Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Trenger tre gullnæringer der vi er best i verden

Norge må tro på sin egne innovatører og bli best i verden innen 2-3 norske gullnæringer – som gir gjenklang over hele verden. Det er oppskriften til Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth etter en måned i jobben.

Mangel på ambisjoner er den største utfordringen for norsk innovasjon. Det mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.

Under åpningen av Oslo Innovation Week skisserte hun hvordan Norge kan heve seg fra en utbredt oppfatning om middelmådighet til å bli ledende på noen få områder.

– Vi er kun 5 millioner mennesker. Vi kan ikke vinne alt. Vi må være tydelige på hva vi vil vinne, sier Krohn Traaseth – som allerede før hun tiltrådte etterspurte norske gullnæringer.

Hvordan bli synlige i India?

Mandag argumenterte hun for at Norge bør spisse seg inn på kun 2-3 slike gullnæringer. Budskapet kommer samme dag som Finlands statsminister hevder at Apple drepte deres to gullnæringer.

– Skal vi være synlige for India eller Palo Alto, må vi samle oss som nasjon om 2-3 ideer. Vi kan ikke komme der og presentere 20 middelmådige ideer, fordi vi ikke har guts til å samle oss om hvor vi skal og få hele nasjonen bak oss, sier Traaseth.

– Eller enda bedre samle hele regionen eller spille på lag med India, fortsetter hun.

For å komme dit trenger Norge store tanker og større risikovillighet blant norske gründere.

– Du kan ikke sette deg ned etter å ha fått nei på en søknad fra Innovasjon Norge. Du må tenke større og ta større risiko, fastslo hun.

Og rettet også et spark mot at for mange forretningsideer er tuftet på å hjelpe andre bedrifter.

– Vi må putte pengene direkte i selskapene og entreprenørene. Det er så mange startup-ideer i Norge som handler om å hjelpe andre mennesker, uttalte Traaseth.

Vil punktere mytene med ny statistikk

Traaseth tok også et kraftig oppgjør med påstanden om at Norge er en sinke innen innovasjon. For å punktere denne myten som er skapt av EU-kommisjonen rapport Innovation union scoreboard.

Hun trakk frem følgende punkter:

  • Olje- og gassektoren er ikke definert som kunnskapsintensiv.
  • Norge er et SMB-land hvor snittbedriften har mindre enn 10 ansatte.
  • Rapporten bygger på tung FOU. Men norske bedrifter mener kunder og økosystem er de viktigste innovasjonsfaktorene.

Traaseth påpekte også at nordmenn ofte må ha en amerikaner til å fortelle noe før det er verdt å lyttes til.

– Vi måtte ha Elon Musk (Tesla-sjef red. anm) til å komme hit, og prise ham for å slippe Tesla-patentene fri til verden. Vet vi ikke at DNV gjorde dette for mange år siden, spør Traaseth.

Og etterlyser samtidig at norsk innovasjon får en større stjerne.

– Vi må være stolt av vår egen historie og lære vår egen historie, sier Traaseth.

Hun viste også til en SSB-rapport fra i vår, som korrigerer for flere av disse faktorene. Neste steg er i følge Traaseth å bygge en egen, norsk innovasjonsindeks. Denne skal få frem norsk næringslivs styrker. Traaseth viser til at Storbritannia gjorde nettopp dette i 2009.

Innovasjon Norge publiserte denne powerpoint-presentasjonen etter at Anita Krohn Traaseth holdt innlegg på kronprinsens Sikt-konferanse i Tromsø sist uke. Innlegget på Oslo Innovation Week baserte seg stort sett på de samme lysbildene. 

Denne mannen drepte Finlands to gullnæringer

Finlands statsminister med klar diagnose. 

Fredag ble det kjent at Finland mistet sin AAA-kredittrating. Det skjer etter at landets økonomi har skrumpet med 6 prosentpoeng siden 2008. Gjelden vil samtidig dobles frem mot 2017, anslår S&P.

Statsminister Alexander Stubb mener landets utfordringer stammer fra at Apple har slått beina under landets fremste gullnæringer; mobilprodusenten Nokia og papirindustrien.

– Litt paradoksalt kan en si at Iphone drepte Nokia og Ipad drepte den finske papirindustrien. Men vi vil slå tilbake, sier Stubb i en kommentar til CNBC.

Per i dag er det kun Tyskland og Luxemburg av landene i euro-området som fortsatt har den høyeste kredittrankingen.

 Tror på lysere tider

Nokia var frem til nylig verdens suverent ledende mobilprodusent, men klarte aldri å svare på Apples Iphone-satsing. Nokia-sjef Stephen Elops ensidige satsing på Microsofts operativsystem, akselererte selskapets nedtur – inntil punktet der Nokia-styret valgte å selge mobilvirksomheten til partneren.

Skogindustrien har også opplevd nedgang de siste årene. Den finske skogforskningsinstituttet forventer fortsatt nedgang i 2014.

Stubb ser imidlertid lyspunkter for fremtiden:

– Skog kommer tilbake gjennom bioenergi og andre ting. Og et nytt Nokia vokser frem på mobilinfrastruktur, vektlegger han.

 

Derfor vrakes gründerfondet

Næringsminister Monica Mæland varsler mer såkornpenger i tiden fremover. Men avviser fond rettet mot gründere.

Sist uke ble det klart at regjeringen vraket Abelia forslag om et eget gründerfond (pre-såkornfond). Regjeringens støtteparti Venstre har også støttet opp om et slikt forslag.

Les også: Tidligfasekapitalen tørker inn

Les også: Venstre vil gi gründerkroner tilbake på skatten

Formålet med et slikt fond er å bringe flere bedrifter fra idefasen og helt frem til lansering. Den foreslåtte modellen innebærer at private investeringer i gründerbedrifter matches med et like stort beløp av det statlige fondet.

I fjorårets budsjettforlik forpliktet regjeringen seg til å vurderer en slik ordning.

Dommen over forslaget finnes dermed i budsjettdokumentet: offentlige penger i før-kommersiell fase bør brukes på tilskudd.

– I budsjettforslaget for 2015 foreslår regjeringen en satsing på gode ideer og nytt næringsliv, gjennom betydelig styrking av virkemidlet Forny2020 i Norges forskningsråd og den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge, sier næringsminister Monica Mæland til 3in.no.

Mer såkorn – vraker gründerfond

Hun varsler at det vil Regjeringen vil øke satsingen også på fond, men at disse neppe blir rettet mot gründere.

– Nå prioriterer vi gründere og bedrifter i de aller tidligste fasene, og så vil regjeringen satse på såkornfond i fremtiden. Forslaget som omtales i budsjettforslaget gjelder fond som skal investere tidligere enn dagens såkornfond. Ved slike fond er det fordeler ved å bruke tilskudd framfor virkemidler i form av lån eller egenkapital, sier Mæland.

Hennes poeng er at staten må sikre seg mot utvanning og følge prosjektene tilstrekkelig lenge til at gevinster kan realiseres.

– Erfaringene fra de statlig finansierte såkornfondene viser at det tar 10-15 år før gevinster kan realiseres. Dette tilsier at det må settes av en stor andel av pengene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader. Et tilskudd fra etablerertilskuddsordningen vil gjøre gründerens prosjekt mer ”investorklart”, slik at gründeren får tilgang på private investorkapital og kompetanse, sier Mæland.

Holder med 5 år
abelia_haugli

Abelia-leder Håkon Haugli er uenig både i regjeringens konklusjon og i premisset bak.

– Mange av disse prosjektene kan realiseres i løpet av fem år, tror Haugli.

Det reduserer faren for at statens penger vannes ut. Han mener regjeringen uansett bør løfte blikket å se mer på samfunnsverdien av flere suksesser: Hvis fem av ti satsinger klarer seg, og kun en blir en gigantsuksess, kan det alene gjøre en slik fondsordning til en suksess.

– Ved å sette i gang og vurdere effekten etter fem år, vil en se at den positive effekten vil gjøre dette veldig gunstig for samfunnet, mener Haugli.

Nå vil tiden vise om forslaget gjenoppstår i de kommende forhandlingene mellom Venstre og regjeringspartiene.

Her er årets åtte råeste studentkonsepter!

Årets finalister i forretningsplankonkurransen, Venture Cup, spenner fra å redde liv til å sikre tørt sykkelsete eller råere nordlys-opplevelse. Fredag kåres vinneren!
(bildet: fjorårets vinnere av Venture Cup, Ålberg Audio)

Fredag går finalen i årets utgave av studentkonkurransen Venture Cup i Stavanger. Her skal åtte studentlag, med hver sin forretningide, konkurrere om å vinne.

Det er studentorganisasjonen Start Norge som står bak konkurransen, og årets kåring inngår som en del av Stavanger Impact Week (SIW), en stor innovasjonskonferanse, som går av stabelen parallellt med Oslo innovation week (OIW).

