Borregaard lever godt av avfall fra skogen, mens Cambi lager elektrisitet fra kloakken i Washington DC.

Verden går mot en ny grønn bølge. Og Norge kan spille en nøkkelrolle, mener ekspertene.

3in.no presenterer her fire av selskapene som sist ukes foredragsholdere trakk frem som nye stjerneskudd på bioteknologi-himmelen.

Felles for dem er at de lever av å gjenbruke og berike biologisk avfall. Det beste eksempelet er kanskje norske Borregaard som har utviklet gigantmarkeder på avfall fra celluloseproduksjon.

Produksjonen av papircellulose stoppet Borregaard med på slutten av 1990-tallet, og en rekke etanol-baserte produkter er heller ikke i produksjon fordi det ikke konkurrerer med olje.

Likevel lever Borregaard i dag godt på et bredt spekter av produkter. Avfallstoffene fra tre utnyttes til alt fra sprit til kullsyre og lim – for ikke å snakke om som ingredienser i  maling, klesfarging, betong og vanilje, slik NRK-programmet Newton skisserer i denne saken.

Se Borregaards perspektiver på fremtidig bruk av tre:

Borregaard forteller om sin omstilling fra tradisjonell papirvirksomhet til et bredt spekter av nye produkter. Andre tradisjonelle norske bio-selskaper oppgir at de ser til selskapet for inspirasjon i hvordan de utvikle nye produkter fremover.

Bio-stjerneskuddene

Men Borregaard er langt fra alene. 3in noterte navnet på noen av selskapene som de norske foredragsholderne trakk frem som våre beste eksempler på gjenbruk av biologisk avfall:

– Agrinos – utnytter rekeskall til gjødsel som gir større avlinger.
– Biochos – utnytter rekeskall til å oppnå soppfri avling. Kan redusere bruken av kjemiske soppdrepende midler.
– Cambi – resirkulererer kloakk til elektrisitet og gjødsel. Washington DC tok nylig i bruk systemet, i et anlegg som blir det største av sitt slag, ifølge Washington post.
– Kebony – utnytter avfall fra sukkerindustrien til å herde trevirke. Hardtreet er vedlikeholdsfritt og kan brukes i stedet for trevirke fra regnskogen.

Dette er bare noen få av de norske bedriftene med potensial innenfor bioøkonomi-sektoren. I Biovarme-rapporten, som ble lagt frem i vår, nevnes også selskaper som Biomega, Arcticzymes, Calanus, Co2Bio, EPAX, Firmenich, Hyperthermics, Seagarden, Norilia, Marine Harvest Ingredients, FMC Biopolymer, Hepmarin og mange flere.

Simula-forskere skal forske på stabile nett i hele Europa.

De norske forskerne ved Simula på Fornebu kan gni seg i hendene. Hele 4 av de 10 prosjektene forskerne søkte om midler til, sammen med partnere, via Horizon 2020-ordningen, er nå godkjent. Det melder Teknisk Ukeblad.

I snitt godkjennes kun 12 prosent av prosjektene det søkes om midler til. Totalt opplyses det at 17 av 122 innsendte søknadene fra Norge fikk tilslag. Det tilsvarer 13,9 prosent.

Hvilke andre norske søkere som har fått tilslag blir først kjent i desember, da kontraktene med Horizon 2020 underskrives.

Dette er prosjektene Simula har fått støtte til:

Stabilitet i mobilnett – Simula har flere ganger skapt bølger i det norske telelandskapet. For to år siden viste forskernes rapporter at Telenor hadde dobbelt så mye nedetid. Tidligere i år endte en ny forskningsrunde med fartsslakt av Telenor-nettet.

Nå skal Simula bygge ut den samme forskningsinfrastrukturen over hele Europa i prosjektet Monroe.

Økt stabilitet og responstid – utvikling av ny arkiktektur på internett som bidrar til at stabilitet og responstid tilpasser seg hva applikasjonen krever, og at eksisterende applikasjoner kan bruke nye nettfunksjoner uten å skrives om. Prosjektet går under navnet Neat og har blant annet Cisco og Mozilla på laget.

Visualisere spesialeffekter – utvikle og kommersialisere teknologi for å visualisere spesialeffekter mens filminnspillingen pågår. Prosjektet har navnet Popart.

