On the list of the Top 10 companies presented by the World Economic Forum as “the companies that are transforming the future of the Internet”, we find the fascinating start-up, Magic Leap. 

Magic Leap, located in suburban Florida, is developing a new ´mixed reality´ platform, which projects images onto the retina and makes virtual 3D objects appear as part of the real world.

The Founder and CEO of Magic Leap, Rony Abovitz, holds a B.S in mechanical engineering and a M.S. in biomedical engineering, as well as being the co-founder for MAKO Surgical, the world leader in human-interactive robotics for orthopedic surgery. Many believe that the technology Abovitz is working on now – along with a handful competing virtual reality rigs, could usher in the next big change in how we use computers.

Check out the interview below where WIRED explores what Magic Leap’s mind-bending technology tells us about the future of virtual reality.

Altshop posisjonerer seg som Norges ledende nettbutikk innen helhetlig helse. Et spennende norsk grundereventyr ledet av to brødre som har som mål å bli en ny norsk enhjørning. 

(InnoMag opplyser at Digital Insight, eier av InnoMag, har investert i selskapet.) 

De er allerede godt i gang, og i år passerer Altshop 10 Millioner i omsetning og leverer overskudd. InnoMag har sett nærmere på selskapet som det siste året har investert i en nettbutikk. Med over 30 000 kunder, 1000 produkter og 6 årsverk er dette et spennende vekstselskap for investorer som ser at netthandelen fortsatt vil vokse og som tror på at behovet for naturlig mat og helse kommer til å vokse i årene fremover.

De har nå registrert seg på InnoBørs og er i markedet for å hente inn 3 millioner norske kroner for å kunne få til en raskere veksttakt.

– Som gründer med lite tid, gjør Innobørs det lettere for meg å nå frem til aktuelle tidlig fase investorer. En åpenbar bonus er også nettverket jeg får tilgang til, sier Kjetil Dreyer, en av de to gründerbrødrene bak Altshop.no. Ambisjonen er å bli en norsk enhjørning og nå tyr de til InnoBørs for å hente kapital til veksten.

– Visjonen er å bli det nye “Amazon” innen helhetlig livsstil, helse og velvære, en posisjon som ikke er tatt enda og som vi med de grepene vi nå har gjort mener å ha gode forutsetninger for å lykkes innenfor, i alle fall i Norge og Norden, men kanskje også i Europa og andre markeder. Globalt er et stort ord, tiden vil vise om vi klarer det», sier Kjetil.

– Vi startet Altshop fordi vi så et behov i markedet for en helhetlig leverandør med et bredere spekter som dekker behov personlig, i hjemmet og ellers helsemessig og som innehar en høyere kvalitet og renhetsgrad enn det som finnes i markedet. Mange jakter på ett sted der man får det meste av det som er grunnleggende viktig for å leve et sunt liv, samtidig skal det ikke koste for mye. Våre kunder skal kunne stole på at vi har gjort jobben med å sjekke produktene grundig med tanke på renhet og kvalitet. Kort oppsummert skal du finne alle de viktigste varene som angår helhetlig livsstil, helse og velvære på Altshop, forteller han.

– Vi ser en grønn bølge sveipe over verden og har posisjonert oss for å kunne vokse, og bevissthetsmessig ser vi også en trend rundt det helhetlige mennesket, eller det såkalte holistiske perspektivet på menneskets helse og livsstil der kropp, sinn og sjel ses på under ett og der mennesker er bevisst på at alle disse aspektene er viktige for optimal helse.

Hvor er dere sterkest?

– Vi dekker det meste, men ser behovsområder som Energi, Vektkontroll, Anti-Aldring og Brain Formula, en formel for å optimalisere hjernens funksjoner, som viktige satsningsområder. Vi er også i ferd med å lansere de fremste produktene vi kjenner i Europa innen disse feltene og har jobbet lenge med utviklingen av disse holistiske produktene. Disse har tilsammen omlag 65 ulike urter og naturlige ingredienser og er 100 % naturlige uten tilsetninger, samt fri for sprøytemidler. Serien er kalt Functional Greens. Dette er urter, vitaminer og mineraler med et spesifikt formål og behovsområde der vi ikke har spart på noe når det kommer til kvalitet for å få ønsket virkning. Årsaken til at vi bruker så mye ressurser på å utvikle egne formler nå, er at dette finnes i svært liten grad eller i altfor dårlige former på markedet og ofte er det komponert av de billigste ingrediensene for å skape høyere profitt for produsenten og resten av forsyningsskjeden. Vi ser at markedet trenger virksomme produkter av høy kvalitet om vi skal klare å møte de enorme helseutfordringene vi står ovenfor i dag. Utover dette skal vi mer over på eteriske oljer for innvortes bruk og ser på dette som en gryende helsetrend som vil komme i økende grad de kommende år.

