– Når man allerede har plukket vinnerne, er det nærmest umulig å nå frem hvis man representerer noe nytt, hevder IKT-Norges Per Morten Hoff.
IKT-Norge jublet da Anita Krohn Traaseth fikk jobben som ny sjef for Innovasjon Norge. Da hun i går rykket inn i stillingen, fikk hun tydelig beskjed fra organisasjonen om hva IKT-Norge mener må rettes på:
– Innovasjon Norge er vannskjøttet som instrument for innovasjon og verdiskaping. Nå må du, styret og myndighetene slippe innovasjonen løs – også i Innovasjon Norge, skriver IKT-Norge-sjef Per Morten Hoff og direktør for næringspolitikk Liv Freihow.
Traaseth satt for inntil få dager siden i IKT-Norges styre.
Overfor 3in.no utdyper Per Morten Hoff sin kritikk av Innovasjon Norge.
– Altfor mange bedrifter sier at de lykkes til tross for virkemiddelapparatet og ikke på grunn av. Trolltech-gründerne fikk i sin tid beskjed om å finne en ordentlig jobb, fastslår Hoff – og viser til gründerselskapet som forenklet utvikling av applikasjoner på tvers av ulike plattformer, og ble solgt til Nokia for en del år siden.
– Splitt Innovasjon Norge i to
Han fastslår at Traaseth står foran en voldsom oppgave. Totalt får hun hele 42 oppdragsgivere som vil ha resultater levert på sine områder.
For å lykkes må Krohn Traaseth få med seg politikerne, fastslår Hoff. Han er også positiv til at organisasjonen har fått seg et nytt styre, med mer næringslivskompetanse.
– På mange områder fungerte det nesten bedre før Innovasjon Norge ble opprettet, sier Hoff – og viser til tiden før virkemiddelapparatene for distrikter, turisme, eksport og innovasjon ble slått sammen for ti år siden.
Han mener organisasjonens fokus på eksisterende næringer, rammer satsingen på nytt næringsliv. Og at hele 42 oppdragsgivere og en skokk politikere hindrer Traaseths handlingsrom.
– Når man allerede har plukket vinnerne, er det nærmest umulig å nå frem hvis man representerer noe nytt.
Konklusjonen er krystallklar: for å oppnå innovasjon er det behov for å skille innovasjonen fra distriktutviklingen.
– Mye innovasjon ofres i distriktsutviklingens navn. 10 år med Innovasjon Norge har vist at de to målene innovasjon og distriktsutvikling ikke lar seg forene ved å sloss om de samme virkemidlene. Tiden er moden for å skille de to, skriver de to i sin kommentar.
Trenger spissere kompetanse
Hoff erkjenner imidlertid at disse langsiktige strukturelle problemene neppe kan løses over natten. For å få en god start trenger Traaseth å gå løs på enklere oppgaver hun selv har herredømme over.
IKT-Norge tror en spissing av kompetansen på ulike områder kan være et slikt grep.
– Det er viktig å få til en intern snuoperasjon, og at en sentraliserer behandlingen av ulike typer næringer etter kompetanse. Det er ikke fornuftig at en mann i Hedmark som ikke har peiling på IT, skal behandle søkander om dette temaet. Eller at en sakbehandler i Oslo skal behandle en søknad om landbruk, hvis han ikke kan det. Jeg tror Traaseth gjør lurt å sentralisere søknadsbehandlingen etter næringsområder, sier Hoff.
Dette er i tråd med signalene fra EU, der det snakkes stadig mer om smart spesialisering. Altså at hver region skal få støtte til det de gjør best, uten at midlene smøres like tynt utover som tidligere.
Hoff ser det samme problemet i Norge.
– En tikjemper i friidrett blir sjelden i verdensklasse i kast eller høyde. Innovasjon Norges saksbehandlere er i aller høyeste grad tikjempere, som må få lov til å spesialisere seg for å bli best mulig, mener Hoff.
Fokuser i stedet på planer og forbedringer. Da kommer en seg fremover, mener analytiker Helge Skrivervik i Mymayday.com.
(Artikkelen er en del av en serie der kjente eksperter ser inn i fremtiden. Den er tidligere trykt i Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker og via Inspirator.com.)
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
– Jeg har arbeidet med strategier og IT-strategier i et spennende og krevende marked i lang tid. En erfaring som går igjen, er at begrepet ‘strategi’ skaper avstand. Det oppfattes som høytidelig, stort, ambisiøst eller noe annet som skremmer. Derfor erstattet jeg for noen år siden ‘strategi’ med ‘plan’. Det har fungert over all forventning. Planene – ett-års, to-års, tre-års – virker, de oppfattes som det de er: Verktøy.
Etter min oppfatning har vi samme problematikk rundt ‘innovasjon’. Fagfolk og ledere både i og utenfor IT opp-
fatter begrepet som voldsomt, krevende, utenfor rekkevidde. Det er lett å få reaksjonen ‘skal vi det også nå…’. Derfor snakker jeg sjelden om innovasjon, og ofte om åpenhet for forandring, se muligheter, ta seg tid til å tenke. Små endringer skaper ofte store resultater.
Åpenhet for forandring er en innstilling, nærmest en tilstand. Beskyttelse er en annen tilstand. Vi havner ofte i sistnevnte når ‘forbedring’ kommer på banen: ‘Hva er feil med det vi har?’ Men ‘forbedring’ er ingen karakteristikk av historien. Det er en bevegelse fremover. Den trenger vi. Hele tiden.
Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– Den største hindringen er arbeidsmiljøloven. I flere tiår har den blokkert personlig frihet i et helt land, og skapt en generasjon som ikke forstår at ekstra resultater krever ekstra innsats. Jeg snakket med en toppleder i norsk industri forleden, som fortalte at ‘ambisiøse’ og dyktige medarbeidere gjerne vil bli ledere, ha mer ansvar og lønn – 2 år etter fullført utdannelse. Samtidig vil de ha kortere arbeidstid. Fokus havner på timer og tid i stedet for mål og ansvar. Når én, kanskje to generasjoner er mer opptatt av hva de skal kreve enn hva de bør yte, blir konsekvensene innlysende. Ikke minst for innovasjon.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?
– At verden rundt oss utvikler seg raskere enn Norge. Vi vil fortsatt ha spydspisser vi kan være stolte av, fortsatt god økonomi, uforholdsmessig mange trygdede og enda større fokus på hva systemet kan gjøre for oss. Pessimistisk og realistisk. Jeg håper jeg tar feil. Min ambisjon for Norge er at vi bruker naturlige ressurser og kunnskapsmessig massefart til å bli miljøledende: Best på kompetanse, utvikling og bruk av miljøteknologi. At verden ser til Norge når det handler om miljø. Det ER mulig!
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?
– Jag fasineres av Moods of Norway. De klarer å gjøre annerledeshet til business. Veldig unorsk. Jeg er stolt av Nordic Semiconductor, verdensledende på Bluetooth (BLE), som godt ute av syne vil revolusjonere vår hverdag de neste 5 årene. Og jeg lar med imponere av en del av tungindustrien, som gjennom kreativitet og innovasjon holder seg ledende i en ekstremt tøff verden, år etter år.
Skrivervik om bøker, filmer og sitater
Beste sitat: Sosiale medier er blitt rene komposthauger for sitater. Det reduserer deres verdi. Like fullt bruker jeg til tider sitater i foredrag, men noen spesielle favoritter har jeg ikke. Et motto har jeg derimot. Et daglig mål med opp-
rinnelse fra min kone, inspirator og energikilde Hanne: «Make it happen». Det fungerer.
Bøker og filmer: Med unntak av fagbøker, bruker jeg bøker som om de var radioprogrammer: Konsumerer og legger til side. Derfor er digitale biblioteker som strømmer bøker, perfekte for meg. Tilsvarende med filmer: De sees kun en gang. En film som har gjort spesielt stort inntrykk på meg, er «Finding Forrester» med Sean Connery. En varm film om relasjoner, generasjoner, konflikter og ikke minst: Språk og kommunikasjon! Anbefales.
I 2022 vil et typisk hjem ha 500 smarte dingser. Et norsk gründerselskap vil få dem til å snakke sammen.
Det Sandnes-baserte selskapet Future Home er i ferd med å hente inn kapital for å gjøre huset ditt smartere. Totalt ønsker de å hente inn 1,2 millioner kroner for å sette løsningen i produksjon.
