Det nærmer seg for alvor jul og for InnoMag’s del er det tid til å feire at det denne uken er 12 år siden InnoMag så dagens lys. Klokka var nøyaktig 12.12 den 12. desember 2012 da fire stortingsrepresentanter fikk æren av å åpne det som har blitt landets ledende innovasjonsmagasin. Vi kan love våre lesere at jubileumsfeiringen går rolig for seg, og i god julenisseånd har vi hele veien holdt fast på ideen om at innholdet skal være gratis og reklamefritt.

Det håper vi jo at du som leser verdsetter!

Oslo har denne uken vært preget av fredsprisvinnerne og et enormt oppbud av journalister fra Japan. La oss sammen håpe at tirsdagens verdige seremoni i Oslo Rådhus der den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō fikk beviset på at de vant Nobels fredspris 2024. Den japanske grasrotorganisasjonen ble som kjent startet av overlevende etter atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

Denne uken ble det klart at valgkomiteen i KRF ønsker at Dag-Inge Ulstein, mannen som gang på gang bedyret at han på ingen måte ønsket å lede partiet likevel skal gjøre akkurat det. Vi stiller spørsmålet om han mistenker sine velgere for å lide av hukommelsestap eller om KRF med dette legger lista på et nytt lavmål når det gjelder sprik mellom liv og lære.

Ikke rart tilliten forvitrer og velgerne forsvinner når lederne fremstår som opportunister og backstabbere av verste sort!

Mens vi rusler rundt i opplyste julegater kan strømbørsen Nordpool melde om rekordhøye strømpriser. I Sør-Norge har strømprisene passert 13 kroner denne uken, samtidig som prisene i nord fortsatt befinner seg godt under 20 øre.

For oss virker det rart at en regjering som denne uken fikk servert nye meningsmålingstall som viser at deres samlede oppslutning nå ligger under 20% ikke skjærer gjennom og sikrer langt jevnere priser på strøm her til lands.

Årets ord ble kåret denne uken og mens vi her hjemme landet på ordet Beredskapsvenn har Oxford University Press i England kåret det langt kulere ordet hjerneråte (Brainrot) til årets ord. Ordet beskriver forverringen av en persons mentale eller intellektuelle tilstand, spesielt som et resultat av overforbruk av tanketomt nettinnhold. Alle som har vært innom sosiale medier det siste året kjenner seg nok igjen!

Hvis du synes ordet virker nytt kan vi ile til å informere om at Henry David Thoreau brukte begrepet for første gang i 1854 da han kritiserte det han anså som en reduksjon i befolkningens intellektuelle nivå. Vi kan derfor trygt slå fast at utviklingen har pågått en stund og minner nok en gang om den amerikanske filmen “Idiocracy”. Ta deg tid til 5 minutter (her er linken) så forstår du hva vi mener…

Mens vi er inne på jubelord nevner vi også Helene Uri’s utmerkede språkspalte i Aftenposten som denne uken tok for seg ordet innovasjon og mye av den relativt tanketomme og særdeles lite innovative bruken av ordet fra ledere som kaster ut ordet i tide og utide. Vi er enig med henne, og foreslår at kun ledere som forstår hva innovasjon EGENTLIG er får lov til å bruke ordet i 2025, – hintet er at det kan erstattes med ordet verdiskaping. Les hennes kronikk her.

I USA har spillet Fortnite arrangert nok en innovativ online digital konsert og over 14.3 millioner jublende spillere var innom og fikk med seg Juice WRLD, Ice Spice, Snoop Dogg og Eminem. Som vi har skrevet før er vi overbevist om at 2025 vil by på flere slike innovative jubelscener som bidrar til å viske ut skillet mellom hva som er ekte og hva som er virtuelle opplevelser. Det er bare å glede seg!

Jubelstemning var det også for Google aksjonærene denne uken, en oppgang på 100 milliarder er jo lett å like i disse juletider. Mye skyldes nok ukas lansering av Googles nye kvante Chip Willow. Jubelropene skyldes to viktige faktorer vel verdt å merke seg;  Willow vil redusere feil eksponentielt ved skalering, og dermed løser man den viktigste utfordringen kvantefysikerne har jobbet med i nesten 30 år. Dessuten hevder de Willow chipen kan utføre en avansert benchmark-beregning på mindre enn fem minutter.

Dagens raskeste superdatamaskiner ville trenge ti kvadrillioner (10 opphøyd i 25) år for å gjøre det samme – for øvrig et tall som langt overstiger universets alder.

Google labs leder Hartmut Neven legger til en filosofisk fotnote til pressemeldingen: «…kvanteberegning forekommer i mange parallelle universer, i tråd med ideen om at vi lever i et multivers, en prediksjon først laget av David Deutsch.» La oss slå fast at fremtiden blir spennende og når slike kvantesprang er mulige sier det seg selv at våre langsiktige planer ikke kan legges basert på historisk utvikling (slik den norske perspektivmeldingen er…)

Vi tar også med at denne uken avsluttet popstjernen Taylor Swifts sin voldsomt suksessrike Eras Tour i Vancouver, Canada. Konsertturneen til den vakre damen med den store stemmen har i følge bransjepublikasjonen Pollstar innbrakt over 2,2 milliarder dollar, så dette er verdiskaping av ypperste klasse. Kanskje ikke så rart at selveste Elton John sammenligner henne med The Beatles og sier at han gjerne vil synge med henne.

Det er en duett vi ser frem til å høre!

Ukas innovasjonsblomst går til Yngvar Ugland, DNB’s forbrukerteknolog som nylig kom hjem fra Stockholm som årets nordiske AI ekspert. Du kan lese saken her. Vi gratulerer!

Happy Friday og riktig god adventshelg!

Denne uken kom nyheten om at Vipps har lansert Tæpping med Vipps. Vipps er den første aktøren i Norge – og i verden – som kommer med en alternativ mobilbetalings-løsning etter at NFC-teknologien på iPhone ble gjort tilgjengelig for alle i sommer.

Mens vi i Norge har hatt fokus på Nobels fredspris har Nordic DAIR (Annual Data and AI Readiness Awards) prisene for 2024 blitt delt ut i Stockholm.

Nordic DAIR har raskt etablert seg som en prestisjefylt utmerkelse innen data, analyse og kunstig intelligens (AI) i Norden. Prisen feirer ledere og virksomheter som har tatt tidlige initiativ, turt å innovere og vist gjennomføringskraft i en tid der kunstig intelligens spiller en avgjørende rolle i å forme næringslivet.

Nordic DAIR Awards består av flere kategorier, og det er slett ikke bare teknologiske fremskritt som feires. I stedet er juryen opptatt av hvordan AI brukes til å transformere virksomheter, skape bedre kundeopplevelser og løse komplekse problemer. Juryen legger særlig vekt på evnen til å ta AI fra eksperimentering til produksjon, og hvordan denne overgangen bidrar til målbare forretningsgevinster.

Som de sa under utdelingen; Innovasjon starter med mot. Mot til å satse, mot til å feile, og mot til å prøve igjen. Teknologi alene ikke er nok – det er menneskene bak som gjør hele forskjellen.

En Wake Up call for nordisk næringsliv?

Innovasjon er å utnytte mulighetene som ligger i endring. Et viktig budskap under Nordic DAIR Awards var derfor dette; “what you are not changing, you are choosing”. Altså hvis du ikke endrer deg, så har du valgt det selv. Det er de som har mot til å endre seg, prøve og feile og prøve igjen, som lykkes i det lange løp. Priser som dette minner oss også på at innovasjon ikke skjer i et vakuum. Anerkjennelse skaper en bølgeeffekt. De som vinner, får en plattform for å dele sin suksesshistorie, og resten av oss får noe å strekke oss etter.

For næringslivet i Norden er denne prisutdelingen et wake-up call. Skal vi forbli relevante i en verden der teknologien utvikler seg i rekordfart, må vi tørre å investere i både mennesker og idéer. Det handler ikke bare om å bygge kule løsninger, men om å skape verdi – for bedriften, kundene og samfunnet.

Norsk seier i viktig kategori!

Nordic DAIR Awards bidrar til å løfte frem noen av de som tør å gå i front og gir oss også et verdifullt innblikk i hva som fungerer. Det er her vi ser hva som er mulig når teknologi møter god nordisk samarbeidsånd, og ledelse handler om å sette laget foran seg selv.

For oss nordmenn var det spesielt gledelig at en av de viktige prisene gikk til nordmannen Yngvar Ugland fra DNB.

-For meg var det å vinne prisen som AI Professional of the Year en bekreftelse på at arbeidet man gjør, ikke bare er verdsatt, men også har en målbar og transformativ effekt.  Suksessen kunne ikke vært oppnådd alene, men er resultatet av samspill mellom et dedikert team og en strategisk visjon fra DNB’s ledelse, “ sa Yngvar blant annet i takketalen sin.

-Gjennom en systematisk tilnærming til å utforske og implementere AI-teknologi, har banken ikke bare forbedret sine egne prosesser, men også bidratt til å heve standarden for hva som er mulig i bransjen, utdypet han videre da vi ba om en kommentar.