Pålitelige helsenett – Stadig flere samfunnskritiske funksjoner som helse, olje og transport foregår over internett. Prosjektet U-test skal utvikle metoder for å teste og øke påliteligheten i denne typen kommunikasjon. Oslo Medtech er koordinator i dette prosjektet.

(Kilde: Teknisk Ukeblad)

Kreativitet og entreprenørskap fra hele Verden møtes i Oslo på årets NIEC-konferanse, den 16. oktober – under Oslo Innovation Week i neste uke.

Listen to the future

No Boundaries – Meeting Creative Minds. Innovation, trends and thought leadership are the backbone of every industry, whether it be the Web, Mobile, Creative or Social Entrepreneurship. The Norwegian International Entrepreneur Conference (NIEC) is bringing together some of the most brilliant minds in technology, creativity and entrepreneurship from across the world to the Deloitte House in Oslo.

Click here for more info, full agenda and tickets.

Det er helt avgjørende å satse på forskning og utvikling for å kunne være konkurransedyktig, mener Steinar Evensen, daglig leder i Conexus og Lars Henrik Krogh, daglig leder i Nofas. (Foto: Torbjørn Tandberg.)

(Ukens profilerte er innlegg levert av 3in.nos samarbeidspartnere.)

De to norske selskapene Nofas og Conexus har gått sammen om effektivisering og optimalisering av FoU-prosjekter.

– En skjerpet, global konkurranse møter vi bedre om vi løfter blikket og samarbeider på tvers av fagområder, sier Steinar Evensen, daglig leder i Conexus.

Gode ideer skrinlegges
– For å kunne utvikle en bærekraftig næringspolitikk med perspektiver ut over oljealderen, må norske bedrifter satse på forskning og utvikling. Det er viktig både for nyskaping og for å videreutvikle etablerte bedrifter, understreker Lars Henrik Krogh.

I 2005 grunnla han Nofas sammen med Tom Hilding Johansen. Ni år senere består selskapet av over 40 ansatte og har et av Norges største miljøer innen innovasjonsrådgivning.

– Etter å ha jobbet tett med teknologi- og innovasjonsprosjekter for små og store selskaper i mange år, ser vi hva som kreves av ekstraordinær kunnskap, kompetanse og ressurser for å klare å gjennomføre et ambisiøst forsknings- og utviklingsløp. Normalt vil det ta flere år. Ja, man kan søke om kapital og innovasjonsmidler fra flere finansieringskilder. Både over en lengre tidsperiode, til ulike prosjektfaser og -aktiviteter. Men en idè selger seg ikke selv – uansett hvor god den er, sier Krogh og fortsetter:

– Veien fra idè til markedssuksess er lang. Altfor ofte blir gode ideer skrinlagt allerede i første fase. Dette kan det være flere grunner til, men vår erfaring er at en kombinasjon av mangelfull langsiktig strategisk målsetning kombinert med begrenset likviditet er en fellesnevner. De fleste bedriftsledere er gode til å tenke nytt innenfor egen kjernevirksomhet, men når det kommer til innvasjonsstrategi og det å hente inn midler fra virkemiddelapparatet til FoU-prosjekter, er det ofte ukjent terreng. Det er ulike krav til føringer, støttebeløp, støtteintensitet og samarbeid innenfor de ulike ordningene og for mange blir dette for krevende å orientere seg i. Ekstern bistand vil hjelpe bedrifter til å klare å heve blikket og navigere rett for å nå sine mål.

Steinar Evensen er svært positiv til nasjonale FoU-ordninger.

– Samarbeidet med SkatteFUNN og andre finansieringsordninger i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge har hatt store synergi-effekter utover ren pengeverdi. Disse midlene har hatt stor påvirkning på vår internasjonale målsetning og har bidratt sterkt til vår satsing internasjonalt.

Innovative gassellebedrifter
Conexus er blant Norges største selskaper innen systemutvikling for oppfølging av HR (Human Resources) og har siden oppstarten vokst fra tre til 51 ansatte. I dag er de totalleverandør av produkter innen brukerundersøkelser, kompetanseforvaltning og kvalitetssystemer både til privat og offentlig sektor. Selskapet er også etablert i Singapore og Vietnam og har totalt 40 ansatte i Asia. Conexus har hatt en jevn vekst siden oppstarten og har blitt kåret til gasellebedrift fire år på rad.