– Etter å ha jobbet med å installere smarte hjem i flere år, var vi misfornøyd med at løsningene som fantes på markedet var unødvendig kompliserte, lite fleksible og kostbare. Derfor startet vi Future Home for å bygge et system som fungerer for alle, skriver selskapet i sin kampanje på folkefinansieringsplattformen Indiegogo.
Så langt har selskapet fått inn om lag 50.000 kroner på kampanjen som varer frem til midten av oktober.
(saken fortsetter under videoen)
– Krevende å koble sammen
Analyseselskapet Gartner anslår i en pressemelding at en typisk husstand i 2022 kan ha opptil 500 smarte dingser. Men at det vil være vanskelig å få dem til å snakke sammen.
– Trådløs teknologi vil være grunnlaget for smarte hjem og de fleste dingsene vil være koblet opp trådløst, selv om ingen enkeltteknologi vil dominere, skriver Gartner – og peker på wifi, bluetooth, zigbee, mobil og andre proprietære teknologier som bidragsytere i det smarte hjemmet.
– Det er derfor sannsynlig at en rekke rutere og adaptere vil være nødvendig for å bygge bro mellom de ulike standardene og protokollene, mener Gartner.
Mange om beinet
Det norske selskapet kan imidlertid vente seg sterk konkurranse. Norske Lyse er allerede godt i gang med å bygge sitt smart-hjems system. Mens internasjonale giganter som Apple og Google har gjort gigantiske oppkjøp for å vinne dette markedet.
Hvis Future Home lykkes med sin satsing kan selskapet raskt bli interessant for aktører som vil jobbe på tvers av leverandører og operativsystemer. Et rasjonale som lå bak Nokias oppkjøp av norske Trolltech i 2008
Vi er ikke et NAV for næringslivet. Vår oppgave er å bygge gründere og bidra til omstilling, skriver påtroppende Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth i dette innlegget.
«Nei takk, jeg er ikke interessert». Det var svaret da henvendelsen om rollen som øverste leder i Innovasjon Norge kom etter jul. Selv om jeg ikke kjente selskapet var jeg relativt (og i ettertid, overraskende klar?) rundt egen oppfatning. For kompleks organisasjon, for mange oppdrag, skal gjøre alt for alle, for vanskelig å endre, kompleks eierstruktur og politisk styrt på detaljnivå – nei, det passer ikke min profil.
Så gikk det to måneder og ny henvendelse. Hodejegeren insisterte, vi skulle ta en prat. Hodejegeren leverte. Etter samtalen var jeg motivert – og meldte meg på prosessen.
Dette er snart et halvt år siden og siden den gang har motivasjonen bare økt. Leser du i detalj alle lenker som ligger på wikipedia – stortingsmeldinger, Riksrevisjonens evaluering, Oxford kundeundersøkelser, NIFU step rapport, leserinnlegg og kommentarer fra Abelia, E24, DN, TV2, Aftenposten med flere – er det umulig å ikke ønske seg oppgaven hvis man drives av å jobbe med samfunnsoppgaver OG endringsledelse.
«Fri & Fri»
Siste formelle arbeidsdag i HP Norge var 31.august og jeg har hatt fri, en omstillingsperiode frem til mandag 15.september. Det har vært helt nødvendig. Både å bli «mentalt ferdig» med HP Norge og å få mulighet til å prioritere noe helt annet enn daglige jobboppgaver, som hobbyen min, å skrive. Å kunne fokusere på internasjonal lansering av boken og å stille opp for unge studenter, gründere eller andre med presentasjoner av egne erfaringer. Det er min måte å hente energi på, å dele.
Men jeg har ikke sittet helt stille rundt nye jobboppgaver. Stabsdirektøren i Innovasjon Norge har fått nye muligheter og skal drive våre kontorer i Palo Alto. Dette er en nøkkelrolle, så stillingen ble utlyst i sommer og det har vært viktig å være personlig engasjert og tilstede i denne ansettelsesprosessen da vedkommende vil jobbe svært tett med meg.
Lytteprosessen har også startet. Jeg ønsket å møte nye kolleger i et allmøte i juni, slik at Innovasjon Norge folket fikk muligheten til å treffe meg og stille spørsmål før sommerferien satte inn. Min profil er annerledes og uventet for flere. Selv om velkomsten og lykkeønskningene har vært svært motiverende, så sitter det nok også mange og lurer, er utrygge og skeptiske. Hvordan vil hun passe inn? Hva vil hun endre? Skal vi få det som i næringslivet nå? Mister jeg jobben? Hva skjer med mitt område? Naturlige tanker.
Jeg har mottatt svært mange direkte innspill fra kolleger hele veien fra Japan kontoret til Møre og Romsdal. Engasjementet for jobben sin, viljen til å tenke nytt og ikke minst alle de konkrete forslagene har vært massive. Og jeg har lovet alle at det også blir SpeedDates i Innovasjon Norge. De første reiseplanene er allerede booket inn i kalenderen, og de som vil skal få muligheten til en 1/1. Prioritet nummer 1 i ny jobb, er å lytte.
Hva sier TwitterTemp’n?
Det mangler ikke innspill og formeninger rundt Innovasjon Norge. Men for et par uker siden ønsket jeg å teste ut hva Twitterfeeden i dag responderte på følgende:
Vi fikk inn over 500 kommentarer og innspill, fra ulike miljøer som blant annet Abelia, Virke, IKT-Norge, en rekke grundere, inkubatorer, kunnskapsparker, Lyse, DNV GL, politikere og mange flere. Poenget var å demonstrere en åpenhet, en invitasjon til dialog, på nye kommunikasjonsplattformer – hvor man samtidig som man kommer med innspill på hva som må endres også bør ha noen klare tanker om hvordan de kan endres. Vi mottok lange bloggposter, emails og mindre kommentarer. Noen svært konkrete, andre mer overordnede. Alle innspillene blir tatt vare på og vil brukes videre i lytteprosessen.
Et annet poeng var også at ved å gjøre dette åpent, og ikke ved formelle skriv til Innovasjon Norge, ser andre hvor mange ulike innspill det er, hvor kompleks oppgaven vår er og gir et innblikk i hva som er generelle erfaringer, oppfatninger og synsing. Det må vi ta innover oss. Det spiller ingen rolle om vi sitter på en annen sannhet dersom markedet, samfunnet ikke oppfatter det slik. Da er det vår oppgave å gjøre noe med det, konstruktivt. Etter en rask analyse er dette resultatet:
Topp 10 anbefalte fokusområder:
Forenkle byråkratiet
Belønne originalitet og risikovilje
Samarbeide mer med næringsliv og akademia
Intern kultur og åpenhet
Inkubatorfokus
Distriktsoppdragsfokus versus nasjonal fokus
Tid som kritisk faktor
Klart språk og forventningsavklaring
IKT som satsningsområde
Miljø, GreenTech og fornybar energi som satsningsområder
Parallelt har jeg invitert til samme øvelse internt i Innovasjon Norge siden juni og resultatet av disse innspillene vil naturlig nok først bli presentert internt.
Hva skjer frem til jul?
Oppgavene, inntrykkene og ikke minst spørsmålene er mange. Egen tilnærming til lederoppgaven vil være praktisk- og akademisk basert. De siste ti årene har jeg fulgt filosofien til professor John P Kotter ved Harvard, hans åtte steg for endring som beskrives i den velkjente fabelen «The Iceberg Is Melting». Det finnes mange teorier og observasjoner rundt endringsledelse, og det som er sikkert er at ingen eier fasiten. Som leder må man selv finne den retningen som stemmer overens med egne verdier og ikke minst praktisk erfaring.
Jeg har også stor sans for Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi på BI. Han sier: «…vi bør erstatte målstyring (hva/hvordan) med formålstyring (hva/hvordan OG hvorfor). Det tror jeg er et svært viktig perspektiv å ha med seg – hvorfor.
De fire hovedpunktene nedenfor er i hovedsak de jeg som øverste leder vil prioritere tiden på frem til jul, og mange av disse aktivitetene vil gå parallellt.
Lytte, lære og bli kjent
Å investere tid i å bli kjent med alle deler av organisasjonen, møte kolleger, styret, eiere, sentrale kundegrupper og samarbeidspartnere og ikke minst, få innsikt i det operative grunnlaget og forventninger når statsbudsjettet kommer i oktober – alle disse samtalene er premissgivere for å ikke være historieløs. Innovasjon Norge er mer enn ti år. Vi er et resultat av en sammenslåing av tradisjonsrike organer og institusjoner. Det vil ta mer enn tre måneder å få nok innsikt, men det er en god start – for førsteinntrykket, spørsmålene jeg har nå er intuitive og vil fort forsvinne når jeg kommer inn i organisasjonen. Derfor er det viktig å bruke tid på å stille alle åpne spørsmål nå, til mange.
