Om mavemål, selvmål og MAGA-mål!

Ukas innovative stunt står uten tvil The Donald for!

Den twitrende TV stjernen som fortsatt herjer i det hvite hus meldte at han gjerne ville kjøpe Grønland, verdens største øy. Endelig fikk vi forklaringen på hva Trump EGENTLIG mente da han under valgkampen kom opp med MAGA (Make America Great Again). 152 år etter at USA kjøpte Alaska fra Russland for stusselige 7.2 millioner dollar må eiendomsmagnaten ha siklet etter å heise det amerikanske flagget på den gigantiske øya langt mot nord.

Ingen ville i så fall kunne nekte for at han ikke hadde gjort USA større – making america greatER!

Da danskene forsøkte å fortelle ham at Grønland ikke var til salgs ble presidenten furten, avlyste statsbesøket og valgte å bli hjemme. Nå er tonen mellom de to statslederne visstnok kaldere enn Grønlandsisen. Her synes vi den danske statsminister utviser liten grad av kreativitet, hun kunne jo i stedet solgt Jyske rev eller lagt inn et motbud på USA

Jyske rev er det bare motstrøm og sandbanker som flytter seg likevel, og et motbud på USA ville jo vært spennende. Utfordringen er vel at hvis man skal trekke fra USA’s statsgjeld som nå har passert svimlende 75.000.000.000.000 dollar og hensynta at Trump’s USA mangler det vi i Norden betrakter som sosiale selvfølgeligheter som elementær jobbtrygghet, et offentlig helsevesen, pensjonsvilkår man kan leve av og gratis utdanning, så ville nok budet ikke vært på flere dollar enn det USA ga til russerne i 1867. USA er i realiteten teknisk konkurs, – og vi forstår godt at Mette Fredriksen ikke har lyst til å fortelle “keiser” Trump at han mangler klær. Slikt kunne jo blitt tatt ille opp midt i en amerikansk valgkamp, ja riktig vemmelig kunne det blitt.

Morsomme tunger har for øvrig foreslått at Oslo kommune jo kunne selge Grønland til Trump, men siden bydelen i Oslo ikke dekker flere kvadratmeter enn Central Park blir nok den flagg-seremonien for liten til mannen som selv betegner seg som USA’s beste president. Mavemål har han aldri hatt!

Statsminister Erna Solberg valgte også å dra hjem, fordi hennes samlingsregjering ikke klarer å opptre spesielt samlende om dagen. Det triste er at i et Norge der Arendalsuka nylig gjorde det åpenbart for enhver politiker at vi ikke mangler VIKTIGE spørsmål å diskutere, handler valgkampen nå i realiteten om noe så stusselig som bompenger. Krav, knallharde utspill og konklusjoner kastes frem og tilbake via pressen i stedet for konstruktivt samarbeid om innovative løsninger og viktige lokale grep som monner. Fremskrittspartiet hevder barnslig nok at de har diskutert ferdig, mens Venstre like barnslig kaster inn nye forslag to måneder etter at forhandlingene begynte. Vi vet ikke hva som foregår bak lukkede dører, men litt mavemål og en dose respekt for velgerne hadde gjort seg. Alt annet er å spille ballen i feil mål, – et gigantisk politisk selvmål to uker før valget!

Erik Solheim har også vært mye på reise de siste årene, så mye at han jo mistet jobben i FN. Når den gamle miljøforkjemperen nå vender hjem, er det ikke til SV, men til Miljøpartiet de Grønne (MDG). Det er så vidt vi vet første gang at en tidligere partileder melder seg inn i et annet parti så overgangen er spektakulær. Mens dyktige Paul Chaffey for noen år siden ble æreskjelt for å forlate SV til fordel for Høyre er det merkelig stille fra SV nå. Solheim sier selv at han vil jobbe for et «grønt folkeparti», hevet over gamle, ideologiske skiller, og ifølge våre kilder følger han sin sønn som for lengst har blitt MDG’er. Spennende og et tegn på at gamle synspunkt står for fall.

Spørsmålet er om Solheim har mavemål godt nok til å nøye seg med å spille annenfiolin eller om lysten på å skinne blir for stor?  «Det er trist at partipolitikk går foran hensynet til landet», sa Solheim da han i 2012 ikke fikk miljøvernministerposten. Slike uttalelser minner jo unektelig mer om oppblåst selvbilde enn mavemål…

Manglende mavemål har så definitivt også en av verdens rikeste menn, Larry Ellison som har bygget opp den amerikanske programvaregiganten Oracle. Denne uka blir han saksøkt av sitt eget styre etter at han for noen år siden kjøpte opp Netsuite som han selv var aksjonær i. Slikt kan fort bli grisete, men Larry klarer seg nok. I 2003 kom det ut en bok om hans liv, den het «The Difference Between God and Larry Ellison» – og hadde undertittelen; Gud tror ikke han er Larry Ellison. Slikt tyder jo også på et selvbilde på størrelse med Trump.

La oss avslutte med å gratulere Equinor med milliarder i støtte til Hywind Tampen prosjektet som har potensialet til å gjøre Norge til en innovatør på flytende installasjoner, og samtidig ønske FBI velkommen som partner av INNOVASJONSDAGEN 2019 den 4. september.

Happy Friday!

 

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!
Translate »