I den nye boken ”Cataloging the World: Paul Otlet and the Birth of the Information Age”, skriver Alex Wright fra New York Times om den forholdsvis ukjente belgiske entreprenøren Paul Otlet.

I 1895 forestilte Otlet seg et universelt bibliotek av informasjon som ville kunne nås eksternt, i likhet med dagens Internett. Otlets visjon inkluderte deponering av all verdens kunnskap inn i et sentralisert, sammenvevd system.
Visjonen bak dette revolusjonerende tankegodset bygget på et ønske om å spre fred og opplysning, og at verden gjennom dette ville bli et bedre sted å leve.

 
Selv om det internettet vi har i dag kanskje ikke lever helt opp til Otlets utopiske håp og visjon, er det likevel fascinerende å se hvor langt på vei han har fått rett i sine spådommer.

Les mer ved å følge linken under.

Kilde: http://www.huffingtonpost.com/2014/05/29/paul-otlet-internet_n_5378432.html

Kartlegging og analyse av kundeaktivitet på Internett blir stadig viktigere. Daglig leder i bWise, Torstein Thorsen, mener det er på høy tid man ”måler litt” i sosiale medier.

Thorsen holdt i går et foredrag på Gurus of BI (GOBI) konferansen i Oslo Spektrum. Han startet sin appell med å understreke at man i dag møter en informert kunde, og at det er viktig å tilpasse seg.

– Når kundene kommer, enten det er i en butikk, på telefonen eller i en serviceavdeling, har han eller hun som regel gjort sitt forskningsarbeide på nettet og funnet ut av priser og konkurrenter.

– Kundens første møte med en bedrift er ofte digitalt. Når man møter en kunde møter man en informert kunde, og da kan det være fint å forstå hvordan kundene beveger seg slik at man kan tilpasse informasjonen han eller hun får i det første møtet.

Forskjell på Facebook og LinkedIn

Thorsen understreker at det ikke er noe ”one size fits all” som gjelder når kundeaktivitet på Internett skal analyseres. – Måten vi solgte på i 2008 kommer til å være forskjellig fra, men dog rådende, på veien mot 2018. Uten pålitelig innsikt blir tiltak man gjør for å nå kunden bare tilfeldige. Man må sette et mål og utforme en plan basert på dette sluttmålet.

Måling, mener Thorsen, gjør at kundebevisstheten øker og at man blir mer treffsikker.

Han mener også det er viktig å være bevisst på at det samme budskapet bør formidles på ulike måter i de forskjellige kanalene på nett. – Man kan ikke sende ut det samme i alle kanaler, for de har ulik brukerskare. Det samme budskapet bør formidles annerledes på LinkedIn enn Facebook, for eksempel.

Mange selskaper har en ”Frequently Asked Questions” side hvor kunden kan lese gjennom bedriftens svar på diverse spørsmål om produkt og tjenester. Thorsen mener folk sjelden sjekker slike linker.

– Folk leser heller gjennom tråder og diskusjoner på sosiale medier. Tålmodigheten er mye, mye større der enn når det gjelder å lese informasjon som er lagt ut på nettsiden.

Hvordan få innsikt?

Thorsen nevner verktøy Google Analytics, LinkedIn Analytics, Facebook, twitter og egne weblogger som særlig nyttig for å måle. – Selv om man har disse verktøyene kan det være en stor oppgave å selv sette sammen det totalt nedslagsfeltet. Man sitter igjen med mange kilder på ulike formater. Dette bør sammenstilles.

Mange bruker program som Excel eller lignende for å samle oversikten over totale ”likes” og delinger på for eksempel Facebook. – Dropp Excel og automatiser alt i et produkt som kan surre og gå av seg selv. Et automatisert måleverktøy skal ikke til tannlegen eller på sommerferie, og er alltid oppdatert.

Thorsen mener at dersom man selv skal sette sammen det totale nedslagsfeltet, er det en veldig stor oppgave.

Verktøy som Social Media Data Analysis kan gi en oversikt over det totalt antallet treff på alle sosiale medier. Verktøyet gir også mulighet for å kartlegge kundeaktivitet.