Deltakerne i finalen har gått videre fra fire regionale finaler rundt omkring i landet.
De åtte finalistene som kjemper om årets Venture cup-seier er:

Containerboliger: Studentene Magnus Meisal og Kristoffer Sørstrønen driver selskapet MyBox og har utviklet funksjonelle boliger basert på container-tankegangen, der moduler kan settes sammen. Konseptet har så langt hatt suksess som studentboliger, men de to gründerne satser nå også på å tilby husvære til oljearbeidere. Modellen reduserer byggekostnadene betraktelig, tilrettelegger for rask utbygging og ivaretar muligheten for et varierende fasadedesign. (Region sørvest)

Tørt sykkelsete: Teamet bak Ezi-Cover (tidl. Wet Protect) hadde ofte irritert seg over vått sykkelsete når det regnet. Det la grunnlaget for et konsept som skal gjøre det enklere for alle syklister ved regn. Teamet består av Vibeke Hallingstad, Dan Erik Øiestad Olsen, Tobias Møretrø og Mona Igland. (Region sørvest)

Batteridrillholder: På dagens gardintrapper finnes det ingen god løsning for oppbevaring av batteridrillen, noe som lett fører til fall og i verste fall personskader. Elio SB har utviklet en løsning på problemet. (Region Øst)

Bedre trygghetsalarm: Studentbedriften Novi SB ønsker å bidra med velferdsteknologi så eldre og funksjonsnedsatte kan bo lenger hjemme. De har utviklet en trygghetsalarmfunksjon til smartklokker. Tjenesten kalles Ursafe og har fire hovedfunksjoner – den registrerer fall, har talefunksjon, GPS-lokasjon og toveis kommunikasjon. (Region Øst)

Automatisert vedpakking: Vedsekker pakkes i dag for hånd, noe som er dyrt og ineffektivt – og fører til lav lønnsomhet hos vedselgerne. Vepak har utviklet et helautomatisk anlegg for å pakke fyringsved i småsekker, og deretter stable sekkene på pall. Inkludert er også et nytt emballasjeformat. I spissen for prosjektet står Snorre Gryte. (Region Midt-Norge)

Enklere blodsukkermåler: Bedre blodsukkerkontroll på intensivpasienter vil redde mange liv og redusere sykehusets kostnader. Glucosets utvikler et produkt med kontinuerlig og nøyaktig blodsukkermålinger. I spissen for prosjektet står Nicolas Elvemo. (Region Midt-Norge).

Bedre nordlys-opplevelse: To Tromsø-studenter har utviklet briller som forbedrer opplevelsen av å se nordlyset. Visjonen bak selskapet Aurora Eyewear er å bli den mest innovative og ledende bedriften innenfor utvikling og produksjon av produkter rettet mot nordlysturisme. Bak prosjektet står Fredrik Benjaminsen og Paul Terje Nilsson. (Region Nord)

Bedre laksefôring: I norsk lakseoppdrett går fôr til anslått verdi på en milliard kroner årlig til spille. Det tar selskapet Spot on Feeding seg mål av å fikse gjennom en teknisk løsning som vil gi rett mengde fôr. Prototype 2 er testet med gode resultater. Bak selskapet står Lars Berg-Hansen, Martin Kvarsvik og Simen Strømsnæs. (Region Nord)

Her kan du se oversikt over tidligere vinner.

Premiene i Venture Cup består av bl.a. intensiv rådgivning fra McKinsey, et Connect Norge “Springbrett” til en verdi av 100.000 kroner,
og 100.000 kroner fra Innovasjon Norge i stipend, fordelt på de tre vinnerne.

Fjorårets vinner av Venture Cup var gitarsatsingen Aalberg audio, som tidligere i høst lanserte verdens første trådløse effektpedal for elektroniske gitarer.

Når kunnskapen går ut på dato

Dagens studenter forberedes til jobber som ikke finnes. 30-åringer må dumpe og erstatte kunnskap. Med god ledelse kan fagfolk positivt styres over i nye spor, skriver IT-analytiker Helge Skrivervik.

Vi lærer lett. Noen lettere enn andre, og tyngre med årene, men vi lærer fortsatt. En medfødt egenskap. Å gjøre det motsatte er ikke medfødt. Avlæring betyr å gi plass til ny kunnskap, fjerne gammel som ikke stemmer eller er nyttig. Det er unaturlig. Vi kan ikke ta frem boka, starte bakerst og tømme hjernen.

Hva gjør vi? For det første – årsaken til at avlæring er mer relevant enn før, er raskere endringer. En flom av nye muligheter som andre vil ta i bruk. Å ignorere dem vil plassere oss i etterkant av utviklingen, over tid i utakt. Selv verdens beste verktøy har liten verdi hvis de har utgått på dato. Dessuten: Dette har ikke med alder å gjøre. Også 30-åringer må dumpe og erstatte kunnskap. Brutalt, men sant: Dagens studenter forberedes til jobber som fortsatt ikke finnes.

Omskolering? Det er noe annet. Beiteskifte fordi omstendighetene gjør det nødvendig. For eksempel fra fysisk orientert til skrivebordsorientert på grunn av slitasje. Eller fra en døende bransje til én som lever. Vår form for avlæring handler om tilpasning til ny virkelighet i samme geskjeft. Ta med innsikten, skyve til side mekanismene, metodikken. For eksempel software-utvikling. Utviklere er notorisk religiøse i sitt forhold til verktøy. Derfor Java-fest, Eclipse-fest og .NET-fest. De trives best i egen menighet der egne verktøy kan prises, erfaringer utveksles og konkurrerende miljøer hånes.  (se også Se opp for perfeksjonister).

Kortere levetid

Det fungerte før. Levetiden for verktøy, arkitekturer og tankesett varte lenge. Med kortere levetid og en strøm av nye muligheter som skal forstås og utnyttes, er situasjonen en annen. Utviklerne må avlæres – over på nytt spor.

Hvordan? Vår erfaring er ‘eksponering’. Utviklere, driftere, strateger, arkitekter – uansett håndverk er det mentale ‘spark’ og øyeåpnere som gir effektiv avlæring. Se og oppleve alternative måter å tenke og løse problemer på. Se hva andre får til utenfor boksen. Bli inspirert av muligheter, kortere veier til ‘store’ resultater med andre verktøy og ditto innstilling.

20 prosent flytter seg aldri

I praksis? Via deltagelse på konferanser, kurs, i fora, som ‘rådgivere’ i alternative settinger. Fagfolkene er fortsatt hos ‘sine egne’, men i nye grupper med andre referanserammer. Drivkraften som får det til å skje, er her som ellers dyktige ledere som er oppmerksomme på endringene, følger behovene, forstår utfordringene og kjenner fagfolkene. Med god ledelse kan fagfolk avlæres, omlæres og positivt styres over i nye spor. Utnytte oppbygget forståelse for sammenhenger, business og teknologi. Og frigjøres fra hemmende skylapper.

Noen gjør det selv – på eget initiativ. Det er 1- eller kanskje 5-prosenten. Resten trenger hjelp. Og 20 prosent  flytter seg aldri. En god leder kaster ikke bort tid på det umulige.

Helge Skrivervik er en av Norges ledende IT-analytikere. Innlegget er hentet fra Mymayday.com der Skrivervik ukentlig publiserer analyser, kommentarer og blogger om teknologi, strategi, IT og trender.

Søk TINC 2015 hos Innovasjon Norge!

Innovasjon Norge inviterer nok en gang  til sitt TINC-program/ treningsprogram for teknologi-start-ups

Innovasjon Norge ønsker å gjøre det lettere for oppstartbedrifter innen teknologi å vokse internasjonalt, og inviterer disse til å søke på TINC (Tech Incubator) i Silicon Valley, før 1. januar 2015. TINC er bygd opp som et fire ukers teknologi-inkubatorprogram, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med norske teknologiselskaper, investorer og fagfolk i Silicon Valley.

TINC er intensivt program, som gjøre deg  i stand til å teste dine produkter på potensielle kunder, bransjeeksperter og investorer i Silicon Valley. Du vil få delta i mentor-møter, workshops og forretningsarrangementer for å utvide ditt faglige nettverk. Innovasjon Norge gir deg også tilgang til rådgivere og mentorer, et pålitelig miljø designet for læring og nettverksbygging, samt “plug & play” kontorlokaler.
Ambisjonen er at selskapene vil få mulighet til å validere produkt-og forretningsmodeller i et internasjonalt marked, øke deres muligheter for vekst og redusere risiko og tid til markedet.

 

Innovasjon Norge sine sider kan du lese mer om hvem som kan søke, hva du kan få ut av det, og hvordan du søker.

Null oppfølging av fremtidens bedrifter

Regjeringens målsetning om å gjøre Norge innovativt ledende er en illusjon, skriver Sten Hellvik – etter årets statsbudsjett.

I over 20 år har jeg nå hørt politikere snakke om hvor viktig det er med innovative nyetableringer for å skape «morgendagens arbeidsplasser».

Regjeringens politiske plattform bygger på at “fremtidens bedrifter er ennå ikke etablert”, at de “vil skapes av mennesker som tør å ta en sjanse” og at Norge skal “være blant Europas mest innovative land”. I årets statsbudsjett er det null oppfølging.

Det eneste som har skjedd de siste årene er at egenkapitalmarkedet for tidligfasefinansieringen er tørket ut.

Innovativ illusjon

Risikoen for investorer er rett og slett for stor uten incentiver. Disse finnes i andre land, men ikke i Norge.
Resultatet er som følger:

  • Norsk innovasjon på billigsalg: Mange pantsatter hus og hjem for å etablere gründerselskap, og bygge innovative konsepter og løsninger. Uten kapitaltilgang i tidligfasen risikerer mange å miste alt og havne som NAV-kunder. Resultat er at gründerselskapene stadig oftere etablerer seg i utlandet eller selger virksomheten her for en billig penge.Slike tjenester vil utvilsomt bli etablert av kreative mennesker så snart de ser mulighetene til å eksportere norsk innovasjon i tidligfasen.
  • Stopp i fornying av næringslivet: Innovasjon innebærer risiko. Det hele starter med ideskapingen blant kreative mennesker. Disse innovatørene kjøper så kompetanse og forskning etter behov for å gjennomføre innovasjonsprosessen frem til ferdig løsning.Etablerte bedrifter har som regel en null-risiko strategi. En betydelig del av innovasjonen i etablerte bedrifter skjer derfor gjennom oppkjøp av innovative bedrifter som har etablert seg i markedet. Når tidligfasefinansieringen for nyetableringer tørker ut, blir det færre som får etablert seg i markedet og oppkjøpsmulighetene for etablerte bedrifter reduseres tilsvarende.Denne viktige dynamikken forsvinner, og det blir etablert færre «morgendagens arbeidsplasser».

