Denne uken har både Sverige og Danmark feiret sine nasjonaldager, men en dyktig kvinne fra Finland på besøk i Norge stod nok likevel for ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter. Et viktig krafttak om vi skal tro de involverte!

Vi sikter til torsdagens viktige signering i Innovasjon Norges lokaler som innebærer at  EIFs finske og dyktige sjef Marjut Falkstedt, sammen med Kjerstin Bråthen, DNB’s konsernsjef og Innovasjon Norge’s Håkon Haugli styrker finansieringen av små og mellomstore bedrifter i Norge. Samarbeidet gjør at Innovasjon Norge kan låne ut hele 6,4 milliarder kroner mer, til bedre vilkår til bedrifter som er engasjert i grønn omstilling, innovasjon og vekstprosjekter.

– Dagens lansering markerer et viktig skritt fremover i å støtte oppstarts- og vekstmiljøet i Norge, sa næringsminister Cecilie Myrseth da avtalen ble signert i Innovasjon Norges lokaler med InnoMag tilstede i lokalet. Du kan lese mer om dette her.

Siden vi er inne på bærekraft er det ingen mangel på innovative måter virksomheter benytter for å få medarbeiderne tilbake på kontoret og øke medarbeiderenes trivsel. Det siste nå er datingtjenester tilrettelagt for enslige medarbeidere på jakt etter drømmepartneren. Ideen kan virke radikal, men argumentasjonen går på at bedre integrering av privatliv og yrkesliv på en harmonisk og inkluderende måte øker både ansattes tilfredshet og engasjement, – og det var sikkert dette Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel fra Senterpartiet forsøkte på da han bokstavelig talt klinte til med sin egen ekspedisjonssjef på Dubliner nylig.

likevel, vi opplever dette som en Pinlig kopi av  tidligere statsråd Sigbjørn Gjelsvik’s klining for et knapt år siden. artig nok sa hoel da han ble utnevnt i februar at med han som minister ville det ikke komme noen plagiatsaker!

En viktig konferanse denne uken var den 16. utgaven av Oslo Freedom Forum som samler en rekke av verdens ledende frihetsforkjempere. Endringsagenter som tør der andre tier. Kudos til arrangørene som står på og synliggjør det flotte arbeidet disse står for, du kan se selv her.

En annen viktig konferanse var Norway India Business Day i Oslo, hvor norske og indiske ledere møttes for å diskutere styrking av Norge-India-investeringer og næringssamarbeid. India er tross alt verdens mest folkerike land og verdens femte største økonomi.  Et land med betydelige muligheter for gode partnerskap og frihandelsavtalen som ble signert i mars måned innebærer at norske myndigheter stiller med 1 milliard kroner for å insentivere samarbeidet landene mellom. En av virksomhetene som har vært tidlig ute er Aker BioMarine ASA som etablerte et kontor i India helt tilbake i 2018.

I USA har engelske Octopus Energy skapt elektriske bølger fordi de i Texas har lansert sitt Zero Bills tilbud som i realiteten gjør at kundene i bytte for å kutte forbruket slipper å betale for strømmen de bruker. Octopus medgrunnlegger og administrerende direktør Greg Jackson kaller det insentivisert nudging. Tro det eller ei, det fungerer. I følge Jackson, betalte Octopus sine kunder i England 10 millioner dollar for å forhindre at det britiske nettet måtte brenne opp 200 millioner dollar med kull og diesel. Siden grunnleggelsen for åtte år siden har Octopus allerede fått 8 millioner kunder og de har blitt den største strømleverandøren i Storbritannia og nest største i Europa.

I praksis fungerer selskapet som et virtuelt kraftverk, der kundene har gitt selskapet muligheten til å fjernstyre blant annet hjemmetermostater og batteriladere for elektriske kjøretøy.

Ukens kuleste nyhet på teknologifronten er at forskere har funnet en metode lade din mobil på som sikrer superrask lading, – vi snakker om muligheten til å lade på under ett minutt. Ingen tvil om at utviklingen går raskt. Tror du oss ikke, sjekk her.

La oss avslutte ukas lille oppsummering med våre idrettshelter som jo er i vinden om dagen.  Denne helgen begynner Friidretts EM i Roma og vi forventer flere gull, i Paris heier vi på tennis-esset Casper Ruud som ligger an til å nå finalen, og i neste uke sparkes Fotball-EM i gang i Tyskland!

I vinden er også fotballstjernen Kylian Mbappé – verdens sjette best betalte idrettsutøver –som denne uken signerte en femårskontrakt med Real Madrid. Med en ukelønn på 3,4 millioner kroner etter skatt skulle man tro at han var fornøyd, men de spanske Mesterligavinnerne Real Madrid klasket til med en signeringsbonus på 1,7 milliarder kroner. Et krafttak som viser hvilke beløp som er i spill, – og vi kan avsløre at for en slik signon bonus hadde vi også gladelig løpt rundt på kule fotballbaner…

Ukens innovasjonsblomst går til Marjut Falkstedt, Håkon Haugli og Kjerstin Braathen  som denne uken virkelig har gjort grep som bør gjøre det enklere å lykkes for norske vekstselskaper. Vi håper de deler blomstene med vår ferske hyperaktive næringsminister Cecilie Myrseth som vi har møtt på tre arrangement denne uken. La oss håpe at innimellom slagene får hun løftet frem norsk innovasjonspolitikk. Vi tenger nemlig et krafttak nå!

Happy Friday og riktig god helg!

En kronikk av Sissel Naustdal er i dag leder av MadeToGrow, hvor de har utviklet unike verktøy for hvordan vi kan lære mer effektivt, styrke evner og robusthet,øke mestring og prestasjoner, og gjennom det, utvikle potensialet i oss selv og andre.

Modernisering, progresjon og teknologisk utvikling har tatt liv og samfunn til nye høyder. Vi har tilgang på materielle verdier og løsninger som gjør livene enklere og mer behagelig, og vi har muligheter for karriere og suksess som aldri før.

Samtidig har dette gjort noe med samfunnet og (arbeids)livet,som nå snart bare er for
«toppidrettsutøvere». Vi kan nemlig se noen alvorlige bivirkninger;

• 76% opplever at arbeidsrelatert stress har negativ effekt på deres personlige relasjoner
(The American Institute of Stress, USA).

• Bare 13% er engasjert i jobben sin, 15% er proaktivt uengasjert og 72% er likegyldige
(Gallup 2022, Europa).

• Norge brukte i 2023 320 mrd NOK på psykiske lidelser som depresjon, angst og ensomhet (Folkehelseinstituttet).

