Norske banker går i bresjen for å skape fremtidens betalingsløsninger. Og vil ha hjelp av gründere for å gi kundene de beste tjenestene.
Minibank, bankkort og nettbanker. Norge har hele tiden ligget i front i utviklingen av neste generasjon betalingstjenester. De siste årene har imidlertid utenlandske aktører gått forbi, og stukket av med nesten hele markedet for nettbetalinger.
Nå ruster imidlertid de norske bankene opp sine løsninger. BankAxept har eksistert som en tjeneste i mange år og har vært eid og forvaltet av bankene og Finans Norge. Betalingslandskapet er nå i endring og for å møte utfordringene fra nye aktører og nye betalingsløsninger ble BankAxept AS nyetablert i april 2014.
– Den enkleste og beste kundeopplevelsen vil vinne. Uber er et godt eksempel på dette, sier Narve Hansen, markedsdirektør i BankAxept.
Han påpeker at dagens betalingsløsninger – kan være kostbar for brukerstedene, forskjellige løsninger med mange aktører uten en felles standard, kortdetaljene lagres i en lang rekke nettjenester og applikasjoner som utgjør en mangel på oversikt for kunden samt kan skape en sikkerhetsrisiko.
Markedsdirektør Narve Hansen i Bankaxept.
Kontaktløs betaling på vei
I 2015 har BankAxept gått fra å være kun 4 til å bli over 18 ansatte i løpet av høsten. Nå tar selskapet grep om fremtiden gjennom å legge til viktig basisfunksjonalitet som kontaktløs betaling både via kort og mobil. Dette vil være på plass hos de første bankene og løsningene i løpet av høsten, lover Hansen.
Deretter skal BankAxept benytte sin unike posisjon i samarbeid med bankene til å skape enkle, digitale betalingsløsninger.
Vil bygge økosystem
For å lykkes kreves et bredt samarbeid der alle aktørene i betalingsbransjen spiller på lag. I tillegg trenger BankAxept etterhvert også støtte og innpass hos de store teknologigigantene.
Det betyr at BankAxept også er forberedt på å jobbe mot banker i resten av Norden og andre deler av verden, for å bli store nok til å få innpass hos nøkkelaktører som Google og Apple.
I første omgang søker imidlertid selskapet samarbeid med norske gründere og innovatører, som kan være med på å bygge et økosystem rundt de nye løsningene.
– Apple greide å få enormt mange til å utvikle apper for dem. På samme måte ønsker vi å inspirerer for økt innovasjon ved å tilrettelgge vår platform med “opensource” til markedet, sier Hansen.
– Vår største utfordring er at folk flest ikke kjenner våre produkter og vår nye rolle. For å synliggjøre dette har vil lagd noen filmer, ny webside og vil ha mange aktiviteter i bransjen samt kampanjer fremover, påpeker Hansen.
Tidevannet har snudd og bærekraft er på næringslivsledernes agenda. Nå handler det om å øke tempoet, poengterer DNV GL i ny FN-rapport.
(artikkelen er presentert i samarbeid med DNV GL)
– Vår vurdering viser at det har vært et tydelig skifte i utviklingen av bærekraft, men at de nødvendige fremtidige endringene kun vil skje hvis vi øker tempoet, skalaen og styrken i vår innsats. Det er ikke tilstrekkelig at næringslivet alene mobiliserer. Vi må derfor tilby arenaer for samarbeid som inkluderer politikk, forskning og samfunnet som helhet, sier DNV GL-sjef Henrik Madsen.
Det er konklusjonen i en ny, uavhengig rapport, utarbeidet av DNV GL på vegne av United Nations Global Compact. FN-organet har de siste 15 årene ledet an i å gjøre næringslivet ledende i utviklingen av bærekraft.
– Hvis vi skal se radikal endring, kanskje til og med kreativ destruksjon, må endringene skje samtidig via tre sammenkoblede veier mot 2030, skisserer Madsen – og peker på følgende tre punkter:
• Bedriftene: “Bærekraft er næringslivets sak – Vi må mobilisere størsteparten av selskapene. Bærekraft må være en del av den daglige driften – som en del av forretningsmodellene og langtidsmålene for å sikre at vi skaper verdi for samfunnet.