Målsettingen om at Norge skal være blant Europas mest innovative land blir følgelig en illusjon.

 

Svaret: Idedugnad og skattefradrag

Dette kan regjeringen gjøre noe med ved å følge opp Venstres forslag om at 20 prosent av investeringene i gründerselskap fås tilbake på skatten.
Kombineres det med å gjøre det mindre gunstig å investere i fast eiendom, vil statens kostnader med Venstres forslag nulles ut.

I tillegg:

Regjeringen kan legge til rette for en idedugnad – parallellt med produktivitetskommisjonen – for å komme med praktiske løsninger på hvordan produktiviteten kan øke.

Det er vår erfaring at brukerne ønsker å arbeide mer effektivt, men vet ikke helt hvordan.

Kanskje er det mange, som oss, som har løsninger/konsepter ferdig utviklet, men som ikke får disse realisert fordi – som nevnt over – at egenkapitalmarkedet for tidligfasefinansiering av innovative nyetableringer er tørket ut!

Innovasjonsfesten starter mandag

NRKs Thomas Seltzer kommer med “virkemiddelkontoret” og trygdebeistet. Kommer du? Her er vår guide til et knippe av de største og viktigste arrangementene under Oslo Innovation Week. 

I fjor deltok over 6.000 personer i Europas største innovasjonsevent.

Mandag ruller årets utgave av Oslo Innovation Week ruller i gang med hele 60 arrangementer for store og små. I vrimmelen av arrangementer er det en rekke perler du bør notere i kalenderen.

3in har imidlertid plukket ut noen av høydepunktene vi ser frem til:
(Du kan finne den fulle oversikten på Oslo Innovation weeks nettsider.)

Mandag

Trygdekontoret innovasjon spesial (offisiell åpning) – NRKs Thomas Seltzer kjører sitt Trygdekontor-konsept, denne gang med tema Innovasjon. I forkant holder Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, tidligere Skype-sjef Jonas Kjellberg og venturekapitalist Thorleif Ahlsand innlegg. (12-16)

Tirsdag

Hvordan skape gründernasjon? Israel har verdens høyeste antall startuper per innbygger. Civita har invitert den isrealsk-amerikanske journalisten Saul Singer som har skrevet boken “Startup-nation: historien om det israelske økonomiske mirakelet”. Hva kan Norge lære? (8-9.30)

Norwegian investment forum – Den største venture-konferansen i Norge arrangeres for 16. gang. 32 av norges ledende vekstselskaper vil pitche sine ideer for publikum. (08.30 – 21.30)

Fremtidens læring: IKT-Norge samler lærere, skoleledere, elever og andre interesserte til et dypdykk i fremtidens læringsmetoder og verktøy. (12-18)

Silicon valley-opplevelsen – Silicon Vikings Oslo gir deg et innblikk i kulturen som kjennetegner den fremste smeltedigelen for innovasjon, entreprenørskap og vekst i verden. Tema er “pay it forward”. (17-20)

Onsdag

Fremtidens helse i dag – Abelia og Oslo Medtech samler interesserte til seminar om hvordan skape et norskbasert næring innen helse og omsorg med internasjonalt vekstpotensial. Utgangspunkt er regjeringens HelseOmsorg 21-strategi lagt frem før sommeren. (8-12)

Kvinner i business – Kvinnelige gründere inviteres til konferanse for å dele råd og bygge nettverk. Utgangspunkt er hvordan bevege seg fra hjertebarn til suksess.  (10-18)

Offentlig-privat samspill – Kjeller Innovasjon inviterer til dialog om hvordan offentlig og privat sektor sammen kan utvikle ny teknologi og innovasjon. Deltagere er Siva-direktør Ola Borten Moe, statssekretær Paul Chaffey og UIO-dekan Morten Dæhlen. (12-19)

Torsdag

Lytt til fremtiden – Niec 2014 har hentet inn en rekke internasjonale innovatører og inspiratorer innenfor web, mobil og kreativt såvel som sosialt entreprenørskap. Tema er internasjonalt entreprenørskap.  (9-17)

Cutting edge – Landets fremste forskere og entreprenører presenterer siste nytt innen edtech, grønn innovasjon og helse. I tillegg kommer robotikk-ekspert Kevin Warwick, det første mennesket som har implementert databrikker i kroppen.  (9-16)

Verdens beste offentlige sektor – Tekna inviterer til årskonferanse med et sterkt lag som skal belyse hvordan verden beste offentlig sektor vil se ut. (10-16)

Oslo Innovation Award – Startup lab holder åpent hus når Oslo Innovation avholder Supermixer, en nettverksfest med utdeling av Oslo Innovation award. (16.30-22)

 

Fredag

Hvordan vinne med design? – Norsk design- og arkitektursenter har invitert internasjonale designeren Rama Gheerawo som viser deg hvordan design kan gi deg et vinnerkort.  (8-8.45)

Europas første Makercon – Vil du mekke dine egne teknologiske innretninger. Norway Makers står bak Europas første Makercon, en konferanse som samler de som ikke er fornøyd med å kjøpe dingsene sine på Elkjøp eller Komplett. (fredag og lørdag, 9 – ?).

 

Flere arrangementer, workshoper innenfor spesifikke næringer eller på smalere temaer finner du på Oslo Innovation weeks nettsider. 

Klar til å konsolidere gjenvinningsmarkedet

Gründer Rolf Harald Christensen slår nå Enviropac sammen med svenske San sac. Målet er å erobre det nordiske gjenvinningsmarkedet.

Da Rolf Harald Christensen startet Enviropac på slutten i 1996, dominerte norske kommuner selv søppelhåndteringen. Den gang dreide deg seg kun om å transportere og deponere søppelet.

18 år etter har Enviropacs omsetning økt til 170 millioner kroner. Langt strengere regler har bidratt til å bygge opp en egen kildesorterings- og resirkuleringsindustri.

Nå håper Christensen å lede an inn i en ny fase, gjennom å slå selskapet sitt sammen med svenske San Sac. De to får en omsetning på en halv milliard kroner.

– Dette blir ett kjempeløft for bransjen. Selskapsgruppen vil ha en produktportefølje og ressurser til glede for både medarbeidere, kunder og leverandører.  Jeg er stolt over hva vi har fått til i det Skandinaviske markedet både på produkt og markedssiden, sier Rolf Harald Christensen.

Sikter mot konsolidering

Han tror en større konsolideringsbølge står for tur. Per i dag er gjenvinningsmarkedet svært fragmentert med mange små og mellomstore aktører.

Christensen fortsetter som eier i selskapet, mens San sac-sjef Fredrik Jaginder tar sjefsstolen i selskapet. Han poengterer at fusjonen vil gi selskapet en bredere produktportefølje.

Investor Accent Equity er opptatt av at selskapene kan leverer jevn vekst.

– San Sac och EnviroPac er begge ledende innen avfallshåndtering, som er et stort marked med vekst uavhengig av konjunkturene, sier Niklas Sloutski som leder Accent Equity Partners.

Kommunal pengemangel stopper fremtidens omsorg

Norge er langt fremme på velferdsteknologi. Men kommunene må få støtte til å ta det i bruk, mener IKT-Norge. Regjeringen sier nei.

Regjeringen økte som varslet IKT-investeringene med 500 millioner kroner til IKT i årets budsjett. Halvparten av pengene blir brukt til nye skattesystemer i Finansdepartementet og nytt IT-system i Politiet.

De øvrige pengene er strødd på mindre poster på opptil 30 millioner kroner.

IKT-Norge er imidlertid langt fra fornøyd.

Drøyt 500 millioner smurt tynt utover til ulike IKT-tiltak vil ikke være tilstrekkelig til at Regjeringen når sine egne mål, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge. 

Hoff mener regjeringen går på den klassiske smellen å se på IKT som et viktig verktøy, men ingen viktig næring for Norge.

Kommunal- og moderniseringsminister ser det annerledes:

– Vi prioriterer IKT-prosjekter som innbyggere og medarbeidere i staten raskt vil nyte godt av. Samtidig tenker vi langsiktig. Vi vil investere i tiltak som gir oss gode, felles IKT-løsninger. Dette er byggeklosser som alle offentlige virksomheter kan ta i bruk og som gjør det lettere for offentlige virksomheter å jobbe sammen, sier Jan Tore Sanner.

Trenger velferdsteknologi-fond

IKT-Norge ber Stortinget gjøre Regjeringens budsjettforslag mer offensivt på IKT, særlig på tre områder:

  • Det trengs et velferdsteknologifond på minst 500 millioner som kan delfinansiere kommuner som vil prøve ut ny teknologi for å effektivisere pleie- og omsorgstjenestene.
  • Et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende pott for læremidler.
  • Virkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet må vris til økt satsing på IKT-prosjekter og det næringslivet som har størst potensiale for lønnsomhet.

– Ledende på velferdsteknologi

Den største potten er knyttet til velferdsteknologi, der IKT-Norge mener Norge på få år har seilt frem som ledende.

– Altså for noen få år siden var norsk satsing på velferdsteknologi fortsatt i steinaldertiden. Men takket være blant annet Kåre Hagen har vi bevitnet en helomvending i norske kommuner som knapt har vært sett maken til, vektla Nard Schreurs og Fredrik Syversen i en kommentar nylig – og viser til rapport lagt frem i 2011.

