Venstre med nytt forslag. 

20.000 jobber forsvinner som følge av nedturen i oljenæringen.

– Venstre vil legge til rette for gründerskap og nyetableringer som en egen strategi for å møte en økende ledighet. Gjennom 25 ulike tiltak som stimulerer gründere og nyetablering har Venstre som mål at det skal være netto 25.000 flere foretak i løpet av fire år, skriver Venstre.

Det betyr totalt 430 000 foretak i 2019. Opp fra 403.000 ved inngangen til 2015.

For å oppnå dette vil Venstre satse på tre områder “foran alt annet”. Dette må gjenspeiles i virkemidlene Innovasjon Norge, Siva og Argentum:

– grønne, vekstkraftige bedrifter
– grundere
– klyngeprogram

Venstre ramser naturlig nok opp en rekke forenklinger for småbedriftseiere og grundere i sin 25.-punktliste. Av størst symbolbetydning er kanskje:

• Doble etablererstøtten.
• Innføre kapitalfunn, en ordning som gir skattefradrag for langsiktige investeringer i nystartede bedrifter.
• Tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser

Her er hele listen over forslagene:

1. Fjerne arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte.

2. Innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader. Som det framgår av tabellen under betaler en selvstendig næringsdrivende et sted mellom 33.000 og 43.000 mer i skatt enn en vanlig lønnsmottaker (gitt ellers samme fradrag). Hovedgrunnen til dette er at vanlige lønnstakere har rett på et minstefradrag på nesten 90.000 kroner og at trygdeavgiften er høyere for selvstendig næringsdrivende – selv om de har dårligere rettigheter når det gjelder bl.a. sykelønn.

3. Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter knyttet til egen sykdom og pensjon. Mens vanlige lønnstakere har rett på 100 % sykepenger fra 1. dag, har selvstendig næringsdrivende kun rett på 65 prosent fra 17. dag. I tillegg kan selvstendig næringsdrivende få skattefradrag for pensjonssparing på inntil 4 % av lønn (opptil 12 G), mens vanlige lønnstakere kan få fradrag for inntil 8 prosent.

4. Utvide (minimum doble) ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Selv om ordningen er utvidet betydelig gjennom den siste budsjettavtalen mellom Venstre og regjeringspartiene rapporterer Innovasjon Norge om at hele beløpet er brukt opp i juni og at det bare er ca. 1.000 av de over 50.000 foretakene som årlig startes som får støtte fra Innovasjon Norge. Tall for SSB viser også at bedrifter som får støtte fra Innovasjon Norge har nesten 10 prosent større vekst enn bedrifter som ikke får slik støtte.

5. Heve grensene for rett til én årlig rapporterings- og innbetalingstermin for mva. I dag kan alle bedrifter med omsetning under 1 mill. få en slik ordning. Venstre ønsker å øke disse grensene til 3 mill. kroner.

6. Endre regelverket for innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende slik at skatt betales inn etterskuddsvis per kvartal og ikke forskuddsvis slik regelverket er i dag. I dag må alle selvstendig næringsdrivende betale forskuddsskatt basert på en tenkt inntekt. Gjøres ikke dette i tide risikerer man å få en skatteregning for hele året. Venstre vil at selvstendig næringsdrivende skal betale skatt basert på faktisk inntekt på lik linje med «vanlige ansatte».

7. Gjennomføre en forenkling og modernisering av aksjeloven hvor «småbedrifter» blir en egen juridisk enhet med langt færre regler og reguleringer enn store bedrifter og aksjeselskap.

8. Styrke SkatteFunn-ordningen og gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats. Venstre vil gjeninnføre ordningen med støtte til ulønnet forskningsinnsats slik den var under Bondevik II-regjeringen. Denne ble senere lagt på is i påvente av godkjenning av ESA. En slik godkjenning er for lengst på plass, men ordningen ble aldri gjeninnført av Stoltenbergregjeringen. Slik forskningsinnsats finnes typisk sted i de aller minste bedriftene/enkeltpersonforetakene.

9. Forenkle all innrapportering slik at all statistikk fra bedriften kan leveres på ett sted.

10. Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet. Venstre har gjennom budsjettavtaler med regjeringspartiene fått økt lærlingtilskuddet med 10.000 kroner. Vi vil øke dette med ytterligere 5.000 kroner i 2016.