– Det med å bli en gasellebedrift handler ikke bare om å tilby gode og innovative produkter til markedet. Vi må også være i stand til å forvalte virksomheten godt organisasjonsmessig. Fra dag én har vi lagt vekt på verdier, kultur og det å bygge en felles plattform. Sammen med visjonen vår har verdiene våre vært helt sentrale i dette arbeidet, forteller Lise Simensen, HR-sjef i Conexus Norge.
Nofas har også blitt nominert til gasselleprisen to ganger.

–  Nominasjonene er et resultat av solid innsats fra alle ansatte, og en anerkjennelse for den kompetansen vi har bygd opp i selskapet, sier Lars Henrik Krogh.

– Vi ønsker å bidra til at forskning resulterer i innovasjoner som igjen bidrar til vekst. Gjennom samarbeid vil innovasjonskraften til norske selskaper styrkes.

Fakta om Nofas
– Etablert i Drammen i 2005
– Omsetning i 2013 70 millioner kroner
– 42 ansatte
– Nofas har et av Norges fremste fagmiljøer innen forskning og innovasjon
– Målsetting: Bidra til økt verdiskapning i Norge

Besøk www.nofas.no for å lese mer.

Fakta om Conexus AS
– Etablert i Drammen i 2001
– Omsetning i 2013 52,7 millioner kroner
– 51 ansatte i Drammen og 41 internasjonalt (Vietnam og Singapore)
– Conexus jobber innen EdTech (Educational Technology)
– Målsetting: Bli verdensledende på teknologi knyttet til kunnskapsutvikling

Besøk www.conexus.no for å lese mer.

Hva er en Gasellebedrift?

Begrepet Gassellebedrift ble skapt av den amerikanske forskeren David Birch som beskrivelse på raskt voksende bedrifter. I Norge er det Dagens Næringsliv som årlig kårer Gaseller blant norske virksomheter.

For å bli Gasellebedrift må virksomheten oppfylle følgende krav:

• Det er 4 år eller mer siden bedriften ble etablert
• Bedriften skal ha hatt omsetningsvekst de siste 4 årene
• Omsetningen skal være mer enn doblet de siste 4 årene
• Bedriften skal ha hatt positivt driftsresultat i alle de siste 4 årene

(Ukens profilerte er innlegg levert av 3in.nos samarbeidspartnere.)

– Gründere bygger Norge gjennom verdiskaping og nye arbeidsplasser, denne innsatsen vil vi hedre med Norges Vels Gründerpris. Fristen for å sende inn forslag på kandidater for 2015 er 14. november i år, sier administrerende direktør Øyvind Ørbeck Sørheim i Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

Kina og en stor gruppe investorer går nå i bresjen for et grønt skifte. Nå begynner arbeidet med å forme en ny klimaavtale. 

Den ene dystre rapporten etter den andre spår at det blir stadig vanskeligere å nå målet om bremse den globale oppvarmingen til 2 grader celsius. Sist uke la FNs klimautsending Jens Stoltenberg fram rapporten New Climate Economy, der det anslås at vi vil ende på 4 grader oppvarming.

Norske eksperter er ikke mye lysere til sinns. Tre av de fire deltagere i paneldebatten om de store megatrendene under åpningen av Forskningsrådets nye lokaler sist uke hadde liten tro på at klimamålet kan nås.

Unntaket var Scatec solars Terje Osmundsen.

– Det grønne skiftet går mye raskere enn analysene. I dag i Financial Times rapporterte de at sol og vind nå er billigere enn gass. Stadig flere land har nå en økonomisk egeninteresse i det grønne skiftet fordi de får stå store problemer i det fossile samfunnet, uttalte Osmundsen entusiastisk.

Han viste også til at Elon Musks nye, gigantiske batterifabrikk vil halvere kostnadene for lagring av energi.

– Det er fortsatt mulig å nå togradersmålet. Jeg tror det kommer til å skje ting de neste ti årene. Så vil tiden vise om resultatet blir to grader eller 2,5 grader økt temperatur, sier Osmundsen.

