Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Nordmenn mer opptatt av bærekraft enn resten av Norden

Nye tall fra Rambølls Green Market Study viser at nordmenn, i større grad enn sine nordiske naboer, bruker «bærekraft» for å forbedre eget omdømme og image.

Konsulentfirmaet offentliggjorde resultatene av sin “Green market study” i dag. I en pressemelding skriver de blant annet at 90 % av respondentene anser bærekraft å være grunnleggende for vellykket forretningsvirksomhet.

I følge EU-kommisjonen står bygninger for en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Med dette som bakgrunn ble “Green Market Study” etablert av Rambøll i 2008, for å støtte innovasjon og innsikt i utvikling i byggesektoren. Resultatene av undersøkelsen, hvor nesten 400 representanter fra byggesektoren har deltatt, viser at bærekraftige bygg er mer lønnsomme enn sine tradisjonelle ekvivalenter.

– En av de mest slående resultatene fra Green Market Study er at tiltak for å bedre bærekraften i bygninger ikke bare gagner miljøet, men også bidrar til trivsel for brukerne. Dette øker igjen en bygnings kommersielle- og økonomiske verdi, sier Sunniva Baarnes, fungerende seksjonsleder for BREEAM og Bærekraftige Bygg.

Måler økologisk håndavtrykk

Et annet firma som har fokus på bærekraft er det finske venturekapital-firmaet Cleantech Invest. De nøyer seg ikke lenger med å vurdere startupene sine ut fra vekst og lønnsomhet. Nå har de også begynt å måle hva slags innvirkning selskapene har på klimaet – eller som de kaller det – deres økologiske håndavtrykk.

– Vi anser oss ikke for å være en suksess hvis vi ikke har en positiv innvirkning på miljøet, så det er viktig for oss å begynne å måle i hvilken grad vi oppnår dette. Vi har visst at selskapene våre har en stor potensiell positiv innflytelse på økosystemene våre, men effekten er faktisk større enn vi trodde gjennom 2016, sier Cleantech-CEO Alexander Lindgren til The Guardian.

Firmaet snur dermed opp ned på den tradisjonelle tankegangen rundt bedrifter og samfunnsansvar. Den vanlige måten å vurdere hva slags innvirkning en bedrift har på omgivelsene har vært å måle det økologiske fotavtrykket – hvor mye forurensning og hvor store utslipp de har. Håndavtrykket, derimot, måles gjennom hvor mye kundenes drivgassutslipp og vannforbruk reduseres gjennom bruk av selskapets produkter.

Foreløpig er det utslipp av karbon og forbruk av vann som har blitt analysert, men Cleantech Invest melder at selskapene deres vil bli målt på flere parametere i de kommende årene. Resultatene av analysen viser at karbonutslippet deres for 2016 var minus 158 000 tonn – det tilsvarer ett års utslipp av drivhusgasser for 106 866 finske biler.

Internasjonal trend

I mai møtte president Donald Trump kraftig motstand fra en rekke av USAs største selskaper da han meldte at USA ville trekke seg ut av Paris-avtalen. 25 selskaper undertegnet et åpent brev til presidenten, der de forsøkte å overbevise ham om at det ville være bedre for amerikansk økonomi om landet overholdt sine klimaforpliktelser.

– Gjennom å utvide markedene for innovative, rene teknologier, fører avtalen til flere jobber og økonomisk vekst, sto det i brevet, som var undertegnet av blant andre teknologigiganter som Apple, Facebook og Microsoft.

Anerkjennelsen av at satsing på bærekraft og miljøbevissthet er en lønnsom forretningsstrategi stemmer godt med tankegangen som blant annet ble belyst av DNVGLs Bjørnar K. Haugland under Future Insight 2030-konferansen tidligere i år.

– De som har produkter, tjenester og forretningsmodeller som bidrar til en løsning, vil ha bedre langsiktige prognoser enn de som ikke er med på å dra lasset, sa Haugland den gang.

Nyhetsbildet den siste tiden, både i Norge og resten av verden, tyder på at dette standpunktet har et visst fotfeste også internasjonalt. Kanskje er det grunnlag for å tro at satsing på bærekraftig forretningsdrift er i ferd med å innta en viktigere rolle enn den har hatt tidligere.

Svensk hjertestarterdrone kan redde flere menneskeliv

Droner utstyrt med hjertestartere, som når frem til ofre for hjertestans raskere enn vanlige utrykningsmidler og dermed drastisk øker sjansen for overlevelse, kan bli en realitet innen kort tid.

Et forskningsteam fra Senter for Gjenopplivingsvitenskap ved Karolinska Institutt har gjennomført en undersøkelse som viser at bruk av droner potensielt kan kutte drastisk ned på både responstid og tid før nødvendig hjertestartbehandling utføres, melder The Guardian.

– Hjertestans er en av de store dødsårsakene her i den vestlige verden. Hvert minutt er livsviktig; jeg vil faktisk si at hvert sekund er livsviktig, sier Jakob Hollenberg, direktør ved Senter for Gjenopplivingsvitenskap.

Kan senke responstiden med 16 minutter

Resultatene av undersøkelsen viste at dronen utstyrt med hjertestarter kom frem til ulykkesstedet 16 minutter raskere enn konvensjonelle utrykningsmidler. Tiden fra meldingen om hjertestans ble mottatt til utrykning var på tre minutter for andre former for nødutrykning, mot tre sekunder for dronen.

– For hvert minutt som går fra kollaps til hjertestarter tas i bruk, synker sjansen for å overleve med ti prosent. På grunn av dette er det så godt som ingen sjanse for å overleve etter at det har gått ti-tolv minutter, utdyper Holleberg, og fortsetter:

– Det har enorm betydning om man kan ta i bruk hjertestarter i løpet av de første få minuttene. Selv om man klarer å bedre timingen til ambulansene i denne typen situasjoner er det oftest for sent – bare ett av ti ofre overlever.

Håper å være i gang innen to år

Hollenberg håper at de hjertestanserfraktende dronene kan tas i bruk for reelle formål i løpet av ett til to år. Det gjenstår riktignok en del arbeid før dette kan bli en realitet – det skal gjennomføres et større testprosjekt med dronene, og man er nødt til å komme til enighet med svenske luftfartsmyndigheter. I utgangspunktet sier svensk lov at man er nødt til å kunne se dronen med det blotte øyet for å ha lov til å operere den.

Dronen har foreløpig bare blitt testet over relativt korte distanser, og i godt vær. Hvis videre testing og implementering blir vellykket kan oddsene for å overleve hjertestans i fremtiden forbedres kraftig.

Dette er Norges 25 mest innovative virksomheter

Innovasjonsmagasinet 2017 presenterer nok en gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjon.

Blant årets mest innovative finner vi både Itera, Nortura, Norwegian og helt til topps fosser Aker Biomarine frem. Fjorårets vinner DNV GL må i år nøye seg med den siste pallplasseringen.

Det er i år, som i fjor, InnoMags redaksjon som har foretatt utvelgelsen av kandidater. Alle våre lesere har gjennom vinteren blitt oppfordret til å nominere kandidater både innen kategorien Startups og i kategorien ledende norske innovasjonsfyrtårn. Vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale. Resultatet har blitt vedlagte liste over de mest innovative norske virksomhetene i 2017 som er å finne i årets papirutgave av Innovasjonsmagasinet.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen kun omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å utvide sitt marked til å omfatte store deler av kloden, sier juryleder Truls Berg, InnoMags ansvarlige redaktør i en kommentar.

– La meg også benytte anledningen til å gratulere AKER Biomarine med årets 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats.

I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og presenterer 50 av Norges mest spennende oppstartsbedrifter. I et intervju med Skattefunns far Christian Hambro, trekkes linjene frem til Kapitalfunn som nå blir gjennomført og vi har også intervjuet mannen bak denne nye ordningen. I tillegg har vi møtt Jack Ma, Ali Babas fargerike gründer og vi byr også på noen av Norges beste penner.

INNOVASJONSMAGASINET og www.innomag.no utgis av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin. INNOVASJONSMAGASINET 2017 vil være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med i dag torsdag 15. juni.

