Så var sommeren 2017 i gang og mens begrepene DIGITALISERING, TRANSFORMASJON og INNOVASJON sprer seg fra talerstol til talerstol, nesten som løvetann i sommerenga, blir det stadig mer åpenbart for oss som har jobbet med dette en del år, at mange rett og slett ikke har peiling på hva de mener med begrepene.
I en uke der Donald nok en gang stjeler de store overskriftene med sine mer eller mindre gjennomtenkte sprell som beviser at den tidligere reality -TV stjernen totalt mangler virkelighetsforståelse og kompenserer med å bøtte på med falske sannheter i et tempo som overgår Jan Thomas sin bruk av brunkrem, har mye her hjemme på berget dreid seg om shipping, innovasjonstaler og drømmeløft.
NorShipping har visstnok samlet over 35 000 deltagere denne uka, og ryktene forteller at både Lillestrøm og Oslos barer er tomme for edle drikker. Vi synes det er flott at shippingfolket feirer seg selv og med 0,5 % skatt beviser de for en hel verden at insentiver fungerer. Vi håper norske politikere får med seg poenget!
På Innovasjon Norges Innovasjonstale-arrangement på Sentralen i Oslo denne uken var det nok kun 1% av tallet som Norshipping kunne skilte med som fikk med seg at administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth overrakte den nye Drømmeløftrapporten til næringsminister Monica Mæland. Da hadde hun foran næringsministeren og full sal pekt på tre former for innovasjon; Stegvis eller inkrementell innovasjon, radikal eller banebrytende innovasjon og imitasjon eller kopiering. Vi heier ofte på det endringsagenten Anita Krohn Traaseth forsøker å få til, men seansen ble en selsom opplevelse i vranglære og feil fokus, hvor lyspunktet var en frisk Ansgar Gabrielsen som med en tusjpenn tegnet opp en rekke siloer og raskt konkluderte med at måten offentlig sektor organiserer seg på ikke er egnet for å skape innovasjon – KLAR TALE fra Innovasjon Norges far.
Det som ikke var så bra, var at Innovasjon Norge sjefen går seg vill i definisjonen av innovasjon, – kopiering er IKKE en form for innovasjon, det blir som å definere flaks som en del av en markedsstrategi. Som redaktør for landets ledende innovasjonsmagasin og tidligere gründer av 11 selskaper, er jeg sikkert ikke objektiv nok, men det må være lov å forvente at landets viktigste virkemiddel for nyskapning klarer å definere hva de mener med innovasjon, og det KAN ikke være for mye forlangt at de henter inn minst en gründer og investor på scenen. DET VAR INGEN!
Det var til tider vanskelig å forstå om Anita Krohn Traaseth ledet Innovasjon Norge eller DIFI, – selv om NHO hadde hjulpet til med å peke på at investeringsnivået i private bedrifter ikke har vært lavere siden tidlig på 90-tallet og selveste Bjørn Dæhlie la beslag på forsiden i DN med et oppslag om at både han og norske investorer styrer unna oppstartsvirksomheter og i stedet setter pengene i eiendom. Man kunne jo bli unnskyldt for å tro at dette var en lissepasning til Innovasjon Norge dagen før innovasjonstalen, men neida – dette var ikke engang nevnt og en rask gjennomlesing av rapporten Monica Mæland fikk overlevert bekrefter dessverre dette.
Er det bare vi i InnoMag som opplever dette som surrealistisk?
La oss avslutte uka med å heie på alle de flotte norske gründerne som ikke gir opp, men som bygger verdier og skaper morgendagens Norge – ukas gründer, Bjørn Horten fra Fredrikstad, denne uka valgt som Norges mest attraktive by, viser oss alle at mange av de beste gründerene er folk som har passert de første 40 og har rik erfaring å by på – les mer HER.
Ukas innovasjonsblomst går til Ansgar Gabrielsen, klar tale fra drevne politikere er dessverre sjelden kost, men desto mer velkomment når noen tør å si fra!
Svak offentlig digitalisering, for få med spisskompetanse og lav motivasjon til å starte egen bedrift, er noe av funnene.
– Det mest bekymringsfulle med årets barometer er at vi ikke ser fremgang på viktige områder for omstilling, men også at vi går noe tilbake på flere av dem. Det gjøres mye bra i Norge, men andre land gjør mye mer, sier administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli i en pressemelding.
Abelias Omstillingsbarometer, som er utarbeidet av NyAnalyse, ble første gang gitt ut i 2016, og er en årlig rapport som sammenligner Norge med andre land. Barometeret har som formål å vise hvor forberedt Norge er på en fremtid uten én dominerende råvaresektor.
Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer som er avgjørende for omstilling og innovasjon, og som gir et mer helhetlig bilde av tilstanden enn enkeltstående internasjonale rangeringer. Resultatene oppsummeres i fire hoveddimensjoner: Humankapital, Entreprenørskap, Innovasjon og FoU, og Teknologi og digitalisering.
– Vi har bredde i utdanningen, men lite spisskompetanse. Vi er godt skolert, men mangler eksperter, spesielt innen teknologi. Vi har også noe svakere tilgang på internasjonal kompetanse.
– Når det kommer til entreprenørskap, har Norge gode oppstartsmuligheter, men scorer svakt på tilgang på kapital og motivasjon for gründerskap.
På motivasjon får Norge en score på 17 av 100, mens for eksempel USA ligger på over 80, viser undersøkelsen.
Scorer svakt på offentlig digitalisering
Ifølge barometeret øker FoU-investeringer i næringslivet. Innsatsen er derimot på gjennomsnittet.
– Samarbeid mellom næringsliv og akademia har blitt svakere. Vi må opprettholde offentlige FoU-investeringer som stimulerer forskning i næringslivet, som igjen gir omstilling.
Når det gjelder digitalisering er norske forbrukere i den digitale verdenstoppen, og næringslivet følger godt med, viser barometeret.
– Vi scorer imidlertid overraskende svakt på offentlig digitalisering, et område der Norge lenge var ledende. Rapporten er kalddusj for alle som er opptatt av digitalisering i offentlig sektor.
Til tross for resultatene mener Haugli likevel at det ikke er behov for svartmaling.
– Norge er gode på makroøkonomisk stabilitet, har en digitalt kyndig befolkning og tillit mellom ansatte og ledelsen. Det gir et godt grunnlag for innovasjon og satsing, men vi må legge mer til rette for at både privat og offentlig sektor kan bli bedre, avslutter han.
Dersom det norske velferdsnivået skal opprettholdes i fremtiden må offentlig sektor og privat næringsliv samarbeide i mye større grad enn i dag, var meldingen under årets tale.
Det er ingen hemmelighet at Norge må gjennom en kraftig omstilling dersom vi skal klare å opprettholde dagens velferdsmodell. Perspektivmeldingen viser at statsbudsjettet vårt vil være i balanse frem til år 2030. Etter 2030 vil vi få et gap mellom inntekter og utgifter som øker med fem milliarder kroner per år, noen som tilsvarer 150 milliarder i 2060.
For å minske gapet er det flere tiltak som kan gjøres – noen mer attraktive enn andre. Vi kan øke skatteandelene, øke sysselsettingen, kutte i velferdstilbudene, spise av oljefondet eller redusere utgiftene og øke produktiviteten i offentlig sektor.
For Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth rår det lite tvil om hva hun mener er den foretrukne løsningen.
– Teoretisk er det flere løsninger, men det som virkelig monner er å redusere utgiftene og øke produktiviteten i offentlig sektor, sier hun i en pressemelding.
Onsdag holdt hun for tredje gang Innovasjon Norges årlige Innovasjonstale for en fullsatt sal på Sentralen i Oslo. Blant tilhørerne og deltagerne var næringsminister Monica Mæland, stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik, økonomiprofessor Einar Lie, politiske kommentatorer og en rekke ungdomspolitikere.
– Det er kort tid til 2030. Vi må allerede nå få frem nye helt nye arbeidsmåter og teknologiske løsninger dersom vi skal opprettholde dagens velferdsmodell. Offentlig og privat sektor er avhengige av hverandre. Det er et samspill vi må videreutvikle, sier Krohn Traaseth.