Prisen til Ugland viser hvordan modige strategiske valg og teknologisk ekspertise kan omformes til håndgripelige resultater.

Her er vinnere av Nordic DAIR Awards 2024

• Data Management Professional of the Year: Michael Bendixen, Director of Data Governance hos The LEGO Group. Bendixen har med over 15 års erfaring ledet datastyringsfunksjoner i globale organisasjoner som LEGO, NCC, Grundfos, Vestas og Arla Foods. Hans innovative tilnærming til datastyring har sikret at data er både sikre og tilgjengelige, noe som har styrket LEGO Groups posisjon som en ledende aktør innen datadrevet suksess.
• Analytics Professional of the Year: Marisa Leysen Jestin, Head of Data Insights for Commercial Digital hos Volvo Cars. Jestin har revolusjonert bruken av analyse ved å omdanne rådata til handlingsrettede innsikter, noe som har skapt betydelig verdi og forbedret kundeopplevelser.
• Data Science Professional of the Year: Peter Vester, Lead Data Scientist hos Novo Nordisk. Vester har utmerket seg ved å adressere komplekse utfordringer innen helsevesenet, og har drevet innovasjon som forbedrer livskvaliteten for mange.
• Machine Learning Professional of the Year: Filipa Pele, Lead Machine Learning Engineer hos Spotify. Pele har ledet arbeidet med å utvikle avanserte maskinlærings-algoritmer som forbedrer Spotifys anbefalingssystemer, noe som har resultert i en mer personlig og engasjerende brukeropplevelse for millioner av lyttere verden over.
• Artificial Intelligence Professional of the Year: Yngvar Ugland, leder for AI-satsingen i DNB. Ugland har demonstrert hvordan kunstig intelligens kan brukes strategisk for å forbedre kundeopplevelser og forretningsprosesser, med flere avanserte ML-modeller i produksjon.
• Responsible AI Professional of the Year: Anna Holmström, Chief AI Ethics Officer hos Scania. Holmström har vært en ledende stemme innen ansvarlig AI, og hennes arbeid med å integrere etiske standarder i utviklingen av AI-systemer har satt en ny standard i transportindustrien.
• Data Engineering Professional of the Year: Jonas Eriksson, Principal Data Engineer hos Klarna. Eriksson har bidratt til å bygge robuste datapipelines og sikre høy datakvalitet, noe som har muliggjort bedre beslutningstaking og økt skalerbarhet for Klarnas tjenester.
• Data and AI Community Voice of the Year: Linda Svensson, grunnlegger av AI Women Network. Svensson har spilt en nøkkelrolle i å fremme mangfold og inkludering i AI-fellesskapet, og hennes arbeid har skapt plattformer for samarbeid og læring.
• Lifetime Achievement in AI: Dr. Hans Bergström, Professor emeritus ved KTH Royal Institute of Technology. Dr. Bergström har hatt en betydelig innvirkning på AI-feltet gjennom forskning, undervisning og veiledning av neste generasjon innovatører i Norden.

Organisasjonspriser:

• Data and AI Transformation Excellence Award: KBLab ved Nasjonalbiblioteket i Sverige ble anerkjent for sin integrering av data og AI i sine kjerneprosesser, noe som har revolusjonert tilgangen til kulturelle og historiske ressurser.
  
• Technical AI Innovation of the Year: Novo Nordisk mottok denne prisen for sine eksepsjonelle fremskritt innen AI-teknologi, som har drevet betydelig fremgang innen helsevesenet.
  
• AI-Driven Business Excellence Award (Private Sector): Novo Nordisk ble også hedret for sin strategiske implementering av AI, som ikke bare har forbedret forretningsytelsen, men også hevet pasientutfall globalt. 

Vi i Innomag gratulerer alle vinnerne og minner om at tiden er inne for å hente ut tidlige AI-gevinster.

Så, hva må til for å realisere drømmen?

Det blåser på toppene, i nord og i korridorene og denne uken er statsminister Jonas Gahr Støre i hardt vær. Det er hans politikervenner i Frankrike også, – og renkespillet presidenten i Sør-Korea forsøkte seg på onsdag virker også svært klønete, selv i norsk målestokk!

Vi føler når sant skal sies litt synd på vår statsminister som denne uken har blitt offer for et usselt renkespill. Mens Jonas selv må ringe rundt for å grave frem fylkesledere som fortsatt har tillit til hans evne til å lede partiet virker de fleste Arbeiderparti-toppene mer opptatt av retoriske saltomortaler i forsøket på å høres lojale ut samtidig som de åpenbart forsøker seg på en Biden’sk rokade. I stedet for å samles i bunn er partiet i ferd med å sprenges innenfra, – og dagens anonyme opprørere fremstår både ryggløse og særdeles lite rause, men de vinner nok frem.

Ingen leder kan nemlig lede når tilliten ikke lenger er tilstede, – og tapt tillit er som tapt uskyld. Den vender sjelden tilbake!

Denne uken kom også skattelistene og dermed fylles norske aviser med lister over de som betaler mest og minst i skatt, – og historier om både nyrike og eldgamle penger deles landet rundt. Listene gir oss nok en pekepinn på hvem som lykkes, men siden det er nettoinntekten som vises frem er tallene slett ikke så korrekte som mange later til å tro. Av og til blir det til og med helt feil!

Det minner oss om historien om rocker’n som løp sinna inn til tatovøren og skrek; FAEN, Jeg sa du skulle skrive turboneger – ikke Torbjørn Egner!

Ukens opptur for vår del kom på Hotel Bristol der SMB Norge og Open Innovation Lab of Norway onsdag arrangerte Desemberkonferansen og samtidig lanserte den norske innovasjonshelteveggen som Open Innovation lab of Norway sammen med Epicenter og Nasjonalt Innovasjonsråd står bak. Siden næringsministeren åpenbart ikke prioriterer slikt, var det Høyre’s Henrik Asheim og Venstre’s Alfred Bjørlo som ved hjelp av en helnorsk ostehøvel (Såklart 🙂 fikk æren av å kutte båndet som åpnet veggen på verdig vis.

Ekstra hyggelig var det at 3 av de betydelige verdiskaperne som har fått plass på veggen var til stede. Applausen både Bjørn Kjos og brødrene Petter og Tore Planke fikk fra de over 100 inviterte gjestene var et tydelig signal om at norske innovatører synes det er langt bedre å feire norske verdiskapere enn å “shame” de slik enkelte politikere gjør.

Vi håper du er enig med oss i at “Norwegian Innovators Wall of Fame” er en langt bedre ide enn kirsti bergstø’s vegg som “shamer” de som har skapt verdier!

Nordic Innovation’s Svein Berg holdt også et flott innlegg der han tok for seg det nordiske perspektivet og ved hjelp av oppdaterte data effektivt drepte flere myter om scaleups. Hans oppfordring om å sikre at de få som vokser raskt gis best mulig vekstvilkår er et godt råd.

Gode råd og ditto refleksjoner var det også mange av i de to flotte panelsamtalene jeg fikk anledning til å lede. Først ut var panelet med Bjørn Kjos, June M. Breivik, Geir Inge Stokke, Ingvild Myhre og Alexander Haneng og de var tydelige på behovet for å bygge en kultur som tillater intelligent feiling, – og marsjordren om å prioritere innovasjonsarbeidet og å starte arbeidet med å hente ut AI gevinstene NÅ fikk nok alle i salen med seg! Tydelige var også de to tidligere statsrådene Monica Mæland og Ketil Solvik-Olsen og deres poengtering av både embedsverk og andre departementer ofte fungerte som bremseklosser i innovasjonsarbeidet ige på verdien av å ha erfaring både fra privat næringsliv og politikkens innfløkte verden var tankevekkende…

For øvrig feiret tankesmien Civita 20 år denne uken og la oss slå fast at den liberale tenketanken, notatprodusenten og politiske meningsdanneren ledet av Kristin Clemet har gjort en viktig jobb. Her kan du få med deg deres paneldebatt. Enkelte onde tunger har kalt Civita en oppbevaringsanstalt for tidligere statsråder, men verdien av tenketanker som Civita er betydelig og vi stiller oss i rekken av jubilanter!

Også i Frankrike blåser det på toppene, der har regjeringen til statsminister Michel Barnier denne uken blitt felt i en mistillitsavstemning i nasjonalforsamlingen, og det etter bare tre måneder ved makten.

Dermed må president Emmanuel Macron starte jakten på en ny statsminister, – kanskje en norsk statsminister med forkjærlighet for alt det franske kan være en ide’?

Også i Sør-Korea, verdens 14. største økonomi har det denne uken vært storm. I Seoul erklærte president Yoon Suk Yeol nemlig krigslov i landet sent tirsdag lokal tid, men tusenvis samlet seg rundt nasjonalforsamlingen og politikerne stemte raskt for å oppheve hele krigsloven og tvang presidenten til å oppheve krigslov-ordren tidlig onsdag. Opposisjonspartiet oppfordrer nå Yoon til å trekke seg, så vi kan vel slå fast at det hele må kunne kalles en gigantisk politisk tabbe fra presidentens side.