– Ved bruk av denne typen verktøy kan man få en mer målrettet markedsføring. Det er lurt å sette seg ned og bestemme om hovedmålet er å informere eller engasjere og handle deretter. En variant er å tenke aktivitetsscore. Man ser på de ulike aktivitetene man er interessert i å få oversikt over. Poengscoren kan baseres på at en artikkel leses, likes eller deles.

Norges største Business Intelligence & Analytics-konferanse, Gurus Of BI (GOBI), arrangeres for andre gang i Oslo Spektrum 2. juni. 3in har snakket med mannen bak konferansen, Lars Rinnan, adm dir i NextBridge Insight AS.

Hva skiller GOBI fra andre konferanser innen BI & Analytics?

Jeg har deltatt på slike konferanser i 20 år, og har irritert meg over at det stort sett er leverandører som skal selge noe som arrangerer konferansene. I tillegg er Norge et lite land, og når alle konkurrerer om de samme deltakerne så blir konferansene så små at man ikke kan trekke de beste foredragsholderne. GOBI er teknologi- og leverandøruavhengig, og har fokus på fag, ikke salg. Foredrag blir vurdert av en programkomite, og et “advisory board” bestående av BI-sjefene i noen av de største virksomheten i landet gir retning og råd på det faglige innholdet. Siden GOBI er teknologi- og leverandøruavhengig blir konferansen også større. I fjor var det 400 deltakere, noe som gjør konferansen til den største i sitt slag i Norge. Da kan man også forsvare å trekke inn de beste foredragsholderne i verden; guruene.

Hvem er så disse guruene, og hva kan deltakerne forvente seg av disse?

GOBI har tre keynotes, og alle er uavhengige eksperter. De er med andre ord også teknologi- og leverandøruavhengige. GOBI2014 har hovedtema Analytics, og disse tre dekker hvert sitt område innen Analytics. Barry Devlin var den første i verden til å publisere en artikkel om datavarehus. Det var i 1988. Siden da har han vært en foregangsfigur innen feltet, skrevet flere bøker og holdt foredrag over hele verden. På GOBI vil han snakke om hvordan man kombinerer BI og Analytics i moderne datavarehus-arkitekturer.

Den andre keynoten er John Foreman. Han er Chief Data Scientist i verdens største email service provider, MailChimp. De sender ut 6 milliarder email hver måned, og John analyserer denne enorme datamengden for å finne beste måte å få god responsrate på utsendelsene. Det er big data analytics i praksis. Han har gjort tilsvarende for Coca-Cola og det amerikanske forsvarsdepartementet, noe som har resultert i en bok som heter DataSmart.

Den tredje keynoten er Moritz Stefaner, med tittelen «Truth & beauty operator». Han jobber med visual analytics, og har bla stått for all datavisualisering ifm. London-OL, FIFA, World Economic Forum og ikke minst OECD sin levekårsundersøkelse. Her vil man få en skikkelig inspirasjon til hvordan man kan fremstille kompleks informasjon på en måte som blir sett og forstått. I tillegg til de tre keynotene så kommer også internasjonale eksperter fra Capgemini, IBM, Microsoft, Qlik, Rehfeld, SAP og Tableau.

Dette hever nivået på speakerne langt over andre BI-konferanser i Norge.

Er GOBI kun for IT-sjefene?

Nei, absolutt ikke. Riktignok har BI & Analytics stått blant topp 3 prioriteter for IT-sjefer de siste årene, men dette favner mye bredere enn som så. Det er jo ikke IT-sjefene som skal bruke løsningene – det er forretningssiden. GOBI vil kunne gi inspirasjon til markedssjefene som ønsker å analysere kundedata, både interne fra CRM-systemet og eksterne fra Twitter. Jobber man med kampanjeoptimalisering og/eller telecom kan man la seg imponere over hvordan Telenors data scientists har jobbet med enorme datamengder i Pakistan. Økonomisjefene kan høre på Microsoft Corp. sin CFO, som skal holde to foredrag om hvordan han benytter slike løsninger i sin jobb, eller lære Beyond Budgeting av Bjarte Bogsnes fra Statoil.

Analytikere av alle slag vil bli inspirert av alle foredragene om datavisualisering, og førstegangskjøperen av BI-løsninger vil oppleve GOBI som en unik mulighet til å sjekke ut de fleste løsningene på markedet, alt på ett sted.

Med 25 foredrag å velge blant er det noe for alle.

Er det utelukkende foredrag på årets GOBI-konferanse?

Nei, her vil du også få en oppdatering på modenheten innen BI & Analytics i Norge gjennom BI- barometeret. Bjarte Bogsnes fra Statoil kjører et to-timers minikurs i Beyond Budgeting, og vi avslutter det faglige programmet med Data Viz Challenge. Her vil 6 av de ledende leverandørene av datavisualiseringsverktøy få 10 minutter hver til å presentere FIFA-data gjennom 80 år i sin løsning. Deres visualiseringer og dashboards vil bli kommentert av to datavisualiseringsguruer. Det tror jeg blir skikkelig kult!

Og så er det nydelig mat fra Flying Culinary Circus, kaffebar med barista og bakverk, og konsert med The Tide fra London.
Til sammen blir det en guru-konferanse!

Klikk her for mer info om GOBI-konferansen 2014, fullt program og påmelding.
Det er fortsatt ledige plasser på konferansen og som leser av 3in.no får du 20% rabatt ved å taste inn følgende rabattkode: 3IN14. 

I jobbsammenheng møter man ofte på krevende samtaler og diskusjoner, som kan skyve deg litt ut av komfortsonen. Her presenteres noen av de vanligste feilene du bør unngå og hva du bør være bevisst på for å takle krevende situasjoner på jobb:

(Bilde: freedigitalphotos.net, by: franky242)

#1: Kamp-innstilling
Når en krevende samtale blir vanskelig, er dette ofte fordi vi har gjort en av hovedfeilene ved å innta en mental innstilling om at dette er en kamp, hvor det kun vil stå igjen en vinner og en taper. Spesielt på arbeidsplassen vil dette i realiteten kun føre til at begge partene tar seg dårlig ut, og begge vil i prinsippet tape. Altså blir det denne innstillingen som er fienden, og ikke diskusjonens andre part.

#2: Forenkling av problemet
Dersom emnet i diskusjonen var så enkelt, ville man sannsynligvis ikke hatt diskusjonen i utgangspunktet. Fordi det er krevende å takle flere problemer samtidig, prøver man ofte bevisst eller ubevisst å skyve disse problemene inn i et forenklet “über-problem” som skal være forklaringen på hvorfor ting ikke er som det bør, men sannheten er at virkeligheten sjelden er så enkel. For å unngå disse “snarveiene”, er det viktig å minne seg selv på at dersom problemet ikke var så komplisert, ville det sannsynligvis ikke vært så krevende å snakke om det.

#3: Manglende respekt
Nøkkelen til å unngå forenklinger er å respektere problemet du forsøker å finne en løsning på. For å unngå å se diskusjonen som en kamp, må man gå lengre enn dette – du må ha respekt for personen(e) du snakker med og du må respektere deg selv. Ved å være bevisst på at du skal respondere på en måte som du senere kan stå for og være stolt av, vil dette bidre til at diskusjonen ikke sklir ut, selv om motparten åpenbart har en mer fiendtlig innstilling.

#4: Utagering – eller inneslutning
Frykt, sinne, skam, forsvar – og en rekke andre ubehagelige følelser som helst ikke skulle vært der, kan ofte oppleves i krevende samtaler. Noen reagerer fort med en mer aggressiv tilnærming, mens andre er mer konfliktsky og prøver å glatte over det hele eller fleipe det bort. I slike situasjoner bør man forsøke å finne midten, og uttrykke hva du egentlig ønsker ut av dette. De ubehagelige følelsene forsvinner ikke nødvendigvis av den grunn, men med trening og bevissthet rundt dette, vil man lære å fokusere på hvor diskusjonen bør lede – til tross for disse “forstyrrelsene”.