De lister også opp flere prosjekter, som de mener viser stort potensial innenfor området.

– Det er få kommuner som ikke snakker om velferdsteknologi nå. Og det er mange eksempler på gode løsninger, skriver de to.

Helse og omsorgsdepartementet foreslår i sitt budsjett å øke IKT-bevilgningene til helsesektoren med 80 millioner kroner. På omsorgsområdet oppgis ingen økte bevilgninger til IT.

 

Dette bruker regjeringen IKT-pengene til:

 

Departement   Tiltak   Kort omtale av tiltaket   Forslag
(millioner kroner)
Arbeids- og sosial-departementet Nytt IKT-system for Arbeidstilsynet Modernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet. 19,5
Kunnskaps-departementet Nytt IKT-system for NOKUT Utvikling av nytt elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem. 27,0
Kommunal- og moderniserings-departementet ByggNett – Elektronisk samhandling i byggsektoren Tiltak for å øke graden av digitalisering i byggesektoren. 15,0
Kommunal- og moderniserings-departementet Digitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandling Tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere planprosessene i kommunene. 10,0
Kommunal- og moderniserings-departementet Felles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistre Digitalisering av anskaffelsesprosesser, og videreutvikling av det sentrale adresseregisteret ELMA. 11,0
Kommunal- og moderniserings-departementet Deltagelse i CEF Digital Deltakelse i CEF Digital. EU-programmet skal bidra til å etablere digital infrastruktur for å utveksle data innen EØS-området på en enklere måte. 21,0
Helse- og omsorgs-departementet Identitets- og tilgangstyring i helse- og omsorgssektoren Etablering av sikker identifisering av personell og tilgangsstyring på tvers av virksomheter i helse- og omsorgssektoren. 55,0
Helse- og omsorgs-departementet Én journal Utredning og forberedelse av innføring av IKT-løsninger for helsesektoren slik at opplysninger for hver pasient kan gjøres tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet, jf. Meld. St. nr. 9 (2012-2013). 20,0
Helse- og omsorgs-departementet Utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister Utvikling av register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 30,0
Landbruks- og mat-departementet Nytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningen Utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven. 10,0
Finans-departementet Fornyelse av TVIST-systemene Utvikling av nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten og systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten. 150,0
Nærings- og fiskeri-departementet Felles arbeidsplattform til kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet Utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll. 10,0
Justis- og beredskaps-departementet IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter Tilpasning av IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter. 100,0
Justis- og beredskaps-departementet IKT-tiltak i PST Utvikling av nye etterretnings- og fagsystemer og sikring av drift av eksisterende fagsystemer i PST. 31,2
Justis- og beredskaps-departementet Mobilt politi Mobile enheter i politiet. 16,5
Justis- og beredskaps-departementet ID-kontroll i politiet Ny kontrollapplikasjon og -enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll, og styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet. 27,0
Sum 553,2

Kilde: Kommunel- og moderniseringsdepartementet

Styrker etablererstøtten – vraker gründerfond

Regjeringen glemmer gründerne. – Det er en uforholdsmessig skjevdeling mellom forskning og kommersialisering i budsjettet, fastslår Abelia.

Flere aktører som Abelia og Innovation forum Norway har de siste årene tatt til orde for å opprette et gründerfond, der staten går inn og matcher investeringsbeløpet til private investorer.

Venstre fikk i fjorårets budsjett innlemmet at det skulle vurderes i årets budsjett. Abelia er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp dette, med å ta et slikt gründerfond – eller pre-såkornfond – inn i budsjettet.

– Det er et gap mellom etablerertilskuddene på drøye en million kroner og såkornfondene, som investerer 15-20 mill. kr/selskap. De ledende innovasjonslandene har ordninger som investerer i selskapene i denne fasen, som kalles dødens dal, men det har ikke Norge, sier Daniel Ras-Vidal, leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.

Les også: Venstre vil gi to av ti gründerkroner tilbake på skatten

– Skjevfordeler forskning

Han mener det er en uforholdsmessig skjevdeling mellom forskning og kommersialisering i budsjettet. Årets statsbudsjett innebærer mer enn 25 milliarder kroner til forskning, men kun smuler til kommersiell utnyttelse.

At etablererstøtten økes med 110 millioner kroner i budsjettet, er positivt, men ikke nok. Det samme gjelder økningen av Forny 2020-støtten (se nedenfor for mer informasjon)

– Etablerertilskuddene ivaretar den første delen av dødens dal – men broen må bygges sterkere og breddes. Vi forventer at en regjeringen er interessert i å øke de private investeringene i nyskaping, ikke bare de offentlige, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) i Abelia.

50 bedrifter på vent

Og behovet er skrikende mener Sveinung Hole i Bergensbaserte Sarsia seed.

– Ved siste opptelling var det minst et 50-talls lovende selskaper på vent for en investering fra et nytt fond – det ser ikke lyst ut for dem nå, sier Hole til Bergens tidende.

Han får støtte fra Karl Christian Agerup.

– Regjeringen har bevisst valgt å satse på flere ideer, i steder for å få de gode ideene som allerede er der ut i markedet. Det er problematisk, sier adm. direktør Karl-Christian Agerup i Oslo tech.

Monica Mæland vektlegger at regjeringen mer enn dobler satsingen på etablerertilskudd, sammenliknet med fjoråret. Hun viser likevel forståelse for situasjonen.

– Det er helt klart et behov for såkornfond, men i denne omgang valgte vi å prioritere annerledes. Regjeringen vil satse på dette, men det må skje stegvis, sier Mæland – og argumenterer for at regjeringen må bruke 2015 til å kvalitetssikre løsningene som allerede finnes.

Les også: Kommunal pengemangel stopper fremtidens omsorg

Regjeringens samarbeidsparti Venstre har vært den ivrigste forkjemperen for et gründerfond. Økt satsing på gründere kan derfor komme med i det endelige statsbudsjettet.

Dette er tiltakene fra regjeringen:

  • 110 millioner kroner – styrke ordninga for etablerartilskudd i Innovasjon Norge
  • 70 millioner kroner – styrke Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd
  • 20 millioner kroner – styrke forskingsprogrammet Forny2020 i Norges forskningsråd
  • 50 millioner kroner – øke i miljøteknologiordning i Innovasjon Norge
  • 30 millioner kroner – styrke dei teknisk-industrielle instituttene
  • 10 millioner kroner – styrke program for teknologiar som har bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier)

Overdrevet digital-pessismisme

Frykten for automatisering og digitalisering er overdrevet. Den sterke økonomiske veksten kommer trolig først 40-50 år etter den digitale revolusjonen, skriver IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva i denne kommentaren.

IKT-Norge er selvfølgelig mest opptatt av alle fordelene med digitalisering. Men det er nyttig å forstå pessimistene også. Tidsskriftet The Economist argumenterer godt for problemene med digitalisering i en spesialrapport i siste utgave 4. oktober 2014, oppsummert med at “velstand skapes uten arbeidskraft, og arbeidstakerne får ikke lenger del i velstanden.”

Industrielle revolusjoner blir ikke så høyt verdsatt i samtiden som i ettertiden, minner tidsskriftet om. De som hentet inntekten fra de jobbene som ble avskaffet fikk problemer.

Tidsskriftet nøler ikke med å kalle digitaliseringen en revolusjon. Digitaliseringen blir den tredje industrielle revolusjonen. Den første startet på slutten av 1700-tallet med et stort sprang i arbeidsbesparende maksiner. Den andre er knyttet til elektrisitet, telefon og bilen og startet vel hundre år senere.

Hvor blir det av veksten?

Digitaliseringen holder ikke løftet sitt om høyere produktivitet og bedre jobber, skriver tidsskriftet. De siste årenes lave produktivetsvekst kan skyldes måleproblemer, men vi kan heller ikke observere noen økt vekst i økonomien eller i lønninger, snarere tvertimot om vi ser på industrilandene (unntatt, i stor grad Norge).

Paradokset til den amerikanske økonomen Robert Solow vekkes til live igjen. (Han som i 1987 sa: «You can see the computer age everywhere but in the productivity statistics.») At vi ikke har fått en sterkere vekst i produktiviteten i dataalderen (med viktig unntak for perioden 1996-2004, og i Norge begynte denne perioden noe tidligere og årlig vekst var godt over gjennomsnittet) kan ha flere forklaringer:

  • Første forklaring kan være at den positive effekten er der, men den er ikke sterk nok til å oppveie negative effekter av demografisk endring, ulikhet og høy statsgjeld.
  • En annen forklaring kan være at effekten er der, men at den først slår inn i totaløkonomien etter noe tid. En driver her er at de økonomiske insentivene til å investere i automatisering og annen arbeidsbesparende teknologi ikke er sterke nok. Dette fordi reallønnsnivået til “low skilled workers” (lavt utdannet arbeidstakere) dels har stått stille, dels er redusert. 900 millioner lavtlønnede fra utviklingsøkonomiene har blitt inkludert i verdensmarkedet og bidrar til et overskudd av arbeidskraft.

The Economist presenterer en statisitikk som kan underbygge forsinket effekt-teorien. Den viser at utslaget på BNP per innbygger var lavt midt inne i de to foregående industrielle revolusjonene. Den sterke økonomiske veksten kom først 40-50 år etter at dampmaskinen ble oppfunnet, og tilsvarende tok veksten seg kraftig opp fra begynnelsen av 30-tallet, 40-50 år etter bilens oppfinnelse.

Grafikk: The Economist

Medianlønnen presses ned

Mønsteret er at produktivetssprang fjerner jobber, men øker produktiveten og lønna til de som betjener den nye teknologien.

