Vi sitter her på berget og ser utover havet og ser milliardene forsvinne, både i fabrikk konkurser, renteøkninger og i lommene på investorer som har gitt opp å forstå norsk næringspolitikk og flytter sørover.  Slik mister vi for hver måned som går verdifull privat kapital og investorer som tør å satse.

Denne uken mistet vi også en av Norges største næringslivsledere, i en alder av kun 69 år var det «Game Over» for Stein Erik Hagen. Endringsagenten, lederen og levemannen med en av landets største lommebøker gikk over i historiebøkene, – og godordene flommet fra både politikere og næringslivsledere.

Vi husker fortsatt kraften han utstrålte over middagsbordet etter et innlegg på en First Tuesday samling for over 20 år siden, men tenker samtidig at det er trist at vi her til lands har en lei tendens til å vente med godordene til det er for sent.

Godord har det i hvert fall ikke manglet på fra regjeringens side når det gjelder batterisatsningen Morrow i Arendal. Ikke statlig kapital heller, over 2,8 milliarder har ulike offentlige aktører og virkemiddelkameratene Innovasjon Norge og SIVA stilt opp med.  Mens gründere flest må klare seg uten statlig hjelp var det åpenbart åpne sluser for tidligere næringsminister Jan Kristian Vestre’s personlige prestisjeprosjekt. Det manglet ikke på advarsler!  Vi husker at redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen skrev at han vurderte å starte Hegnars batterifabrikk siden staten lovet å ta risikoen, mens Hegnar selv skulle få gevinsten.

Vi minner om at for de fleste gründere er det motsatt, dagens næringspolitikk medfører at de som oftest er alene om risikoen, mens staten krever en stor del av innsatsen fra dag 1 i form av skatter, avgifter og pålagte kostnader.

Næringsminister Cecilie Myrseth pekte i NRK’s Debatten på at innovasjon innebærer at man av og til feiler, og det er jo en korretkt betraktning. Vi skulle ønske hun derfor også forstod at det er nettopp derfor risikokapital fra private må behandles som investeringer som fortjener skattefritak, slik de fleste andre land praktiserer. Vi har i mange år pekt på at Norge burde innføre en ordning omtrent slik den er i England, der kan investorene trekke halve beløpet de investerer av på skatten, ordningen heter SEIS og store deler av Europa har mer eller mindre tilsvarende ordninger.

Ukas frekkeste må være Arendals ordfører Inger Brokka de Ruiter fra SV som mente at batteri-konkursen er Fremskrittspartiets skyld. Når man representerer partiet med egen Wall of Shame over de som faktisk skaper arbeidsplasser her til lands fortjener slike påstander betegnelsen Frekkere enn flatlusa.

Vi klør oss også litt i hodet over årets lønnsforhandlinger.  Neida, vi tror IKKE det skyldes flatlus! Årsaken skyldes årets store stridspørsmål om hvem som skal måtte legge ut sykepengene som NAV ikke klarer å betale i tide. Det er slik vi ser det utrolig at ingen påpeker det hårreisende i at SMB virksomheter med få ansatte og syltynne marginer skal måtte legge ut penger for en offentlig etat som har est ut til å bli over 22 000 medarbeidere.

Hvorfor peker ingen på det reelle problemet og stiller spørsmålet; Hvordan innovere slik at NAV kan betale raskt nok og riktig nok?

Det Minner oss om han som dro til bokhandelen og kjøpte boka  ‘How to Solve 50% of Your Problems,’. Med åpenbar logisk sans kjøpte han to og håpet å bli kvitt alle problemene!

Siden vi er innom NAV så kom denne uken også nyheten om at Hans Christian Holte blir ny KI-sjef. Vi kjenner den tidligere NAV sjefen som en dyktig og digitalt oppegående leder, men mener det siste Norge trenger er nok en statlig enhet som skal rapportere inn til et Digitaliseringsdirektorat som slett ikke har innsett hvor raskt utviklingen nå går. Tross alt har aktører som Abelia, Dataforeningen,  Digital Norway, Open Innovation Lab of Norway og Teknologirådet og mange flere allerede i flere år vært opptatt av hvordan norske virksomheter skal lykkes med AI. Vi ønsker ham likevel til lykke i jobben og håper Holte innser at veien til økt fart går gjennom samarbeid og konkrete grep, og uten økt fart blir KI Norge en nedtur for den tidligere DIFI-sjefen og Skattedirektøren.

Ukas nedtur stod vel Norges Bank sjefen Ida Wolden Backe for da hun i går valgte å sette opp renten. Årsaken er åpenbar. Hun vil inflasjonen til livs, men det merkelige er at norske politikere ikke ser mer på hva broderfolket i øst holder på med. Inflasjonen i Sverige ble nemlig halvert fra 1,6 prosent i mars til 0,8 prosent i april, viser en foreløpig beregning fra Statistiska centralbyrån (SCB) og Søta bror har nå en rente på kun 1,75%.

Det ville vært noe for Støre og Stoltenberg som nå må ta til seg ordene fra sin egen næringsminister og innrømme at de har både feilet og løyet til oss nordmenn når de lovet oss lavere rente i bytte mot våre stemmer.

Det stemte åpenbart ikke!

Før vi gir oss må vi svinge innom USA og Dumold Trump som ikke bare kriger med Iran, han ligger også i krig med talkshowverten Jimmy Kimmel. Han har nå krevd at programlederen skal miste jobben og viser med det det amerikanske folk at humor kan være et kraftig våpen. Sjekk hans svar her.

Ukas innovasjonsblomst går nettopp til Jimmy Kimmel som fortsetter med sine humoristiske ebetraktninger om all galskapen Dumold Trump finner på, – og vi håper han deler blomsten med Hans Christian Holte som nå går løs på en viktig jobb for å sikre at Norge gjør seg klar til å møte fremtiden. Han har langt dårligere tid enn mange tror!

Happy Friday og riktig god helg!

Denne uken meldte Morrow Batteries ASA at selskapet går konkurs. Det er en tung beskjed fra et av Norges mest ambisiøse forsøk på å bygge en europeisk batteriindustri hjemmefra. Men bak konkursvedtaket ligger en kompleks virkelighet som forteller mer om det globale batterimarkedet enn om norsk innovasjonsevne.

Siden oppstarten i 2020 har Morrow arbeidet målrettet med å etablere industriell produksjon av bærekraftige battericeller i Norge. De har utviklet teknologi for LFP og høyvolts LNMO-X batterier, fokusert på å redusere karbonavtrykket ved å produsere med 100 prosent fornybar energi. Nå – etter nylig å ha sikret seg en langsiktig leveringsavtale med den finske Proventia og sin første kommersielle kontrakt innenfor forsvarsektoren – ser det ut til at pengene løp ut før resultatet kunne realiseres.

Det er ikke mangel på vilje – det er mangel på tid og penger

Styret og ledelsen i Morrow gjorde i følge sin egen pressemelding det som skal gjøres: de jobbet intenst for å finne løsninger. De forhandlet med eksisterende eiere, søkte nye industrielle og finansielle investorer, og var i dialog med offentlige aktører. Potensielle egenkapitalinnskudd, gjeldsfinansiering og strukturelle løsninger ble drøftet. Men ingen av disse posisjoneringene nådde åpenbart i mål innenfor tidsrammen som likviditeten tillot.

De mener selv at dette ikke kan anses som en innovasjonsfiasko. Det er en finansieringsfiasko – eller rettere sagt: et møte mellom ambisjon og realitet i et marked som har endret seg dramatisk mens Morrow bygget fabrikken.

Batteriboblen som spratt

Morrow oppstod i en tid da verden så batterier som fremtiden – og det var riktig. Det er fortsatt riktig. Men i løpet av de siste årene har det globale batterimarkedet endret seg. Prisene har falt, konkurransen har intensivert seg, og investeringsmiljøet har blitt mer restriktivt. For et selskap i en tidlig og kapitalintensiv industrialiseringsfase var dette en perfekt storm.