Listen over de 25 mest innovative:

  1. Aker Biomarine
  2. Norwegian
  3. DNV GL
  4. Schibsted Media Group
  5. Itera ASA
  6. Kahoot!
  7. Jotun
  8. Telenor
  9. Nortura
  10. Strawberry
  11. Nofima
  12. Kolonial.no
  13. Nofas
  14. Trigger
  15. DNB
  16. Miles
  17. Kongsberg Gruppen
  18. Tomra
  19. Statens Innkrevningssentral (SI)
  20. Opera Software ASA
  21. Kommuneforlaget
  22. Agder Energi
  23. Statoil
  24. eSmart Systems
  25. Statens Lånekasse

Graphiq kåret til Norges beste kreative gründerbedrift

Foto: Julie Ryland
Oppstartsselskapet Graphiq er vinneren av Creative Business Cup Norge, som kårer Norges beste bedrift innen kreativ næring.
Selskapet, som har utviklet et webbasert kollektiv med frilans-designere som lager nettsider, presentasjoner, logo, illustrasjoner og animasjoner, går dermed videre til den internasjonale finalen i København.

-Seieren er en flott anerkjennelse og gir oss en mulighet til å nå nye høyder internasjonalt, sier medgründer Jakob Palmers i Graphiq i en pressemelding.

Juryen, som besto av Margit Klingen Daams, ansvarlig for kreativ næring i Innovasjon Norge, Espen Gabrielsen, medgründer av TV2 Sumo og gründer-duoen Anniken Fjelberg og og Joachim fra det kreative co-working space 657 Oslo, begrunner utvelgelsen sin følgende:

“Vinneren er rigget for fremtiden, og har bevist sitt konsept på en veldig overbevisende måte. Graphiq er en sterk bedrift som kombinerer både høy kvalitetskontroll og digital automasjon, og forsterker friheten som ligger i delingsøkonomien ved å koble kreative talenter med bedrifter”.

– Jeg er svært imponert over vinneren Graphiq og de andre finalistene i årets konkurranse. Mye har skjedd innen kreativ næring i Norge de siste årene, og det reflekteres i høy kreativ standard, gode forretningsideer og spennende ny teknologi. Vi har tro på at Graphiq vil nå langt i den internasjonale konkurransen, sier Margit Klingen Daams.

Den norske finalen ble arrangert under Startup Extreme i Bergen der fem semifinalister kjempet om å gå videre til den internasjonale finalen som tar plass i november. Her konkurrerer Graphiq med 60 andre nasjoner. Førstepremien innebærer både økonomisk og forretningsmessig støtte.

Konkurransen ble første gang arrangert i Norge i 2015. I fjor vant Pinhole fra Tromsø for sin hjertemonitor for barn og nyfødte.

Finalistene i år 

  • Graphiq  – Oslo. Et webbasert kollektiv med frilans-designere som lager nettsider, presentasjoner, logo, illustrasjoner og animasjoner.
  • Qnippsit  – Oslo. Utvikler en app som gir deg mulighet til å tjene penger på din Instagram-profil.
  • Ope  – Stavanger. Et modulært møbelsystem som kan bygges om. Komponentene er laget for å vare, for å gjenbrukes og i siste runde resirkuleres.
  • Ctrl Events  – Bodø. En app som gir deg oversikt og kjøpsmuligheter til arrangementer, klubber og konserter på ditt hjemsted.
  • PineLeaf Studio  – Trondheim. Utvikler strategi-spillet Dwarfheim der fire spillere konkurrerer i nåtid.

Norsk bedrift?: Nå kan du søke støtte fra katapult-ordningen på 50 millioner

– Ordningen skal bidra til at ideer kan utvikles raskere, rimeligere og bedre, sier næringsminister Monica Mæland.

Bedrifter over hele landet oppfordres til å søke om støtte til sentre og laboratorier der de kan teste ut ny teknologi og nye løsninger, skriver Nærings- og fiskeridepartementet og Siva i en pressemelding i dag.

– Dette blir næringslivets sløydsaler. Sentrene vil gi bedriftene mulighet til å gjøre mer testing og utvikling i Norge. Vi tror også dette kan bidra til at flere utenlandske industribedrifter etablerer seg eller satser mer i Norge, sier Mæland.

Søknadsfristen er 30. august, og utvelgingsprosessen foregår deretter i to trinn. Søkerne må være spesialisert innen teknologier som er relevant for utvikling av ny industri og dokumentere samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv. Kandidater som fremstår som godt kvalifiserte ut fra disse kriteriene går deretter videre til trinn 2 – her legges det opp til dialog og forhandlinger med søkerne, før endelig utvelgelse og tildelinger skjer den 30. oktober.

Fokus på tilgjengelighet

Søkerne til Katapult må også tilby utstyr og fasiliteter til bedrifter over hele landet. Målsetningen er at sentrene skal bidra til raskere utvikling og gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse.

– Vi etablerer Norsk katapult for å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige internasjonalt. Et viktig suksesskriterie for sentrene er at de blir tatt i bruk av små og mellomstore bedrifter, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Siva tilbyr finansiering av lokaler, utstyr og utvikling av kompetanse og tjenester for sentrene. Driften av sentrene skal finansieres gjennom brukeravgifter.

 

Ukens gründercase: Tar i bruk overtallig ingeniørkraft fra næringslivet i skoleundervisning

Foto: Budstikka

Gjennom å ta i bruk overtallige ingeniører som undervisningsressurser i norske klasserom, ønsker Anne Kathrine Linnebo å øke interessen for realfag og teknologi hos elevene.

(InnoMag opplyser om at Innobørs-ansvarlig Gudbrand Teigen er involvert i dette foretaket)

– Vi kommer inn i klasserommet med ressurser for å hjelpe lærerne og samarbeide med dem i en travel hverdag, sier Linnebo, som er gründer for Engineers in School. Hun er selv en av ingeniørene som ble overtallig etter oljeprisfall og påfølgende tøffe tider i oljebransjen.

Da hun ble overtallig etter flere år som ingeniør i Aker Solutions leide hun seg kontorplass ved bedriftsinkubatoren AskersHus næringshage. Her møtte hun medgründer Gudbrand Teigen, og sammen tok de initiativ til prosjektet.

– Engineers in School tilbyr skolen instruktører i form av ingeniører med fagkunnskap og arbeidserfaring fra «virkeligheten». Vi kommer med undervisningsopplegg som er i henhold til de gjeldende kompetansemål, og ønsker å gjøre gapet mellom skolen og arbeidslivet minst mulig, forteller Linnebo.

I tillegg til å være med på å øke interessen for realfag og teknologi og bidra til høy kvalitet på undervisningen, ønsker de gjennom opplegget å gi ingeniører en styrket posisjon i arbeidsmarkedet. En spørreundersøkelse i etterkant av pilotprosjektet viste at ingeniørene som deltok følte at de hadde fått et nytt perspektiv på arbeidsmarkedet. Det ble også sagt at aktiviteten var nyttig å ta med i CVen fordi den viste at man hadde vært aktiv mens man stod uten arbeid.

Anne Kathrine Linnebo og hennes prosjekt ønsker å bidra med realfagkompetanse i den norske skolen. Foto: Teknamagasinet

 

Samarbeider med Asker kommune

Prosjektet involverer flere ulike aktører, blant annet Tekna, NITO, Kodegenet og Lær Kidsa Koding. De jobber dessuten tett sammen med NAV og Asker kommune. Engineers in School er dermed et eksempel på innovativt samarbeid mellom privat og offentlig sektor – som etterlyst i Innovasjonstalen tidligere i år. De har allerede gjennomført sin første utprøving av konseptet:

– Denne våren har vi kjørt en pilot der vi underviste i programmering i seks uker i ni klasser på fem ulike ungdomsskoler i Asker. Her deltok vi i valgfagene Teknologi i praksis og Programmering.

Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer? Hva lokker dere med for at de skal satse på dere?

– Vi samarbeider tett med partnere i form av fysisk nærhet, jevnlige møter eller digital dialog. Vi er opptatt av å være tett på for å kunne justere underveis og ha felles mål/visjon for å fremme varig endring.

Vil bidra til kompetanseflyt på tvers av fagområder

Det Innobørs-registrerte selskapet har fortsatt litt igjen å få på plass når det gjelder det økonomiske. Linnebo ser at det kan være behov for ytterligere finansiering i tiden fremover:

– Vi har ikke kontaktet alle aktuelle investorer og sponsorer ennå. Vi ser at vi gjerne skulle hatt litt ekstra midler og eksperthjelp på områder vi ikke dekker selv, for raskt å kunne ta de riktige grepene for et robust og skalerbart konsept.