Interessen og engasjementet rundt Innovasjon Norge er enorm. Det er vi avhengig av at fortsetter. Det er dette engasjementet som demonstrer viktigheten av Innovasjon Norge – og vi må hele tiden lytte for å være relevante.
Sette sammen lederteamet
Noe av det aller viktigste i ny rolle som øverste leder er å få på plass lederteamet for fremtiden, som blir mine direkterapporterende. Dette er et privilegie og en stor oppgave nye toppledere har uansett selskap. Lederteamet vil bli en viktig fasilitator i arbeidet og innsatsen som skal leveres fremover. Dette blir en åpen prosess med dagens lederteam. Det vil bli endringer i ledersammensetningen og det skal vi diskutere åpnet i dagens ledergruppe.
Finne tydelig retning
Vi må ha en felles historieforståelse og fremtidsbilde, som alle kan kjenne seg igjen i og som kan fortelles og forklare uansett om du jobber ved New York kontoret eller Alta kontoret. Vi leverer på 42 oppdrag, kompetansen er spredt og unik i mange tilfeller. Selv om man selv kun jobber med ett område er det viktig å ha en forståelse for hva man leverer og har ansvar for i det store bildet – og ikke minst; ha respekt for andres leveranser og fokus. Det er silotankegang i alle store selskaper og jeg tror ikke Innovasjon Norge er et unntak her. Distriktskontorene må ha en minimumskunnskap rundt hva utekontorene leverer på og omvendt. Så må vi alle forstå årsakene til hvorfor vi ønsker å endre, hva endring betyr for den enkelte divisjon, hvordan og i hvilken rekkefølge.
Spørsmålene står i kø:
Hva var formålet da vi ble opprettet? Har det endret seg? Gjenspeiler det samfunnsagendaen og de langsiktige oppgavene landet vårt skal løse? Hva blir vår rolle? Innovasjon Norge som «tankeleder» og premissgiver for innovasjonspolitikken, hvilken rolle har vi hatt og hvor vil vi bidra videre? Hva med folk & kultur i organisasjonen, status etter sammenslåing i 2004? Er det fortsatt SND, Eksportrådet etc? Hvor er det det største uforløste potensialet ligger? Hvor skal vi fremover, og hvor må vi utvikle oss videre? Hva er de mest kjente mytene rundt Innovasjon Norge? Hva er vi mest stolt av de første ti årene? Hva har vi levert? Hva står igjen på ToDo listen? Hva skal vi ikke fortsette å levere, der privatmarkedet dekker behovene? Hvordan bygger vi kritisk kunnskapsmasse på enkeltkontorer når det er få ansatte og mange oppgaver å levere på? Hvordan skal de få spisse sin kompetanse og levere kvalitet i alle ledd? Hvordan bruker vi teknologi i dialog med kunder og internt? Hvordan står det til med vår egen digitale kompetanse? – og det vil dukke opp en rekke nye spørsmål jo mer innsikt.
Formulere og implementere en tydelig endringsvisjon og strategi
Når vi har fått dette bildet på plass må vi forenkle og formulere en tydelig visjon, et bilde, en klar metafor for hvem vi er og hvor vi skal internt og eksternt. Dette må henge på greip, være opplagt å forstå og enkelt å styre etter. Vi må ha langsiktige og kortsiktige mål, og fokus på å gjøre og vise frem hvordan det vi gjør er 1/1 med hvem vi er og hva vi skal levere. En strategiprosess og plan er verdt null dersom den ikke sitter i ryggmargen, mobiliserer handling og skaper grunnlag for det som er det endelige målet; å ikke miste momentum men sikre en varig og revitalisert kultur for fremtiden som vi skal være stolte av!
Refleksjoner
Jeg gleder meg til mandag. Er ikke redd for oppgavens kompleksitet, men ydmyk og motivert. Det er mange som har spurt meg hvorfor jeg vil dette, som er bekymret, som tror det vil blir for mange skjær i sjøen, for slitsomt, tungt og tregt. Vanskelig å navigere i et massivt antall motiver, agendaer og høvdinger som vil ha ting på sin måte, som de alltid har styrt. At det vil sette store begrensninger på egen opparbeidet åpenhet, tilgjengelighet og samfunnsprofil, at jeg nå må «institusjoneres» for å lykkes i rollen.
På ingen måte! Det er en årsak til at min profil ble valgt. Ja, det blir åpenhet, det blir tilgjengelighet, det blir tillit, det blir handling – men det betyr ikke at det kan gjøres på en klok måte. Og det er nettopp derfor jeg vil ha denne fasiliteringsoppgaven. For det er rollen. En fasilitator. Det er allerede påbegynt et stort arbeid fra organisasjonen, et IN 2.0 ligger på tegnebordet. Sittende Regjering har signalisert mange av sine tanker, innspillene fra kunder og samarbeidspartnere er dokumentert de siste årene. Evalueringer også. Vi mangler egentlig ikke innspill. Mange nye tanker er allerede tenkt i organisasjonen, erfaringer er delt, nå er det endring som ønskes. Nå skal vi gjøre dette sammen.
Nå skal vi omsette læring av ti års erfaring (og titalls av år med ulike, etablerte kulturer) og innspill som fundament for de neste ti årene. Og vi skal gjøre det på litt nye måter. Vi starter med å ikke være historieløse. Vi skal samtidig mobilisere et mot til å tørre å endre, å utfordre det etablerte når vi har gode argumenter, data og løsninger til hvordan. Vi skal bruke nye kommunikasjonsformer og samarbeidsmåter, internt som eksternt. Vi skal kombinere tradisjonelle verktøy for ledelse med nye verktøy, og vi skal eksperimentere litt med formål om å bli enda bedre på å levere på samfunnsoppdragene våre.
Kjerneverdiene er tillit, nysgjerrighet, åpenhet og handling. Hvis ikke vi skal våge å tenke nytt, å gjøre nytt, hvordan skal vi da få troverdighet som et innovasjonsselskap? For det er det vi er. Ikke et rent forvaltningsorgan. Vi er ikke et NAV for næringslivet. Vi skal tilrettelegge for å best mulig stimulere til ny tiltrengt vekst og innovasjonskultur, vi skal bygge grundere og entreprenørskap, men vi skal også bistå i omstilling av etablert industri og ivareta våre øremerkede, nasjonale samfunnsoppgaver som handler om noe mer enn internasjonalt vekstpotensiale – og vi finansieres av skattepengene – DET har jeg enorm respekt for. Jeg gleder meg til mandag!
Første utgave av 3ins nyeste satsing, Innovasjonsmagasinet, er fra i dag i salg i utvalgte kiosker og via Inspirators nettside.
Magasinet består av 150 sider fullspekket med de siste trendene, oversikt over de nyttigste verktøyene og et innblikk i en rekke av norges mest innovative bedrifter.
I magasinet kan du blant annet lese:
Statsminister Erna Solberg om den norske produktivitetsutfordringen (s. 109)
Den britiske innovasjonsguruen Julian Birkinshaw skisserer i “Beyond the information age” hva som skal til for å ligge et hestehode foran konkurrentene når informasjon finnes i overflod. (s. 26)
De 12 beste verktøyene for innovasjon kåret av norges ledende innovasjonsnettverk. (s. 15)
Innovasjonsprofessor Sjur Dagestad gir deg suksessformelen for å lykkes.
Fire av norges ledende tenkere om innovasjon (s. 20)
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas vurderer å lansere finanstjenester i flere europeiske land. Først ut er en ny satsing i Serbia.
Tidligere denne uken lanserte Apple sin mobilbetalingsløsning.
Kun daer etter varsler Telenor at de nå er klar til å gå inn i det europeiske bankmarkedet. Det skjer gjennom etablering av bankvirksomhet i Serbia.
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er tydelig på at bankvirksomhet er i ferd med å bli kjernevirksomhet for Telenor-konsernet.
– Mobile finanstjenester er nøkkelen i vår “internett for alle”-strategi, sier Baksaas – og viser til ambisjonen om å få flest mulig mennesker på nett via mobilen.
Vil inn i flere Europeiske land
Europa-sjef Kjell Morten Johnsen er tydelig på at han ser for seg å etablere finansielle tjenester i flere europeiske land.