Morrow har mottatt omtrent 3,3 milliarder kroner fra eiere som Å Energi, Siemens Financial Services, ABB, Maj Invest, Nysnø og Noah. Innovasjon Norge har bidratt med 550 millioner kroner i lån. Siva investerte 542 millioner kroner i en spesialisert fabrikkbygging. Til sammen handler dette om betydelige offentlige og private ressurser som nå står igjen som kostnad.

Det er en hard lærdom, men en viktig: kapitalintensive teknologiventures i tidlige faser tåler ikke både høye kostnader, markedsturbulens og begrenset tid. Du må velge – eller du må være veldig heldig.

Teknologien består, men hvem tar over?

Vi i InnoMag ser konturene av det samme som skjedde da bilfabrikken Think gikk konkurs og ble solgt ut av landet i flere omganger for over 20 år siden. Kan det være at Morrow nå også selges til utlandet?

Ann Christin Andersen, styreleder i Morrow, sier det slik i sin egen pressemeldingklart:

«Developments in the global battery market, combined with the capital requirements inherent in an early industrialization phase, have made this journey far more challenging than anticipated. We have worked intensively to find a sustainable solution but have not succeeded in securing sufficient financing within the timeframe available. At the same time, we are proud of what our employees have achieved – they have built a factory and developed technology that will hopefully prove valuable to Europe’s growing battery sector»

En ting er sikkert, behovet for europeisk batterikapasitet er ikke mindre nå enn det var for to år siden!

Hva lærer vi?

For norsk innovasjonspolitikk og for de som investerer i tidligfasebedrifter, vil dette utvilsomt bli et viktig Case Study.

Det sier noe om hvor vanskelig det er å bygge en ny industri. Det sier også noe om at politikere bør holde seg for gode for å peke ut vinnere, og i stedet overlate slikt til private investorer. Jon Fold Von Bülow, fungerende administrerende direktør i Morrow, avslutter med ord som det er verdt å merke seg:

«Konkurs er ikke det samme som fiasko. Og for Europa – som desperat trenger batterikapasitet – kan denne teknologien og denne fabrikken få et nytt liv under nye eiere.»

Uansett, et kapittel er over og mange medarbeidere har mistet sin arbeidsplass – og SV’s varaordfører legger skylden på Fremskrittspartiet. DET må i hveert fall kunne kalles å rette baker for smed!

Denne kronikken er skrevet av Karl Egil Stubsjøen, seniorrådgiver i A-2 Norge.

Spørsmålet om å overlate IT til eksterne aktører handler ikke lenger bare om kostnader og kompetanse. Det handler om styring: Hvem kontrollerer virksomhetens kritiske funksjoner – og hvem setter premissene?

TOMRA gjør det igjen. Etter å ha blitt kåret til Norges mest innovative virksomhet  2025, har Asker-selskapet nå sikret seg iF Design Gold Award 2026 for sin revolusjonære TOMRA R2-maskin. Prisen henger høyt, kun åtte norske produkter har vunnet prisen siden 1954.

Prisen ble tildelt ved iF Design Award Night i Berlin denne uken, og hyller TOMRA R2 – en såkalt multifeed-resirkuleringmaskin som omdefiner hvordan mennesker returnerer flasker og bokser. Vi har skrevet om denne innovative maskinen tidligere, du kan lese saken her.

Ifølge juryen er det elegant design kombinert med intuitiv bruk som gjør den spesiell:

«This reverse vending machine turns the process of returning bottles into a seamless, universally accessible experience. Intuitive interaction and elegant engineering take the hassle out of recycling, turning an environmental obligation into a fast, clean, and convenient experience. This is a great example of universal design principles deployed in everyday life.»

Det er ikke tilfeldig. Bak TOMRA R2 står et design- og R&D-team som har gjort det som mange synes umulig: gjort det enkelt og behagelig å resirkulere.

Fra sirkulær økonomi til sensorteknologi

TOMRA har i over 50 år stått i spissen for å gjøre verden mer sirkulær. De kombinerer banebrytende sensorteknologi med en klar visjon om smartere ressursbruk – og gjorde dette til en global standard. Som vi skrev da de ble kåret til årets mest innovative virksomhet i desember:

«Med løsninger som brukes globalt setter de standarden for sirkulær økonomi og bidrar konkret til å redusere avfall, øke resirkulering og skape mer bærekraftige verdikjeder.»

Med denne prisen viser TOMRA kontinuerlig innovasjonskraft. De blir ikke liggende på gamle laurblad. Nylig åpnet de Områ på Holtskogen for å styrke plastgjenvinningen her til lands. De tør å teste nye områder – fra klær til pappbegre. Og nå – med en iF Gold Award – beviser de at det de gjør ikke bare fungerer, det ser også bra ut.

Vi i InnoMag gratulerer Tomra med den høythengende prisen.

Humor finnes de merkeligste steder, det gjelder både Toten, Washington og på Stortinget. Denne uken har det for eksempel vært folkeavstemming i de tre kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Årsaken er at ordfører Bror Helgestad og Hans Olav Sethne i Østre Toten har turt å tenke nytt, men redselen mot endring og stordriftsfordeler sitter dypt i flatbygdene på vestsiden av Mjøsa…

Det er også 1. mai i morgen og en festdag for alle arbeidere i små og store virksomheter, så derfor får du nyhetsbrevet allerede i dag. ENJOY!

Det humoristiske på Toten er selvsagt at Helgestad og Sethne representerer Senterpartiet, partiet som ellers er kjent for slett ikke å ville slå sammen en eneste liten grend. Realiteten er at over 70 av Norges 357 kommuner har færre enn 2000 innbyggere og åpenbart er skrudd sammen for en tidsepoke som er forbi (lille Utsira, har kun 217 innbyggere!). Vi heier på Østre Toten ordføreren, men som enhver endringsagent vet er det knalltøft å tenke innovativt og nytt når motkreftene samler seg.

Vi innrømmer at vi følte litt med hun som hevdet på nrk at Vestre Toten risikerte å havne litt i utkanten. Det problemet unngår hun selvsagt om hun velger å fortsette med sitt eget rådhus der ute i utkanten. NOT!

Resultatet i ukas folkeavstemming var et klart NEI til sammenslåing, men den er likevel kun av det rådgivende slaget. Om det likevel blir kommunesammenslåing vil bli avgjort i de tre kommunestyremøtene i mai.

I Norge er vi åpenbart glade i omkamper og denne uken hersket det huskestue med forvirring på høyt nivå på Stortinget. At Arbeiderpartiet ikke likte dieselkuttet som kom på plass for noen uker siden vet jo alle, men at Høyre snur kun dager før kuttene skulle tre i kraft virker både uklokt og vinglete.

Det etterlatte inntrykket blir dessverre at våre valgte politikere risikerer å gjøre seg selv til latter.

Vi mistenker at statsminister Jonas Gahr Støre som i går møtte aksjonister fra «Dieselbrølet» og uttalte at han har «sans for at de sier fra» ler godt av det hele. Likevel, for oss endringsagenter er det lite humor i slike omkamper når regjeringen og Stortinget i stedet burde fokusere på konkrete tiltak for å øke vår nasjonale  innovasjonskraft og tilgang på tilgjengelig risikokapital.

Vi mener at Frustrasjonen over de høye dieselkostnadene er småtteri sammenlignet med skadevirkningene av den næringslivspolitikken som nå føres!