Et eksempel er hvordan drosjesjåførene erstattet hestekuskene. Med bil kunne sjåførene kjøre lenger, raskere og frakte flere kunder enn før. De ble mer produktive. Lønna deres økte, men deler av gevinsten gikk også til kundene og til eierne av drosjefirmaet.

Sammen med hestekuskene forsvant også jobbene knyttet til stell av hester og hestevogner. Men med bilene og behovet for veier oppsto nye jobber. Nye jobber ble også skapt av etterspørselen etter varer og tjenester som følge av det økte lønnsnivået produktivitetsveksten skapte.

The Economist mener det ikke er mulig å spore den gode siden av denne historien i makro. I alle fall ikke ennå. I halvparten av OECD-landene har medianlønna stått stille siden 2000. Arbeidsløsheten er gjennomgående høy. Og der det er en viss sysselsettingsvekst, slik som Tyskland og UK, har medianlønna blitt presset ned mest.

Samtidig ser vi at inntektsnivået til den tiendelen med høyest inntekt øker kraftig i samme periode, slik at gjennomsnittsinntekten øker. En av forklaringene her er nettopp teknologi. Lønna til lavt og middels utdannede arbeidstakere presses nedover, middels utdannet-arbeidstakere opplever også en kraftig reduksjon i antall jobber.

Tar maskinene jobbene?

Og mer krevende sosial omstilling er på vei, i følge tidsskriftet:

  • For det første vil smartere maskiner erstatte jobber stadig høyere opp i kunnskapsstigen, etter som revisorer, radiologer og forskere av alle slag vil måtte konkurrere med disse maskinene. Teknologien vil sette noen professorer og doktorer i stand til å bli langt mer produktive enn før, mens andre vil bli overflødige.
  • For det andre ser vi at verdiskapning i den digitale tidsalder hittil skaper få jobber. Internett-teknologien giganter Facebook og Google er også giganter i børsverdi, men har under 50 000 ansatte hver, mens gigantene fra den forrige industrielle revolusjonen hadde mange ganger flere. Eksempelvis hadde General Motors 350 000 ansatte på begynnelsen av 80-tallet.
  • Det tredje poenget er at disse skiftene nå er tydelige i utviklingsøkonomiene. Når arbeidskraftkostnadene der er på vei opp, og teknologien blir rimeligere blir veksten mindre sysselsettingsintensiv. Å flytte nesten-analfabeter fra Kinas landsbygd til fabrikkene har blitt vanskeligere. Følgelig må også India finne en annen oppskrift for å bekjempe fattigdom enn den kinesiske.

Ubegrunnet pessimisme

Jeg deler ikke pessimismen.

IT har allerede forandret livene til milliarder av mennesker til det bedre. Få kunne tenkt seg å gå tilbake til en verden uten internett, smarttelefoner eller Facebook, selv med et lønnspålegg.

Teknologien har også skapt nye forretningsmodeller og effektive byttetjenester, som Etsy (nettmarked for kunst og håndtverk), Über og Airbnb. Dette har vi bare sett begynnelsen på. I utviklingslandene kan en nå hoppe raskere over i en moderne økonomi. Mange millioner i utviklingslandene tjener allerede godt på å selge IT-tjenester til utlendinger.

Den sterke aldringen av befolkningen i nesten hele Vesten (og Kina) vil skape mange nye jobber knyttet til problemene med høy alder, slik som helse og omsorg, men også jobber knyttet til aldringens gleder, slik som underholdning, turisme, mosjon og alle andre fornøyelser som følger av mer fritid.

I de fleste land vil antallet pensjonister bli fordoblet i løpet av de neste 40-50 år. Om det ikke lykkes å få til høyere produktivitetsvekst i disse tjenestene vil land som Norge få store problemer med å skaffe nok arbeidskraft til alle ledige jobber. I land hvor det står dårligere til med statsfinansene vil problemet være hvordan en skal klare å finansiere alle de ikke-markedsfinansierte jobbene som trengs i omsorgen for de eldre.

Høy verdi i IKT

Økonomisk sett er det grunnleggende positivt at verdiskapningen per ansatt i privat sektor øker. Vi ser allerede nå at de norske IKT-selskapene har høyest verdiskapning per ansatt i Fastlands-Norge. Utfordringen er hvordan denne verdiskapningen skal deles med resten av samfunnet på en måte som er rimelig og som ikke hemmer veksten vi trenger blant annet for å finansiere aldringsutfordringen.

Til sist blir dimensjonering av tilstrekkelig og riktig kompetanse avgjørende. Oppgaven er ikke lenger bare å sørge for at alle lærer mer, men det må målrettes mer slik at det i sum læres det som samfunnet har behov for.

Når teknologien begynner å redusere behovet for lærere, revisorer og jurister kan ikke alle disse bli professorer, noen må begynne å jobbe for de eldre.

Kommentaren er først publisert på IKT-Norges hjemmeside.

Stavanger blir EU-fyrtårn for smarte byer

Danket ut 30 europeiske konkurrenter i kampen om 200 millioner kroner.

Stavanger har sammen med Manchester og Eindhoven blitt tildelt et femårig EU-prosjekt om “smarte byer og samfunn”. Et prosjekt som går under navnet Triangulum.

Den industrielle kraften bak prosjektet er Lyse Energis langvarige satsing på smarte hjem, og tilknyttede løsninger. Selskapet begynner neste år en storstilt utrulling av smarte strømmålere, med tilhørende smarte hjemmeløsninger i Rogalands-området.

Stavanger kommune har valgt ut to byakser – nord-sør (Paradis – Hillevåg) og øst-vest (Forus), som vil være testområder for partnerskapets løsninger.

Vekst i hele regionen
Rammebevilgningen til de tre fyrtårnbyene er på 200 millioner kroner. Prosjektet blir en pilot innen mobilitet, energi og IKT i EUs store forskningsatsing Horizon 2020.

Stavanger kommune vil lede det lokale arbeidet i partnerskap med Greater Stavanger, Lyse Energi, Rogaland fylkeskommune og Universitetet i Stavanger.

– Sammen skal vi de neste fem årene gjennomføre konkrete, smarte løsninger som virker inn på hverdagen til folk i Stavanger og kan spres til andre bysamfunn i verden. Samtidig får vi nå tilgang til et omfattende nett av internasjonal kompetanse på smarte løsninger, sier fungerende ordfører Bjørg Tysdal Moe i Stavanger kommune.

Ved siden av Lyse stiller Universitetet i Stavanger blant annet med sterke fagmiljøer innen nettsky-teknologi og «big data».

bjørg-tysdal-moe-150x210

Stavanger-ordfører Bjørg Tysdal Moe.

 

Danket ut 30 andre

Totalt deltok 30 andre europeiske samarbeidsprosjekter i EU-kampen.

Partnerne i Stavanger skal samarbeide med tilsvarende grupperinger i Eindhoven og Manchester. I tillegg til de tre utpekte fyrtårnbyene, skal Leipzig, Praha og Sabadell være med som såkalte følgebyer, der ulike løsninger skal overføres og prøves ut videre.

Partnerskapet Greater Stavanger har ledet gruppen som i mai leverte søknaden til prosjektet.

– Smart teknologi blir et av framtidens store vekstområder. Den som vil være med og utvikle framtidens bærekraftige løsninger for urbane samfunn, bør nå se til Stavanger-regionen, vektlegger partnerskapet.

Partnerskapet retter en takk til Stavangerregionens Europakontor som overbeviste dem om å gå inn i prosjektet, og til Norges Forskningsråd som tildelte forprosjektmidler.

– Stavanger har fremstått som en meget attraktiv søkerby, ikke minst takket være solid lokal forankring samt tydelig involvering av et offensivt næringsliv. Forskningsrådet gratulerer, og håper Triangulum vil fungere som en katalysator for økt deltakelse i Horisont 2020, både fra det offentlige og næringslivet, sier nasjonalt kontaktpunkt for Horisont 2020 energi, Tor Ivar Eikaas i Norges Forskningsråd.

 

Fakta:

Framdriftsplan

  • Mai 2014: Stavanger, Manchester og Eindhoven søker om å få bli fyrtårnbyer i første utlysningsrunde i EU-satsingen Smart Cities and Communities (SCC1).
  • Oktober 2014: Søknaden har kommet gjennom evalueringen og EU-kommisjonen inviterer partene til forhandlinger om formell avtale.
  • Januar 2015: Formell inngåelse av avtale.

Oppstart og implementering av lokale prosjekter.

  • 2015-2017: Gjennomføring i fyrtårnbyene.
  • 2017-2019: Overføring (replikering) i følgebyene.

 

De lokale partnernes bidrag: 

  •  Stavanger kommune skal videreutvikle systemer for energioppfølging og bidra til at bygg for offentlige formål blir enda smartere.
  • Lyse Energi skal vise hvordan fiber kan utnyttes til energieffektivisering, hjemmeautomasjon og banebrytende løsninger for videokommunikasjon.
  • Rogaland fylkeskommune skal gjennomføre prøveprosjekt med batteridrevne elbusser.
  • Greater Stavanger skal sikre at utbyggere, planleggere og kommuner i Stavangerregionen får tilgang på kompetanse fra Triangulum.
  • Universitetet i Stavanger, ved CIPSI- og CENSE-sentrene, skal utvikle en nettsky-løsning for å samle data og utvikle kunnskap i prosjektet og bidra med kunnskap om energieffektivisering.

Få to av ti gründerkroner tilbake på skatten

Venstre presser regjeringen med ytterligere gründertiltak.

