I jakten på spennende norske virksomheter som har innovert lenge og vel fikk vi nylig et tips om å besøke CoBuilder. I 28 år har Lysakerselskapet bygget stein på stein og i dag er de over 120 medarbeidere og en av Norges ukjente vekstsuksesser. Selskapet hjelper entreprenører og andre bygg- og anleggs bransje-aktører med å samle, validere og dele produktdata – slik at alle kan operere med samme datagrunnlag.

Vi tok en prat med gründeren av CoBuilder som nå har solgt selskapet og møtte en vaskeekte ildsjel med et bankende hjerte for betydningen av å jobbe smart og med en brennende tro på verdien av gode standarder. Standarder han har bidratt til å kjempe frem gjennom mangeårig innsats i diverse standardiseringsorganer.

Selskapet har i alle år vært en viktig drivkraft for digitalisering i bygg- og anleggsbransjen og er en strategisk bidragsyter til ISO, buildingSMART, CEN og CENELEC, og vinner av flere innovasjonspriser internasjonalt.

Da Cobuilder startet i 1997, leverte entreprenører fortsatt produktdokumentasjon i ringpermer. På ett av de første prosjektene ble Cobuilder bedt om å digitalisere et fysisk arkiv på over 400 kilo papir – et arkiv som i dag tilsvarer under 40 MB strukturert data. 

Fra tømrer til teknologigründer 

Når Lars Chr. Fredenlund tar imot oss, er det med en energi som tyder på at gründerreisen langt fra er over. Han beskriver sin bakgrunn som tømrer, senere bygningsingeniør og deretter leder av Cobuilder gjennom 28 år – en reise som har tatt selskapet fra papirskjemaer til å bli en av Europas viktigste leverandører av standardisert produktdata for bygg. 

– «Vi har vokst organisk hele veien. Null eksterne investorer, bare en vedvarende tro på at bransjen trengte strukturerte data og at vi som aktør på sikt vil høste fordeler av å tørre å gå i front,»

sier han. 

Men nå har du jo solgt, påpeker vi… 

-Ja, etter 27 år kom det i fjor et tilbud fra et engelsk investeringsselskap som så potensialet globalt og som på en god måte vil kunne løfte selskapet videre ut i verden, og da føltes det riktig å selge,  

svarer Lars og legger til at internasjonale aktører jevnlig kontaktet ham om salg gjennom flere år. 

-Det er med vemod at jeg har forlatt min rolle som CEO i Cobuilder, og jeg håper det nye mannskapet tar vare på fundamentet som er bygget, og videreutvikler selskapet slik at vi kan løse enda flere oppgaver sammen med våre kunder, og at vi fortsetter å ta ansvar for viktige samfunnsoppgaver.

I dag leverer Cobuilder en plattform som håndterer millioner av produkter og tusenvis av prosjekter i Europa. Ambisjonen har hele tiden vært den samme: skape et felles digitalt språk for en fragmentert bransje og i dette arbeidet er standarder essensielt. 

Standardisering ser ut til å ligge helt i kjernen av det dere gjør. Hvorfor er dette så viktig?

-Standarder er i vår bransje ikke teknisk pynt – de er helt avgjørende. Uten felles begreper og definisjoner får du verken pålitelighet, interoperabilitet eller skalering. Bygge bransjen hadde da vi startet en skrikende manko på digitale standarder.

Jeg er nok en smule visjonær og innså tidlig behovet for et universielt språk for bygg. Fordelene var åpenbare, husk at det er først når hele verdikjeden bruker samme vokabular, du unngår misforståelser, reduserer manuelt arbeid og sikrer at data kan flyte fritt mellom systemer.

Visjonen var enkel, vi ønsket egentlig å skape et universelt språk for bygg- og anleggsnæringen, som kunne brukes i prosjektering – bygging – drift og gjenbruk. For å komme seg videre fra pdf, til strukturerte maskinlesbare data måtte det lages standarder, som nå er på plass etter mange års arbeide i CEN og ISO.

Hva har denne tilnærmingen medført for dere og deres kunder?

-For det første: mye innsats fra vår side og deretter enorme effektivitetsgevinster for våre kunder. Når data struktureres etter standardiserte datamaler, forsvinner nemlig mye av den manuelle dokumenthåndteringen. For det andre gir dette tekniske data og miljødata for produkter som enkelt kan bruses av profesjonelle aktører, privatpersoner eller tilsynsmyndigheter. I tillegg er dataene maskinlesbare, verifiserbare data som kan benyttes for å regne ut kostnader, karbon fotavtrykk, klimagassberegninger eller sjekke om byggeregler er fulgt – og det kan gjøres av algoritmer.

I tillegg hjelper det kundene med å følge lovpålagte krav som blir fler og fler – enten det gjelder REACH, EU-krav, byggeregler, klimagass rapportering etc. Til slutt får byggets eier en datarik digital tvilling ved overlevering.  Det gjør drift og vedlikehold dramatisk enklere og ikke minst billigere, forklarer Lars oss energisk.

Han er ærlig om at arbeidet har vært krevende og tatt mye tid, men rask til å fremheve betydningen av innsatsen som andre ildsjeler som Espen Schulze i Cobuilder, Øyvind Roth i DIBK og Lisbet Landfald i Standard Norge har lagt ned de siste 10 årene. Så har da også innsatsen skapt resultater. CEN 442 har nemlig hele veien blitt ledet fra Norge og i dag har dette arbeidet blitt bakt inn i ISO og er med det en global standard:

–  Ja, og vi deltar aktivt i ISO, CEN, CENELEC og buildingSMART – og er stolte av at vi er med på å forme de standardene bransjen skal leve med fremover, smiler han.

Standardisering oppfattes ofte som tungt og byråkratisk. Hvordan får dere produsenter og entreprenører med dere? 

– Vel, vi viser dem verdien. Mindre manuelt arbeid. Færre revisjoner. Bedre beslutninger. Deretter gjør vi inngangen enkel: SaaS-plattform, åpne APIer, og mulighet til å koble seg på eksisterende systemer. Samtidig drar regulatoriske krav i retning av strukturerte data – EU presser frem digitale produktpass (DPP), strengere miljøkrav og bedre dokumentasjon. Bransjen skjønner at dette er veien fremover.

På spørsmål om hvordan Norge ligger an, smiler han bredt til oss og vet godt at innsatsen han selv har lagt ned har spilt en vesentlig rolle…

– Norge leder an internasjonalt. Arbeidet vi gjør her har direkte betydning for hvordan Europa utformer sine standarder. Når EU nå lanserer digitalt produktpass for byggevarer er det vedtatt at det etableres en dataordbok for å kunne digitalisere informasjonen for produktene som selges på det Europesike markedet. Her har Cobuilder ledet arbeidet EU kommisjonen har gjort for å etablere et DPP system for byggevarer.

Han er tydelig på at dette også handler om offentlig pengebruk og legger til at bransjen fortsatt er for konservativ: 

– Vi kunne her til lands spart milliarder om prosjekteringsmetodene var mer standardiserte, aktørene løper hver for seg og lytter til sine rådgivere. Det er ikke rakettforskning – det er mangel på strukturerte data og en forvatning av data på tvers av aktører og systemer. Tenk for eksempel på hva norske kommuner kunne spart på et mer standardisert oppsett rundt skolebygg. Vi snakker store beløp! 

Selv om Fredenlund nylig solgte selskapet, er han ikke ferdig med innovasjon: 

– Jeg sitter fortsatt i styret i Cobuilder, men har også startet LACMUS – det å løse problemer, få aktørene til å samarbeide der det gir gevinster – det er det jeg brenner for og mulighetene har aldri vært større enn i dag, smiler han.

Cobuilder har på to tiår gått fra en liten gründerbedrift til å bli en strategisk aktør i europeisk byggdigitalisering. Den kanskje viktigste årsaken er deres kompromissløse fokus på standarder – ikke som et byråkratisk krav, men som en forutsetning for effektivitet, bærekraft og innovasjon.

Vi tok en telefon til Standard Norge og ba om en kommentar og det var slett ikke vanskelig: 

 – Det Cobuilder har fått til viser kraften i standarder når de brukes helhetlig og målrettet. Der mange snakker om digitalisering, har Cobuilder faktisk fått det til i praksis, og samtidig løftet hele bransjen. Bidraget deres til nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid har hatt stor betydning, også langt utenfor Norges grenser, forklarte en imponert administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus oss.

Ingen dårlig attest å ha med seg ut døren, det! 

Lars og hans kollegaer har tatt rollen som språkskaper for bygg: en infrastruktur som gjør at produkter, systemer og mennesker kan forstå hverandre. I en bransje som lenge har vært kjent for lav grad av digitalisering, dårlig datakvalitet og fragmenterte prosesser, fremstår Cobuilder som en av de mest langsiktige og tålmodige innovatørene Norge har. 

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Nye analyser viser en tydelig sammenheng mellom økonomisk styrke og innovasjon i Europa. Problemet er at Norge avviker markant: vi er langt rikere enn vi er innovative. Det bør få alle som former norsk politikk og næringsutvikling til å stoppe opp.