En vanvittig huskestue av en fotballkamp ble vi også vitne til denne uken da PSG og Bayern Munchen barket sammen en sen kveldstime i en fotballfest i Paris. Kanksje tidenes beste kamp mellom to giganter som begge bød opp til festforestilling. Her har du høydepunktene ferdig servert. Med utrolige ni mål og 5-4 til PSG er det meste fortatt åpent når omkampen skal spilles til uka. Det handler om hvem som skal få spille finalen i Champions League i Budapest lørdag den 30. mai.

Gårsdagens kamp mellom Arsenal og Atletico Madrid endte uavgjort 1-1, og var definitivt ikke like underholdende. Koblingen til norske Stortingspolitikeres stemmegiving er muligens syltynn, men vi minnes treneren som frustrert ropte til sine spillere etter kampen;

«I TOLD YOU TO PLAY LIKE NEVER BEFORE, NOT PLAY LIKE YOU’VE NEVER PLAYED BEFORE»

I USA har Dumold Trump denne uken fått besøk av kong Charles og hans dronning Camilla. I landet der millioner går i gatene under parolen NO KINGS i en politisk protestbevegelse mot Dumold Trumps politikk og opptreden ligger det jo humor i slikt også. Kong Charles klarer jo som kjent i motsetning til USA’s president både å holde en intelligent tale og dessuten innehar den engelske kongen noe som tro det eller ei kan betegnes som humoristisk sans. Her er høydepunktene fra hans tale i det hvite hus.

Trump har jo selvsagt ikke holdt seg unna bråk. Det ville vært bra naivt å tro. Denne uken  sparket han de 24 medlemmene av National Science Board. Sammen setter de den strategiske retningen og fordeler omtrent 9 milliarder dollar årlig i føderal forskningsfinansiering, godkjenner budsjettforslagene og autoriserer nye store programmer. Det handler egentlig om å skille vitenskap fra politisk press og sikre stabilitet i støtten over tid.

Det handler både om uavhengighet og ansvarlighet, men slikt står jo ikke høyt i kurs hos Dumold Trump!

Ukas viktigste sak for oss endringsagenter er nok likevel avtalen om at Microsoft og OpenAI avslutter ekteskapet, men fortsetter å bo sammen. De har reforhandlet avtalen og det er nå slutt på at Microsoft har eksklusiv tilgang til alle OpenAIs produkter og i løpet av året går de sannsynligvis på børs, men før det skal Sam Altman møte verdens rikeste mann, Elon Musk i retten. DET blir nok en huskestue av dimensjoner!

Ukas innovasjonsblomst går til Bror Helgestad og Hans Olav Sethne og de 26 fotballkunstnere som var i aksjon på Parc des Princes i Paris tirsdag kveld. Vi har sansen for dyktige endringsagenter som jakter resultater i stedet for å nøye seg med småspill på midtbanen!

There been times that I thought I couldn’t last for long
But now I think I’m able to carry on
It’s been a long, a long time coming
But I know a change gonna come, oh yes it will.

—Sam Cooke, 1954

Happy 1. mai og riktig god helg!

Denne uken kom finværet og sommertemperaturene sydover fra Tromsø til oss søringan, – og uterestaurantene gravde frem både stoler og tappekraner.  Noen av oss feiret også den globale innovasjonsdagen, mens andre dro til Hokksund for å se en hvit hval på ville veier. Hokksund er normalt ikke stedet man «hvalfarter» til!

Vi har jo sansen for alle som tør å gå eller svømme motstrøms, men i dette tilfelle vil vi nok anbefale hvithvalen som noen vittige sjeler har begynt å kalle «Prince of Whales» om å skifte kurs før det er for sent.

Denne uken samles også EU toppene på ferieøya Kypros i partybyen Ayia Napa og der står både Ukraina, sikkerhet, samarbeid og et felles europeisk innovasjonsløft på agendaen. Her hjemme stikker gigantlånet til Ukraina av med overskriftene, men vi endringsagenter er mer opptatt av EU’s innsats for å bedre Europas konkurranseevne. De diskuterer også et nytt Superfond.  Fondet skal fungere som en felles finansieringspott for virksomheter som utvikler, tester og tar i bruk innovativ teknologi – fra idéstadiet til fullskala industrialisering.  Våre venner internasjonalt er på ballen, og her bør Norge definitivt komme på banen.

Det mange ønsker seg er en felles tappekran som hjelper innovative virksomheter med både sårt tiltrengt kapital, lån, garantier og annet som vekstselskaper kunne ønske seg. I Norge nærmer Innovasjon Norge seg nå 10 milliarder, men selv med 660 ansatte er det rom for forbedring,vi tør påstå at det rommet er stort!

NRK fortsetter denne uken reisen inn i total irrelevans med en nyhetsformidling som minner mer og mer om Norge rundt. Onsdag meldte de at Slottet hadde inntekter på 290,6 Millioner NOK ifjor, men dette er jo beløpet som statskassen tappes med og prisen vi nordmenn betaler for å beholde et kongehus i full oppløsning.

Vi har sagt det lenge, la oss utnevne sympatiske kronprins Håkon til president for en 5 års periode og avslutte dette forhistoriske fjolleriet. Da unngår vi også å ende opp med en dronning som har vist at hun slett ikke er egnet.

Magasinet Kapital fortjener derimot ros denne uken for sine avsløringer om måten UD har brukt milliarder av våre skattekroner på tvilsomme stiftelser. Ikke minst har det gått enorme beløp til «gode formål» der ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul har hatt sin egen tappekran. Kapitals avsløring om at Jens Stoltenbergs kone, Ingrid Schulerud har feriert gratis i ekteparets luksusvilla i Hellas lukter vondt og hvem har egentlig betalt denne luksusvillaen? Det tar seg slik vi ser det dårlig ut når finansministeren glemmer å opplyse om slikt, og enda dårligere at UD ansatte Schulerud nekter å svare…

Kameraderiet i Arbeiderpartiet stikker åpenbart dypt og tapet av skjulte fordeler svir nok…

Denne uken feiret noen av oss også verdens innovasjonsdag, eller World Creativity & Innovation Day. En dag dedikert til å feire kreativitetens og innovasjonens kraft. Først feiret av FN i 2018 er dette en dag som understreker hvordan nye ideer, løsninger og måter å tenke på er avgjørende for å møte globale utfordringer – fra klimaendringer til sosial ulikhet.  For endringsagenter representerer denne dagen noe mer enn bare en markering. Den er en påminnelse om at fremgang ikke skjer av seg selv.

Den skapes av mennesker som tør å stille spørsmål ved det etablerte, som utfordrer status quo, og som aktivt søker bedre løsninger.

For endringsagenter er dette kjernen: evnen til å se muligheter der andre ser begrensninger. I en verden preget av rask endring og komplekse utfordringer er behovet for innovasjon større enn noen gang. Verdens innovasjonsdag forsøker å løfte frem de som våger å tenke annerledes – og handler deretter.

Ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter er sannsynligvis nyheten om at Apple sjefen Tim Cook gir seg. Vi husker godt at da Steve Jobs døde for 15 år siden mente mange at Apple’s storhetstid var over, men Tim Cook har danset seg på jobb og vist en hel verden at man kan bygge store verdier på viktige innovasjoner og en innovativ kultur. Selskapet var det første i verden som passerte 1 trillion dollar i verdi og i denne utmerkede kronikken fra professor Tor W. Andreassen dykker han ned i Tim’s reise.

Warren Buffett sa det godt i en av sine mange taler; The best job is the one you’d do even if you didn’t need the money— the one that makes you tap dance to work every day.

Ideen om en biografisk film om en annen dyktig danser og artist, Michael Jackson der han spilles av sin egen nevø kan virke både kreativ og innovativ, men i dette tilfelle temmelig mislykket.  «Michael», filmen det er snakk om, traff Norge denne uken, men sjelden har vi sett en film få så massiv kritikk.

Lærdommen er at det er ikke nok å være kreativ, man må ta sitt publikum på alvor også!