• Systemene: “Bryte ned barrierer, styrke de positive driverne” – hvordan skape forutsetninger for å øke farten på endringene. Det handler om bedre og smartere styring og regulering. Å tilby de den riktige støtten og å endre investorenes handlemåte.
• Tankemåten: “Ny tenkning for en ny realitet” – endringer vil komme. VI må inspirere ved å vise nye forretnings- og bærekraftsmuligheter. Og vise at næringslivet er klar for endring.
Han får støtte av FNs næringslivs-sjef Georg Kell:
– Denne rapporten viser at tidevannet har snudd for selskapenes handlemåter. De siste 15 årene har selskapene våknet til at de har en ny rolle i samfunnet, og tatt viktige skritt til å operere mer ansvarlig for en grønnere og mer ansvarlig fremtid. Men det er fortsatt en lang vei å gå, sier Kell.
Fem grep for fremtiden
Madsen er optimist også for fremtiden.
– Vår vurdering er at de fleste forretningsledere nå har bærekraft på sin agenda. Men det er fortsatt et spørsmål om vi kan mobilisere raskt og bredt nok, sier Madsen – og peker på følgende tiltak som viktige for å lykkes:
Næringslivet kan som ingen annen sektor bidra til menneskelig og finansiell kapasitet, teknologi og innovasjon og må øke sin innsats.
Offensive selskaper oppfordrer allerede myndighetene til å iverksette politikk som støtter bærekraftig næringsliv. Et eksempel er å etablere en pris på karbon – regionalt og globalt. Det vil være en kraftig signal.
Ansvarlige investeringer er et viktig tiltak. Vi må stoppe absurde og negative subsidier som hindrer fremskritt.
Likestilling er en viktig del av løsningen. Vi vil se en mangedoblet effekt hvis vi investerer i kvinners utdanning og økonomiske selvstendighet, og i kvinners rettigheter.
Ledere på alle områder må ta ansvar for å styre verden mot en mer bærekraftig, stabil og lønnsom fremtid.
– Til slutt må vi forplikte oss til å medinvestere i samfunnene vi operere i. Det handler også om å betale skatt til samfunnene vi opererer og tjener våre penger i og å stoppe utflytting av miljømessig og sosialt ansvar til mindre regulerte markeder. Med dette kan vi virkelig vise næringslivets ansvarlighet, konkluderer Madsen.
Fakta: Dette er endret siste 15 årene
Rapporten peker på disse 10 endringene for en bedre verden:
Sustainability is gradually penetrating deeper into markets and sectors all around the world. Global Compact signatories are present in 156 countries, and 25% of the world’s largest companies have joined.
A deeper understanding of the complexity and interdependence of global challenges has emerged. Partnership and collaboration are the new norm.
More sustainability issues – equality, climate change and corruption – are now on the corporate agenda because they impact performance.
Business has become more strategic, systematic, integrated, transparent and collaborative regarding sustainability.
Leading companies are ahead of regulation and drive the debate to make regulations smarter. Yet these companies are in the minority, and less progressive companies are blocking positive change.
The financial sector shows positive developments – through its support for the Principles for Responsible Investment, rapid development of green bonds and Sustainable Stock Exchanges Initiative.
The local Global Compact networks are very effective in engaging local businesses around the issues that are important for that particular country or region.
The jury is still out on whether a sustainable and inclusive economy will be achieved. But the UN Global Compact has undoubtedly helped to change the understanding of corporate responsibility all around the world.
Some companies are talking about a ‘net zero footprint’ in terms of carbon, water and waste, and some leaders have established concrete goals for reaching zero footprint levels. This is highly promising and such companies will get many followers.
Leading companies are also beginning to look for ways to turn sustainability risks into new business opportunities.
Oslo Arbeiderparti frir til gründerne – med en kvart milliard kroner – for danke ut Trondheim og Stavanger som Norges ledende innen velferdsteknologi.
En rekke norske gründere er godt i gang med å utvikle fremtidens velferdstjenester. Men få innkjøpere og firkantede anbudsregler har stoppet mang en gründer med ambisjoner om å skape bedre løsninger for syke og eldre.