I USA har det også blåst på toppen, ikke minst hos den gamle storheten Intel der sjefen sjøl, Pat Gelsinger ble presset ut denne uken. Kanskje ikke så rart i og med at aksjen har mer enn halvert seg i verdi siden 2020. Selskapet som ble grunnlagt helt tilbake i 1968, er fortsatt motoren i over 75% av verdens PC’er. Likevel, nylig mistet selskapet ydmykende nok plassen i Dow indeksen til Nvidia. En rokade som nok svir langt inn i styrerommet i Intel. Vi kan i dag trygt slå fast at selskapet har bommet på to viktige trender:

Ikke fikk de med seg smarttelefonveksten, ei heller AI-brikkeboomen. To innovasjonsmessige muligheter intel ikke maktet å kapitalisere på!

La oss også nevne at denne uken passerte prisen på kryptovalutaen Bitcoin $100 000 for første gang. Bak oppgangen ligger DumOld Trump og Elon Musks heiarop og utnevelsen av Bitcoin forkjemperen Paul Atkins som ny SEC sjef. Trumps kommentar bør du få med deg;

“Atkins erkjenner at digitale eiendeler og andre innovasjoner er avgjørende for å gjøre Amerika great Again!”

En av de som smiler bredest er MicroStrategy sjefen Michael Saylor. Hans programvareselskap som for 10 år siden var verdt 1 milliard $ er i dag verdt 106 milliarder dollar, noe som gjør selskapet til et av USAs 100 største selskaper. Årsaken er at Saylor har gått fra å selge programvare til å bli “verdens første Bitcoin Treasury Company” (et direkte sitat fra den siste resultatrapporten). Strategien har åpenbart fungert, og microsmå er de slett ikke lenger…Verdien er tro det eller ei på nivå med Boeing, USAs største flyprodusent; Nike, USAs største leverandør av sportsklær; og Starbucks, USAs største kaffekjede.

Ukas innovasjonsblomst går til Bjørn Kjos og brødreparet bak Tomra suksessen Tore og Petter Planke. Tre av de fremste norske verdiskaperne som denne uken fikk sin rettmessige plass på den norske innovasjonshelteveggen. Som de rause heltene de er vet vi at de gjerne deler med to av de stortingsrepresentantene som tydelig sloss for norske gründere og deres rammebetingelser. Nemlig Venstre’s Alfred Bjørlo og Høyre’s Henrik Asheim. Vi tror både de og alle øvrige InnoMag lesere gjør klokt i å legge Petter Plankes ord på minne;

Det er ikke alltid man blir rik av å starte selskaper, men det er alltid berikende!

Happy Friday og riktig god helg!

Innovasjonsdrevne entreprenører er nøkkelen til Norges økonomiske fremtid og omstillingsevne. Uten dem risikerer vi stagnasjon i møte med globale utfordringer og teknologiske skift.

Joseph Schumpeter hadde rett når det gjelder entreprenørene. Deres evne til å drive “kreativ destruksjon” – hvor gamle strukturer og metoder erstattes med nye og mer effektive løsninger – er selve motoren i økonomisk vekst og omstilling. Dette er særlig relevant for Norge i dag, hvor innovasjonsdrevne entreprenører er nøkkelen til å sikre vår fremtidige velstand.

En rapport fra National Bureau of Economic Research (NBER) belyser hvordan en liten andel høyvekst-startups, kategorisert som innovasjonsdrevne, er de primære bidragsyterne til økonomisk vekst. Forskningen viser at det ikke er det totale antallet nye bedrifter som driver økonomien fremover, men snarere en liten gruppe banebrytende bedrifter som introduserer nye ideer og teknologier i markedet.

Disse entreprenørene fungerer som katalysatorer i markedet. Gjennom å utfordre etablerte aktører og erstatte ineffektive produksjonsmetoder, bidrar de til økt produktivitet og økonomisk dynamikk. Empiriske data, blant annet fra U.S. Census, viser at selv om mange startups feiler, står de få suksessfulle høyvekst-bedriftene for en uforholdsmessig stor andel av jobbveksten.

For Norge, med sin høye levestandard og avanserte økonomi, er dette et kritisk perspektiv. Vi kan ikke satse på volum alene – vi må fremme entreprenører som utfordrer status quo og skaper noe nytt. Det krever investeringer i forskning og utvikling, utdanning som bygger kompetanse for fremtidens næringer, og ikke minst rammebetingelser som oppmuntrer til risikotaking og innovasjon.

I dag preges verden av raske teknologiske skifter og globale utfordringer, fra klimaendringer til økonomiske skiftninger. Uten en sterk satsing på innovasjonsdrevet entreprenørskap risikerer Norge å bli sittende igjen på perrongen mens andre land rykker fremover. Det er derfor avgjørende at politikere, næringsliv og akademia samarbeider for å skape et økosystem hvor moderne entreprenører kan blomstre.

Schumpeters spådommer om entreprenørens rolle i økonomisk utvikling var ikke bare en teori – de er en oppskrift på hvordan Norge kan sikre sin plass i fremtidens økonomi. Innovasjonsdrevne entreprenører er vår beste garanti for å møte utfordringene som kommer, og uten dem stopper Norge. Slike helter fortjener en egen Norwegian Innovators’ Wall of Fame – noe de fikk denne uken (4. desember 2024). Du kan lese mer om veggen på denne hjemmesiden, og her  har du som leser min hilsen til selve åpningen som fant sted på Hotel Bristol denne uken.

Så var det atter tid for Black Friday og utallige tilbud vil fylle opp allerede breddfulle innkurver. Det estimeres at vi nordmenn vil handle for over 4 milliarder kroner denne fredagen.

Vår venn som oversatte begivenheten til Blakk fridag var kanskje inne på noe vesentlig. mange bruker jo dessverre dagen til å handle ting de slett ikke trenger…

Ukas kanskje dyreste nyhet kom fra Arendal, der batteriselskapet Morrow er blakke, – kun 3 måneder etter at de med brask og bram inviterte statsminister Jonas Gahr Støre til høytidelig åpning. I følge NRK er batteriselskapet nå på desperat jakt etter et statlig milliardlån og eierne sparer ikke på kruttet. I brevet som Morrow, Siemens og ABB har sendt til næringsminister Cecilie Myrseth sier de rett ut at pengene innebærer et være eller ikke være for virksomheten som ennå har til gode å produsere et eneste batteri.

For oss virker det merkelig at så store virksomheter ikke i større grad har finansieringen på plass, men skal vi produsere batterier her til lands er kanskje et slikt lån nødvendig…

Dette er også uken som for alvor markerer Trond Giske’s tilbakekomst til rikspolitikken,  og Arbeiderpartiets “bråkebøtte” er ikke redd for litt oppmerksomhet. Giske går rett i angrep og utfordret FRP leder Sylvi Listhaug til et folkemøte. Han innser nok at det ikke er naturlig at det er han som møter partilederen i det som for tiden er landets største parti, men slikt stopper ikke en kreativ og oppmerksomhetskåt trønder på jakt etter makt og revansje.

– Jeg ser for meg et godt gammeldags folkemøte, med full sal, tilmålte minutter og tøffe ordvekslinger. Listhaug er en dyktig politiker med en klar politisk plan som fortjener å bli tatt på alvor, sa han til VG denne uka. vi konstaterer at mens Støre nøler, benytter Giske anledningen til å utfordre!

Også Høyre har blåst i hornet denne uken. Partiet la frem sitt alternative budsjett og viste tydelig at det ikke er vanskelig å gi norske verdiskapere mer medvind enn det dagens regjering prioriterer.

Lavere inntektsskatt og formuesskatt, mer i barnetrygd og et løft FOR å få ned helsekøene, var noen av lovnadene de presenterte under vignetten “Store utfordringer kan løses!”

I USA står Thanksgiving-høytiden og tradisjonen sterkt, og mer enn 50 millioner kalkuner ender visstnok sine dager denne uken med beina til værs på amerikanske middagsbord. Her hjemme har vi en tendens til å glemme at Black Friday henger sammen med amerikanernes årlige høsttakkefest, – familiehøytiden Thanksgivingmiddagen.