Det er sikkert upassende å nevne den gangen Michael Jackson og Jeffrey Epstein gikk på bar sammen, – de snudde visstnok i døren fordi de oppdaget skiltet om at baren kun var for de over 18 år…

Ukas innovasjonsblomst går til Apple’s Tim Cook for å ha vist oss alle hvordan man bygger verdier over tid og vi håper han deler med norske Axaz. Onsdag imponerte de med en konferanse, TRANSFORMASJON 2026 der deltagerne ble servert en rekke gode innlegg fra aktører som Kim Jarno-Kristiansen, CEO i Axaz og Alexander Dahl, Laerdal Medical samt Silvija Seres som har skrevet en viktig kronikk denne uken. De var ikke alene, både Norges ledende tidlig fase investor Trond Riiber Knudsen, Espen Braathe i GS1 Norway og Schibsteds dyktige Ola Stenberg, samt Gunn Inger Hansen, CEO i Cutters bidro med viktig innsikt. Det gjorde blant andre bra navn også Jo Inge Saakvite fra Forsvaret og USBL’s Julija Molandsveen som imponerte med klokkeklare råd. Dagen ble kyndig ledet av en av landets desidert beste konfransierer, Francois Sibbald. De fortjener alle en blomst slik vi ser det!

I en tid hvor endringene skjer stadig raskere stiger også verdien av å lære av andres erfaringer!

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Silvija Seres, teknologi og strategisk rådgiver

Kampen om dollaren flyttes nå fra sentralbanker til digitale betalingssystemer. Kina bygger aktivt ny infrastruktur, mens USA risikerer å bremse sin egen gjennom regulering.

En intens dragkamp pågår i Washington om stablecoins, digitale dollar som kan flyttes globalt i sanntid. Banker arbeider for å begrense muligheten til å gi rente på slike beholdninger, og kan risikere å miste opptil 6,6 billioner dollar i innskudd dersom stablecoins tilbyr avkastning. Teknologiselskaper argumenterer for det motsatte, ledet av Brian Armstrong i Coinbase.

Konflikten er også personlig. Jamie Dimon i JPMorgan Chase advarer om regulatorisk risiko, samtidig som han avfeide Armstrong som «full av dritt» under et møte i Davos i januar.

Dette er en diskusjon som handler til sist om hvordan dollaren skal fungere i en digital økonomi. Utfallet påvirker hvilke valutaer og hvilken infrastruktur som faktisk brukes i det nye overnasjonale, globale, digitale betalingssystemet.

Rente på digitale penger er et sentralt virkemiddel. En bedrift som holder likviditet i dollar, vil foretrekke løsninger som gir både fleksibilitet og avkastning. Når denne muligheten begrenses, svekkes insentivet til å bruke dollar i nye betalingsnettverk.

Samtidig beveger Kina seg raskt. I fjor sommer advarte Wang Yongli i Bank of China om at stablecoins styrker dollarens rolle globalt og oppfordret til å akselerere utviklingen av digital yuan. 1. januar lanserte landets sentralbank en rente­bærende versjon av sin digitale valuta, e-CNY. Digitale lommebøker får funksjon som sparekontoer, med direkte avkastning til brukeren.

Valutaen er koblet til mBridge, et system for grensekryssende oppgjør utenfor SWIFT. Bedrifter kan handle direkte mellom land uten å gå via dollarbaserte nettverk, samtidig som likviditeten utnyttes bedre. Volumet i mBridge har nå passert 55,5 milliarder dollar, en 2 500-dobling siden 2022, der den digitale yuanen står for rundt 95 prosent av volumet. Dette gir Kina en mulighet til å bygge et finansielt økosystem der valuta, betaling og handel henger sammen. Strategien er rettet mot bruk, med daglige beslutninger om oppgjør og likviditet.

USA har allerede et svar i form av stablecoins. De utstedes av private aktører og er støttet av dollarreserver eller statsobligasjoner. De gjør dollaren tilgjengelig i nye nettverk. Forskjellen mellom e-CNY og stablecoins ligger i distribusjon. Den digitale yuanen er statlig og integrert i Kinas finansielle arkitektur. Stablecoins er markedsdrevne og distribueres gjennom globale plattformer som Coinbase.

Blockchain er infrastrukturen for dette skiftet. Teknologien muliggjør direkte oppgjør, programmerbare betalinger og integrasjon av finans i digitale tjenester. Oppgjør skjer kontinuerlig, og likviditet kan styres i sanntid. Stablecoins gjør dollar tilgjengelig uten korrespondentbanker og tradisjonelle oppgjørskjeder. En betaling mellom to selskaper i ulike land kan gjennomføres på minutter, med lavere kostnad og full sporbarhet.

Dette forklarer hvorfor teknologiselskaper presser på. Kontroll over distribusjon av penger blir en forlengelse av digitale plattformer, som Mastercard sitt nylige oppkjøp av BVNK for 1,8 milliarder dollar illustrerer. Stablecoin-markedet kan vokse til 4 billioner dollar innen 2030, ifølge Citigroup. Likevel bremses utviklingen innenfra.

Når distribusjonen av digitale dollar svekkes, styrkes alternative systemer. USA risikerer å redusere rekkevidden av sin egen valuta for å beskytte etablerte inntektsstrømmer. Valutaer taper ikke først tillit. De taper distribusjon.

For Norge er dette en endring i rammebetingelser. Norske banker opererer i et effektivt nasjonalt system, men konkurransen flyttes til globale nettverk der kostnad, hastighet og tilgjengelighet standardiseres.

En norsk eksportbedrift vil møte krav om raskere oppgjør. Likviditet kan utnyttes mer effektivt, og arbeidskapital blir et operativt konkurranseparameter. Norske banker møter aktører som distribuerer finans gjennom programvare og plattformer. Betaling og oppgjør integreres der kunden allerede er.

USA kan bli den første stormakten som regulerer bort sin egen valuta, mens Kina bygger et system som faktisk brukes. Resten avgjøres ikke i Washington – men i hver eneste betaling som ikke går i dollar. Og vi i Norge risikerer å bli stående igjen som maktesløse pristakere i andres systemer.

Denne kronikken er skrevet av Silvija Seres | web work: silvijaseres.net | web invest: technorocks.com | mobile +47 4004 9005

Rammene for Innovasjon Norges virksomhet besluttes politisk og formidles i form av oppdragsbrev fra oppdragsgiverne. Gjennom 2025 har det som kjent vært stor debatt om Innovasjon Norge og fornybarfondet Nysnø og Innovasjon Norge har selv pekt på at færre midler har medført en nedbemanningsprosess.

I årsrapporten er styreleder Ola Strand tydelig på at styret ønsker en diskusjon om næringspolitiske mål og virkemidler velkommen, men de vil samtidig understreke viktigheten av langsiktighet og at debatten er faktabasert.

Som de selv skriver; Styret er videre opptatt av forutsigbarhet for Innovasjon Norges kunder, bedrifter i hele landet. I en situasjon der norsk økonomi har stort behov for omstilling og der våre naboland satser mer på forskning, innovasjon og næringsutvikling, er det et tankekors at Norge nå reduserer innsatsen.

En innovasjonsbank som utløser privat kapital

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.

Apples historie handler ikke først og fremst om Steve Jobs eller Tim Cook som personer. Den handler om et mer krevende lederproblem: Hvordan bygge en virksomhet som både kan levere i dag og fornye seg før dagens suksess blir morgendagens felle.

Det er dette andre innovative og konkurransekraftdrevne ledere kan lære av Apple. Varig verdiskaping kommer sjelden fra ren visjon eller ren kontroll alene. Den kommer når virksomheten klarer å holde strategien smal nok til å skape retning, disiplinen sterk nok til å skalere og fornyelsen modig nok til at kjernen ikke blir et fengsel.

Apple viser hvorfor!