I forbindelse med årets budsjett plikter regjeringspartiene Høyre og Venstre å vurdere innføring av et fond der private investeringer matches av staten. Altså blir 10 kroner skutt inn av private investorer, matchet av 10 kroner fra staten.

Nå går Venstre enda lenger og lanserer også et nytt skattefradrag, der investoren får 20 prosent av investeringen i gründerselskap tilbake på skatten.

Det nye skattefradraget vil, hvis Venstre vinner gjennom, komme med to krav:

– Investeringen må beholdes i minst tre år.
– Investoren(e) kan ikke være tilknyttet selskapet.

Det skriver Stavanger Aftenblad.

3in skrev fredag om hvordan Abelia og Innovasjon Norge ber om tilsammen 650 millioner kroner i et pre-såkornfond og økt etableringsstøtte. Venstre samstemmer med Abelia om at presåkornfondet bør være på en halv milliard kroner.

Tre gründergrep

Venstre-nestleder Terje Breivik skisserer i en kommentar i Dagens Næringsliv opp ytterligere gründertiltak:

1. Bedre tilgang på kapital – gjennom presåkorn-ordning og skattelette (se ovenfor)

2. Lag mikro-AS – I EU har selskap med under 5,6 millioner kroner i omsetning mulighet til å føre regnskap etter forenklete regler, svært få noteopplysninger og fritak fra årsberetning. Norge må som EU snarest senke tersklene for å omgjøre personlige selskap til AS.

3. Bedre sosiale rettigheter – “Over fleire år har Venstre pressa på for å betre vilkåra for sjølvstendige næringsdrivande. Dei betalar meir i skatt enn lønsmottakarar med same løn, skapar verdiar, dreg inn meirverdiavgift, tek all risiko og er sjølve ansvarlege for sjukeordningar, forsikring, pensjon og eige økonomisk tryggleiksnett i nedgangstider,” skriver Breivik.

 

 

Tre av fire nylanseringer flopper

Innovasjon er i ferd med å bli den soleklart viktigste kilden til ny vekst. Men 75 prosent av nylanseringene flopper, ifølge denne interessante infografikken. Stemmer det med dine erfaringer?

Innovastion Fast lane av Seed strategy.

Infografikken “Innovastion fast lane” av Seed strategy.

Ber om pengebro over dødens dal

Abelia og Innovasjon Norge sikler på 650 millioner kroner til gründere i årets statsbudsjett. Onsdag kommer budsjettet.

Norge er gode på å etablere nye virksomheter. Men vi lykkes ikke med å få dem til å vokse ut av landet. I stedet fanges de ofte i dødens dal, fasen de befinner seg i frem til de begynner å få egne inntekter.

Årsaken er få forretningsengler og lite venture-kapital.

Det forsøker Innovasjon Norge og Abelia å rette på med hvert sitt forslag presentert overfor regjeringen.

  • Abelia ber om 500 millioner kroner til gründere, i såkalt pre-såkorn-kapital, der private investeringer matches av staten. Det betyr at hver privat krone er verdt for eksempel to kroner, når det investeres i tidligfase, høyrisikoselskaper.
  • Innovasjon Norge ber om 150 millioner kroner i etableringsstøtte.  I tillegg kommer 15 millioner kroner til kompetansetiltak.

David Ras-Vidal i Abelia mener disse forslagene i fellesskap vil være en stor gavepakke til norske gründere.

– Det er et gap mellom etablerertilskuddene på drøye en million kroner og såkornfondene. De fleste andre land har ordninger som fanger opp selskapene i denne fasen, som kalles dødens dal, men det har ikke Norge, sier Ras-Vidal – og viser til at sistnevnte investerer 15-20 millioner kroner per investering.

Abelia kaller ordningen pre-såkorn fordi det norske, fordi såkorn-ordet i Norge benyttes på det som ute omtales som venture-investeringer.

Regjeringen forpliktet seg under fjorårets budsjettforlik med samarbeidspartnerne i Venstre og KRF om å vurdere et slikt fond.

Må ha kontroll

Abelia vektlegger at et slikt fond kan være med å løse klimautfordringer, kurere kreft og forbedre både skole og helsevesen gjennom digitale verktøy. De store samfunnsutfordringene kan løses av innovative bedrifter med gode idéer.

De vektlegger også at tiltaket  vil gi en ny og sannsynligvis raskere kanal til offentlig støtte. Samtidig som det er positivt å ha flere mulige veier å gå for støtte.

– Vi er ikke så blåøyde at vi tror at tildelingen kan gjøres helt automatisk. Det må stilles enkelte kvalitetskrav, påpeker Ras-Vidal.

Den sittende regjeringen økte bevilgningene til etablererstøtten med 15 millioner kroner under revidert statsbudsjett tidligere i år. Nå håper han på ytterligere økning.

Pre-såkornfondet setter Ras Vidal sin lit til at regjeringens samarbeidsparti Venstre vil forhandle inn i budsjettet innen det stemmes gjennom Stortinget.

Innovasjon Norge foreslår forøvrig en grønn storsatsing i budsjettet.

 

Fakta gründer-investeringer

  • Norge er relativt gode til å etablere nye virksomheter, med en nyetableringsrate på 14 %, fire prosentpoeng over snittet i OECD
  • Investeringene fra venturekapital i Norge i 2013 lå under en tredjedel av nivået i Finland og Sverige, og var lavere enn snittet i Europa.
  • Norge har få uformelle investorer, såkalte Business angels.
  • Norske gründere har ofte begrensede vekstambisjoner. Det lave nivået på venturekapital kan også skyldes begrenset etterspørsel fra grundere og få investeringsmuligheter for investorer.
  • Offentlig sektor spiller en viktig rolle for venture-kapital i Norge, spesielt i såfrø og oppstartsfasen.
  • Andelen offentlige investeringer var i 2011 på 36 prosent, mot 25 prosent i Sverige og 19 prosent i Finland.

Kilde: Sikt 2014-rapporten, utarbeidet av BCG.

Ber om grønn storsatsing

Innovasjon Norge ber regjeringen diske opp med 600 millioner kroner på grønne satsinger neste år. Langt mindre foreslås til gründere og helse. 

Det viser tall Innovasjon Norge har lagt ut på sin hjemmeside.

Den grønne støtten fordeles på:

    • Miljøteknologi – marked i enorm vekst. Den norske andelen er svært liten, men vi har mange bedrifter med gode muligheter til å vinne internasjonale markedsandeler. Rammen bes økt til 330 millioner kroner i 2015, med ytterligere økninger i årene som kommer.Totalt foreslås 1680 millioner kroner brukt over en femårsperiode.
    • Skogindustri – sliter i dag med markedssvikt og lav lønnsomhet, men har potensial til å doble verdiskapingen sammenlignet med i dag. Rammen foreslås å være på 154 millioner kroner i 2015.Totalt foreslås 1400 millioner kroner brukt over en femårsperiode.
    • Bioøkonomien – Norge har sterk kunnskapsbase innenfor bioteknologi, men trenger kunnskap om produksjonsmåter, forretningsmodeller og verdikjeder. Rammen foreslås å være 85 millioner kroner i 2015.Totalt bes det om 600 millioner kroner over en femårsperiode.
    • Bærekraftige marine løsninger – Utfordringen er å være konkurransedyktig i et raskt voksende globalt marked. Målet med støtteordningen er å utvikle markedsrettede strategier og forretningsplaner, samt produkter og tjenester styrker posisjonen, og gir leverandørindustrien kritisk masse og større utviklingskapasitet. Rammen foreslås på 42 millioner kroner.Totalt foreslås det 300 millioner kroner over en femårsperiode.

I tillegg foreslås det 150 millioner kroner neste år til henholdsvis gründerstøtte og velferdsteknologi.

Sju hemmeligheter til gründersuksess

Gründermentaliteten blant våre ansatte var nøkkelen til å lykkes, skriver Øyvind Thomassen i Skandiabanken.

Noen banker sponser fotballag og skiløpere. Vi velger å støtte en bok om gründervirksomhet. Rett og slett fordi vi i Skandiabanken synes det er viktigere.

For det kreves stayerevne for å bli gründer, og noen få har pågangsmot til å starte en virksomhet og ta den økonomiske risikoen som kreves. De som både tør og kan, er heltene blant oss, og vi trenger flere av dem. De har selvtillit nok til å satse på seg selv og stå på egne ben.

Gründermentalitet

Men gründere lykkes heller ikke alene. De er avhengig av å bygge et lag rundt seg for å virkeliggjøre drømmen. Og på det laget kan vi alle spille en rolle. Alle kan lære noe av den mentaliteten og det pågangsmotet som gründere har. Og vi har ikke bare bruk for gründere som vil starte for seg selv – vi trenger gründermentalitet i alle virksomheter, enten det er i det offentlige eller private.

For ofte dreier gründervirksomhet seg om å videreutvikle produkter eller tjenester som allerede finnes.

De færreste gründere finner opp noe helt nytt som ingen har tenkt på før. Steve Jobs oppfant ikke computeren, Odd Reitan var ikke den første som laget en kolonialbutikk og Stormberg-gründer Steinar Olsen var ikke den første som solgte turtøy. De tok noe som allerede var der, men mente at de hadde en idé som var bedre enn konkurrentenes. De utviklet og forbedret. Det må også gjøres i etablerte selskap, og derfor er gründermentalitet noe alle virksomheter har bruk for.