– Vi jobber også med flere tiltak for å utdanne kundene da vi ser at dette er det kundene ønsker og trenger. Dette er kun noen av satsingsområdene og vi har allerede lykkes bra så langt.

– Vi har også fått innvilget skattefunn midler inntil 9 millioner i utviklingsbudsjett for 2016 og 2017, så det er viktig at vi får skalert opp med tilført kapital nå for å hente ut så mye som mulig av disse godene, avslutter han.

– Digitalisering er ikke en trussel, og teknologien er det som skal redde oss, mener administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi A. Austlid.

Navn og alder: Heidi Arnesen Austlid (39)
Favorittduppeditt: Mobilen er helt uunnværlig
Dine tre favorittapper: Kolonial – redder hverdagslogistikken, Filmgrail – for late kvelder, Kahoot – for samarbeid og læring
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, sta og glad
Hvordan kobler du av om sommeren? Aller best har jeg det når jeg er ute og gjerne ved sjøen eller på fjellet. Jeg liker stillheten og roen det gir, selv om jeg aller helst også er sammen med mine aller nærmeste. I år reiser vi til Cuba – og der er det heller ikke særlig tilgang til internett – så da kobler jeg rett og slett helt av for en stund.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg er enormt glad i å ha mye folk rundt meg, og nettopp derfor er jobben min helt fantastisk. Engasjementet for å få til store samfunnsendringer er enormt i digitale næringer nå. Jeg har stor tro på at ulike mennesker skaper best resultater og at vi sammen kan flytte Norge inn i fremtiden.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Aldri før har det vært startet flere nye techselskaper. Vi har mye å lære av hardtarbeidende gründere som tror på ideene sine og jobber seg gjennom alle hindringene de møter på veien. De inspirerer meg hver eneste dag. Samtidig skjer det mye spennende i både norske og globale techselskaper, tenk bare på hva Watson kan få til.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Unge mennesker, som har vokst opp i en digital verden, og som har en genuin tro på at de kan endre verden til et bedre sted, både inspirerer og motiverer. De er våre ypperste framtidsforståere. De som vinner er de som er raskest!  

Hvordan ser IKT-Norge ut i 2020?

IKT-Norge er i enorm vekst, og i takt med all digitalisering blir vi mer og mer aktuelle. Nye techselskaper og andre næringer som digitaliseres har behov for en tydelig bransjestemme som jobber for gode rammevilkår og et velfungerende marked. Derfor vil vi også IKT-Norge være en sterkere, større og mer relevant organisasjon for alle digitale næringer fremover – både for store selskaper og små selskaper. IKT-Norge representerer bedrifter og teknologier som i dag utvikler den verden vi skal leve i i morgen.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i IKT-Norge?

Innovasjon er selve DNAet til de digitale næringene og derfor også IKT-Norge. Næringen og de løsningene som utvikles har en fantastisk påvirkning også på andre. Digitalisering og automatisering har revolusjonert produksjon, arbeidsprosesser og kommunikasjon i de fleste sektorer – fra olje og gass til offentlig sektor og landbruk.

Hvordan tror du IKT-Norges kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

Vi skal være i front på digital kommunikasjon, som den tydeligste representanten for vår næring. Digitaliseringsdebattene har nå nådd de fleste andre samfunnsområder, og det siste året har det skjedd noe fantastisk. Norge har våknet, og det var på tide. Digitalisering er en forutsetning for å skape nødvendig omstilling og vekst, og aldri før har vi vært mer relevante.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