Må bli et foregangsland
Gjennom Drømmeløftprosessen har Innovasjon Norge sammen næringslivet samlet innspill til hvordan offentlig-privat innovasjon kan bli bedre. I Innovasjonstalen presenterte Innovasjon Norge-direktøren tre anbefalinger for å skape mer radikal offentlig-privat innovasjon:
Norge må bli et foregangsland for offentlig-privat innovasjon. Det betyr å samle flere mindre budsjettposter og heller prioritere nasjonale løft, slik land som USA, Storbritannia og Nederland har gjort.
Trepartssamarbeidet, dialogen mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter, må sette behovet for radikal omstilling i offentlig sektor høyt på agendaen.
Få frem flere offentlige ledere som driver frem radikal innovasjon.
– Det offentlige trenger å styrke sin innovasjonskompetanse. Innovasjonsildsjelene gir ofte opp fordi de mangler støtte fra arbeidsmiljøet rundt seg. Dette må ledelsen ta tak i. De har én oppgave og det er å finne nye måter å løse arbeidsoppgavene på. For å klare det, må de inkludere de ansatte i utviklingsarbeidet. Da må det etableres rammeverk som gjør det mulig, sier hun.
Viktigheten av samarbeid
Hvert år kjøper det offentlige produkter og tjenester for rundt regnet 500 milliarder kroner. Offentlig sektor er dermed en svært viktig kunde og premissgiver for vekst og eksport av løsninger fra norsk næringsliv. Men samtidig som det offentlige har behov for å styrke sin innovasjonskompetanse, må også næringslivet lære seg hvordan det offentlige markedet fungerer.
– Norsk offentlig sektor kan bli et viktig testmarked for mange områder, blant annet velferdsteknologi og bærekraftig avfallshåndtering. Men på samme måte som underleverandører til oljeindustrien har måttet lære å kjenne sektoren og selskapene i den, må også mindre selskaper gjøre det samme når det gjelder offentlig sektor. Med en solid offentlig kunde i ryggen er det også lettere å erobre internasjonale markeder med verdensledende produkter og tjenester, sier Traaseth.
Gjennom talen ble det vist til flere gode eksempler på innovasjon innen det offentlige, særlig innenfor helse- og velferdsområdet, som utgjør den største statelige utgiftsposten. Blant annet har Oslo Universitetssykehus gått sammen med det norske selskapet Intspo som har utviklet en intelligent sporingsbrikke for å forhindre at sykehusutstyr blir borte. Bare ved å legge sporingsbrikker i sykehustraller kan hvert sykehus spare om lag 5 millioner kroner.
Ett annet eksempel er NoDig, et selskap som bruker erfaring og teknologi fra olje og gass, og som borer horisontalt og skifter ut vann og avløpsrør uten graving, kaos og støy. Det kan spare norske kommuner for 50 milliarder kroner. I tillegg åpner det seg et marked i byer over hele verden, og mulighetene for eksportinntekter er store.
– Lykkes vi med dette skaper vi også et mer mangfoldig arbeidsliv, øker eksportinntektene og sikrer norsk velstand – også i 2030 og videre, sier Krohn Traaseth
Følger opp med nye tiltak
Som en direkte oppfølging lanserer nå næringsminister Monica Mæland tre nye utlysninger som skal bidra til å utløse mer offentlig-privat innovasjon.
Den ene utlysningen gjelder Innovasjonspartnerskap, som er en ordning som skal gjøre det enklere for offentlige og private virksomheter å gå sammen om å utvikle nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Bak ordningen står Innovasjon Norge, Difi og Leverandørutviklingsprogrammet.
De to andre utlysingene er knyttet til Pilot-E, som er en forenklet søke- og finansieringsordning i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Den ene Pilot-E utlysningen gjelder innovative løsninger for utslippsfri godstransport og varedistribusjon, kollektivtransport og bygg- og anleggsdrift. Den andre utlysningen går til prosjekter som kan bidra til utviklingen av fremtidens digitale energisystem. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har satt av til sammen 100 millioner kroner til de to utlysningene. I tillegg stiller Enova med en fleksibel ramme.
Det er en dårlig skjult hemmelighet at gründerskap fører med seg flere utfordringer. Disse må løses raskt i etableringsfasen for at selskapet skal kunne ha en bærekraftig fremtid.
Elon Musk har tidligere uttalt at det “å drive et selskap er som å tygge glass mens man ser mot avgrunnen” – og for de fleste grundere kan enkelte dager føles slik. Man må hele tiden løse problemer som oppstår, og være forberedt på at uforutsette oppgaver vil kreve din oppmerksomhet. Likevel er det flere utfordringer man kan forutse, og forberede seg på å løse.
Her er fire av dem:
Utvikle et produkt som kundene er lojale til
Når man har startet en bedrift, må man fra et tidlig stadium finne ut av hvordan man kan lage et produkt som kundene ikke ønsker å bytte ut. Den kjente investoren Paul Graham har tidligere uttalt at det alltid er bedre å skape et produkt som 100 personer elsker, enn et produkt som 10.000 personer er likegyldige til. Grunnen til dette er enkel. Hvis kundene dine ikke har et spesielt forhold til produktet ditt, vil de raskt kunne bytte deg ut med andre konkurrenter. Til sammenligning vil lojale og entusiastiske kunder sjeldent erstatte deg, samtidig som de vil markedsføre deg ut mot sine venner og nettverk. En slik gratis markedsføring vil du aldri klare å skape uten at produktet ditt virkelige treffer målgruppen din.
Skape kundevekst
Når du har klart å skape et produkt som kundene dine virkelig liker, må du begynne å tenke på hvordan du skal nå ut til flere potensielle brukere. Bedrifter er nemlig avhengig av å skape vekst for å sikre fremtidig inntjening til selskapet. I denne perioden må du derfor finne ut av hvilke metoder som kan akselerere kundeveksten din.
Dette tankesettet blir i dag kalt Growth Hacking, og går ut på å kaste de tradisjonelle markedsføringsprinsippene ut av vinduet. Istedenfor å fokusere på tradisjonelle kanaler som TV og radio, ønsker growth hackere å finne de relevante kundene sine raskest og billigst mulig. Eksempelvis kan man delta på relevante konferanser, samarbeide med bloggere, eller legge ressurser i sosiale medier og nyhetsbrev. Felles for alle disse kanalene er at man enkelt kan nå sitt publikum, og at kostnadsnivået er lavere enn ved tradisjonelle markedsføringskanaler.
Finne kompetente medarbeidere
Ansettelser er alltid en nøkkelaktivitet i et selskap. Det er de ansatte som skal drive selskapet fremover, og uten dyktige medarbeidere vil bedriften aldri klare å utvikle seg. Ofte kan det være enklere for en oppstartsbedrift å ansette sine første medarbeidere, siden man kan tilby de aksjer, og sjansen til å være med fra starten av. Riktignok er også de første ansettelsene de mest utfordrende, siden de er så kritiske for bedriftens sjanser for å lykkes.
Får man inn feil kompetanse fra start av, kan det være vanskelig for bedriften å endre kurs da man ofte har lite ressurser og kapital tilgjengelig. Ansettelser er også utfordrende siden de flinkeste i bransjen vanligvis har flere valgmuligheter i karrieren sin. Derfor må man som gründer utvikle evnen til å overbevise de flinkeste menneskene til å jobbe for akkurat sin bedrift. Dette leder oss naturlig tilbake til punkt 1. Dersom man i begynnelsesfasen har utviklet et produkt som raskt tiltrekker seg lojale kunder, er sjansene også store for at man vil tiltrekke seg ansatte som ønsker å jobbe for en.
Skaffe nok kapital til en trygg selskapsdrift
En siste faktor som kan stoppe et selskap fra å overleve, er mangelen på kapital. I etableringsfasen er det som regel lite penger som kommer inn, og mye penger som går ut. Kapital er nødvendig for å sikre bedriften en trygg økonomisk plattform. Dersom selskapet har en skjør finansiering, kan uforutsette kostnader være med på å sette selskapet i spill.
Uforutsette kostnader kan komme gjennom nedskrivninger, tap av anbud og sesongvariasjoner. Felles for disse kostnadene er at de kommer brått på, og gjør et betydelig utslag i regnskapet. Derfor bør man som gründer alltid prøve å etablere en bufferkonto som kan benyttes når selskapet har behov for likviditet.