Ledere og arbeidsgivere opplever gjerne utfordringene gjennom at medarbeidere er mindre motiverte og lojale, høyere turnover(intensjon), mer sykefravær og større utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere. I tillegg opplever mange at den store arbeidsbelastningen gjør at vi selv og andre er mer fokuserer på å slukke branner enn å investere i det som gir gode resultater på lang sikt, herunder vilje og kapasitet til forbedringer, endringer, kreativitet og innovasjon.

«Det er et enormt uforløst potensial i våre virksomheter og selv små investeringer vil gi betydningsfulle resultater.»

Hvorfor har det blitt sånn?

Har vårt prestasjonssamfunn med fokus på individuell suksess, materialisme og jakten på å være vellykket gått for langt?

Har denne utviklingen ført til et samfunn og arbeidsliv som delvis har de-humanisert oss?

At vi nå har så store utfordringer er tydelige tegn på at måten vi lever og jobber bidrar til store utfordringer, som vi ser øker hvert år. Vi vet det er et enormt uforløst potensial i de fleste av oss og at vi trenger å tenke annerledes om hvordan vi kan få ut mer av dette i oss selv og hverandre.

Nøkkelen ligger i selvbevisste ledere

Ledere som er selvbevisste forstår hvordan de virker på andre og hvordan de kan se etter og utvikle det beste i sine medarbeidere. Selvbevisste ledere forstår at mennesker ikke er roboter som kan pushes til å yte umenneskelig innsats over lang tid. Selvbevisste ledere forstår at de fundamentale behovene er viktig for å skape engasjement, motivasjon for læring, utvikling og endring, samt gode prestasjoner.

Forskning viser at team med selvbevisste ledere opplever arbeidet 56% mer meningsfylt,
har 23% reduksjon i intensjon om å forlate arbeidsplassen og 1,9x bedre økonomiske resultater (Voluntas).

Fundamentale behov er kilden

Uansett alder og arena i livet har vi mennesker noe til felles, som påvirker hvordan vi er og har det på jobb. Disse behovene handler om å føle oss verdifulle og gode nok, fysisk og psykisk trygghet, oppleve tilhørighet og gode relasjoner, læring og utvikling, god energi og helse, samt mening i hverdagen hvor vi får bidra til noe vi opplever er viktig.

Disse fundamentale behovene er kilden til all vår motivasjon og er nøkkelen til glede, engasjement og gode prestasjoner.Når disse behovene blir tilstrekkelig dekket, påvirker det oss ikke bare på jobb, men også familie og andre vi har rundt oss. Når vi opplever problemer, et det tegn på at en eller flere av disse behovene ikke blir tilstrekkelig dekket.
Når virksomheter opplever utfordringer med prestasjoner, turnover, sykefravær og lavt engasjement, er det disse fundamentale behovene som er en av de viktigste stedene
å rette fokus for å skape bedre resultater.

Selvbevisste ledere forstår og agerer på disse sammenhengene og er viktige for at vi skal skape  et mer humant arbeidsliv.

Re-humaniser arbeidsliv og samfunn

I en verden styrt av kapitalisme og krav om forbedring i produktivitet og lønnsomhet
som viktigste fokus, har vi endt i en situasjon der vi har beveget oss langt fra hva som er humant å forvente av mennesker. I hvert fall når det ikke legges bedre forutsetninger til grunn. Mennesker har et stort (og for det meste) uforløst potensial.

Nøkkelen til dette potensialet ligger ikke i en forventning om 50+ timers arbeidsuker, tilgjengelighet nærmest 24/7 og i tillegg middels til dårlig lederskap og arbeidsmiljø
preget av psykologisk utrygghet og usunt stress. Nøkkelen ligger i integrering av personlig utvikling som naturlig del av karriere og kompetanseheving, slik at flere ansatte og ledere blir både mer selvbevisste og blir i stand til å utøve «super-ledelse».

Super-ledelse

Super-ledelse er ledelse som inspirerer organisasjonens suksess ved å vise ansatte hvordan de skal lede seg selv. Det gjøres gjennom følgende prinsipper;
1) selvledelse,
2) myndiggjøring,
3) delt ledelse,
4) tillit & samarbeid og
5) kontinuerlig læring.

Den typiske CFO og CEO som pisker folk basert på kalde og ofte kortsiktige KPI’er, uten menneskelig innsikt og hensyn, er utdatert – selv om det er alt for mange slike der ute fortsatt. Jeg tror slike ledere er en av de største hindringer for å forløse et langt større potensial i både individer, team og organisasjoner som helhet.

Det viser også forskningen til Frederic Laloux, presentert i boken Reinventing Organizations. Jeg ønsker den nye og mer humane lederstilen velkommen!

Hvis du er en av dem som setter pris på å øke din evne til å bygge mer mental innovasjonskraft hos deg selv og andre, anbefaler vi dette kurset som gir deg, økt engasjement, mer produktivitet og bedre prestasjoner – klikk her!

EIF, DNB og Innovasjon Norge inngikk i går to viktige avtaler som skal styrke finansieringen av små og mellomstore bedrifter i Norge. Samarbeidet gjør at Innovasjon Norge kan låne ut hele 6,4 milliarder kroner mer, til bedre vilkår til bedrifter som er engasjert i grønn omstilling, innovasjon og vekstprosjekter.

– Dagens lansering markerer et viktig skritt fremover i å støtte oppstarts- og vekstmiljøet i Norge, sa næringsminister Cecilie Myrseth da avtalen ble signert i Innovasjon Norges lokaler med InnoMag tilstede i lokalet.

Konkret signerte Innovasjon Norge, DNB og Det europeiske investeringsfondet (EIF) to avtaler som gir mulighet for å støtte rundt 1600 små og mellomstore bedrifter. Garantier fra EIF, støttet av InvestEU-programmet, vil gjøre det mulig for Innovasjon Norge å låne ut mer enn 3,5 milliarder kroner til grønn omstilling, innovasjon og høy vekst. Ordningen er tilgjengelig umiddelbart.

Avtalene omfatter også en garantiordning for private banker som vil forbedre tilgangen til finansiering. Garantien fra EIF gjør det mulig for bankene å bidra med inntil 2,9 milliarder kroner i kreditter og lån med gunstige vilkår, blant annet lavere rente, gjennom vekstgarantiordningen. Dette initiativet retter seg mot de behovene innovative bedrifter i vekstfasen har, og sikrer at de økonomiske ressursene for å ekspandere og utvikle seg videre er tilgjengelige.

