Indago SB stakk av med tittelen årets Studentbedrift. I juli representerer de Norge under EM i Romania, der de får vise frem produktet sitt for et internasjonalt dommerpanel.
En smørebukk kalt ”Mr. Grippy”, et sorteringsverktøy for oppdrettsfisk og en stigbøyle som skal gjøre riding tryggere, var bare noen av produktene studentgründerne under kåringen av årets Studentbedrift hadde kommet opp med. Men det ble til slutt Indago SB som stakk av med NM- seieren.
– At vi faktisk har vunnet, har ikke gått helt opp for oss ennå. Det var jo prisen som årets beste Studentbedrift som var målet vårt, sier daglig leder i Indago, Per-Egil Ekroll.
Med utgangspunkt i egne erfaringer har studentgründerne utviklet et måleinstrument som skal gjøre det enklere og sikrere å finne umerkede elektriske sikringer.
–Tilbakemeldingene fra markedet og våre samarbeidspartnere har vært med på å forme og utvikle produktet, og så langt har bransjen gitt klare tilbakemeldinger på at dette er noe de ha. Vi valgte derfor å etablere eget aksjeselskap etter endt studie og er nå i prosessen med å innhente kapital til å godkjenne og få produktet satt i produksjon, forteller Ekroll.
Ifølge juryens begrunnelse vant guttene på grunnlag av at produktet dekker et behov i markedet som vil kunne bidra til økt sikkerhet og effektivisering av arbeidsprosesser.
Fordi juryen mente at bedriften hadde det største internasjonale potensiale, vant de fem elektrikerne også årets Ferdpris.
– Det høres kanskje litt rart ut å si det, men vi ble litt bitter da vi vant den prisen først, for da trodde vi jo ikke at vi også skulle bli kåret til årets Studentbedrift. Sjokket var derfor stort da vi stakk av med begge prisene. Vi sitter igjen med en helt sinnsyk bra følelse nå!
Hva tenker dere om at dere nå skal representere Norge i EM?
– Det blir veldig spennende! Vi skal iallfall gjøre vårt beste og håper med det at vi klarer å representerer Norge på en bra måte.
HavTekk SB fra Ålesund vant andreplass og tok dermed den andre EM-billetten. De to tredjeårsstudentene ved ved Biomarin Innovasjon på NTNU har utviklet en løsning for å sortere oppdrettsfisk mer effektivt og skånsomt. Nå vil de optimalisere produktet videre så det kan gjøres klart til kommersialisering, og starte AS etter hvert.
– Det har vært en stor opplevelse og veldig lærerikt! Artig å se at juryen ser verdiskapingen i ideen vår. Nå gleder vi oss til EM, sier Sebastian B. Ludvigsen, daglig leder i HavTekk SB. Bedriften vant også NHOs pris for beste samarbeid med næringslivet.
Studentbedrift er et pedagogisk program som gir studenter erfaring med bedriftsetablering. Studentene utvikler forretningsideene selv, og de driver bedriftene med støtte fra fagmiljøer ved utdanningsinstitusjonene og i tett samarbeid med mentorer og samarbeidspartnere fra lokalt arbeids- og næringsliv.
– Studentene bak Indago og HavTekk er tydeligvis på riktig sted til rett tid, og de har kompetansen og holdningen som skal til for å lykkes. Klart vi er entusiastiske når studentene treffer planken og studentbedriften deres har potensial for å bli lønnsom næring, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.
After receiving initial seed or friends and family funding to build your offering and gain initial customers, you are ready to attract your next round of venture investment. US investors, which account for nearly 70% of the total global venture capital, may seems very attractive to you; however, they receive thousands of business cases and hear hundreds of pitches each week…
If you have the opportunity to pitch to or meet a VC in the US, it is critical that your presentation demonstrates that you are:
* Knowledgeable
* Believable
* Likeable
* Experienced in building a successful company
* Bringing forward low risk opportunity that can deliver a high return within 3-7 years
As the US investor listens to your pitch, you should be aware that he or she will be listening for:
* Opportunity for profitable return with minimal risk… You need to demonstrate there is real financial benefit at exit.
* Revenue – a strong and sustainable revenue stream.
* Profitability and/or a clear path to breakeven.
* Does the company / offering solve a real, recognized customer problem?
* Self-awareness of founder – is he / she able to build team to complement own skills, is she / he open to feedback and willing to test a variety of product concepts and paths to market to achieve success?
* Viable market size to drive a profitable return – tampered with credibility of the company’s ability to capture an acceptable share of the total addressable market.
* Founders’ domain expertise and experience (along with network and knowledge of the target customers and their issues).
* Has the leader / entrepreneur and this team successfully built a company and had a lucrative exit in the past?
* Possible synergy between this company /idea and others in their portfolio.
* Ways to balance profits and losses in the portfolio ie if this is a new fund or one that has had a lot of success, investor may be willing to take on a more risky company than if more mature fund with limited successes.
Gaining investment from US investors can provide power and substance for long term growth. However, attracting interest and funding requires preparation, practice and insight into the specific interest areas for each person to whom you pitch.
Vi vet kanskje ikke hva vi skal leve av i fremtiden, men vi vet av hvem. Onsdag og torsdag møtes unge innovatører på NM for Studentbedrifter.
– Vi har prøvd å holde en veldig ydmyk holdning hele veien, ettersom det er mange andre gode bedrifter, idèer og konsepter der ute. Men vi legger ikke skjul på at det å få representere Norge i EM i Romania ville vært sinnsykt gøy, sier Per Egel Ekroll, daglig leder i studentbedriften Indago.
Firmaet består av fem elektrikere som nå er ferdig med en grad i elkraftteknikk ved HSN Porsgrunn. Selv om de er fra forskjellige steder i landet, hadde de alle hatt utfordringer i arbeidet sitt, som følge av dårlig merkede elektriske anlegg.
– Det var ingen løsninger på dette som vi synes var gode nok og dette dannet grunnlaget for Indago, et lokaliseringinstrument for elektrikere. Tilbakemeldingene fra markedet og våre samarbeidspartnere har vært med på å forme og utvikle produktet, og så langt har bransjen gitt klare tilbakemeldinger på at dette er noe de ha. Vi valgte derfor å etablere eget aksjeselskap etter endt studie og er nå i prosessen med å innhente kapital til å godkjenne og få produktet satt i produksjon, forteller Ekroll.
Historisk begivenhet
En av bedriftens samarbeidspartnere, Nelfo, valgte å sponse Indago med egen stand på årets Eliade, som den første studentbedriften i messens historie.
–En av tilbakemeldingene vi fikk under messen, var fra en tysk distributør som ville ha oss til en tilsvarende messe i Hannover i januar. At vi “baner vei” for andre studentbedrifter som vil til store messer i inn- og utland er morsomt. Vi håper iallfall at det er med på å åpne øynene til mange – det må være lov å tenke stort!
Neste utfordring for guttene blir altså NM i studentbedrift som går av stablen denne uken. Her skal guttene, sammen med 23 andre studentbedrifter fra hele landet, vise seg frem for dommere og publikum på Næringslivets Hus (NHO) i Oslo. Målet er å kjempe seg til topps.
–Bedriften er også invitert til Startup Extreme Summit i Bergen uken etter, og vi vil bruke tilbakemeldingene fra NM aktivt til å forbedre oss før vi møter utenlandske investorer der. Uavhengig av hvordan konkurransene går, skal du kunne se en Indago i din lokale elektrogrossist første kvartal 2017, lover han.
Følg med på InnoMag for oppdateringer fra NM i Studentbedrifter.
AI is entering Financial Services by automating processes, identifying patterns by crunching Big Data, and interacting with humans through voice. What areas of Financial Services will NOT be affected, and how will consumers buy banking and insurance services in the future?
Artificial Intelligence surrounds us so seamlessly interwoven in our daily lives that we hardly pause to contemplate it during the day.
Most of us carry around in our pockets our very own artificial intelligence assistants: iPhone´s personal servants “Siri”, Windows’ “Cortana” and Android’s “Google Now”. All assistants communicate with us through interpreting and “understanding” natural language.
Amazon and Netflix recommend things to us to read or watch based on our (past) preferences, gender, age, and what else.
And concerning social media, just the very tip of the iceberg: Facebook suggests you to hook up with class mates from the 5th grade, LinkedIn recommends positions based on your experience and education, and companies like Cxense presents digital advertisements customized for each of us.