#5: Følsomhet for “sleipe knep”
Løgn, trulser, tårer, sarkasme, roping, stillhet, mistanker, nærtakenhet.. Krevende samtaler kan ofte føre til at man blir offer for “sleipe knep”, ment for å påvirke samtalen i motpartens favør. (Selv om du forsøker å unngå innstillingen om at diskusjonen er en kamp, betyr ikke det nødvendigvis at motparten gjør det samme). Her finnes det dog en rekke mulige “motangrep”, fra passiv til mer aggressiv respons. Igjen er det mest effektivt å forsøke å finne den gyldne middelvei – konfronter den andre parten og ta tak i det som skjer i samtalen.

#6: Manglende bevissthet om sine “svake punkter”
Alle har et svakt punkt, og når noen finner vårt – indirekte, med sleivspark, eller fordi de ønsker å såre – blir det enda vanskeligere å ikke innta en mer fiendtlig kamp-innstilling. Kanskje er ditt knyttet til jobben, f.eks. at din avdeling ikke får nok respekt, eller det kan være av mer personlig karakter. Uansett, ta deg tid til å avdekke hva dine svake punkter er. Ved å være bevisst på disse og hvor du er sårbar, vil dette hjelpe deg med å beholde sinnsroen når noen prøver å pirke borti disse.

#7: Man øver
Dersom vi vet at en samtale kommer til å bli krevende, er det instinktivt å øve på hva vi vil si, men en vanskelig samtale er ikke en forestilling med skuespillere og et publikum. Når man først har begynt samtalen, kan motparten reagere og svare på ulike vis, så det å forholde seg til et “manus” vil i så fall hemme muligheten til lytte godt og å respondere etter hvordan samtalen utvikler seg. I stedet bør man forberede seg ved å stille seg selv fire spørsmål: 1. Hva er problemet? 2. Hva vil motparten si at problemet er? 3. Hva ønsker jeg å få ut av dette? 4. Hvordan ønsker jeg å jobbe sammen med motparten videre?
Man kan også be motparten om å stille seg selv de samme spørsmålene før man møtes.

#8: Man antar ting om den andre partens intensjoner
Opimister antar gjerne at alle uenigheter kun dreier seg om misforståelser mellom to parter som begge mener vel, mens pessimister gjerne føler at forskjellige meninger faktisk har bakgrunn i lumske intensjoner. I skyggen av en tøff samtale, glemmer man gjerne at man ikke har tilgang til noen andres intensjoner – kun vår egen. Det er viktig å huske at både du og motparten opplever tvetydighet, og dersom man står fast i en tanke om hva motpartens intensjoner er, kan man f.eks. si: “Jeg opplever, etter hvert som samtalen her går, at jeg ikke har en fullstendig forståelse for hvordan du ser problemet.”
Å innrømme at du ikke har alle svarene kan være kraftfullt for å få samtalen tilbake igjen.

#9: Man mister fokuset på det egentlige målet
Nøkkelen i enhver krevende samtale er å alltid ha fokus på målet. For å få til dette, er det viktig å gå inn i samtalen med en klar og realistisk formening om hva man ønsker ut av det, hvordan man ønsker å forholde seg til den andre parten fremover og man må ha gjort seg noen tanker omkring hvilke hindringer og utfordringer som kan stå i veien for å det til. (Husk at det å “vinne” ikke er et realistisk utfall, ettersom at motparten ikke ønsker å “tape”). Om du har gjort forarbeidet som er beskrevet i punkt 7, vil det være enklere å holde fokus, og det vil være mindre sannsynlig at du blir psyket ut av “sleipe knep” – eller dine egne følelser.

Kilde: Harvard Business Review – http://hbr.org/web/slideshows/difficult-conversations-nine-common-mistakes/9-slide

Innovasjon Norge inviterer i år som i fjor til sin «signalkonferanse», og arrangementet den 3. juni stiller i år spørsmålet om norske bedrifter er godt nok rustet til endring.

Kvinner spiller mest på telefonen, og menn er mer åpne for å prøve sjekketriksene i sosiale medier. Her er faktaene som skiller kjønnene i dagens tekniske verden.

Det franske nasjonale togselskapet SNCF har kjøpt inn 2000 nye tog for å utvide tog-nettverket. I forrige uke oppdaget de at de hadde glemt å måle om de nye, flotte togene fikk plass på landets perronger.