Startupen håper å kunne være en aktør i utvekslingen av kunnskap på tvers av sektorer, bedrifter og fagområder, og mener at utnytting av de ressursene som ligger utenfor ens egen organisasjon er en viktig og nødvendig del av fremtiden.

– Vi håper å få Asker kommune som betalende kunde i løpet av uken. Timingen er bra, og vi har gode nettverk. Alle er opptatt av omstilling, digitalisering og teknologi. Det er også vi. Vi agerer og er ute i skole og arbeidsliv, reelt og med digitalt innhold, avslutter Linnebo.

– Vi lever i et samtidstyranni

Riksarkivar Inga Bolstad, Riksarkviet og direktør Aslak Sira Myhre, Nasjonalbilioteket talte under Digitaliseringskonferansen 2017.

Når vi først snakker om digitalisering, så er det ingen tvil om at samtid har noe med digitalisering å gjøre. – Digitalisering er betydningen av at internett har gitt oss tilgang til hele verden akkurat nå, sier direktør ved Nasjonalbiblioktet, Aslak Sira Myhre.

– Vi følger med på hva som skjer hjemme, hva som skjer i Afrika, eller i Asia, men først og fremst; hva som skjer på Facebook. Vi vet til enhver tid hva som skjer på Facebook. Samtidstyranniet gjør at vi stort sett er mer opptatt av hva som skjer på Facebook, enn hva som skjedde i går, sier Myhre.

– Hvis du har totalt tilgang til samtida, og øyeblikket akkurat nå så er det ikke så mye tid til å forholde seg til fortiden. Vi lever i et paradoks, og det paradokset er slik; på den ene siden har vi aldri hatt tilgang til mer kunnskap enn det vi har nå, på den andre siden så har hukommelsen antagelig aldri vært kortere enn det den er akkurat nå.

“Samtidstyranniet gjør at vi stort sett er mer opptatt av hva som skjer på Facebook, enn hva som skjedde i går”

 

Nasjonalbiblioteket har som oppgave å ta vare på vår nasjonale hukommelse, forklarer Myhre.

– Vi tar vare på absolutt alt som publiseres fra norsk offentlighet, av alt som legges ut på internett akkurat nå, sier han.

– Alle bøker, musikk, filmer, lyd, alt som legges ut på blogger, alt som gis ut av reklame, alt dette tar vi vare på og gjør det tilgjengelig for folk, samtidig som vi skaper nasjonal infrastruktur for andre bibliotek. Digitalisering handler om hva vi bruker den til. Hva er det vi skal gjøre med det digitale? Vi skal ta vare på den nasjonale hukommelsen.

“Vi skal ta vare på vår nasjonale hukommelse”

 

Nasjonalbiblioteket kaller seg en digital institusjon.

– Vi er en institusjon som har jobbet digitalt i snart 15 år. I vår avdeling for digital vekstbygging er det 140 ansatte og vi er tilsammen 450. Vi har flere internasjonale samarbeidet med blant annet Harvard, Yale og Princeton, for å skape nye digitale plattformer for blant annet lagring og deling av bilder, og vi er fremst i verden på det vi jobber med.

Nasjonalbilioteket har idag digitalisert alle bøker som er gitt ut i Norge noensinne.

– Vår digitale strategi er veldig kort, og veldig enkel; Folk forventer å finne kunnskap på nett, og hvis vår kunnskapspost skal være relevant i framtiden så må den være på nett, og hvis den først skal komme på nett så må den digitaliseres, sier Myhre.

Lanserer nasjonal plattform for innvandrergründere

Plattformen skal gi bedre tilgjengeligheten på informasjon og opplæring for innvandrere som ønsker å starte egen bedrift.

Tall fra SSB i 2012 viser at hver femte nyetablerte bedrift i Norge er startet av innvandrere eller deres barn – en sterk overrepresentasjon i forhold til hvor stor del av befolkningen de utgjør. Nå håper NSFV å gjennom den nye plattformen å kunne øke prosentandelen innvandrerstyrte bedrifter ytterligere

– Målsetningen er å samle alt under en paraply, sier Zahra Moini, som er daglig leder i NSFV. Hun tror at å  samle alt på ett sted, og gjøre det tilgjengelig på nett, vil forenkle prosessen for innvandrere med interesse for entrepenørskap. Digitaliseringen vil dessuten bidra til å gjøre ressursene tilgjengelig uansett hvor man bor i landet.

Dagens tilbud når ikke alle

NSFV har hatt 1100 innvandrere fra 109 nasjoner som deltakere i sine etableringsprogrammer, og har vært med på å etablere 237 bedrifter. Gjennom dette arbeidet har de tilegnet seg førstehånds kjennskap til både tilbudene som finnes for å hjelpe gründere i gang, og utfordringene som dukker opp når disse skal tas i bruk.

– Det vi har sett, gjennom arbeidet med kursing og veiledning av innvandrere, er at selv om det finnes informasjon og veiledning fra før av, er ikke denne lett tilgjengelig for alle. Det språklige kan også være en utfordring når norskkunnskapene ikke strekker til. Når vi nå lanserer en digital plattform vil det bli mulig å følge kurs og opplæring, eller snakke med veiledere, over nett – uavhengig av om man bor i distriktene eller på steder der tilbudene er flere eller bedre utbygd.

Har mer entrepenørånd enn nordmenn

I følge Moini har innvandrere stort potensial for å bli gode bedriftsutviklere. Etablererkulturen er vesentlig sterkere i mange andre nasjoner enn i Norge, hevder hun.

– Vår erfaring er at gründere med flerkulturell bakgrunn har en del ekstra egenskaper som hjelper dem på vei til etablering, forteller Moini, og utdyper:

– Egne ambisjoner om å lykkes, å være familiens stolthet, er en sterk motivasjon. De er hardt arbeidende, har kulturelle tradisjoner for selvsysselsetting, risikovilje og evne til å se samfunnet i et nytt lys. Og ikke minst har de et ønske om medvirkning.

Lanseringen av den digitale plattformen markeres med en nasjonal åpningskonferanse på Felix konferansesenter i Oslo onsdag den 14. juni.

Trondheim markerer seg som grønn teknologihovedstad i Europa

For første gang blir et stort europeisk prosjekt for forskningsinfrastruktur ledet fra et land utenfor EU. Trondheim blir nå EUs hovedstad for forskning på karbonhåndtering.

Fra juni 2017 kommer et 50-talls laboratorier i 5 europeiske land til å bli koordinert fra Trondheim, når NTNU og SINTEF nå får ledelse for det europeiske CCS-infrastrukturprosjektet, ECCSEL ERIC. Sentralt i dette står nye oppgraderte laboratorier på Gløshaugen, der investeringer for rundt en halv milliard kroner de siste 6-7 årene har blitt til infrastruktur som vil danne grunnmuren i teknologiutviklingen som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet. Dette er et spleiselag mellom Norge og EU.
– Trondheim markerer seg som grønn teknologihovedstad i Europa. Dette er en stor tillitserklæring og vi gleder oss til å ta fatt på oppdraget. Denne markeringen stadfester to viktige forhold. Internasjonalt samarbeid og satsing på forskning og innovasjon er oppskriften for å oppfylle Paris-avtalens mål og å gjennomføre det grønne skiftet, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU i en pressemelding.

Klimateknologi som skaper verdier og arbeidsplasser


– Klimateknologi rulles ut i hurtigere tempo enn noensinne. Teknologien kan skape arbeidsplasser, og er avgjørende for å nå klimamålene. CCS er en av de viktigste teknologiene Norge kan bidra med, og uten CCS vil vi ikke nå ambisjonene i Parisavtalen. Samtidig trenger vi forskning og innovasjon for å gjøre CCS billigere, smartere og mer robust, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

Kjerneideen bak felles storskala laboratorieinfrastruktur som ECCSEL er at vi må jobbe på tvers av landegrenser for å lykkes, og alle land må bidra.

– Jeg synes det er en ære at NTNU og SINTEF skal lede dette arbeidet i Europa. ECCSEL er en manifestasjon av at den norske samarbeidsmodellen mellom akademia, forskningsinstitutter og myndigheter, gir positive effekter, sier Alexandra Bech Gjørv.

Indisk investor satser 200 millioner på norsk gründer

Foto @ NTB

Hovedeieren av det indiske datasikkerhetsselskapet Cloud Forensics investerer 200 millioner i norske IRMI Group. Sammen skal de bekjempe svindel, korrupsjon og kriminalitet på nett.