Norge er blant Europas største økonomier, men våre innovasjonsrangeringer står ikke i forhold til denne posisjonen. Ser vi på samvariasjonen mellom VisualCapitalists europeiske BNP-prognoser for 2026 med internasjonale innovasjonsindekser, fremstår et klart mønster: økonomisk tyngde og innovasjon henger moderat, men signifikant sammen. Korrelasjonen ligger rundt 0,58 – høyt nok til å være meningsfull, og lavt nok til å avsløre at størrelse alene ikke skaper innovasjon. At Global Innovation Index og European Innovation Scoreboard nesten samsvarer perfekt, styrker dette bildet ytterligere.

I praksis betyr dette at land som er gode på innovasjon også ofte er økonomisk sterke. Men Norge bryter mønsteret.

Til tross for et BNP på nivå med de ti største økonomiene i Europa ligger vi langt bak Sverige, Danmark og Finland. Der våre naboer ligger i toppsjiktet, plasserer Norge seg rundt midten. Det viser ikke bare en europeisk trend, men et tydelig norsk innovasjonsgap – et uforløst potensial som først og fremst handler om manglende evne til å omsette nye løsninger i kommersiell verdi.

Her treffer årets Nobelpris i økonomi midt i kjernen. Prisvinnerne – Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt – har vist at vedvarende vekst ikke følger av inntektsnivå, men av teknologisk fremgang og det Schumpeter kalte «kreativ ødeleggelse»: at ny teknologi faktisk erstatter gammel. De peker på at innovasjon krever institusjoner, konkurranse og insentiver – ikke bare kapital og velstand. Forskningen deres gir et presist rammeverk for hvorfor Norge faller mellom to stoler: økonomisk kapasitet uten tilstrekkelig innovasjonsdynamikk.

For ledere og lovgivere innebærer dette tre klare læringspunkter. For det første: økonomisk styrke gir ikke innovasjon av seg selv. Verken nasjoners BNP eller enkeltvirksomheters omsetning kan brukes som mål på innovasjonsevne. Data fra Norsk innovasjonsindeks, som dekker de viktigste virksomhetene for norske husholdninger, viser dette tydelig. Kundene opplever dem som lite innovative og dermed lite attraktive. Innovasjonsevne må med andre ord bygges, struktureres og dyrkes. For det andre: ressursrike økonomier, som Norge, har ofte svakere insentiver til å utvikle nye næringer. Derfor overpresterer land som Sverige, Nederland, Irland og Danmark relativt til sin størrelse. For det tredje: korrelasjonene mellom BNP og innovasjon viser at fremtidens verdiskaping i større grad vil skje i land som evner å konvertere kapital til kunnskap, teknologi og nye tjenester.

Norge har allerede viktige deler av fundamentet: sterke universiteter, avansert teknologikompetanse, et digitalt modent samfunn og rikelig med kapital. Det vi mangler, er den systematiske koblingen mellom forskning, kommersialisering og markeder som skaper nye vekstnæringer – og som utfordrer dagens strukturer.

Skal Norge lykkes i en verden der verdiskaping i stadig større grad blir tjeneste-, data- og kunnskapsdrevet, må vi ta innovasjonsgapet på alvor. Korrelasjonene viser retningen. Nobelprisen forklarer mekanismene. Nå må vi handle før avstanden til de fremste landene blir enda større.

Denne uken gikk den norske drømmen om å komme til VM i fotball i oppfyllelse, gårsdagens 4-1 seier over Estland gjør at vi i praksis kan glede oss til å se landslaget sparke ball i Mexico, USA og Canada neste sommer. Samtidig markerte uka slutten for NAV sjef Hans Christian Holte og starten på Microsoft’s Kosmos satsning.

Etter å ha ledet NAV siden 2019 ble Holte denne uken sparket på en særdeles brutal måte, – for feil med dataloggene. Håpløst amatørmessig og nok et eksempel på at NAV har blitt for stort og komplekst, – og spørsmålet etter at de siste tre toppsjefene etter tur har blitt sparket av ministre med behov for å vise handlingskraft er om NAV egentlig har blitt for stort, for byråkratisk og for lite opptatt av å jobbe smartere, billigere og bedre. Innovasjonsarbeidet har åpenbart lidd under stadige omorganiseringer, det samme har tydeligvis Governance arbeidet gjort…

Kjenner vi ham rett vil holte som den erfarne lederen han er raskt innse at det finnes et liv også utenfor de store offentlige sjefsrollene…

Samtidig kommer nyheten om at kulturrådets komiteleder Hooman Sharifi som bevilget seg selv over 16,5 Millioner får beholde pengene (vi skrev om det her). Helt utrolig, og det eneste kulturminister Lubna Boby Jaffery lirer av seg er standardsetningen alle ministre i Støres regjering bruker om at dette tas på stort alvor.

Akkurat denne formuleringen har blitt refrenget for støre og hans ministere; – At offentligheten har tillit til at fellesskapets midler forvaltes på en god måte er noe jeg tar på stort alvor, sa hun denne uken.

Sorry, vi tror de fleste nordmenn tviler sterkt på akkurat det!

Ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter er nok OpenAIs svært stille lansering av ChatGPT 5.1. Den nye versjonen er designet for å være smartere, raskere og mer menneskelignende enn noen gang før, og byr på en dramatisk forbedret brukeropplevelse. Oppdateringen gir oss brukere to valgmuligheter. «Øyeblikkelig»-versjonen byr på muntre, pratsomme svar for hverdagssamtaler eller raske innholdsutkast og du kan til og med velge ChatGPTs stemning. Ønsker du en vennlig assistent, en seriøs profesjonell, en god venn eller noe helt annet. «Tenkning»-versjonen er derimot bygget for komplekse oppgaver – innholdsoversikter, flertrinnsanalyse og alt som krever dypere innsikt.Dette blir BRA!

Den siste versjonen minner litt om Microsofts Kosmos lansering som også kom denne uken. Hva er så Kosmos? Tenk deg en AI som ikke bare svarer på spørsmålene dine, men faktisk driver med vitenskaplig forskning på høyt nivå. Den leser artikler, kjører kode, danner hypoteser, tester dem og skriver deretter en fullstendig forskningsrapport med sitater, grafer og alt. I løpet av en 12 timers arbeidsperiode leser Kosmos over 1500 artikler, skriver 40 000 linjer med Python og leverer ferdige forskningsrapporter. Det globale AI-kappløpet har nettopp nådd et nytt nivå og norske forskere har fått en konkurranse de færreste er klar for. Sjekk denne videoen.

vi erindrer vår nerdede forskervenns favorittvits om den lille gruppen av demonstranter som samlet seg utenfor rommet med universitetets smarteste forskere og ropte;

«What do we want? Time Travel!

When do we want it?

It’s irrelevant! 🙂

Fra USA kom også nyheten om at japanske Softbank har solgt seg ut av verdens mest verdifulle selskap, Nvidia for å bruke pengene på Open AI som fortsatt er et privat selskap. Det til tross for at Nvidia har steget med 44.000% de siste ti årene og verdien utgjør tro det eller ei et større tall enn Tysklands totale BNP.

Kan det være at softbank ser at vi nærmer oss en boble som snart brister?

Det nærmer seg i hvert fall jul og denne uka lanserte sukkervannprodusenten Coca Cola årets julekampanje, der de bruker AI-generert video for å gjenskape sine berømte «Holidays Are Coming»-reklamer. Du kan se den her. Normalt en kampanje som tar over 40 personer vel 12 måneder å lage, i år ble den ferdigstilt på én måned av 5 personer!

Coca Cola insisterer på at målet deres er å eksperimentere og utvikle seg, ikke erstatte kunstnere, mens kritikere peker på at selv om teknologien forbedrer seg raskt, er det fortsatt følelser og håndverk som bestemmer hva publikum agerer på. Vi ber våre lesere merke seg at prisen og tiden ikke er halvert, men redusert med mer enn 10 ganger.

Ukas innovasjonsblomst går til professor Arne Krokan som i sin kronikk påpeker at med AI inntoget er det ikke lenger vi selv som velger leverandører eller produkter, men agentenes algoritmer. Dermed endres konkurransebildet og mange norske virksomheter risikerer å miste omsetning og konkurransekraft. Blomsten får han fordi han roper et viktig varsko, og få nordmenn har vært tydligere enn Arne på at innovasjonskraft ikke bare er til pynt, men en nødvendighet for å forbli relevant!

Vi håper Arne villig deler blomsten med Bente Skattør i det norske politiet som denne uken fikk en sterk bronsjemedalje i den globale innovasjonskonkurransen i Rio de Janerio. Vi gratulerer begge!

Happy Friday, og riktig god helg!    … helt uten unødvendig Black Friday handling!

Nok en viktig kronikk av Arne Krokan, professor emeritus NTNU, Norsk Teknisk Vitenskapsakademi og medlem av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Digitale plattformer og AI-agenter endrer konkurransen i næringslivet. Nå er det algoritmene og de som bygger infrastruktur som setter premissene – ikke tradisjonelle aktører. For å lykkes må norske bedrifter forstå hvordan data, nettverk og ekstremt lave koordineringskostnader flytter makten i markedet.

Det er i hovedsak to grunner til at de fleste av oss jobber gjennom en organisasjon og ikke bare for oss selv. Den ene er at jobben er for stor til at vi kan greie den alene og den andre er at den krever annen kompetanse enn vi besitter selv.

Når vi må bruke flere mennesker for å løse større oppgaver, som å bygge et hus, utvikle og drifte et omfattende datasystem eller «drifte» en kommune, påtar vi oss to krevende oppgaver. Arbeidet må deles på en hensiktsmessig måte mellom ulike aktører, og de ulike aktørenes bidrag må koordineres for mest mulig effektivitet.