I Australia har statsminister Anthony Albanese foreslått en lov som forbyr sosiale medier for alle under 16 år. Ifølge regjeringen “downunder” skal dette redusere skaden sosiale medier påfører australske barn. Det er åpenbart mange land som følger nøye med på hva som skjer, men vi tviler på at Meta, Google, Snapchat-eier Snap Inc og TikTok vil gi seg uten kamp. Samtidig tenker vi at regler for smart bruk kan være vel så virkningsfullt. La oss i hvert fall konstatere at uten teknologi som kan avsløre brukernes reelle alder har dette lite eller ingenting for seg. Vi synes countryartisten Luke Bryan oppsummerer det hele på utmerket vis i sangen “Most People are Good”;

I believe kids oughta stay kids
As long as they can
Turn off the screen, go climb a tree
Get dirt on their hands
I believe we gotta forgive and make amends
‘Cause nobody gets a second chance
To make new old friends
I believe in working hard for what you’ve got
Even if it don’t add up to a hell of a lot
I believe most people are good
And most Mama’s oughta qualify for sainthood

Ukas innovasjonblomst går til “bråkebøtta” Trond Giske fordi han utfordrer og tør å tenke nytt, og slikt liker vi!  Vi ber ham dele blomsten med Høyre som i langt større grad enn regjeringen lytter til næringslivet og verdiskaperne i deres alternative budsjett. Det handler nemlig slett ikke bare om å ta, men også om å sikre vilkår som skaper ny vekst. Derfor liker også neste ukes tirsdag bedre. Da er det nemlig tid for den langt mer sjarmerende Giving Tuesday, en dag viet fokus på å gi gaver som gleder!

Happy friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å omforme hverdagsprodukter fra passive verktøy til intelligente løsninger som lærer og tilpasser seg våre behov. Denne utviklingen skaper nye muligheter for innovasjon, bærekraft og verdiskaping, samtidig som den utfordrer etablerte normer.

Den teknologiske innovasjonen vi opplever i dag, driver en stille revolusjon som fundamentalt endrer hvordan vi oppfatter og bruker hverdagslige varer og produkter. Kunstig intelligens (AI) gir mulighet for å utvikle produkter som ikke bare er funksjonelle, men også intelligente, tilpassede og lærende. Dette artikkelen utforsker hvordan AI skaper verdi ved å transformere hverdagsprodukter, fremmer bærekraftsmål og utfordrer etablerte normer for innovasjon. Gjennom eksempler fra ulike bransjer vil vi belyse både mulighetene og utfordringene denne utviklingen medfører.

Hvordan AI skaper verdier

AI omformer produkter ved å tilføre avanserte funksjoner som tidligere var utenfor vår fatteevne. Forestill deg en kaffekopp som varsler når kaffen har perfekt temperatur, eller arbeidshansker som proaktivt advarer mot farlige forhold. Disse innovasjonene viser hvordan teknologien sømløst bakes inn i hverdagen og skaper merverdi.

EssilorLuxottica, i samarbeid med Meta, har utviklet smarte briller som gjør det mulig å streame video direkte, ta bilder intuitivt og motta informasjon i sanntid. Disse brillene er ikke bare et praktisk verktøy, men fungerer også som datageneratorer som samler innsikt for kontinuerlig produktforbedring. Dette har posisjonert selskapet som en leder innen “wearable computing” og eksemplifiserer hvordan AI driver økonomisk vekst og innovasjon i forbrukerprodukter.

AI og bærekraft

AI tilbyr også unike muligheter for å fremme bærekraftige løsninger. Et intelligent vanningssystem som bruker værdata og jordfuktighetssensorer kan optimalisere vannbruk, redusere sløsing og bidra til mer ressurseffektivt landbruk. Dette viser hvordan AI kan være en viktig bidragsyter til å nå globale bærekraftsmål.

EssilorLuxotticas smarte briller, med sin evne til å gi sanntidsinformasjon, eksemplifiserer også hvordan teknologi kan forebygge helseproblemer og dermed styrke folkehelsen. I tillegg spiller AI en nøkkelrolle i sirkulær økonomi. Smarte produkter kan overvåke sin egen tilstand, varsle om reparasjonsbehov og bidra til effektiv gjenvinning. Denne egenskapen forlenger produkters levetid, reduserer avfall og gir økonomiske og miljømessige fordeler.

Utfordringer og begrensninger

Til tross for sine mange fordeler, møter AI-integrasjon utfordringer som ikke kan ignoreres. Kostnadene ved å utvikle og innføre AI-teknologi kan være betydelige, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Dette skaper en økonomisk barriere som kan begrense hvem som får tilgang til denne teknologien.

Videre fører bruken av data til kritiske spørsmål knyttet til personvern og etisk ansvar. Smarte produkter, som samler store mengder brukerdata, må utvikles med strenge regulatoriske rammer for å beskytte forbrukernes rettigheter. For å balansere innovasjon og sikkerhet må selskaper derfor sikre at deres løsninger ivaretar både brukernes personvern og miljømessige hensyn.

Morgendagens muligheter

Vi befinner oss i en tid hvor grensen mellom fysiske og digitale produkter gradvis viskes ut. Eksempler som EssilorLuxotticas smartbriller illustrerer hvordan AI kan tilføre produkter en ny dimensjon gjennom intelligent funksjonalitet. Etter hvert som teknologien blir en mer fremtredende del av hverdagen, åpnes det for nye forretningsmodeller, sterkere kundeforhold og mer bærekraftige løsninger.

Suksess i dette landskapet vil imidlertid kreve mer enn avansert teknologi. Brukervennlighet, estetikk og etisk ansvar må stå sentralt i utviklingen av fremtidige produkter. De mest fremgangsrike aktørene vil være de som våger å utfordre eksisterende grenser og skape varig verdi i skjæringspunktet mellom det fysiske og digitale.

Siden utviklingen går så raskt vil også behovet for å bli en del av sentrale nettverk som sikrer rask tilgang på oppdatert kunnskap viktigere enn noensinne!

– Det er få likheter mellom Nord-Norge og New York, bortsett fra denne: If you can make it there, you can make it anywhere. Derfor er denne landsdelen verdens tøffeste – og beste – arena for test og utvikling av flyene og teknologiene som skal gjøre luftfarten klimanøytral.

Det sier prosjektleder Anders Tørud i Energi i Nord, som har gått sammen med Bodø Lufthavnutvikling (BLU), Lofoten – De Grønne Øyene og UiT Norges arktiske universitet for å etablere Nord-Norge som en internasjonal arena for test og utvikling av framtidas fly, med null eller lave utslipp av klimagasser.

Partene har allerede jobbet sammen i tre år, og nå får prosjektet nye fem millioner kroner for å arbeide videre de tre neste årene. Midlene kommer fra programmet Arktis 2030.

Også Nordic Innovation jobber aktivt med dette området, noe vi har skrevet om tidligere.

Nordnorsk samarbeid lønner seg

– Dette viser at nordnorsk samarbeid lønner seg. I prosjektet utnytter vi vår unike arktiske plassering og arktiske kompetanse til å løse nasjonale og globale utfordringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Utslippene av klimagasser fra den globale luftfarten er fordoblet på 30 år, går det fram i regjeringens luftfartsstrategi Bærekraftig og sikker luftfart. I denne strategien sier regjeringen også at det regionale kortbanenettet, med færre passasjerer og kort avstand mellom flyplassene, gir de beste mulighetene for å fase inn fly med null- og lavutslippsteknologi.

– En nordnorsk testarena for grønn luftfart sikrer løsninger som er grundig testet under krevende forhold, samtidig som vi i nord er helt avhengige av å lykkes også for egen del. Næringslivet, det offentlige og den enkelte av oss er avhengige av trafikken på det nordnorske kortbanenettet. Vi har derfor et ansvar for å bidra til bærekraftige løsninger som fungerer i nord, sier Elisabeth Mikalsen, programstyreleder i Lofoten – De Grønne øyene og ordfører i Røst kommune.

For å få dette til skal partene jobbe for at infrastrukturen for ny og bærekraftig energi er tilgjengelig på det nordnorske kortbanenettet. Slik kan landsdelen være den første som tar steget over til klimanøytral luftfart.

Digitale og fysiske tester

UiT utvikler det arktiske simuleringssenteret TASIC, som vil bli sentralt i prosjektet. Sammen med TASIC vil universitetets ledende fagmiljø innenfor maskinlæring og kunstig intelligens samle og bruke data for arktisk vær, klima og topografi for å gjenskape et avgrenset geografisk område. I en slik digital modell kan fly- og teknologiprodusenter teste virtuelle prototyper med null- og lavutslippsteknologi, for å sikre at de egner seg for å operere i arktiske omgivelser.

Digitale arktiske luftrom og landingsforhold er en betingelse og en katalysator for de fysiske testene som kommer etterpå. Bodø Lufthavnutvikling (BLU) posisjonerer landsdelen nasjonalt og internasjonalt for at også de fysiske testene skal skje i Nord-Norge.

– Nord-Norge skal være attraktivt og til å stole på for flyprodusenter og teknologiutviklere som vil teste løsningene sine i de krevende forholdene vi kan by på her. Vi skal bygge tillit og vise oss tilliten verdig når vi planlegger scenarier, legger til rette med tekniske tjenester og håndterer logistikken for de internasjonale aktørene som kommer, sier administrerende direktør Harald Willumsen Østbø i BLU.

Utviklingsselskapet la til rette for den franske flyprodusenten ATR, som i februar vintertestet sin nye flymodell i Nord-Norge, og planlegger nå tester av tyskproduserte hydrogendrevne fly neste år.