Markedet for sikring mot nettkriminalitet og angrep i det digitale rom, er et av de mest hurtigvoksende i verden akkurat nå. Kampen mot terror betyr at både stat og selskaper kommer til å satse enorme summer, for å avdekke hvitvasking, samt trygge ansatte og befolkningen.Nå har det norske selskapet Irmi posisjonert seg for å ta en ledende internasjonal rolle.

Med på laget har de fått med seg Dr. Pandey, hovedeieren av indiske Cloud Forensics, fremgår det i en pressemelding. Han har gjennom 17 år bygget opp en av Indias ledende leverandører av datasikkerhetssystemer, rettet mot det militære og den nasjonale sikkerhetstjeneste.

– Cloud Forensics satser nå mot det internasjonale finansmarkedet, hvor det er et skrikende behov for slike tjenester. Vi kunne ikke funnet en bedre samarbeidspartner enn Irmi, sier Dr. Pandey, hovedeier og administrerende direktør i Cloud Forensics. 

Totalt satser han 25 millioner amerikanske dollar, tilsvarende mer enn 200 millioner kroner. Rundt 40 millioner kroner går inn i morselskapet til Irmi, hvor Pandey får en eierandel på syv prosent. De resterende rundt 160 millioner kronene, fordeles likt på Irmis to datterselskaper i løpet av de to neste årene.

– Potensialet innen markedet for bekjempelse av svindel, korrupsjon og nettkriminalitet, er større enn noen finansielle kalkulasjoner kan regne seg frem til. Verdens næringsliv har underinvestert i mange år i krigen mot nettkriminalitet og angrep i det digitale rom. De neste årene vil vi se en eksplosjon av investeringer innen dette markedet, spår han.

Norsk-indisk samarbeid av stor internasjonal betydning

For mindre enn 20 år siden kunne bedrifter i den vestlige verden bokføre utbetalte korrupsjonspenger i regnskapene. I dag er hverdagen en helt annen.

– I dag stiller lovverket, domstolene, media og opinionen, mye sterkere krav. Styret, investorer, daglige ledere, eiere personlig og virksomheten stilles alle til ansvar for ikke å ha gjort gode nok bakgrunnssjekker og systematiske risiko- og samsvarsvurderinger. Det er allerede mange eksempler på at manglende bakgrunnssjekker og risiko- eller samsvarsvurderinger, har utløst fengselsstraff for styre og ledelse, konkurser, utestengelse fra offentlige anbud og omdømmebrist, sier May Martinsen, administrerende direktør og hovedaksjonær i IRMI Group.

Investeringsavtalen ble signert i New Dehli for noen uker siden under en kontraktseremoni, i samarbeid med og arrangert av Innovasjon Norge India og den norske ambassaden. Både ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg  og  direktør Helge Tryti i Innovasjon Norge i India, var til stede.

– Et av fokusområdene til Innovasjon Norge er gründere og oppstartsselskap. Det er derfor svært hyggelig å se at Irmi har fått en så solid indisk partner i Cloud Forensics og Dr. Pandey, og dergjennom sikret seg kompetanse og finansiering til internasjonal ekspansjon, i et market som anslås å få en betydelig vekst i årene som kommer, sier Helge Tryti.

Samarbeidet mellom Cloud Forensics og Irmi er et norsk-indisk samarbeid med stor internasjonal betydning, ifølge den norske ambassaden i India. 

– IRMIs og Cloud Forensics samarbeidsavtale åpner for et spennende norsk-indisk samarbeid på et område av stor internasjonal betydning. Ikke minst gjelder dette for selskap som ønsker å investere i utlandet, sier ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg ved den norske Ambassaden i India.

 

Norsk Romsenter-sjef støtter Space X-gründerens visjon – har ønsket seg enveisbillett til Mars i 12 år

Foto @ Trude Eng

– Jeg støtter Elon Musks tanker om viktigheten av å kolonisere Mars. Ikke fordi jorda vil bli ødelagt, men rett og slett fordi Mars er der. For tolv år siden sa jeg i et offisielt møte i ESA at om noen ville gi meg en enveisbillett til Mars, så tar jeg den. Det står jeg fortsatt ved, røper administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Nyborg Andersen.

Navn og alder: Bo Nyborg Andersen (65 år)
Stilling: Administrerende direktør Norsk Romsenter
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Macen min til jobb og ”lekeforskning”
Dine tre favorittapper: Sjakkapp Play Magnus, Yr, Garmin fit
Beskriv deg selv med tre ord: kunnskapsrik, påståelig, litt lat
Nevn én «funfact” få vet om deg: Har mellomfag i folkeminnevitenskap.
Hvordan kobler du av om sommeren? Klatrer og sykler så mye jeg har tid til.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg liker å kunne ting godt, og jeg liker å ha det hyggelig med folk rundt meg. Jeg gir folk ansvar, og forventer at de besitter den kunnskapen de trenger for å kunne utføre arbeidsoppgavene sine. Samtidig forsøker jeg å være en sjef jeg selv gjerne kunne tenkt meg å ha. 

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Lese, lese og lese. Det gjelder både bøker og info på nett. Jeg leser som regel fagbøker om andre områder enn det jeg jobber mest med, det går mye i samfunnsøkonomi, statsvitenskap og litt historie. Jeg leser også mye skjønnlitteratur, inkludert litt for mye god og dårlig fantasy og science fiction.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Norsk Romsenter? 

For den daglige arbeidsflyten i Norsk Romsenter er ikke innovasjon noe vi bruker mye tid og krefter på, selv om vi selvfølgelig utvikler organisasjonen. Når det gjelder jobben vi gjør for industri, brukere, forskere og internasjonale partnere, er innovasjon helt avgjørende for å lykkes – så der vil jeg si at innovasjon er strategisk forankret til en sterk åtter.

Hva vil du si er de største utfordringene for Norsk Romsenter i dag?

– Romvirksomheten griper inn i folks hverdag på et vis de fleste ikke vet noe om; gjennom værmelding, miljø- og sikkerhetsovervåkning, satellittnavigasjon i biler og mobiler, TV-sendinger og på mange andre felt. Alt dette er ting vi nå tar for gitt, men det har ikke kommet av seg selv. Vi har samarbeidet internasjonalt og bidratt økonomisk til en teknologiutvikling som i dag kommer alle til gode. Og det kommer fortsatt til å koste å delta i fellesprosjekter. Det går selvfølgelig an å satse på å være gratispassasjer, men det er en strategi som neppe vil gi mange nye høyteknologiske arbeidsplasser i Norge. I tillegg vil det være liten forståelse internasjonalt dersom et av Europas rikeste land ikke vil bidra til felleskapets beste. Det er avgjørende at vi som borgere fortsatt kan overbevise politikerne om at rominvesteringer bidrar til arbeidsplasser og et bedre samfunn.

Hvordan ser Norsk Romsenter ut i 2020? 

– Romsenteret har i hvert fall helt sikkert en annen sjef enn meg, for åremålet mitt går ut neste år. Ellers vil jeg anta at Norsk Romsenter har om lag like mange ansatte som i dag, altså rundt 40, og et like godt forhold til Nærings- og fiskeridepartementet som er våre eiere. Forhåpentligvis har Romsenteret overbevist politikerne om en fortsatt akseptabel satsing i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og om videre deltakelse i EUs romprogrammer. Utover dette håper jeg at vårt eget departement vil følge opp satsingen på små nasjonale satellitter, som både Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet nå satser relativt tungt på.

Visjonen deres om at Norge skal være det landet i verden som har mest nytte av rommet, er basert på en tanke om at rommet kan løse viktige behov i samfunnet. Kan du utdype?

– Som nevnt over har vi mye nytte av verdensrommet uten at vi tenker over det. Arealet som Norge forvalter er på størrelse med Tyskland og Middelhavet når man inkluderer de norske havområdene. Vi er bare fem millioner mennesker, så for å kunne oppfylle visjonen er vi nødt til å bruke det beste og fremste av teknologiske løsninger. Norge er det landet i verden der befolkningen bor lengst nord, og havområdene våre og Svalbard ligger enda lenger nordover. Mye av den informasjonen vi trenger for å kunne ta samfunnsmessig gode avgjørelser, får vi fra jordobservasjonssatellitter. Og fordi disse går tilnærmet over polen, observerer de våre områder oftere enn andre land som ligger lenger sør. Vi er heldige med beliggenheten, for å si det sånn.