– Gjennom disse nye avtalene under InvestEU-programmet er vi stolte av å støtte Innovasjon Norge i å utvide sine utlånsmuligheter betydelig. Dette samarbeidet vil gi viktig finansiering til små og mellomstore bedrifter, fremme grønn omstilling, innovasjon og bærekraftig vekst i Norge, uttalte EIF’s finske sjef Marjut Falkstedt i en kommentar tydelig glad for å kunne bidra til forsterket innsats på dette området.

Betyr betydelig mer penger til norske virksomheter

EIF-garantien er en del av InvestEU-programmet, som har som mål å stimulere investeringer, innovasjon og jobbskaping i hele Europa, med sterk vekt på bærekraft og digitalisering.

– Partnerskapet med EIF under InvestEU-programmet er en milepæl. Med disse garantiene kan vi tilby enda gunstigere vilkår til bedriftene, slik at de kan gjennomføre sine ambisiøse prosjekter innen innovasjon og grønn omstilling, sa en tydelig stolt administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge da signeringen var unnagjort.

EIF-garantien vil mobilisere lån på opptil NOK 2,5 milliarder, slik at DNB kan gi kundene tilgang til finansiering med gunstige vilkår.

– Som den første norske banken i InvestEU-programmet får vi nå enda større muligheter til å støtte økt innovasjon og grønn omstilling hos norske bedrifter, og fremme vekst og utvikling på tvers av bransjer, sier Kjerstin Braathen, administrerende direktør i DNB i en kommentar.

– Dette viser den løfteevnen som ligger i å ha en stor norsk bank, og vi ser fram til å samarbeide med EIF under InvestEU-programmet. Dette partnerskapet markerer en tydelig milepæl i vår forpliktelse til å støtte Norges bærekraftige og digitale fremtid. Ved å fasilitere tilgangen til mer gunstig finansiering hjelper vi norske selskaper med å være mer innovative, vokse og bidra til en sterkere økonomi, sa hun videre.

I følge DNB’s Kjerstin Braathen gjør InvestEU-garantien det mulig for DNB å bidra med lån til opptil 250 bedrifter for å akselerere investeringer i grønne og digital transformasjon.

Både DNB’s konsernsjef Kjerstin Bråthen og EUs ambassadør til Norge, Nicolas de La Grandville var fysisk til stede ved undertegningen av avtalene, og sistnevnte var også glad for avtalen:

– InvestEU-programmet er et utmerket eksempel på EU-Norge-samarbeid, og hvordan vår felles innsats bidrar til grønne og digitale overganger gjennom å fremme vekst og innovasjon. Norges deltakelse i InvestEU-programmet er muliggjort gjennom EØS-avtalen, som fortsatt spiller en viktig rolle i å fremme økonomisk velstand. Vi står sammen om vårt felles mål om å oppnå en mer robust økonomi som fungerer for alle og en bærekraftig fremtid.

EIF utformer, fremmer og implementerer instrumenter for egenkapital og gjeldsfinansiering og bidrar til å nå EUs mål om å støtte entreprenørskap, vekst, innovasjon, forskning og utvikling, grønn og digital omstilling og sysselsetting. Programmet består av tre komponenter: InvestEU Fund, InvestEU Advisory Hub og InvestEU Portal.

Vi i Innomag gratulerer både Innovasjon Norge, DNB og innovative norske SMB virksomheter i vekstfasen med avtalen og lover å følge med fremover.

Stena Recycling AS kunngjør lanseringen av markedets første komplette, skalerbare og overveiende norske verdikjede for gjenbruk og gjenvinning av elbilbatterier. Denne innovative verdikjeden etableres ved Stenas nye batterihåndteringsfasilitet på Ausenfjellet, i samarbeid med teknologiselskapet EV HUB AS.

Anlegget skal etter planen stå ferdig etter sommeren 2024 med en total kostnadsramme på 100 millioner kroner. Enova støtter prosjektet med 40 %, begrenset oppad til 21,8 millioner kroner.

Akselererende vekst øker etterspørsel etter litiumbatterier

Antallet elbiler øker raskt, og EU anslår minst 30 millioner elbiler på europeiske veier innen 2030. Dette øker etterspørselen etter litium-ion batterier, med 18 ganger mer litium og 5 ganger mer kobolt nødvendig innen 2030. Økt behov for effektive og miljøvennlige metoder for gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier er derfor kritisk.

Sirkulær verdikjede for batterisektoren

– Dette prosjektet er unikt fordi det fokuserer på både gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier. Med støtte fra Enova kan vi utvikle teknologi og etablere en verdikjede som reduserer karbonavtrykket og fremmer en sirkulær økonomi, sier Ragnhild Borchgrevink, administrerende direktør i Stena Recycling AS i en kommentar.

Prosjektet vil ha kapasitet til å behandle opptil 3 000 tonn høyenergibatterier per år, tilsvarende 6-8 000 batterier fra elbiler, og skape skalerbare løsninger for gjenbruk i 2nd life-applikasjoner.

Vi har store forventninger til anlegget, understreker Jon Emil Furuseth, Country Manager High Energy Batteries, som leder prosjektet. – Med støtte fra Enova og vårt samarbeid med EV-HUB, ser vi frem til å etablere en komplett verdikjede for gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier. Når anlegget er i full aktivitet, vil vi kunne sortere opptil 3000 tonn høyenergi batterier per år, tilsvarende 6 – 8000 elbilbatterier. Det vil gi betydelige miljøgevinster, økt sysselsetting og økonomisk vekst innen den grønne energisektoren.

Enova understreker viktigheten av prosjektet

– Vi støtter prosjektet fordi det har stort potensial, også utenfor Norges grenser. Det skal verifisere at en sirkulær verdikjede for gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier er mulig og markedsdyktig. Ambisjonen er å gjøre batterier for energilagring tilgjengelige til lavere pris, noe som vil lette overgangen til lavutslippssamfunnet, sier Astrid Lilliestråle, direktør for teknologi og markedsutvikling i Enova.

Nøkkelaspekter i prosjektet:

1. Infrastruktur og kunstig intelligens (KI): Utvikling av avansert infrastruktur for lading og utladning av batterier, kombinert med KI-algoritmer for nøyaktig å bestemme batteriets State of Health (SoH).
2. Demontering og Diagnostisering: Innovativ demontering og diagnostisering av batterier, muliggjør gjenbruk og reparasjon av batterikomponenter.
3. Modulær Batterilagringsbank: Demonstrasjon av en modulær batterilagringsbank med bruk av reelle 2nd life-batterier.
4. Automatisering og Batteripass: Automatisering av arbeidsflyten for effektiv gjenbruksprosess, samt innføring av et “batteripass”-system for sporing av 2nd life-batterier.