Ronald Coase viste at det lønner seg å organisere oppgaveløsning gjennom organisasjoner dersom transaksjons- og koordineringskostnadene er mindre enn gjennom å løse oppgavene i markedet, det vil si kjøpe tjenester eller leie inn personer som kan ivareta de ønskede oppgavene.

Coase beskrev dette i en tid da verdens industrier fremdeles var i vekst, der mange oppgaver fremdeles ble løst i sin helhet av håndverkere og der papir og møter var de viktigste teknologiene for koordinering.

Etter internetts fremvekst for bare 30 år siden, ble forutsetningene både for arbeidsdeling og koordinering endret fundamentalt, da i prinsippet alt kunnskapsarbeid kunne utføres uavhengig av sted, men ikke helt i forhold til tid, siden de fremdeles måtte koordineres til en større helhet.

Gjennom tidene har disse prosessene blitt institusjonalisert gjennom tilgang til støttesystemer for kommunikasjon, regnskap, logistikk og produksjon. Samtidig har det offentliges krav til hvordan oppgaver skal gjennomføres og dokumenteres blitt stadig mer omfattende, og dermed krevende å leve opp til. Dette har ført til mer omfattende kontrollsystemer og ikke minst rapporteringer, der det som eksempel nå kreves av bedrifters årsregnskap rapporteres direkte fra et regnskapssystem. 

Tillit er i økende grad erstattet av kontroll, og krav til rapporteringer utvidet fra bare å gjelde regnskap til også å gjelde likestilling og klima/utslipp i tillegg til en rekke andre forhold.

Virksomheter som er spesialisert i å bygge støttesystemer for organisasjoner hjelper oss med å løse oppgaver som dokumentproduksjon, presentasjon og analyse, logistikk, markedsføring/salg, regnskap, rekruttering, opplæring og kompetansebygging. Slike virksomheter vokser gjennom konsolidering, organisk vekst og oppkjøp. For i den digitale økonomien er det slik at »the winner takes it all».

I en tid der teknologi er den viktigste drivkraften for å redusere friksjon i økonomien, skaper små forskjeller og fordeler store effekter over tid, fordi de forsterkes gjennom aggregerte nettverkseffekter og tilknytning til globale nettverk. Det er denne effekten som har skapt mange av tech-milliardærene i USA gjennom fremvekst av plattformøkonomien og det som Zuboff kalte for «overvåkingsøkonomi», der data blir omsatt til løpende inntekter.

De siste tre årene har denne utviklingen tatt en ny vending gjennom utbredelsen av AI og gjennom inntreden av Model Context Protocol, som er en standard for hvordan AI-systemer kan koble seg til eksterne systemer. Med denne standarden kan alle AI-systemer i prinsippet koble seg til alle mulige datakilder, og de generative AI-modellene blir ikke lenger bare avhengige av hvilke data de er trent på.

Dermed skapes grunnlag for vekst av agentbaserte AI-systemer og agentbaserte nettlesere som Comet (Perplexity) og Neon (Opera).  

Mens du gjennom internetts tidligste suksesstjenester som Googles søkemotor kunne identifisere aktuelle dokumenter, men selv måtte finne ut om de var relevante og på hvilken måte, løser dagens agentbaserte tjenester disse oppgavene med bravur. Du kan be den finne bestemte produkter og leverandører som tilfredsstiller dine krav, for eksempel at de er billigst og kan leveres innen en bestemt tid. Du kan også få detaljert veiledning i hvordan du gjennomfører kjøpet og etter hvert be agenten gjennomføre kjøpet for deg. 

I en slik verden er det ikke lenger vi selv som velger leverandører eller produkter, men agentenes algoritmer. Dermed endres konkurransebildet i markedet fordi agentene vil velge leverandører med det beste datagrunnlaget for beslutningene. Vi vet ikke om dette handler om rent objektive forhold eller om hva det kan bety at produkter og tjenester iscenesettes gjennom ulike narrativer, men vi vet at kravene for å bli oppfattet som relevante endres. 

I en slik verden kan virksomheter som Shein, som kobler produsenter og kunder direkte, kunne utkonkurrere mange andre mellomledd, slik som det meste av faghandelen i Norge.

Den som vil være med videre gjør best i å skaffe seg innsikt i og kompetanse på hvordan plattformøkonomien spiller sammen med AI, agenter og nye nettverksbaserte organisasjonsformer der drivkreftene er ekstremt lave koordineringskostnader.  

Arbeidsdeling og koordinering kommer nå i ny innpakning der systemiske endringer kan komme til å bli mye mer omfattende og inngripende enn bare at AI endrer eller overtar enkeltstående arbeidsprosesser. Dette må norske virksomheter ta inn over seg – og de må gjøre det NÅ!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Regjeringen forhandler om statsbudsjettet for 2026 mens gründere og investorer er i opprør. For første gang eier utenlandske aktører mer av norsk økonomi enn nordmenn selv. Dette er ikke et uhell. Det er en direkte konsekvens av en økonomisk politikk som reduserer vekstkraften. 

Det blir sagt at regjeringen og Finansminister Jens Stoltenberg har en plan for fremtidig vekst. Problemet er at den bygger på en feilslutning. Vekst forstås fortsatt som noe fysisk og synlig: bygninger, anlegg og offentlige budsjetterte stillinger. I virkeligheten er det ideer, data og teknologi som driver moderne økonomier. Evnen til å utvikle, kombinere og skalere kunnskap avgjør hvilke land som lykkes i årene fremover. 

Årets vinnere av Nobelprisen i økonomi – Philippe Aghion, Peter Howitt og Joel Mokyr – viser at økonomisk utvikling springer ut av kontinuerlig utforskning og innovasjon. Paul Romers teori om endogen vekst peker på det samme: ideer er ikke-rivaliserende ressurser. Når de deles, øker de i verdi. Økonomier vokser når nye ideer får rom til å utvikles og kombineres i åpne, kompetente og risikovillige miljøer. 

Men Norge gjør det motsatte. Som NHH-professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland har dokumentert, skattlegger dagens formuesskatt fremtidige, usikre gevinster – ikke realiserte verdier. For gründere innebærer dette å betale skatt på noe som kanskje aldri materialiseres. Det reduserer risikovilje, kapitaltilgang og innovasjonskraft. SSB-tall viser et fall på 6 prosent i antall nyetableringer siden 2022, med 14 377 nyetableringer i fjor – tilbake på nivået fra 2015. Samtidig har utenlandske eiere for første gang overtatt mer av norsk næringsliv enn norske eiere. Når kapital flytter ut og nye virksomheter ikke etableres, er det et systemproblem, ikke individuelle feilvalg. 

Exitskatten som ble innført i 2024 forsterker denne effekten. Norske gründere må ikke bare betale formuesskatt år etter år, men skattlegges også for fremtidig gevinst dersom de vurderer å flytte. Resultatet er at advokater nå råder norske gründere til å etablere selskaper i utlandet fra start, mens utenlandske teknologer velger bort Norge som etableringsland. 

Tallene fra forskning og utvikling er like nedslående. Norge investerer 2,2 prosent av BNP i FoU – under OECD-snittet på 2,7 prosent og langt bak Sverige med 3,4 prosent. De fleste internasjonale innovasjonsindekser viser at Norge faller år for år. Den offentlige delen av økonomien vokser, mens privat innovasjon svekkes av høye skatter, tungt byråkrati og svakt kapitaltilfang. 

Finansministeren må derfor erkjenne at økonomisk politikk ikke primært handler om å fordele eksisterende verdier, men å skape forutsetninger for nye. Det krever at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes slik at norske eiere ikke straffes i konkurranse med utenlandske. Exitskatten må reverseres for å gjøre Norge attraktivt for både gründere og internasjonal kompetanse. Investeringene i forskning og utvikling må økes betydelig, særlig i privat sektor der kommersialisering skjer. Og næringslivet må få enklere og raskere reguleringer som gir rom for eksperimentering og vekst. 

Alternativet er ikke status quo. Det er gradvis økonomisk irrelevans: et Norge som blir hyggelig, velordnet – men stadig fattigere – finansiert av en avtakende oljeformue mens beslutningskraft, innovasjon og verdiskaping flyttes til Stockholm, Zürich og London. 

Valget er enkelt. Enten endrer regjeringen kurs nå, eller så må den forklare velgerne om noen år hvorfor Norge stagnerte. En feilaktig vekststrategi er verre enn ingen strategi!

Julebrusen er for lengst til salgs i butikkene, julemusikken er i gang i enkelte radiokanaler og de ivrigste har allerede hengt opp julepynten. Likevel, er det 55 blanke dager med nye fargestifter igjen før vi er ferdig med den første fjerdedelen av århundret.

Ukas høydepunkt her hjemme for mange frustrerte Høyre tilhengere er nok Ine Eriksen Søreide sin beslutning om å stille som Erna Solbergs arvtaker. Det er store sko å fylle, men det er åpenbart at alle opplever henne som førstevalget! Vi håper og tror hun blir en ekte endringsagent, for norsk politikk trenger definitivt fornyere i årene fremover.