Nå vil Oslo Arbeiderparti at Oslo kommune går i bresjen for å teste ut og skape fremtidens helse- og velferdsløsninger. Ordningen ble presentert av APs byrådslederkandidat Raymond Johansen og ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl under et pressemøte i Forskningsparken i Oslo i går blant annet sammen med Oslo Medtech og Startuplab.
Totalt frister de to med over en kvart milliard kroner ekstra til velferdsteknologi, i tillegg til allerede vedtatte satsinger. Pengene skal brukes både til å få frem ny teknologi i form av et såkornfond og få testet ut teknologi i større skala.
– Vi står overfor en total omlegging av eldreomsorgen. Vi ønsker at Oslo skal ta på seg den gule ledertrøyen, sier Raymond Johansen.
Han poengterer at dette i stor grad er løsninger som ennå ikke finnes.
Frir til gründerne
Haken ved forslaget er at størstedelen av pengene finansieres gjennom innføringen av en ny eiendomsskatt i Oslo. Skatten er et politisk betent tema, men forsvares ved å sikre bedre levekår for aldrende mennesker, og bidra til ny verdiskaping hos gründere.
Arbeiderpartiet fremhever at tiltakene også er helt nødvendig for at Oslo skal håndtere den raskt stigende eldrebølgen som skyter fart i etterkant av 2020.
Rent konkret innebærer forslaget:
• Såkornfond: 20 millioner kroner foreslås bevilget til å få private investorer til å putte mer penger i utvikling av fremtidens velferdsløsninger. Ordningen vil antagelig innebære 50 prosent risikoavlastning for investor. • Storskala test: 50 millioner kroner foreslås bevilget til uttesting av eksisterende løsninger. Det vil skje gjennom å gjøre en av de planlagte utbyggingene av omsorgsboliger til et storskala testprosjekt i perioden 2016-2018.
Johansen påpeker at dagens uttesting er bra, men mangler den nødvendige skalaen til å gjøre Oslo og resten av Norge klar til å løse fremtidens utfordringer. Kostnadsbesparelsene for hvert år lenger en eldre person bor i sitt eget hjem er beregnet til en halv million kroner.
– Vi er helt avhengig av å få på plass en storskalaprosjekt med løpende anbud på innovativ teknologi. Ved å tilby risikoavlastning blir det lettere for miljøene å tiltrekke seg kapital, håper Johansen.
Han synes det er bra om gründerne som utnytter såkornordningen, tidlig kommer i gang med uttesting i kommunens storskala testprosjekt.
Full utrulling fra 2018
Resultatene fra testen vil brukes i en storskala utrulling av velferdsteknologi både i kommunale boliger og i private hjem. Til dette vil Oslo AP bevilge:
• Omsorgsboliger: 100 millioner kroner skal brukes til å bygge ut velferdsteknologi i nye kommunale omsorgsboliger. Totalt vil Oslo kommune bygge ut 1000 nye slike boliger i neste byrådsperiode.
“Målet er at alle disse omsorgsboligene skal ha installert en totalpakke som sørger for at grunnleggende trygghet er ivaretatt, at beboerne enkelt skal kunne kommunisere med omverden og hjelpeapparatet, ha mulighet for et mer aktivt og sosialt liv og opplevel større selvstendighet i sin hverdag. Løsningene skal være standardiserte, men med mulighet for individuell tilpasning”.
• Støtte til private hjem: 100 millioner kroner til et fond som støtter innkjøp av velferdsteknologi til private hjem. Fondet vil fungere etter modell fra ENØK-fondet hvor enkeltpersoner kan søke om støtte til slike investeringer. Det offentlige beregner å spare 500.000 kroner for hvert år behovet for sykehjemsplass skyves ut i tid.
I tillegg vil vil Oslo Ap bevilge 10 millioner kroner til kompetanseheving blant ansatte.
Håper å fjerne investor-frykten
Byrådslederkandidat Raymond Johansen håper at den nye pakken vil fjerne frykten mange investorer har for å investere i helseteknologi, der offentlige innkjøpere tradisjonelt har vært eneste mulige kunde.