However, expect the everyday use of artificial intelligence to reach far beyond social media and e-commerce! World Economic Forum finds that almost half of 800 top executives expect an AI machine on the company board within 2025.
Already back in 1964 MIT created the simulation of a psychotherapist, producing “dialogue” with humans. Apparently the program with its follow-up questions in the jargon of a therapist caused humans to open emotionally up, forgetting altogether they were interacting with a machine.
IBM’s DeepBlue chess program defeated the reigning world champion back in 1997. One of its main strengths being its processing power capable of evaluating 200 mill positions every second.
Watson (IBM) brought us another milestone in 2011, winning the quiz show Jeopardy over two champions. Watson brought more than just data search speed and calculative power to the table, but also the “ability” to interpret/reason questions in common language.
Furthermore, Google’s AlphaGo marked yet another leap in the development of artificial intelligence when defeating the world’s top “Go” player during late 2015. Simple calculative power was insufficient to win at Go due to the game’s tremendous alternate gaming strategies , cognitive analytics and machine learning were an essential part of AlphaGo’s victory formula.
The enablers for Artificial Intelligence,
How did we end up where we are today, surrounded by “smart machines” which we consider helpful most of the time, but on the rare occasion also giving us bad advice?
In their book “Second Machine Age”, writers Brynjolfsson and McAfee bring forward three factors that have enabled the development and practical usage of artificial intelligence in our daily lives:
(Exponential) growth in data processing capacity (Moore’s Law) and machine learning
Digitization of information: Digital maps being used by GPS devices is one example, Wikipedia (a digital disruption to paper based encyclopedias!) is another. Ponder for a second about the immense amount of information on the web (and tools ready to extract the topics of interest) two mouse clicks away!
“Recombinant” innovation: The ability to “package existent innovations into new products and services. The car maker Henry Ford was in his time a disruptor, mainstream horse transportation being replaced by the affordable car T-Ford for the population masses: “I invented nothing new, I simply assembled the discoveries of other men behind whom there was centuries of work”. (meaning Henry Ford applied to the T-Ford (1908) the already existing innovations assembly line (1867), interchangeable parts (1801) and the automobile (1885).
Application of AI in Financial Services
Artifical Intelligence affects several of the areas constituting Financial Services, varying in impact and disruptive capability. Both well established banking conglomerates as well as “FinTech” newcomers are applying the AI as part of their customer services.
Payments: Perhaps the area least affected by AI, but strongly impacted by other disruptive technologies. (Did someone mention blockchain?) However, payments processed through use of the newest voice assistant intelligence, “Viv” exists. (starts 5:00 min out in the video). Artificial Intelligence is consequently applied in one way as the “front layer” for payment processing. In India the “digibank” product by bank DBS contains AI and natural language recognition.
Insurance: Unquestionably, IoT will force its way through as data capture devices, resulting in possible “pay-per-use” insurances brought to market, customized to you as an individual: Health insurance crunching data from your FitBit bracelet; rewarding lower premiums to people getting their “30 minutes of exercise”/walking 10.000 steps every day…? A few examples of companies combining IoT and “Big Data & Analytics”, bringing new insight into insurance risk as well as possible “pay-per-use” services: MyDrive, metromile and oscar.
Deposits & Lending: “Robots” have been put to good use by processing loan applications. BN Bank from Norway experienced a 3000 loan application stacking up, with a 15 weeks’ processing backlog. Solution: Enter a robot, inputting data and thus initiating the application process with twice the speed of a human. Result: Loan application processing time down from 15 weeks to one day…. Another example is LendingClub as a peer-to-peer (P2P) lending platform, offering (online) risk rating and credit worthiness on the spot. Kreditech offers credit score, underwriting and payout to people with little or no credit history. Kreditech achieves this through the use of data collected through credit applicants’ smart phones: Key words are automation, Big Data and algorithms.
Capital Raising: The sharing economy clearly impacts this sector of the Financial Services, with “crowdfunding” and P2P platforms emerging. The new platforms assumingly contains (highly) automated Front-Middle-Back office procedures, but the usage of AI for platforms like Seedrs, Crowdcube and Syndicateroom are not so explicit and visible to the end user. Incumbent banks are adopting these new capital sourcing channels as well. Nordea and Spb1 both have/are planning to launch their own crowdfunding platforms.
Investment Management: This is perhaps the area within Financial Services where application of AI and Robotics have come farthest. Betterment and wealthfront applies tools for automated investments in assets adapted to your risk profile/personal preferences and future goals. Norwegian “startup” Fronteer Solutions hopes to achieve a premium (“smart beta”) in index fund management through crunching big numbers and applying artificial intelligence, searching for undervalued companies.
“Most of us can easily foresee that AI will become more and more widespread within the Banking area”
What about the future of AI and Robotics within the Financial Services?
Most of us can easily foresee that AI will become more and more widespread within the Banking area; taking on more tasks, as well as becoming capable of handling more and more complex and “decision making” tasks. (Remember “Viv” from earlier?). Resulting from this (automation), Citigroup predicts a possible 30% reduction in the global Financial Services workforce by 2025.
How about the ecosystem for Financial Services, will it change? Well, there is little doubt that the threat of new entrants (telecom, e-commerce, etc.) into Banking services is increasing for incumbent banks. A more intense rivalry between new and old Financial Services suppliers opens the door for getting the upper hand by applying the “right” AI, and perhaps becoming the “preferred” catalyst between end users’ smartphone/wearable, and the supplier of the Banking Service? Smart phone Apps, along with web sites once the disruptor of physical bank branches, now about to be disrupted themselves…., by ChatBots and other enablers for Conversational Commerce that could be determinant for what Financial Services by which vendor that the end user will buy.
Biggest 4 messenger apps (WhatsApp, FB Messenger, WeChat, Viber) have now more users than biggest 4 social media. Perhaps is a glimpse of the future Financial Services ecosystem a ChatBot in combination with a messenger app similar to Chinese Alipay offerings: Mobile payment, wealth management, loans, insurance and savings account.
Tirsdag denne uken gikk Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva på scenen sammen, og innimellom alle de fine ordene, pekte de på 6 satsningsområder de mener Norge skal satse på fremover. Man skulle ikke lytte særlig godt etter for å oppdage at Innovasjonstalen var myntet på politikerne og departementene, og det handlet mye om å vise hvor enige man var.
Siden alle som kjenner norsk virkemiddelrealitet meget vel vet at det brukes mye ressurser i skjæringspunktene mellom SIVA, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge , – fortjener Anita, Arvid og Espen ros for å innta scenen sammen. Selv om det de sa stort sett bar preg av velmente selvsagtheter, som at Norge må bruke sine forsknings- og innovasjonsressurser best mulig, fortjener de samlet ukas innovasjonsblomst.
De var rørende enige om at Norge som kunnskapsnasjon er avhengig av omstillingskraft, innovasjonsevne og nye vekstvirksomheter som lykkes. Likevel var det påfallende lite fokus på betydningen av konkrete grep. Gledelig var det likevel at de alle i tiden fremover ønsker å fokusere mer på å få frem nye helter, og det manglet ikke på verbale heiarop for Norges egentlige helter, endringsagentene som bringer Norge fremover. Dette er den jobben vi i InnoMag de siste 3 årene har forsøkt å gjøre, og vi ønsker de alle tre velkomne, – det er god plass på heiabenken og mange ukjente hverdagshelter som fortjener å hjelpes frem. Her har både de og vi en åpenbar en jobb å gjøre!
Det handler om å bygge fremtidens Norge, og det er flott at virkemiddelapparatet signaliserer at de er villig til å endre seg i arbeidet med å utgjøre en positiv forskjell.
Vi kan garantere at det er mange nordmenn som opplever at det finnes mye rom for forbedring – som Frognerdamen sa da hun på en visning ble spurt om hvilket rom som var det største og utbrøt “Det må nok være rommet for forbedring”.
Allerede neste uke får de en god mulighet til å vise konkrete resultater av ukas Throntale. Torsdag den 9. JUNI arrangeres nemlig «I partnerskap for fremtidens velferdssamfunn» på Stortinget fra 10.00-12.00, med Stortingsgruppene til Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Dagens velferdsmodell klarer ikke å dekke behovene AS Norge har for blant annet inkludering av unge som faller utenfor skole og arbeidsliv, økt sysselsetting og mer effektiv integrering. Målet med dagen er økt kunnskap og samhandling mellom sentrale aktører og rammesettere.