Likevel tror vi mange innovatører vil heie vel så mye på Tomras lansering av Områ denne uken. Sammen med Platretur åpnet de nemlig Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje. I følge Tomra er Områ en viktig brikke for å nå fremtidens gjenvinningsmål. Anlegget har kapasitet til å sortere 90.000 tonn plast årlig i ti ulike plastkvaliteter. Med tanke på at allerede i neste uke så åpnes FN’s 30. klimatoppmøte i Brasil er dette bra timet. Vi gratulerer resirkuleringsgiganten og håper dette anlegget vil kunne bli en mal for flere slike i tiden fremover. Du kan lese mer her.

I Oslo var det tirsdag var det duket for boklansering av endringsleder guru Sissel Naustdals bok «5M – med undertittelen ditt potensial – fra personlig vekst til global endring» og boka anbefales varmt for alle som ønsker å hente ut mer av eget og virksomhetens potensial. Med varme, klarsyn og en global livsreise i ryggsekken, deler Sissel Naustdal historier, forskning og nyttige verktøy som hjelper leseren til å bli en bedre versjon av seg selv. Du kan lese mer om boklanseringen her.

«Vi står i et tidsskifte som utfordrer både måten vi jobber, leder og lever på. Mange kjenner det på kroppen – lengselen etter mer mening, dypere motivasjon og en ny balanse mellom vekst og bærekraft. For deg selv. For andre. For en bedre fremtid»

Det er nå 50 dager igjen av 2025, og for mange er det vanskelig å fatte at vi nå er nærmere 2030 enn utbruddet av Covid i 2020.

Enten vi innser det eller ei, står vi denne julen midt i et viktig paradigmeskifte der aksellerende teknologisk innovasjon og økende kunstig intelligens vil endre det meste i tiden fremover. kan vi kalle det julskiftet?

Sjekk denne videoen fra Bernie Sanders der han siterer Ford sjefen som påpeker at over 40% av amerikanske jobber står i fare for å bli erstattet av roboter. Sanders er en ekte endringsagent! Han foreslår blant annet at USA raskt bør innføre 32 timers arbeidsuke og at 20% av aksjene i selskapene bør gis til de ansatte. Innovative tanker i en uke der Elon Musk, verdens rikeste mann, har fått godkjent en lønnspakke verdt intet mindre enn rundt 10.000 milliarder kroner over ti år!

Vi i InnoMag heier som kjent på endringsledere med en god porsjon naturlig intelligens og motet til å forbli menneskelig i den digitale tidsalderen vi nå seiler inn i. Ikke alle AI-verktøy vil oss vel, og ikke alle holder det de lover!

Det minner oss på reklameskiltet vi så utenfor en stall for noen år siden;
For deg som vil ri fort har vi raske hester. For deg som vil ri langsomt har vi trege hester og for deg som aldri har ridd før har vi hester som ingen har ridd før!

I Barcelona, Spania har de denne uken arrangert Smart City Expo World Congress, verdens største og mest innflytelsesrike arrangement for urban innovasjon. Med over 25 000 deltakere og 1100 utstillere var det mye fokus på hvordan nye teknologier – spesielt kunstig intelligens kan forme mer bærekraftige, robuste og menneskeorienterte byer.

«En smart by er fremfor alt en by som hjelper folk å leve bedre. Vi former, implementerer og handler for å drive og implementere innovasjon i stor skala i byene våre»

Ugo Valenti, adm. direktør for Smart City Expo World Congress, under åpningstalen.

I New York, USA var det duket for demokratisk jubelbrus da deres kandidat onsdag vant ordførervalget i USA’s største by. Faktisk er New Yorks økonomi like stor som hele Canadas BNP. Den nye ordføreren Zohran Mamdani er ikke bare ung (kun 34), sosialist og muslim. Han er også en ekte endringsagent som vil endre MYE, gi newyorkere rimelige dagligvarer, gjøre bussene gratis og øke minstelønnen til 30 dollar i timen. I seierstalen sa han blant annet;

“For years those in City Hall have only helped those who can help them. But on January first, we will usher in a city government that helps everyone.”

Valget var også en indikasjon på at flere og flere amerikanere innser at Dumold Trump er en katastrofe for landet.

Tiden er inne for å heie på fremtidsoptimistene og få sier det bedre enn Piet Hein;

Pessimisterne er dog
de reneste tåber –
de tror på det modsatte af, hva de håber.
Nej, de optimister, som livet beror på,
er dem, som tør håbe på noget, de tror på!

Ukens innovasjonsblomst går til trekløveret Sissel Naustdal, Bernie Sanders og Zohran Mamdani for deres unike evne til å se positivt på mulighetene og deres smittende endringskraft som skaper jubelbrus og fremtidstro for slike som oss.

Happy Friday og riktig god helg!

I Oslo var det tirsdag duket for boklansering av endringsguru Sissel Naustdals bok «5M – med undertittelen «Ditt potensial – fra personlig vekst til global endring» og boka anbefales varmt for alle som ønsker å hente ut mer av eget og virksomhetens potensial.

Med varme, klarsyn og en global livsreise i ryggsekken, deler Sissel Naustdal historier, forskning og nyttige verktøy som hjelper leseren til å bli en bedre versjon av seg selv.

Kjernen i boken er den helhetlige 5M-modellen – et kraftfullt rammeverk for personlig og kollektiv vekst basert på fokus på MENING – finn retning og gjenoppdag hvorfor du gjør det du gjør, MOTIVASJON – skap ekte, indre drivkraft som varer, MINDSET – styrk robusthet, troen på utvikling og nye muligheter, MESTRING – ta eierskap til din utvikling og led deg selv og andre effektivt og MILJØ – bygg omgivelser og relasjoner som løfter både deg og andre.

«VI STÅR I ET TIDSSKIFTE SOM UTFORDRER BÅDE MÅTEN VI JOBBER, LEDER OG LEVER PÅ. MANGE KJENNER DET PÅ KROPPEN – LENGSELEN ETTER MER MENING, DYPERE MOTIVASJON OG EN NY BALANSE MELLOM VEKST OG BÆREKRAFT. FOR DEG SELV. FOR ANDRE. FOR EN BEDRE FREMTID»

For alle som jobber med innovasjon, transformasjon og kulturbygging, tilbyr Sissel et språk og en struktur som gjør personlig utvikling til et felles anliggende – ikke bare et individuelt prosjekt.

Med sin bakgrunn som internasjonal leder, coach og foredragsholder, bygger Sissel bro mellom forskning og erfaring – mellom det indre og det ytre lederskapet.

Omslaget, designet av ingen ringere enn Lars Aukrust, bidrar til å løfte både uttrykket og essensen i boken og på lanseringen holdt han et klokt innlegg om verdien av det visuelle også når det gjelder å bygge økt bevissthet.

Boka utgis på Norli forlag og du kan lese mer om boka her.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Norge står i en dobbel utfordring: Vi blir stadig eldre, og vi mangler fastleger. Statistisk sentralbyrå anslår at andelen nordmenn over 70 år vil øke fra 13 til 21 prosent innen 2040. Legeforeningen rapporterer samtidig at over 250 000 innbyggere står uten fastlege. I stedet for å diskutere hvorvidt kunstig intelligens (KI) kan erstatte fastlegen, bør vi nå spørre hvordan KI kan styrke fastlegeordningen. For KI er ikke legens konkurrent – den kan bli legens kollega. 

Som The Wall Street Journal nylig skrev i en artikkel: «AI never gets tired, and it can be a model of clarity.» Det er nettopp her potensialet ligger. Fastlegens største knapphetsfaktor er tid – tid til å lytte, vurdere og følge opp. KI kan ikke gi varme hender, men den kan frigjøre varme minutter. KI-verktøy kan håndtere rutinemessige spørsmål, oppdatere journaler og analysere pasientdata i bakgrunnen, slik at legen kan konsentrere seg om det menneskelige møtet. En studie i JAMA Network Open viste at KI-genererte svar på pasientspørsmål ble vurdert som både mer empatiske og mer informative enn legens egne svar. Når teknologien blir et filter snarere enn en barriere, kan kvaliteten på relasjonen øke. 

I et aldrende samfunn handler mye om å fange opp tidlige tegn på forverring. Metaanlyser viser at KI-systemer kan forutsi hjertesvikt og diabetesforverring med opptil 85 prosent nøyaktighet. Slike løsninger kan fungere som «digitale vakthunder» som varsler legen når data avviker fra normalen. Dette er ikke science fiction, men praksis i Storbritannia og Nederland. 

Samtidig kan KI bli en ny type samtalepartner for pasienten. Mange forlater legekontoret med spørsmål de ikke rakk å stille, eller med prøvesvar de ikke helt forstår. Her kan en «KI-doktor» fungere som en trygg, tilgjengelig og individualisert støttespiller som oversetter medisinsk språk til forståelige forklaringer. En studie fra Mayo Clinic viste at pasienter som brukte KI-assistenter etter legebesøk, rapporterte bedre forståelse av testresultater og lavere angstnivå. KI kan dermed bidra til høyere helsekompetanse og større egenmestring – uten at det krever mer tid fra legen. Den menneskelige samtalen forblir uerstattelig, men teknologien kan forlenge den og gjøre den mer tilgjengelig. 

Samarbeidet må likevel bygge på tillit og tydelig rolleforståelse. En studie viste at 40 % av pasientene trodde KI-assistenten var «like god som legen», selv når svaret var feil. Derfor må pasienter vite at KI er et støtteverktøy – ikke en fullgod erstatning! 