Unikt partnerskap for vedlikehold og reparasjon

EV HUB AS er et teknologiselskap med fokus på digitalisering av vedlikeholds-markedet for brukte hybrid- og el-biler, hvor innhenting av sanntidsdata og bruk av KI for optimal renovering av alle høyspennings-komponentene gir mulighet for effektiv resirkulering.

I dette prosjektet bidrar de både med vedlikehold og renovering av elbilbatterier og andre høyspenningskomponenter.

– Vi bruker detaljerte data for å diagnostisere feil og reparere elbilbatterier for gjenbruk i elbiler og 2nd life-applikasjoner, forklarer Nassir Farooq, CEO i EV HUB AS i en kommentar.

Miljøgevinster, viktig læring og økonomiske fordeler

Gjenbruk av elbilbatterier reduserer CO2-utslipp og ressurssløsing, og fremmer overgangen til et lavutslippssamfunn ved å forlenge levetiden til eksisterende batterier og redusere kostnadene ved bruk av litium-ion-batterier.

Prosjektet er et pilotprosjekt som skal gi ny kunnskap om integrering av gjenbrukte og nyproduserte batterier, samt validering av brukte batterier for gjenbruk i hybrid- og elbiler og energibanker.

Stena Recycling er et av Europas ledende gjenvinningsselskap som tilbyr omfattende løsninger innen gjenvinning og sirkulære tjenester. Hvert år resirkuleres rundt seks millioner tonn avfall og kasserte produkter fra mer enn 100 000 kunder fra en rekke ulike bransjer. Stena Recycling er en del av Stena Metall Group.

På full fart inn i sommermånedene byr vårens siste uke på rekordvarme 28,8 grader i Nordland og en smule påkrevd regnskyll her sørpå. En real skyllebøtte ble det også på Bane NOR som tukler så mye at togene kun unntaksvis er i rute, og i USA har tidligere president Donald Trump i natt blitt historisk.

Donald “Grab’em by the Pussy” Trump ble nemlig funnet skyldig på alle 34 tiltalepunktene av juryen og med det blir han historisk, men kanskje ikke slik han ønsket seg. Han blir nemlig den første presidenten som blir straffedømt.

Selv ikke Nixon klarte det!

La oss begynne her hjemme med torsdagens redegjørelse om togtrafikken fra riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som var tydelig på at utviklingen til tross for fagre løfter går feil vei. I fjor var norske tog forsinket med utrolige 37 000 timer og det er Bane NOR som har ansvaret for skinnegangen her til lands. Slike tall er jo til å grine av!

-Det tilsvarer over 4 år med forsinkelser. bane nor har likevel valgt å ha 9 milliarder på bok, i stedet for å bedre vedlikeholdet, sa riksrevisoren som mente det var kritikkverdig. Fra de kanter er slike ord rene piskeslag…

Aksjemarkedet her til lands går også så det griner! Oslo Børs er i såkalt all time High, og både norske og internasjonale investorer virker å ha trua på at AI-segmentet skal løfte alle skip. I så fall må gevinstene hentes ut! Nettavisen peker på at Telenor forlengst har innsett at AI chatboter kan erstatte mennesker, og de sparket nylig 35 medarbeidere. Du kan lese saken her. Vi skrev jo om Nvidia forrige uke, som nå ligger an til å passere Apple i verdi, og i Danmark har markedsverdien til den farmasøytiske giganten Novo Nordisk passert 5000 milliarder danske kroner. Det gjør at verdien av selskapet nå er større enn Danmarks bruttonasjonalprodukt!

Så er jo spørsmålet om dette er kjøpssignaler eller salgssignaler for en børs?

Ikke vet vi, men la oss slå fast at aksjemarkedet merkelig nok virker å fremstå mer attraktivt jo høyere prisen blir…

Ukens kanskje viktigste nyhet stod tidligere OpenAI-forskningssjef Jan Leike for da han denne uken annonserte at han går fra Open AI til konkurrenten Anthropic fordi Open AI ifølge ham favoriserer profitt fremfor langsiktig sikkerhet. Anthropic er på langt nær like kjent som OpenAI, men selskapet ble grunnlagt nettopp av tidligere OpenAI ansatte og i fjor annonserte Amazon og Google at de gikk inn som aksjonærer med investeringer på henholdsvis 4 og 2 milliarder dollar. Konkret handler dette om hvor raskt vi skal ta i bruk ny AI og superalignment, et forskningsområde som forsøker å sikre at nye versjoner av supersmarte AI algoritmer handler i tråd med menneskelige verdier og ikke ender opp med å skade oss mennesker.

Har du ennå ikke sett thrilleren Eagle Eye produsert av Steven Spielberg fra 2008 er det på høy tid denne sommeren! Her er en smakebit!

Siden vi er inne på OpenAI tar vi med nyheten om at selskapet denne uken valgte å fjerne chatbot-stemmen Sky etter at Hollywood skuespillerinnen Scarlett Johansson hevdet at selskapet hadde stjålet hennes stemme. For alle som har sett filmen HER er det lett å forstå at Sam Altman ønsket seg en sexy stemme som lignet nettopp på Scarletts... Resultatet er uansett at fokus settes på stemmer og stemmekloning.

Som mannen som mistet stemmen sa; jeg klarer ikke å forklare deg hvor irriterert jeg er! 🙂

I en verden der vi ikke lenger kan tro på verken stemmer, bilder og videoer valgte NRK denne uken å vise frem en deepfake versjon av Fredrik Solvang på det populære programmet Debatten. Samtidig kom en ny rapport finansiert av det norske IT selskapet Signicat som du kan lese her. Rapporten hevder at 1 av 3 svindelforsøk mot finansforetak allerede benytter KI-drevet identitetssvindel. I etterkant har Solvang teamet fått kritikk for å tukle med NRK’s troverdighet, og de ble lurt av Will Smith‘s spagettispising, som ikke var deepfake, men den hardtslående skuespilleren selv. Slike bommer må vi tåle for å få frem hvor raskt utviklingen går.  Selv bet vi mest merke til at digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Arbeiderpartiet) i programmet påpekte at politikerne skal ha kontroll.

– Når vi skal ta i bruk teknologien, må mennesket sitte i førersetet, sa hun i programmet, men har hun egentlig forstått hvor fort dette går?

I USA har Elon Musk annonsert at hans nye kunstig intelligens-oppstart xAI har hentet inn 6 milliarder dollar basert på en verdsettelse på spinnville 190 milliarder norske kroner og med det grepet var Elon Musk igjen verdens rikeste person. Så enkelt kan det gjøres når man har Elon’s ressurser, innovasjonsskraft og gjennomslagsevne!