– Vi vurderer for tiden å etablere finansielle tjenester i andre Telenor-markeder i Europa. Siden markedsforholdene varierer kan vår inntreden være annerledes enn den vi gjør i Serbia, fastslår Johnsen.
Telenor-sjef Baksaas er opptatt av at finanstjenestenes bidrag til utvikling av samfunnet.
– Telenor banka er et eksempel på hvordan vi kan bidra med digitalisering og utvikling i samfunnet, samtidig som vi responderer på behovene til brukerne, sier Baksaas – og argumenterer for at mobilen gjør finans enklere på følgende områder:
enklere pengeoverføringer,
enkelt tilgjengelige sparekontoer
nye betalingsmetoder
forsikringsprodukter
Kjell Morten Johnsen, europasjef Telenor
Etablert med Easypaisa
Finansielle tjenester er ingen ny virksomhet for Telenor. Pakistanske Easypaisa er verden tredje største mobilfinanstjeneste, og ble etablert allerede i 1999.
Her betjener Telenor 6 millioner kunder hver måned via et nettverk av 30.000 agenter fordelt på 700 byer. Her har ambisjonen vært å gi enkel tilgang til banktjenester for personer uten bankkonto.
I Serbia handler Telenors finans-satsing om å digitalisere landets finansielle tjenester. Per i dag foregår 80 prosent av transaksjonene via kontanter.
Kun 9 prosent utfører sine finansielle tjenester på nett, mens halvparten av befolkningen bruker Facebook, oppgir Telenor.
Telenors mål er å få flere serbere til å spare, bygge kreditthistorie og gjennomføre digitale transaksjoner.
Tjenesten bygger på et samarbeid med Mastercard som gir Telenors kunder tilgang til minibanker over hele landet.
– Lanseringen av banken i Serbia gjennomføres i tett samarbeid med serbiske myndigheter og representerer et betydelig steg i Telenors satsing på finanstjenester, fastslår Kjell-Morten Johnsen.
Neste steg i den historien er trolig lanseringen av den norske mobilbetalingssatsingen Valyou senere i september. Denne tjenesten har vært på prøvestadiet i flere år, og er utviklet i samarbeid med DNB.
Fremtidstenker Eirik Newth advarer Norge mot “smøre pengene utover landet som om det ikke fantes noen morgendag”.
Artikkelen er hentet fra Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker, og via Inspirator.no.
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning,og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
– Alt tyder på at det 21. århundre vil gi vel så store teknologiske og sosiale endringer som det foregående. Samtidig står menneskeheten overfor mange utfordringer som må finne sin løsning innen 2100. Innovasjon er det eneste svaret i denne situasjonen.
For meg er kunnskap om fremtiden – trender innen eget felt og de globale megatrendene – en forutsetning for innovasjon som vi snakker for lite om i Norge.
Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– Lav bevissthet om fremtidsforskning, pluss en infrastrukturpolitikk som ignorerer at det meste av innovasjonen på kloden skjer i “megaregioner”. Vi fortsetter å smøre penger utover landet som om det ikke fantes noen morgendag, istedenfor å bruke dem der de beviselig har størst effekt.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?
– Vår økonomiske og demografiske “sweet spot” er fremdeles et faktum i 2025, med inntekt fra energisektoren og en ganske ung befolkning. Det vil gi oss et handlingsrom som våre naboer vil misunne oss. Men dagens internasjonale turbulens vil også vedvare, og kan skape en hverdag preget av mistro og frykt for fremtiden.
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?
– Jeg møter så mange interessante miljøer i forbindelse med jobben at det nesten er vanskelig å svare. Men for meg er Lyse-konsernet et godt eksempel på en virksomhet som møter fremtiden innovative måter.
“Smartdør”-prosjektet deres er et godt eksempel på det.
Newth om bøker, film og sitater:
Hvilket motto/sitat er du mest glad i? «Per ardua ad astra» – gjennom motgang til stjernene, mottoet til Royal Air Force. Kanskje ikke så overraskende for en gammel astrofysiker?
Favorittbok: «The Selfish Gene» av Richard Dawkins. Boken som snudde opp ned på mitt syn på hvorfor vi er på denne planeten.
Favorittfilm: «Modern Times» av og med Charlie Chaplin. Like morsom som da den kom for over 80 år siden, og bildet av et samfunn hvor vi er slaver av maskinene opp-leves som skremmende relevant i Facebook-alderen.
Statsminister Erna Solberg hyllet innovatørene og gründerne under Innovasjonsdagen tirsdag.
– Jeg vil aller først si tusen takk til alle dere som våger og ta ideene helt ut og skape noe helt nytt. Dere ofrer penger og energi for å bygge Norge for fremtiden ved å realisere deres ideer er utrolig viktig, fremhevet statsminister Erna Solberg.
Hun åpnet Innovasjonsdagen 2014 foran en nær fullsatt Rockefeller i Oslo tirsdag. Der vektla hun gründernes og nyskapingens rolle for å sikre norsk konkurransekraft fremover. Og at vi ikke kan ta for gitt at nordmenn flest kan gå til en god jobb i 2030 eller 2040.
– Det er ikke selvsagt. Vi har vært gjennom en utrolig økonomisk utvikling de siste 15 årene. Kostnadsnivået i Norge har steget betydelig. Vi har gjort det på å høste en naturressurs som ikke er fornybar, sier Solberg.
Ett universitet – 900 spin-off’er
Samtidig som Solberg stod på scenen la NHO frem en rapport som viser at investeringene i oljesektoren vil falle mer enn ventet. Det åpner nye rom i økonomien for nye gründere og vekstbedrifter.
Men det krever gode miljøer med inspirerte mennesker.
På det amerikanske universitetet MIT skapes det mer enn 900 spin-off bedrifter hvert eneste år, trakk Solberg frem som et eksempel på et slikt miljø som lykkes. I sitt innlegg var hun også innom den maritime klyngen på Sunnmøre som en suksesshistorie.
– Det blir viktigere at Norge har flere ben å stå på. Det kan ikke gjøres i Stortingskomitéer eller på departementskontorer, poengterte Solberg – og vektla at innovasjon og vekst både må komme fra de etablerte bedriftene og gjennom nye gründer-oppkomlinger.
Etter Solbergs åpningstale fulgte den internasjonale innovasjonsguruen Julian Birkinshaw, fra London Business School. Birkinshaw er opptatt av hvordan ledere kan fremme innovasjon i sine organisasjoner.
Konferansens mål var å sette fokus på viktigheten av å fremme en skaperglad organisasjonskultur for å øke innovasjonsgraden i en virksomhet.
Det har vist seg at alternative selskapsstrukturer og lederformer kan virke resultatfremmende, og skape et godt arbeidsmiljø.
Berit Kjøll fra Huawei og Tom Georg Olsen fra Miles, som begge gjestet Innovasjonsdagen 2014, mener at bedriftens struktur og ledelsesform vil reflektere hvordan de ansatte yter. Kjøll trakk frem Huaweis unike selskapsstruktur, der tre toppsjefer rotererer på å ha ansvaret.
Tom Georg Olsen fra Miles har oppnådd gode resultater med den alternative ledelsesmåten “Servant Leadership”.
Tom Georg Olsen var med på å starte opp Miles i 2005. Bedriften har flere ganger blitt kåret til «Norges beste arbeidsplass» og kom i 2012 på 2.plass også i den europeiske kåringen.
Olsen startet sin presentasjon med påstanden ”dersom vi ønsker å være innovativ som organisasjon, innebærer det også å være innovative med hensyn til hvordan vi leder de menneskene som utgjør organisasjonen”
Olsen kaller seg «daglig tjener» i stedet for daglig leder. Selskapets drives nemlig etter ledelsesformen Servant Leadership, som går ut på at den “tjenende leder” setter behovene til andre først. Essensielt for Servant Leadership er det også at lederskapet i bedriften skal hjelpe mennesker med å utvikle seg og prestere så bra som mulig.
Med tall som viser at de siden selskapet startet i 2005 har doblet omsetningen hvert år, og økt antall medarbeidere fra fire til nitti personer, kan mye tyde på at Tom Georg Olsens måte å lede på fungerer.
Meningsutveksling og inspirasjon
Etter lunsj var det Tormod Askildsen fra LEGO sin tur til å entre scenen. Askildsen fortalte historien om hvordan Lego greide å reise seg igjen etter en nedtur, gjennom å samarbeide med brukerne.