– Det finnes blader for bil, båt hytte, tur, trening og annet. Det som derimot ikke finnes er et kultur- og livsstilsmagasin bestående av gode redaksjonelle artikler for allment kunnskapssøkende mennesker i voksen alder, sier Bjørn Horten.
Sitatet oppsummerer ideen bak magasinet 55pluss. Horten, som er gründeren bak foretaket og daglig leder, var med på å utvikle Seniorportalene – en informasjonsportal på nett som siktet seg inn på det samme alderssegmentet.
– Seniorportalen har størst målgruppe fra pensjonsalderen og oppover. Gjennom 55pluss ønsket jeg å nå denne store og kjøpesterke aldersgruppen med et nytt og spennende konsept. Områdene med mest trafikk fra Seniorportalen er nå tatt inn i 55pluss.no, forteller han.
I tillegg til å være den mest velstående og kjøpesterke aldersgruppen, er andelen mennesker over 55 år i Norge raskt økende. I løpet av de neste 25 årene er det ventet at antallet nordmenn som er 55 eller eldre stiger til godt over to millioner, fra dagens 1,2.
– Med en gjennomsnittlig bruttoformue på over fire millioner, og et gjennomsnittlig bankinnskudd på over 700 000 kroner, er disse menneskene en svært interessant gruppe for annonsører, mener Horten.
Han understreker dessuten at det er snakk om mennesker som er opptatt av kvalitet, og som har tid og anledning til å gjennomføre ting de har lyst til å gjøre.
Lokker med fordelsprogram
Innobørs-registrerte 55pluss har derfor som målsetning å levere et produkt med fokus på kvalitet, både i innhold, design og materiale, forteller gründeren.
– Vi har knyttet til oss en engasjert, energisk og dyktig stab i utforming og produksjon av magasinet. Leserne møter engasjerte og sprudlende tekster skrevet av noen av landets beste skribenter.
I tillegg til papirmagasinet, som kommer ut seks ganger årlig, og nettportal, er det også lansert et fordelskort som gir rabatt ved en rekke ulike butikker, restauranter, aktiviteter og kulturtilbud rundt om i landet. Det gir også gunstige avtaler på ting som strøm, bredbånd og forsikring.
Søker ny kapital
Horten eier i dag hele selskapet, men er på utkikk etter strategiske partnere med kunnskap og erfarig fra media og fordelsprogrammer. Han forteller dessuten at han er ute etter å hente inn kapital for å øke markedsføringen.
– For å nå målsettingen på inntektssiden må vi øke markedsføringen betydelig. Vi trenger kapital til å engasjere markedsressurser, og til å øke aktiviteten mot annonsører og samarbeidspartnere for hele konseptet. Vi søker etter en million kroner i ny kapital til selskapet, utdyper han.
55pluss har som målsetning å bli et essensielt produkt for målgruppen, og er per i dag eneste tilbyder i Norge som retter seg mot alderssegmentet 55+ på denne måten.
– Medlemskapet hos oss er kun tilgjengelig etter at man har fylt 55, og vi lover kundene Norges beste medlemsklubb for aktive og kvalitetsbevisste personer i denne aldersgruppen. Vi ønsker at våre lesere både skal nikke gjenkjennende, bli inspirert, få nye ideer og kjenne at tekstene angår dem, avslutter Horten.
Gullgutter imponerte med verdensrekord: Simen S. Hansen fra Bergen (til venstre) og Torkel A. Genet fra Sandnes.
Nordmennene Simen S. Hansen fra Bergen og Torkel A. Genet fra Sandnes stakk ikke bare av med den gjeve gullpokalen, men tok også verdensrekord i Shell Eco-marathon, verdens største konkurranse i energieffektiv motorsport.
Omkring tre tusen studenter deltok i årets europeiske utgave av konkurransen Shell Eco-marathon, som utfordrer studenter til å sprenge grenser for energieffektivitet med egenutviklede kjøretøy. Vinnerne er lagene som kan kjøre lengst med minst mulig energiforbruk.
De to norske guttene og lagkameratene fra det franske universitetet INSA Toulouse oppnådde hele 685 kilometer på én liter drivstoff, noe som var nok til å knuse verdensrekorden fra 2015 med 20 km/l, i klassen for konseptbiler med forbrenningsmotor. «Team Toulouse Ingénierie Multidisciplinaire» går dermed videre til den europeiske kvalifikasjonsrunden for «Drivers’ World Championship» – hvor de beste europeiske lagene møter de beste lagene fra Amerika og Asia.
– Vi er superfornøyde. Vi var trygge på at bilen skulle gjøre det bra, men dette overgikk alle forventninger. Likevel tenker vi allerede nå på hvordan vi kan forbedre bilen videre, blant annet ved å regenerere bremse-energi, fortalte Simen S. Hansen, som studerer for å bli mekanisk ingeniør i Toulouse i en pressemelding.
Kjørebanen designed spesielt for Shell Eco-marathon i London er 1,6 kilometer lang, med hellinger og svinger. Hvert løp består av 10 runder, og bilene må stoppe og starte hver gang de starter en ny runde. Det kan også til tider være mange biler på banen samtidig. Dette krever mye av bilene, men også god strategisk planlegging og kjøreteknikk. Alle lag får muligheten til å fullføre fire forsøk på banen, og det er det beste resultatet som blir gjeldene. Her er det ikke fart, men energieffektivitet som gjelder. Alle lag må kjøre den satte distansen innenfor en minimumstid, etter dette blir effektiviteten regnet om til antall kilometer per liter.
– Vi lærte mer og mer jo flere runder vi kjørte. Vi foretok en del mindre justeringer underveis, både på bil og kjøreteknikk, men takket være solid grunnarbeid hadde vi en god bil som ikke gav oss store overraskelser bortsett fra at den var enda bedre enn vi turte håpe på. Vi ser nå frem til i morgen, hvor vi får muligheten til å kvalifisere oss til Drivers’ World Championships, sa Torkel A. Genet, elektronikkingeniør-student ved universitetet INSA Toulouse.
Over 170 lag fra rundt 25 forskjellige Europeiske land tok turen til London for å teste bilene sine denne uka.
– Det er veldig god stemning mellom lagene, vi veksler skruer og deler erfaringer. Å være omringet blant så mange flinke folk og så mye banebrytende teknologi er veldig gøy og inspirerende, sa Simen fra Bergen.
NTNU-laget med sin egenlagde elbil – her før et siste forsøk på gatebanen i London.
Ingen helnorsk seier
NTNU, det eneste helnorske laget i konkurransen, reiste dessverre hjem uten et eneste godkjent forsøk på banen. Laget «DNV GL Fuel Fighter» har i år designet, utviklet og bygget en splitter ny aerodynamisk elbil av karbonfiber. Tilsynelatende lot bilen til å lide av barnesykdommer, og laget møtte en rekke forskjellige utfordringer underveis, inkludert problemer med motorkontroll. Trondheimslaget jobbet på spreng fra tidlig til seint – og løste den ene utfordringen etter den andre, men gikk til slutt tom for tid. Lagleder Bård Carlsen fra Bergen var forståelig skuffet.
– Vi tok et valg om å lage en helt ny bil fra bunnen av på bare åtte måneder, og vi tok en beslutning om å gå over fra hydrogen til elektrisk batteri. Dette visste vi var en stor utfordring, men jeg står ved valget – da det er denne teknologien vi har mest tro på. Men at vi ikke fikk demonstrert at hvor langt bilen vår kan kjøre er jo bittert, da vi hadde håp og tro på et godt resultat. Samtidig ser jeg stort potensiale for denne bilen, og har gjort mye læring som kan overføres til neste års prosjekt. Vi har også fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på bilen, og dette er et godt plaster på såret, sa Bård Carlsen.
Om konkurransen Shell Eco-marathon er en konkurranse i energi-effektivitet og har i over 30 år inspirert studenter verden over til å designe og bygge ultra-energieffektive kjøretøy. Shell Eco-marathon er delt inn i to hovedklasser; den første er «prototype» hvor det meste er tillatt og bilene kun designes for å være så energieffektiv som mulig. Den andre klassen er for «konseptbiler», som må være tilpasset normale veier. I tillegg er det flere underklasser i forhold til energitype; elektrisk batteri, forbrenningsmotor og hydrogen.