Ukens innovasjonsblomst går til Signicat for en viktig rapport og Fredrik Solvang fordi han tør å bruke et av NRK‘s mest sette program til å synliggjøre for norske seere hvor raskt utviklingen går på AI fronten!

Happy Friday, riktig god helg og lag deg en flott start på sommeren!

Nå er anskaffelseskonkurransen som skal sikre Norges neste superdatamaskin avsluttet. Hewlett-Packard Norge AS (HPE) vant konkurransen og er følgelig valgt som leverandør av kontrakten som har en verdi på hele 225 millioner kroner. Dette blir Norges kraftigste superdatamaskin noensinne og vil gi et signifikant løft til nasjonal KI-forskning og innovasjon.

HPE skal levere en HPE Cray EX Supercomputer som er bestykket med 252 noder a to stykk AMD Epyc Turin CPUer. Hver av disse består av 128 kjerner. Totalt vil systemet bestå av 64.512 CPU-kjerner. I tillegg leveres 76 noder med GPUer, hver med fire stykk, totalt 304 NVIDIA GraceHopper Superchip (NVIDIA GH200 96 GB). Interconnect blir HPE sin egen Slingshot, og nær-lagringsløsningen er Cray ClusterStor E1000 med en kapasitet på 5.3 petabyte (PB).

Alle beregningsnodene plasseres inn i to stykk HPE Cray supercomputing EX4000-kabinetter som begge fylles helt opp og vil veie om lag fire tonn hver. Beregningsnodene er direkte væskekjølt for best mulig varmeoverføring. Dette gir også best mulig potensial for varmegjenvinning. I kontrakten ligger det også mulighet for ekspansjon av systemet i fremtiden, med 119 808 CPU-kjerner og/eller 224 GPUer.

Erstatter to superdatamaskiner og møter voksende etterspørsel etter KI-ressurser

Den nye HPE Cray EX Supercomputeren skal på sikt erstatte to av tre nasjonale superdatamaskiner som eies av Sigma2 AS. Samtidig skal den dekke økt vekst i etterspørsel etter beregningskraft for kunstig intelligens (KI) og maskinlæring (ML).

Med hele 304 NVIDIA GH200 GPUer får norsk forskning og innovasjon tilgang til en beregningskapasitet som er minst 17 ganger større enn det som er tilgjengelig på nasjonalt nivå i dag. Dette vil gi 10 Pflops FP64 ytelse, over 150 Pflops FP32 tensor core ytelse og mer enn 301 Pflops FP16 tensor core ytelse. De sistnevnte er spesielt viktige for i forbindelse med beregninger til KI. Til tross for at den nye superdatamaskinen vil være betydelig kraftigere enn Sigma2s forrige generasjons tungregneanlegg, vil strømforbruket reduseres med mer enn 30 prosent.

De nye GPUene er kompatible med et bredt spekter av programvare og programmeringsspråk som brukes av mange forskningsmiljøer. Og spesielt populær blant forskere som jobber innenfor KI og dyplæring.

—Vi er meget godt fornøyde med denne avtalen. Nå kan vi tilby norske forskere sårt tiltrengte NVIDIA GPUer og møte den første bølgen av økt etterspørsel etter KI-ressurser. Det nye systemet vil også være til glede for forskere innen tradisjonell tungregning, og det blir betydelig mer energieffektivt enn de eksisterende nasjonale superdatamaskinene, sier Gunnar Bøe, daglig leder i Sigma2 AS.

Installasjon i 2025

Installasjonen skjer i løpet av våren og sommeren 2025 og åpnes for norske forskere i løpet av høsten 2025. Dette blir Sigma2s første superdatamaskin som installeres i Lefdal Mine Datacenter. Fra før er NIRD, det nasjonale lagringssystemet for forskningsdata, i full drift der, og som den nye superdatamaskinen skal samhandle tett med.

—HPEs samarbeid med Sigma2 ved Lefdal Mine Datacenter reflekterer vårt ønske å fremme Europas vitenskapelige forskningskapasitet med toppmoderne superdatamaskiner. Vi er beæret over å ha blitt valgt til å bygge Sigma2s neste generasjons superdatamaskin med kraftige, ende-til-ende-evner som vil akselerere forskningsinnsatsen i Norge og løse globale utfordringer – alt støttet av HPE Services, sier Kristin Ottestad, Salgsdirektør, HPE Norge.

Anskaffelsesprosessen er gjennomført i tråd med regler for offentlig anskaffelse. Prosedyren er utført i to trinn, med en innledende kvalifiseringsfase, etterfulgt av en anbuds- og forhandlingsfase hvor kvalifiserte og utvalgte leverandører har fått mulighet til å levere sine tilbud.

HPE opplyser i sin pressemelding ydmykt nok at de selv syntes de leverte det klart beste tilbudet i henhold til tildelingskriteriene i konkurransen. Kontrakten signeres formelt i juni.

Når mai slår til med temperaturer som nærmer seg 30 pluss og værmeldingen har hengt seg opp på sol over nesten hele landet er det lett å gledes over Norge.

Ukens jobbskifte står nok Benedicte Fasmer for, den relativt ferske Sparebanktoppen som kom fra DNB så sendt som i fjor, ble denne uken utnevnt til ny toppsjef i Telenor. I følge våre pressekollegaer vil hun doble lønnen, men vi tror Benedicte når hun sier at dette i liten grad handler om lønn. Utfordringen for finanstoppen som aldri har jobbet i Telecom bransjen er jo en av landets mest spennende lederposisjoner.

Vi gratulerer Telenor med sin første kvinnelige toppsjef, Benedicte med jobben og tenker at som så ofte før er “rett mann” til en tøff jobb ofte en dyktig kvinne.

La oss likevel tillate oss å riste på hodet over regjeringens høytidelige lovnader og mye støy ifjor rundt de høye bonusene til toppledere i statseide selskaper som skulle slås hardt ned på. Nå er fasiten klar, de hovedsakelig statseide selskapene Equinor og Telenor valgte å øke fastlønnsandelen av de totale godtgjørelsene, og det er jo som kjent også en måte å få ned bonusprosenten på…

Spørsmålet er om slike grep lurer noen, – vi tror verken LO, norsk presse eller vanlige folk lar seg imponere over den salgs kreativitet.

Uken har også medført flere tøffe beslutninger, en av de stod Utenriksminister Espen Barth Eide for da han på vegne av regjeringen annonserte at Norge sammen med Spania og Irland vil anerkjenne Palestinas rett til egen stat den 28. mai. Vi synes det var på høy tid!