– Brukerne har en mye dypere kjennskap til produktet enn 50 prosent av de som jobber for oss, og de har erfaring og ferdigheter som ikke alle i firmaet har. Ofte kommer brukerne med ideer til ting som vi ikke engang kikker etter, uttalte Askildsen.
Senere på dagen fulgte paneldiskusjoner om «Privat eller offentlig virksomhet – på høy tid å tenke nytt» og «Kapital – Norges nye råvare» var det siste på agendaen.
Den spanske motedesigneren Manuel Torres er mannen bak verdens første klesspray.
Ja du ser og leser riktig: Klessprayen påføres direkte på huden, og kan deretter tas av, vaskes, og brukes igjen.
Torres utviklet produktet i samarbeid med forskere på Imperial College London i 2010. Sprayen består av spesialfibre slik at plagget blir elastisk og holdbart.
– Jeg ønsket å lage et futuristisk, sømløst, raskt og komfortabelt materiale. I mitt søken på å produsere et slikt materiale endte jeg opp med å gå tilbake til prinsippene for de første tekstilene, som også ble produsert ved at man hadde fibre som utgangspunkt, men en utfordring i å binde dem sammen uten nål og tråd, har Torres tidligere sagt til The Guardian.
Sammen med ingeniør Paul Luckham har Torres laget firmaet Fabrican Ltd, som utforsker og eksperimenterer med å bruke sprayen på andre måter enn til klær.
– Konseptet med å spraye på en t-skjorte er flott for markedsføring, men vi har også lyst til å jobbe med nye produkter innen medisin, transport og kjemisk industri.
– Vi kan for eksempel lage en spray som blir oppbevart i en sterilisert beholder, hvilket vil være perfekt for å lage spray-on bandasjer uten å bruke kompresser. Denne typen produkt kan brukes på solbrent hud, for eksempel.
Det tar Torres omtrent 15 minutter å lage en t-skjorte. Se hvordan sprayen fungerer her:
Head of Lego Community Engagement, norske Tormod Askildsen, er en av de som sto bak Legos comeback for om lag ti år siden. På Innovasjonsdagen 2014 i går delte han sin kunnskap om «open user innovation», og de mulighetene det kan føre med seg.
Askildsens Lego-karriere startet for 31 år siden da han var trainee i selskapet. I løpet av to år jobbet han i syv ulike avdelinger, og er i dag en del av Lego Community Engagement.
Nordmannen spilte også en viktig rolle da Lego var i vanskeligheter for 10 år siden: Selskapet gikk da i dialog med AFOL (Adult Fans Of Lego) omkring den grunnleggende Lego-ideen, hvilket bidro vesentlig til det skarpe fokuset på byggesystemet, forbrukerne og kreative lekeopplevelser.
Prosessen var viktig som et ledd i å få Lego-gruppen tilbake på rett kjøl.
– Mange spør seg nok hvorfor vi jobber med disse, og svaret er simpelthen at vi gjøre det for å influere noe som vi ikke kan kontrollere. Det kan godt hende at de krenker noen av de ting som vi oppfatter som våre rettigheter, og tar noen av ideene vi selv burde fått, men vi kan ikke stoppe dem.
– Vi vil heller samarbeide og skape bånd, influere og jobbe sammen.
Firmaet er de som skaper verdi, og brukeren er de som bruker verdi, men i Lego-modellen som vokste frem i 1998 skapte vi en ny modell ved at brukeren skapte verdi, sier Askildsen.
Samarbeid med brukeren = innovasjon
Samhandling med AFOL er bare et av flere grep Lego nå bruker for å utvikle og innovere nye produkter.
– Gjennom samarbeidet med brukergrupper globalt og senere med åpen innovasjon på agendaen, bidrar talentfulle og erfarne brukere til å utvide Lego -gruppens rekkevidde og muligheter, sa Askildsen.
– Jeg mener det i dag er viktig å tenke ut over ditt firma, og da mener jeg ikke bare leverandører og forhandlere, men også brukere. I Lego involverer vi brukerne for å utvide vår innovasjonskapasitet.
Askildsen pekte også på at involvering av brukerne er et lurt markedsstrategisk grep, ved at det stimuleres til et autentisk ”brand advocacy”.
– En ting er at vi i Lego kan sende budskap om at vi har de beste produktene i verden. Noe annet er det om brukeren selv formidler dette budskapet.
– Brukerne har en mye dypere kjennskap til produktet enn 50% av de som jobber for oss, og de har erfaring og skills som ikke alle i firmaet har. Ofte kommer brukerne med ideer til ting som vi ikke engang kikker etter.
Kvinnelige forskere
Et av Legos seneste grep for brukerinvolvering er konseptet Lego Ideas, hvor brukere kan sende inn ideer til lekesett de ønsker skal komme i butikken. Ideene blir presentert på en nettside hvor folk kan stemme, og dersom en idé oppnår 10 000 stemmer blir den offisielt vurdert av selskapet.
Foto: Lego
Tre til fire innspill fra Lego Ideas-satsingen går til produksjon hvert år. Et av settene som har fått mye oppmerksomhet på sensommeren er en figurserie med kvinnelige forskere.
Ideen til konseptet ble født da syv år gamle Charlotte Benjamin skrev følgende til Lego:
”Jeg vil gjerne at dere lager flere Lego-jenter, lar dem gå på oppdagelse og ha det gøy. OK?!”
Nyskapningen ble utformet av geofysiker Ellen Koojiman, og utsolgt på få dager.
– Dette er en ny nasjonal portal som er en utmerket måte å koble penger med gode ideer. Altså en løsning som skaper innovasjon, sier Solberg foran et nært fullsatt Rockefeller.
Finansiering på direkten
I etterkant av åpningen folkefinansierte portalen et nytt hus i Kongo. På en knapp time ga deltagerne på Innovasjonsdagen 6.800 kroner i støtte til huset.
Prosjektet har som mål å nå 15.000 kroner i løpet av kort tid.
Huset er betaling for domenet som ble gitt vekk av den opprinnelige eieren til domenenavnet.
– Vi tilbød eieren 100.000 kroner for domenet, men hun ville ikke selge. Etterhvert ga hun etter mot at vi bygde et hus for voldtatte kvinner i Kongo, sier initaitivtager Jan Olav Ryfetten i stiftelsen Bidra.no.
– Viktig for sosialt entreprenørskap
Solberg tror folkefinansiering vil ha en spesiell stor betydning for mindre prosjekter og sosiale entreprenørskap.
– Det tøffeste mange gründere møter er mangel på kapital. I stedet for å utvikle løsningene ender de opp med å skrive søknader, sier Solberg til deltagerne på Innovasjonsdagen – før hun klippet snoren på portalen.
Ryfetten støtter naturlig nok opp om dette. Ett av hans mål er å samle hele den frivillige sektoren bak løsningen.
– Folkefinansiering er en veldig enkel måte å samle inn penger på. Her får organisasjonene et unikt verktøy som kan hjelpe dem å samle inn penger på en helt ny måte, sier Jan Olav Ryfetten.
Statsminister Erna Solberg benyttet også muligheten til å prise deltagerne på innovasjonsdagen.
– Tusen takk for innsatsen. Jeg håper dere vil bli enda flere i årene som kommer, sier Solberg.
Den norske appen callFrodo tar sikte på å konkurrere med både Skype og Viber, og har som mål å ha 150 millioner nedlastninger i løpet av de neste fem årene.
Gründer Rich Larsen startet planleggingen og utviklingen av callFrodo i 2007. Nå, omtrent syv år senere, er appen endelig klar for offisiell lansering 30.september.
– Det har vært en lang inkubasjonstid, og appen ser ganske annerledes ut nå enn da vi begynte. Utviklingen innen denne bransjen har vært stor og gått raskt de siste årene, sier daglig leder Finn Helge Tolpinrud.
Tolpinrud har lang fartstid i Telecom-bransjen, hele 43 år, og har tidligere jobbet for blant annet Ericsson, ITT, Alcatel, Telenor og Econet Wireless i Sør Afrika. I 2008 ble han med på callFrodo-prosjektet, men hadde et opphold i perioden 2010-2013.
Gründer av callFrodo, Rich Larsen.
– I fjor sommer spurte Rich meg om jeg ville bli med som daglig leder, og jeg var ikke i tvil om svaret da jeg så den nye softwaren og funksjonaliteten.
Hva er unikt med callFrodo?
– CallFrodo er en alt-i-en-app og den er betraktelig mere brukervennlig enn det som er på markedet fra før. Kvaliteten på samtalene er i HD og vi har gjort forbedringer i forhold til det som er på markedet i dag.