Vi gleder oss til fortsettelsen og håper de fagre ord nå omsettes i konkrete tiltak. Vi lover våre lesere å følge opp og gi plass til engasjerte innlegg.
Følg oss på Facebook, og følg med på InnoMag.no for å holde deg oppdatert, så kan vi kanskje også hjelpe deg med å distribuere spennende nyheter fra innovasjonsverdenen til over 25.000 av Norges mest innovative sjeler – Sharing IS Caring!
Espen Susegg, administrerende direktør i Siva, mener vi burde feire gründerne på lik linje med lottovinnere og idrettshelter. – Min fremste inspirasjon er å se andre lykkes. Spesielt artig er det når vi i Siva bidrar til at de som vil gjøre det umulige, gjør det!
Navn: Espen Susegg (42) Stilling: Adm. Dir. Siva SF – statens virksomhet for å bygge og utvikle fysisk og organisatorisk infrastruktur for innovasjon, vekst og nyskaping Favorittduppeditt: Smarttelefon Dine tre favorittapper: Yr.no, Sonos og adressa.no Beskriv deg selv med 3 ord: Engasjert, tydelig og nysgjerrig Hvordan kobler du av om sommeren? Den beste avkoblingen er å bruke tid med familien. Spesielt viktig er det å bruke tid sammen med barna, som sikkert synes de ser alt for lite av pappa. Jeg kobler også godt av med en treningstur eller litt «handywork».
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er nok mer en middels opptatt av individuell idrett, og da spesielt friidrett og langrenn. Jeg er nok litt det mange vil kalle «sportsidiot». Jeg fasineres av det langsiktige arbeidet som må legges ned. Topp prestasjoner kommer etter mange års arbeid med å legge stein-på-stein og gjennom det å være tilstede når man virkelig skal prestere. Dette preger også arbeidet som vi gjør gjennom Siva. Skal vi lykkes kreves ofte langsiktig og målrettet arbeid.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Min fremste inspirasjonen er å se andre lykkes. Spesielt artig er det når vi i Siva bidrar til at de som vil gjøre det umulige, gjør det! Modige og kloke valg som lykkes er kjempe inspirerende.
Marvin Wiseth sier at vi må sette gründeren i sentrum og feire de som tørr, og ikke minst lykkes, på lik linje som vi feirer Lotto-vinnere og idrettshelter. Jeg tror det er viktig at vi fortsetter det kulturskiftet vi er inne i ift. gründerskap. Vi må også snu holdningene til industri. Det finnes ikke noe mer kunnskapsintensivt enn fremtidsrettet industri. Jeg vil også slå et slag for at industri er sexy.
Forsterking av gründerskapskultur og framsnakking av industri er viktig for å lykkes i omstillingen av Norge.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Diskusjoner med gode kollegaer og personer i Sivas nettverk bidrar som primærkilder med innsikt og inspirasjon for fremtiden. Jeg hørte også engang et foredrag av Kåre Willoch under tema “erfaringer for fremtiden”, som inspirerte veldig. Den viktigste innsikten tror jeg bygger på å lære av feil som er gjort og bygge videre på suksesser for å kunne møte fremtidige utfordringer.
Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?
Siva er i kontinuerlig endring i likhet med samfunnet rundt oss. Vi har nettopp tydeliggjort Siva sin strategi mot 2020. Denne hviler på 3 pilarer; (1) Ny fremtidsrettet industri (2) Sterke regionale koblingsarenaer mellom forskning og næringsliv (3) Utvikling og økt handlingsrom for Siva. Når vi er i 2020 har vi således bidratt til å etabler mange test/pilotanlegg under «Norsk katapult», bidratt til å utløse mange fremtidsrettede koblinger mellom forskning og næringsliv. Vi kommer til å være sterke i alle de nye regionene over hele landet slik at offentlige og private virkemidler spiller på lag. Ambisjonen er at Siva utvikler seg til å bli et verktøy som alle snakker om er del av løsningen fremover mot 2050.
Sånn sett arbeider vi med å videreutvikle våre eiendomsengasjementer både mot innovasjonssentre og industriprosjekter. På innovasjonssiden forventer jeg at vi om 4 år har lyktes gjennom våre Siva-partnere å skape sterke regionale koblingsareaner for å utløse lønnsom næringsutvikling.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
Dette er et litt spesielt spørsmål å besvare for en som representerer det offentlige virkemiddelapparatet. Jeg kunne jo ha svart at kulturskiftet og markedskreftene skulle ordne alt, og at det sånn sett ikke hadde vært behov for Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det tror jeg ikke kommer til å skje. Det offentlige har hatt og vil alltid ha en rolle i det å skape, utvikle og regulere markeder. Dette gjeldt også for Silicon Valley.
I den grad det finnes utfordringer/endringer i “virkemiddelbildet” tror jeg vi tre aktørene må være bevisste på de forskjellige rollene vi har og unne hverandre suksess på tvers av historiske roller.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Alt annet enn å svare karakter 10 blir helt feil. Innovasjon er kjernen i Siva og preger den strategiske retningen for oss.
Ordet innovasjon har allikevel mange betydninger for folk, og den subjektive oppfattelsen av ordet kan nok medføre at noen vil si at karakteren 10 er litt for god for oss. Jeg skal ikke legge skjul på at vi operativt kan bli oppfattet som litt trege trøndere.
Da svarer jeg at de har helt rett.
Vi skal bidra til lønnsom næringsutvikling og at det må ligge en hvis grad av “orden og reda” i bunn. Jeg har for eksempel ingen sympati for de som hevder det er så vanskelig å registrere et selskap i Brønnøysundregistrene. Skal man legge til rette for internasjonalt vekstkraftige bedrifter må man passere noen hindre. Det skal vi bidra til.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Vår kommunikasjonsstrategi har allerede endret seg vesentlig. Vi skal være tydelig og engasjerende i all vår kommunikasjon på alle plattformer. Dette håper jeg omverdenen allerede ser. Det eneste som er sikkert at dette arbeidet vil fortsette.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
Her tror jeg følgende stikkord gjelder; (1) Det grønne skiftet (2) Reindustrialiseringen og (3) Økt samarbeid og deling.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Jeg er grunnleggende optimist og tror vi vil klare dette godt. I min jobb reiser jeg mye rundt i landet, og jeg ser hvor mye det bobler og syder av skapertrang rundt omkring i alle regioner og næringsmiljøer. Selvsagt er det tøft på sør-vestlandet. En person i Stavanger beskrev en situasjon, der følelsen var at den ene foten var varm og komfortabel, mens den andre var kald og neste blå. I snitt var det middels. Endring og omstilling er ikke noe nytt, seilbåtæraen tok ikke slutt fordi det lenger ikke var behov for båttransport.
Jeg tror nettopp det at vi erkjenner utfordringene og aggerer på det grønne skiftet og de reindustrialiseringsmuligeheter som ligger idet er en viktig nøkkel. Forutsetningen er å dyrke skaperkraften og utvikler vår fremdragende industri, stor eller liten.
– I takt med stadig fornying hos Innovasjon Norge, ser vi en åpenhet og et sterkere ønske om å samhandle med eksterne kompetansemiljøer. Dette ønsker vi velkommen, sier Anders H. Lier, styreleder i Innovation Forum Norway.
(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)
Under Innovation Forum Norways årsfest (IFN), presenterte Anita Krohn Traaseth, adm. dir. i Innovasjon Norge (IN) – for andre gang denne uken – årets Innovasjonstale, der hun la frem seks satsingsområder Norge burde bygge framtidige næringer ut ifra. Satsingsområdene er basert på INs biliseringsarbeid Drømmeløftet, der de har samlet innspill fra både privat og offentlig sektor på hvordan vi skal sette landet bedre i stand til å møte fremtiden.
– IFN hadde et godt møte om Drømmeløftet i fjor, hvor vi ga en rekke innspill som ble tatt inn i Drømmeløftet 2.0. Vi mener at IN har plukket ut meget relevante satsningsområder, og vi vil jobbe tett sammen med IN for å sikre innovasjon hos alle våre medlemmer. Vi vil dyrke intraprenørene, skape nye forretningsmuligheter og bygge flere arbeidsplasser for Norge. Traaseth har gitt oss en åpen invitasjon til å jobbe tettere sammen. Det skal vi, sier styreleder Anders H. Lier.