Jobs var den ekstraordinære produktlederen som kunne se hva markedet ennå ikke visste at det ville ha. Moonshots. Men Apple under Jobs var også preget av konflikt, maktkamp og organisatorisk ustabilitet, tydeligst i oppgjøret med John Sculley og de mange lederskiftene i selskapets tidlige år. Lærdommen er ikke at visjon er overvurdert, men at visjon uten institusjonell bærekraft ofte blir vanskelig å skalere.

Cook representerte det motsatte ytterpunktet. Han gjorde leverandørkjede, kapitaldisiplin og operasjonell presisjon til kilder til konkurransekraft, og ledet Apple gjennom en periode der selskapet vokste til rundt 4 billioner dollar i markedsverdi. Samtidig utvidet Apple kjernen med Apple Watch, AirPods, Apple Silicon og tjenester, altså innovasjoner som var betydelige, men i hovedsak tilstøtende til det eksisterende økosystemet. Lærdommen her er at drift ikke er administrasjon; drift er strategi når den gjør virksomheten raskere, mer skalerbar og vanskeligere å kopiere.

Men Apples historie peker også mot en advarsel. Selskaper som blir svært gode til å beskytte kjernen, risikerer å forveksle forbedring med fornyelse.

Forskningen på organisatorisk ambideksteritet – tohendighet – er relevant nettopp her: virksomheter som bare utnytter eksisterende styrker, blir effektive, men mindre adaptive, mens virksomheter som bare utforsker det nye, ofte mister økonomisk og organisatorisk kontroll. De mest konkurransedyktige selskapene gjør begge deler samtidig.

Det er derfor skiftet til John Ternus er interessant også utenfor Apple. Ternus kommer fra rollen som hardware-sjef med ansvar for sentrale produktlinjer, inkludert iPhone, Mac, Apple Watch, AirPods og Vision Pro. Det tilsier kontinuitet, ikke revolusjon. Det mest sannsynlige er derfor ikke at Apple plutselig blir “Jobs-aktig” igjen, men at Ternus vil forsøke å gjenreise mer merkbar produktfornyelse uten å ødelegge den operative maskinen Cook bygget. Hva Apple vil med AI – Apple Intelligence – vil nå bli tydeligere.

For andre ledere er den sentrale lærdommen klar. Konkurransekraft over tid bygges ikke ved å velge mellom entreprenøren og administratoren. Den bygges ved å kombinere tydelig retning, operasjonell disiplin og nok intern uro til at virksomheten tør å utfordre sin egen kjerne før markedet gjør det for den!

Midtveis i våren flyttet statsminister Jonas Gahr Støre mandag inn i sin del av det nye regjeringskvartalet. Sikkert hyggelig, men vi sliter fortsatt med å forstå hvorfor landets ledende byråkrater må skape sin egen bydel. Prislappen før galskapen er fullendt vil ende nord for 55 milliarder norske kroner, – og da har de som kjent ikke tatt seg råd til tilfluktsrom. Noe våre faste lesere vil huske at vi poengterte nylig.

Mens Jonas flytter inn må Ungarns Victor Urban nå flytte ut etter å ha tapt valget. En åpenbar seier for demokratiske Europavennlige krefter og en alvorlig vekker for Dumold Trump og hans visepresident J.D. Vance. Sistenevnte hadde til og med fløyet inn til et valgkampmøte der han først konstaterte at han ikke var kommet for å fortelle Ungarns innbyggere hvordan de burde stemme før han la til;

go to the polls & stand with Viktor Orbán, because he stands for you…

Denne uka kom også NRK’s avsløring om at Telias systemer er omtrent like lekkasjesikre som en sprukken vannledning. Mens mange denne våren frykter nye og avanserte AI løsninger som kan overvåke oss med sine sofistikerte algoritmer er realiteten at hvem som helst i flere år har kunnet se hvor Telias kunder befinner seg. Nå åpner Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tilsynssak, men burde ikke de oppdaget dette alvorlige sikkerhetsavviket for lenge siden?

Telia har uansett åpenbart gått på samme kommunikasjonskurs som regjeringen og lirer av seg standardsvaret om at de tar det hele på største alvor.

Det er sikkert et bedre svar enn å foreslå at de selger radikal åpenhet eller innrømme at de har sovet i tre år.

Likefullt, det er altså ikke Big Brother som er problemet – det er de glade amatører i Telia som har glemt å låse bakdøra.

Vi i InnoMag er som kjent teknologioptimister og trodde at med Google Translate i lomma og avanserte AI-chips i øret, ville Norges utgifter til tolker gå ned. Men neida!

I Norge har vi nemlig klart det kunststykket å gjøre språkforvirring til en av våre raskest voksende vekstbransjer. Helsepolitisk talsperson Kristian A. Eilertsen i FrP ble denne uken intervjuet av Document.no, og han mener at økningen i tolkeutgifter i helsevesenet ikke er bærekraftig. Statistikk fra IMDI viser at det var 1,5 millioner tolkeoppdrag i det offentlige i fjor, mot 840.000 i 2021, en formidabel økning på 160% som i praksis avslører at vi i Norge er «Lost in Translation». Her er intervjuet.

 Vi har brukt nesten en milliard kroner på tolkeutgifter de siste fire–fem årene i helsevesenet. Det er penger som heller burde vært brukt på pasientbehandling, sier han.

Vi er enig og nikker til hans forslag om at etter 3 år må alle selv bekoste disse utgiftene. Vi gjetter på at det ville økt norsk forståelsen raskt!

Kanskje problemet ikke er de fremmedspråklige, men at norsk byråkrati har blitt så komplisert at selv vi som er født her snart trenger tolk?

Spørsmålet vi stiller er om vi her til lands i for liten grad driver med digital transformasjon, – og i for stor grad driver med analog komplikasjon?

I USA har ledelsen i det børsnoterte selskapet Allbirds som frem til nå selger noe så lite sexy som sko besluttet å rebrande seg som et AI selskap. Butikkene er stengt og spørsmålet du som leser dette sikkert stiller er om det fungerer?

Vel aksjekursen har steget med over 500% så hvem som ler sist og best gjenstår å se…

Et annet selskap som bør nevnes er Medvi, en telehelse-oppstartsbedrift som selger GLP-1 vekttapmedisiner. Allerede i fjor omsatte de for over 4 milliarder NOK. Det interessante for oss er at bedriften kun består av to medarbeidere; Administrerende direktør Matthew Gallagher og broren hans, i følge New York Times.  Det hele åpenbart muliggjort av en blanding av AI-verktøy som håndterer alle deler av virksomheten.

Også fra USA kommer denne uken nyheten om at det raskt voksende AI selskapet Anthropic vurderer å gå på børs. Tirsdag annonserte de et cybersikkerhetsinitiativ kalt Project Glasswing og en ny AI-modell kalt Claude Mythos Preview som finner og avslører sikkerhetssvakheter i en rekke programvareløsninger. Den er visstnok så god til å finne sårbarheter at selskapet foreløbig begrenser modellenes tilgang til 40 selskaper, inkludert Apple, Google og Microsoft, for å forhindre at hackere misbruker den.

Faren ved å gjøre dette feil er åpenbar, men hvis vi gjør det riktig, er det en reell mulighet til å skape et fundamentalt sikrere internett og en sikrere verden enn vi hadde…

Dario Amodei, sjefen i Anthropic på X

Ukas mest interessante artikkel for oss endringsagenter kommer fra Forbes som peker på at stadig flere nyutdannede går rett ut i et digitalt vakuum. I artikkelen «10 College Degrees AI is making Redundant right now» peker Jodie Cook på at årets avgangsstudenter risikerer å gå på en gigantisk smell. Mens de har brukt år på tunge studielån og utdaterte pensum, har AI overtatt oppgavene de er trent til å utføre. Resultatet er et arbeidsmarked som ikke etterspør det de har fokusert på.