– Her skal vi samarbeide godt med Avinor og Luftfartstilsynet, som jobber for å etablere Norge som testarena for null- og lavutslippsfartøy, sier Willumsen.

Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å sette av totalt 50 millioner kroner til dette arbeidet.

Felles nordnorsk finansiering

Arktisk 2030 er ei ordning som finansierer utviklings- og innovasjonsprosjekt som vil ha effekt i Nord-Norge. Et av målene for ordningen er å støtte prosjekt som gjør nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Troms fylkeskommune behandler og avgjør søknader om Arktis 2030-midler, i samarbeid med Nordland og Troms. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som finansierer ordningen.

Det står til sammen 11 aktører bak søknaden, som nå er innvilget med fem millioner kroner: De 11 er Energi i Nord, BLU – Bodø Lufthavnutvikling, Lofotkraft Muligheter, Lofotrådet/Lofoten – De Grønne Øyene, Destinasjon Lofoten, Bodø kommune, UiT Norges arktiske universitet, Pro Tromsø, Østfinnmarksrådet, GreenH og Norsk e-fuel.

Denne uken møttes forskere fra over 100 land på Dubai Future Forum, og konferansen er i følge arrangøren verdens største møteplass for futurister.

Temaet var utfordringene som ligger foran oss i en verden der teknologisk innovasjon og kunstig intelligens former menneskehetens fremtid. Innleggene varslet revolusjonerende endringer som vil bane vei for hvordan vi kommer til å leve, hvordan våre virksomheter vil ledes i årene som kommer og universet vil bli utforsket.

For å lykkes med innovasjon i en tid med raske teknologiske endringer er det viktig med et fleksibelt rammeverk og muligheten til å teste ut endringer i trygge miljøer. Khalfan Belhoul, administrerende direktør i Dubai Future Foundation, påpekte i sitt innlegg viktigheten av såkalte «sandbox systems» der myndighetene tillater at man tester ut innovative grep.

– Disse initiativene samler politikere, gründere og andre parter og sammen utvikles løsninger som er både innovative og trygge, sa Belhoul.

De neste fem årene vil i følge talerne på konferansen særlig tre disruptive teknologier – kunstig intelligens (AI), bioteknologi og avanserte sensorsystemer – forandre våre samfunn på relativt gejnnomgående vis. Helsevesenet vil bli mer personlig tilpasset, med potensial for å skape digitale tvillinger av individuelle kropper, noe som gjør det mulig å tilpasse behandlingen nøyaktig til hver enkelt av oss. Flere futurister mente også at innen 2035 vil vi oppleve for første gang i historien at et Fortune 500-selskap vil bli ledet av en “AI-leder”

Ekspertene spådde også at den globale solenergikapasiteten vil dobles fra 220 gigawatt i 2024 til 450 gigawatt i 2025 – mer enn den totale kapasiteten i Tyskland og Spania til sammen. Investeringer i naturløsninger vil bli en del av omfattende miljøstrategier og bidra til å redusere klimarelaterte utslipp, så alt i alt var det mye fremtidsoptimisme å spore blant de som lever av å se inn i fremtiden.

Du kan lese mer om konferansen her.

Det nærmer seg for alvor jul, og denne helgen spår våre meterologer at store deler av landet vil legges under et hvitt teppe. Her hjemme mistet vi en bauta av en  virksomhetsbygger, men ukas store snakkis ble SV-leder Kirsti Bergstø’s iditotiske “Wall of Shame” vegg på Stortinget. Mens våre politikere jager verdiskaperne ut av landet er andre land mer opptatt av å hilse de velkommen, – og tilbudet en ordfører i Italia nå har kommet med er både innovativt og interessant…

La oss begynne her hjemme, SV’s Kirsti Bergstøl er ikke spesielt glad i verken entreprenører eller virksomhetsbyggere. I NRK‘s nyhetssending lørdag fikk hun god plass til å henge ut verdiskaperne på sin “Skammens vegg”. Etter vår mening et fordummende forsøk på å drite ut verdiskapere som kun har påpekt at dagens skattesystem er for lite tilpasset sårbare småbedrifter og oppstartsmiljøer. Som en folkevalgt Stortingsrepresentant lønnet av norske verdiskapere burde hun fjernet veggen sporenstreks og skammet seg!

det er på høy tid vi fokuserer på den positive verdiskapingen som skjer I NORGE OG I STEDET heieR frem DE som daglig jobber for å flytte grensene for hva som er mulig å få til.

Vi oppfordrer både SV-lederen og alle norske politikere til å ta en titt på traileren til den amerikanske serien “Idiocracy“ og innse at ideen om at det er dyrere for nordmenn å bygge virksomheter enn for utlendinger er så idiotisk at hvis regjeringen hadde foreslått det samme i langrenn ville galskapen blitt stoppet i løpet av timer.

Vi synes vi ser det; utlendingene på nysmurte glassfiberski, mens Klæbo & co må gå med usmørte treski!

Når oppsiden fjernes og risikoen for å feile blir for stor, velger mange å la være å prøve i det hele tatt, og det er åpenbart at dette er i ferd med å bli en gigantisk bremsekloss for norsk verdiskaping.

bli med og gjør noe med det!

I samarbeid med Epicenter, Nasjonalt innovasjonsråd, SMB Norge og NHO åpner Open Innovation Lab of Norway den 4. desember Norges offisielle Innovation Wall of Fame på Epicenter, – en litt mindre crazy, litt mer positiv tilnærming til hvordan vi her oppe i steinrøysa kan bygge hverandre opp i stedet for å trekke hverandre ned!

Målet er å hedre nordmenn som virkelig har turt å gå foran, kvistet løype og skapt store verdier. Eldstemann på listen er Hans Nielsen Hauge som gikk landet rundt for over 200 år siden og fortalte bøndene at de kunne skape egne virksomheter, et par av dem lever fortsatt. Birkeland & Eide er også selvsagte, de skapte ikke bare Norsk Hydro, men også Elkem og det som ble Yara. Også pionerene Vebjørn Tandberg og Willy Simonsen er selvsagte på en slik vegg. Med på avdukningen er også de to brødrene Planke som for 52 år siden startet TOMRA og flybransje-innovatøren Bjørn Kjos. Klart de også hører hjemme på veggen!

En hedersmann og virksomhetsbygger som ikke lenger er med oss er Olav Thon, – i en alder av 101 år har vi sett hotellkongens røde topplue for siste gang. Lørdag døde han med sin kjære kone ved sin side, – og hans råd om å gjøre sine gleder enkle tar vi med oss videre. Det er ikke få norske turisthytter som kan takke Hallingdølen for store pengebeløp og takket være stiftelsen vil hans minne leve videre til glede for både forskere og verdiskapere.

I Tyskland sliter bilkonsernet Volkswagen enormt, kort oppsummert har de sovet for lenge i timen og deres biler har blitt for dyre å produsere. En alvorlig vekker til enhver virksomhet som lar være å innovere godt nok, raskt nok og omfattende nok. Alternativet som nå utspiller seg i Tyskland er tusenvis av arbeidere som sies opp, fabrikker som må legges ned og fare for resesjon i Europas kjerne. Som en del av begrunnelsen for de store kuttene nevnes også komplekse styringsstrukturer og et komplisert tysk byråkrati…

Kanskje Kirsti Bergstøl og LO-lederne burde ta seg en tur til Wolfsburg?

Vi minner om at Norge hadde 850 000 sysselsatte i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning i 2019. I 2022 hadde dette økt til over 880 000. Finland som har like mange innbyggere klarer seg med 230 000 færre, og her på berget har vi nå den høyeste andelen offentlig ansatte av alle landene i OECD. Nesten hver tredje sysselsatte i Norge jobber nå i offentlig sektor.

På tide vi innser at det er nok nå!

I Baku, Aserbajdsjans hovedstad avsluttes i dag klimatoppmøtet COP29 og selv om mye fortsatt gjenstår har Norge sammen med EU og flere andre land signert en avtale om å holde trykket oppe for å bremse den globale oppvarmingen.Slik vi oppfatter avtalen sier den ikke annet enn at Parisavtalens mål opprettholdes. Vi minner om at Norge har som mål å kutte 90–95 prosent av utslippene innen 2050, og verdens U-land forventer at de rike landene nå stiller opp med mer enn fagre ord.

I Italia har en kreativ borgermester i Ollolai, en vakker fjellandsby på øya Sardinia, lansert en kampanje for å tiltrekke seg amerikanere som etter DumOld Trump‘s seier ønsker å forlate USA. Kort oppsummert får du kjøpt et hus for en tier (1 euro). Byens ordfører, Francesco Columbu er åpen i en samtale med CNN. “Vi satser på at de skal hjelpe oss å gjenopplive landsbyen.” Italia sliter nemlig med reell befolkningsnedgang.

«Er du utslitt av global politikk?» spør landsbyens nye nettside. Selv om de nok ønsker å tiltrekke seg amerikanere kan jo kanskje et slikt tilbud virke fristende også på oss nordmenn….