Han tror også det grønne skiftet kan vise seg å bli langt billigere enn det vi tror.

Sikter mot klimaavtale

I dag åpner FN-toppmøtet i New York der 120 nasjonale ledere møtes for å legge en handlingsplan for tiden fremover. I forkant av møtet deltok 310.000 mennesker i en protestmarsj, inkludert FN-sjef Ban Ki-moon.

Møtet er det største siden det feilslåtte toppmøtet i København i 2009, og er starten på arbeidet mot FN-møtet i Paris høsten 2015. Der har de internasjonale topplederne har lovet å signere en klimaavtale.

Mens Kina var en av de som hindret en avtale i 2009, har nye ledere nå lagt en grønn kurs for landet. I 2013 investerte landet mer i fornybar energi enn både Europa og USA, melder Financial Times.

Siden København-møtet er kostnadene for sol- og vind-energi falt med henholdsvis 80 og 15 prosent.

Lavere produksjonskostnader og betydelig motstand mot fossile energikilder har nå bidratt til at 800 investorer ansvarlig for 50 milliarder dollar i investeringer vil selge hele eller deler av sine investeringer i fossile energikilder.

Sist ut er familiestiftelsen etter den amerikanske oljemagnaten John D Rockefeller.

Ikke bare energi

Det grønne skiftet dreier seg ikke lenger bare om energisektoren. I morgen arrangerer Innovasjon Norge og Forskningsrådet en stor konferanse om et grønt skiftet i bioøkonomi. 

Under konferansen har initiativtagerne gitt en av sesjonene tittelen “alt som kan lages av olje kan lages av tre”.

– Vi ser muligheter til å erstatte mekanisk bearbeiding av varer med mer biologiske prosesser. Det betyr at i jobber mer på lag med naturen i stedet for å bruke masse stål, trykk og økonomi, sier Morten Sollerud i Norilia, en heleid datterbedrift av Nortura i introduksjonen til seminaret.

Aftenposten har i en egen sak sett på hvordan bioøkonomien så langt blant annet har ført med seg planteflasker fra Coca Cola, som består av 22,5 prosent plantebasert materiale og 50 prosent resirkulert plast.

Utfordret av de andre paneldeltagernes motvilje mot å tro på at verden vil snu seg rundt fort nok, repliserte Osmundsen.

– Skal vi sitte her å godta at vi får 4 grader oppvarming. Vi må tro at vi kan hindre katastrofe. Vår oppgave er å trekke frem mulighetene, ellers blir det et selvoppfyllende profeti, sier Osmundsen.

(På bildet ser du debattleder Erik Wold, Scatec solars Terje Osmundsen og UIO-professor Karen Helene Ulltveit-Moe. Forøvrig deltok rektor ved Universitetet i Bergen, Anne-Lise Fimreite og Prio-forsker Stein Tønnesson.)

Få et overblikk over de siste gründer- og innovasjonsnyhetene. 

Amerikanske Uber, som lar deg skaffe transport via en mobilapp, søker nå tre norske ansatte. Selskapet har tidligere leid inn First House for å påvirke norske politikere.

Innovasjon Norge har ansatt Torill Bariusdotter Ressem (61) som ny stabsdirektør. Hun kommer fra stillingen som konserndirektør for konserntjenester i KLP, der hun har vært siden 2009. Tidligere stabsdirektør Gro Dyrnes leder nå Innovasjon Norges avdeling i San Franscisco.

Nordens største startup-hub åpner i København. Stedet har fått navnet Startup village, inneholder 36 startuper ved lansering og dekker 14.000 kvadratmeter. Northzone, Seed Capital, Sunstone Ventures og Creandum er alle med som grunnleggere.

Pengene renner inn i teknologi som om vi var i 1999. Investeringene i teknologiselskaper i andre kvartal var på høyeste nivå siden 2011, og endte på 14 milliarder dollar. “Å si at vi ikke er i en boble som i 1999, er som å si at Kim-Jung-Un ikke er ond fordi han ikke er Hitler”, uttaler venture-kapitalist Bill Gurley.

Nylig gjennomførte kinesiske Alibaba verdens største børsnotering, verdt 25 milliarder dollar. Nå er Kinnevik-deleide Rocket Internet i ferd med en kopiere suksessen ved å gjennomføre det som trolig blir Tysklands største børsnotering siden finanskrisen. Forretningskonseptet til Rocket internet, som blant annet driver nettklesbutikken Zalando, er å kopiere amerikanske internettsuksesser. Per i dag har startupakseleratoren 70 selskaper  innen ehandel, finansteknologi og nettbaserte handelsplasser, som opererer i 104 land med 20.000 ansatte.

Innovasjon

Et Rogaland-basert forskningsprosjekt tror norske veksthusgrønnsaker om få år dyrkes i lukkede systemer som resirkulererer energi, vann og gjødsel. (Aftenbladet)

Den norske IT-giganten Evry tilbyr seg nå å ta over driften av din lokale datamaskin, gjennom et klient-som-tjeneste-konsept. Evrys tilstedeværelse i 21 norske byer og tettsteder gir selskapet mulighet til å supportere brukere over hele landet. Blant annet har det norske IT-selskapet Intility slått seg opp på et lignende driftskonsept tidligere.

Lyse har kjøpt trygghetsalarmselskapet Safemate og styrker sin satsing på velferdsteknologi.

Borregaard kuttet 15 kontrollrom ned til ett, og reduserte antall ansatte med 200. Dette kan sikre norsk industri, mener Teknologirådet.

Ny nettside skal gjøre det enkelt for byggeaktører å finne frem til innovativ bruk av tre.  Byplansjefen i Trondheim kommune ønsker å bli et laboratorium for trebruk.

To norske selskaper har utviklet en borerobot til bruk skjæring i betong over skulderhøyde.

Teknologi og rammevilkår

OECD vil tvinge internasjonale selskaper som Google, Apple og Amazon til å rapporterer omsetning og antall ansatte i hvert enkelt land. Målet er lukke smutthullene som lar selskapene ta ut gevinstene i land med lave skatter.

Avtroppende EU-kommisær Neelie Kroes tok i en tale i USA til orde for å få på plass et trans-atlantisk felles digitalt marked. For tiden pågår forhandlinger om en ny transatlantisk handelsavtale (TTIP), som er ventet å ta opp noen av temaene. Hun mener en god start vil være felles e-identifikasjon og samarbeid om å styrke sikkerhet og stabilitet på nettet.

60 prosent av bredbåndstrafikken går nå til strømming av film, sport og tv-serier. Netflix alene står for 20 prosent av trafikken, melder Telenor. Samtidig melder Telenor at de er ferdig med å digitalisere radionettet til DAB-standarden.

Både Google og Apple vil kryptere data på mobilen i sine nye operativsystemer. Krypteringen vil forhindre at amerikanske selskaper må overlevere data til myndighetene. Siden de ikke har tilgang til krypteringsnøkkelen, så er de ikke i besittelse av dataene.

Her er en liste med 38 ting som Google-sjef Larry Page lar sine ansatte jobbe med, inkludert utvikling av en ny type skje. Han har også satt seg som mål i “fikse” hvordan Wall Street og flyplasser fungerer.

Annet

Narvik-ordfører Tore Nysæter er invitert til Google  i Silicon Valley. Der vil han markedsføre høyskolen og teknologimiljøet i byen.  (Nord 24)

Difi deler i år for første gang ut anskaffelsesprisen. Prisen skal hedre virksomheter som inspirerer til gode innkjøp i offentlig sektor, og opererer med fire kategorier: Innovasjon, god styring, digitalisering og etiske aspekter. Frist for nominasjon er 20. oktober. 

Universitetsrangeringene gir et helt riktig bilde av norske universiteters forskningsnivå, mener BI-professor Johan Olaisen.

Internasjonalt toppnivå gir ingen garanti for støtte fra Forskningsrådet for å fritt forske videre. Nå vurderer vurderer Universitetet i Oslo å gi disse penger over eget budsjett. Forslaget er til utredning, og kan bli gjeldende fra 2016.

Reiseteknologiselskapet Net trans services er solgt til amerikanske Onyx payments. Teknologiselskapet bistår reisebyråaer med å jakte provisjoner fra hoteller.