Bruken av store datamengder til å skape bedre tjenester, raskere beslutninger og smartere organisering av alle samfunnsområder. De som vinner tenker på sluttbrukeren. Samtidig skjer det enormt mye spennende innenfor etablerte næringer, tenk bare på hvordan finanssektoren nå utfordres av nye fintechselskaper.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Digitalisering er ikke en trussel, og teknologien er det som skal redde oss. Vår aller største utfordring er at vi ikke er nok folk, og det betyr at vi må automatisere og digitalisere for å klare å utføre oppgaver. Det betyr selvsagt at en del arbeidsoppgaver forsvinner, men arbeidsplasser vil skapes. Forhåpentligvis er vi den siste generasjonen som snakker om digitalisering. Fordi det digitale vil være helt sentralt og normalt i alt vi gjør og måtene vi gjør det på. Det gjør meg optimistisk, men vi trenger digitalt topplederskap i Norge for å få til de endringene vi må. Den aller største utfordringen er vår kollektive digitale kompetanse. Vi må forstå endringene og være villige til å handle. Vi må lære alle barn å kode for å bli gode framtidsskapere, og utdanne flere tech-hoder, og vi må sikre at ansatte og ledere forstår de enorme endringe vi står overfor. Vi må skape et utdanningssystem der unger ikke lærer at svaret finnes på side 54 i en lærebok, men som lærer unger å lære. Det var mye enklere å drive skole før. Da visste vi hva folk skulle bli. Nå skal vi utdanne til jobber som ikke finnes enda. Det eneste vi vet er at de vil være digitale.

– Mange forstår ikke at fenomenet har spredd seg til så mange ulike produktområder, og at også solkremen du kjøper kan være piratkopiert, sier seniorrådgiver Hedvig Bengston i Patentstyret.

De aller fleste som har vært i utlandet har sett mennesker som selger såkalte designervesker på stranda og skjønt at veskene er piratkopier. Men hva om du plutselig en dag ikke kan være sikker på at maten og drikken du kjøper i dagligvarebutikken er den de utgir seg for å være? Eller hva om den livsviktige medisinen du kjøper på apoteket ikke har noen effekt – eller i verste fall gjør deg enda dårligere?

For det er nemlig ikke lenger slik at det bare er luksusklokker og vesker som blir piratkopiert. Også produkter som kan være direkte helseskadelig for oss, som for eksempel kosmetikk, matvarer, drikkevarer, legemidler, leker og bildeler piratkopieres i stort omfang. En ny undersøkelse gjort av OECD sammen med EUIPO (EUs design- og varemerkemyndighet), viser at hele 5 % av alle varer som importeres til EU er piratkopier.

– Forbrukere kjøper piratkopier og ignorerer at dette er ulovlige og i noen tilfeller helsefarlige produkter. Mange forbrukere ser ikke at handel med piratvarer har alvorlige konsekvenser, og anser kjøp av piratkopier for å være harmløst. Det er det ikke!, sier Bengston.

Med døden til følge?

Spesielt forfalskning av legemidler bekymrer mange. Mye av salget av piratkopier foregår på nett og i følge Legemiddelverket driver omtrent 90% av «apotekene» som selger legemidler på internett ulovlig virksomhet. Verdens Helseorganisasjon WHO kan rapportere at spektere av legemidler som kopieres er mange, fra medisiner som skal behandle livstruende tilstander, som kreftmedisiner og HIV-medisiner, til billige smertestillende og antihistaminer.

– Dette er et alvorlig problem og kan i verste fall være livsfarlig. Europeiske myndigheter har derfor gått sammen om å lage et nytt system som i teorien vil gjøre det umulig å forfalske medisinene, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen.

Bakgrunnen for dette arbeidet er EUs forfalskningsdirektiv fra 2011 som skal sikre legemiddelmarkedet mot forfalskede legemidler gjennom bruk av digitale koder som skal kunne verifisere legemiddelpakningene. Unike koder skal også kombineres med bedre fysiske sikkerhetsanordninger som skal gjøre det lettere å oppdage om pakningen har vært åpnet eller forsøkt åpnet. Et norskt prøve-prosjekt vil sannsynligvis starte i begynnelsen av 2017 og ordningen har som mål å være på plass i løpet av 2019.

Tapte inntekter og arbeidsplasser

I tillegg til at produktene kan være farlig for forbrukernes helse og sikkerhet, har handel med piratkopier også klare forbindelser til organisert kriminalitet, i følge Europols risikoanalyse fra 2013. Ved å kjøpe piratkopier risikerer du derfor å støtte opp om kriminelle nettverk.

Legitime virksomheter taper også enorme summer hvert år som følge av piratkopier. Tapet av inntekter fører til tusenvis av tapte arbeidsplasser, fordi lovlige virksomheter selger mindre enn de ville gjort uten piratkopiene og dermed genererer færre arbeidsplasser. De som produserer og selger falske varer betaler heller ikke skatter og avgifter, noe som fører til store tap til statskassen.