Tesla- og Space X gründer Elon Musk vil som kjent kolonisere Mars. Han hevder at det vil ta mellom 40-100 år før en bærekraftig koloni er oppe og går, og ser for seg en by med én million mennesker. Videre påstår en av verdens mest kjente fysikere, Stephen Hawking, at vi må vekk fra jordkloden og til nye planeter for å overleve i fremtiden. Hva tenker du om det?

– Jeg støtter Elon Musks tanker om viktigheten av å kolonisere Mars. Ikke fordi jorda vil bli ødelagt, men rett og slett fordi Mars er der. Ved å terraforme Mars kan vi i løpet av noen hundre til tusen år gjøre den mer lik jorda slik at det går an å bo der, etter hvert kanskje også uten romdrakter. Jeg håper at Hawkings dystre spådommer ikke er riktige, men det forutsetter at vi på jorda blir globalt enige om de viktige tingene, som klima, helse og tilgang til rent vann og mat, samt en bremsing i befolkningsveksten. For tolv år siden sa jeg i et offisielt møte i ESA at om noen ville gi meg en enveisbillett til Mars, så tar jeg den. Det står jeg fortsatt ved.

Hvilke teknologier ser du for deg vil være mest relevante for Norsk Romsenter fremover?

– Integrasjon av de enorme datamengdene som samles inn om jorda fra satellitt, vil bli svært viktig for å kunne drifte et effektivt og miljøvennlig samfunn. Denne integrasjonen er virkelig ”big data”, og vil kreve nyutviklet metodikk og nye typer kunstig intelligens. Utover dette er muligheten for å kunne gi brukere av havområdene våre i nord et effektivt bredbånd viktig, men her dreier det seg mest om økonomi og litt teknologisk nytenking.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er en fundamental optimist på de fleste områder. Jeg tror Norge vil klare omstillingen, som lavere inntekter og investeringer i petroleumssektoren nødvendiggjør, ganske bra. Det er ikke noen enkeltområder som vil bli den ”nye olja”. Men det er mange sektorer som til sammen vil bidra, alle involverer høyteknologi, og romvirksomhet er ett av disse områdene. Videre utnyttelse av havet vil med stor sannsynlighet bli en av hovedsektorene i framtida, og der vil romvirksomhet være ytterst viktig for å lykkes. Vi må satse på de områdene der vi allerede er gode, og vi må ha en kombinert offentlig og privat satsing på de områdene der vi trenger å bli gode. Det offentlige må inn for å redusere risikoen i den private satsingen. Offentlige ressurser må også til for å få raskere fremdrift på enkelte felt. Her vil vi utvilsomt feile på noen områder, men uten å satse er vi garantert å bli akterutseilt – og da går vi glipp av et Norge 4.0.

­­­­­­­

Ukens lederkommentar: Om norske mestre, verdenspedagoger og umusikalske politikere

Det er noen år siden Thomas Ledin sang «Sommeren er kort», men i en uke preget av regnvær, umusikalske stortingspolitikere og engelsk katastrofevalg er det likevel lov å spørre hvor sommeren tok veien.

Ukas største solglimt for oss var nok NM for studentbedrifter. Årets kanskje viktigste NM ble nemlig avholdt i Næringslivets hus på Majorstua, og de ferske norgesmestrene heter AgriMare Bio SB fra Ålesund. Prisen fikk de av vår tidligere verdensmester på ski, Grete Ingeborg Nykkelmo, fersk administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, som i år feirer 20-års jubileum.

AgriMare Bio SB vant med en løsning for storskala oppdrett av proteinrikbørstemark som skal meske seg på fiskeslam. Til tross for noe ensidig kosthold skal børstemarken utprege seg med høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den kan etter sigende erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks. Vi i juryen, som blant annet bestod av undertegnede, sa i vår begrunnelse følgende; «Studentbedriften har ønsket å bidra til en bærekraftig fremtid, og har tatt utgangspunkt i en for Norge svært viktig næring. Med utgangspunkt i forskning har de arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Dersom bedriften lykkes med sitt planlagte pilotprosjekt, har bedriften et stort vekstpotensial”. Nå starter studentene eget AS.

Takket være Ungt Entreprenørskap og NM-tittelen må det være lov å si at de har fått en pangstart. Som Norges beste Studentbedrift 2017 skal de unge gründerne representere Norge i EM i Helsinki i slutten av juni – vi ønsker de lykke til og håper Europa er klar for nye norske oppdrettseventyr.

NHOs dyktige adm. direktør Kristin Skogen Lund og Vismas Øystein Moan, var blant prisutdelerne og NHO-direktøren var tydelig på at norske utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å gi studentene entreprenørskapskompetanse. ”Jeg vil gratulere alle vinnerne. Norge trenger innovative, modige studenter som dere. I årene som kommer vil vi trenge flere entreprenører, gründere og unge mennesker som ønsker å skape verdier og arbeidsplasser”, sa hun. BRA, Kristin!

I Kristiansand strålte også entusiasmens solstråler selv om regnet også der høljet ned. I Sørlandets hovedstad har ivrige ildsjeler på Universitet i Agder (UiA) denne uken arrangert World Learning Summit, og med deltagere fra 5 verdensdeler og en rekke flotte innledere og gode samtaler har man diskutert hvordan fremtidens utdanningssektor vil fortone seg, – innovativt og spennende, men dessverre uten verken utdanningsminister Torbjørn Rød Isaksen eller noen av hans medarbeidere til stede.

Langt mindre hyggelig fortoner Stortingets mildt sagt utrolige pengebruk på et garasjeanlegg som nå har passert 2 milliarder kroner seg, og for oss som daglig vasser rundt i sentrum, er spørsmålet åpenbart;

Har vi valgt 169 stortingsrepresentanter som ikke forstår seg på prosjektstyring og nøktern kostnadsbruk, eller har stormannsgalskapen tatt fullstendig overhånd?

For vel 12 millioner per stortingsrepresentant burde det være mulig å få ut mer samfunnsnyttige tjenester enn en skarve parkeringsplass. Det spesielle i denne byggeflausen er at det er Stortinget og Stortingets presidentskap som selv har opptrådt som byggherre, fullstendig håpløst mener vi.

Like lite hyggelig er vel resultatet av det engelske valget for Englands statsminister Terasa May, som i politisk medvind i vinter ønsket seg et nyvalg for å blåse Labour av banen, men i stedet ender opp med et gigantisk mageplask . En påminnelse for alle ledere som i dag seiler friskt i medvind – posisjoner, vindretning og værmeldinger endrer seg nemlig raskt i dagens samfunn. Det siste kan for øvrig også fungere som en nyttig påminnelse til alle de vel 5000 seilerne som i ettermiddag skal ut i Oslofjorden når den 70. utgaven av verdens største overnatts-regatta går av stabelen, – nemlig Færderseilasen.

Happy Sailing og Happy Friday – uansett værmelding!

Ukens gründercase: Vil være “the missing link” mellom vitenskap og profitt

Ivan Føre Svegaarden sluttet i jobben, solgte huset og flyttet fra Oslo til Lillehammer for å følge gründerdrømmen. Hans firma, TradeNRDpower AS, ønsker å være “the missing link” mellom naturvitenskap og finansiell kraftforvaltning.

Svegaarden studerte meteorologi og jobbet med vær-relaterte problemstillinger i flere år, før han ble ansatt som produksjonsplanlegger i selskapet E-Co Energi. Her jobbet han med spot-nominasjon, kort og langtidsplanlegging av vannkraft, nordisk kraftmarkedsanalyse og energimeteorologi. Etter tre år i denne jobben gikk han over til å jobbe med energimeteorologi på fulltid i samme selskap. Det var etter litt over ett år i denne stillingen at han bestemte seg for å virkeliggjøre gründerambisjonene.

– Jeg innså at hvis jeg skulle få beslutningsmakt til å gjøre innsikten rundt vær til økonomisk gevinst så måtte jeg ta saken i egne hender.

Han bestemte seg for å ta sjansen på å følge drømmen, sa opp jobben, og brukte erfaringene han hadde gjort seg gjennom fire år til å formulere en forretningsmodell.