En studie fra OECD har vist at digital triage, hvor pasienten først møter et KI-basert spørreskjema, kan redusere ventetiden i primærhelsetjenesten med opptil 30 %. Dette er et eksempel på det forskere kaller «komplementær innovasjon» – der teknologi og menneskelig kompetanse skaper større verdi sammen enn hver for seg. To forskere beskrev det som «teknologibasert servicekvalitet»: den best mulige balansen mellom presisjon og nærvær. 

Norge trenger nå en helsepolitikk som reflekterer denne logikken. Vi må slutte å spørre om KI kan erstatte fastlegen, og heller spørre hvordan vi kan trene fastleger og sykepleiere til å bruke KI trygt, etisk og effektivt. Å la denne utviklingen skje tilfeldig, drevet av kommersielle aktører, vil være å svikte både pasienter og helsepersonell. 

Fastlegeordningen kan reddes – ikke bare gjennom flere hender, men gjennom klok samhandling mellom mennesker og maskiner. KI kan bli vår tids viktigste helseressurs, men bare dersom den får jobbe side om side med den som kjenner pasienten best: fastlegen. 

PS! Jeg gleder meg til å diskutere dette nærmere sammen med Helsedirektoratets innovasjonsavdeling på Open Innovation Lab of Norway’s medlemstreff den 19. november. Du kan lese mer om det møtet her.

Uken har defintivt bydd på både langturer, oppturer og returer!

La oss begynne med å hilse den nye boken til Martin Bech Holte hjertelig velkommen. Ingen skal påstå at den tidligere McKinsey konsulenten er redd for å peke på Norges utfordringer. Bare et drøyt år etter bestselgeren  «Landet som ble for rikt», er han tilbake med boka  «Alternativt statsbudsjett».  Her peker han på konkrete veier ut av avhengigheten av det han kaller den norske trippeldopingen i form av unødvendige subsidier, ineffektive offentlige innkjøp og en uforsvarlig offentlig pengebruk. Kan vi foreslå dette som årets julegave for norske endringsagenter og helst obligatorisk lesing for alle landets 169 stortingsrepresentanter.

— «Vi må tørre å diskutere hva vi får igjen for pengene, ikke bare hvor mye vi bruker», sier Martin. YES!

Det er også hyggelig å kunne feire 71 år gamle Bjørn Eidsvåg som denne uken fikk kongens fortjenestemedalje. Vi gratulerer og rockepresten med de flotte melodiene og dype tekstene fortjener virkelig prisen.  Han har vært en vaskeekte endringsagent så lenge vi kan huske. «På scenen er jeg fortsatt en lykkelig mann», sa han til NRK denne uken. Slik taler en ekte artist som trives i jobben sin. Hans tekster har hjulpet mange, og hans lyriske gullkorn har blitt til formidable gullbarrer over tid. Her er en av våre favoritter;

Eg såg våren storma fram
men lot vær å sans’an
eg såg ein sommar dra forbi
uten meg ombord
Eg ble henført av ein vals
men lot vær å dans’an
mang ei stille, hellig stund
knuste eg med ord

Tenk om det hadde vært et sted
ein kunne få tebake
alle øyeblikk ein ubetenksomt lot få gå forbi
et slags hittegodskontor
for tapte gylne stunder
diamanter som ein overså på grunn av dårlig tid
eller mangel på mot
te å ta imot

Fra Tapte gylne stunder

Selv sitter vi en bootcamp på vakre, varme Gran Canaria og skriver dette, den spansknorske innovasjonsguruen Salvador Baille har i samarbeid med Open Innovation lab of Norway samlet noen av Norges ledende innovasjonsledere til en 2,5 dagers intensiv Bootcamp med fokus på AI basert innovasjonsmetodikk. Kostnadsmessig i samme liga som en workshop på Norefjell, men 28 varmegrader og sol byr jo unektelig på andre muligheter når helgen banker på.

Andre som er på langtur er Dumold Trump som i går møtte Kina‘s president i den Sør Koreanske havnebyen Busan, vertene vet hva som frister den amerikanske presidenten og forærte ham en gullkrone. Samtidig virker han godt fornøyd med sin egen video der han i et jagerfly dumper dritt over forrige helgs No King demonstranter, sjekk videoen her.

Vi husker Michelle Obama’s oppfordring for 8 år siden;  When they go low, we go high

Dumold Trump har åpenbart sin versjon; When they go loud, I go lower than low!

Som amerikanerne nå sier; Det er stor forskjell på våre presidenter.

George Washington kunne ikke lyve. Richard Nixon klarte ikke å snakke sant. Donald Trump klarer ikke å se forskjellen!

Hjemme i USA kunne han og andre investorer feire verdens første selskap som er verdt mer enn 5 trillioner US dollar, og selv om både Microsoft og Apple meldte seg inn i 4 trillioner klubben var det Nvidia som tok den historiske posisjonen som verdens første 5 trillioner selskap. Det er bare å gratulere Jensen Huang og hans medarbeidere som for 6 år siden tok beslutningen om å gå all inn for AI.

Et annet selskap som har gjort det samme er Moss selskapet 1X Technoloiges som i sommer flyttet til Silicon Valley og denne uken lanserte NEO, som de ubeskjedent kaller verdens første forbrukerklare humanoide robot designet for å automatiserer hverdagslige gjøremål og tilbyr personlig assistanse slik at folk kan bruke mer tid på de tingene som betyr noe. Som gründeren Bernt Børnich så prosaisk sier det;

«Humanoide roboter var lenge en sci-fi-ting … så var de en forskningsting, men i dag – med lanseringen av NEO – blir humanoide roboter et produkt. Noe du og jeg kan rekke ut og berøre. NEO lukker gapet mellom fantasien vår og verden vi lever i, til det punktet hvor vi faktisk kan be en humanoid robot om hjelp, og hjelpen blir gitt.»

Ukens innovasjonsblomst går til det innovative trekløveret Martin Bech Holte, Bjørn Eidsvåg og Salvador Baille. De får blomsten fordi de alle bidrar til å gjøre Norge klar til å møte en fremtid der innovasjonstakten vil være så høy at de virksomhetene som tror at Status Quo er godt nok vil bli irrelevante raskere enn de rekker å skrive AI!

-Og det er en utvikling som er langt mer skremmende enn dagens Haloween!

Happy Friday og riktig god helg!

Denne kronikken bygger på inntrykk og refleksjoner fra en fersk undersøkelse utført av Universitetet i Oslo, som belyser verdien av å delta på internasjonale konferanser.

Jeg tok turen til Graz i Østerrike for å få svar.

Jeg er ikke forsker selv, men en enkel kommunikasjonsrådgiver som har ordnet seg journalistbillett til en av de viktigste møteplassene for forskere innen læring og utdanning, nemlig EARLI-konferansen. Der skal over 2.500 deltakere fra alle verdens hjørner samles i fem dager for å presentere og diskutere ny kunnskap om alt fra barns tidlige språkutvikling og inkluderende opplæring, til digitale læringsverktøy og lærerutdanning.

Idet jeg setter med på flyet, lurer jeg ironisk nok litt på om det er verdt å sende meg til utlandet for å skrive denne saken, men det må nesten noen andre vurdere. Jeg har et oppdrag. Kameraet er fulladet, og jeg har forberedt meg godt.

Sjefen over alle sjefer

Jeg kommer til å møte flere forskere mens jeg er her, blant annet en yngre stipendiat som deltar for aller første gang og noen eldre og litt mer erfarne. Jeg skal også ta en prat med et par ordentlige legender innen utdanningsforskning.

Alle disse får du møte senere.

Først skal jeg snakke med Lucia Mason, sjefen for hele konferansen og president i EARLI. Hun er naturlig nok veldig travel disse dagene, men hun tar seg tid til et bilde og et kjapt intervju i gangen utenfor et av auditoriene.

Et idéeldorado

EARLI står forresten for European Association for Research on Learning and Instruction, og er en organisasjon som samler forskere innen utdanning, læring og undervisning fra hele verden. Nettverket ble etablert i 1985 og har i dag medlemmer fra mer enn 60 land.

Lucia har vært president i EARLI siden 2023. Hun beskriver konferansen som et eldorado av idéutveksling, faglige diskusjoner og fagfellevurderte presentasjoner av høy kvalitet.

— Her får du både et innblikk i forskningsfronten og påfyll av nye ideer, metoder og perspektiver, uansett om det gjelder barnehage, skole eller arbeidsliv. Disse konferansene er rett og slett livsviktige for å drive forskningen på læring og undervisning fremover, sier hun.

Og for Mason personlig? Hun legger ikke skjul på at EARLI har vært en avgjørende del av hennes egen reise som forsker:

— Jeg er den forskeren jeg er i dag, mye takket være EARLI. Siden 1989 har jeg bare gått glipp av to konferanser, og det utelukkende av familiære grunner. Jeg er dypt takknemlig for alt jeg har lært ved å delta på disse treffene.

Topp stemning

Det er spennende å traske rundt på Universitetet i Graz. Det er her konferansen holdes denne gangen. Overalt står det folk i små grupper og snakker sammen. Noen hilser på hverandre for første gang, andre treffes igjen med stor gjensynsglede og noen sitter med pc-en på fanget og jobber. Alle har navneskilt festet med gult bånd hengende rundt halsen. Stemningen er generelt veldig god. Været også.

Midt i mylderet får jeg plutselig øye på to jeg kjenner. Gjensynsglede!