Den 155. banken

Før Skandiabanken Norge startet den 27. april 2000 var det 154 banker i Norge. Det var i utgangspunktet ikke behov for én til. Vi var nødt til å være annerledes for å lykkes. Derfor måtte vi videreutvikle og forbedre bankideen. Vårt ubeskjedne mål var at vi skulle lage en drømmebank. En drømmebank for kundene, de ansatte og eierne. Og det var ikke tilfeldig av kundene ble nevnt først. Vi skulle bli en ren internettbank, ha forståelige produkter, åpne priser og like gode vilkår for alle. Tjenestene skulle være enkle og praktiske for kundene. I tillegg skjønte vi at de andre bankene hadde gitt oss en gavepakke. For bankkundene hatet alle gebyrene de måtte betale. Derfor innførte vi gebyrfrihet.

Vi lyktes fordi vi tenkte nytt, utfordret og tok sjanser – mye av det som kjennetegner gründerbedrifter. Det vi hadde, og som mange som starter opp egen virksomhet sliter med å finne, var en eier som trodde på at Skandiabanken kunne lykkes i Norge. Det var selvfølgelig en stor fordel, men det var ingen garanti for suksess. Jeg mener gründermentaliteten blant våre ansatte var og er en langt viktigere faktor. Det var det som gjorde at vi kunne skape vår egen plass blant mange store konkurrenter, og det som har gjort at bank nummer 155 har vært Norges best likte de siste ti årene.

Sju hemmeligheter for suksess

Her er det jeg mener er de sju viktigste hemmelighetene bak vår suksess – steal with pride!

1. Ansett dyktige folk som deler verdier og mål

Vi hadde et hårete mål om å revolusjonere bankverdenen. Det kunne vi bare oppnå hvis vi greide å sette sammen et lag som ønsket å bygge noe som var annerledes. Vi brukte nettverket vårt flittig for å sikre at vi ansatte personer som kunne utfylle hverandre. Vi var også på jakt etter personer som ikke hadde lykkes med alt. Det er en utrolig nyttig kompetanse hvis du kan vise at du har lært noe av å ha feilet. Som nyutdannet bør du ta noen sjanser – det er lettere å gjøre det nå enn når du blir 50 år. Historiene til gründerne som skriver i denne boken viser at noen av dem har mislykkes flere ganger. Det er ikke tilfeldig. Trening gjør mester.

2. Hør på kundene – de vet mest

Da jeg ble ansatt nummer en i Skandiabanken hadde jeg erfaring fra forsikring, men aldri jobbet i bank. Det jeg visste noe om, var det å være bankkunde, og at mange med meg ikke var fornøyd med det bankene leverte av tjenester. Vi brukte den misnøyen da vi bestemte hvordan Skandiabanken skulle bli. For det er kundene du må høre på for å bli bedre. Vi har 250 flinke ansatte som vet mye, men våre 365.000 kunder vet til sammen veldig mye mer. Hver måned får vi over 600 unike innspill fra kunder. Alle blir lest og spilt inn i organisasjonen. Hvis vi kan nyttiggjøre oss litt av den kunnskapen om hva de ønsker seg av banken sin, så vinner vi. Slik er det i alle bransjer.

3 Gjør som du sier

Alle er enige om at det er viktig å gjøre det man sier, men likevel er det overraskende mange som ikke gjør det. Du må levere på forventning for å bygge tillit. Greier du ikke det over tid, går du mest sannsynlig konkurs. Så enkelt er det.

4 Ikke forsøk å bli likt av alle

Vi bruker kommunikasjon bevisst for å provosere og skille oss ut. Vi ønsker at folk skal gjøre seg opp en mening om oss – de skal føle noe når de hører om Skandiabanken. Elsk oss eller hat oss, men vær for all del ikke likegyldig. Vi skal være noe for noen, men ikke alt for alle. Så får kundene avgjøre om de mener at de passer sammen med oss eller ikke. Jeg tror mange bedrifter gaper over for mye – de vil bli likt av så mange at de ender opp med at folk flest ikke bryr seg. Da blir du verken likt, husket eller brukt.

5 Bli undervurdert

Som ny bank ble vi løpt ned av konsulenter og eksperter som ville tilby oss dyre og ikke veldig gode råd. Eksperter som vet alt bør du holde deg unna. Da takket vi pent for møtet og sa at «dette er akkurat det vi ikke trenger». Småfurtne konsulenter snakket nok ikke bare pent om oss og spredde rykter i bransjen om at Skandiabanken umulig kunne få til noe. Det gjorde at vi ble undervurdert, og det passet oss utmerket. Jeg anbefaler alle å bli undervurdert. Det kan ta deg langt.

6 Slipp ideene frem

Alle virksomheter må utfordre seg selv. Det kan de rundt deg hjelpe til med. For kollegaene dine har mange gode ideer, men lysten og evnen til å tenke utenfor boksen forsvinner hvis de ser at det er umulig å få gjennomslag. En virksomhet med innovasjonskultur slipper ideene til og står derfor ikke stille. Slik hindrer du at du begynner å slappe av eller blir for fornøyd. For hviler du på dine laurbær, kommer det en ny gründer og tar deg.

7 Skaff deg litt flaks

De som starter ny virksomhet kan planlegge så mye de vil, men for å lykkes kan flaks være noe av det viktigste. Den støter du som regel på når du først er i bevegelse. Vi jobbet hardt, men vi var også heldige. Bruk av banktjenester på internett tok av i det tidsrommet vi startet. Timingen kunne ikke vært bedre, men det var ikke noe vi kunne forutsett eller planlagt ned i minste detalj. Jeg hadde en sjef en gang som satt med 150 søknader foran seg. Han tok halvparten og kastet i søppelkassen med ordene: «Vi kan ikke ansette folk som ikke har flaks». Det kan virke skremmende at suksess eller fiasko kan påvirkes av timing og tilfeldigheter, men det er like greit at du er klar over det.

Vi i Skandiabanken har som slagord at det skal være enkelt. Det kommer aldri til å bli enkelt å være gründer – til det er det for mange utfordringer som ligger mellom en idé og suksess. Det å bli gründer er ikke noe du kan lese deg til. Men du kan heller ikke bli gründer uten kunnskap. Jeg håper denne boken gir deg både et teoretisk og praktisk grunnlag som du kan vil ha nytte av i arbeidslivet – uansett om du har som mål å bli en ny Steve Jobs eller ikke.

Lykke til!

Øyvind Thomassen
adm.dir i Skandiabanken

(Innlegget er hentet fra boken “Gründere bygger Norge“)

 

Norges Tesla sjøsettes neste år

Veistandard på Surinam-nivå til tross. Norge kan lede an i utviklingen av neste generasjon transporttjenester og løsninger. Men er vi sultne nok, spør Bjørn K. Haugland.

I Tallin har myndighetene vedtatt at alle som betaler skatt skal få tilbud om gratis, offentlig transport. Tiltaket har vist at det både reduserer trafikk-kork og luftforurensning. Så langt har biltrafikken i Tallin sunket med 15 prosent. Klimagevinsten har vært stor. Dette er et eksempel som mange land – inkludert Norge – bør vurdere å følge.

Luftforurensning er et globalt problem. En ny studie fra WHO viser at nesten 90 prosent av verdens befolkning puster inn luft som regnes som helsefarlig. Dette skyldes i stor grad at vi forbrenner fossilt brensel. Kabul, New Dehli og Karachi er verstingene, men også mer nærliggende destinasjoner som London, Paris og Roma sliter med luftforurensning. Omtrent halvparten av befolkningen i verdens byer er utsatt for luftforurensning som er minst 2,5 ganger høyere enn det WHO anbefaler. Dette er ikke akseptabelt.

Vi har også opplevd det tett på kroppen her hjemme. Flere av de største byene i landet har gjentatte ganger de siste årene høynet varselnivået på grunn av kald og stille luft, som igjen har skapt giftlokk som fører til drastisk forverret luft- og livskvalitet.

Forbrenning av fossilt brensel påfører samfunnet store sosiale kostnader, ikke minst i helsesektoren. Åpenhet rundt disse kostnadene er en forutsetning når vi diskuterer viktigheten av et grønt skifte basert på fornybare energikilder. Et hovedprinsipp må være at det må koste å forurense luft og vann og påføre miljøet varige skader.

I 2050 vil verdens befolkning ha økt til 9 milliarder. Og middelklassen i India og Kina, og i resten av verden, vil ha vokst kraftig. Etterspørselen etter varer og tjenester, og behovet for mobilitet, vil bare øke i årene som kommer. Dette er gode nyheter for transportsektoren. Samtidig er det mye med denne trenden som er foruroligende. For olje står for over 70 prosent av transportforbruket i verden.

Tredjedel av klimautslippene

Her i Norge er transportsektoren årsaken til en tredjedel av klimagassutslippene. Tallene er langt mørkere utenfor våre landegrenser. Men det er allikevel slik at skal vi her hjemme greie å bedre forholdene og nå målet om å begrense klimaendringene til en temperaturøkning på to grader – så må vi få til massive kutt.

Det vil være krevende. Men jeg mener det er mulig. For å lykkes må vi tilrettelegge for nye, bærekraftige løsninger og bruke incentiver og skatter til å akselerere omstillingen.

Oljeprodukter i land- og sjøtransport kan erstattes av mer miljø- og klimavennlige løsninger i løpet av bare en generasjon. Teknologien finnes, og det er i stor grad snakk om politisk vilje og mot til å legge gode rammeverk for å få det grønne skiftet i gang. For privatbiler og lette kjøretøy er den elektriske revolusjonen heldigvis allerede godt i gang.

Vil doble batterikapasitet på fire år

Tesla er et godt eksempel på et mindre bilselskap som har skapt et skifte i hele den globale bilindustrien – og denne revolusjonen er bare i et tidlig stadium. Nå vil Tesla doble sin batterikapasitet på verdensbasis på kun fire år. Det vil utvilsomt bidra til videreutvikling av den revolusjonen vi har sett mot grønne biler.