Styrker styret med tre nye medlemmer
Under IFNs årsmøte ble det også avklart at styret blir styrket med tre nye medlemmer. De nye medlemmene inkluderer Anne-Sofie Risåsen, den første kvinnelige lederen i IT-selskapet Capgemini, Ingunn Middtun Godal, utviklingsdirektør i NAV og Håkon Haugli, adm. dir. i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
– Vi har en bred medlemsmasse, som omfatter både privat og offentlig sektor, og vil at styret vårt skal representerer bredden av våre medlemmer. Vi har vært privilegerte som har fått inn toppledere fra begge sektorer og håper med det å få frem viktigheten av åpen innovasjon i det offentlige imellom, og mellom bedrifter og det offentlige. Alle de nye styremedlemmene representerer en enorm kompetanse og ressursbase for videre vekst og utvikling i IFN, sier H. Lier.
– Kursen fremover vil bli styrt av medlemmene selv
Formålet til Innovation Forum Norway er å bidra til at medlemmene skal kunne gjøre jobben sin bedre, bli mer konkurransedyktige og finne flere gode løsninger på samfunnets utfordringer.
Hvordan skal dere klare dette?
– Vi har mange aktiviteter som skal videre understøtte dette. Vi har blant annet etablert syv faggrupper hvor vi kommer til å jobbe konkret med hvordan vi kan realiser målene våre og skape verdi for våre medlemmer, forteller H. Lier.
IFN gjennomførte nylig en stor spørreundersøkelse av medlemmene sine for å kartlegge deres synspunkter og ønsker fremover, kan Rina Sunder, leder i IFN, fortelle. I går gjennomførte de også en interaktiv workshop, fasilitert av Lasse Pedersen, leder for strategi og forretningsutvikling i Halogen, Norges største teknologiuavhengige design- og kommunikasjonsmiljø.
– Kursen fremover vil bli styrt av medlemmene selv, på bakgrunn av tilbakemeldingene vi har fått. IN satte klare mål for fremtiden under årets innovasjonstale og med medlemmer som er verdensledende innen for eksempel bærekraft og digitalisering, ser vi fram til et fruktbart samarbeid og god dialog med alle aktører, inkludert IN, sier Sunder.
For mer informasjon kontakt:
Anders H. Lier, styreleder Innovation Forum Norway, telefon: 95284360 / anders.lier@enoro.com
Innovation Forum Norway’s oppgave er å skape et nasjonalt kraftsenter for økt innovasjonskraft og spredning av fordelene ved innovasjon. Forumet sitt verdiløfte er å gjøre Norge til en innovasjonsvinner, skape økt nytte og konkurransekraft for samfunnet, deltagende foretak og for det enkelte medlem. Vi har nærmere 100 virksomheter som er medlemmer hos oss med mer enn 500 innovasjonsprofesjonelle i nettverket.
Under årets Innovasjonstale kom Anita Krohn Traaseth adm. dir. i Innovasjon Norge, med konkrete råd og anbefalinger til politikerne, bygget på det omfattende mobiliseringsarbeidet «Drømmeløftet. – Norsk industri er langt på vei i å skape ny særstilling og det må vi legge til rette for, sier hun.
Basert på mobiliseringsarbeidet “Drømmeløftet”, som har pågått over hele landet og internasjonalt siden januar 2015, har Innovasjon Norge (IN) definert seks satsingsområder som de mener Norge burde bygge framtidige næringer ut ifra:
Havrommet
Ren energi
Bioøkonomi
Helse og velferd
Smarte samfunn
Kreativ næring og reiseliv
– Disse seks mulighetsområdene går på tvers av eksisterende næringer og sektorinndeling, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og nye markedsmuligheter. Dette er internasjonale bestillinger vi må posisjonere Norge som leverandør av løsninger for, sier Krohn Traaseth.
I følge IN vil digitalisering og teknologi, klynger som omstillingsmotor og en mer samordnet innovasjonspolitikk være noen av de viktigste fundamentene for å realisere mulighetsområdene.
Virkemiddelapparatet ga også politikerne i regjeringen og Stortinget 10 klare råd for hvordan det offentlige, i samarbeid med næringslivet, kan legge til rette for å utvikle nye, langsiktige næringer i Norge.
– Dette er et langsiktig arbeid, men Norge må sette en tydeligere retning og satse der vi har gode forutsetninger til å svare på internasjonal etterspørsel og bestillinger. IN mener bærekraftige løsninger som gir økonomisk vekst, tar miljøhensyn og sosiale hensyn må bli et viktigere element i utformingen av statlige og kommunale krav og reguleringer.
Historisk og symbolsk handling
For aller første gang holdt Krohn Traaseth den årlige Innovasjonstale sammen med direktørene for Forskningsrådet og Siva, Arvid Hallén og Espen Susegg.
Under talen presenterte Arvid Hallén Forskningsrådets blikk på hvilke utfordringer vi står overfor, hvordan vi i dag satser og bør satse framover, og hvilken betydning forskning har for omstilling, innovasjon og bærekraft. Espen Susegg på sin side presenterte SIVAs utgangspunkt for å gi næringslivet mer rom til å vokse.
Til tross for forskjellige roller og oppgaver, er de tre virkemiddelapparatene enige om en ting; at et tettere samarbeid dem i mellom er essensielt for å lykkes i omstillingen.
–Vi har brukt det siste året på å bli bedre kjent med hverandre på toppledernivå og med hverandres organisasjoner, noe som har ført til et felles ønske om å stå sammen på årets Innovasjonstale, forteller Krohn Traaseth.
– En felles innovasjonstale er også en viktig symbolhandling. Den bidrar til å synliggjøre roller og vise hvordan ulike deler av det offentlige støtteapparatet utfyller hverandre og spiller hverandre gode, sier adm. dir. i Siva, Espen Susegg.
Se hele intervjuet med Krohn Traaseth og klipp fra talen i videoen over
I dag går de tre virkemiddelapparatene Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva sammen om å holde årets Innovasjonstale, hvor de vil dele felles betraktninger og erfaringsgrunnlag i den viktige, men krevende tiden Norge beveger seg inn i.
Gullalderen, slik vi kjenner den, er over og norsk økonomi står overfor krevende omstillinger. Lavere oljepris har betydd lavere oljeinvesteringer som igjen betyr lavere aktivitet i leverandørnæringen. Dette fører til at mer av næringslivet i Norge må bevege seg vekk fra oljenæringen, og mer mot annen konkurranseutsatt virksomhet.
Å gå fra særstilling til omstilling vil bli utfordrende, og her vil de nasjonale virkemiddelaktører være viktige bidragsytere i tiden fremover. Men som Traaseth gjentatte ganger har påpekt; – Det finnes ingen enkel fasit.
– Et samarbeid mellom oss tre er derfor helt essensielt i omstillingen vi står i. Vi har brukt det siste året på å bli bedre kjent med hverandre på toppledernivå og med hverandres organisasjoner, noe som har ført til et felles ønske om å stå sammen på årets Innovasjonstale, forteller hun.
– En felles innovasjonstale er også en viktig symbolhandling. Den bidrar til å synliggjøre roller og vise hvordan ulike deler av det offentlige støtteapparatet utfyller hverandre og spiller hverandre gode, sier adm. dir. i Siva, Espen Susegg.
For Siva sin del vil mye av oppmerksomhet fremover bli rettet mot den nye, framtidsrettede industrien. En viktig del av dette arbeidet vil være å bidra til å opprette flere industrielle test- og pilotarenaer i samarbeid med andre aktører i næringslivet.
– Vi vil også rette oppmerksomheten mot det regionale nivået. Vi ønsker oss sterkere innovasjonsselskaper med større geografisk nedslagsfelt. Vi ønsker også å se nærmere på hvordan de ulike verktøyene våre kan spille bedre sammen på andre innovasjonsarenaer. At vi samarbeider tettere og samkjører virkemidlene tror jeg også næringslivet kommer til å merke effekten av på sikt, sier han.
Forskningsrådet har på sin side fått kraftigere muskler for å bidra til forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet som de vil utnytte fullt ut, kan Hallén fortelle.
– På de regionale arenaene er vi kommet svært langt, men på kommersialiseringsarenaene kan vi utvikle enda bedre samarbeidsmodeller. Her kan vi skape enda bedre sammenheng mellom våre ulike bidrag, sier mener han.