– Investorene kan gjennom testen se at gründerne utvikler noe brukerne og kommunen etterspør. Da blir det lettere å tiltrekke seg den private kapitalen, mener Johansen.
Han håper også at signalet fra norges største kommune kan gjøre det lettere å satse.
– Når teknologien blir utviklet og standardisert vil prisene også bli lavere, slik at private kan få kjøpt godt testede produkter, som gir økt trygghet slik at mor kan bo lenger hjemme, argumenterer Johansen.
Han betegner satsingen som et “golden handshake” til innovative miljøer. Men poengterer også at den nye pakken ikke utgjør noen endring i Arbeiderpartiets syn på at eldreomsorgen skal være en offentlig tjeneste.
– Det offentlige er en krevende kunde som tar på seg oppgaven med å være med å utvikle produkter. Eldreomsorg vil alltid være et offentlig ansvar, selv om vi nå sammen med eldreomsorg og hjemmesykepleien begynner en total omlegging i hvordan tjenesten leveres, sier Johansen.
På jakt etter følgende teknologier:
Her er noen eksempler på teknologi Oslo AP ser for seg at vil være en del av fremtidige omsorgsboliger:
– GPS- /lokasjonsteknologi
– Bevegelsessensor
– Døralarm
– Fallsensor
– Pille-/medisindispensere
– Nøkkelfrie besøk i hjemmet
– Nettbrett – løsninger til støtte for bruker og pårørende
– Sensorbelysning
– Robotstøvsuger
– Tidsbrytere og komfyrvakt …i tillegg til alt annet vi ikke har oppfunnet enda!
Dagens unge er gitt navnet “generasjon lydig”. Det er et pussig navn på en generasjon som det neste tiåret vil rive ned og bygge opp samfunnet på måter vi ennå ikke kan forestille oss, skriver redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.
Det foregår en stille revolusjon rundt deg. Nye selskaper popper opp som paddehatter. De verdsettes til astronomiske beløp, og en del av dem vil forandre verden for alltid! Det er selskaper som Uber, AirBnB, Snapchat, Dropbox og svenske Spotify.
Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.
Totalt finnes det nå over hundre selskaper som er verdsatt til over 1 millard dollar – såkalte Unicorns – basert på forventningene om at noen av dem i fremtiden vil tjene inn igjen astronomiske summer.
I Norge har det foreløpig vært stille. Men selskaper som Kahoot, Xeneta og Unacast viser at det nå gror godt her også. Og i følge internasjonale investorer er trolig Kahoot nærmest en slik vurdering i Norge.
Disse selskapene utgjør uansett kun noen få av nye, spennende norske selskaper som står klar til å erobre verden!
Det usynlige opprøret
I Norge er de fortsatt usynlige både i samfunnsdebatten og for norske bedrifter. Fortsatt er det ingen norske selskaper som fullt ut forstår viktigheten av å få gründerne inn som en del av virksomheten.
Mens den kulturelle samfunnsdebatten føres av sosiologer som i Morgenbladet debatterer blindet for teknologiens betydning for samfunnsutviklingen. Dagens opprør handler ikke om å la håret gro, høre på høy og hard musikk – eller å bruke ironi som opprør mot de kollektive ideologiene som ledet an i viktige deler av samfunnsdebatten til langt ut på 90-tallet.
Dagens opprør handler i stedet om å bygge et nytt og bedre samfunn – basert de fantastiske mulighetene ny teknologi gir i vår tid.
Massiv sprengkraft
Under sist ukes Startup Extreme på Voss vokste den nye bølgen endelig ut fra garasjer, kjellere og inkubatorer rundt omkring i landet. Felles for alle er at de ubeskjedent står frem og erklærer at de vil endre verden. Og over hele verden finnes det en stadig større tilhengerskare som tror dem.
Hver for seg angriper de en liten del av det bestående, men til sammen utgjør de en bølge som vil forandre det aller meste.
Omstilling handler ikke lenger om et nytt datasystem, eller noen justeringer av arbeidsprosesser.