Norge har i dag verdens høyeste tetthet av elektriske biler og har en god posisjon til å drive tjenesteinnovasjon i forhold til fremtidens transportsystemer.

I en verden hvor forbrenningsmotorer fortsatt, i all overskuelig fremtid, kommer til å spy ut sort eksos som fører til store miljø- og helseskader, er det essensielt at myndighetene fortsatt legger til rette for bruk av elbiler i Norge. Reduserte skatter og avgifter på elektriske biler er en selvfølge når målet er en omstilling til lavutslipp-transport. Utbygging av gode, offentlige transportløsninger og økte skatter på fossilbiler er andre viktige tiltak.

LNG er et annet realistisk alternativ til den forurensende tungoljen. Norge er i dag verdensledende på bruk av LNG som drivstoff for skip, mye takket være en bevisst satsing fra næringslivet og med gode støtteordninger fra myndighetene. NOx-fondet er et godt eksempel på dette. Norsk LNG-satsing har lagt til rette for grønn verdiskaping i det norske samfunnet og skapt nye muligheter for norsk næringsliv til å ta globale posisjoner.

Maritim batteridrift er av nyere dato, men interessen har økt betydelig de siste to årene i parallell med den eksploderende interessen for elbiler. Fullelektriske skip og hybride skip med dieselmotorer og energilagring i store batterier kan gi betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp, samt forbedret fartøyrespons, regularitet og sikkerhet i kritiske situasjoner.

Jeg tror og håper de fleste fergene i Norge vil gå på batterier innen kun få år. Den første batteridrevne fergen i verden – en «Tesla of the Seas» – har norsk design, er norskbygget og kommer i drift i Norge i 2015.

Det er ikke tilfeldig. Norsk maritim næring har over de siste 150 år vist en helt spesiell evne til nyskapning, innovasjon og tilpasning i møte med endrede rammebetingelser. Dette er grunnen til at Norge er en globalt ledende, maritim nasjon – og at vi i dag er nummer en i verden på elektriske fremdriftssystemer til sjøs. Dette er et fortrinn vi ikke må miste.

Se til San Franscisco

Teknologi er viktig. Men fremtiden handler mer enn noe om å flytte fokus fra produkt til tjeneste. Det handler om å inspirere og dyrke frem smarte løsninger som tilsvar på mange av verdens utfordringer. Unge mennesker er ikke opptatt av å eie sin egen bil – de ønsker tilgang på transport, og bil når de har behov for det. Innovasjon av tjenester blir viktig. Og effektiv og bærekraftig byutvikling blir en større og større del av løsningen. Særlig ettersom flere og flere av oss kommer til å leve i byer i fremtiden.

San Francisco har forstått dette. Der har myndighetene iverksatt initiativ som begrenser både bilhold og bilbruk, samtidig som de tilrettelegger for sykling og gåing. Et godt kollektivtilbud og smarte bildelingsordninger er en viktig del av løsningen.  Løsningene denne byen har fått på plass, i tett samspill med beboere, næringsliv og Ngo-er, bør være til inspirasjon for andre byer.

Har ikke råd til å la være

Tallin og San Francisco er kun to av mange eksempler på hvordan smart byplanlegging fører til reduserte klimagassutslipp, og vi ser denne trenden bre seg over store deler av verden. De største og raskest voksende byene er i Asia – og mye tyder på at de vil ligge langt fremme når det kommer til å finne de smarte løsningene først. Simpelthen fordi de må.

Et eksempel er Kina, som vil ha 350 millioner flere mennesker i de allerede overbefolkede byene innen 2025. Kina vil altså urbanisere en større befolkning enn den i USA i løpet av de neste 10 år.

Jeg har bodd mange år i Asia, blant annet fire år i Kina – et land jeg fortsatt besøker flere ganger årlig. I vinter tok jeg tog fra Suzhou til Shanghai. Dette er en distanse på ca. 120 km, og turen kostet under 100 kroner og tok en halv time i en ny, stille og behagelig kupe. Kald drikke var inkludert i prisen. Kontrasten til Bergensbanen er stor.

Og utviklingen er eksplosiv. I 2050 vil antallet kinesere som bor i byer ha rundet én milliard! Kina har rett og slett ikke råd til å la være å satse på effektiv og bærekraftig byutvikling og samferdsel. Men samtidig – det er det ingen av oss som har.

Veistandard på Surinam-nivå

Norge er en liten, men åpen økonomi. En samferdselssektor som bygger på energieffektivitet og grønn vekst er avgjørende for vår konkurransekraft. Smarte løsninger, innovasjon av tjenester, teknologisk utvikling og innovasjonskraft er viktige elementer skal man greie å legge om kursen til en grønnere hverdag.

Men dette er ikke nok. Vi trenger politikere som kan sette langsiktige og inspirerende visjoner for hvordan hele samferdselssektoren skal se ut om 10, 20 og 30 år, politikere som kan løfte sektoren slik at den er posisjonert til å møte en fremtid preget av usikkerhet og sylskarp konkurranse.

World Economic Forum (WEF) kom nylig ut med en rapport som viser at norsk veistandard er på linje med den i Surinam, Albania, Indonesia, India og Etiopia. Dette er ikke bra nok.

Norge er riktignok lite, men vi er også et rikt land. Selv om utfordringene kan synes store, er det uante muligheter for dem som blir med på å definere og utvikle morgendagens løsninger.

For å klare det, må vi sette en klar visjon for hvordan Norge skal ta en ledende rolle i transformasjonen til lavkarbonsamfunnet og dermed gjøre norsk industri sterkere og mer konkurransedyktig i møte med utenlandske aktører.

Er vi sultne nok?

Min visjon for et Norge i 2030 er at alle biler på norske veier er nullutslippsbiler (elektrisitet eller annen nullutslippsteknologi); alle offentlige bygg og alle nye bolighus er energipositive (såkalte plusshus); vi har koblet de store byene i landet sammen med høyhastighetstog; vi har tilrettelagt for økt bruk av sykkel i de store byene; vi har løftet en betydelig del av transporten fra vei til sjø; vi har halvert CO2-utslippene fra skipsfarten og alle ferger på norske fjorder, og norsk kystfart har null utslipp (elektrisk fremdrift).

Løsninger og teknologi finnes – vi trenger å artikulere tydelige visjoner for Norges fremtid, politisk vilje, og evne til å drive og inspirere endringer i tett samspill med næringslivet, forskning og samfunnet for øvrig.

Spørsmålet er om vi er sultne nok?

(Kommentaren er tidligere publisert i bladet Samferdsel).

Notert: Ber om Greenstat, nytt nordisk innovasjonshus, årets motesatsing

En kjapp oversikt over den siste ukens innovasjonsnyheter.

 

Ber om Greenstat: Forskere ved Christian Michelsens institutt tar initiativ til et nytt, grønt lokomotiv. Målet er å skape et nytt norsk lokomotiv etter samme modell som Statoil, som ble opprettet i 1972.

Årets moteide: Motedesignmerket FWSS ble kåret til årets moteide på Venture arena, i kamp med fire andre designere. Moteklyngen Norwegian Fashion hub er veldig fornøyd, og mener det er helt nytt at mote presenteres for venturefolk på denne måten.

Velferdsteknologiselskapene dør mens de venter på Helse- og omsorgsdepartementet. Strenge anbudsregler gjør det i dag umulig å vinne å slå igjennom, mener Abelia.

Nordisk innovasjonshus: De nordiske landene åpnet fredag et felles innovasjonshus i hjertet av Silicon Valley. Huset var tidligere drevet som et rent norsk initiativ.

Avvist av Russland: Innovasjon Norges Russland-sjef Dag Ivar Brekke må flytte fra Russland etter at visumet hans ikke ble fornyet.

Nofas-kritikk: Flere kunder er kritiske til at Nofas beregner sin godtgjørelse basert på budsjetter og ikke faktiske utbetalinger for Skattefunn-ordningen.

Uni research er innstilt til å få basisfinansiering fra Forskningsrådet, som den eneste av seks nye søkere. Instituttet er 80 prosent eid av Universitetet i Bergen.

 

Selskapsnytt

Satser på MTV-opplevelsen: Gründerne i Vidflow tilbyr en av verden største musikkvideosamlinger via en app. Tjenesten er velsignet av musikkgigantene Universal, Sony og Warner.

Containerboliger til USA? Gründerne bak studentbolig-containerne Mybox får hyggelig omtale i USA for allerede å ha løst studentboligkrisen i landet.

Fra varme til kraft: Kristiansandsbaserte Viking heat engines har inngått en avtale med den amerikanske marine om å levere en maskin som omdanner varme til elektrisk kraft.

Laksehospital skal fjerne lus: Stranda prolog selger til vanlig lakseslakterier. Nå har de også utviklet et laksehospital som skal få bukt med lakselus-problemet.

Vaksine-suksess: Tromsø-selskapet Prophylix har utviklet en vaksine som kan hindre at 500 barn årlig får livsvarige skader. Nå er vaksinen godkjent i USA, og avtaler om produksjon inngått.

Forsker Grand Prix: NTNU-forsker Arne Skulberg vant lørdag forsker Grand Prix ved å fortelle om hvordan nesespray kanskje kan redde rusmisbrukere fra overdosedødsfall.

Sikter mot drone-suksess: Det norske droneselskapet Prox Dynamics ser for seg å selge helikoptre for 1,2 milliarder kroner i 2019. Selskapet jobber nå for å hente inn 60 millioner kroner for å kunne holde hjulene i gang et par år uten de store kontraktene.

Nest størst på svinegenetikk: Norske Norsvin fusjonerer Topigs international.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...