Über, Airbnb og delingsøkonomi i Norge

Über og Airbnb: Skal Norge lede ann eller løpe etter i digitaliseringen av offentlige og private tjenester?

Svaret på det retoriske spørsmålet er desverre ikke alltid like åpenbart. Denne uken har det blitt aktualisert av at en Ubersjåfør er frikjent i tingretten, til tross for at Norges Taxiforbund mener de driver ulovlig. Samtidig vil NHO Reiseliv i følge DN Gründer forby Airbnb-tjenester i Norge med bakgrunn i lovverket.

Noen er redde for jobbene sine, det er forståelig, men det er ikke sikkert at forbud er riktig medisin. Både Norges Taxiforbund og NHO Reiseliv argumenterer for sine medlemmer, men argumenterer de for fellesskapet eller framtiden?

Like sikkert som at utdanning, helse, og bredden av offentlige tjenester nå står overfor en massiv digitalisering vi så vidt har sett starten på, like sikkert er det at områder som transport, overnatting, og bredden av private tjenester er i rask endring. Den globale utviklingen av nye innovative og mer effektive tjenester er – heldigvis – ikke noe vi kan eller bør regulerer bort i Norge. Samtidig er Norsk konomi i omstilling, og resonnementet kan være ganske enkelt:

Norsk økonomi er kunnskaps- og teknologidrevet, og i et høykostland kan vi i liten grad konkurrere på kostnader. Vi må konkurrere på teknologi, kompetanse og utvikling av nye løsninger. Det betyr å ta i bruk nye innovasjoner og kostnadseffektive tjenester, og ikke minst ta en ledende rolle i utviklingen av disse. Enten det er innefor fromvoksende næringer som Med-tech, Edu-tech, Fin-tech, Clean-tech, eller som i dette tilfellet mer effektiv fordeling av ledig transport- og overnattingskapasitet.

Like sikkert som at dampmaskinen ikke lenger truer norske tekstilarbeidsplasser langs Akerselva. Like sikkert som at Aksel Lund Svindals støvler snart kan 3D printes til akkurat hans fot, med akkurat de materialer som passer best for akkurat den temperaturen, akkurat den snøen, i akkurat den løypeprofilen, akkurat den dagen – av selskapet til den Norske gründeren Espen Sivertsen. Like sikkert som at Nabobil.no <http://nabobil.no/> gjør det enkelt for oss som bor i byen å ha tilgang på bra bil. Like sikkert som at ingen vil tilbake til å fylle ut selvangivelsen anno 1994. Like sikkert er det at å bremse utviklingen av nye transport- og overnattingsløsninger også bremser entreprenørskapseven.

bitraf
FOTO: Damian Heinisch

Delingsøkonomi drives fram globalt av ressursknapphet. Det blir stadig viktigere å ha tilgang på ting, transport, overnatting, kontorer, produksjonsutstyr osv. uten å binde opp kapital i å eie det selv. I det ligger det et demokratiserende potensial: Flere har tilgang på produkter og tjenester som tidligere var forbeholdt noen få. I Oslo er f.eks Fellesverkstedet et godt eksempel på det.

Det handler ikke om – som Norges Taxiforbund og NHO Reiseliv skal ha det til – svart ulovlig arbeid. Eller å rive ned den Norske modellen, fellesskapsløsninger, og lage nye grupper av løsarbeidere uten rettigheter. Snarere tvert i mot. Det handler om å ruste den Norske modellen for en teknologisk utvikling som gjør det mulig å opprettholde fellesskapsgoder. Kort sagt, bedre offentlige tjenester, tilgjengeliggjøring av materielle goder for stadig flere og på mer bærekraftige måter, mer effektive fellesskapsløsninger, og bedre betingelser for entreprenørskap. I det bildet har også delingsøkonomien kommet for å bli. Skulle det vise seg at tjenester som Über og Airbnb er ulovlig i dag, så er ett nytt lovverk løsningen.

Og mens vi venter på avklaringen kan vi tenke litt på hvilke velferdstjenester vi kunne utvikle kun for midlene som ble spart dersom alle vi som jobber i offentlig eide virksomheter brukte Uber og Airbnb på fremtidige jobbreiser…

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

One thought on “Über, Airbnb og delingsøkonomi i Norge

  1. Du oppkonstruerer en fiende som neppe eksisterer. Mange norske taxisentraler er blant de fremste til å ta i bruk ny teknologi innenfor transportsektoren. De fleste har mobilapper tilsvarende Uber. De er ikke motstandere av konkurranse. Derimot er de pålagt kostnader og et skatteregime som Uber ønsker å unngå selv. Skal samfunnet la Uber konkurrere på like vilkår, eller skal de gis særfordeler? Skal samfunnet sikre at Uber-sjåførene betaler skatt og at omsetningen deres regnskapsføres som all annen næringsvirksomhet i Norge? Skal også AirBnB-utleierne betale skatt? Det er dette diskusjonen dreier seg om.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *