Vår gjesteskribent Kirsti Kierulf tar nok en gang bladet fra munnen og peker på de spørsmålene våre polikere unngår.

Den politiske diskusjonen må ikke bare handle om hvor mange flere utdannelsesplasser vi trenger for IKT, dem må inkludere hvordan vår demokratiske styringsmodell er til hinder for den digitalisering vi kjenner og kan.

Denne uken har Norge gjennomført Arendalsuka i halen på en pandemi. Den store fordelen med pandemien er jo at vi beveger oss inn i en hybrid verden, hvor spennende foredrag på Arendalsuka kan sees fra Asker. Denne uken har jeg brukt muligheten til en status-sjekk; hva diskuteres om digitialisering og innovasjon?

Noe overraskende viser programkomiteens oppsummering av årets program for Arendalsuka at innovasjon faller ut av topp 10-listen. I år ligger Klima/miljø, helse og næringsliv på topp blant temaordene, og inn seiler By- og stedsutvikling som nytt temaord. Du kan se listen her.

De 30 foredragene som likevel handler om digitalisering er merkelig nok så godt som politikerfrie. Budskapet kan enkelt oppsummeres slik; Alle er enige om at vi trenger digitalisering og alle støtter ideen om at arbeidsplassen i fremtiden vil bli en hybrid variant. Ledere utrykker naturlig nok både bekymring og glede over utfordringen med å lede hybride arbeidsplasser. Et par foredrag (spesielt innen helse) har forsøkt å forklare hvorfor digitalisering er så vanskelig, men ingen går ned i det jeg mener er den virkelig diskusjonen:

Vår demokratiske styringsmodell som et hinder for den digitaliseringsmedisinen som må til!

Jeg innrømmer at en diskusjon om styringsmodeller er særdeles krevende og gjennomføring av endringer har en tendens til å gå svært langsomt og ofte ender resultatet så langt fra ambisjonen at oppgaven slett ikke løses. Dette til tross, vi må fortsette å snakke om dette fordi resultatene av dagens modeller nasjonalt og internasjonalt ofte beskrives som katastrofer. Fra våre lokale helse-digitale katastrofer til siste ukes hendelser i Afghanistan. Begge observasjoner som gir energi til å fortsette mitt engasjement for en komplisert debatt. Observasjonene bekrefter også for meg at det er politikerne som må diskutere om dagens modeller for fremtiden og ikke delegeres ned til administrasjonen som de har gjort i dag. Vi trenger et oppdatert organisasjonsdesign for demokratiet for å sikre vellykket digitalisering av offentlig sektor.

Ser jeg på private organisasjoner som gjennomfører vellykkete digitaliseringsprosesser, så kan vi lære tre ting vi må finne nye svar på i den demokratiske styringsmodellen.

  1. Vellykket digitalisering drives av fagfolkene. Det er de som kjenner behovet og ser innovative løsninger ved hjelp av IKT til å gjøre jobben annerledes.
  2. Innovasjonen må først organiseres som selvstendig og beskyttede prosjekt. Vi kjenner de som Telenors modige Djuice, Schibsteds Finn, Selskap X’s Innovasjon Huber og lignende. De beskrives ved at de har egen økonomi, egne ressurser og et mandat om å tenke annerledes. Bruken av egen merkevare forenkler ledelsens behov for å kommunisere til alle at prosjektet har avgrensninger og gir fleksibilitet på hva som skal skje videre.
  3. Når prosjektet har funnet mønstre på det nye, skal det integreres i organisasjonen. Kompetanse og modeller skal flyttes inn i det operative. Ledergrupper skal slås sammen og organisasjonsdesign skal oppdateres. Det er nå jobben til topp-ledelsen starter, fordi dette er med andre ord – refordeling av makt. Blir ikke makten refordelt, vil ikke integreringen av de vellykkete innovasjonsprosjektene lykkes.

Så med erfaring fra næringslivet har jeg satt opp et par eksempler på programposter jeg skulle ønsket å se under Arendalsuka rundt digitalisering.

  1. Det er fagfolka som driver digitaliseringen i offentlig sektor. Alle partilederne vil komme å fortelle deg hvordan de skal sikre digital kompetanse hos ansatte og hvordan deres parti vil bruke konsulenter og IKT-bransjen.
  2. Den digitale innovasjonshuben for å endre demokratiet. Hør hvordan topp byråkrater og politikere vil organisere huber med økonomi, ressurser og tidsplaner på tvers av sektorer og styringsnivå. Og ikke minst hvilke lover og forskrifter de vil endre for å få dette til.
  3. Du eier kartdata for hele Norge, hvordan sikre at data blir brukt riktig og er oppdatert. Hør hvordan de politiske partiene vil bidra til at kartdata alltid er oppdatert når du trenger det der du trenger. Vi tar inn i debatten de digitalekonsekvensene av å reversere kommune- og fylke sammenslåing, og spør reverseringstilhengere hvordan de skal gjøre dette og skaffe ressurser og penger til en helt ny matrikkel.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.

 


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.