Kan du gi et eksempel?
– Ja, appen kan blant annet brukes til gratis videosamtaler, sms, samtaler, GPS lokasjon og sending av filer som bilder, videoer og så videre ved hjelp av Wifi eller 3G- og 4G-nett. Man kan også enkelt legge til kreditt og bruke den som en vanlig telefon for å ringe til folk som ikke er brukere av appen.
– Siden vi har utviklet en egen plattform og forhandlet egne, internasjonale priser så er vi konkurransedyktige med både Skype og andre leverandører i markedet på ringetid.
Satser stort i Midt-Østen
Hvor mange nedlastninger har dere hatt så langt?
– CallFrodo har vært testet teknisk og markedsmessig i mer enn 100 land gjennom de siste 12 mnd. Vi har mottatt fantastiske tilbakemeldinger på kvalitet på samtaler, brukervennlighet, muligheter og priser og er klar for offisiell lansering 30 sept.
Nå har vi nærmere 60.000 kunder med hovedvekt i Midt-Østen, USA og Asia.
Har dere ikke gjort noe som helst?
– Jo, vi har gjort noen markedsmessige tester på Facebook for å sjekke ut responsen i markedet. Tilbakemeldingene har vært overveldende. CallFrodo vokser hurtig med 2.000-3.000 nye kunder per dag, og dette før lansering og med minimal bruk av markedsføring
– Vi har foreløpig bare brukt småpenger på dette, men kommer til å spisse markedsføringen på de kontinentene det har vært mest respons når vi har gjennomført emisjonen på NOK 12 mill som vi skal gjøre i disse dager. Etter emisjonen legges det til rette for at det antallet øker betraktelig.
CallFrodos målsetning er 3 millioner nedlastninger i løpet av et år, og hele 150 millioner om fem år.
– Ut fra salg i bransjen de siste årene, så har en kunde en verdi på kr. 100-200. Dette kommer rett etter der vi har skrevet at målet er 3 mill kunder innen 1 år og 150 mill innen 5 år.
Hvorfor tror du folk velger dette fremfor andre, lignende tjenester?
– Vi har testet ut markedsføring av callFrodo i Midt-Østen, USA, Asia og Afrika og vet at markedsføring og nedlastning av applikasjonen fungerer svært bra. Jeg tror folk kommer til å velge vår løsning på grunn av kvaliteten, brukervennligheten og prisene, spesielt på å ringe ut internasjonalt. Vi kan levere et ringeminutt til inntil 70 prosent billigere enn prisene til Skype.
– Når det gjelder bedriftsmarkedet, så holder vi på å utvikle det vi kaller for «Verdens mest innovative kommunikasjonsløsning for bedrifter.» Den er svært unik og gjør at enhver bedrift i ethvert land enkelt kan laste ned en helhetlig kommunikasjonsløsning uten fysiske installasjoner som innholder webportal, trådløst sentralbord, all intern kommunikasjon gratis som videokonferanser, gruppechat, videosamtaler, samtaler, meldinger og utveksling av filer.
Tolpinrud trekker frem at appen er modulær, og at nytt innhold kan legges til. Som eksempler trekker han frem spill og pengeoverføringstjenester.
Hvordan skal prosjektet finansieres?
– Når det gjelder kapital, så er det først nå vi skal ut i det profesjonelle investormarkedet og hente kapital for videre ekspandering og videreutvikling av bedriftsløsningen. Vi har også inne søknader bla til SkatteFunn og Innovasjon Norge
– Selskapet samarbeider nå med Movation for innhenting av kapital og har gjennom deres kontakter fått med kjente navn i telekombransjen i Norge.
La oss si det med en gang: Vi er opptatt av gode norske ord, og crowdfunding på norsk blir folkefinansiering.
Å skaffe til veie kapital fra banker og investorer har vært en tilnærmet uendret prosess siden bankvesenet ble oppfunnet for om lag 4000 år siden. Når man trengte lån eller penger pyntet man seg, gikk til bank eller utlåner, og la frem saken. Mange fikk nei og mange ga opp. Kanskje fordi gründeren ikke var flink nok til å selge idéen, eller kanskje var det fordi utlåneren var sur og tverr, eller ikke trodde på konseptet. Mange gode ideer og prosjekter har strandet på denne måten.
Slik er det ikke lenger: Digital folkefinansiering har gjort hele verden til potensielle bidragsytere for nye gründere og konsepter.
Valgfrihet og flere muligheter
Nettet har etablert fenomenet crowdfunding, eller folkefinansiering som det heter på norsk. Kort forklart: Den som trenger kapital legger prosjektet sitt ut på nett og eksponerer seg for interessenter og folk flest. De som fatter interesse kan investere alt fra en tier til en million eller to.
Folkefinansiering er på mange måter en demokratiseringsprosess av finansvesenet. Fenomenet startet i USA med Kickstarter.com som har blitt en suksess og foregangsaktør i dette miljøet.
I Norge er det mange små aktører på markedet, men ingen har lykkes i stor grad. Det vil vi gjøre noe med og lanserer bidra.no: Hele Norges nasjonale nettsted for folkefinansiering av alle typer prosjekter og formål.
Folkefinansiering som fenomen
I Norge har analog kronerulling (les: bøsse-innsamling) i form av folkefinansiering vært grunnlaget for det meste av frivillig virksomhet og dugnad opp gjennom historien. Givergleden er stor, og de fleste ideelle organisasjoner, idrettslag og kultur har tuftet en vesentlig del av sine inntekter på frivillige gaver. Nå er det på tide å konvertere til digital folkefinansiering, Stiftelsen bidra.no er et nytt, norsk nettsted for crowdfunding. Siden åpner i morgen, tirsdag 9.september, klokken 09.00.
Folkefinansiering kan bidra til å etablere morgendagens bedrifter
Bidra.no er åpen for alle typer prosjekter, men skiller mellom non-profit (NGO) og kommersielle prosjekter. Gründere har mye å lære fra NGO-sektoren når det gjelder mobilisering og innsalg av egne prosjekter. Organisasjoner og idrettslag har alltid vært dyktige på innsalg og pengeinnsamling. Den som trenger penger til sitt prosjekt må pakketere innholdet på en måte som fenger og fanger.
Kari og Ola Nordmann må forstå at hvem som helst kan bli investor og bakkemannskap kun ved å løfte en finger og trykke på en knapp. Stort potensial, med andre ord. Vi ønsker spesielt velkommen til gründere, entreprenører og start-ups. Det er en sterk link mellom den norske dugnadsånden og lokal næringsutvikling. Vårt mål er at bidra.no skal bli en betydelig aktør innenfor samfunnsbygging og næringsutvikling med et øye for gründervirksomheter som ønsker å nå sine ambisjoner om vekst.
Vi tror på gode historier og suksesscaser
Etter en kjapp skanning på nett fant vi historien om Prebz og Dennis på Fønd som samlet inn nesten 72000 kroner til Kreftforeningen. På New Jelly lot vi oss imponere av 420 000 innsamlede kroner til leksikon. Det finnes mange gode showcaser, det er bare å Google litt rundt for den som er interessert i tematikken. Belønninger i form av eierskap, delaktighet og ymse rariteter fenger også, det er kun kreativiteten som setter grenser.
Stiftelsen bidra.no er arenabygger og fasilitator for den nye satsingen. Med oss på laget har vi så langt aktører som EVRY, DNB, KLP, One Call, Link Mobility. Det er dialog med flere toneangivende selskaper og sterke markedsvinduer.
Styreleder i Stiftelsen Bidra.no, Jan Olav Ryfetten. Foto: Privat
Nå kan du også styre ventilasjonen i Lyses smarthus-konsept.
For 12 år siden rykket Lyse inn som en ny utfordrer i det norske telemarkedet. Siden den gang har selskapet vokst til å bli norges dominerende fiberaktør med 340.000 fiberkunder – av totalt en halv million – i privatmarkedet.
Nå satser selskapet friskt på å bli norges fremste leverandør av smarthus-tjenester, gjennom merkevaren Smartly.
Foreløpig siste ledd i denne prosessen er inkludere styring av ventilasjonsanlegg i sin smart-portefølje. Det skjer gjennom et samarbeid med ventilasjonsleverandøren Systemair.
− Når du forlater boligen kan du enkelt justere ventilasjonsanleggets funksjoner. Når du har selskap og mange gjester, øker du friskluftmengden for en midlertidig periode. Du får selvsagt beskjed og oppfølging når systemet trenger nye filtre eller annet tilsyn, forklarer Jan Holm, administrerende direktør i Lyse Smart.