– Etter å ha arbeidet med å forsøke å knytte værvarsler og teorier til forvaltning og tradingstrategier i E-CO, ved bruk av ledende analyse- og tradingverktøy, morgenmøter, utarbeiding av tradingstrategier, seminarer og tilleggstjenesten “fra vær til fortjeneste”, innså jeg at den beste løsningen var den nordiske værregimemodellen og kraftforvaltningsalgoritmene.

Dette betyr kort sagt en grundig tilnærming der aspekter ved været som ikke tas med i beregningen av de ledende markedsaktørene, inkluderes i forvaltningsprosessen. Målsetningen til Innobørs-registrerte TNRDP er å gjennom å benytte egen og andres ekspertise sørge for at usikkerheten og mulighetene som ligger i været blir brukt optimalt.

Å forstå og forutse konsekvensene av vær og klima bedre enn konkurrentene er grunnsteinen i TNRDPs forretningsstrategi.

Klimaendringer påvirker prisene

Fokuset på vær kommer ikke bare av Svegaardens bakgrunn som meteorolog.

– Klimaendringer og høy satsing på fornybar energi har ført til at værets rolle i fastsetting av kraftpriser er blitt dominerende, og markedets kontinuerlige jakt på mer data og kunnskap gir muligheter for profitt. Dette er bakgrunnen for TNRDP.

Han ser en mulighet til å redusere usikkerhet i finansmarkedet for private fondsinvestorer – med høy avkastning og lav risikostrategi, og med en etisk, grønn og bærekraftig profil.

– Strategien er grønne, bærekraftige aksjefond i en attraktiv fondsportefølje. Ved å gi privatmarkedet grønne, bærekraftige og etiske kraftfond og etter hvert aksjefond, vil selskapet knytte «klimaidentitet» mellom kunder/investorer og produktet man sparer i.

Svegaarden mener at TradeNRDpower har den beste håndteringen av usikkerheten i de variablene med høyest påvirkning på kraftprisene. Dette ønsker han også at skal komme tydelig frem i kommunikasjonen med kundene:

– Ekstremvær, klimaendringer, feltmålinger, grønn energi og grønn teknologi skal være i fokus i informasjonsflyten mellom selskapet og kundene. Slik ønsker vi å knytte kontakt mellom kunder og produkt.

Søker 30 millioner i ny kapital

Like etter å ha startet selskapet knyttet Svegaarden til seg to personer med erfaring innen forretningsutvikling, forvaltning og fokus på risikostyring. Disse er i dag hans medaksjonærer. Sammen søker de nå å innhente kapital som kan legge grunnlaget for etablering og markedsføring av fondet. Frem til denne er på plass mangler det ikke på offervilje hos teamet.

– Jeg som gründer jobber uten lønn fra tredje kvartal i 2016 og frem til vellykket finansiering er på plass. Selskapets team går ned i lønn for å være med på utviklingen av bedriften. Dette viser hvor stor tro vi har på prosjektet, og hvor motiverte vi er for å få det til å lykkes. Fortjenesten kan vi vente på til vi er i en solid vekstfase, forteller Svegaarden, og avslutter:

– 30 millioner kroner er mye penger, men ikke sammenlignet med potensialet i selskapet.

Tekstilgiganten Varner investerer 150 millioner i startup-fond

Et av Norges største tekstilkonsern, Varner-gruppen, går gjennom en rettet emisjon inn med 150 millioner kroner i impact investment-aktøren EXP Group.

– Vi er imponert over det arbeidet EXP Group har gjort. Vi ønsker derfor nå å ta en aktiv rolle og bidra finansielt og strategisk i den videre utviklingen, sier Marius Varner, administrerende direktør i Varner-gruppen, i en pressemelding.

Han utdyper:

– Vi ser dette som en god investering. Tharald Nustad har bygget opp et system som har som målsetning å gjøre noe bra for samfunnet og miljøet, samtidig med å levere gode resultater. Det er ingen trade-off mellom finansiell avkastning og å skape gode løsninger for samfunn og miljø.

EXP Group har opprettet et investeringsfond på over en milliard kroner. De ønsker gjennom fondet å hjelpe frem innovative virksomheter som fokuserer på eksponentiell teknologi og organisering, og som i tillegg bidrar positivt til verden. De har som målsetning at fondet skal gi høy avkastning, parallelt med at bedriftene de investerer i er med på å løse samfunns- og miljømessige utfordringer. Slik håper de å innta en internasjonal lederrolle innenfor impact investment.

– Vi er veldig fornøyde med å få med en så solid aktør som Varner på laget. Vi har jobbet målrettet i flere år med å utvikle og investere i bedrifter med ledende teknologi, som gjør noe bra for verden, og som leverer gode resultater. Varner og EXP Group er enige om de forretningsmessige og verdimessige prinsippene, hvordan konsernet bør utvikles og den videre samarbeidsmodellen, sier Tharald Nustad, eier av EXP Group.

Investeringen betyr mer penger i potten for ambisiøse gründere som har fokus på samfunnsutfordringer, og dermed kan være kandidater for investeringer fra fondet.

Fra 5 til 150

Dette er ikke første gang Varner har gjort investeringer utenfor tekstil- og klesindustrien. I 2013 investerte Varner Kapital opp mot fem millioner i Venture Factory, som arbeider for å ta prosjekter fra idé- til oppstartfasen.

– Varner Kapital ser på investeringen i Venture Factory som en mulighet til å lære om og bidra til utviklingen innen den digitale verden og internettselskaper, sa investeringsdirektør Tove Raanes den gangen til Kampanje.

Med investeringen i EXP Group kan det virke som om Varner fortsatt er ute etter å utvikle seg på områder som ligger utenfor deres tradisjonelle fagfelt, og at deres interesse for startups vedvarer.

InnoMag har forsøkt å få ytterligere kommentarer fra Varner, men uten å lykkes.

Norges beste studenbedrift er kåret: satser på bærekraftig sjømat

Foto @ UE

AgriMare Bio SB fra Ålesund er Norges beste Studentbedrift 2017. Nå skal de unge gründerne representere Norge på EM i Helsinki.

– Utrolig moro! Jeg mener vi har fortjent det, men det føles allikevel helt uvirkelig, sier Lene Stenseth, daglig leder i AgriMare Bio SB i en pressemelding.

Nå skal forretningsplan og presentasjon oversettes til engelsk, for i slutten av juni skal bedriften presentere seg for et internasjonalt dommerpanel og publikum fra hele Europa.

AgriMare Bio SB har utviklet løsning for storskala oppdrett av børstemark med fiskeslam som eneste næringssubstrat. Børstemarken har høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den skal erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks. Løsning deres har derfor trippel bunnlinje; miljøløsning, matproduksjon og bærekraft.

“Studentbedriften har ønsket å bidra til en bærekraftig fremtid, og har tatt utgangspunkt i en for Norge svært viktig næring. Med utgangspunkt i forskning har de arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Dersom bedriften lykkes med sitt planlagte pilotprosjekt, har bedriften et stort vekstpotensial”, heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Stort internasjonalt potensial

Også Easydesk SB fra Høgskolen i Sørøst-Norge skal konkurrere mot de beste studentbedriftene fra Europa. De vant Ferdprisen for størst internasjonalt potensial. Studentbedriften har utviklet Tixo, en ny digital plattform som samler informasjon fra mange ulike kilder. Løsningen kan sammenlignes med “skrivebordet” på datamaskinen, med snarveier til den informasjonen som den ansatte bruker mest.

“Lederteamet viser entusiasme og pågangsmot og vi har stor tro på at de kommer til å lykkes med å ta denne bedriften videre, både nasjonalt og internasjonalt, hjulpet av støtte fra Innovasjon Norge og nye investorer”, heter det i juryens begrunnelse.

Læring blir næring

Ungt Entreprenørskap har i år 20-års jubileum, og i 2016 var over 150 000 elever og studenter involvert i Ungt Entreprenørskaps aktiviteter i utdanningen sin.

– Studentbedrift er først og fremst en treningsarena og målet er læring. Vi synes allikvel det er gøy når studentene tar ideene sine videre og starter AS, noe som er tilfelle med mange av studentbedriftene som har blitt startet i år. Det sier litt om kvaliteten i entreprenørskapsarbeidet i den norske utdanningen, sier Grete Ingeborg Nykkelmo, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Både AgriMare Bio SB og Easydesk SB etableres som aksjeselskaper og skal utvikles videre.

NHO-sjefen ønsker flere studentbedrifter

NHO-direktør Kristin Skogen Lund var også til stedet. Hun mener utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å gi studentene entreprenørskapskompetanse under studiene.