I USA kunne forskere denne uken melde om en ambisiøs plan for å kartlegge alle 37 billioner cellene i kroppen. Human Cell Atlas-prosjektet har avslørt at det er tusenvis av celletyper, og resultatene forandrer forståelsen av hvordan kroppen vår fungerer. Forskerne hevder at den nye innsikten er som å gå fra kartene slik de så ut på 1400-tallet til en modrne mobil med Google Maps. Prosjektet har så langt sett på mer enn 100 millioner celler og betegnes som en viktig milepæl som markerer et stort sprang i forståelsen av menneskekroppen,” i følge Dr Sarah Teichmann, University of Cambridge.

Ukens innovasjonsblomst går til alle de som er opptatt av å skape verdier og bygge andre mennesker opp, det virker dessverre åpenbart at vi i Norge ikke mangler politikere som trives bedre i nedrivingsbransjen.

Här är en sång till modet
Hos dem som vågar se
Som inte låter tysta sig
Men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dem som tror att människan
Kan göra det hon vill

Fra Mikael Wiehe’s En sång til Modet

Happy Friday og riktig god helg!

Den 5. desember arrangerer MadeToGrow, i samarbeid med Epicenter i Oslo, et frokostmøte med temaet «Fremtidens arbeidsliv: Hvordan rigge oss for vekst gjennom nye sosiale dynamikker?». På møtet vil flere eksperter dele sine perspektiver på hva som kreves for å lykkes i en tid preget av raske endringer.

Bakteppet er et arbeidsliv i rask utvikling. Generasjonsforskjeller, balansen mellom jobb og privatliv, økende fokus på bærekraftig ledelse og diskusjoner rundt alternative arbeidsmodeller som firedagers arbeidsuke, er bare noen av de viktigste temaene som preger arbeidsmarkedet i dag. På den samme tiden har mange virksomheter store utfordringer knyttet til stress, sykmeldinger og lav motivasjon blant de ansatte – faktorer som kan hindre både individuell og organisatorisk utvikling.

Hvordan kan vi tilpasse oss disse utfordringene og samtidig legge til rette for vekst, innovasjon og engasjement?

Dette krever ikke bare teknologiske løsninger, men også en ny tilnærming til hvordan vi styrker menneskelige ressurser gjennom nye tankesett og sosiale dynamikker.

Dette er et tema som har blitt diskutert i flere sammenhenger, blant annet i en podcast der Truls Berg, ansvarlig redaktør i Innomag og leder for Open Innovation Lab of Norway, deler sine tanker om hvordan man kan bygge «mental innovasjonskraft» for å møte fremtidens krav. Du kan lytte til podcasten her.

Foredragsholdere på frokostseminaret er:

• Sissel Naustdal, leder i MadeToGrow, som deler sin ekspertise innen utvikling av menneskers potensial og hjernens formbarhet.
• Morten Brandt, styreleder i MadeToGrow, som med sin energiske og humoristiske stil utfordrer publikum til å reflektere over hvordan vi møter fremtiden.
• Anna Fiskå Paulsen, daglig leder i Moxie Group, som belyser viktigheten av motstandskraft og hva vi kan lære fra gründerverdenen.
• Mathias Willumsen, Country Manager ved Epicenter, som diskuterer fremtidens arbeidsplasser og deres rolle i digital innovasjon.

Fra Innomag stiller også vår egen Truls Berg, som deler innsikt i hvordan vi kan bygge mental innovasjonskraft – en essensiell ferdighet i dagens omskiftelige arbeidsliv.

Dette frokostmøtet er en ypperlig mulighet for alle som ønsker å få innsikt i hva som trengs for å navigere i fremtidens arbeidsliv. Enten du er leder, arbeidstaker eller bare nysgjerrig på temaet, vil du få verdifulle perspektiver og verktøy for å møte de utfordringene som ligger foran oss.

Les mer og meld deg på frokostmøtet her!

Nok en viktig kronikk av Yngvar Ugland, leder av Emerging Business – Technology i DNB

Vårt hovedfokus er på fremvoksende teknologier, ofte preget av kunstig intelligens, blockchain og kvantedatamaskiner (QC), og den verdiskapningen dette kan gi for kunder på kort, mellomlang og lang sikt. Den kundeverdien vi skaper i dag, er ikke nødvendigvis den samme kundeverdien som gjør at vi lykkes i morgen, hverken i form eller fasong.

Vi utforsker teknologi som ennå ikke er tatt i bruk av de andre avdelingene. Hovedmålet er å identifisere og utvikle innovative anvendelser av disse teknologiene, søke etter muligheter som går utover bare å effektivisere eksisterende prosesser. Vi jakter på det vi kaller “moonshots”—prosjekter som kan radikalt endre spillereglene.

For oss handler det om å finne prosjekter som kombinerer høy risiko med potensiell høy belønning. Vi ser alltid etter en teknologisk risiko: vil det fungere eller ikke? Når det er sagt trenger ikke den teknologiske risikoen være den høyeste risikofaktoren.

Det kan godt være det regulatoriske eller noe rundt forretningsmodell som er mer usikkert. Samtidig er vi eksperter på å raskt redusere usikkerheten rundt disse risikoene. Et eksempel er vårt «kjøleskapsprosjekt», som oppsto fra et eksperiment med ansiktsbetaling. Det var under COVID-19 vi også utforsket behovet for berøringsfrie løsninger. Selv om kjøleskapsprosjektet ikke fikk nok oppside til å bli adoptert, lærte det oss mye.

Valget av prosjekter er ofte basert på en kollektiv “magefølelse” og erfaring fra tidligere mislykkede forsøk.

Måling av suksess i et miljø hvor både utfall og læring er usikkert, krever en tilnærming som balanserer fleksibilitet med presisjon. En av parameterne vi måler er iterasjonshastighet, det vil si, hvor raskt vårt team kan lære og tilpasse neste iterasjon etter nyeste læring.

Vi prøver å identifisere hvilke antagelser som har størst usikkerhet og setter disse til test så tidlig som mulig i prosessen. Denne tilnærmingen, inspirert av hvordan sprinter opprinnelig var, gjør at vi kan iterere raskt og kontinuerlig forbedre våre prosesser og produkter.
Vi fokuserer ofte på å øke antallet gjennomførte proof-of-concept (POC) framfor å fokusere på suksessen til et enkelt prosjekt. Dette gjør at vi kan utforske flere muligheter samtidig og raskt skifte fokus basert på hva vi lærer underveis.

I vårt system bruker vi “objectives” fra OKR (Objectives and Key Results)-metoden, men vi unngår å sette faste “key results”. Dette skyldes at i et høyrisikomiljø, hvor mål raskt kan endre seg, kan stive resultatmål være misvisende og til og med hemmende. I stedet foretrekker vi å bruke et mer fleksibelt og tilpasningsdyktig rammeverk som tillater.
Vi utforsker teknologi som ennå ikke er tatt i bruk av de andre avdelingene. Hovedmålet er å identifisere og utvikle innovative anvendelser av disse teknologiene, søke etter muligheter som går utover bare å effektivisere eksisterende prosesser. Vi jakter på det vi kaller “moonshots”—prosjekter som kan radikalt endre spillereglene.

For oss handler det om å finne prosjekter som kombinerer høy risiko med potensiell høy belønning. Vi ser alltid etter en teknologisk risiko: vil det fungere eller ikke? Når det er sagt trenger ikke den teknologiske risikoen være den høyeste risikofaktoren. Det kan godt være det regulatoriske eller noe rundt forretningsmodell som er mer usikkert. Samtidig er vi eksperter på å raskt redusere usikkerheten rundt disse risikoene. Et eksempel er vårt «kjøleskapsprosjekt», som oppsto fra et eksperiment med ansiktsbetaling.

Det var under COVID-19 vi også utforsket behovet for berøringsfrie løsninger. Selv om kjøleskapsprosjektet ikke fikk nok oppside til å bli adoptert, lærte det oss mye. Valget av prosjekter er ofte basert på en kollektiv “magefølelse” og erfaring fra tidligere mislykkede forsøk.

Måling av suksess i et miljø hvor både utfall og læring er usikkert, krever en tilnærming som balanserer fleksibilitet med presisjon. En av parameterne vi måler er iterasjonshastighet, det vil si, hvor raskt vårt team kan lære og tilpasse neste iterasjon etter nyeste læring. Vi prøver å identifisere hvilke antagelser som har størst usikkerhet og setter disse til test så tidlig som mulig i prosessen.

Denne tilnærmingen, inspirert av hvordan sprinter opprinnelig var, gjør at vi kan iterere raskt og kontinuerlig forbedre våre prosesser og produkter. Vi fokuserer ofte på å øke antallet gjennomførte proof-of-concept (POC) framfor å fokusere på suksessen til et enkelt prosjekt. Dette gjør at vi kan utforske flere muligheter samtidig og raskt skifte fokus basert på hva vi lærer underveis.