Tiden vi er inne i krever nye løsninger bygd på digital- og bærekraftsamfunnets logikk. Det gir oss en ny “Uber” for alt innen logistikk, en “smart-løsning” for alt som kan automatisere og kobles til tingenes internett. Og da skraper vi fortsatt bare i overflaten av de teknologiske mulighetene med 3D-printing, bitcoin og nye kommunikasjons-, transports- og energiløsninger.
Ingen vil bli spart
Det er denne kulturen – med nye tanker og løsninger – etablerte selskaper som Microsoft, Dell, Coca Cola og Unilever vil ha et innblikk i. De har innsett at energi, improvisasjon og nye ideer vil være fundamentet for fremtidig suksess.
Utviklingen går nå så fort at selv etablerte “digitale startups” som Spotify, Finn.no og Facebook må kikke seg over skulderen for nye, spennende oppstarter:
• Finn.no utfordres av nye sosiale tjenester som Pelp, og snart også av lånebaserte “airbnb”-kloner for ting.
• Spotify utfordres av mer sosialt engasjerende tjenester som Inge Andre Sandviks nye “musikk-instagram” Tagbeat, konsert-appen Feat.fm og fan-plattformen Stageflock.
• Facebook utfordres av mer spesialiserte kommunikasjonsapper som Snapchat, Instagram, Whats app osv.
Felles for utfordrerne er at de gir brukerne enda sterkere følelse av deltagelse og involvering.
Det er i denne digitale “gamifiserte” virkeligheten, der mulighetene nær sagt er ubegrensede og kampen om oppmerksomheten så intens at kun “personlig” rettede budskap er verdt å forholde seg til, at dagens generasjon unge vokser opp og vil leve sine liv.
Det er i dette landskapet både norske bedrifter snarest må våkne, for ikke å havne på den digitale disrupsjons kirkegård.
Og at dagens sosiologer snarest bør våkne å se at dagens unge – selv om de statistisk sett oppfører seg som streitinger – i de nærmeste årene vil rive ned og bygge opp igjen viktige deler av samfunnet vårt på måter vi ennå ikke fullt ut kan forestille oss.
Det er i det hele tatt en pussig form for “lydighet”.
(Bildet er hentet fra Startup Extreme. FOTO: Dan Taylor, Heisenberg Media.)
Frode Jensen har bygget opp sosiale medier-satsingen Socius i Tyskland. Nå flytter han hjem til Norge for å hente kapital.
Det norske markedet er støvsugd for privat kapital. Norske gründere forsvinner i stedet alt for ofte i dødens dal. Slike utsagn vil Socius-gründer Frode Jensen gjøre til skamme. Han startet opp selskapet sitt i Berlin, men flytter nå hjem til Norge for å hente kapital.
– Siden vi ikke snakker tysk, er det en ulempe å lete etter investorer i Tyskland, sier Jensen.
Daniel Butler og Frode Jensen står bak Socius.
Bakteppet er uansett at få norske selskaper oppnår finansiering. Siste statistikk fra Norsk Venture tilsier at nyinvesteringer i såkorn fra norske ventureselskaper fortsetter å falle.
– Vi må se utenfor venturefondene, og finne fram til familiehus. Jeg tror også at vi like godt kan hente investeringer fra noen som har bygget selskaper, som noen som bare har investert, sier Jensen.
Fant penger i Norge
Ett av selskapene som allerede har lykkes med det Jensen skal i gang med er Konrad Fagertun i Nlink. Nylig hentet han inn i underkant av en million dollar til sitt robotbore-selskap.
Han oppgir overfor 3in.no at det ikke er noen kjente investorer med på laget.
– Det er bare private investorer, forretningsengler og Innovasjon Norge. Det er helt vanlige folk, sier Fagertun til 3in.no.
Ingen i Norge sitter med en god oversikt over hvor mye penger som investeres på denne måten i Norge.
Nye kunder utsetter investorjakt
Frode Jensen forteller at Socius løsning for øyeblikket er løsningen i bruk under Fotball VM for kvinner. Men også musikkfestivaler og filmfestivalen Berlinalen er blant kundene.