Shell Eco-marathon er en del av«Make the Future» – en festival som setter fokus på innovasjon, ideer, samarbeid og dialog omkring globale energiutfordringer. Her samles studenter, gründere og industrifolk for å vise frem hvordan reisen mot en lavutslippsfremtid kan se ut. Make the Future og Shell Eco-marathon tar plass fra 25. til 28. mai i Queen Elizabeth Olympic Park i London.
Noen uker går fortere enn andre, og takket være Ascencio Domini, eller som vi sier her på berget, Kristi Himmelfart, – som forøverig får det til å høres ut som om Guds sønn var den første astronauten – er denne uka blant årets korteste for de fleste av oss.
Vi i Innomag har brukt uka til å ferdigstille årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET, og vi kan love deg at du har mye å glede deg til når magasinet treffer Narvesen-hyllene om litt over en uke. Magasinet er for deg som er opptatt av hva morgendagen kan bringe, med alt hva det innebærer av muligheter og trusler for nasjonen Norge, næringslivet generelt, virksomheten du jobber i – og ikke minst deg personlig.
Blant høydepunktene finner du årets utgave av de 25 mest innovative virksomhetene, 50 av Norges beste startups og vi går både Elon Musk og Kinas store lille mann (han er bare 151 centimeter lav), Jack Ma i Ali Baba, tett på klingen. I tillegg har vi intervjuer med både SkatteFUNNs far, Christian Hambro og KapitalFUNNs nybakte pappa, nemlig Terje Breivik.
I denne anledning ønsker jeg å takke alle de flotte bidragsyterne som har bidratt til at årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET blir den beste – ever! Ukas Innovasjonsblomst er herved avsendt!
Vi vet også at for kongerikets mange gründere og endringsagenter spiller det liten rolle om uka er kort eller lang, de tenker innovasjon døgnet rundt. Blant disse finner du ukas gründercase BEET, som blant annet ønsker å levere byggeløsninger til (fremtidens) flytende byer.
Neste uke er det igjen duket for Krohntalen, der Innovasjon Norge og Monica Mæland kommer til å drøfte hva som er mulig å få til når offentlig og privat sektor samarbeider på helt nye måter, og hvordan det vil påvirke Statsbudsjettet 2030. InnoMag blir selvfølgelig å være til stedet og oppdatere deg på det som blir sagt og gjort på Sentralen onsdag.
– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektor gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men ikke alltid er like flinke til å ta initiativ til samarbeid, sier president i NTNU Ocean Club, Preben Matre. Han mener det er viktig å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. – Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i en viss retning, sier han.
– NTNU Ocean Club skal være en havromsarena og plattform for studenter. Vi har to målgrupper: de som allerede er interessert i havrommet og tilhørende næringer, og de som har et potensial innenfor havrommet, men ikke har oppdaget det enda. Alle studenter skal selvsagt ikke jobbe innenfor havrommet, men vi ser at det er plass til langt flere – og ikke minst et langt bredere spekter av kompetanse enn tidligere. Det er disse vi ønsker å nå ut til.
– Vårt overordnede «mission» er at ingen studenter i Norge, enten de er norske eller internasjonale, skal være usikre eller ute av stand til å koble seg inn mot havromssektor eller forskning. I tillegg ønsker vi å bidra til et helhetlig kompetanseløft blant studenter når det kommer til havromstematikker. Plastforrurensing i havet, positive og negative aspekter ved olje- og gassutvinning, konsekvenser av automatisert shipping – vi ønsker å formidle slike tema på en nøktern og virkelighetsforankret måte.
“Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses.”
NTNU Ocean Club lansertes for omtrent ett år siden. Da hadde organisasjonen vært under utvikling i omtrent ett halvt år.
– Idéen bak kom fra professor Ingrid Schjølberg i NTNU Oceans, som sammen med studentassistenter i NTNU Oceans, som så at det var et formidlingsvakuum mellom havromsrelatert næring og aktuelle studenter. Initiativ for å nå ut til disse studentene var disjunkte, og næringsspesifikke. Det var et behov for å få dannet én kanal for havromsformidling ut mot studentene. Det naturlige valget var å la et slikt prosjekt bli driftet og videreutviklet av de som kjente studentene best – nemlig studentene selv, sier Matre.
Er det for lite fokus på havteknologi i skolen?
– Spørsmålet her blir om vi synes det er skolen sitt ansvar å lære opp befolkningen om havrom og tilknyttet teknologi. Å tilby havromsrelaterte valgfag utenfor yrkesfaglig utdanning er en interessant mulighet, men til syvende å sist så mener jeg at skolen sitt ansvar først og fremst blir å opplyse elevene om hvilke yrkesmuligheter som faktisk finnes innenfor havrommet. Da kan elevene selv ta en klok beslutning for sin egen fremtid. Den naturlige måten å gjøre dette på mener jeg blir å samarbeide med universitetene og næringslivet.
Matre sier det er næringslivet som har mest akutt behov for kompetansen som videregående- og ungdomsskoleelever potensielt kan oppnå; – Så jeg mener det blir naturlig at de er med å trekke det lasset, sier han.
– Ta inn elevene på 1-2 ukers internship i sommerferien eller i forbindelse med arbeidsuke, inngå dialog med lokale skoler om ekskursjoner eller andre arenaer for samarbeid. Slike tiltak trenger ikke koste bedrifter noen store summer, det handler om å være kreativ, og å se lenger frem enn bare neste ansettelsesrunde.
Preben Matre er president i Ocean Club og studerer siste semester på en bachelor i marin biologi og akvakultur.
Behøver vi å rekruttere flere til å studere marin teknologi og hva kan man forvente seg på et slikt studie?
– Et interessant fenomen man har sett her ved NTNU er at søkertallet til marin teknologi-studiet – og flere sivilingeniør studier forøvrig – svinger i takt med oljeprisen og medieomtale av oljenæringen i ukene før søknadsfristen til samordna opptak i april. Vi ser altså at elevene, basert på den informasjonen de har tilgang på, er i stand til å ta logisk-gode studievalg. Problemet er at omtalen i medie ofte kan blir overdreven, eller i alle fall tolkes slik av elevene. Olje- og gassutvinning er bare én av mange bransjer man kan spesialisere seg inn mot i et marin teknologi-studium. Man har også fiskeri og havbruk, marin kybernetikk, undervannsteknologi, skipsdesign, og enda flere. Olje og gass er helt klart den største næringen innenfor havromssektoren, men på langt nær den som vokser mest. Vi ønsker å oppfordre elever som skal søke utdanning til å forsøke å se 3-5 år frem i tid, snarere enn på status quo. Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses.
– I tillegg til vil jeg presisere at marin teknikk på langt nær er den eneste utdanningen som er etterspurt i det havromsrelaterte næringsliv. Havbruk for eksempel vil vokse fenomenalt de neste årene, og det er på langt nær bare teknologiske problemer som skal løses. Biologi og naturvitenskapelige fag, IT og data, økonomi og ledelse, samfunnsfag, og forretningsutvikling vil også bli svært ettertraktet kompetanse i årene fremover. Et problem er at utviklingen går så fort at mange bedrifter sliter med å identifisere faktisk kompetansebehov. Havromsnæringene som helhet behøver økt rekruttering, og ikke minst bredere rekruttering fra flere fagområder.
“Havet har alltid vært Norges største inntektskilde”
Er samarbeidet mellom marine bedrifter og studenter godt den dag idag?
– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektor gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men ikke alltid er like flinke til å ta initiativ til samarbeid. Det er ofte heller ikke så lett for dem – hvem skal de kontakte? Universitetet? Det er en jobb i seg selv å holde en oversikt over relevante kanaler å nå ut til studentene på, og vi håper å kunne hjelpe bedriftene med denne jobben. Vi stiller oss gjerne til disposisjon til å videreføre informasjon og koble studenter på vegne av havromsbedrifter – så lenge det kommer studentene til gode, sier Matre.