VI foretrekker å bruke et fleksibelt og tilpasningsdyktig rammeverk som tillater oss å reagere på nye funn og endringer i vårt teknologiske landskap. En annen viktig del av vår tilnærming er inspirert av den akademiske verden, spesielt hvordan doktorgradsprosjekter håndteres. I disse prosjektene kan en hypotese bli motbevist, men prosessen og funnene bidrar fortsatt til det vitenskapelige samfunnet. På samme måte ser vi på våre feil og de prosjekter som ikke lykkes som verdifulle læringsopplevelser som hjelper oss å presse grensene for hva som er mulig.

Vi streber først og fremst etter å utfordre eksisterende markeder og skape nye kategorier av produkter eller jobs-to-be-done. Vår målsetting er å ikke bare utvikle nye funksjoner, men også å lande såkalte moonshots– prosjekter som har potensial til å gjøre etablerte selskaper og bransjer overflødige. Dette krever at vi tør å tenke stort og at vi er villige til å utforske det ukjente.

For alle som vil starte eller utvide innovasjonsaktivitetene sine mener vi det er essensielt å innstille seg på at dette er en langsiktig prosess. Du står overfor stor usikkerhet, og det tar tid å innovere. I stedet for å kun fokusere på prosjekter, bør man bygge et team dedikert til innovasjon.

Viktigheten av å ha stabile, om enn begrensede ressurser kan ikke understrekes nok. Disse ressursene tillater teamet å utføre mange iterasjoner og virkelig tørre å tenke stort. Et annet kritisk punkt er topplederforankring for å sikre at initiativet er varig, sammen med å bygge en kultur for eksperimentering og hypotesetesting. Vi tror det er stor overføringspotensiale fra arbeidet vårt i DNB til små og mellomstore bedrifter (SMB-er). Selv om disse allerede opererer under stramme budsjettbegrensninger, er det avgjørende å ikke forsømme fornyelse.

En anbefalt tilnærming er å allokere 80 % av investeringene til å beskytte og maksimere profitt fra kjernevirksomheten, 15 % til å forbedre det man allerede har, enten gjennom nye funksjoner eller ved å skaffe nye kunder for vekst, og 5 % til genuint nye muligheter som innebærer større risiko og usikkerhet. Det er enkelt å bruke over 90 % på det første, 10 % på det andre, og forsømme de siste 5 %. Markedet for disse nye mulighetene kan være vanskelig å analysere, så her må man tørre å eksperimentere.

– Du kan ikke gjøre alt med teknologi, men du kan nesten ikke gjøre noe uten lenger. Sånn er det for banken også. Selv om vi ligger langt fremme i Norden er det fortsatt et stort forbedringspotensial.

Hvis man kommer over noe som man ser kan ha stor verdi for DNB, overføres kunnskap fra teamet vårt til andre team, gjennom såkalte «proof-of-concepts» der vi samarbeider med andre team, som kan drifte en eventuell løsning i fremtiden.Selv om mange begynner å bli litt lei av ordet AI eller kunstig intelligens, er det ikke til å komme utenom hvis man snakker om trender.

Eksperimentering innen AI er et eksempel på et område hvor det det å ha vært utforskende tidlig nok, gir et fortrinn for den kortsiktige kundeverdien som nå er mulig å skape etter den siste bølgen av AI-teknologier som har tatt verden med storm gjennom de siste årene. Da blir man ikke tatt på senga og kan navigere trygt gjennom AI-jungelen.

I alle selskaper svinger pendelen, og i innovative selskaper svinger den jevnlig mellom den eksplorative siden og den mer eksekverende siden. Nå som pendelen svinger mot sistnevnte i DNB i en periode, ser vi fordelen av å ha vært på den andre siden.

Denne uken markeres den offisielle lanseringen av Aker QRILL Company: Fiskeri- og akvakulturdivisjonen spunnet ut av Aker BioMarine. Aker QRILL Company er størst og ledende innen krillindustrien, og global leverandør av marine ingredienser til akvakultur, dyrefôr og ernæring.

Aker QRILL Company tar nå fatt på et nytt og viktig kapittel, basert på en arv av innovasjon og bærekraft og med nye eiere i American Industrial Partners (AIP) og Aker Capital. Selskapet vil fortsette den operative virksomheten bygget opp gjennom 18 år, samt videreutvikling av merkevarene QRILL Aqua og QRILL Pet.

“Selv om navnet er nytt, er vi bygget på mange års ekspertise og innovasjon som en del av Aker BioMarine. Vi er glade for å nå sette vår egen kurs for å levere bærekraftige, krillingredienser med høyeste kvalitetsstandarder.”, sier administrerende direktør Webjørn Barstad i en kommentar.

Aker QRILL Company sitt oppdrag er klart: å på den mest bærekraftige måten fiske antarktisk krill og levere førsteklasses marine ingredienser som forbedrer helse, vekst og velferd – for mennesker og dyr. Selskapets operasjon er forankret de høyeste standarder, støttet på vitenskap og forskning rundt egenskapene til krill. Selskapets virksomhet spenner over hele verdikjeden – fra fiske i Antarktis via logistikknutepunktet i Montevideo til kunder over hele verden. Dette sikrer full åpenhet og sporbarhet av produktene, og den gjennomgående styringen gjør at Aker QRILL Company kan levere etter høyeste kvalitetsstandarder samtidig som man møter den økende globale etterspørselen etter bærekraftige marine ingredienser.

“AIP er stolte av å samarbeide med Aker QRILL Company og Aker Capital for å støtte videreutvikling av selskapets posisjon som en ledende innovatør av bærekraftige marine ingredienser. Fra Aker QRILL Companys innovative krillfangstoperasjoner til banebrytende vitenskap og forskning, ser AIP et sterkt grunnlag for videre vekst for å møte kundenes ambisjoner innen menneske- og dyrehelse.” sier Jeff Birenbaum, partner i AIP.

Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker ASA, legger til:

“Aker er glade for å være en del av denne ferden, og vi har allerede sett positive effekter fra samarbeidet med AIP. Denne satsingen er en viktig komponent i vår industrielle portefølje, og vi vil fortsette å støtte selskapet og ledelsen når vi går inn i neste fase av vekst og innovasjon.»

Siden starten i 2006, har Aker BioMarines fiskeridivisjon, nå Aker QRILL Company, vært i forkant med å utvikle krill som en premium marin ingrediens for hele verden. Selskapet har konstant skjøvet grensene ig etablert nye industristandarder gjennom kontinuerlig innovasjon. Når Aker QRILL Company går inn i en ny fase, vil det fortsatt være dedikert til å drive vekst, lede industrien med høyeste bærekraftsstandarder og bygge videre på arven av innovasjon og kvalitet.

Nylig mottok Aker Biomarine ASA prisen som verdens mest innovative virksomhet, se mer her.

Det nærmer seg både jul, julebord og jubeldager og vi fristes med tilbud på alt fra feriereiser til eksotiske kalendre. Den største handledagen, selveste Black Friday er kun en uke unna. Dette er dagen da nordmenn går mann av huse for å handle ting vi ikke trenger til priser som er oppjustert før de blir nedjustert, og vi lures nok en gang til å tro at vi handler rasjonelt…

Rasjonelle valg støter ofte på irrasjonelle argumenter og i Trondheim sloss Trond Giske nok en gang for sin politiske fremtid. Denne ukas nominasjonsbrudulje resulterte i full seier og han kan nå stille opp på det avgjørende nominasjonsmøtet i Hell (!) trygg på Stortingsplass. Om han vil virke samlende for trauste Arbeiderparti-velgere er en annen sak, men fighteren Trond Giske viser oss alle at demokratiet tjener de som appellerer til grarota.

Det skal han ha, han tør å sloss!

I Oslo skulle Stortinget, bestående av landets 169 presumptivt mest rasjonelle hoder torsdag beslutte en praktisk løsning på det daglige trafikk-kaoset inn og ut av Oslo. Problemet oppstod som kjent i sommer fordi regjeringen i to år skal bygge nytt regjeringskvartal til en hinsides pris og av grunner ingen helt forstår stengte alle elbiler ute fra alle kollektivfelt inn til hovedstaden. Løsningen lå snublende nær og var blant annet foreslått av Asker ordfører Lene Conradi i beste sendetid på Dagsrevyen for flere måneder siden; La (El)biler med 2 eller flere passasjerer benytte kollektivfeltet i rushtiden, en smidig og ikke minst rasjonell løsning som åpenbart ville redusere problemet betraktelig.

Klarte Stortinget oppgaven? Neida, de rev med glans!

Med under 40 dager igjen til julefreden senker seg så stemte Stortinget ikke akkurat raust, i stedet valgte de en dogmatisk Black Friday vri. De fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti gikk sammen om å foreslå at elbiler med to passasjerer skulle gis anledning til å benytte kollektivfeltet, men flertallet bestående av politikere som garantert ikke sitter i disse køene fra MDG, Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ville det annerledes. De mente at løsningen på trafikkproblemet er flere kollektivavganger, det til tross for at alle vet at togene slett ikke går som de skal, bussene står bom fast i de samme køene og folk flest fortviler.