– De fleste bedrifter har brukt masse tid på at hjemmesiden skal se bra ut. Når de fleste merkevarer benytter sosiale medier i nesten alle kampanjer, er det viktig at de kan styre hvilke innhold de presenterer hos seg, påpeker Jensen.
Investorjakten er fortsatt helt i startgropa. En jevn strøm av nye kunder har så langt ført til utsettelser i planen. Nylig inngikk Socius en avtale med Tysklands største avis Bild. Et par norske mediehus ser også på løsningen.
– Vi har valgt å rette oss mot store bedrifter og merkevarer, der vi tjener mer per kunde. Det gjør at vi ikke har automatisert oppsettet av nye kunder ennå, sier Jensen – som håper at medieaktørene skal bidra med en jevnere inntektsstrøm enn eventene selskapet så langt har jobbet mest med.
Eksempler på bruk av Socius:
Fashion Magazine: Wmag.com/social New York Fashion: Week FacesofNYFW.com Berlin Film Festival: moments.berlinale.de Lifestyle Magazine: hub.details.com Music Festival: rockamring.becks.de Musician: socialhub.courtneybarnett.com/au Lingerie ecommerce: social.us.triumph.com Golf tournament: bridgestoneexperience.com Cycling tour: cycling.sociuslive.com Tech conference: social.toaberlin.com Food event: restaurantday.sociuslive.com
3in.no var til stede og snakket med en rekke av dem. Og de fleste av dem var positivt overrasket over norske det norske oppstartsmiljøet – og den norske naturen.
– Mitt fokus er å møte menneskene her. Hvis jeg liker menneskene, så vil snakke forretninger etterhvert. Gi meg en uke, så vil jeg vite mer, sier svenske Linus Dahg fra Wellington Partners.
Linus Dahg fra Wellington Partners under Startup Extreme.
Han var i likhet med mange av investorene 3in.no snakket med overrasket over det norske gründermiljøet. Men for de fleste er det også et nytt møte, og de signaliserer behov for tid til å forstå det norske økosystemet.
– Det er mye mer aktivitet, og en rekke selskaper som skapes. Det viktige – og ofte langt viktigere enn dere tror – er å få solgt selskaper, slik at dere få entreprenører som blir ledestjerner, sier Dahg.
– Større ideer her
En av de internasjonale investorene som kjenner Norge bedre er 500 Startups Shaun Percival. Han har så langt investert i to norske selskaper, og forsøker for øyeblikket å etablere en norsk versjon av akseleratoren.
Han har merket seg at norske gründere ofte har større ideer enn han møter i Silicon Valley.
– Siliconv Valley handler mye om apper. Her får vi i stedet se drillende roboter. Jeg liker de store ideene, og jeg tror dere har det som skal til for å gjøre det her, sier Percival.
Han peker da på robotsatsingen Nlink (se flere slike selskaper nederst)
Kahoot første virkelige gigant?
De to investorene er enige om at Kahoot for øyeblikket ligger an til å bli det første norske virkelig store suksessen, såkalte unicorns. Dette er selskaper som verdsettes til over en milliard dollar. Per i dag finnes det over 100 slike teknologiselskaper, med Uber, Airbnb og Dropbox i spissen, i verden.
– Kahoot har fått til mye, på et felt som er så klart for disrupsjon. Så det er den jeg vil velge, men det er superkrevende å nå dit, påpeker Dahg.
Også 500 Startups Percival støtter dette.
– De har enorme brukeremasser uten å selge til skoler. Mange unicorn er bygd på massiv skala. Jeg ønsker å støtte dem på alle de måtene jeg kan, selv om de trolig er verdt for mye nå til at vi kan investere i dem nå, sier Percival – som tror det vil være bra for Norge å få en første Unicorn.
Dette er noen av selskapene:
Zaptec – har brukt 10 år på å utvikle en miniatyrelektronikk, som skal brukes for å bore på mars. Opprinnelig utviklet for oljebransjen, men uten å oppnå tilstrekkelig interesse i markedet.
MeshCrafts – leverer løsninger for lading av elektriske biler, og vil bli AirBnB for lading og parkering.
nLink AS – utvikler robotløsninger for byggebransjen.