– Jeg vil slå et slag for å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i en viss retning. Hvis en student ved 1. eller 2. trinn får tilbudt relevant sommerjobb i en gitt bedrift, så er sjansen for at den studenten kunne tenke seg seg å jobbe i den bedriften etter endt utdanning eksponentielt høyere. Nevnte bedrift vil sannsynligvis også stå høyt på lista når tiden kommer for å skrive master- eller prosjektoppgave. Dagens studenter tilegner seg kompetansen som skal drive teknologiutvikling og vekst i næringslivet om fem år. Da er det viktig at bedriftene er sørger for at denne kompetansen blir forankret i virkeligheten, og i faktiske behov. Åpne dørene inn til bedriften deres så ofte dere kan, delta på aktuelle arenaer sammen med studenter, og prøv gjerne å tenke mer kreativt enn bedriftspresentasjon.
Trenger vi en større satsning på havet framover?
– Ja, og denne satsingen er godt på vei. At det skal tilrettelegges for vekst i blå sektor er noe våre to største politiske partier er helt enige om. En kjent rapport fra SINTEF spådde i 2012 at om 38 år – i 2050 – så kom norsk lakseoppdrett til å være fire ganger så stor, målt i volum. Om man skal nå det målet er det viktig å huske på at de fleste av arbeidstakerene i 2050 ikke er født enda, eller går fortsatt på barneskolen. Dette gjelder forøvrig for alle næringer – man må være med å skape en kultur som gjør det attraktivt for studenter og elever å jobbe i sin respektive bransje eller sektor.
– Havet har alltid vært Norges største inntektskilde, i form av olje og fisk. Det er godt grunnlag for å tro at dette også vil være tilfellet i fremtiden, men selve jobbene vil ikke nødvendigvis bli de samme. Noen jobber kommer til å bli automatisert, mens nye behov springer frem. Næringslivet og industri må jobbe for å drive rekruttering i samme tempo som teknologiutviklingen skaper nye potensielle arbeidsplasser.
Hva vil være de største “game-changere” i havteknologi i årene framover?
– Mange spår at økt automatisering og digitalisering blir en game-changer, og spørsmålet er vel heller hvor store konsekvensene blir, og hvilken form de vil ta, snarere enn hvorvidt det vil bli noen konsekvenser. Teknologiutviklingen er godt på vei, det er mange ekstremt sterke instutisjoner i Norge som driver frem ny domenekunnskap og teknologi innenfor havrommet, sier Matre
– Problemet tror jeg vil bli integrasjon av denne teknologien, fortsetter han. – De som utvikler teknologien har ofte ikke god nok innsikt i konteksten teknologien kan brukes i, og bedriftene som potensielt ønsker å ta i bruk teknologi har ofte ikke tilstrekkelig teknisk innsikt. Hvis en bedrift ikke benytter seg av en gitt teknologi så har de sannsynligvis ingen ansatte med sterke kunnskaper om teknologien, og da er det vanskelig å forstå hvordan teknologifisering kan komme bedriften til gode. Det er derfor studier som industriell økonomi og teknologiledelse er så populære blant næringslivet – og behovet for tverrfaglig kompetanse innenfor teknologi og applikasjon tror jeg bare kommer til å øke fremover.
Flyprodusenten med base i Frankrike, har ingen planer om å la Uber ta over fremtidens luftbårne taxinæring uten konkurranse. Innen utgangen av 2017 planlegger de å være i gang med testflyving av sitt eget elektriske luftfartøy, Vahana.
Prisen for å reise med Airbus sin “flyvende bil” kommer til å ligge på nivå med å ta en taxi, melder Business Insider. Passasjerer vil måtte betale mellom to og en halv og fire dollar per kilometer, i følge prosjektleder Zach Lovering.
– Den klart viktigste faktoren for å drive ned kostnadene er det elektriske fremdriftssystemet, forteller han.
Airbus blir dermed en direkte konkurrent til Uber, som la frem sine planer om et nettverk av flyvende drosjer i slutten av april. Tyske e-Volo er en tredje aktør med lignende ambisjoner. Flyprodusenten er derimot den første til å gå ut med hva slags prisnivå de regner med å legge seg på.
Lave vedlikeholdskostnader på det elektriske systemet, som er langt billigere i drift enn tradisjonelle forbrenningsmotorer er med på å holde prisene konkurransedyktige. I tillegg vil Vahana være selvdrevet, slik at man slipper å lønne piloter.
Bestilling av turer vil foregå gjennom en mobilapp, og fartøyene vil deretter automatisk utføre testprosedyrer for å være klar til takeoff når passasjeren ankommer landingsstedet.
Jobber med å få endret lovgivningen
For å lykkes med prosjektet sitt er Airbus avhengig av at prosjektet godkjennes av den føderale luftfartsadministrasjonen (FAA). Det har allerede blitt gjort fremskritt på reguleringsfronten, og Lovering forteller at de har fått positive signaler fra myndighetene.
– FAA har sagt direkte til oss at de ikke lenger ønsker å stå i veien for utviklingen av denne typen fartøyer.
Det gjenstår å se om Airbus lykkes med å erobre den flyvende taxinæringen, men i følge Lovering akter de å bruke erfaringen sin innen flyproduksjon til å bli en viktig aktør i det nye markedet.
Er du en kommende student, har Bill Gates et tips eller to til deg om hva du bør studere for å sikre deg jobb i fremtiden.
Bill Gates, grunnlegger av Microsoft, avslørte nemlig nylig på sin Twitter-konto hva han ville ha studert dersom han var ung i dag.
Han twitret at valget ville ha stått mellom kunstig intelligens, energi eller biovitenskap, som i følge han selv er ” lovende felt som vil kunne utgjøre en stor forskjell i verden”.
Oppfordringen er basert på egne erfaringer. Gjennom Bill Gates Foundation har han sett med egne øyne hvilken fremgang verden har gjort som følge av at man har klart å automatisere jobber, utrydde sykdommer og gitt mennesker som bor i verdens fattigste områder tilgang til fornybar energi.
Videre i Twitter-tråden skriver han følgende:
– Er det en ting jeg angrer på da jeg gikk ut av skolen, er det at jeg ikke visste så mye om de store forskjellene som eksisterer i verden. Det tok meg flere tiår å lære.
Han oppfordret så de unge til å prøve å gjøre en positiv forskjell i verden.
– Dere vet mer om verden enn det jeg gjorde da jeg var ung. Dere har derfor mulighet til å gjøre en forskjell tidligere i livet enn det jeg gjorde, om det er for gata dere bor i eller for verden.
Jan Holm Hansen startet utviklingen av sitt modulbaserte byggesystem i 1977. Ideen han hadde var inspirert av LEGO-gründer Ole Kirk Christiansens oppfinnelse fra 1934.
Holm Hansen hadde sett byggeplassene innenfra i mange år, og ble inspirert til innovasjon av den unødige tidsbruken og de unøyaktige holdningene han observerte. Derfor begynte han i 1977 arbeidet med å designe et byggesystem som var LEGO-inspirert, og som «alle» kunne montere på byggeplass. Firmaets initialer, BEET, står for Building Elements Easy Together.
– Produktene våre kan brukes til mange ting, egentlig alt for mange! Våre største leveringsområder er til fiskeindustrien, matvareindustrien, elektronikkindustrien, offentlige bygninger, eneboliger, kontorer og militæret, forteller Holm Hansen, som fikk godkjent de første patentene til teknologien allerede tidlig på åttitallet.
Følte seg motarbeidet av de etablerte
Han har holdt på med prosjektet lenge, og veien frem har ikke bare vært enkel. Selv om han fikk mange gode tilbakemeldinger opplevde han også å bli motarbeidet. Holm Hansen følte at mange potensielle investorer følte seg truet av konseptet hans, og ikke ønsket det på markedet. Med sine lave vedlikeholdskostnader og nye byggematerialer utgjorde BEET-produktet en trussel for eksisterende forretningsmodeller.
– En av Norges største entreprenører tok kontakt for å få en presentasjon, og begrunnet det med at de ønsket å se på muligheten for å kjøpe systemet eller være medeier. Samtalene endte med at ledelsen i entreprenørselskapet gjorde det klart at dersom dette nye byggesystemet kom på markedet ville hele deres satsning bli truet. “Husk at det vårt selskap har som største inntektskilde, er vedlikeholdet.”
Arbeidet med å skaffe de riktige investorene og partnerne har vært utfordrende, men bedriften har holdt det gående gjennom vanskelige tider. Han leter nå etter nye samarbeidspartnere.