Kostbart, men nyttig

Monica Melby-Lervåg og Sigrun Ertesvåg har kjent hverandre lenge, men Monica jobber på Universitetet i Oslo og Sigrun på Universitetet i Stavanger. De møtes ofte digitalt, men de får sjelden sjansen til å møtes fysisk.

Monica mener konferanser som denne er avgjørende for internasjonalisering, samarbeid og kvalitet i forskningen.

— Zoom fungerer fint når man allerede kjenner hverandre, men nye relasjoner skapes ikke der. Når det er sagt, så er konferanser kostbare og tar tid, så det er viktig å vurdere kost/nytte opp mot dette. Allikevel vil jeg si at konferanser har vært utrolig viktige for meg og min synlighet som forsker, spesielt siden Norge er litt i utkanten av Europa, sier hun.

Stolte «forskermødre»

Sigrun er enig og legger til:

— Her får vi muligheten til å teste ut idéer og få gode innspill underveis i forskningsprosessen. Dessuten får vi høre det siste nye på feltet og møte både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere ansikt til ansikt.

Begge understreker at det er nettopp disse møtene – de små samtalene over kaffe eller middag, eller øyeblikket når en stipendiat tar sine første skritt ut i forskningsverdenen – som gjør konferansene uerstattelige.

— Det er ekstra gøy å se stipendiatene mine presentere for første gang. Å se ansiktene deres og mestringsgleden når det går fint. Det er utrolig motiverende og givende, sier Monica.

Hun kan også fortelle meg at konferanser ble spådd en sikker død under pandemien, og at mange trodde digitale løsninger ville erstatte de fysiske samlingene.

— Men det har ikke skjedd! Tvert imot ser det ut til at konferanser er større og bedre besøkt enn noen gang, sier Monica.

Festival

Å være på konferanse minner meg litt om å være på Roskildefestivalen. Men istedenfor å holde styr på hvilken artist som spiller når, handler det her om hvilken presentasjon du skal få med deg. Og her, som på Roskilde, må du enten klone deg selv eller prioritere hva du skal få med deg.

Siden det første alternativet fortsatt trenger mer forskning, må vi velge det siste.

Det er parallelle sesjoner hele dagen, godt spredt over utallige rom og auditorier. Det er lett å få panikk, og programmet må sjekkes ofte.

Det er forresten heller ikke så mye øl og rock her. På konferanser går det mer i kaffe og foredrag.

Rockestjerner

På festivaler har de ofte en såkalt headliner. En artist eller rockestjerne «alle» vil se. Det har de på en måte her også. Forskerstjerner som får folk til å løpe for å sikre seg en plass på foredraget, og som til og med kanskje må stille opp på en selfie i pausen.

Ivar Bråten er en sånn. Professor emeritus ved Universitetet i Oslo. En legende.

Jeg fikk dessverre ikke tatt en selfie med Ivar, men han ville gjerne ta en prat da jeg traff ham i kaffekøen.

Nærmere forskningsfronten

Gjennom karrieren har Ivar deltatt på rundt hundre internasjonale konferanser og vært involvert i presentasjonen av over to hundre forskningsarbeider. Likevel er entusiasmen intakt:

— Konferanser er helt avgjørende for å bygge nettverk og for å holde seg oppdatert om nye trender og retninger i feltet. Ansikt-til-ansikt møter kan ikke erstattes av digitale møter når det gjelder å bli kjent og å bygge forskningsallianser. I tillegg er internasjonale forskningskonferanser generelt nærmere forskningsfronten enn publisert forskning, sier han.

Men konferanse handler ikke bare om fag. Ivar setter også stor pris på det sosiale.

— Det beste er å møte alle forskerne jeg har samarbeidet med gjennom årene. Det er også fint å bli kjent med neste generasjons forskere. Deres ideer gir meg stadig nye perspektiver til min egen forskning, sier han.

På konferansens siste dag skal Ivar holde en såkalt keynote. Dette er på en måte hovedforedragene på konferansen, holdt av en særlig anerkjent forsker eller fagperson.

En rockestjerne, om du vil.

Keynote-foredragene er ofte mer visjonære og inspirerende enn de vanlige sesjonene, og gir deltakerne et blikk på de store linjene og de nyeste trendene i forskningsfeltet.

«Den nye vinen»

Når jeg forlater Ivar, må jeg finne frem programmet igjen. Hvem var det jeg skulle se nå? Jo, en norsk stipendiat fra Universitetet i Agder skal holde sin første presentasjon. Ta sine første skritt. Det må jeg få med meg. Det er på andre siden av campus, så jeg må småløpe litt for å rekke det. Jeg lister meg inn og finner meg en plass i salen.

Anne Mari Høgetveit er en neste generasjons forsker. En stipendiat. Nå skal hun presentere funn fra forskningen sin foran et rom fullt av forskere i en paper session. Her presenterer flere forskere hver sine enkeltstudier, vanligvis i korte foredrag på 10 til 15 minutter, og etterpå er det spørsmål og diskusjon med publikum.

Jeg rekker å få en kort kommentar i det hun går forbi plassen min.

— Jeg er jo litt spent og nervøs. Å presentere foran andre fagfolk er nervepirrende. Jeg må kunne forsvare valgene mine og svare på kritiske spørsmål. Men jeg gleder meg til å vise frem resultatene etter så mye arbeid. Jeg har stor tro på at funnene våre faktisk kan bety noe for praksisfeltet, sier hun.

Skjebnens time

Anne Mari går på podiet. Hun snakker i vei i 15 minutter og kan fortelle salen at barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) har høy risiko for å utvikle matematikkvansker. Og at det derfor er avgjørende med tidlig kartlegging og støtte for å forebygge vansker og for å fremme læring.

Hun får applaus og noen spørsmål fra salen, og så er det over. Hun kan puste lettet ut. Det gikk jo veldig bra.

Mestring

Jeg møter henne utenfor, og nå ser jeg hva Monica mente da hun snakket om stipendiatene sine. Ansiktet. Og mestringsfølelsen. Anne Mari er fornøyd.

— Det gikk bra! Jeg fikk inntrykk av at de som var til stede var genuint opptatt av tematikken, og innspillene deres fikk meg til å reflektere over nye sider ved forskningen min. Jeg opplevde også en bekreftelse på at det jeg forsker på er viktig og relevant. Jeg tenker allerede at det er ting jeg kunne gjort annerledes, men jeg ser på dette som en viktig del av å utvikle meg både som formidler og forsker. Helt klart noe jeg har lyst til å gjøre igjen, sier hun.

Podkast på hjul?

På vei til det siste møtet mitt, går jeg forbi en varebil. På siden står det «Das Pod» med store bokstaver. Et podkaststudio på hjul, rett og slett.

Døra står åpen og foran mikrofonen sitter Ivar midt i et intervju. Dette er tydeligvis også noe du må gjøre på konferanse når du er forskerkjendis.

Jazzsangerinnen

Dette møtet er det jeg har gledet meg mest til. Jeg har fått fem minutter med den amerikanske forskeren Patricia Alexander. Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg. Jeg har ikke møtt henne før, men jeg har hørt noen historier.

Blant annet om en alenemor som finansierte utdannelsen sin som jazzsangerinne på nattklubber i USA på 70-tallet.

Nå er hun en av verdens mest anerkjent forskere innen utdanningspsykologi. En legende.

Jeg møter henne rett etter hun er ferdig med et symposium, en sesjon der flere forskere presenterer ulike bidrag rundt et felles tema. Vanligvis består det av fire eller fem korte presentasjoner, en ordstyrer som leder sesjonen, og en diskutant som knytter trådene sammen og utfordrer forskerne etterpå.

Patricia har hatt rollen som diskutant.

— Vi må utfordres!

Vi setter oss ned ved et bord ute i sommerværet og praten går. Vi snakker om forskningsformidling, podkast og at hun ikke synger jazz på nattklubber lenger. Det hører til en annen tid. Jeg glemmer nesten å spørre om det jeg faktisk kom hit for å finne ut av.

Hvorfor mener hun at er det viktig å delta på konferanser?

— Kunnskap utvikler seg hele tiden, og uten å møte mennesker som utvikler nye ideer eller deler nye perspektiver risikerer man å bli stående fast i gamle mønstre. Vi må utfordres, stille hverandre spørsmål og dele idéer, sier hun.

Menneskelig kontakt

Som alle de andre jeg har snakket med under konferansen, legger også Patricia stor vekt på de personlige møtene med andre forskere.

— Å kunne sitte ned med kolleger fra hele verden, diskutere ideer mens de fortsatt er i utvikling, og sammen forme nye perspektiver – det skjer ikke over internett. Vi trenger menneskelig kontakt, uansett hvor langt vi har kommet i karrieren, sier hun.

Jeg knipser et bilde og takker for praten før jeg rusler mot hotellet og tenker over alt jeg har hørt i løpet av dagen. Det er jo en ganske bred enighet blant alle jeg har snakket med. Konferanser har noe for seg, både for forskningsfeltet og for forskerens egen synlighet og utvikling.

Og det sosiale, da. Det har de nevnt alle sammen.

Da passer det perfekt at Bodø/Glimt skal spille kamp mot Graz akkurat denne kvelden. Og at masse forskere fra Norge skal møtes på en irsk pub for å se kampen.