– Man kan alltid bli bedre
Innovasjonstalen ble for første gang holdt i 2013 av daværende leder av Innovasjon Norge (IN) Gunn Ovesen med følgende budskap:
”Jeg lover å gi Norge en dag hvert år der innovasjonsfokuset er viktigere enn alt annet…” ”Jeg kommer til å starte med å beskrive situasjonen slik jeg ser den, og peke på noen helt sentrale utfordringer for Norge. Så vil jeg legge fram mine forslag til å løse noen av de utfordringene vi står overfor.”
Tidligere har det vært IN som har stått for denne talen, men i år har altså IN valgt å invitere både Norges Forskningsråd og Siva til å være med.
Hva ser dere på som utfordringene når det kommer til samarbeidet dere i mellom?
– Vi er tre komplekse organisasjoner, i endring, som mange mener mye om og som vi må tilby mer innsikt i. Å få til et sømløst samarbeid vil også ta tid, men det må starte på toppen med et genuint ønske om å få det til. 2016 blir året hvor vi leverer på det, sier Traaseth.
– Utfordringene ligger i å gi tydelige budskap om hva hver av oss har av roller og oppdrag, og møte kundene med klarhet og styrke der vi samarbeider om virkemiddelbruken, mener Hallén.
– Man kan alltid bli bedre. Jeg opplever at vi samarbeider tettere enn noen sinne og ser egentlig kun muligheter. Vi har jo alle et felles mål som handler om å bidra til sterkere næringsliv, flere arbeidsplasser og større verdiskaping, avslutter Susegg.
- Geminoid™ HI-4 has been developed by Osaka University
InnoMag had a chat with Professor Hiroshi Ishiguro from Osaka University, one of the pioneers of the interactive robot study and the creator of the very humanlike robots (as seen in the picture above). We wanted to know more about his thoughts on the future of AI and robots.
This is a part of a longer article that will appear in InnoMag´s magazine this fall.
Can you explain how a machine can think?
– It depends on how you define “think”. There is not a solid definition of intelligence. A machine is certainly able to learn the ways to achieve goals, so if doing a task which requires only well understood mechanisms, computer programs can perform very impressive tasks. That way, a machine can think.
Automation is already replacing many jobs. Is it time to think about making laws to protect some of these industries?
– If this discussion is taken place based on the older job classification, it is reasonably logical to say that a variety of occupation has been slashed. On the whole, it shows a general tendency, which is duration of being in an educational environment has been extended whereas a duration of being at a workplace has been shortened. Our quality of life today is considered to be quite high and favorable comparing with the past. Computerization and the advancement in robotics have improved our task to get it done more effectively.
– Although, when it comes to conservation purposes, such as preserving and protecting our tradition and culture, laws and regulations are necessary, but a law or regulation to prevent current workplaces from changing and diversifying can be a barrier for technology and development to become more advanced.
“As communication robots are becoming real life companions of ours,”
Where will AI be in five to ten years?
– The recent big news about AI defeating the Go grandmaster was amazing, but that is a result of being trained using a combination of logic and pattern recognition in a conditioned environment where certain rules are applied. As communication robots are becoming real life companions of ours, AI to recreate our emotions still remains unsolved.
Why are humans so fascinated with robots?
– Our research shows that there is a type of people who prefer interactions with human like robots than with an actual human being. Those who suffer from autism tend to become tense, feel pressure and unnecessary stress while they communicate with others but they seem to enjoy communication with humanoid robots. The result suggests some elderly people and children are also fond of communication with robots.
Should we be making AI that behaves like humans?
– Artificial Intelligence does not generalize things. We, humans on the other hand, learn a general concept behind the thing. If we succeed in developing AI that can conceptualize things, then the AI behaves somewhat like human. Employing such AI in a humanoid robot can produce a very effective system.
This is a Transit Elevated Bus (TEB) built in China, that literally hovers over automobiles stuck in traffic jams. The concept for the futuristic bus is to reduce pollution and efficiently transport passengers to their destination.
The bus can transfer above the cars, and the passengers can exit the bus through the roof (as seen in the video below). The Chinese invented the bus, which will be able to accommodate 1,400 passengers, to fight the growing traffic jam problems.
It has the same functions as the subway, only the cost is five times cheaper. The construction of the elevated bus is said to be completed within one year.
Når Arvid Hallén har sommerferien, foretrekker han å leve et ubekymret hytteliv, men til daglig leder han en av Norges største virkemiddelapparater. Etter 12 år i jobben som adm. direktør i Forskningsrådet, kommer Hallén i år til å takke for seg. InnoMag har tatt en prat med ham om hvilke tanker han sitter igjen med. Har han nådd målene han satte hadde seg da han tiltrådte stillingen?
Navn: Arvid Hallén (65) Stilling: Adm. dir. i Norges forskningsråd Favorittduppeditt: Min IPhone. Alt i ett. Dine tre favorittapper: Ruter – appen gjør det utrolig enkelt å reise kollektivt, World Fact Book gir meg data når jeg trenger det, SMARTliv er en innovasjon som alle snart må få, for å kunne følge energiforbruket løpende. Beskriv deg selv med 3 ord: Vennlig, analytisk, tålmodig Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg leser ting jeg aldri ellers får tid til og jeg lever et ubekymret hytteliv, (men likevel alltid på nett).
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er svært opptatt av kunnskapens rolle i samfunnet. Hele jobben min dreier seg om nettopp det. Men jeg har også lenge vært opptatt av hvordan vi som enkeltmennesker håndterer kunnskap, hvordan vi har våre bias-er, og trekker raske og gale slutninger på såkalt intuisjon. Boka Thinking Fast and Slow, av Danial Kahnemann gir en god innføring i dette.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? Jeg blir inspirert av våre fantastiske fagmiljøer. Det er et eventyr hva våre flinke forskningsgrupper får til. Jeg snakker alltid opp norsk forskning og teknologiutvikling. Mange miljøers har også fremragende evner til å jobbe med partnere i andre sektorer, for eksempel næringslivet, men her kan vi selvsagt bli enda bedre.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Jeg har ingen hovedkilde, kanskje tvert i mot. Jeg utvikler forståelse ut fra mange, svært mange, kilder. Det kan være samtaler på arbeidsplassen, rundt omkring i Norge og i utlandet, artikler, TV- og radioprogrammer, og ikke minst gode, analytiske bøker med et historisk sveip.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Jeg ser ikke så mange utfordrere til Forskningsråds-bransjen, men i framtida skal vi nok flytte oss mer fra forskningsfinansieringen til internasjonale konkurransearenaer.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?
Et forsknings- og innovasjonsråd må selv hele tiden være på jakt etter forbedringer. Den siste brede evalueringen av Forskningsrådet var til god hjelp, fordi den understreket så tydelig innovasjonsperspektivet også på egen virksomhet. Dette er godt forankret i hele organisasjonen, så la meg anta at en åtter er riktig her. Nå holder vi på med et prosjekt vi kaller forskningsrådet 3.0. Her forbedrer vi måten å utvikle og drive forskningsprogrammer på.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Den digitale revolusjonen preger i høy grad vår kommunikasjonsstrategi, hvor nettbasert kommunikasjon generelt har fått en stor plass. På få år har også sosiale medier – hos oss som hos andre – fått en viktig rolle.
Du har nå vært adm. direktør i Forskningsrådet siden 2004. Kort oppsummert, hva har endret seg siden du begynte for 12 år siden? Føler du at du har lykkes i å iverksette de ønskene og målene du satte deg på begynnelsen?
Forskningens betydning for samfunns- og næringsutvikling står enda mer sentralt i den politiske bevissthet. Jeg føler at vi har lykkes langt på vei. Vi har fremragende miljøer som vi gir god støtte til og Forskningsrådet fungerer godt som organisasjon og leverer på mange plan. Vi har fått stadig større oppgaver, og jeg kan sole meg i profesjonaliteten i egen organisasjon. Vi har utrolig mange dyktige medarbeidere som jobber seint og tidlig med å realisere ambisjonene i forsknings- og innovasjonspolitikken.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
Jeg tror som mange andre at digitaliseringen bare er i sin begynnelse. Dette er virkelig en game-changer. Den vil prege alle bransjer. Globaliseringen er jo gammelt nytt, men den vil slå sterkere og sterkere inn i de nasjonale økonomiene. Og så tror jeg at demografiske forhold vil være en game-changer, både den internasjonale migrasjonen og aldringen i OECD-landenes befolkninger. Dette gir oss store utfordringer, skaper nye strukturer og kulturer, og det gir nye behov for produkter og tjenester, som også blir markeder.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Jeg er veldig optimistisk. Vi har fantastiske forutsetninger for å klare omstillingen. Vi må fortsette en tung satsing på forskning, offentlig finansiert og næringslivet. Offentlig sektor må også følge med på innovasjonsferden. Som offentlige aktør er jeg opptatt av at man finner fram til riktige styringsambisjoner. Vi kan gjøre tunge offentlige investeringer som har betydning for innovasjonskraften i samfunnet, men først og fremst kan vi legge til rette gode rammebetingelser slik at vi framelsker innovasjon og entreprenørskap. Rammebetingelser er blant annet offentlige støtteordninger, men vi må samtidig også forstå begrensningen i det offentliges muligheter.