11. Innføre en KapitalFUNN-ordning som innebærer at det gis et skattefradrag på inntil 20 prosent/500 000 kroner for langsiktige investeringer (minimum 3 år) i nystartede bedrifter. Erfaringer fra Storbritannia viser at 1 av 4 kroner ikke ville blitt investert dersom det ikke var for tilsvarende skatteincentiv der.

12. Innføre en forhåndskvalifisering av investorer, såkalte forretningsengler. Et nystartet selskap som får en sertifisert investor til å gå inn i selskapet, får automatisk stipend som er likt 100 % av investert sum, inntil kr 1,5 millioner.

13. Øke de landsdekkende innovasjonslåneordningene gjennom Innovasjon Norge til 1 mrd. per år.

14. Redusere selskapsskatten til et nivå som er konkurransedyktig sammenlignet med våre naboland.

15. Øke pre-såkornfondordningen til minimum 100 mill. kroner. I forbindelse med RNB-2015 fikk Venstre på plass en såkornfondordning for bedrifter i tidlig etableringsfase (pre-såkornfond) med en ramme på 40. mill. kroner. Denne bør økes til minimum 100 mill. kroner i 2016.

16. Innføre EUs forordning om nye kapitalkrav som stimulerer bankene til å yte kreditt til små og mellomstore bedrifter. Av helt uforståelige årsaker har regjeringen valgt å ta strid/veto mot EU når det gjelder å innføre nye kapitalkrav som sikrer norske småbedrifter like vilkår når det gjelder kreditt/lån som i våre naboland. Dette har Venstre tatt opp med regjeringen flere ganger uten å få noe fornuftig svar.

17. Endre mandat og oppgaver for Innovasjon Norge, Siva og Argentum slik at grønne vekstkraftige bedrifter, gründere og klyngeprogram prioriteres (foran alt annet).

18. Øke avskrivningssatsene.

19. Innføre direkte fradragsføring for FoU-kostnader.

20. (Gjen)innføre skattefrie avsetninger i fond for enkeltpersonforetak.

21. Styrke næringsrettet forskning med minimum 250 mill. årlig. Særlig styrke forskningsrådets program for å bringe forskingsresultater fram til markedet, FORNY2020/TTO og BiA – Brukerstyrt innovasjonsarena. I tillegg bør Norges forskningsråd investere mer i strategiske programmer rettet mot framtidige vekstområder for norsk næringsliv. Slik får vi økt synergieffekt av forskning og «butikk»

22. Etablere en ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp. DIFI, IN, Helsedirektoratet og andre relevante institusjoner bør utvikle et tilbud til offentlige innkjøpere som setter dem bedre i stand til å vurdere framtidige innovasjonsbehov, planlegge innovasjonsprosesser og foreta innovative anskaffelser.

23. Få på plass et nasjonalt Regelråd slik Stortinget har bestemt i løpet av høsten 2015. Venstre har fått gjennomslag for at det skal etableres et nasjonalt Regelråd etter svensk suksessmodell. En av hensiktene med Regelrådet er bl.a. sikre at nødvendig utredning og dokumentasjon av økonomiske og administrative konsekvenser ved innføring av nye regler gjennomføres.

24. Styrke SIVAs inkubatorsatsing med minimum 75 mill. kroner årlig.

25. Utarbeide en brukerveiledning for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, spesielt tilrettelagt for tjenesteinnovasjon i små- og mellomstore bedrifter.

Den finske staten tar regningen.

Norge har frem til nå manglet akseleratorer. For kort tid siden skrev 3in.no om at den amerikanske akseleratoren 500 Startup nå kjører et miniproram i Oslo.

Neste uke dukker en ny mulighet opp: Finske Startup Sauna besøker Oslo for å ta inn en norsk oppstart til sitt program. Det beste av alt er at programmet er helt gratis, og ikke krever at oppstarten gir bort eierandeler.

Plassen og opplæringen er i praksis en gave fra den finske stat.

Frist i dag

I programmet vil det utvalgte selskapet møte andre opp i samme situasjon fra Finland og opp mot 20 europeiske byer. Målet er både å bidra til å styrke de lokale oppstartøkosystemene rundt om i Europa – og antagelig enda viktigere – trekke flere av de mest spennende oppstartselskapene i Europa til Finland.