– Det gjelder å støtte de som produserer ekte og lovlige varer, og ikke de som snylter på andre. Noen merker er nærmest synonymer for trygghet og kvalitet. Innehaveren av merkenavnet har ofte brukt store summer på tekniske nyvinninger, produktsikkerhet, testing av materialer og et attraktivt design. Kopisten kommer rett inn fra sidelinjen uten å ha brukt penger på annet enn å lage en billig kopi. Dette ødelegger både ryktet og livsgrunnlaget for produsenten av det kjente merket, sier Bengston.

Så hva skal bedrifter gjøre for å beskytte seg med piratkopiering?

– Det viktigste er at man legger en strategi, sørger for å ha hensiktsmessige rettigheter til det man har skapt og at man også har et bevisst forhold til hva man gjør hvis man kommer i en situasjon der man skal håndheve rettighetene. Mange er kanskje ikke klar over at man for eksempel kan tegne forsikring som dekker utgifter til håndheving. Andre råd kan være å lære av liknende bedrifter som har opplevd kopiering, og overvåke markedet systematisk.

Mer info om piratkopiering finner du på velgekte.no 

– I started Kahoot because I had a dream of combining game shows, like you see on TV, with playing in the same room and making something educational, Games Professor in Residence Alf Inge Wang said. 

The app, and online quiz system, which was developed at NTNU, let´s people of all ages create, play and share fun learning games for any subjects.

With the teachers as the role of a game host, the Kahoot platform introduce a multiple-choice quiz onto a whiteboard or screen at front of their classrooms.

– Of the 55 million elementary and secondary school students in the United States, about 20 million used Kahoot last month, The New York Times writes.

Watch the interview with Professor Wang below. The movie is presented by Teknologihovedstaden Trondheim.

The Kahoot! platform and brand is developed by the founding team lead by Johan Brand, Jamie Brooker and Morten Versvik. The quiz is based on research carried out by Professor Alf Inge Wang and his colleagues at NTNU.

Read last week interview with Gunnar Bovim, headmaster at NTNU.

Gunnar Bovim, rektor på NTNU, har bestandig fulgt nøye med på hva som skjer utenfor Norges grenser for å hente kunnskap og inspirasjon. Her hjemme har vi mye å lære av fra andre land og kulturer mener han. – Vi trenger ikke bestandig finne opp hjulet selv.

Navn og alder: Gunnar Bovim, 56 år
Stilling: Rektor ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Favorittduppeditt: Smarttelefonen
Dine tre favoritt-apper: Sosiale medier, avis-apper og musikk-apper
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, tydelig, positiv
Hvordan kobler du av om sommeren? På ferie med familien på hytta

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er engasjert og brenner for å løse samfunnsoppdraget vi på NTNU har fått. Min oppgave er å legge til rette for andre slik at vi løser oppdraget godt og forvalter ressursene rett.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Samfunnsoppdraget er inspirasjon god nok. Vi skal utdanne gode kandidater til arbeidslivet og vår forskning skal være av internasjonal klasse og gi noe tilbake til samfunn og næringsliv. Ikke minst når samfunnet er i omstilling.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg har bestandig fulgt nøye med på utviklingstrekk utenfor Norges grenser. Internasjonal deltagelse og kunnskapsinnhenting gir meg inspirasjon til å tenke nytt og vi her hjemme har mye å lære fra andre land og andre kulturer. Vi trenger ikke bestandig finne opp hjulet selv.

«Kunnskap for en bedre verden»

Hvordan ser NTNU ut i 2020?

– 2020 er jo «rett rundt hjørnet», men allikevel tror jeg vi vil være nærmere vår visjon «Kunnskap for en bedre verden». Vårt bidrag til samfunnet er økende og etterspørselen etter våre kandidater og vår kunnskap vokser. NTNU vil også være et universitet med enda flere internasjonale studenter.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i NTNU?

– NTNU har både forskning, undervisning, formidling og innovasjon som viktige og prioriterte oppgaver. Vi har kommet langt på innovasjonsfeltet og er landets eneste universitet med egen prorektor for innovasjon. Med en bred tilnærming til innovasjonsbegrepet mener vi alle våre ansatte og studenter er og skal være innovatører på sin arbeidsplass, selv om ikke alle jobber med ide- og forretningsutvikling, bedriftsetablering mm.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Generelt sett tror jeg vi vil se en vridning fra innovasjon innenfor teknologifeltet til nye sektorer. Innovasjon knyttet til personlig livsstil og personlige behov inkludert deling vil være økende. Samtidig vil etterspørselen etter innovasjon og innovative løsninger innenfor helse- og velferdssektoren være betydelig.