Nettavisen har inngått samarbeid med iTest, et selskap som samler de aller fleste tester som publiseres i Norge. Selskapet har fått støtte fra Innovasjon Norge og er tatt opp som inkubatorbedrift i Hedmark kunnskapspark.

Innovasjonspris for passivhus

Utvikler mentorrolle ved entreprenørstudier

Buskerud fylkeskommune oppretter et regionalt innovasjonsprogram for å styrke FOU-miljøer og bedriftsnettverk.

Store norske selskaper forplikter seg til å bruke bærekraftig palmeolje.

To studievenninner kommersialiserer studentbedrift som kombinerte kvalitetsfilm med intim kaféatmosfære, mat og vin.

Ya bank-gründer Svein Lindbak er presset ut av bankens største eier Christen Sveaas-eide Kistefoss.

Rørosmat fikk pris for salg av lokalprodusert mat. 

Gründer Therese Wigstrøm utvider nedslagsfeltet til butikkjeden Tiljamid, som selger bambusklær som vokser med barnet.

Men amerikanske Kickstarter lar de nordiske folkefinansieringsaktørene slippe unna konkurranse på to områder.  

Nylig lanserte statsminister Erna Solberg den nye folkefinansieringsportalen Bidra.no. Nå får den ferske tjenesten tøff konkurranse fra verdensledende Kickstarter.

Fra før finnes også alternativer som Christer Falcks New Jelly og svenske Fundedbyme.com. Mens flere norske prosjekter tidligere også er finansiert gjennom amerikanske Indiegogo.

Likevel er Kickstarters Julie Wood er overbevist om at det skandinaviske publikummet er klart for den amerikanske giganten. Flere norske kreatører, som spillprodusenten Red Thread games har allerede finansiert spill via portalen, men da ved hjelp av amerikanske eller britiske samarbeidspartnere.

– Vi vet at folk i Skandinavia lager ting som folk på Kickstarter elsker, sier Wood – og sikter til prosjekter for eksempel tuftet på norsk og skandinavisk historie.

Utelukker veldedighet

Det kreative er også kjernen i Kickstarters virksomhet. Og legger klare begrensninger for hva selskapet godtar av prosjekter.

– Vi elsker kreative prosjekter. Men vi godtar ikke finansiering av selskaper, fordi vi vil skape et sted hvor folk støtter prosjekter fordi de vil se dem. Steder hvor folk vil investere for å få masse penger, finnes allerede. Det er Hollywood. Vi ville skape noe annet, sier Julie Wood.

Heller ikke frivillige prosjekter godtas.

– Vi gjør ikke veldedighet. Vi ønsker ikke å gi folk valget mellom å gi til gjenoppbygningen av en persons hus eller til et kreativt prosjekt. Hvis du da ikke gir til gjenoppbygningen av huset, er du på en måte en tufs, sier Wood.

Må gi noe tilbake

Et minstekrav fra Kickstarter er at prosjektet gir noe tilbake til bidragsyteren. I tillegg må skaperen plassere sitt prosjekt i et av Kickstarter 15 kreative kategorier.

– Hvis en vil samle inn penger til en lekeplass eller ballbinge kan denne puttes i design-kategorien, hvis den skal få en fin utforming. Det aller viktigste er at bidragsyterne får noe tilbake, enten det er navnet sitt på en vegg, velge en farge i utformingen eller et postkort med et bilde av den nye plassen, forklarer Wood.

4 av 10 lykkes

Av prosjektene på plattformen ender 4 av 10 med å oppnå sin målsetning. Hos prosjektene som ikke fullfinansieres, betales pengene tilbake til bidragsyterne.

I vår passerte plattformen en milliard dollar i bidrag. Et halvår senere er summen passert 1,3 milliader dollar, fordelt på 70.000 suksessfulle prosjekter.  Det gjør Kickstarter til den klart største folkefinansieringsplattformen.

Bidragene er fordelt på 7 millioner enkeltpersoner. Av disse har imidlertid kun to millioner støttet flere prosjekter, oppgir Kickstarter på sine hjemmesider. 

Dans og teater er de to kategoriene med suverent høyest suksessrate.

Kickstarter tar i mot norske prosjekter allerede i dag. Lansering skjer 21 oktober.

Gartner-rådgiver Peter Hidas mener norske gründere trenger å streve mer i årene som kommer, for ikke å bli feid av banen av asiatiske selskaper.