Men før det har jeg noen timer å slå i hjel på hotellet. De vil jeg bruke for å komme til en slags konklusjon på spørsmålet jeg reiste hit for å få svar på.

Samfunnsansvar

Jeg ønsker meg et litt mer overordnet blikk på det hele, så jeg slår på tråden til Astrid Jorde Sandsør, forskningsdekanen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på UiO.

Etter å ha forklart hvorfor jeg ringer, går jeg rett på sak og spør: «Hvorfor sender vi egentlig forskere på konferanser?»

Astrid svarer kjapt:

— Å formidle forskning er en del av samfunnsansvaret vårt som universitet, og det gjør vi blant annet gjennom å presentere på konferanser. Det gjør både at resultatene når bredere ut, og at forskningen vår blir bedre ved å bli møtt med kritiske spørsmål og innspill.

— Konferanser gir også forskere et større nettverk. Et fellesskap der man møter kolleger som deler samme engasjement, og som ofte blir viktige samarbeidspartnere og venner gjennom et helt forskerliv. For unge forskere handler det også om å promotere seg selv, være synlige og bygge veien videre i karrieren, sier hun.

Har det noe for seg?

Det første som slår meg etter at vi har lagt på, er at jeg egentlig bare kunne spurt Astrid med en gang, så hadde jeg ikke måttet reise helt hit til Østerrike. Samtidig føler jeg at å oppleve det selv, og å snakke med alle menneskene jeg har møtt, har gitt meg et nytt blikk på dette med forskningskonferanser.

Her kryr det av folk av alle slag, som jobber, tenker, samarbeider og diskuterer for å dytte verdens kunnskap fremover. Og de heier på hverandre, både gamle og unge. Det er nesten vakkert. Jeg blir rørt.

Så hva blir egentlig konklusjonen? Er det fornuftig bruk av skattepenger å sende forskere på konferanser rundt omkring i verden?

Jeg vet hva jeg synes. Hva tenker du?

Jeg lar det henge der.

I morgen skal jeg fly hjem igjen. Men først skal jeg få være med på den sosiale delen alle snakker om. Øl og fotball på pub med folk jeg kjenner, og folk jeg ikke kjenner. Ennå.

Vi får science fiction inn i stua. Moss selskapet 1X som nå har flyttet til Silicon Valley og blitt amerikansk lanserer denne uken NEO.

Selv hevder de at dette er den første humanoide roboten som er klar for forbrukermarkedet – utviklet for å ta over hverdagsoppgaver og gi oss forbrukere mer tid til det som er viktig.

NEO tilbyr personlig assistanse basert på kunstig intelligens og automatiserer hjemmearbeid. Den er trygg, økonomisk og sterk – og bringer robotteknologi fra kinolerretet rett inn i våre hjem.

«Humanoids were long a thing of sci-fi… then they were a thing of research, but today — with the launch of NEO — humanoid robots become a product. Something that you and me can reach out and touch. NEO closes the gap between our imaginations and the world we live in, to the point where we can actually ask a humanoid robot for help, and help is granted.»

— Bernt Børnich, Administrerende direktør og grunnlegger, 1X

NEO gjør husarbeidet ditt

Gjennom funksjonen Chores kan eieren gi NEO en liste over oppgaver – som å brette klesvask, organisere hyller eller rydde rom – og planlegge når de skal utføres. NEO jobber både på forhånd og i sanntid mens du slapper av eller jobber hjemme.

Hva med oppgaver roboten ikke kan gjøre ennå? Du kan bestille en 1X-ekspert som veileder NEO gjennom nye oppgaver mens den lærer.

Personlig intelligens innebygd

NEO er bygget for naturlig samtale og hjelp uten skjerm. Med innebygd språkmodell (LLM) gir den umiddelbar tilgang til kunnskap og assistanse. Audio Intelligence gjør at NEO forstår når den blir tiltalt, mens Visual Intelligence lar den bruke det den ser – som ingredienser på kjøkkenbenken til å foreslå oppskrifter. NEO husker samtaler over tid, holder oversikt over handlelister, avtaler og fødselsdager, og frigir både tid og mental kapasitet.

NEO kommer med grunnleggende ferdigheter fra dag én – som å åpne dører, hente ting og slå av lyset. Over tid lærer den nye oppgaver gjennom AI-trening basert på virkelige data.

Revolusjonerende maskinvare

NEO drives av 1X sin patenterte Tendon Drive, som bruker høy-tetthetsmotorer og senbaserte overføringer. Dette skaper myke, trygge bevegelser som gjør NEO unik å ha rundt seg. Med 22 frihetsgrader i hendene og en myk kropp av 3D-polymerstrukturer veier NEO bare 30 kilo – men løfter over 68 kilo og bærer opptil 25 kilo. Støynivået er på 22 dB, stillere enn et kjøleskap, og den har WiFi, Bluetooth, 5G og innebygde høyttalere som gjør den til et mobilt hjemmeunderholdningssystem.

Pris og tilgjengelighet

Selv om den nå er lansert er det snakk om forhåndsbestillinger via 1x.tech/order i tre farger (Tan, Gray, Dark Brown). Early Access koster 20 000 dollar med prioritert levering i 2026, eller 499 dollar per måned via abonnement med levering senere. Første leveranser går primært til USA i 2026, og Europa følger i 2027.

Det er en travel uke for mange vi nå legger bak oss; Tradisjonell slottsmiddag for våre 169 stortingsrepresentanter og det visstnok for 107. gang.  Oslo Innovation Week med over 200 arrangementer til glede for tusenvis av endringsagenter fra både inn og utland. Det er i år 21 år siden første utgave så dagens lys, så vi tør  påstå at også dette har blitt en verdig tradisjon. Samtidig kom OpenAI med nok en viktig lansering og vi gir deg høydepunktene fra verdens største brukermøte i San Francisco…

Når sant skal sies kan vi alle trenge litt ekstra tid for å ta inn over oss alle ukens nyheter, – og konsekvensene de får for oss fremover. Nettopp derfor er timingen for helgens ekstra time ideell, men for de som ønsker seg 25 timer i døgnet ukentlig anbefaler vi en titt på våre 3 konkrete forslag til hvordan du bør nyte den ene ekstratimen.

La oss begynne med mandagens åpning av Oslo Innovation Week i Munch museet. Oddmund Hammerstad, Camilla Wilhelmsen, Bjørn Olav Semundseth, Thomas Due og vi fire andre som dro dette i gang for 21 år siden har grunn til å være litt stolte. Her kan du se en video av åpningen som tar vel 4 minutter. All ære også til årets åpningsvertinne Isabelle Ringnes som briljerte på scenen og i høyeste grad var til stede.

Det samme kan ikke sies om finansminister Jens Stoltenberg som etter å ha lagt frem statsbudsjettet, droppet Stortingets spørretime og i stedet la ut på en kombinert ferie og boklanseringsturne.  Vi unner gjerne Jens en ferie, vi – men la oss være enige om at timingen nok ikke kunne vært dårligere.

Makan til amatørmessig opptreden fra regjeringen skal man lete lenge etter, og når fadesen koster 1 milliard skattekroner blir det for drøyt. Det hjalp jo heller ikke saken nevneverdig at mens noen statsråder i beste sendetid og i alle kanaler valgte å legge seg flate var det andre som nektet for at man hadde løyet til det norske folk.

Strekk i laget eller full sprekk, sjekk denne kommentaren og bestem selv hva DU synes…

Noen av høydepunktene blant de mer enn 200 arrangementene på årets utgave av Oslo Innovation Week var onsdagens frokosttreff hos Mesh om IPR og global skalering der både de to norske flotte vekstselskapene Cartesian og Ludenso og amerikanske Bill Reichert fra Pegasus Tech Ventures og IPR ekspertene Anne Marie Sejersted fra Wiersholm og Laura Mannering fra Bryn Aarflot imponerte. Patentstyret og Open Innovation Lab of Norway stod sammen bak arrangementet, og undertegnede hadde gleden av å lede panelet.

Blant ukens mange lanseringer og presentasjoner nevner vi de 10 bud for «verdiskapende og langsiktig KI», et interessant initiaitv basert på samme modell som oljesektoren benytter på 1970-tallet. Få med deg professor Tor W. Andreassens oppsummering her.

I går gikk DNB’s store satsning DNB NXT av stabelen og med over 1600 påmeldte var det stinn brakke og høy entreprenørfaktor på hovedkontoret i Bjørvika. Nok en gang var det amerikanske Bill Reichert i en keynote-samtale med DNB’s Yngvar Ugland som stjal showet.

«Det er mulig tillit er deres nasjonale superkraft, men det er også problemet deres. Verden er ikke spesielt hyggelig og ikke er den spesielt tillitsbasert heller. sa bill og fortsatte:

se på dette som en muskel som må trenes. Tillit skal man fortjene, ikke ta som en selvfølge!»

Human Rights Foundation og Digital Norway arrangementet på onsdagskvelden handlet om Trusted AI og her var det også mye spennende som kom frem, vi følger opp med en egen artikkel om dette om noen uker.