“Innovasjon knyttet til det grønne skiftet vil kunne påvirke oss positivt både innenfor energi og miljø, havrom og bærekraft.”

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er rimelig optimistisk og vi har klart det før. NTNU, og universitetene forøvrig, er en beredskapsbank for denne typen omstillinger og den breddekunnskapen vi besitter er et stort aktivum. En satsning på kunnskap i form av utdanning, etter og videreutdanning og forskning vil ruste oss til å møte endringer både på kort og lang sikt.

Topp 100

”Vi går fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, og kunnskap er blitt vår viktigste konkurransefaktor”, uttalte Simen Simensen da han la fram Produktivitetskommisjonens rapport.

Er Norge rigget for vekst i global konkurranse? Hva må til for at Norge skal få høyere rangering på Topp100 lista over verdens beste universitet sammen med Danmark, Finland og Sverige?

– Norge MÅ rigge seg for en global konkurranse og det må satses tungt på sterke og spissede forskningsmiljøer og incentivordninger som styrker disse. SFF, SFI og FME er gode ordninger som må videreføres. I tillegg må både skole og høyere utdanning prioriteres, slik man for eksempel har gjort det i Finland i mange år.

NTNU er ett av universitetene som tar inn flest internasjonale studenter i Norge – hvorfor er det viktig å rekruttere flere fra utlandet?

– Vi er opptatt av å ha de beste studentene og gi dem en god utdanning før de skal ut i arbeidslivet uansett hvor de kommer fra. For oss med visjonen «Kunnskap for en bedre verden» er det helt naturlig å tenke internasjonalt og ikke bare nasjonalt. Jeg tror utdanning, kunnskap og kunnskapsdeling kanskje er det viktigste bidraget til verdenssamfunnets mange utfordringer, og med et stort antall utenlandske studenter bidrar vi aktivt til dette.

Salcape stakk av med førsteplassen under delfinalen i ClimateLaunchPad. Nå søker trioen industripartnere til å bygge oppstartsbedriftens første pilotanlegg.

Under den nasjonale finalen i ClimateLaunchPad, kjempet ni finalister om muligheten til å representere Norge i den europeiske finalen i Tallinn i oktober. Deltakerene pitchet oppstartsbedriften sin foran et dommerpanel bestående av Gøril Forbord fra Technoport, Haukur Stefánsson fra Nordic Innovation og Nils Kristian Nakstad fra Enova, og her var det Salcape AS som imponerte dommerne mest.

Salcape består av trioen Henrik Lid Scharff, daglig leder i Salcape, Heidi S. Nygård, prosjektansvarlig i Salcape og forsker ved NNBU og Espen Olsen, oppfinner og forsker ved NMBU. Teknologien de bruker blir kalt for CCMS (Carbon Capture in Molten Salts) og ideen dukket opp tidlig på 2000-tallet, som en bi-effekt fra annen forskning. Målet er å finne en komplett løsning for industriell CO2-fangst ved hjelp av teknologi, kan Olsen fortelle.

– Vi ser at vår prosess kan gi langt mer effektiv CO2-rensing enn de løsninger som finnes tilgjengelige i dag, den er fysisk mindre i størrelse, har intet forbruk av kjemikalier og produserer ingen avfallsstoffer. Fordi vi bruker et flytende medium, løser vår prosess også en del praktiske driftsproblemer som andre løsninger sliter med i dag, sier han.

Nå planlegger bedriften å bygge et pilotanlegg som kan verifisere teknologien for industriell applikasjon, og søker etter industripartnere for å få dette til.

– Flere av de store seriøse problemeierne, som sement-, metall- og kraftprodusenter, er allerede i gang med studier av forskjellige teknologier for CO2-fangst. Som vesentlige bidragsytere til menneskeskapt CO2-utslipp, ser de at de er nødt til å ta dette alvorlig; markedet vil kreve bærekraftige produksjon og produkter. I tillegg vil lovgivning sette krav til CO2-rensing for alle vesentlige utslipp. Markedet vil dermed bli enormt. Dette kan være starten på et stort industrieventyr, sier Scharff.

3 finalister til EM

I tillegg til Salcape fikk andreplassen Podbike og tredjeplassen Waveco også EM- billett til den internasjonale finalen av ClimateLaunchPad. Her konkurrerer de om hele € 10.000. I tillegg blir de 10 beste tatt opp i akseleratoren til Climate-KIC med mulighet for opptil € 95.000 i finansiering.