Den svært høyreorienterte og ortodokse regjeringen som styrer Israel på en måte som skaper stadig større konflikter er visstnok i harnisk, men de må skylde seg selv. Deres maskingevær-diplomati og regelrett nedslakting av en ubevæpnet sivilbefolkning vitner om en barbarisk holdning til menneskeliv som er en skam både for Israel som stat og USA som deres sterkeste støttespiller.

La oss også minne Israel og deres mange støttespillere om at deres egen tidligere statsminister Menachem Begin som senere av alle ting fikk Nobels fredspris var en tidligere terroristleder, så det er ikke helt rett frem å peke på hvem som er helter (frihetsforkjempere) og skurker (terrorister) i dette landskapet.

Like tøff opplever vi beslutningen fra aktor i den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som denne uken ba om arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans militante forsvarsminister, Yoav Gallant. ICC ber også om arrestordre på de tre Hamas-lederne Yahya Sinwar, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri og Ismail Haniyeh. Vi synes det er et riktig og modig grep, og det er trist at USA‘s president ikke griper muligheten til å si fra. Det kan ikke og bør ikke være lov å drepe tusenvis av barn og unge i et forsøk på å kvele motstandskjempere. Hamas sitt terroranslag var dypt tragisk, men to feil gjør ingen rett og vi applauderer ICC som tør å si fra.

Tøff og tydelig er også tidligere effektivseringsgeneral Hans Jørgen Blomseth som denne uken lanserte sin bok “Forenklingsgeneralens Testament” hvor han uten å pakke inn ordene tydelig sier hva han mener om byråkratisk ansvarsløshet, sendrektighet, sløsing og svak styring. De to eneste etatene som fikk ros var Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, – og det er to eneste offentlige etatene som er å finne på InnoMag’s populære årlige oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter. Tilfeldig? – det tror ikke vi! Den tidligere næringslivslederen fortalte i et intervju i Finansavisen som du kan se her om kulturkrashet han opplevde og sier blant annet følgende;

– Byråkratene trenger ikke ri samme dagen som de saler. De kan godt vente et par år. Tid betyr ingenting i byråkrati. I et byråkrati får du ingenting igjen for å utfordre vedtatte sannheter eller for å være kjapp.

Det utrolige er at dagens regjering har valgt å se bort fra gevinstene med å jobbe smartere, istedet har de gitt etter for motstandskreftene mot effektivisering. Våre tanker går tilbake til superbyråkraten Sir Humphrey Appleby i den populære engelske satireserien Yes Minister som du kan se her sa;

“A decision is only a decision when it’s a decision you want. If Not, it’s just a temporary setback”

I USA har AI bølgens viktigste selskap Nvidia denne uken presentert sine tall og omsetningen endte på rett over 26 milliarder dollar, mens nettoresultatet ble utrolige 14,9 milliarder dollar. Ingen dårlig margin, det! Det representerer også en omsetningsvekst på smått surrealistiske 262 prosent, og da skal du huske på at selskapet allerede er blant klodens tre mest verdifulle selskaper. Vi ber også våre lesere merke seg sjefen sjøl, Jensen Huang‘s kommentar om at en ny industriell revolusjon er startet. I vinter sa han også dette;

“Success is a work in progress. It’s not about achieving a goal; it’s about constantly improving and pushing boundaries. Failure is not the end, it’s an opportunity to learn and grow.”

Ukens innovasjonsblomst går til pensjonert forenklingsgeneral Hans Jørgen Blomseth som i boken “Forenklingsgeneralens Testament” byr på forslag til besparinger som vil spare nasjonen Norge for over 2 milliarder. Med tanke på at boken koster under 500 kroner vil vi uten å nøle kalle dette et røverkjøp. La oss håpe at norske byråkrater og poltikere både kjøper, leser og tar til seg ideene i boken. Da har de nemlig samtidig forstått hva Jensen Huang snakker om!

Happy Friday og riktig god helg!

Ukas høydepunkt for oss endringsagenter var trolig det Innovasjons Norge kaller sin viktigste årlige begivenhet, og vi i InnoMag var tradisjonen tro til stede. Likevel er det to andre eventer som stikker av med overskriftene,  og spørsmålet vi stiller oss er om det skyldes kvalitetene eller Freak-faktoren?

Mandagens Innovasjonstale tok for seg Norges forhold til Europa, og administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli var tydelig i sine råd til norske politikere. Den tidligere Stortingspolitikeren og Abelia lederen kom med flere klare oppfordringer, og han var ikke snauere enn at han mente Norge trengte et fornybart “spark i ræva” for å øke vår nasjonale innovasjonskraft. Som vi i Innomag tok for oss i vinter pekte han på Norges middelmådige posisjon på The Global Innovation Index (GII).

Denne indeksen rangerer nasjoners innovasjonskraft basert på 80 indikatorer, og Norge ligger dessverre helt nede på 19. plass.

Håkon Haugli var også tydelig på at mange virksomhetsledere tror de har mer tid enn de rent faktisk har i en tid der kunstig intelligens og nye innovative teknologiske gjennombrudd ukentlig dukker opp. Det var her kommentaren om at Norge kan trenge et spark bak dukket opp, og han har helt rett. Norge må, hvis ambisjonen om en topp 10 plassering skal nås øke både konkurranse og innovasjonskraften betydelig. Du kan få med deg talen her, og professor Tor Wallin Andreassens gode kommentar her.

Hyggelig var det også å se at Innovasjon Norges første leder, Gunn Ovesen som i sin tid innførte de årlige innovasjonstalene var til stede. Vi husker godt hennes rause godord over norske innovasjonssuksesser ispedd noen fargerike kjoleskift. Hun hadde slik vi så det all grunn til å være fornøyd med hvordan etterfølgeren fulgte opp innovasjonstalens intensjoner, selv om kjoleskift ikke er Håkons greie.

Motebevisste influensere og endringsagenter vil muligens hevde at årets Met Gala i New York er en enda viktigere begivenhet. Gallamiddagen er en årlig seanse hvor det viktigste egentlig er å samle inn penger til New York Metropolitan Museum of Art, men for de fleste virker det unektelig langt viktigere for selvopptatte kjendiser å vise frem spektakulære, men håpløst upraktiske kreasjoner. Sjekk selv her om du har tid og lyst. I år var stjerner som Zendaya, Jennifer Lopez, Bad Bunny og Chris Hemsworth blant vertene. Nytt av året var at vår hjemlige milliardær Gustav Witzøe stilte i laksefarget Cæsar-bekledning. Vi er forhåpentligvis ikke alene om å slite med å se grensen mellom freakshow og moteshow, men når man er villig til å betale minst 850.000 blanke norske kroner for å gå opp trappen til Met Gala inngangen er det kanskje ikke så nøye.