Meld deg på her – fristen er i dag!

– Oppstartene vil gå gjennom et intensivt 5-ukers program hvor de vil få hjelp fra et dusin serieentreprenører, investorer og industrieksperter. Teamene vil få 1-til-1 coaching om forretningsmodell, pitching, jus og nær sagt alle andre temaer en tidligfase-oppstart trenger, sier Panu Paljakka, COO.

Etter programmet vil de beste oppstartene bli tatt med til Silicon Valley for å bli kjent med økosystemet, og møte potensielle kunder og venturekapitalister.

Bygd på samarbeid

Finlands oppstartøkosystem ligger langt fremme i Europa. Hvert år samles store deler av Europas tech-gründere under Slush.

Og i 2013 ble Startup Sauna kåret til den beste universitetsbaserte inkubatoren i Europa. 

Markedssjef Kasper Suomalainen fremhever at Startup Sauna springer ut fra Aalto Universitetet, og fremmer både Finland og Aalto universitetet på en god måte.

– Vi er den eneste internasjonalt annerkjente akseleratoren i Finland. Vi fremmer finsk entreprenørskapskultur i en rekke land og jobber nært med ambassadene, forklarer Suomalainen.

– Startup Sauna er lokalisert på campus, og er stedet folk kommer for å besøke. Vi får besøk presidenter og konger på statsbesør, delegasjoner og tv-selskaper. Det gir bra publisitet og vi er også en veldig viktig aktør Aalto universitetets studentøkosystem, forklarer Suomalainen.

IKT-Norge med fem bestillinger til kommune-politikerne. 

Høstens kommunevalg nærmer seg. Tidligere denne uken gikk Oslos byrådslederkandidat Raymond Johansen ut og lovet programmering til alle 4. klassingene (se egen sak).

Nå følger IKT-Norge opp med sin kravsliste overfor kommunepolitikerne.

– Hvis politikerne følger våres råd så gjør de kommunen attraktiv for investeringer, mennesker og ideer som vil skape nye produkter og tjenester basert på IKT. Og innbyggerne får en enklere og smidigere hverdag. En win-win situasjon, argumenterer sjeføkonom Roger Schjerva i IKT-Norge.

Han lister opp følgende fem punkter kommunene må få på plass:

1. Bidra til førsteklasses digital infrastruktur

En solid digital infrastrukturer med tilstrekkelig kapasitet er nødvendig for verdiskapning, fornying av offentlig sektor og tilgang til nye samfunnskritiske tjenester. Hvor raskt og tett ny høykapasitetsinfrastruktur blir bygd ut avhenger av kostnader. Kommunepolitikerene kan redusere kostnadene ved:
‐ Unngå fordyrende løsninger for graving – bruk den kommunale handlefriheten til å velge beste standard blant annet for gravedybde
‐ Unngå fordyrende krav til mobilmaster – ikke gi etter for ubegrunnet frykt for stråling eller estitikk.
‐ Systematisk arbeid for å fjerne hindre for å kunne bygge ut full dekning i kommunen

2. Gi innbyggere og næringsliv heldigitaliserte tjenester

Ved å gi innbyggere og næringsliv selvbetjeningsløsninger vil både tilgjengelighet og brukervennlighet økes, samtidig som kommunen kan automatisere tjenester som kan frigjøre ansatte til å utføre annet viktig arbeid.

I løpet av de neste fire år bør all kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne innen barnehage- skole-, helse – og omsorgstjenester være heldigitalisert.

I tillegg bør kommunepolitikerne:
‐ Still krav om brukervennlighet og reduserte administrative kostnader ved gjennomføring av digitale investeringsprosjekter.
‐ Søk etter nye smarte løsninger, eksempelvis pushtjenester som automatisk tilbyr innbyggerne tjenester som passer til den livsfasen de er i.
‐ Still krav til at fastleger som ønsker avtale med kommunen må tilby sine pasienter digitale løsninger.