– I dag fortsetter vi å søke ny kapital, og driver videre ved å selge glassfiberplater og spesialkompetanse til ulike aktører. Henvendelser fortsetter å komme, gamle og nye kunder ringer, men finansiering må på plass først.
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer? Hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Vi velger å være svært åpne på alt, forutsatt at investor skriver under på en hemmelighetserklæring. Videre trekker vi frem at vi eier all teknologi, patentene, varemerkene og mønsterbeskyttelse. Vi viser til hva vi har oppnådd og hva vi vil videre, og informerer om at ingenting er enkelt, hverken for produkt eller i marked. Ting tar tid. Vi er villige til å se på en rekke løsninger på eiersiden, men vi håper at en investor kan bidra med markedskunnskap og kontaktnett.
Deltar i planlegging av flytende by
Til nå har Holm Hansen erfart at det kan oppstå store utfordringer når et styre oppdager hvor mange muligheter produktet åpner opp for og den satsningen man må konsentrere seg om for å få til en stabil grunnproduksjon. Mulighetene i fremtiden er mange, i følge gründeren.
– I dag vet vi om 122 separate forretningsmuligheter for kommersielt drift basert på vår teknologi. Det er godt å tenke på, men også farlig. Så langt har alle «nye» henvendelser kostet fordi disse krever ressurser internt og ikke minst dokumentasjon. Det er ikke produksjon som blir vanskelig, men valget om hva vi skal konsentrere oss om for å tjene penger.
Et av bruksområdene for BEET kan være i byggingen av flytende byer, forteller Holm Hansen.
– Trenden går i dag i vår favør på grunn av klimaendringer. Selv de som steller med store fremtidsprosjekter som flytende byer, henvender seg til oss. Ett prosjekt er under full planlegging, og skal bygges ved Tonga i Stillehavet. Til slike formål er våre produkter ideelle, avslutter han.
A recent study in Silicon Valley identified where smart money VCs are investing in early-stage companies and how that investment focus has shifted in the past years.
This was based on review of key words used in the descriptions for companies that received early stage investments. We looked at the most common words used in company descriptions among those companies that received early-stage investment, and which words have trended up and down over the years.
The key to success for an investor or entrepreneur is often looking toward the future – ie in the words of Hockey Coach, Gretsky “see where the puck is going not where it has been”. Based on the direction of the market, it would appear autonomous devices using IOT-technology and artificial intelligence, growth in health / life sciences technology and environmental / sustainability solutions could be good bets for the future.
Den indiske regjeringen har lagt frem nye tiltak for å bekjempe den stigende luftforurensingen i landet.
En nylig rapport fra Greenpeace om luftkvaliteten i indiske byer, ”Airpocalypse”, avslører at hele 1.2 millioner dødsfall skyldes luftforurensning. India har dermed overskredet Kina i antall dødsfall som skyldes forurensende uteluft.
I hovedstaden Delhi, verdens mest forurensete by, fant rapporten konsentrasjoner av luftforurensing som var 13,5 ganger høyere enn grensen som Verdens Helseorganisasjon mener er forsvarlig. I tillegg sier rapporten at tre prosent av landets brutto nasjonalprodukt går tapt hvert år som følger av giftige utslipp. Greenpeace har derfor lenge varslet om nødvendigheten for å få på plass et system som kontrollerer utslippene i landet.
– Vi kommer til å lansere elektriske biler i stor skala. Hver bil som blir solgt i India, skal gå på strøm innen 2030, sa landets energiminister Piyush Goyal på årsmøte 2017 til Forbundet for Indiske Industri i New Delhi.
– Dersom India skal nå målet, innebærer det ikke bare en fornyelsen av hele landets bilpark, men også bygging av en helt ny infrastrukturer.
I følge energiministeren, er første prioritet å installere ladestasjoner der luftforurensingen ligger på et historisk høyt nivå, slik som i Dehli.
Han fremhevet også at han trodde elbilindustrien vil trenge mellom to og tre år med statlige bistand til å begynne med, men at han forventer at bilproduksjon etter dette kom til å bli drevet av etterspørsel og ikke subsidier.
– Vi ser gjerne at elbilindustrien står på egne bein, sa han.
Gründer Arild Bolsø ønsker ved hjelp av sin patenterte HSCT-teknologi å spare vindpark-utbyggere for millioner. Gjennom å redusere installasjonstiden for offshore vindturbiner muliggjør teknologien nye løsninger.
Bolsø har en fortid som Statkraft-ingeniør, og er foreløpig eneste involverte i HSCT-prosjektet.
– Som ingeniør har jeg alltid jobbet med innovasjon eller produktutvikling på en eller annen måte. Da jeg begynte med offshore vind i 2012, ble jeg oppmerksom på at installasjon av turbiner var en betydelig del av kostnaden for et prosjekt, og jeg stilte meg selv spørsmål om ikke dette kunne gjøres annerledes.
HSCT er en “hurtigkobling” for offshore vindturbiner. For ti år siden jobbet Bolsø i Wood Group i Sandefjord og tok del i utvikling av fartøyet HiLoad for rederiet Remora. HiLoad bruker en stor sugekopp til å feste seg til bunnen av tankskip med flere tusen tonns kraft – kun ved hjelp av det hydrostatiske sjøtrykket. Det er et liknende prinsipp Bolsø har søkt patent om og vil bruke til å feste turbiner mer effektivt enn nåværende løsninger tillater.
– Teknologien er fortsatt på tidlig konseptnivå og det må gjøres mange tester både i liten og stor skala før man kan love noe eksakt. Men det antas at man kan redusere kostnadene for installasjon av fundamenter og turbiner med 30-50%, noe som kan føre til flere hundre millioner kroner i besparelse for utbyggeren.
Åpner for nytt installasjonsprinsipp
Den reduserte installasjonstiden gjør det mulig å installere turbiner fra flytende fartøy.
– I dag brukes hovedsakelig jack up-fartøy, som er en fantastisk stabil arbeidsplattform når den er jekket opp over havoverflaten – men løsningen bruker mye tid på selve jekkeoperasjonen, og det blir dermed kostbart. Skal man feste en turbin til et fundament på havbunnen fra et flytende fartøy, må det gjøres på en måte hvor komponentene settes sammen forsiktig, men likevel raskt. HSCT er den detaljen i et turbinfundament som gjør dette mulig, og åpner opp for et installasjonsprinsipp hvor den marine operasjonen er satt i fokus i stedet for landbasert tradisjon.
Markedet for offshore vindkraft er i stadig ekspansjon, og aktører fra en rekke land er på vei ut av startgropen. Danske Dong Energy, tyske Innogy og Statoil er noen av selskapene som satser. HTSC ønsker å lisensiere ut teknologien sin til utbyggere og i gjengjeld be om en del av den besparelsen utbyggeren får ved å bruke HSCT i en offshore vindpark.
– Teknologien tar utgangspunkt i to forutsetninger for å redusere kostnader. Den ene er at det vil være enklere og billigere å bygge turbiner i havn og deretter transportere disse komplette ut til vindparken, enn det er å sette dem sammen bit for bit ute på det vindfulle feltet. Det andre er at det vil være raskere og mer kostnadseffektivt å installere turbiner fra flytende fartøy enn fra et jack up-fartøy. Det vil da heller ikke være noen dybdebegrensninger. På denne måten kan det være mulig å redusere den værrelaterte ventetiden fra 30 til 20 prosent.
Vil etablere AS sammen med partnere
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– I dag kjøres prosjektet gjennom mitt eget enkeltpersonforetak, men investorer og partnere inviteres til å bli med på å etablere teknologiselskapet HSCT AS, som skal eie IPR, utvikle teknologien og kommersialisere produktet. Partnere og investorer inviteres til å bli medeiere i dette selskapet og aktivt ta del i utviklingen fremover. Spesielt søkes nå norske Business Angles som kan bidra både med rådgiving og styrearbeid.
Bolsø er allerede i samtaler med en potensiell partner.
– De siste månedene har jeg hatt tett dialog med den EU-finansierte businessakseleratoren EIT InnoEnergy for å finne ut om de eventuelt kan bli en partner i HSCT, og i slutten av denne måneden vil jeg kunne si mer om det. InnoEnergy deler min oppfatning av at en Business Angel vil være nyttig å få med for videre utvikling av selskapet, avslutter han.