Vi minnes mannen som nevnte at hans kone trolig hadde byens største walk inn garderobe. likevel klaget hun på to ting; Mangel på noe å ha på seg og for lite klesskap 🙂

Det slår oss at vi ser minst like mange merkelige kreasjoner på scenen i Malmø denne uken, etter to semifinaler er alt duket for Melodi Grand prix finalen på lørdag. Det er bare å gratulere Gåte med finale-billett lørdag. Så gjenstår selvsagt spørsmålet om dette er verdens største musikkkonkurranse eller et av verdens største freakshow, – eller begge deler?

Ukas blemme står nok Apple for, – deres nye annonse er ikke akkurat fornybarvennlig. I videoen går det hardt utover et vell av kreative verktøy inkludert et stort flygel som bokstavelig talt knuses av en ny iPad. Apple har allerede bedt om unnskyldning for annonsen og markedsdirektør Tor Myhren var beundringsverdig tydelig i sin kommentar til magasinet Ad Age: “Vi bommet på målet med denne videoen, og vi beklager.” Her kan du se den…

Ukens innovasjonsblomst går til Innovasjon Norge sjefen, fordi virkemiddelaktøren setter økt fokus på samarbeid og fordi han setter ord på konkrete prioriteringer Norge bør gjøre for IKKE å havne ytterlgiere bakpå. Vi håper han raust deler med professor Tor Wallin Andreassen som også i år deler ut både ros og ris til innovasjonstalen. Vi trenger begge deler!

Happy Friday, – og riktig god helg!

Pitchekonkurransen, som finner sted 14. mai 2024 i Asker kulturhus, og inngår som en del av den store Sirkulærkonferansen vil samle åtte lovende startups som representerer det ypperste innen sirkulærøkonomisk tenkning.

Hver deltaker får muligheten til å pitche sine nyskapende løsninger foran et panel av erfarne investorer fra Norselab, Sandwater, Summa Equity, Kjeller Innovasjon, Connect Øst og Nordea. Dette gir dem en verdifull mulighet til å skaffe seg finansiering, knytte verdifulle kontakter og få uvurderlig tilbakemelding på sine ideer.

Dette initiativet, som er et resultat av et sterkt partnerskap mellom RE Gründerhus og DSSK, gir en unik plattform for innovative startups til å presentere sine banebrytende ideer for et kompetent investorpanel og du kan lese mer om dette her.

En arena for banebrytende sirkulære løsninger

Den store sirkulærkonferansen avvikles for fjerde gang tirsdag 14. og onsdag 15. mai i Asker kulturhus. Konferansen er et samarbeid mellom Circular Norway, Norsk senter for sirkulær økonomi, Asker kommune og KS. I år bidrar også SINTEF, RENAS, Asker næringsforening og nevnte RE gründerhus til konferansen.

Mer enn bare en konkurranse

-Pitchekonkurransen er mer enn bare en spennende kamp om tittelen “Norges ledende sirkulære startup”. Den representerer også et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid. Ved å sette søkelyset på innovative løsninger innen sirkulærøkonomien, bidrar DSSK og RE Gründerhus til å inspirere og motivere andre til å tenke kreativt og handle for å redusere avfall, optimalisere materialbruk og skape en mer sirkulær økonomi, forklarer leder av RE Gründerhus, Fredrik Brodkorp i en kommentar.

Bli med på reisen mot en sirkulær fremtid

-Vi inviterer alle som er interessert i sirkulærøkonomien til å delta på pitchekonkurransen under DSSK 2024. Dette er en unik mulighet til å bli vitne til banebrytende ideer, lære mer om fremtidens sirkulære løsninger og bli en del av et engasjert community av aktører som jobber for en mer bærekraftig verden, avslutter han engasjert.

For mer informasjon og påmelding, klikk her!

Torghatten AS, et av Norges største konsern innen kollektivtransport med hovedkontor i Brønnøysund har denne uken vunnet sin første ferjekontakt i Sverige. Torghatten skal operere sambandet Strömstad-Koster fra desember 2025, og to nye elferjer skal bygges.

Trafikkselskapet Västtrafik offentliggjorde nemlig denne uken at deres datterselskap, Torghatten AB har vunnet anbudet for Strömstad-Koster, som har en varighet på 15 år. Torghatten vil bygge to nye elferjer for å operere sambandet, og utvider dermed den grønne flåten sin ytterligere.

Dette blir det første ordinære sambandet Torghatten opererer i Sverige.

– Dette er en fantastisk dag for oss i Torghatten og Nordic Ferry Infrastructure! Vi har over en tid jobbet for å få et fotfeste i Sverige, og Strömstad-Koster blir startskuddet for oss, sier administrerende direktør i Torghatten AB, Stein Andre Hergistad-Olsen.

I forbindelse med den nye kontrakten vil Torghatten bygge to nye elektriske ferjer, begge med en kapasitet på 248 personer. Disse ferjene blir bygget for 100 prosent elektrisk drift.

– I Norge har ferjenæringen tatt store steg innen grønn omstilling, og som Norges største ferjeselskap har vi solid kompetanse på elektriske ferjer og lavutslipps-teknologi. Vi gleder oss stort til å tilby passasjerene helt nye, klimavennlige ferjer mellom Strömstad og Koster, sier Herigstad-Olsen.

I tillegg til den nye kontrakten for Stömstad-Koster, opererer Torghatten den autonome byferja Estelle i Stockholm. Torghatten ønsker å etablere seg som en solid ferjeoperatør i Sverige og fremstår som en innovativ aktør i en bransje som står foran store investeringer for å bli mer fornybar i tiden fremover.

Mandag 6. mai var det nok en gang tid for Innovasjon Norges viktigste årlige arrangement, – nemlig Innovasjonstalen og vi i InnoMag var tradisjonen tro til stede.

Årets tema var Norges forhold til Europa og administrerende direktør Håkon Haugli var også i år tydelig i sine råd til norske politikere. Vi har som faste lesere vil vite i mange år påpekt det spesielle i at regjeringens viktigste virkemiddel for å fremme innovasjon ikler seg en rolle som uavhengig rådgiver, men realiteten er at dette fungerer overraskende bra.