3. Bidra til at næringslivet får utvikle seg og legg særlig til rette for omstillinger og oppstartsbedrifter

IKT-bedrifter har jevnt over høyere verdiskapning enn gjennomsnittsbedriftene og kan gi mye tilbake til lokalsamfunnene. Kommunepolitikerne kan bidra til utvikling av tech-næringslivet ved å:

‐ Sørge for at tilstrekkelig med tomter reguleres raskt og smidig til næringsformål.
‐ Stille opp for og samarbeide med tech-næringslivet i kommunen.
‐ Sikre et velferds‐ og kulturtilbud i kommunen som virker attraktivt for kompetent arbeidskraft.
‐ Sørge for at kommunens regelverk for anskaffelser fremmer innovasjon og  næringsutvikling.

4. Gi innbyggerne digital kompetanse

Alle trenger digital kompetanse for å fungere i framtidas samfunn. Teknologi gjør både kunnskap mer tilgjengelig, og den endrer, utfordrer og forbedrer måtene vi lærer på. Digitale læremidler er mer motiverende og gjør det mulig å tilpasse opplæring til hver enkelt elev slik at alle elever lykkes i større grad med sitt faglige pensum. Dessverre er mange lærere digitalt utrygge noe som gjør at digitale læremidler i liten grad brukes. Kommunepolitikerne bør:

‐ Sikre at skolene i kommunen tar i bruk det beste av digitale læremidler.
‐ Innføre koding som valgfag i ungdomsskolene.
‐ Gi lærere og skoleledere permisjon til etterutdanning i digital kompetanse
‐ Øk den digitale kompetansen hos eldre og innvandrere i kommunen blant annet  gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner.

5. Lag en kommunal strategi for digitalisering

Kommunene kan drive både mer effektivt ved å automatisere tjenester til innbyggere og næringsliv, samtidig som det vil gi bedre service. Ved at bedrifter og innbyggere kan betjene seg selv vil kommuneøkonomien bli romsligere og ressurser frigis til å utføre andre velferdsoppgaver. Med stram kommuneøkonomi vil digitalt samarbeid på tvers av eksisterende og nye kommunegrenser åpne nye muligheter. Derfor bør kommunene digitalisere både systemer og tjenester. Mulighetene er mange. IKT-Norge utfordrer kommunepolitikerne til å:

‐ Sett punktene over inn i en lokal strategi som passer for din kommune.
‐ Sørg for at kommunen så langt det er mulig kobler seg opp mot nasjonale digitale  plattformer og bruker åpne løsninger som kan samhandle og utveksle data.

300 nye medlemmer på ett år. 

Kunnskaps- og teknologinæringene er i vekst. Det bidrar til at Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, det siste året har vokst fra 1400 til 1700 medlemsbedrifter.

Dermed har Abelia-sjef Håkon Haugli fått en god start i sjefsstolen – og nå organiserer bedrifter med hele 43.000 årsverk.

– Kunnskaps- og teknologinæringslivet blir stadig viktigere for et Norge i omstilling. At flere bedrifter melder seg inn i Abelia er hyggelig. Vi skal være en tydelig
stemme for kunnskaps- og teknologibedriftene, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia i en pressemelding.

Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, konsulenttjenester, undervisning, forskning, kreative virksomheter og ideelle organisasjoner. Blant de største medlemmene finner vi Telenor, Evry, DNV GL, Sweco, SINTEF og Handelshøyskolen BI.

– Jeg håper veksten er et uttrykk for at vår del av næringslivet ser verdien av en konstruktiv og gjennomslagsdrevet organisasjon. Vår jobb er å gjøre medlemmene gode gjennom politisk arbeid for bedre rammebetingelser, nyttige møteplasser og arbeidsgivertjenester av høy kvalitet, sier Haugli.

Vil styrke kompetansen

Abelia har hatt en jevn økning i antall medlemmer siden foreningen ble etablert i 2001. En årlig intern medlemsundersøkelse viser at 81 prosent av medlemsbedrifter med flere enn 20 ansatte er meget godt eller godt fornøyd med medlemskapet i Abelia.

– Medlemsmassen favner bredt. De har til felles at de er kunnskapsbedrifter som vil være sentrale i omstillingen som det norske samfunnet står overfor de neste årene. Mange av våre medlemmer utvikler også kunnskap, tjenester og produkter som kan bli norske vekst- og eksportnæringer, sier Haugli.

– Vi har ambisjoner om fortsatt vekst, men det viktigste for oss er å sikre alle medlemmer god oppfølging. Det siste året har vi blant annet styrket vår kompetanse på arbeidsrett og digitalisering/IKT, som blir spesielt viktig fremover, sier Haugli.