Her er i følge artikkelen de 10 mest utsatte yrkesretningene:

1. Generell administrasjon: AI tar allerede 46 % av de administrative oppgavene.
2. Markedsføring: Maskiner skriver tekst og styrer kampanjer døgnet rundt.
3. Journalistikk: AI produserer nyheter og sammendrag på sekunder.
4. Kommunikasjon: Pressemeldinger og interne budskap er nå AI-native.
5. Juridisk støtte: Dokumentgransking automatiseres bort.
6. Enkel koding (IT): «Vibe coding» gjør junior-utviklere overflødige.
7. Regnskap: Bokføring og rapportering er mer og mer rent maskinarbeid.
8. Finansanalyse: AI knuser tall raskere og billigere enn analytikere klarer.
9. Grafisk design: Logoer og innhold genereres på minutter.
10. Litteraturfag: Rutinemessig skriving og redigering forsvinner, AI er rett og slett bedre!

Denne ukas innovasjonblomst går til alle norske studenter som denne uken har valgt studieretning for sine videre studier. I en verden preget av stadig raskere endringer håper vi de definerer seg som endringsagenter. Stagnasjon er ikke lenger en opsjon og ingen vil trives i et digitalt vakum! Vårt råd er at de fokuserer mindre på det AI allerede kan gjøre bedre enn oss, og i stedet spesialiserer seg på god menneskelig dømmekraft, etikk, strategi og ledelse.

Behovet for gode ledere med en sterk etisk bunnplanke blir nemlig ikke borte med det første!  Som Benjamin Franklin sa det så bra allerede for 250 år siden;

«An investment in knowledge pays the best interest»

Happy Friday og riktig god helg!

Noe er i ferd med å skje i det globale innovasjonslandskapet. ISO 56000-serien – standarden som gjør innovasjon til et ledelsessystem på linje med kvalitet og miljø – er ikke lenger bare for de spesielt interesserte. Interessen er i følge Open Innovation Lab of Norway stigende, og de hevder at virksomhetene som tar det på alvor nå, bygger seg et forsprang som vil bli vanskelig å ta igjen.

Det er ikke tilfeldig at Dr. Brett Trusko, styreleder i Global Innovation Management Institute og en av verdens mest anerkjente stemmer innen innovasjonsvitenskap, bruker mye av sin tid på å snakke om nettopp dette. Da han nylig var i Norge tok vi i InnoMag en prat med ham.

Trusko, som ledet arbeidet med ISO-standarden i USA, har lenge argumentert for at innovasjon ikke kan fortsette å leve som et uformelt prosjekt i hjørnet av organisasjonen. Det må bli en styrt, målbar og systematisk ledelsesdisiplin – akkurat slik ISO 56000-serien legger opp til. Han peker på at virksomheter som jobber strukturert med innovasjon ikke bare er mer innovative – de er mer lønnsomme og mer robuste over tid.

For norske virksomheter treffer dette argumentet midt i kjernen av en pågående debatt: vi er flinke til å snakke om innovasjon, men sliter fortsatt med å bygge systemene som gjør det til en varig konkurransefordel.

Åse Lunde, direktør for energi, bærekraft og teknologi i Standard Norge og en sentral stemme i det norske ISO 56000-arbeidet, er tydelig på at standarden ikke er ment som enda et byråkratisk rammeverk:

– Standarder gjør det mulig å gå fra regulatorisk etterlevelse til strategisk konkurransekraft. Når virksomheter bygger systemene sine på anerkjente standarder for livsløpsanalyse og miljødeklarasjoner, styrker de både kvaliteten i beslutningsgrunnlaget og deres posisjon i internasjonale markeder.

Norge er godt posisjonert – men kompetansen må bygges!

Standard Norge har spilt en aktiv rolle i utviklingen av ISO 56000-serien internasjonalt, og norske eksperter har bidratt direkte til flere av standardene i serien. Det gir oss et godt utgangspunkt. Men kunnskap om standarden er fortsatt langt fra utbredt i norsk næringsliv – og det er nettopp der kompetansegapet ligger.

Open Innovation Lab of Norway tar nå grep om dette og utvider tilbudet om innovasjonskurs i samarbeid med GIMI – Global Innovation Management Institute. Kurset, som kjøres på norsk og er tilrettelagt for norske innovasjonsprofesjonelle, gir deltakerne formell, globalt anerkjent sertifisering basert på ISO 56000-serien. Nå åpnes det også for å kjøre kurset internt i medlemmenes virksomheter.

Sertifiseringen leveres av Global Innovation Management Institute og Dr. Hitendra Patel, CEO i GIMI kommer selv til Oslo for å holde en keynote og møte norske innovatører på INNOVASJONSDAGEN 2. september 2026.

Hva lærer så kursdeltagerne?

I følge Open Innovation Lab of Norway er kurset som går over 2 dager praktisk håndtert og tilrettelagt for de som ønsker håndfast og dokumenterbar kompetanse – ikke teori for teoriens skyld, men verktøy og metodikk som kan brukes i det daglige arbeidet.

Tidligere kursdeltagere peker i følge Open Innovation Lab of Norway på at kurset har gitt:

• Økt selvtillit til å lede og forbedre den interne innovasjonsprosessen
• Forbedret evne til å arbeide raskt i uklare og krevende situasjoner
• Et rammeverk som gjør det enklere å innovere både raskere og mer på tvers i økosystemet

Så er det selvsagt et poeng at kursdeltagerene som klarer eksamen får det formelle GIMI-sertifikatet som dokumenterer kompetansen. Over 5000 innovasjonsprofesjonelle rundt omkring i verden har allerede tatt eksamen og fått beviset på at de behersker faget innovasjonsledelse.  Du kan lese mer om dette her.

Onsdag 2. september samles noen av verdens og Norges fremste innovatører, næringslivsledere og endringsagenter i Oslo til den 11. utgaven av dialogkonferansen INNOVASJONSDAGEN. Som InnoMag leser har du muligheten til å bli med, og det til en rabattert pris.

Årets program setter en ny standard – og spørsmålet som lyder fra scenen er like enkelt å stille som det er krevende å svare på: Hva kan vi lære av de beste og hvcrdan øker vi egentlig verdien av innovasjonsarbeidet på vei mot 2030?

– Dette er dagen der vi ikke bare snakker om innovasjon, men faktisk gjør noe med det. Vi har samlet noen av de beste hodene på kloden for å gi norske ledere og endringsagenter konkrete verktøy, ny innsikt og ikke minst inspirasjon til å øke vekstkraften, sier initiativtaker og redaktør Truls Berg.

Et program med globale stjernenavn

Åpningsinnlegget holdes av Ingvild Myhre, leder av Nasjonalt Innovasjonsråd og en av Norges mest erfarne styreproffer – en sterk, tydelig og samlende stemme for norsk innovasjonspolitikk.

Blant årets internasjonale høydepunkter finner vi:

Dr. Hitendra Patel, leder av Global Innovation Management Institute, bringer med seg et globalt perspektiv på hva som skiller de virksomhetene som faktisk lykkes med innovasjon fra dem som bare snakker om det.

Nils Lahr, serieentreprenør og tidligere CTO i Microsofts Live AI-divisjon og en av de mest ettertraktede AI-stemmene i verden. Han deler sine tanker om hva den neste bølgen av kunstig intelligens betyr for norsk innovasjonsevne.

Chris Yeh, medforfatter av den globale bestselgeren Blitzscaling sammen med LinkedIn-grunnlegger Reid Hoffman. Han kommer til Oslo med en brennaktuell agenda: hvordan skalerer man en idé til å bli et globalt fenomen – og hva krever det av tankesett, ferdigheter og verktøy?