Rocketfarm – utvikler robot- og avanserte styringssystemer.
Mind Engineering Nuf – forsøker å gjøre mennesker rasjonelle, gjennom å forstå “algoritmene” de opererer etter.
Assistep – verktøy som hjelper folk med redusert mobilitet å komme opp og ned trapper.
REMB technologies AS – korter ned tiden på å sette skip i tørrdokk.
Home control – energistyring og hjemmeautomatisering som utvikler egen hardware, der du enkelt kan overvåke og kontrollere lys, temperatur, energiforbruk og alle elektroniske duppeditter fra en app.
Torsdag i forrige uke hadde de aller fleste av oss sin første dag som intern her i San Francisco. Jeg jobber da i 6SensorLabs som ligger plassert (likt som mange andre startups her i byen) i et lagerhus, sammen med en annen startup.
På den ene siden av 6SensorLabs lokale er det møterom, åpent kontorområde og et lite ”laboratorium” – det er på denne delen at hardware-arbeidet skjer. Lenger inn ligger et stort kjøkken som deles med den andre startupen. Her er det, akkurat som Helga beskrev i forrige innlegg, evige mengder med snacks, frukt og drikke (soda-water, is-te og øl(!)).
På den andre delen av lokalet sitter de som driver med software, kundeinnsikt og markedsføring og det er her jeg har fått min pult. Mitt første inntrykk av bedriften var basert på nettopp dette med hvordan kontoret er utformet: Åpent. Her er det ingen som sitter bak egne fire vegger med sitt eget arbeid – alle jobber i samme rom og det er veldig kort vei mellom alle ledd i bedriften. Ønsker man å være litt for seg selv er det fullt tillatt å forsvinne inn i egen musikk og headset, eller jobbe litt hjemmefra.
Kundetesting
De fleste på min jobb kommer mellom 09-10 på morgenen og drar etter klokken 18. Man velger ikke arbeidstid ut i fra regler og lover – man arbeider så lenge en har noe som må gjøres (og i startups er det som oftest mye lengre enn 9 timer om dagen). Og til motsetning av kulturen som vi gjerne er vant med i Norge (telle ned de siste minuttene av dagen før man løper ut døren), er det helt vanlig å sitte til utover kvelden med arbeidet sitt – både for å få gjort ting ferdig, men også fordi arbeidsmiljøet er supersosialt. Flere bruker store deler av dagen til testing og programmering, og derfor er det også rom for å ta noen pauser med brettspill eller gåturer rundt kvartalet for å lufte hodet.
6SensorLabs er midt i en veldig spennende periode –de lanserer en ny prototype av produktet i løpet av høsten! Dette vil si at noen heldige potensielle kunder får lov til å bidra til å teste produktet, samt appen som skal følge med. Jeg føler meg utrolig heldig som får være her i noe som mest sannsynlig er deres travleste periode så langt.
Intern-Bloggerne våre
Hvor bør vi lansere?
På min første dag fikk jeg tilsendt en ganske kort mail med fire forskjellige prosjekt som min sjef, Carla, ønsket at jeg skulle starte sommeren min med. Vi hadde et relativt kort møte om disse der hun forklarte litt, og deretter var det bare å sette i gang. Carla har hovedansvar for markedsføring og ”customer insight”, samt at hun jobber tett sammen med de som utvikler appen tilhørende produktet. Mine første oppgaver går blant annet ut på å finne ut hvor, og i tilfellet hvordan, de bør lansere produktet sitt etter USA. Jeg ble plassert på en egen pult og min nærmeste nabo er en annen intern fra San Francisco som jobber med design for 6SL. ”Be creative!” var siste beskjed Carla ga før hun løp til sitt neste møte. Jeg satte i gang og endte opp med å bruke dagen til å bli bestevenn med google og festet post-it lapper opp igjennom hele veggen bak meg.