Over 20 år etter at internett slo gjennom for alvor er digital transformasjon på alles lepper, og skyen som Salesforce allerede i 1999 beviste var en overlegen modell for å levere applikasjoner, er fortsatt et diskusjonstema i mange virksomheter. Vi IT-infiserte vet jo godt at skytjenestene er selve drivkraften for mye av innovasjonen som nå skjer, men det er fortsatt grunn til å minne om at Ting Tar Tid og at kunnskap om nye måter å operere på ikke er nok, – man må faktisk endre adferd også!
Sammen med våre 25 millioner nordiske naboer utgjør vi den 8. største økonomien i verden, og vår region regnes som en av de mest innovative og stabile. Norge er også, ifølge FNs utviklingsprogram, blant verdens beste land å leve i – en topplassering vi inntar ikke bare fordi naturen har vært gavmild, men også takket være vår rause velferdsmodell med relativt rimelige helsetjenester, subsidiert høyere utdanning og et omfattende trygdesystem. Noe også President Obama tydeligvis har fått med seg da han fredag den 13. mai foreslo at verden burde bli mer nordisk og stilte like godt med et smil spørsmålet; «Why don’t we just put all these small countries in charge for a while?»
Baksiden av velstandens medalje er en farlig tilstand av selvtilfredshet og mangel på konkrete handlinger som gjør oss i stand til å takle fremtidens utfordringer, – en fremtid vi som forstår teknologiens muligheter og eksponensielle utviklingstakt innser kommer stadig raskere og med stadig større endringskraft.
Obama har rett i at vi er i verdenstoppen i samarbeidsånd, men i Norge er vi dessverre fortsatt et godt stykke unna tetposisjon når det gjelder innovasjon. Like alvorlig, i et strategisk perspektiv, er at selv de beste norske utdanningsinstitusjoner ligger langt nede på internasjonale rankinger. I samarbeid med 10 av Norges mest innovative virksomheter, har jeg nylig brukt tid sammen med noen av Stanfords beste akademikere og sett på hvor vi er på vei, – og det er på høy tid å rope et høyt varsko!
Det store paradokset er at skolesystemet utfordres samtidig som de fleste nordmenn har innsett at vi har et nærmest kontinuerlig behov for påfyll av ny kunnskap, enten det er for å få drømmejobben eller det rett og slett er for å kunne takle alle endringene som skjer. Det er ikke lenger slik at noen kan kalle seg ferdig utlært, selv etter et langt utdanningsløp. Livslang læring blir derfor svært viktig for vår livskvalitet og mulighetene til å delta i morgendagens innovasjonssamfunn.
Som Professor Arne Krokan har advart om, er det slik at når verdens beste undervisere kan undervise 100.000 mennesker samtidig, forandrer dem de økonomiske premissene innenfor all utdanning, og vi må lære oss nye måter å lære på. Mesteparten av undervisningen vil åpenbart skje via nettet, og våre studenter kan velge og vrake blant de flinkeste pedagogene som krydrer kompetanseoverføringen med gode poeng – og de som har den høyeste scoren er rene underholdere og vil bli kjendiser på nesten lik linje med Justin Bieber.
La meg derfor – mens russen, Norges fremtid, panter sine siste tomme ølflasker og forbereder seg på arbeidslivet eller videre studier – peke på sju helt nye digitale ferdigheter vi må lære oss å beherske.
Kritisk dømmekraft: evnen til å evaluere relevans og kredibilitet til ulike informasjonskilder har aldri vært viktigere.
Multitasking: evnen til å skanne omgivelsene og raskt kunne endre fokus til nye detaljer blir avgjørende.
Distribuert kognisjon: evnen til å kombinere ulike verktøy på måter som utvider vår mentale kapasitet gir nye muligheter til rask læring.
Kollektiv intelligens: evnen til å samle informasjon og samhandle effektivt med andre personer gjør team viktigere enn enkeltpersoner.
Transmedial navigasjon: evnen til å følge en informasjonstråd på tvers av ulike modaliter (former) seiler opp som stadig viktigere.
Intelligent Sampling: evnen til å utrykke seg gjennom intelligent remixing og sammenstilling av innhold skaper nye verdier (se bare på hva Kygo får til)
Respekt: evnen til å forstå og følge ulike normer og verdsette at det finnes mange perspektiver og en regnbue av «sannheter» i en verden der altfor mange tenker i svart/hvitt.
For noen uker siden ble det avslørt at Facebook vrir innlegg i retning demokratene i USA, og sorterer bort negativ informasjon om blant annet seg selv. Intet nytt, men like fullt et varsko om betydningen av evnen til kritisk læring. Realiteten er at de store plattformene automatisk justerer og personifiserer informasjonsstrømmen slik at vi ender opp med ulike versjoner av «sannheten». Mens vi over 50 vokste opp på en tid der vi opplevde at noen forvaltet sannheten, er denne illusjonen ikke lenger noe dagens digitale innfødte kan tillate seg. Fremtiden åpner nye muligheter for de som blir gode på kunsten å tilegne seg ny kunnskap, ved hjelp av de ovennevnte 7 digitale ferdighetene, – for de som ikke behersker disse er det bare å håpe at flaskepanten øker.
For innovasjonsinteresserte er det ingen nyhet at Huawei har tatt steget opp blant verdens absolutt ledende merkenavn, men for nordmenn flest er selskapet fortsatt relativt ukjent. Det til tross for at de fleste av oss daglig bruker mobiltjenester som kun virker fordi Huawei’s Telecom-infrastrukturløsninger faktisk fungerer.
InnoMag fikk nylig treffe Joy Tan, Huawei’s President of Corporate Communication til et eksklusivt intervju, og det ble raskt klart at det ikke var noen tilfeldighet at selskapet har klart kunststykket å klatre opp på lista over verdens 100 beste merkenavn som Interbrand årlig setter sammen.
Selskapet ble startet så sent som i 1987 og ledes fortsatt av gründeren, Ren Zhengfei som gikk i gang med vel 30 000 NOK i startkapital, og som i dag omsetter for 61 milliarder amerikanske dollar – og det var ikke før i år 2000 selskapet beveget seg utenfor Kina.
Et innovativt hurtigtog krever naturligvis kontinuerlig oppdatering og mer enn 7000 studenter ansettes årlig, noe som gjør at snittalderen blant de mer enn 150 000 medarbeiderne snittalderen ikke er mer enn 33 år. Selskapet har også klatret forbi IBM og var i 2015 det selskapet i verden som søkte om flest patenter. Hele 3898 patenter publiserte kineserne det året alene og til sammen kan kineserne nå skryte av mer enn 50,000 patenter. La det være en vekker for de som tror kineserne fortsatt kun kopierer vesten.
Mens amerikanerne ofte fokuserer vel mye på kortsiktige kvartalstall, er kineserne langt mer langsiktige av seg. På spørsmål fra Innomag innrømmer Tan at ledelsen har et 100-års perspektiv på utviklingen av selskapet.
– Det er ikke lenger et kinesiske selskap, men et globalt selskap som tiltrekker seg de beste talentene i mange land og som gjør en rekke grep for å fortsette veksten, forteller hun.
Les hele intervjuet i årets papirutgave av InnoMag, som vil være tilgjengelig for kjøp på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet fra midten av august.
I en uke som preges av at det innovative norske IT-lokomotivet Opera Software ender opp i kinesiske hender, slik Voss of Norway gjorde før jul og Elkem for 3 år siden, er det stadig lettere å se at Asia (og Kina spesielt) kommer for fullt. Kort og brutalt fremstår de som langt mer innovative enn nordmenn flest.