Dr. Hazza Khalfan Alnuaimi, General Coordinator for Dubai Government Excellence Program, tar oss med inn i et av verdens mest ambisiøse og vellykkede eksperimenter på systematisk innovasjon i offentlig sektor – med innsikter som er like relevante for norsk næringsliv som for offentlige etater.

Fra norsk næringsliv og akademia møter vi Tove Andersen, administrerende direktør i TOMRA og leder av Norges mest innovative virksomhet 2025 – et flott bevis på at bærekraft og innovasjon ikke er motsetninger, men forutsetninger for hverandre.

Tone Wille, tidligere administrerende direktør i Posten Norge kommer også. Hun bringer med seg viktige erfaringer fra en av Norges mest imponerende digitale transformasjonsreiser de siste årene. Dyktige Idar Kreutzer fra NHO løfter det næringspolitiske blikket og Martin Smestad Foss, forskningsdirektør ved Institutt for Energiteknikk, tar oss inn i fremtidens energiinnovasjon og Ole Fredrik Norbye – kreativitetsguruen som også er jazzpianist – minner oss på at de beste ideene sjelden oppstår i møterom. Kommer gjør også Tone S. Ringstad, Chief Culture Scientist i Culture Intelligence, og Sissel Naustdal fra MadeToGrow AS og vi mistenker at de vil påpeke at innovasjonskraft ikke bare handler om teknologi – det handler minst like mye om kultur og talenter.

Arrangementet støttes av sterke samarbeidspartnere som Open Innovation Lab of Norway, NorBAN og Computerworld.

Søker du om billett før 1. mai vil du få glede av en Early Bird-pris. Plassene er begrenset, så det lønner seg å ikke vente for lenge – reserver din plass her.

Han har vært toppleder i ABB og finansdirektør i globale ResMed. Nå mener Christian Butenschøn han har knekt koden for en av næringslivets største hodepiner: Kontroll på data-livssyklusen. Væpnet med sterk optimisme og en fersk Deloitte-avtale i ryggen, åpner han nå døren for nye investorer.

– På 90-tallet var ABB den «dansende giganten». De var lettbeinte, desentrale og ekstremt forretningsorienterte. Den gründermentaliteten har jeg tatt med meg inn i Iconfirm, sier Christian Butenschøn da vi ber om en prat.

Vi møter ham i skjæringspunktet mellom jus og teknologi. Rundt oss står EU-forordningene tett som lavtrykk i november; GDPR, KI-forordningen og Digital Sikkerhetslov. For de fleste styreledere er dette en kilde til søvnløse netter. For Butenschøn og Iconfirm representerer dette store muligheter og et enormt eksportmarked. 

– Compliance er ikke en bot, – det er kontantstrøm 

Butenschøn har sett det meste fra innsiden av internasjonale styrerom. Han har klatret høyt karrieremessig i Sveits og vært finansdirektør i Medtech-giganten ResMed. Han er ikke interessert i å snakke om teoretiske bøter fra Datatilsynet. Han foretrekker i stedet å snakke om bunnlinjen. 

– Mange ledere tror fortsatt dette handler om compliance-risiko. Det er feil. Det handler om forretningsrisiko, sier Butenschøn med ettertrykk. 

– Hvis en underleverandør i din verdikjede svikter på grunn av manglende datakontroll, stopper driften din opp. Da er ikke bruddet en teoretisk bot i fremtiden, det er redusert kontantstrøm og verdifall for eiere og kreditorer her og nå. Ledelsen og styret sitter med ansvaret og konsekvensene måles på bunnlinjen, forklarer han oss engasjert.

Digitaliseringens «Tripletex» 

Iconfirm har utviklet en tverrfaglig, modulbasert plattform som operasjonaliserer komplekse lovverk i én løsning. Butenschøn drar en sammenligning som de fleste ledere forstår: 

– Tripletex gjorde det enkelt for ledelsen å ha kontroll på økonomien. På samme måte gir Iconfirm ledelsen styring over dataene. Vi skaper oversikt rydder i den tekniske gjelden og gir organisasjonen effektive arbeidsverktøy i stedet for Excel-ark som ingen har oversikt over. 

Selskapet høstet internasjonal anerkjennelse allerede i 2020 da Gartner listet dem som ett av 15 globale selskaper innen automatisering av innsynskrav. Så kom pandemien og satte verden på pause, men Butenschøn brukte tiden smart og videreutviklet løsningen. I dag dekker Iconfirm alt fra risikovurderinger og leverandøroppfølging til sikker pseudonymisering og datadeling. 

Skalerer med Deloitte – og jakter kapital!

Etter flere år med målrettet utvikling, har Iconfirm nå satt opp farten. Selskapet har nylig inngått en strategisk samarbeidsavtale med Deloitte, og sammen har de sikret en rammeavtale med DFØs markedsplass for skytjenester. Det betyr at veien inn i offentlig sektor i Norge nå ligger vidåpen. 

Men Butenschøn ser langt utover landegrensene. 

– Norge ligger foran Kontinentet i digitalisering. Med de felles europeiske regelverkene som nå kommer har vi et perfekt utgangspunkt for å skape en norsk eksporttjeneste med store vekstmuligheter. 

For å gripe dette mulighetsrommet, rigger selskapet seg nå for en kapitalinnhenting. 

– Vi har de-risket teknologien og bevist forretningsmodellen gjennom avtaler med aktører som Deloitte. Nå ser vi etter investorer som forstår at datasuverenitet er det neste store vekstområdet. Etterspørselen etter europeiske alternativer til de amerikanske tech-gigantene eksploderer, og vi har løsningen som kompenserer for manglende kompetanse ved hjelp av integrert AI, sier han. 

Fra helse til datasuverenitet 

Butenschøns reise mot Iconfirm startet egentlig i 2010. Da hoppet han av en suksessrik  karriere i store virksomheter som ABB for å revolusjonere samhandling i helsesektoren. Resultatet ble Nordens ledende samhandlingsplattform for pasientopplysninger, som i dag brukes av 1400 sykehus og klinikker, 30 forsikringsselskap og deres pasienter. Da GDPR kom i 2016, innså han at han satt på kildekoden til noe langt større. 

Han solgte seg ut, tok med seg deler av teknologien som vederlag, og satte opp Iconfirm. 

– Pengene må gå til verdiskaping, ikke administrasjon. Det var temaet i helse, og det er temaet i Iconfirm. Vi gir bedriftene handlingsrommet tilbake, avslutter Butenschøn. 

Årets påske er historie, og mens de fleste her hjemme har kommet seg vel ned fra knaus og klipper er det andre som har rømt fra krig og kaos, – og i stedet tatt seg en tur rundt månen. Enkelte politikere burde kanskje også gått seg en tur, – og da helst uten telefon…

NASA’s Artemis 2 sendte i forrige uke astronauter mot månen for første gang på over 50 år, og i dag lander de igjen tilbake på vår blå planet. Nærmere bestemt vil de ved hjelp at intet mindre enn 12 fallskjermer bremse farten nok til at de fire astronautene overlever plasket ned i Stillehavet. Selv om Artemis 2 ble skutt opp 1. april er det ingen aprilspøk at NASA’s mål er å etablere en bærekraftig, permanent månebase i løpet av dette tiåret. Dette gjøres for å kunne sende astronauter til vår naboplanet Mars.

For noen er dette innovativt, for andre barndomsprofetiet som går i oppfyllelse!

Vi minner om teksten på sangen «From a distance» som blant annet Bette Midler synger så vakkert;

From a distance, there is harmony,
and it echoes through the land.
It’s the voice of hope, it’s the voice of peace, it’s the voice of every man.

From a distance we all have enough,
and no one is in need.
And there are no guns, no bombs, no disease, no hungry mouths to feed.