I USA har OpenAI denne uken lansert Atlas som i praksis er en komplett nettleser med ChatGPT integrert. Foreløbig kun tilgjengelig for de med Apple maskiner, men Windows, iOS og Android «kommer snart».  Google har for øvrig uten de store fanfarer gjort noe lignende. Resultatet er at våre søk blir stadig mer intelligente og dialogbaserte. Sjekk også ut hva Salesforce lanserte i San Francisco, – og er du en Slack bruker er tiden inne til å feire! Vår anbefaling er at du ikke bare leser oppsummeringen av verdens største brukerkonferanse, men også setter av tiden til å få med deg intervjuet mellom Salesforce gründeren Marc Benioff og Google sjefen Sundar Pichai. En svært personlig samtale mellom to av bransjens beste og viktigste ledere. Du kan se det her.

Ukas innovasjonblomst går til Oslo Business Region, DNB, Patentstyret og alle de andre som arrangerte interessante eventer under Oslo Innovation Week. 

Happy Friday og riktig god helg, – og nyt den ekstra timen med våre tre forslag!

Dette innlegget deles også med vår partner ComputerWorld.

Salesforce arrangerte i forrige uke sin brukerkonferanse Dreamforce 25 i Moscone Center, San Francisco og vi var til stede. Med nesten 50 000 deltakere brukte gründer og toppsjef Marc Benioff anledningen til å peke ut retningen for hvordan fremtidens arbeidsliv vil utfolde seg og tre dager tettpakket med over 1500 innlegg, debatter og foredrag gjorde det umulig å rekke over alt.

Blant vel 50 norske deltakere fant vi selskaper som Remarkable, Strawberry, Circle K og Lærdal Medical. Norgessjef Jens Conradi var blant deltagerne og han kunne fortelle at Salesforce vokser raskt her til lands, bare i år har han gjennomført 30 nyansettelser.

Hva er så det etterlatte inntrykket?

AI agenter i alle kanaler – og kundehistorier under lupen!

Allerede i åpningsforedraget var det tydelig at noen utvalgte kunder skulle heies frem som gode eksempler på hvordan de benyttet selskapets nye Agentforce 360 plattform til å fremstå som mer kundeorienterte og smartere virksomheter.

I en fullstappet Moscone sal tok Marc Benioff oss med på en over to timers lang sjarmoffensiv der også OpenAI sjefen, Accenture sjefen og ikke minst Michael Dell i Dell ble viet oppmerksomhet. Sistnevnte leverer som kjent servere til flesteparten av verdens nye datasentre, og han var krystallklar på at AI bølgen ville skylle over alle virksomheter i alle branjser.

«The speed of innovation is now far exceeding the speed of customer adoption!»

Marc Benioff, Salesforce CEO

Både FedEx, danske Pandora og PepsiCo ble trukket frem på scenen som sannhetsvitner og eksempler på selskaper som var kommet langt. Interessant nok ble også norske Remarkable pekt på som en innovativ kunde.

PepsiCo imponerte oss fordi de var tydelige på gevinstene. De kunne allerede rapportere en effektivitetsforbedring på 25 % ved bruk av AI-agenter og var nå i ferd med å rulle ut løsningen til 5 millioner utsalgssteder. Gevinstene kom fra bedret salgsinnsikt og muligheten til å etterfylle i butikkene før det ble tomt. De påpekte også at service agentene gjorde det lettere å kjøre relevante salgskampanjer, – og de som kjørte ut varene ble nå også brukt som salgsressurser takket være bedre oversikt over hva som faktisk solgte og hvor mye.

Dette er et eksempel på hvordan tidlig bruk av AI agenter medfører endrede oppgaver og HR sjefen fortalte oss at Salesforce har rundt 72 000 ansatte og hun mottar over 2 millioner CV-er årlig. Allerede i åpningstalen hadde Benioff vært tydelig på at Salesforce ikke bare tok sin egen medisin, de hadde innført en kunde NULL filosofi hvor all programvare først testes ut på selskapets egne Det kom også frem at selskapet har identifisert 87 000 oppgaver som kan automatiseres – noe som gir et kontinuerlig testmiljø for egne agent-produkter.

Dette ble trukket frem en rekke ganger under konferansen; Salesforce tar sin egen medisin og  mindsettet var å anse seg selv som Kunde NULL. Noe vi anbefaler flere leverandører å kopiere…

Flere kunder vi snakket med opplevde likevel at uklare mål eller såkalt analyseparalyse forsinket pilotene. Rådet fra de som var i gang var entydig:

«Start i det små, lær raskt, skaler smart».

Er vi på vei mot et IT-administrativt kaos?

Som global markedsleder innen CRM området har Salesforce over 200 partnere, og de fleste av disse møtte mannsterkt opp, mange stilte også ut i et eget messeområde.

Blant nyhetene var at både OpenAI og Anthropic integreres i Agentforce 360, og tilfører avanserte LLM-modeller som GPT-5 for naturlig språkforståelse.

Et viktig signal på konferansen var selskapets ambisjon om å hjelpe IT ansvarlige med det kommende kaoset som tusenvis av agenter vil skape.

Her ligger nok også årsaken til at Salesforce i mai annonserte oppkjøpet av Informatica for omtrent 8 milliarder dollar. Informatica er en ledende aktør innen skybasert datastyring – katalogisering, MDM, metadata, styring, kvalitet og personvern på tvers av ulike databaser.

I vår samtale med en av selskapets analytikere ble det påpekt at oppkjøpet gir Salesforce en «trusted data foundation» – og i alt mediestyret rundt LLM modellene har dette fått altfor liten oppmerksomhet. dette er noe alle IT ansvarlige vil måtte ta stilling til i tiden fremover. Trenden der beslutningstakerne hiver seg på brukervennlige AI verktøy uten noen form for data validering eller andre data management hensyn vil bli noe alle IT ansvarlige må bruke tid på fremover. Oppkjøpet av Informatica og det tidligere kjøpet av Mulesoft tilfører blant annet;

• Datatransparens gjennom datakatalog, linjeføring og audit-trails
• Metadataforståelse, som gir den nødvendige konteksten som må til
• MDM og kvalitetssikring for å sikre standardiserte, nøyaktige og sikre datasett

Oppkjøpet kompletterer Salesforce sin “ADAM”-modell (Apps, Data, Agents, Metadata) og gjør plattformen bedre rustet til å håndtere regulatoriske krav som GDPR og CCPA.

For partnerne er dette gode nyheter, implementering av virksomhetskritiske løsninger blir ikke lettere på bakrommet, selv om nye brukervennlige agenter automatiserer daglige aktiviteter.

Det handlet mye om AI-agenter – og Slack får en sentral rolle

Salesforce omtaler selv Slack som det nye «agentic OS» – et operativsystem for intelligente samtalestyrte AI-agenter. Smart, siden det allerede finnes over 1 million brukere av Slack der ute.

Blant hovednyhetene som ble lansert;

• En oppgradert Slackbot som fungerer som en personlig assistent, med full oversikt over historikken vil den bli en god hjelper når det gjelder å prioritere oppgaver. Denne kommer først i første kvartal 2026.
• Enterprise Search med naturlig språk-støtte, som henter relevant informasjon på tvers av Slack, Salesforce og andre integrasjoner.
• Ferdige agentmaler som for eksempel «Slack Channel Expert», med koblinger til HR, IT, Tableau og salgsverktøy.
• Målet er en mer sammenhengende arbeidsflyt, og flere av partnene vi snakket med trakk frem potensialet for raskere respons og tettere samarbeid mellom team som salg, support og HR, rett og slett fordi Slack er enkelt og inkluderer hele historikken.

De anbefalte at man kategoriser AI-agenter i tre hovedgrupper:

• Ansattrettede agenter
• Kundevendte agenter
• Operasjonelle agenter

En viktig melding vi tar med oss fra konferansen er at nye AI løsninger i liten grad bryr seg om tradisjonelle siloer; en kundeleveranse vil natulig berøre både salg, service, HR og IT. Det krever en gjennomtenkt styringsmodell for bruk, datatilgang og læreprosesser, og her ligger Salesforce åpenbart langt fremme.

Salesforce vektlegger at utvikling av AI-funksjonalitet nå tar steget fra «prompt engineering» til det mer modne begrepet «context engineering» der agenter opererre innenfor reell forretningslogikk og beslutningsmiljø. Dette krever ansatte med sterk forretningsinnsikt.

Norgessjefen Jens Conradi pekte selv på dette i vår samtale med ham og han fortalte at Salesforce har ansatt en rekke medarbeidere med tittelen Forward Deployed Engineers (FDEs) – dette er teknologer plassert hos kunder for å sikre at selskapets AI-løsninger gir kundene reell forretningsverdi.

Oppsummering

Konferansen minnet til tider om rene vekkelsesmøtet og det var umulig å ikke bli imponert over dimensjonene, og hvem ellers inviterer selveste Metallica til å underholde for deltagerne?

Skulle du ha lyst til å få med deg hele keynoten har Salesforce lagt den ut på YouTube, du kan se den her. Som de sier «Over There». Be prepared to be impressed!

Det viktigste var likevel at Dreamforce 25 signaliserer et viktig skifte: AI-agenter blir virkelighet ikke bare i festtaleene, men de er på full fart inn i kjernesystemene for verdens mest avanserte virksomheter og gevinstene er formidable, men det er også jobben for IT ansvarlige i de samme virksomhetene.

Salesforce ønsket å forsikre sine kunder og partnere om at de sitter på verktøyene og plattformen for å kunne gjøre denne transformasjonen på en trygg måte. Samtidig ga de alle Slack-brukere en forsikring om at det nettopp er dette velkjente samtalebaserte brukergrensesnittet som vil være inngangsporten til det hel.