– De som starter studentbedrift får verdifulle erfaringer og flere må få tilbud om dette som en del av studiene. Vi håper NM for studentbedrifter inspirerer enda flere utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for dette.

Er det internasjonale løsepengeviruset WannaCry fremtidens nye form for angrep?

Frykten spredde seg raskt da flere hundre tusen datamaskiner ble tatt som gissel av WannaCry. Et angrep uten sidestykke som gjør oss oppmerksom på sårbarhet av datasikkerhet og hvor utsatt vi er for digital krig.

Fredag 12. Mai slo det alarm: Over 200.000 datamaskiner i over 150 land ble infisert av et løsepengevirus kalt WannaCry. Windows-drevede pc-er fikk melding om at filene deres ble kryptert og krav om en pen sum for å få tilgang til datamaskinen igjen.

Den skremmende meldingen oppfordret til å betale løsepenger i den digitale valutaen Bitcoin, som mange tror er fremtidens betalingsmiddel. Bitcoin skal nemlig kunne gjøre det mulig å overføre penger anonymt til forbrytere på tvers av landegrenser.

Mens Microsoft, Kaspersky og andre datasikkerhetsselskaper jobbet døgn rundt med å finne en løsning, ble den funnet tilfeldigvis tre dager senere av en 22-årige britiske IT-eksperten Marcus Hutchis, kjent på nettet som ”Malware Tech”.

Det er ingen tvil om at WannaCrys voldsom angrep var verdensomfattende. De fleste som ble berørte var selskaper, deriblant offentlige virksomheter. Landet med flest angrep var Russland, hvor blant annet innenriksdepartement, jernbanelinjer, banker og telefonselskaper ble hacket.

I Europa var et av de mest alvorlige tilfellene angrepet på det britiske statlige helsevesenet, National Health System (NHS), hvorav flere sykehus ble berørt. I Tyskland fikk Deutsche Bahn, statens jernbaneselskap, problemer med jernbaneverket og i Spania kollapset flere av landets telekommunikasjons- og energiselskaper.

Norge slapp heller ikke unna, da flere norske selskaper ble rammet. Choice Hotels valgte å opplyse om angrepet, mens resten av de berørte fortsatt er ukjente.

Motivasjonen bak angrepet er tydelig: Den store økonomiske gevinsten fra løsepenger. Opprinnelsen av viruset er derimot mer kompleks. Microsoft anklager blant annet USAs National Security Agency (NSA) for å ha samlet opp ransomware som digitalt angrepsvåpen istedenfor å dele dem med teknologiske selskaper. Forbrytere bak WannaCry er fortsatt ukjent, men det har blitt avdekket at hackere knyttet til Nord-Korea kan være bak angrepet.

Konsekvensene: fra individ til samfunnet

Et type dataangrep som WannaCry, er en ny trussel som burde være en ”wake-up call” for både enkeltindividet og samfunnet. Stormen er over for denne gang, men koden til viruset kan endres til å skape et ny som vi ikke vil ha mulighet til å stanse.

Hvordan kan vi beskytte oss i fremtiden?

Brukere må for det første være bevisste på hvilke tiltak de selv kan gjøre for å unngå å bli hacket. En måned før angrepet oppfordret nemlig Microsoft kundene sine til å gjennomføre en sikkerhetsoppdatering mot akkurat denne type virus. Videre er det også verdt å merke seg at den første anbefaling fra IT-selskapet etter angrepet, var at alle brukerne måtte oppdatere maskinene sine så fort som mulig.

I sin tur må myndighetene akseptere at dette ikke lenger er et problem som bare gjelder private aktører. For det første er ikke statlige datasystemer immune mot cyberangrep, og dersom myndighetene velger å produsere datavirus, må de være klar over at de kan stjeles og misbrukes av andre. Sikkerhetsbyråer må derfor være åpen og samarbeide med teknologiske selskaper.

For det andre, ettersom statlige digitale våpen kan bli stjålet fra staten av kriminelle organisasjoner og brukt mot enkle mennesker, må regjeringer tilrettelegge tiltak som gjør dem i stand til å beskytte folket mot elektroniske angrep, uansett opprinnelse.

Sofie Nystrøm, direktør for norske CCIS (Center for Cyber and Information Security) forteller i et intervju i Aftenposten om mulige tiltak som myndighetene kan iverksette for å unngå angrep: ” Man må styrke etterretningstjenesten, nasjonal sikkerhetsmyndighet og politiets sikkerhetstjeneste for å hindre spionasje fra fremmede makter”.

Videre burde det internasjonale samfunnet komme opp med konkrete retningslinjer for bruken av hacking som våpen i krig.

I den sammenheng snakket Brad Smith, Microsofts president, om behovet for å få på plass internasjonale avtaler om digital beskyttelse på årets RSA Konferanse i San Francisco tidligere i februar og uttalte at; ”tiden er inne for å opprette en ”Digital Geneva Convention” for å beskytte sivilbefolkning på internett.”

Takket være en klok 22-åring har WannaCry blitt stoppet for denne gangen, men felles aksjoner mellom teknologiske selskaper, regjeringer og brukere vil være nødvendig for å klare å bekjempe digitale forbrytelser og eventuelt krig i fremtiden.

Kina lanserer førerløs VR-buss som fremtidens kollektivtransport

Det kinesiske jernbaneselskapet CRRC har lansert en førerløs buss som nyeste tilskudd til den kinesiske kollektivtrafikken. Lave kostnader til infrastruktur gjør kjøretøyet til et billigere alternativ til trikk, tog og t-bane.

Bussen kan bli løsningen for mindre kinesiske byer som ikke har råd til kostnadene ved kollektive alternativer som baserer seg på skinnegang, i følge Mashable. Mens det koster opp til 102 millioner dollar å bygge en kilometer med undergrunnsbane, vil prisen for en standard ART-buss ligge på kun to millioner.

ART står for Autonomous Rail Rapid Transit, og utbyggingen av den første, 6,5 kilometer lange ruten skal påbegynnes i 2018 i den kinesiske byen Zhuzhou.

I utformingen har “smartbussen”, som CRRC kaller den, mye til felles med et tog – det er delt opp i moduler, og det kan kobles på flere vogner. Det som skiller den fra konvensjonelle tog er at den ikke er avhengig av kostbare skinneganger. Bussen er utstyrt med sensorer som gjør den i stand til å holde seg innenfor hvitmalte striper, og kan dermed kjøre på vanlige asfaltveier.

– Det er som å ha virtuelle skinner for bussen, sier Feng Jianghua, sjefsingeniør i selskapet.

 

Gjør “gull” av kumøkk – henter inn 35 millioner kroner

Prototyp: Den første utgaven av N2 Applieds plasmareaktor. F.v. Ferdinand Stempfer (SBI GmbH), Grete Sønsteby (N2 Applied) og Rune Ingels (N2 Applied). Foto: N2 Applied.

Oppstartsselskapet N2 Applied har som mål at landbruket skal klare å kvitte seg med stempelet som klimaversting ved å gjøre «gull» av kumøkk.

Bedriften har gjort om en gård i Svene til et høyteknologisk laboratorium for å utvikle det som skal gi bønder større avlinger og lavere kostnad på gjødsel. For stor-samfunnet kan dette bety at landbruket blir kvitt stempelet som klimaversting. Nå har flere fått øynene opp for selskapet og er villige til å investere store summer i det.

N2 Applied har hittil fått inn hele 21 millioner kroner i privatkapital fra 29 forskjellige investorer. Dette utløser samtidig 8 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen, 5 millioner kroner fra SkatteFUNN og 1 million i pre-såkorn fra Kongsberg Innovasjon. Selskapet har dermed hentet inn hele 35 millioner kroner.

– Det er krevende å få på plass kapital for industriteknologi-utvikling i dag. Dette skaper en helt ny hverdag for oss. Endelig, etter 7 år, har vi penger til å ansette flere og skyte fart på virksomheten vår. Dette er en helt fantastisk milepæl for oss, sier Grete Sønsteby, med-gründer og administrerende direktør i N2 Applied i en pressemelding.

I professor Birkelands ånd

Kort fortalt har N2 Applied benyttet seg av den kjente Birkeland-teknologien som ble utviklet da Hydro ble etablert i 1905. Teknologien kan bli benyttet til mye, men for N2 Applied implementeres den i en plasmareaktor som skal tilføre nitrogen i husdyrmøkk.