Historisk var også årets mars måned som i følge Meteorologisk institutt var den varmeste som noensinne er registrert her til lands. Vi ser det alle sammen, vinteren blir kortere og vår planet blir varmere.

Det burde borget for en global kraftinnsats for en grønnere og mer bærekraftig fremtid, men istedet brukes milliardene på bomber i en verden der gamle gale menn styrer.

Ukas viktigste nyhet her hjemme for oss endringsagenter var nok Kjernekraftutvalgets fremleggelse av sin 485 sider lange utredning om hva vi i Norge burde mene om kjernekraft. Utvalget som har vært ledet av kjernekraftmotstanderen Kristin Halvorsen konkluderer utrolig nok med at kjernekraft ikke vil bli lønnsomt før etter 2045.  Det er freskt konkludert i et bokverk som virker både historieløst og lite fremtidsorientert. Tross alt har vi nylig hatt besøk av amerikanske hangarskip drevet nettopp av små atomkraftreaktorer så vi vet jo at dette fungerer. Hadde de dessuten tatt bryderiet med å lese hva USA’s energidepartement skriver om små atomkraftverk ville de muligens konkludert annerledes, du som leser dette kan jo selv sjekke denne artikkelen  om Advanced Small Modular Reactors (SMRs).

Det var også historisk sus over mobilmeldingene fra stortingsrepresentant Mimir Kristjánsson denne påsken- begeret rant åpenbart fullstendig over og det var neppe saft i det begeret…Velgeren som forsøkte seg med en kommentar på Facebook fikk så både ører øvrige gevanter flagret og ble regelrett truet med juling. Ikke siden rallysjåføren og Frp-politikeren Martin Schanche i 2003 slo ned ungdomspolitikeren Torgeir Micaelsen (AP) under en skoledebatt i Drammen har vel en norsk stortingsrepresentant smelt til like hardt. Når NRK stiller spørsmålet om hvorfor vi skal ha tillit til en politianmeldt stortingsrepresentant som truer kritikerne sine med bank lyder Mimir’s forfriskende ærlige svar slik;

– Det må man bare velge selv om man har. Jeg har ikke full tillit til meg selv akkurat nå…

I USA var Dumold Trump nok en gang i historisk lune da han tirsdag hevdet at «en hel sivilisasjon vil dø i kveld, for aldri å bli brakt tilbake igjen» . Det handlet om å få Iran og deres 90 millioner innbyggere til å gjenåpne Hormuzstredet innen fristen, 10 timer senere kunngjorde likevel Trump en to ukers våpenhvile så bløffmakeren med de store ordene virker mer og mer koko.

hvor mye galskap skal Trump vise verden før voksne kongress-representanter fra begge partier innser at mannen er splitter pine gal?

Ukas gladsak fra USA er at over 30 representanter allerede har foreslått å benytte det 25. tillegget til grunnloven. Det er dette tillegget som beskriver hvordan en president kan fjernes når galskapen slår ut i full blomst. Han ønsker jo sterkt å bli historisk og vi vil hevde at ingen president i større grad har vist seg fullstendig uegnet til å bekle rollen enn nettopp Dumold Trump. Problemet er jo at visepresident J.D Vance virker vel så farlig… Denne uken dro han til Budapest, Ungarn i et forsøk på å hjelpe Putin hviskeren Victor Orban’s valgkamp på fullstendig uhørt vis. Sjekk denne videoen på 3 minutter og døm selv.

Historiske dimensjoner er det også over den enorme børsintroduksjonen som SpaceX forbereder i USA. Denne uken ble det kjent at de planlegger å gå på børs med en prislapp på utrolige 1,75 trillioner US dollar. Det innebærer at selskapet allerede fra dag 1 vil være blant de 7 mest verdifulle i verden, kun forbigått av Nvidia, Apple, Alphabet (Google), Microsoft, Amazon og TSMC.  Så er det da også historiske dimensjoner over Elon Musk’s nye Terafab fabrikk, sjekk denne videoen.

Ukas innovasjonsblomst går til Elon Musk. Denne gang for hans visjon om at fremtiden vil kunne bli den beste Science Fiction romanen vi noensinne har lest. Vår verden kan trenge både hans visjoner og økt innovasjonskraft nå, – og det burde Kjernekraft-kommisjonen til Kristin Halvorsen også tatt høyde for.  Vi håper Elon villig deler sin innovasjonsblomst med professor Tor W. Andreassen som nå lanserer sin andre bok på to måneder, og som vi skriver i ukas artikkel er det en viktig bok om helter med fremtidstro og innovasjonskraft. Du kan lese om hans siste bok her.

Happy Friday og riktig god helg!

I 2001 skrev Tor W. Andreassen og Fred Selnes boken Serviceheltene – en hyllest til menneskene som reddet dagen i skranken, resepsjonen og butikken. Nå, 25 år senere, er Andreassen tilbake med et oppfølgerspørsmål som er like enkelt å formulere som det er krevende å besvare: Hvem er helten når kunden aldri møter et menneske?

Svaret han gir i Servicehelter i en digital tid, utgitt på Cappelen Damm akademisk i mars 2026, er at helten ikke lenger er en person. Det er et system designet for å opptre som én.

Det er et konseptuelt skifte som setter hele tonen for boken. Der den klassiske servicehelten handlet med intuisjon og innlevelse, handler den moderne serviceorganisasjonen med arkitektur. Andreassen bygger videre på et solid teorigrunnlag – fra Richard Normanns «sannhetens øyeblikk» til Service-Dominant Logic – og destillerer det ned til noe brukbart for ledere som skal ta beslutninger i praksis, ikke i seminarrom.

Kjernen i boken er tre rammeverk:

Betjeneren – systemet som skaper flyt gjennom presist språk, logisk navigasjon og tempo uten friksjon.

Rådgiveren – algoritmen eller mennesket som omgjør kompleksitet til valg kunden tør ta.

Og Opprydderen – organisasjonens evne til å reagere sjenerøst og proaktivt når noe går galt, helst før kunden oppdager det selv.

Til disse knyttes to operative måleverktøy som fortjener særlig oppmerksomhet: tid-til-lettelse og tid-til-trygghet. Det er presise begreper som gir ledere noe konkret å styre mot – og som savnes i mye av den mer abstrakte litteraturen på feltet.

Andreassen er på sitt beste når teorien møter norsk virkelighet. Vipps, Ruter, Oda og Telenor brukes ikke som pynt, men som substans – og det gir boken en forankring som mange internasjonale lærebøker mangler. Særlig verdifullt er kapitlet om mandatkontrakten: den tredelte grensen mellom hva et system kan avgjøre selv, hva det kan foreslå, og hva det må eskalere til et menneske. I en tid der KI-agenter rulles ut i norske kundeserviceløsninger uten tydelig ansvarsfordeling, er dette akkurat det tankeverktøyet organisasjoner trenger.

Boken er primært didaktisk innrettet, med læringsmål og arbeidsoppgaver etter hvert kapittel – noe som tidvis gir den en lærebokrytme der lederleseren kanskje hadde ønsket seg strammere tekst. Og den krevende debatten om hva som faktisk går tapt når det menneskelige smilet erstattes av en veldisponert algoritme, er mer antydet enn utforsket.

Men bokas viktigste innsikt er likevel verdt å ta med seg: sannhetens øyeblikk er ikke borte. Det er usynlig. Og det er nettopp det som gjør det så viktig å designe for.

Servicehelter i en digital tid er skrevet for studenter, ledere og tjenestedesignere som ønsker et felles språk for noe de allerede kjenner på kroppen – men sjelden klarer å sette ord på.

Vi i InnoMag gratulerer professor Tor W. Andreassen med en ny og viktig bok, som du kan kjøpe hos Norli og ARK.

Som våre lesere vil kjenne til er Tor W. Andreassen også en av våre faste bidragsytere med viktige kronikker nettopp her på InnoMag.