Dette er de øvrige tjenestene
Fra før har Lyse på plass avtaler om:
Alarm – Lyse har i flere år tilbudt alarmtjenester gjennom sitt egeneide selskap Noralarm.
Dørlås – Lyse inngikk ifjor høst samarbeid med dør- og vindusprodusenten Nordan.
Varmestyring tilbys blant annet gjennom Glen Dimplex-ovner.
I tillegg tilbyr også Lyse mulighet for å styre lyset i boligen.
− Vi ønsker hele tiden å utvide vårt univers av samarbeidspartnere. Allerede lager NorDan smarte dører og vinduer, Glen Dimplex lager smarte panelovner og nå lager Systemair smarte ventilasjonssystemer. Alt snakker sammen, akkurat slik vi ønsker det, sier Jan Holm i Lyse Smart.
Smart strømsentral
Kjernen i Lyse nye system er en ny generasjon smarte strømmålere.
Nye krav bidrar til at nær sagt samtlige norske husstander vil få ny strømmåler innen 2019. Mens mange av Lyses konkurrenter ser ut til å velge en billigere og enklere måler, velger Lyse å benytte utskiftningen til å klargjøre husstandene for langt mer avanserte tjenester.
Selskapet håper den nye måleren kan bli kjernen i hjemmet, og jobber også aktivt med å utvikle helse- og velferdstjenester.
I første omgang vil dette gjelde husstandene i Sør-Rogaland, men Lyse har klare ambisjoner om å rulle ut tjenestene i flere norske regioner.
– Enklere for utbyggerne
Systemair-sjef Olav Madsen forteller at halvparten av alle nye boliger i Norge allerede neste år vil få installert systemer som støtter Lyses Smartly-satsing.
Han håper at samarbeidet med Lyse vil gjøre det enklere å velge disse løsningene.
− Vi ser at både Villavent boligventilasjon og Smartly er attraktivt hver for seg for utbyggere i nye prosjekter. Håpet er at en samling av disse to vil gjøre det enda enklere både for utbygger og for sluttkunden å gjøre boligen sin smart og framtidsrettet, sier Madsen.
At det vil gi bedre luft er han ikke i tvil om.
− Dårlig og brukt luft trekkes ut. Samtidig tilføres samme mengde temperert og filtrert friskluft. På vei ut bidrar den tempererte brukte luften til å varme opp den nye. Dette er både energibesparende for samfunnet og kostnadsbesparende for kunden. Men aller viktigst er det at god luftkvalitet gir god livskvalitet. Vi er rett og slett avhengige av frisk luft, fastslår Madsen.
Professor Paul Iske vil sertfisere bedrifter som bidrar til oppmuntring og begeistring. I morgen snakker han under First Tuesday på Rockefeller i Oslo.
Many people belief that positive thinking helps to achieve success. Ambitions can be in many areas: business, health, education, love, sport, etc. Indeed, scientific research indicates that under certain conditions, optimism helps! This seems an easy and welcome message, but as usual, life is complicated.
As Albert Einstein already concluded: “One should make things as simple as possible, but not simpler than that!” That’s why I prefer to talk about serious optimism, to exclude behaviour that is more naive than optimistic. If you would decide to cross a highway with your eyes closed, believing that nothing will happen, this optimism will not increase your probability to survive!
Åpner virtuelt institutt
For those of us who are trying increase performance by developing an environment in which positive energy is generated, there is good news: recently the International Institute of Serious Optimism has opened its (virtual doors): www.iiso.eu It is a collaboration between Norwegian and Dutch professionals with the mission to increase the world’s ‘O-level’. Note that in Norwegian, the word ‘Oppmuntring’ is the more appropriate expression, while in the Netherlands, it is translated as ‘Opmontering’.
A good case study of serious oppmuntring is found in the little town (Lucky) Naeroset where already for quite some years remarkable results for the local community have been achieved based on ‘positive’ protesting, which has brought fame to Næroset from places all over the world.
Positivitet redder liv
In a previous blog, I discussed the importance of accepting failures a mechanism for innovation and learning. In a ‘O-zone’ (an environment with Serious Optimism), people are not afraid for failing, but are stimulated to follow their passion. If people try something that could create value, work hard and make no stupid mistakes, but still are not achieving their goals, they should be appreciated and celebrate their ‘brilliant failure’!
Another case: In clinical research at the Maastricht University, it has been proven that people who have a positive attitude have a higher probability of surviving heart failure.
Bedre resultater med optimisme
Building on these experiences and (scientific) insights from elsewhere, the IISO aims to develop, collect and share practices to help people in various sectors to reap the benefits from serious optimism. Think about environments like schools, where the talents of students and staff can flourish by positive stimulation, hospitals that add positive energy supporting the recovery process, hospitality organisations (such as hotels) that make a real difference for their guests and public transport that aims at happy travellers, etc. In the last category (travelling), recently I had a very nice experience: I was eating a banana in the airport express (flytoget) to Oslo. I was looking around what to do with trash but didn’t see a basket. The train host, a very friendly young lady, saw me looking around, grabbed the banana peel out of my hands and with a smile disposed of it in a centrally located trash can. We both enjoyed this little oppmuntrende experience. Organisations start to appreciate the importance of becoming an ‘O-zone’ and are looking for ways to boost their performance. Let’s build together the knowledge base to achieve this. Share best practices (as well as ‘brilliant failures’).
A certification process for Serious Optimism is under development and already now there are organisations that have asked to become pilot cases, including a new school system, a new office concept (pop-up office) and a hotel.
Share your oppmuntrende practices and innovations and learn how others boost performance!
Paul Iske Professor Open Innovation and Business Venturing School of Business and Economics Maastricht University
Samsung og Apple er utvilsomt de to største navnene i mobilindustrien, og det finnes utallige analyser og tester av selskapenes produkter. Knivingen om hva som teknisk sett er best av Samsung og Apple kommer an på en rekke faktorer, blant dem øyet som ser.
Enkelte analysebyråer og medier har nå tatt Apple vs. Samsung-kampen et steg lenger, og forsøkt å kartlegge hva som er forskjellen på brukerne av smarttelefoner fra de to leverandørene.
En studie gjennomført av Consumer Intelligence Research Partners viser at eierne av iPhone tjener mer, samt har en tendens til å være både yngre og høyere utdannet enn Samsung-brukere. Studien ble publisert av det amerikanske magasinet Fortune i august.
Analysen viser at andelen iPhone-brukere med høyere utdanning (bachelor-, master- eller doktorgrad) er større enn hos Android-brukere.
Studien viser også at iPhone-brukere gjennomsnittlig er yngre og tjener mer enn Android-brukere.
High- og low-end produkter
At iPhone brukere gjennomsnittlig har høyere inntekt enn Android-brukere har sannsynligvis en naturlig sammenheng med de respektive produktenes status som henholdsvis ”high-end” og ”low-end” produkter.
Mer enn 80 prosent av Apples produkter klassifiseres som ”high end”, samtidig som hele 60 prosent av Anroid telefoner er ansett som ”low end” fordi prisen er lavere enn 200 dollar. For øyeblikket har Apple ingen produkter ansett som ”low end” på markedet.
Svært få bytter fra iPhone til Android
Ifølge en undersøkelse fra det amerikanske selskapet Comscore, som har spesialisert seg på måling av folks digitale atferd, kan det også virke som om lojaliteten til brukere av Apple produkter er svært sterk. Comscore-dataene viser nemlig at mens 20 prosent av iPhone-eiere har hoppet over fra Android, er tallet den andre veien bare 7 prosent.
Bedriftenes bruk av skattefunn øker kraftig. Unntaket er IKT-næringen. – Bedriftene har ikke tid nok, frykter IKT-Norge.
IKT-bransjen har tidligere vært den suverene vinneren blant skattefunnsøkere. Ifjor fikk Forskningsrådet hele 350 søkere fra sektoren. Ingen andre var i nærheten. (se tabell nederst).
I år er imidlertid bildet annerledes.
Nesten hver tiende IKT-søker faller nemlig fra. Likevel stiger den totale søkermassen med hele 20 prosent.
Sander Tufte, leder for Skattefunn i Forskningsrådet, omtaler ordningen som forskningens fremste rekrutteringsarena blant de kommersielle bedriftene. Ordningen er også pekt ut som en av den sittende regjeringens viktigste innovasjonspolitiske virkemidler.