I intervjuet med Kina’s Huawei dyktige Joy Yan, som er amerikaner av kinesisk herkomst, fremkommer det at mens amerikaneren ofte tenker kvartalsvis, bygger kineserene i et 100 års perspektiv. Forskjellen mellom dem og oss blir derfor kanskje ekstra påtagelig i en uke der norske politikere spiller russisk rulett med Rygge flyplass og 1000 arbeidsplasser. Alle vet jo nå at flyseteavgiften ble kokt sammen en sen nattetime uten noen form for konsekvensanalyse. Som følger har politikerne nå malt seg inn i et hjørne det er vanskelig å komme seg ut av og dette skader norsk innovasjonsevne.
Vår kjennskap til norske politikere er etter hvert relativt god, og de er hver for seg fulle av gode intensjoner, og vi kan underskrive på at de hver for seg fremstår som breddfulle av gode intensjoner, men sannheten er at når mange nok samles sent nok blir de, som resten av oss, slitne og gjør beslutninger der det kan være svært vanskelig å følge den røde tråden. I et Norge der statsministeren senest for to måneder ga 2 milliarder til Hydro’s fabrikkutvidelse, og der et samlet politisk apparat i en årrekke har sikret norske skipsredere vilkår Panamakontohaverne bare kunne drømme om, nekter man altså å fire på en 80 kroners avgift – forstå det den som vil. I ren medlidenhet sendes ukas Innovasjonsblomst til to av Norges største og mest profesjonelle langsiktige børsnoterte selskaper som denne uka sannsynligvis ønsker norske politikere langt i retning fjerne himmelstrøk der krydderurter trives. Vi tenker på Orkla og Thon, som gitt at Rygge flyplass legges ned, må ta et tap på flere hundre millioner – hver! Slikt fremmer IKKE norsk investeringslyst i nye innovative prosjekter, tvert i mot!
Vi i Innomag er stygt redd norske politikere her gjør to generaltabber. Ikke bare lager de symbolpolitikk av småpenger mens 1000 arbeidsplasser står for fall, men de lukker i tillegg øynene for at fremtiden er regional og at lokale flyplasser hører fremtiden til. Takket være nye teknologiske fremskritt dukker det nå opp helt nye og svært spennende innovative kommunikasjonsmåter. Blant annet husker du som trofaste leser InnoMag at vi flere ganger har skrevet om Elon Musk’s Hyperloop som gjennom vakumrør vil sende oss av gårde i over 700 km i timen byer i mellom, som ett av mange eksempler. Vi vil sannsynligvis også snart se nye fly som klarer seg med betraktelig kortere rullebaner og dette vil også øke interessen for regionale flyplasser.
Vi har sagt det før, fremtiden er lokal og i den forstand trenger regionen Akershus Sør og Østfold et sterkt kommunikasjonstilbud om de skal stå rustet til å sloss for de attraktive arbeidsplassene. Ukas innovasjonskaktus går til de som sloss for symbolavgifter og gårsdagens løsninger uten evne til å se på nye innovative måter å reise på. Vi trenger mer innovasjon og mer innovative innspill i Norge, ikke gamle svar på utgåtte spørsmål!
Telenor Norge ringer inn techgründere utenfor egne rekker. – Gründermiljøene i Norge ber om at vi deler mer kompetanse og potensielle kunder. Det skal vi levere på, sier innovasjonssjef i Telenor, Gisle Pedersen.
Først ut lokker Telenor Norge med en premie på 100 000 kroner til den beste mobilinnovasjonen gjennom konkurransen Mobile Challenge. Konkurransen gjennomføres i samarbeid med Start-up lab.
– Målet er å bli kjent med potensielle samarbeidspartnere. Det skjer mye spennende i norske techgründermiljøer om dagen, og vi vil ha flere selskaper på radaren vår, sier Gisle Pedersen i Telenor´s pressemelding.
Vinneren vil bli kåret etter en innsalgspresentasjon i juni, og kan bli tatt med videre i Telenors videre gründersatsning.
– Vi skal satse mer på innovasjonsarbeid både i og utenfor Telenor, og vil være mer aktive og synlige i norske gründermiljøer fremover, sier Pedersen.
Ifølge innovasjonssjefen er mobilkonkurransen bare steg én i å bli kjent med nye og spennende selskaper. Målet på sikt er å inngå sterkere samarbeid.
– Til høsten starter arbeidet med å velge ut inntil seks lovende techgründere til Telenor og Startuplab sitt første akseleratorprogram. De beste selskapene som deltar i denne konkurransen vil også havne på kortlisten blant kandidatene til akseleratoren, forklarer Pedersen.
Målet med akseleratoren er å sette fart på selskapet eller produktet. Samarbeidet mellom Telenor og Startuplab vil gi techgründere tilgang på kompetanse, potensielle kunder, brukertesting, mentorer og finansiering.
– Vi håper på at vi i samarbeid med Startuplab kan være med på å dyrke frem sterke produkter som kan tilføre våre norske kunder noe nytt og nyttig, sier han.
Entreprenører med nye mobile tjenesteløsninger innen familiebehov, kommunikasjon, underholdning, sikkerhet eller liknende, blir oppfordret til å søke via denne linken(oppdatert) innen 27. mai.
Gutta bak den nye appen HypeIt sier de ønsker å snu den negative utviklingen i samfunnet hvor mennesker er stadig mindre sosiale. “Aldri før har det vært lettere å delta i øyeblikket, hvor enn du er i verden,” sier gründer Petter Vig.
– Hypeit ble etablert i første del av 2015 med formål å undersøke behov og mulighetsrom for å utvikle et nytt sosialt nettverk som gir økt fokus og inspirasjon til aktiviteter som skjer i nærområdet.
– Vi så en generell negativ utvikling i samfunnet hvor mennesker stadig er mindre sosiale, og flere føler seg ensomme og mindre lykkelige. En av hovedfaktorene til dette blir gjentatte ganger hevdet å være bruken av sosiale medier. Dette ønsket vi å snu på ved å utvikle et sosialt nettverk som legger til rette for, og gir inspirasjon til, økt sosialt nærvær gjennom aktiviteter som skjer i nærområdet, sier Chief Design Officer i HypeIt, Petter Vig.
“Vi så en generell negativ utvikling i samfunnet hvor mennesker stadig er mindre sosiale, og flere føler seg ensomme og mindre lykkelige”
– En av Hypeit sine grunnverdier er “We build with people in mind”, med det mener vi at en hver god ide må bygges med fokus på den individuelle bruker. Dette er grunnen til at mange gode ideer ikke lykkes. Selve ideen kan være god, men har man ikke lagt til rette for en god brukeropplevelse vil den rett og slett ikke fungere. I Hypeit har vi siden oppstart hatt en dynamisk utviklingsprosess hvor vi har gjort endringer og forbedringer ettersom vi har testet produktet og hentet informasjon fra den potensielle bruker. Dette er avgjørende for at vi lykkes.
Ønsker å samle mennesker til sosiale begivenheter
– Våre største lidenskap er innovasjon og menneskers brukeratferd. Det å jobbe i en start-up hvor man skaper noe fra bunnen av med fokus på å samle mennesker til sosiale begivenheter er noe som motiverer oss stort. Vi ønsker å være en tjeneste som legger til rette for å bringe folk sammen, uavhengig av bakgrunn og kulturer. Vår visjon er at Hypeit skal være et verktøy som kan føre til økt glede og lykke. Videre er vi opptatt av samfunnet rundt, og ser at Hypeit kan brukes til å gratis promotere arrangement som vil gi økt glede for alle, eller hjelpe mennesker som har spesielle utfordringer.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i selskapet?
– Vi bygger selskapet rundt å kunne ta raske beslutninger slik at vi effektivt kan implementere ny innovasjon.
– Vår strategi bygger på å være et steg foran. Vi skal helst komme med en løsning før brukeren etterspør den. Vi jobber ut ifra helt unike innovasjonsprogrammer som er forankret i selskapet og baserer seg på produkt, psykologi og beslutningsteori. Innovasjon er derfor en nøkkelfaktor i selskapets strategi og av den grunn vil vi mene 10.
Hva er det HypeIt tilbyr – som andre ikke kan?