Klubben blir dermed første idrettsklubb i verden til å etablere en egen hub for innovasjon.
Det fremtidsrettete konseptet ble nylig presentert både på Mobile World Congress og i Camp Nou i byen Barcelona. Målet er å bli en ledende aktør innen innovasjon og teknologi, dele kunnskap og skape samfunnsnyttige produkter.
Ifølge klubbens president, Josep Maria Bartomeu, er prosjektet i tråd med klubbens filosofi, kjerneverdier og slagord om at de skal være ”mer enn en klubb”.
– Dette er et veldig spennende prosjekt. Vi har jobbet med det ett år, og det inngår som en viktig del av målet vårt om å være den klubben som folk ser opp til mest i verden, sa han under presentasjonen.
Satser på fem kunnskapsområder
Under lanseringen presenterte Dr. Jordi Monés, kommisjonæren i Barca Innovation Hub, fem kunnskapsområdene som huben skal konsentrere seg om:
Idrettsmedisin og ernæring – Klubben har allerede en lang og solid erfaring med forskning innenfor skader, men ønsker nå også å utvikle nye produkter i samarbeid med Gatorade for å optimalisere ernæringen til idrettsutøvere.
Idrettspresentasjon – Optimalisert ved bruk av GPS-data fra spillere.
Bruk av vitenskap i lagsport – til å finne mer effektive måter å trene på.
Teknologi: spesielt konsentrert rundt innhenting og analyse av Big Data, og videreutvikling av FCBme-appen som er spesielt laget for spillerne.
Samfunnskunnskap: som går ut på å optimalisere klubbens digitale strategi. Et av målene de jobber mot, er å bli den idrettsklubben i verden med flest følgere på sosiale medier.
– For å kunne være den beste, må vi kontinuerlig innovere oss selv. Vi må forbli ydmyke og akseptere at vi ikke vet alt, men heller innhente ny kunnskap fra de beste på sitt felt. For å kunne ta prosjektet et steg videre, er det derfor viktig at vi samarbeider med relevante institusjoner, selskaper og akademia, sa han.
Det er flere grunner til å feire i mai, ikke bare fyller kongeparet 160 år, og Norge selv år i neste uke, – for oss som er opptatt av nyskapning og gode vilkår for både gründere og investorer ga denne uka også en ekstra god grunn til å feire.
KapitalFUNN er en politisk seier for Venstre og Terje Breivik som gir god grunn til å sende flagget til topps for alle som tror på verdien av statlige insitamenter for å bygge landet. Dette er noe både vi og han har sloss for siden forrige valg, og siden ingen av de store politiske partiene virker å være imot, er det god grunn til å stille spørsmålet om hvorfor det skulle ta fire år å få dette på plass.
Konsekvensen for tidligfase investorer og gründere er at det gis fradrag for investeringer på opptil 500.000 kroner årlig i nye vekstselskaper, en åpenbar hjelpende hånd til de som tør å satse. Vi er enige med Terje Breivik i at KapitalFUNN trolig raskt vil finne sin plass som en populær ordning på lik linje med Skattefunn.
Vi i InnoMag har på ingen måte vært alene om å ønske dette. Den nye ordningen er noe både Abelia, IKT Norge, NorBAN, Venturekapitalforeningen og andre har ønsket lenge.
Den nye ordningen vil bli avgrenset av en del kriterier, men regjeringen mener likevel at ca. 40 % av norske selskaper vil kunne falle inn under den nye ordningen. Selskapet må blant annet være yngre enn seks år, ha færre enn 25 årsverk og ikke mer enn 40 millioner kroner i omsetning. Investeringene kan av en merkelig grunn heller ikke komme fra eksisterende aksjonærer eller ansatte i selskapet, og investorene kan ikke bli ansatt i løpet av eiertidsperioden. De siste to kriteriene vitner om at de som har laget reglene ikke selv har startet noe som helst, men ordningen er uansett et godt steg fremover.
Ukas andre høydepunkt var konferansen FUTURE INSIGHT 2030 som ble arrangert for femte år på rad. Konferansen har fokus på endringene vi kommer til å oppleve som følge av ny teknologi og eksponentiell utvikling, og tar for seg ulike trender som vil sette sitt preg på fremtiden. Arrangementet kunne skilte med en rekke profilerte foredragsholdere som John Hagel i Deloitte, Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørn Haugland i DNV GL og Tor W. Andreassen fra NHH, som hver kom med sine interessante betraktninger om hva vi kan vente oss i tiden som kommer.
Som om ikke dette var nok har Tharald Nustad blåst i hornet og arrangert Katapult Future Fest, – kort oppsummert en god uke for alle som er opptatt av å bygge morgendagens Norge, nye vekstselskaper og virksomheter som er klare for fremtiden. Vi sender flagget til topps og sender ukas Innovasjonsblomst til Venstres nestleder, Terje Breivik, Fremskrittpartiets Jørund Rytman og Høyres Gunnar Gundersen – det er disse politiske håndverkerne som har fått Kapitalfunn på plass.
Venstres Terje Breivik har god grunn til å koste på seg et smil i dag, i revidert nasjonalbudsjett kommer endelig Kapitalfunn-ordningen på plass.
(Av: Truls Berg og Julie Vissgren)
Dette er noe som han og Venstre har sloss for siden forrige valg. Tidligere i år, i et intervju med nestlederen, spådde Breivik at den nye ordningen ville være oppe å gå ila. andre halvdel av 2017. Nå er spådommen oppfylt.
Konsekvensen for tidligfase investorer og gründere er i følge DN blant annet at personlige skattytere gis fradrag for investeringer på opptil 500.000 kroner årlig i kvalifiserte aksjeselskap, og at minimumsbeløpet per investering er på 30.000 kroner. Videre settes det et tak på 1,5 millioner kroner per selskap per år.
Den nye ordningen er noe Abelia, IKT Norge, NorBAN, Venturekapitalforeningen og andre har ønsket lenge, og håpet er at den vil styrke tilførselen av privat kapital i private selskaper og lette skattebelastningene for gründere.
Terje Breivik er svært glad for at dette endelig har kommet på plass:
– Kapitalfunn vil forhåpentligvis tas i mot som en hjelpende hånd til de som tør å satse, og raskt vil finne sin plass som en populær ordning på lik linje med skattefunn.
Den nye ordningen vil bli avgrenset av en del kriterier, men regjeringen mener likevel at ca. 40 % av norske selskaper vil kunne falle inn under den nye ordningen. Selskapet må blant annet være yngre enn seks år, ha færre enn 25 årsverk og ikke mer enn 40 millioner kroner i omsetning. Investeringene kan heller ikke komme fra eksisterende aksjonærer eller ansatte i selskapet, og investorene kan ikke bli ansatt i løpet av eiertidsperioden.
– Dette er veldig bra for gründere. Nå har vi fått en verdikjede på etablerertilskudd, presåkornfond, såkornfond, en rekke ordninger gjennom Innovasjon Norge og så får du nå i en vekstfase denne ordningen, sier næringsminister Monica Mæland til DN.
Regjeringen varsler også om en ny opsjonsbeskatningen som de vil komme tilbake til i statsbudsjettet 2018. Den nye oposisjonsbeskatningen vil i realiteten utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres, ikke på tidspunktet de tildeles, slik det er i dag.
Den suksessfulle gründeren Aiman Shaqura kom selv som flyktning fra Palestina til Toten for 16 år siden. Nå samler han et elitelag fra næringslivet for å bidra til at flere flyktninger får muligheten til å realisere gründerdrømmen i Charge Inclubator.
Da Shaqura kom til Toten i 1991 som flyktning, hadde han ingenting, men etter 15 år med hard jobbing har han bygget opp selskaper som har omsatt for over 100 millioner kroner. Nå vil han bruke egne erfaringer til å sørge for at flyktninger i samme situasjon som han selv får bedre forutsetninger for å lykkes.
– Jeg har selv opplevd hvor utfordrende det er å komme til Norge som flyktning og etablere seg som gründer. Selv om man har kompetanse, ideer og handlekraft blir man plassert på utsiden av samfunnet. Det gjør at vi går glipp av verdifulle gründerinitiativer. Behovet for et springbrett som gjør det enklere for flyktninger med gode forretningsideer å bli inkludert i næringslivet gjennom veiledning, nettverk og kompetansetilførsel er stort, sier Aiman Shaqura i en pressemelding.