– Nitrogenet sørger for at bønder kan drifte bedre og billigere. Når nitrogenet blir tilsatt husdyrmøkka blir den mer næringsrik. Kvaliteten på gjødselen blir bedre og bonden kan oppnå større avlinger, forklarer Sønsteby.

– I og med at plasmareaktoren er på størrelse med et kjøleskap og at den skal plasseres ute på gårdene vil også bøndene få en lavere kostnad på gjødsel. På toppen av dette får du klimagevinsten, legger hun til.

Alt i alt vil teknologien fundamentalt kunne endre verdens matproduksjon ved at matproduksjon frikobles fra det fossile kretsløpet. Bønder vil dermed være i stand til å produsere egen miljøvennlig nitrogengjødsel på sin egen gård. Med kapitalinnhentingen som nå er på plass, jobber selskapet videre med målene for fremtiden.

– Vårt mål nå er å kommersialisere denne teknologien – først i de 28 EU-landene. Europa har et stort «møkkaproblem» og det industrielle jordbruket er nødvendig for at folk skal få mat, sier Sønsteby.

Strategiske fra dag én

Det var med-gründer Rune Ingels som oppdaget at Birkeland hadde vært misforstått i 100 år da han jobbet som forskningssjef i Yara. Sønsteby og Ingels møttes, og siden Sønsteby jobbet med å bygge nye selskaper fant de ut at de kunne bli et godt team.

– Det var en komplementaritet. Han kan kjemi- og jeg har entreprenørskaps ferdigheter, forteller Sønsteby, som tidligere ledet Scatec og har stiftet mange selskaper i sitt liv.

Hun forteller videre at hun selv og Ingels er bevisste med strategiske valg for å få på plass grunnmuren som på sikt vil styrke selskapet.

– Vi har for eksempel bestrebet oss på å være strategiske på investorsiden. Det har vært viktig for oss å få på plass en god kombinasjon av aksjonærer. Vi har ønsket oss – og fått – aksjonærer som vi kan trekke på kompetanse og kunnskap hos. Dette muliggjør arbeidsformer som tjener forretningsideen og selskapet veldig godt. Vi kjører for eksempel et digitaliseringsprosjekt med Kongsberg Innovasjon. Det å trekke på kompetanse fra Kongsbergmiljøet tror vi kan styrke vår vekst.

– Vi må knytte til oss mennesker som kan være med å løfte N2 Applied både nå og i fremtiden, avslutter Sønsteby, som gleder seg til veien videre.

Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad

Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad for 2019 av EU.

14 europeiske byer har konkurrert om å bli Europas miljøhovedstad i 2019. I kåringen har kandidatbyene blitt vurdert på klimapolitikk, luftkvalitet, grønn innovasjon, kollektivtransport, biologisk mangfold, vannkvalitet og friluftsliv. Oslo ble rangert høyest i 8 av 12 kategorier.

– Det er en fantastisk annerkjennelse for Oslo å bli kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Vi ligger i front på en rekke områder og passerte en milepel i fjor da flere valgte å reise kollektivt framfor å kjøre bil. Nå satser vi fullt på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv. Hele byen inviteres med. I 2019 skal vi vise framtidens miljøløsninger sammen med Europa, sier byrådsleder Raymond Johansen i en pressemelding.

– Aldri har byenes rolle vært viktigere. Mens Trump fornekter klimaendringene, ser vi nå at byer over hele verden går foran i klima- og miljøarbeidet. Samarbeid på tvers av Europa kan gi flere mot til å lede an i det grønne skiftet, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel. 

Under finalen i Essen, årets miljøhovedstad, var det byrådsleder Raymond Johansen og byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg som sammen med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen og Reidun Bolsø fra DNT Oslo presenterte Oslos visjoner for 2019.

Hva kan arbeidsliv og utdanning lære av musikkbransjen?

Kristiansand, Sørlandets blide hovedstad, byr på mer enn vakker skjærgård og Norges beste dyrepark. I tillegg til Kaptein Sabeltann er byen i neste uke vertskap for en rekke av verdens ledende pedagoger.

I spissen for det hele finner vi professor ved Universitetet i Agder, Oddgeir Tveiten, ildsjel og initiativtaker til konferansen World Learning Summit som samler deltakere fra over 20 land og har like mange presentasjoner på podiet.

Vi tok oss en prat med den driftige professoren som står bak konferansen som i perioden 6. juni – 8. juni arrangeres for syvende gang, og møtte en engasjert professor med klare tanker om hvor vi er på vei;

­– Arbeidslivets framtid er digital, global og online. Det kan vi like gjerne innstille oss på. Men jeg tror vi som samfunn er veldig tidlig i vår forståelse av hvordan digitale medier og delingsøkonomi kommer til å virke inn. For noen år siden da jeg kom hjem fra et forskningsopphold i Silicon Valley, snakket de fleste i den norske mediebransjen om at alt var annerledes i Norge, og at man derfor ikke ville møte de samme utfordringene som traff musikkbransjen. Nå har vi fasiten, men det er jo et paradoks at endringene som har truffet mediabransjen har vært forskningstema i 20-30 år. Da jeg var ung forsker på Blindern på 1990-tallet, var jo dette allerede i gang. En kan spørre seg om forskningens relevans, men for å være ærlig tror jeg egentlig at selv vi som holdt på med dette den gang, ikke var i nærheten av å forstå hvilke krefter som er i sving.

Bakgrunnen for konferansen er at Tveiten har utviklet gode relasjoner til universiteter som Stanford University i Silicon Valley og University of Texas, i Austin. Dette er to verdensledende knutepunkt for digital innovasjon, og Tveiten er tydelig på at det er bedre å få kompetansen til Kristiansand og Norge enn å sende alle som trenger det på studietur til Silicon Valley og Texas.

– Jeg tenker at det er viktig å holde fast i den lokale virkeligheten, og at dette for mange virksomheter er mer enn nok. Arbeidsdagen er lokal. Den er hjemme. Og den handler om mennesker. Skal norske virksomheter møte utviklingen tror jeg vi trenger bedre forståelse av hva den digitale medierevolusjonen innebærer i et mer framtidsrettet perspektiv. Derfor har vi alltid med oss foredragsholdere som ser framover og tenker i trender, sier Tveiten.

– Foredragsholdere herfra kommer igjen hvert år. Det blir dermed anledning til å treffe dem og bli kjent med dem. Vi holder en uformell og åpen dialog under våre konferanser. Vi holder konferansen liten, kanskje fordi temaene er så store. De som kommer, er forskere og entreprenører som arbeider helt i fronten av den digitale delingsøkonomien.

– Det snakkes mye om kunstig intelligens og om robotisering av arbeidslivet, med underliggende bekymring for arbeidsplasser som forsvinner. Vi ser jo at arbeidsdagen er travel for de fleste som vi gjerne ville hatt med oss fra norsk utdanning og næringsliv. I fjor hadde vi forskningssjefen i Google hos oss i fem dager. Han er en av de mest sentrale i Googles arbeid med kunstig intelligens og han betalte sin egen billett for å komme hit. Han spurte ikke etter honorar heller. Men det var like fullt en utfordring å folk ut av sjefsstolen i noen timer for å høre hva han hadde å si. Men vi klarte det til slutt.

I år er det Cathy Casserly som er hovedattraksjonen sammen med den sveitsiske entreprenøren Joseph Press, forteller han.

– Cathy og jeg stod bak 205-konferansen, som samlet 200 entreprenører og forskere på Stanford. Hun er tidligere visepresident for EdCast, et MOOC-selskap i California som vi samarbeider en del med. Og hun er tidligere leder for Creative Commons, en viktig rettighetsorganisasjon, Andre foredragsholdere har en sentral bakgrunn fra UNESCO, for dette er jo også sentrale utviklingsspørsmål.

– Ettersom vi mener at både arbeidsliv og utdanning har noe å lære av musikkindustriens digitale fadeser og dyrebare erfaringer, tror vi det er av interesse å invitere slike som Peter Jenner. Han er tidligere manager for Pink Floyd, Billy Bragg og Iggy Pop. Han har vært en pådriver i den internasjonale musikkbransjens arbeid med artistrettigheter og bekjempelse av piratkopiering. I tillegg er jo Peter en hyggelig fyr, avslutter den driftige professoren som legger til at det fortsatt er mulig å melde seg på konferansen.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...