– Hypeit utnytter mulighetene som finnes innen GEO lokasjon og sanntidsdata. Kort fortalt fungerer konseptet slik at man laster opp bilder og video av en aktivitet eller arrangement som foregår akkurat nå. Aktiviteten blir videre «hypet» ved at flere laster opp sitt bidrag, og det samlet blir en felles presentasjon av aktiviteten, med formål å fortelle andre hva som foregår akkurat nå, og inspirere dem til å bli med. Ved bruk av GEO lokasjon kan andre bli informert om aktiviteter som foregår akkurat nå i området de befinner seg. Aldri før har det vært lettere å delta i øyeblikket, hvor enn du er i verden. Hypeit gir tilgang til funksjoner og tjenester som ikke er tilgjengelig i noen andre sosiale medier i dag.
En app for de mellom 13-26 år
— Hypeit er en tjeneste som stort sett passer til alle målgrupper. Når det er sagt har vi valgt å fokusere på unge mennesker mellom 13-26 år, da de er de mest ivrige sosiale media brukerne i dag. Det er viktig for oss å fokusere på disse menneskene da de disse er beregnet som innovatører, innhold skapere og aktive sosiale media brukere, sier Vig.
Hva er planen videre etter lanseringsdato? – er dette et globalt prosjekt?
— I første omgang er planen etter lanseringen å markedsføre oss mot målgruppen vår i Skandinavia gjennom våre bloggere og sosiale media personer. Deretter skal vi ekspandere utover nye markeder. Tjenesten er bygget på akkumulering av flere millioner brukere og det vil derfor være mulig for oss å ekspandere raskt. Når kravet vårt til bruker antall er oppnådd, skal forretningsplanen vår iverksettes, først i de urbane områdene.
Mange av de sosiale entreprenørene og innovatørene befinner seg utenfor rampelyset og under radaren til mediene, akademia og forskningsinstitusjonene. Dette vil Kulturdepartementet gjøre noe med. Med Uni Research Rokkansenteret i spissen igangsettes nå en leteaksjon.
Interessen for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon er økende. Men feltet fremstår foreløpig fragmentert og uoversiktlig. Det er stort mangfold, uklare rammer og krevende driftsbetingelser. Samtidig utfordres den norske velferdsmodellen og de sosiale entreprenørene anses etter hvert som viktige bidragsytere. På tross av interessen og behovet finnes det fortsatt ikke en samlet norsk oversikt over hvem de sosiale entreprenørene er, hva de driver med og omfanget av feltet.
Innovasjon, medvirkning og arbeid på tvers
– Vi er avhengig av at så mange som mulig kan delta i arbeid. Arbeidet for å skape nye jobber og opprettholde aktivitet er derfor blant våre aller viktigste oppgaver, sa Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie på Nordisk ministerråd i Malmø 9 mars i år. Hun fortalte videre at det arbeides gjennom en rekke tiltak, og innrømmer samtidig at samfunnsutfordringene ikke kan løses uten innovasjon, medvirkning og samarbeid på tvers.
– Vi trenger de som går foran. De som tar tak i uløste behov. Problemer dagens myndigheter ikke uten videre løser. Det er et stort ubrukt potensial for mer sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, men det krever mer samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor, sier Hauglie i et innlegg.
Telemarksforskning var nestemann ut og publiserte samme år rapporten Sosialt Entreprenørskapsom ledd i innsatsen mot fattigdom på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Rapporten viser at sosialt entreprenørskap kan representere et interessant og uutnyttet verktøy i innsatsen mot fattigdom, både som praktisk her-og-nå-innsats, men vel så viktig som ledd i sosial innovasjon.
Telemarksforskning produserte også en rapport med en foreløpig oversikt over hvem som tilrettelegger for framvekst av dette feltet på nordisk plan. Her ble det tydelig at det allerede er flere aktører som tar og har viktige roller i utviklingen av feltet i Norden. Karin Gustavsen, tidligere Telemarksforskning har ledet begge arbeidene.
KS har også vist interesse for sosialt entreprenørskap og kom i år med rapporten Sosialt Entreprenørskap – partnerskap for nye løsninger. I sistnevnte rapport fremkommer det at de sosiale entreprenørene opererer med dobbel bunnlinje og befinner seg i spennet mellom privat, frivillig og offentlig sektor. De kombinerer verdier, handlingsnormer og logikk som tradisjonelt har tilhørt hver sin sektor.
Som en oppfølging av KS-prosjektet skal Uni Research Rokkansenteret nå gjennomføre en kvantitativ kartlegging av sosialt entreprenørskap i Norge. Målet er å få en så god oversikt som mulig over sosiale entreprenører og deres kjennetegn.
– Dette vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for å utvikle en bedre politikk for økt samarbeid mellom sosiale entreprenører og offentlige aktører, sier hovedansvarlig forsker Ivar Eimhjellen ved Uni Research Rokkansenteret. Eimhjellen ønsker seg navn og kontaktinformasjon til sosiale entreprenører i Norge og oppfordrer derfor alle offentlige eller private organisasjoner, nettverk eller andre aktører til å ta kontakt.
Virke sosial innovasjon, etablert av Hovedorganisasjonen Virke og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, jobber også for å skape denne oversikten.
– Vi har inngått samarbeid med de sosiale utøverne fordi vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen, samle feltet og bidra til en bærekraftig utvikling av feltet. Det krever en klar politisk retning. Vi har derfor blant annet fremmet forslag til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om å etablere et nasjonalt kontaktutvalg for sosial innovasjon på tvers av departementene, forteller Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.
Les mer om prosjektet og hvordan du kan være med å bidra til å skape denne oversikten her
As IPO valuations fall in the ‘post unicorn’ days 2016, a successful exit through acquisition becomes the dream of many entrepreneurs.
In a recent seminar in Palo Alto CA, investment bankers, financial and valuation experts agreed that while overall volume of mergers and acquisitions has declined by 20-25% since the record 2015, there are still opportunities for success.
For companies in the technology, life science/medtech and energy sectors, US buyers are interested. In fact in the past 12 months 45% of the acquisitions in the US have been by or of international companies. In technology Microsoft, Google and Intel are leading the charge. Overall returns are today are an average of 8.1 times EBITDA (earnings before tax and other expenses).
If capital is needed to prepare for an ultimate acquisition, Private Equity firms are strong contenders ownership for a 2-3 year period in preparation for ultimate acquisition. Many of these firms seek technologies or services that are complementary to their current portfolio – sometimes resulting in consolidations or mergers to deliver a lucrative return to the founders of both organizations.
While funding may be in a decline, exits through acquisition and / or PE investment remain alive and well in Silicon Valley.
Norge som kunnskapsnasjon er i høy grad avhengig av innovasjonsevne og entreprenører som lykkes, og det spirer og gror godt i vårt langstakte land og strand rundt. Likevel, et problem som mange undervurderer er den store mangelen på digitale vekstvirksomheter med globale ambisjoner. Her henger Norge etter og med Opera på vei til Kina, er det snart bare Telenor og Øystein Moan i VISMA som kan vise til digital vekst.
Hvorfor er dette så viktig?
I USA spiller de fire store, de såkalte FANG aktørene (Facebook, Amazon, Netflix og Google) en betydningsfull rolle, og med en gjennomsnittlig 2015 vekst på 83% sier det seg selv at disse fire skaper mye aktivitet og bidrar til verdiskapningen. Også våre naboer i øst gjør det bra med og blir oftere trukket frem som en av Europas ledende startup arnesteder. Sverige har i hvert fall fire såkalte enhjørninger på lista; Skype, Spotify, Klarna og Mojang (teamet bak Minecraft som Microsoft kjøpte). Et tankekors er at de fleste av de som kjenner startupscenen i Norge hevder at slike globale vekstkometer ikke vil kunne skje i et Norge der vi straffer investorer for å satse i norske selskaper.
I en uke der fremtiden vår har viftet med norske flagg og gått i tog for å feire det norske, burde vi som gode nordmenn i større grad heie frem de som satser. Det er på høy tid vi på vegne av norske endringsagenter stiller spørsmålet om hvorfor norske politikere så åpenbart belønner investeringer i eiendom og shipping, mens de fleste andre næringer må seile sin egen sjø.
Vi mistenker at altfor mange mangler forståelse, kjennskap og kunnskap om betydningen av de verdier og synergier som skapes når dyktige entreprenørteam, tidlige investorer og krevende kunder som tør å satse – og ikke minst heie på lokale krefter – møtes.
Derfor er det på høy tid vi sender ukas innovasjonblomst til to norske miljøer som kanskje kan være de neste norske enhjørningene, nemlig Unacast og Gelato.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