Målet til Charge Inclubator er å finne Norges neste gründertalenter blant førstegenerasjons innvandrere. Med seg på laget har han fått med seg flere bedrifter fra næringslivet, deriblant utviklingsbyrået Trigger, konsulenthuset Qvartz, innovasjonsnettverket SoCentral, revisjonsgiganten KPMG og advokatselskapet Wikborg & Rein. I tillegg har flere kjente navn innen norsk næringsliv har sagt seg villig til å bidra som mentorer, blant dem Creuna-toppsjef Arne Hjeltnes.
Preben Carlsen, konsernsjef i Trigger, understreker at Charge ikke handler om veldedighet, men om å finne mennesker som har forretningsideer med stort potensial for vekst.
– Det er det ingen tvil om at nye perspektiver fra andre kulturer representerer en konkurransekraft vi ikke er flinke nok til å utnytte i Norge. Det skal vi gjøre noe med, sier Carlsen.
Tall fra SSB viser nemlig at 1 av 4 innvandrere er overkvalifisert for jobben sin, og i tillegg har konsulentfirmaet McKinsey dokumentert at mangfold fører til opp til 35 prosent høyere verdiskaping i en bedrift.
Inkludering i praksis
Charge Inclubator er et program som varer i 6-9 måneder. I løpet av den perioden skal spesielt utvalgte oppstartsbedrifter, etablert av flyktninger og førstegenerasjons innvandrere, gjennom et skreddersydd utviklingsprogram som skal utvikle den opprinnelige forretningsidèen og forberede den på skalering. I denne perioden vil de få bransjetilpasset mentorbistand fra relevante samarbeidspartnere. Gründerne kommer til å jobbe fysisk hos de bedriftene som deltar i Charge for å få verdifull kompetanse og nettverk.
– Ved å jobbe side ved side med norske bedrifter får flyktningene raskt en forståelse for hvordan norsk bedriftskultur fungerer. I tillegg har de nødvendig kompetanse i umiddelbar nærhet, de blir kjent med nye mennesker og bygger nettverk, det tror vi kommer til å være en viktig del av suksessoppskriften, sier Shaqura og legger til;
– Det er ingen grunn til at Norges neste enhjørningsbedrift ikke skal være startet av en flyktning. Min drøm er å gjøre det til en realitet.
–Bærekraft, skalert læring og viktigheten av å ta i bruk kompetanse og ressurser utenfor din egen bedrift var nøkkeltemaer da Future Insight 2030 gikk av stabelen i går.
– Hva ville du gjort hvis du ikke var redd?
Spørsmålet er hentet fra NHH-professor Tor W. Andreassens foredrag under gårsdagens fulltegnede konferanse, og setter søkelys på hvordan vi trenger mot for å endre oss. Å tørre å se mulighetene, og handle deretter, var et gjennomgående tema i programmet.
John Hagel, styreformann i Deloitte Center for the Edge, var først ut på talerstolen, og satte umiddelbart tonen.
– Jeg mener at skalert effektivitet og skalert læring står i fundamental motsetning til hverandre, og at en bedrifts suksess i fremtiden krever at man velger læring.
Han henviste til et essay av nobelprisvinner Ronald Coase, som hevder at potensialet for effektivisering av kommunikasjon og transaksjoner er årsaken til at store firmaer eksisterer. Med nåtidens teknologiske nyvinninger har situasjonen rundt disse tingene endret seg drastisk, og Hagel mener at for å opprettholde de store organisasjonene trenger vi et alternativ vi kan innovere rundt – skalert læring.
– Dagens modell krever forutsigbarhet og stabilitet. Å feile er ikke et alternativ. Å lære, derimot, krever å feile! Skalert effektivitet forutsetter standardiserte aktiviteter – fjerning av ineffektive buffere. Den er tydelig spesifisert, høyt integrert – hvor finnes det rom for å improvisere? Ingen steder! Det er et fengsel.
Bærekraft gir konkurransefortrinn
Et annet sentralt tema var spørsmålet om bærekraft. I 2015 ble medlemslandene i FN enige om utformingen av 17 bærekraftsmål som grunnlaget for deres fremtidsvisjon. Bjørn K. Haugland fra DNVGL snakket om hvordan bedrifter som klarer å integrere disse målene i filosofien sin, vil ha et konkurransefortrinn i årene som kommer.
– De 17 punktene kan brukes som innovasjonsplattformer. De som har produkter, tjenester og forretningsmodeller som bidrar til en løsning, vil ha bedre langsiktige prognoser enn de som ikke er med på å dra lasset. Å rette forretningsmodellen mot samfunnsutfordringer gir dessuten de flinke unge lyst til å være med på ditt lag – å reformulere hensikten med bedriften til å løse sosiale problemer representerer en mulighet! Mange av de gamle hjørnesteinsbedriftene i Norge ble grunnlagt for å løse sosiale utfordringer, og vokste seg siden store. Vi trenger ikke bare å se inn i fremtiden, vi kan også se inn i historien vår.
Ser utenfor bedriften
Nok en gjenganger var hvordan digitaliseringen har gjort det viktigere enn noensinne å se ut av bedriften for kompetanse, ressurser og læring. Hagel illustrerte ved å sitere Bill Joy: “There are always more smart people outside your company than within.”
Matts Johansen og Trond Atle Smedsrud fra Aker Biomarine viste til hvordan de bare den siste uken har handlet kompetanse fra 12 ulike steder i verden, og utdypet ytterligere:
– Forholdet til kompetanse har utviklet seg veldig de siste årene, fra den enkeltes kompetanse til de du kjenner og relasjonene du har. I dag handler det om å kunne ta i bruk all kompetansen som finnes rundt omkring i verden – den personlige relasjonen teller ikke lenger like mye.
Felles for alle bidragsyterne var fokuset på viktigheten av å ta inn over seg de eksponentielle endringene vi står ovenfor, og tilpasse seg en fremtid full av nye utfordringer, problemstillinger og muligheter.
På bildet (fra venstre): Espen Susegg (Siva), Bjørn Klem (OCCI) Bente Prestegård (OCCI), Ketil Widerberg (OCCI) og Ulf Hustad (Siva). Foto @ Siva
Under Sivakonferansen i Trondheim ble Oslo Cancer Cluster Incubator (OCCI) hedret med Sivaprisen på 300.000 kroner for sitt arbeid med omstilling og utvikling av ny industri.
Tre finalister kjempet om prisen og vinneren ble kåret gjennom en åpen avstemning blant deltakerne på Sivakonferansen 2017 i Trondheim, fremgår det i en pressemelding. OCCI trakk det lengste strået i konkurranse med MacGregor Norway og Protomore Kunnskapspark.
Bidrar til å skape en ny helsenæring
Oslo Cancer Cluster Incubator er en pådriver til utvikling av diagnostikk og behandling av kreftpasienter ved hjelp av ny teknologi. De jobber med å omsette kreftforskning til nye medisiner og behandlingsformer. Dette gir nytt håp for kreftpasienter og bidrar til en ny helsenæring i Norge. Inkubatoren får daglig besøk av bedrifter, politikere, forskere, elever, gründere og andre som ønsker å lære eller bidra til helseinnovasjon.
– De tre finalistene er formidable nyskapingsmiljøer som i vår bok alle er vinnere. De har på hver sin måte vært pådrivere for nyskaping og bidratt til den omstillingen og utviklingen som næringslivet i Norge er så avhengig av. Når det er sagt vil jeg på vegne av Siva gratulere Oslo Cancer Cluster Incubator med en velfortjent seier. Vi håper de fortsetter det gode og viktige arbeidet med å utvikle medisiner og bedre behandling for kreftpasienter, sier Ulf Hustad som er prosjektleder for prisen.
Etter en åpen nominasjonsrunde ble finalistene plukket ut gjennom en nettavstemning og vurderinger fra en fagjury. Fagjuryen har bestått av Sivas administrerende direktør Espen Susegg (juryleder), Knut Sunde i Norsk Industri og Frode Eilertsen i CRUX Group.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