(Artikkelen er en del av en serie der kjente ekspterter ser inn i fremtiden. Den er tidligere trykt i Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker og via Inspirator.com.)

Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?

– Det er to megakrefter som driver forandringer i verdensordenen – automatisering og globalisering. Hvis Norge ikke klarer å fornye seg, blir vi ubønnhørlig overkjørt av kjempestatene som Kina og India. De vil overta stadig flere jobber som ikke automatiseringen eliminerer. Det er ikke tull det noen har sagt at lille Europa vil ende opp som museum og nasjonalpark for horder av asiatiske turister.

Mange tror at kinesere og indere ikke er annet enn massevis av billig arbeidskraft. En grandios misforståelse – se bare på antallet høytkvalifiserte ingeniører begge land utdanner, år etter år. I en globalisert, kommunikasjonsintensiv verden vil dyre, godt vante norske ingeniører ha sin fulle hyre med å holde tritt.

Et nærliggende eksempel er den imponerende måten de store indiske IT-selskaper har tatt over sentrale deler av det norske IT-drifts og vedlikeholdsmarkedet i de 2-3 siste årene. Og det er bare begynnelsen.

Norges sjanse ligger i å konsentrere ressursene i et bredt anlagt offentlig-privat samarbeid slik at vi kan ligge foran og ikke bli løpt ned. Bygger vi oss ikke opp og bruker vi ikke ressursene våre nå, blir det for sent.

Norges posisjonelle fordeler ligger i at nasjonen er liten, enhetlig og rik. Vi kan få til endringer i praksis – hvis vi vil. Den lange rekken av IT-baserte tjenester i norsk bankvesen er et godt eksempel, der har vi vært ledende siden 60-tallet.

Det er moro å se hvor godt en del unge innvandrere, spesielt fra Øst-Asia, ofte jenter, gjør det innen matematikk og tekniske fag. En del av fornyelsen vil komme derfra.

Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?

– Jeg er sterkt påvirket av Michael Porters bærende idé i boken «Competitive advantage of nations: Creating and sustaining of superior performance», opprinnelig fra slutten av 90-tallet – suksess kommer på tross av, ikke på grunn av. Kortformen er ”no pain, no gain”.

Jeg er blant moralistene som tror at ”den oljesmurte økonomien” har gjort ting for lett for oss og håper at Norge vil møte mer motstand i årene som kommer. Strev bygger muskler. Ellers blir vi en middelmådig nasjon som blir svept bort av dem som må anstrenge seg mer.

Jeg liker godt beretningen om lille Estland som var meget langt nede da Sovjetunionen ble oppløst rundt 1990 og i løpet av forbausende få år har blitt en stjerne innen digitalisering.

Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?

– Som mine øvrige svar antyder, er jeg (i motsetning til min venn Truls Berg) ikke så optimistisk på Norges vegne. Vi lever i en tid med store, diskontinuerlige endringer og jeg synes ikke Norge har vært dristig nok til å tilpasse seg og utnytte dem. Vi kjører safe. Den gamle (og visstnok usanne) historien om froskene som trives godt i vannet mens det stadig blir varmere, tror jeg gjelder også oss. Vi lever godt på lånt tid.

Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renommé?

– Jeg er veldig imponert av Det Norske Veritas som nå heter DNV GL. De har klart å utvikle og befeste en stor, global virksomhet i en tradisjonell bransje i løpet av relativt få år, hovedsakelig tuftet på spesialisert kompetanse og moderne kommunikasjonsteknologi.

I den andre enden av skalaen vil jeg fremheve videoselskapet Vizrt, verdensledende i sin nisje.

Hidas om bøker, film og sitater

Favorittsitat for øyeblikket: «You promised me Mars colonies. Instead I got Facebook.» – Astronauten Buzz Aldrin. Aldrin poengterer på en fiffig måte at vi ofte overdriver betydningen av det som skjer.

Favorittbok: «The age of unreason» av Charles Handy. Gammel bok fra 1989. Professor Handy har lært meg hvordan store sammenhenger kan forenkles.

Favorittfilm: «Att angöra en brygga» av Hasseåtage fra 1965, en burlesk komedie av Sveriges morsomste menn.