The highest need for Innovations that deliver high value at less cost – are in emerging markets. Let health care and energy be examples of areas were great frugal innovations are needed. However, marginal segments are present in all countries.  I believe most of us could get used to more value for money, and less buttons on the remote control.

I was exposed to Jugaad long time before visiting India

Even if I grew up under optimal conditions in Norway, I am far from unfamiliar with “do it your self innovations”. My father was teaching in daytime and indulging in frugal activities at night. Visits to our family farm introduced me to a jugaad mindset decades before my first visit to India. I witnessed workarounds that would have impressed even MacGyver. My transition to Indian hacks was pretty smooth.

Time for a frugal and flexible approach

Can we deliver the needed future breakthroughs with the very formal innovation processes of the western world? Or will it be too slow, rigid and expensive for the fast changing needs ahead? Let’s bring the Jugaad spirit into innovation. Let’s go “quick, simple and cheap”

(Artikkelen er republisert fra Trond Skundbergs blogg My fantastic India)

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...