Det må være lov å stille spørsmålet om vi har endt opp med et storting som har mistet gangsynet. føler våre ledende politikere seg nå så høyt hevet over hverdagslivets utfordringer at de ikke lenger makter å sette seg inn i hvordan velgerne har det?

Une Bastholm fra MDG var en av de som mente at flere kollektivavganger, tog som går når de skal og flere busser vil løse trafikkaoset. Hun har selv neppe bil og kan umulig ha fått med seg verken den relle situasjonen på innfartsveiene eller riksrevisjonens granskning av jernbanen, som ble offentliggjort i mai måned i år. Rapporten som Nettavisen skrev om den 28. mai kunne nemlig avsløre at Bane Nor har om lag ni milliarder kroner på bok, samtidig som etterslepet på jernbanen øker og det blir flere forsinkelser.

du husker kanskje unes instagram bilde (du kan se det her) der hun skrev at hun selvsagt tok tog. på ryggsekken hennes hang Widerøe bagasjelappen og viste oss alle at avstanden mellom ord og handling var betydelig…

Det er samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) som har ansvaret, og det er kanskje på tide frustrerte pendlere lager sitt eget tog og tydelig gir uttrykk for at inkompetansen på Stortinget nå har blitt for høy, samtidig som innlevelsesevnen i vanlige folks daglige utfordringer har blitt for lav. Det er et tog vi tror mange ville deltatt i, og for å lære litt av Trond Giske så må man av og til sloss for å skape reell endring!

In the clearing stands a boxer
And a fighter by his trade
And he carries the reminders
Of every glove that laid him down
Or cut him till he cried out
In his anger and his shame
“I am leaving, I am leaving”
But the fighter still remains…

Fra The boxer med simon & garfunkel

I USA møttes denne uken to gamle menn som for en gangs skyld var en smule rause med hverandre, – da Joe Biden tok imot Donald Trump i det hvite hus var det til og med noen øyeblikk med tilløp til respekt mellom de to. Godt gjort av president Joe Biden å ikke slå, han har tross alt blitt kalt mye stygt av mannen mange amerikanere har begynt å kalle Dum-old Trump.

Det er jo i seg selv en merkelig situasjon, omtrent som når skolens største mobber selv ender opp med å bli mobbet…

I natt møtes også en gammel hardtslående mann med navn Mike Tyson med den 31 år yngre Youtube stjernen Jake Paul og vi nevner boksekampen av tre årsaker:

1. Det er Netflix som sponser kampen. Dette medfører at deres over 282 millioner abonnenter kan se eventet online og de innoverer på mange plan, hanskene er større, kampen kortere og mer publikumsvennlig. Vi så noe av det samme i høst da svenskenes suverene VM mester i stav, svenske Armand Duplantis slo vår egen Karsten Warholm på 100 meter i et Red Bull arrangement. Vi tror dette er en tidlig trend og at du vil se flere sportslige innovative grep i fremtiden.

2. Dette er ikke bare en boksekamp, men en kamp mellom to generasjoner, en kamp mellom tradisjonell boksing og en selvlært YouTuber. Jake Paul tok nemlig steget fra å være influenser til å begynne med boksing for kun 4 år siden. På 11 kamper har han kun ett tap, så resultatet er temmelig åpent og det hele strømmes direkte på fem språk fra AT&T Stadium i Arlington, Texas.

3. Mike Tyson er ingen hvem som helst, den tidligere verdensmesteren på 58 år ble en gang spurt av en reporter om han var bekymret for motstanderens kampplan. Hans svar gikk rett inn i historiebøkene og siteres ofte av fremadstormende endringsagenter som møter virkelighetens nedturer;

“Everyone has a plan until they get punched in the mouth.”

Uansett hvem som vinner boksekampen spår vi at Netflix og de to slosskjempene vil vinne. La oss like godt slå(!) fast; 250 millioner kroner må kunne sies å være MEGET god timebetaling for å sloss en halvtime!

Kanskje vi snart vil oppleve at NRK setter opp en boksekamp mellom Trond Giske og Jonas Gahr Støre. dummere enn å se voksne stjele fra butikker eller leke gjemsel på TV er det i hvert fall ikke…

Ukens innovasjonsblomst går til FN sjef António Guterres som på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan’s hovedstad Baku denne uken holdt en tale vel verdt å ta med seg.

“On climate finance, the world must pay up, or humanity will pay the price…

You and your governments must be guided by a clear truth: Climate finance is not charity, it’s an investment; climate action is not optional, it’s imperative.”

La oss også nevne at i morgen har FN besluttet at vår klode skal feire den store Toleransedagen. Vi tror både presidenter, boksere og norske Stortingspolitikere bør ta en solid spiseskje: Ikke smaker det vondt og effekten er økt respekt for hverandres ulikheter!

“Tolerance is respect, acceptance and appreciation of the rich diversity of our world’s cultures, our forms of expression and ways of being human.”

Happy friday og riktig god helg!

Denne uken har virkemiddelaktøren Siva arrangert sin årlige partnersamling for  programoperatører av Sivas nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogram samt ordningen Norsk katapult. I år var de i Bodø.

De delte også ut Sivaprisen som i år gikk til Ragn-Sells Havbruk for deres arbeid med bærekraftige løsninger som skal støtte havbruksnæringen i å nå sine vekstmål mot 2050. Prisen deles ut årlig til et miljø eller en bedrift som har fått bistand fra Sivastrukturen.

Sivaprisen skal inspirere og løfte fram selskaper som driver frem grønn omstilling. Målet er å inspirere og løfte fram selskaper som driver frem grønn omstilling. Årets pristema er «Fra idé til industri – oftere og raskere».

I pressemeldingen påpekes det at “Oftere og raskere” kan omfatte rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, nye grønne råvarer, energiformer, forretningsmodeller, tjenester, samarbeidskonstellasjoner, eller kunder – kort sagt noe nytt som bidrar til å styrke aktørenes konkurransekraft.

Produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk mottok prisen på vegne av selskapet. På bildet er han sammen med statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva – Selskapet for industrivekst.

– Ragn-Sells Havbruks løsninger understøtter Regjeringens mål i næringspolitikken gjennom å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, økt bærekraft i havbruksnæringen, økt investering i nye bedrifter, flere arbeidsplasser, samt økt eksport fra fastlands Norge. Vi gratulerer så mye med Sivaprisen 2024, sa statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i en kommentar.

En pådriver

Ragn-Sells Havbruk er i seg selv en bærekraftig virksomhet, og produktene har et tydelig positivt klimaavtrykk som har funnet sin plass i et større nettverk. De har vært en sentral pådriver i arbeidet med å bygge nye verdikjeder for behandling og videreutvikling av slam, som bidrar til grønn omstilling i hele havbruksnæringen.

– Dette er et glimrende eksempel på hvordan små og mellomstore bedrifter kan drive fram grønn omstilling. Ragn-Sells Havbruk har ikke bare utviklet nye løsninger, men også stimulert til samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. Gjennom dette bidrar de til en koordinert satsing på grønn omstilling i verdikjeden, de bidrar til å skape en modell for sirkulær økonomi i en svært kritisk sektor for Norge, og de bidrar til nye eksportmuligheter for norskproduserte produkter. Dette gjør dem til en forbilledlig vinner av Sivaprisen 2024, i sterk konkurranse med andre veldig gode kandidater, sa administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva da han delte ut prisen.

– Denne anerkjennelsen motiverer oss til å fortsette arbeidet med å utvikle bærekraftige løsninger for havbruksnæringen. Vi ser på dette som et bevis på at vår innsats gjør en forskjell, både for miljøet og for norsk næringsliv, sa produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk i takketalen

Sterkt finaleheat

Blant et stort antall nominerte bedrifter, gikk fem videre til finalen. Etter en åpen avstemning og intervju av egen fagjury ble det utpekt en vinner. Fagjuryen besto av Jens Brustad, CEO i fjorårets vinner Looping AS, investeringsdirektør Ann Tove Kongsnes i Investinor, og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

De øvrige finalistene til prisen var Avju Solutions, Greenerway, Kitemill og Revixit.

Juryens begrunnelse

I juryens begrunnelse heter det at «Slam fra havbruksnæringen er en betydelig miljøutfordring som kan føre til forurensning av fjorder og havområder, og hindre bærekraftig vekst i næringen. Gjennom utvikling av innovative løsninger for oppsamling og foredling av slam fra havbruksnæringen bidrar Ragn-Sells Havbruk til sirkularitet og økt bærekraft slik at næringen skal kunne nå sine mål om sterk vekst frem til 2050.

Ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi for oppsamling og foredling av slam tilfredsstiller Ragn-Sells Havbruk tema for årets Sivapris FRA IDÉ TIL INDUSTRI – oftere og raskere. Selskapet legger til rette for å akselerere grønn omstilling i havbruksnæringen. Selskapet bidrar til rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, utnytte og omforme avfall til verdifulle produkter i samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. I sum bidrar dette til å styrke aktørenes og hele næringens konkurransekraft».