Han mener årets søkerresultater oppfyller regjeringens politiske målsetning, men tror likevel at den økes ytterligere.
– Det vi ser er at vi har veldig mange små- og mikrobedrifter i skattefunn allerede, og det er gledelig. Vi tror imidlertid at det er et potensial når det gjelder de litt større bedriftene, sier Tufte.
– Har kanskje ikke tid
Det skjer til tross for at aktiviteten i IKT-sektoren vokser kraftig. Tidligere i vår viste SSB-tallene at IKT-bransjen vokste med 9 prosent i første kvartal, sammenlignet med året før. Veksten i IKT-tjenester var på hele 16 prosent i perioden.
– Jeg kan ikke se noen annen fornuftig forklaring enn at bedriftene ikke har tid til å sende inn skattefunn-søknader, sier Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge. Han vektlegger at veksten i sysselsetting til sammenligning kun har vært på to prosent.
Han er overrasket over tallene og fremhever at det ikke er noen god forklaring.
– Det er enhver IKT-bedrifts plikt å sette seg inn i mulighetene i Skattefunn, sier Syversen – som hadde regnet med at ordnignen nå er så kjent at søknadene ville komme av seg selv.
IKT-sektoren er imidlertid fortsatt den største søkergruppen med 319 innleverte søknader frem til 1. september.
Større IKT-innhold
Tufte ser likevel ikke noe dramatikk i fallet.
– Totalt sett er det ikke færre prosjekter med IKT-relaterte problemstillinger i skattefunn i år enn tidligere år. Vi ser en trend med økende antall av prosjekter som har en andel av IKT i sine forskningsaktiviteter, sier Tufte – og peker på at bedriftene selv kategoriserer prosjektene.
– Bedriftene synes å kategorisere prosjektet mer i tråd med anvendelsesområde istedenfor IKT innhold alene. Eksempelvis kan et App utviklingsprosjekt med anvendelse innen helsemarkedet ende opp med kategoriseringen helse innen skattefunn, sier Tufte.
Sterk økning i distriktene
Tufte er også godt fornøyd med at flere regioner uten sterke forsknings- og utviklingsmiljøer er i vekst.
Sterkest er veksten i Sogn- og Fjordane, Aust-Agder og Nordland som alle vokser med mer enn 60 prosent.
Totalt sett kan 2014 bli et nytt toppår for Skattefunn. Forskningsrådet forventer at antall søknader vil stige til opp mot 3.000 innen utgangen av året.
I så fall vil søkertallet solid passere forrige toppår i 2006, da Forskningsrådet mottok anslagsvis 2700 søknader. I fjor endte søknadstallet på 2530, noe som var det høyeste siden 2006.
Norske gründere senker kostnadene for reelt superbredbånd til alle.
Hver eneste norske husstand skal få høyhastighetsbredbånd helt hjem. Det var den ubeskjedne ambisjonen Erna Solbergs regjering la frem i sin tiltredelseserklæring ifjor høst.
Prisen ble senere beregnet til å ligge på hele 25-30 milliarder kroner, hvorav staten må regne med å dekke halvparten, ifølge beregninger utført av Nexia på oppdrag fra daværende Fornyingsdepartementet.
Beregningen er basert på bruk av kabelbaserte nett.
Kan levere Gbit/s-hastigheter
Det norske selskapet Polewall kan nå være på vei til redusere kostnadene med å nå regjeringens mål betydelig. Testing hos en ledende amerikansk operatør, viser at “trådløse fiberforbindelser” nå kan levere hele 1 Gbit/s på avstander inntil 250 meter.
Den nye løsningen går under navnet Streethopper, og er fire ganger raskere enn den tidligere versjonen som går under navnet Lawnhopper.
– Ved å begrense våre løsninger til å levere over korte avstander unngår vi manglene fra tidligere forsøk på å kommersialisere denne typen løsninger, sier gründer Jens Eide – som blant annet har bakgrunn fra Telenors forskningslaboratorium.
På sine hjemmesider skisserer Polewall opp fire bruksområder:
Trådløs “fiber” til hjemmet: Koble opp husstander og bedrifter i utkanten av bredbåndsnettet via Polewalls laserforbindelser.
Økt kapasitet i mobilnett: Trafikkeksplosjonen i mobilnettene bidrar til at operatørene må sette opp stadig flere antenner. Polewalls løsning gjør det enklere for operatørene å sette opp flere – og mindre – slike stasjoner.
Koble sammen bedriftsnett: Bedrifter kan koble sammen sine sitt nettverk på tvers av bygninger.
Bedre sikkerhet: Løsningen gjør det mulig å sette opp overvåkningskamera på andre sider av parkeringsplasser uten å trekke egne kabler for hvert kamera.
Støtte fra EU
Teknisk sett baserer løsningen seg på å sette opp en laserstråle mellom to sendere, etter samme prinsipp som i en fiberkabel.
Prisen er imidlertid kun noen få tusenlapper. Til sammenligning koster det gjerne 20-30.000 kroner å legge ned en fiberkabel over de samme avstandene.
Polewall oppgir at testene er så stabile at løsningen fullt ut støtter kravene for å være en del av 4G-nettverkene operatørene nå bygger.
Selskapet vektlegger at løsningen gjør at operatørene kan redusere spektrumavgiftene og unngå forstyrrelser fra konkurrenter som bruker tilstøtende radiospektrum.
Neste mål er å øke kapasiteten i forbindelsene til 10 Gbit/s-kapasitet innen jul, og 40 Gbit/s innen neste sommer.
Polewall er en av få norske aktører som har fått innvilget støtte fra EUs 7. rammeprogram, forløperen til det nylig påbegynte Horisont-programmet.
– I dag virker 50 Mbit/s eller 100 Mbit/s veldig raskt, men det vil raskt bli standarden. De som planlegger for fremtiden når de kobler opp bygninger, småceller eller campus-områder sikrer lenger levetid og sikrere avkastning på investeringene ved å velge Gbit/s-forbindelser, sier styreformann og investor Carl-Fredrik Lehland.
Polewall-styreformann Carl Fredrik LehlandSlik ser en av Polewalls lasersendere ut.
Gode analyser kan gi gevinster i milliardklassen. Hvem er best i Norge?
Data er den nye gullgruven, og ifjor var plasserte Gartner “Big data”-fenomenet på toppen av hypekurven. Nå er hypen i ferd med å legge seg til fordel for langt bedre forståelse av hva data faktisk kan brukes til. (se egen sak om BI)
Nå jakter Dataforeningen de beste eksemplene på selskaper som har tatt i bruk løsninger innenfor en av “Big Datas” fettere, Business Intelligence (BI).
Under fjorårets prisutdeling fikk Diakonhjemmet prisen for beste praksis, mens Wimp stakk av med prisen for beste innovasjon.
Juryen trakk blant annet frem at Wimp har valgt å legge datavarehuset som kjernen i sitt forretningssystem, og basert på åpen kildekode-løsninger. Løsningen har også vist seg så robust at resultatene fungerer både i forbindelse med revisjoner og hos eksterne partnere.
Går slumringen ut over kaffekoking på morgenkvisten? Da kan ”The Barisieur”, en vekkerlokke som trakter kaffe på sengekanten, være noe for deg.
”The Barisieur”, eller vekkertrakteren om du vil, starter nemlig å trakte fersk kaffe i øyeblikket man trykker på slumreknappen.
Trakteren fungerer ved at en rekke metallkuler som ligger i en glasskolbe fylt med vann blir varmet opp ved hjelp av induksjon. Kulene varmer igjen opp vannet, som blir ført gjennom et tynt rør og over kaffepulver som ligger klart i et kaffefilter av rustfritt stål.
… og for den som ønsker melk kan en liten beholder fylles opp.
Den innovative vekkerklokken er utviklet av den britiske designstudenten Josh Renouf.
Renouf mener vekkertrakteren kan bidra til å bidra til “slow living”, ved at trakterritualet starter allerede om kvelden før man legger seg. Kaffepulver, vann, og eventuelt melk og sukker fylles på trakteren slik at alt er tilrettelagt for en behagelig morgen. Designstudenten mener nemlig dette ritualet kan få folk til å slappe av og forberede seg på neste dag.
For tiden er produktet i utvikling til kommersielt bruk, men prisen anslås til å ligge på £250 (omtrent 2665 kroner).
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
ansiering vil ha en spesiell stor betydning for mindre prosjekter og sosiale entreprenørskap.