Hyggelig var det også å se at Innovasjon Norges første leder, Gunn Ovesen som i sin tid innførte de årlige innovasjonstalene var til stede. Vi husker godt hennes   rause godord over norske innovasjonssuksesser ispedd noen fargerike kjoleskift. Hun hadde all grunn til å være fornøyd med hvordan etterfølgeren fulgte opp innovasjonstalens intensjoner, selv om kjoleskift ikke er Håkons greie.

Den tidligere Stortingspolitikeren og Abelia lederen Haugli kom i talen sin med flere klare oppfordringer, -og han var ikke snauere enn at han mente Norge trengte et spark i ræva for å øke vår nasjonale innovasjonskraft. Her pekte han på Norges posisjon på The Global Innovation Index (GII) som rangerer nasjoners innovasjonskraft basert på 80 indikatorer hvor vi i Norge ligger helt nede på en middelmådig 19. plass.

Vi synes han var beundringsverdig tydelig på at vi definitivt burde ha som ambisjon å komme oss inn på listen over verdens 10. mest innovative nasjoner. På denne rankingen er Sveits på topp, mens vårt naboland Sverige kommer på en knallsterk annenplass og alle våre nordiske naboer ligger inne blant de 10 fremste.

Norges ferske næringsminister Cecilie Myrseth som også var på plass virket også opptatt av dette, og hennes oppfordring var at økt samarbeid bidrar til å skape vinnere.

I talen kom Haugli med noen klare råd, og han unnlot ikke å påpeke at
dagens Europa slett ikke er det samme som for få år siden. Flere av talerne på den godt ledede seansen som også ble streamet og som du kan se her pekte på at EU har blitt en motor for grønn omstilling. Alle var opptatt av at ikke Norge og norsk næringsliv må bli en sinke, og både Maroš Šefčovič, visepresident i Europakommisjonen og Michiel Scheffer, president i Europas fremste innovasjonsprogram med over 118 milliarder kroner som skal investeres i morgendagens vinnere, EIC pekte på det gode forholdet mellom EU og Norge. Han sa også at helsetech og energitech står for nesten halvparten av investeringene, og ga norske entreprenører med det en klar indikasjon på hvor pengene prioriteres.

Innovasjonstalen 2024 kan også i år oppsummeres som en blanding av en god analyse av situasjonen i Norge og vårt største marked Europa, ispedd gode råd fra lederen av den viktigste virkemiddelaktøren vi har her til lands.

Håkon Haugli var også tydelig på at mange virksomhetsledere tror de har mer tid enn de har i en tid der kunstig intelligens og nye innovative teknologiske gjennombrudd ukentlig dukker opp. Det var her kommentaren om at vi kan trenge et spark bak dukket opp, og han har helt rett.  Norge må, hvis ambisjonen om en topp 10 plassering skal nås øke både konkurranse,- og innovasjonskraften betydelig. Kort oppsummert virker det som Haugli og vår nye næringsminister er rørende enige om at økt samarbeid er veien til suksess.

Du kan få med deg hele talen her.

Dette var uken vi svingte oss lettbeint og barbeint inn i mai måned, og sommervarmen sørget for at både utepils og iskremsalg steg mot nye høyder. Det gjorde også protestropene fra norske gründere, Gazakrigmotstandere og Georgias innbyggere.

Til værs stiger også forventningene om neste ukes Melodi Grand Prix i Malmø. Europas desidert største musikkarrangement forventes også i år å samle over 1 milliard seere. Det er i år den 69. utgaven som skal gå av stabelen og nok en gang er det Israels bidrag som skaper de største utfordringene. Du visste det kanskje ikke, men i 1978 valgte Jordan å vise frem noen rare blomster istedet for å sende Israels bidrag ut over eteren. Problemet oppstod da Israels enkle discolåt A-ba-ni-bi gikk hen og vant hele showet. Kreative TV sjefer i Jordan valgte da å innbille sine seere at det var Belgia som vant. En raritet, kun forbigått av det faktum at til tross for at svenske Abba spiller sine digitale konserter for fulle hus i London, var England i 1974 det eneste landet som ikke ga sangen Waterloo en eneste stemme…

For oss var ukas høydepunkt utvilsomt konserten i Oslo spektrum med Bryan Adams. Den snart 65 år gamle rockeren leverte til terningkast 6, og spilte seg gjennom store deler av en katalog preget av vakre ballader og forykende rockelåter med klassikeren Summer of 69 som et eventyrlig høydepunkt. Hadde han vært med i Melodi Grand Prix vet vi hvem som burde vunnet!

I Tblisi, Georgias hovedstad pågår langt viktigere saker. Her har vi denne uken sett et folk som sier til de som styrer at nok er nok. Bakgrunnen for gatedemonstrasjonene er ønsket Georgias befolkning har om å bli med i EU. Problemet er at regjeringen ønsker å kneble opposisjonen gjennom å kopiere den loven som Russland har innført for å kneble opposisjonen som utenlandske agenter.

Det får oss til å minnes russeren som hevdet russland var innovativt;

-Mens mange land har ambisiøse planer om å doble sitt folks levestandard de neste 10 årene så hadde vi det dobbelte allerede for 10 år siden…

Her hjemme nevner vi også gründeropprøret som skyldes den nye EXIT skatten som gjør at norske gründere må skatte av teoretiske verdier. 1200 oppstartsselskaper har allerede signert et opprop til regjeringen om å fjerne dette forslaget. Denne uken har sangen “Don’t come to Norway” gått viralt og Braver gründeren Christer Dalsbøe har ved hjelp av musikk vist det håpløse i regjeringens nye forsøk på å skattelegge verdiskapere, – også lenge før verdiene har materialisert seg…Du kan se videoen her.

Samtidig kom nyheten om at Tesla girer opp satsningen på sin humanoide Optimus-robot, og Elon hevdet i den forbindelse at han i fremtiden vil tjene mer penger på roboter enn biler. Ta en titt på denne videoen så forstår du hvorfor…

Vi tar også med oss at Alejandra Rodríguez, en 60 år gammel argentinsk modell, vant Miss Universe i Buenos Aires-provinsen sist søndag. Den vakre damen, som i tillegg til å vinne konkurransen også er journalist og advokat sørget med det for å knuse en gammel myte. Det er helt innafor å være både vakker og smart hele livet, noe Christina Aguilera synger vakkert om i sangen Beautiful;

Cause we are beautiful
no matter what they say
Yes words won’t bring us down,
We are beautiful in every single way

Ukas innovasjonsblomst går til Christer Dalbøe og alle de norske verdiskaperne som gjør et helhjertet forsøk på å vise regjeringen at måten de i dag tenker skatt på vil ødelegge Norges konkurransekraft i generasjoner fremover. Vi håper de lytter til protestene!

Happy Friday – og riktig god helg!