– Vi er stolte over å representere Norge i den europeiske finalen. Dette vil også kunne gi oss oppmerksomhet og mange kontakter, håper Scharff.

Bagasjen de nyutdannede har med seg inn i arbeids- og næringsliv er vesentlig for at vi skal lykkes i omstillingen. –  Da må det tydeligere prioriteres hva framtidens arbeidstakere og arbeidsskapere skal ha av kvalifikasjoner når de er ferdige med utdanningen, mener administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Anne Kathrine Slungård. 

Navn og alder: Anne Kathrine Slungård (52 år)
Favorittduppeditt: Iphone
Dine tre favorittapper: Facebook, Danske Bank Mobilbank og Twitter
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, humørfylt og travel
Hvordan kobler du av om sommeren? På hytta på fjellet og gjerne også ved sjøen i Norge – ja takk, begge deler!

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg er lidenskapelig opptatt av innovasjon og verdiskapingsprosesser. Samfunnet trenger flere med entreprenørskapsmuskler, uansett om du er gründer eller ansatt i offentlig og privat virksomhet. Jobben i Ungt Entreprenørskap gir meg muligheten til å bidra til at flere får denne kompetansen og at det bygges en kultur for at det er kult å være entreprenør.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Endringsvillige og offensive kolleger som ser muligheter, ikke problemer. Jeg liker også politikere og næringslivsledere som er visjonære og som har framtidstro.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Nyheter i ulike kanaler, samt formidling av forskning og utredningsarbeid som kobler ulike miljøer og kunnskap sammen. 

Hvordan ser UE ut i 2020?

Da er entreprenørskap er en naturlig del av utdanningen på alle nivå og ved alle utdanningsinstitusjoner. Istedenfor å bruke tid på innsalg til skolen, bruker våre ansatte tid på å skape kvalitet i leveransene. Vi har da etablert et sømløst samarbeid mellom skolen og næringslivet (læringslivet).

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

Stofftrengsel i skolen. Mange aktører ønsker en plass med sine prosjekter og temaer. Det må tydeligere prioriteres hva framtidens arbeidstakere og arbeidsskapere skal ha av kvalifikasjoner når de er ferdige med utdanningen. Kompetanse på problemløsning i team, risikohåndtering og kreativitet blir nøkkelkompetanser for framtiden.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i UE? 

Her vil jeg gi oss 8. Som organisasjon er vi en fin blanding av praktikere og akademikere. Noen ganger løper vi veldig fort for å dekke etterspørselen etter våre tjenester, og kan derfor bli enda flinkere til å rydde tid for å tenke strategisk og langsiktig i både nettverksarbeid og produktutvikling.

Hvordan tror du UEs kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

UEs fordel i kommunikasjonsarbeidet er at vi har mange store samfunnsaktører som samarbeidspartnere. Når mange synger samme sang i sosiale medier, får vi stor påvirkningskraft. Som relativ liten organisasjon, er vi avhengig av å samspille med våre samarbeidspartnere. De digitale flatene og kanalene er effektive og har lav kostnad når de først er oppe og går. Utfordringen er vedlikehold og jevn innholdsproduksjon; nyheter er i stadig større grad ferskvare.

Hvilke trender ser du blant unge entreprenører? Vil du si det er stor forskjell på den yngre og eldre generasjonen når det kommer til type bedrift og forretningsmodell?

De yngre er lettbeinte og tilpasser seg derfor endringer og nye forretningsmodeller raskere. Endring er den nye normalen for den oppvoksende generasjon. Unge ser nye muligheter – og gjør noe med dem! I hvert fall de som har drevet Ungdoms- og Studentbedrift. Den eldre garde har imidlertid en styrke i å se de lange linjer og tilpasse seg trender over tid – hvis de samtidig er lettbeinte nok.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

Delingsøkonomi, Internett of Things og bruken av Big Data. En trussel for den globale økonomien vil være økt proteksjonisme fra nasjonalstater.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Vi må ville det som fellesskap, og det har jeg tro på at vi får til. Norge er et lite land med små avstander mellom toppledelse og grasrot, og vi har som nasjon en tradisjon for å klare motbakker når det virkelig gjelder. Økt entreprenørskapskompetanse i befolkningen vil lette overgangen! Den bagasjen de nyutdannede har med seg inn i arbeids- og næringsliv er vesentlig for at vi skal lykkes.