Arbeidsoppgavene jeg har fått gir veldig mye rom for kreativitet, og en følelse av ansvar. Det er ingen ”micro-managing” – de stoler på at vi får gjort det vi skal gjøre og at vi gjør det med kvalitet. Carla initierer hver morgen til at vi skal fortelle om hva vi har gjort til nå og hva vi har planer om å gjøre i løpet av dagen. Dette gir rom for at man kan involvere hverandre, be om innspill og stille spørsmål. Mandag morgen fikk vi for eksempel muligheten til å gi innspill på et par viktige spørsmål angående hvordan appen skal fungere for brukerne – men vi gikk også helt i detalj: skal det være både mulighet for å trykke ”skip” og ”cancel” eller bare ”cancel”?
På mandag var jeg også med på første team-meeting der jeg innså at det er to ting denne startupen vektlegger før alt annet: Først og fremst er det brukerne – alle avgjørelser tas i hovedsak på bakgrunn av hva som er best for dem. Den andre faktoren er samarbeid innad – det er utrolig høyt fokus på at alle skal dele sitt arbeid og de har faktisk en egen slags ”HR”-ansatt som tilrettelegger for sosiale aktiviteter. Videre har uken rett og slett gått på research, analysere funn og sette opp skisser av resultat. Om bare en uke skal jeg presentere ”løsningen” på det ene prosjektet mitt – det blir spennende!
Hvor stor er sannsynligheten for suksess?
Til denne ukens forelesning skulle vi blant annet lese to caser, en om Virgin Mobile og en om Facebook. Vi diskuterte casene høyt i klassen og prøvde å finne svarene på hvorfor disse to har lykkes. Naeem har introdusert en slags søyle for oss med flere ulike faktorer – han mener at dersom en bedrift scorer høyt på disse er sannsynligheten stor for suksess. Vi ga Virgin og Facebook karakterer på hver enkelt av faktorene og lite overraskende; begge hadde suksesskriteriene på plass fra start. Hjemmeleksen til neste gang Naeem skal være foreleser er å plassere våre egne bedrifter i denne søylen – det kan jo bli veldig interessant!
Sist, men ikke minst: Lørdag formiddag ble brukt på en tre timers seiltur langs San Francisco Bay. Vi fikk dermed sett San Francisco´s skyskrapere, Alcatraz, Golden Gate Bridge og et av San Franciscos mest attraktive feriehusstrøk. Takk til Nordic Innovation House som tilrettela for turen – det var en fantastisk avslutning på uken
Foto: Victoria Isern
Mer om forfatterne:
Ingvild Sandmo (23) – har denne våren fullført min bachelorgrad i ledelse, innovasjon og marked ved Universitetet i Tromsø. De siste tre årene har jeg også vært svært aktiv i studentorganisasjonen Start. Her har jeg vært økonomiansvarlig for lokallaget i Start UiT, nestleder for paraplyorganisasjonen Start Norge, og dette året sitter jeg som leder for Start Norge. Dette er noe jeg må kombinere sammen med Gründerskolen i sommer. Arbeidet mitt i Start har gjort at min interesse for innovasjon og entreprenørskap har blitt en lidenskap, og min drøm for fremtiden er å starte opp mitt eget selskap.
Christoffer Sapienza (24) – avslutter for øyeblikket en mastergrad innen økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med spesialisering innen logistikk. Christoffer har ved siden av studiene vært leder for Næringslivsdagene BI på BI i Oslo (årets prosjekt i 2013) og økonomiansvarlig i fadderuken på BI i Oslo. De siste årene har han også vært kunderådgiver på deltid i DNB (først filialen på Gardermoen, så Kundesenter bedrift) samtidig som jeg har vært ansatt som studentambassadør i BIs markedsavdeling. Fra og med høsten vil han jobbe i DNB som Oppstartslos.
Helga Stormo (24) – fullførte bachelorgrad innen internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Trondheim i 2013, og tilbragte siste år på bachelorgraden på Nanyang Technological University i Singapore. Helga er også økonomiansvarlig i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og arrangerte blant annet Næringslivsdagen i Singapore og ANSA Asian Convention i Hong Kong – en tur for medlemmene av ANSA Singapore. Etter jeg fullførte bachelor’en har jeg jobbet som prosjektleder hos Mediaplanet og som Salgs- og Markedskoordinator hos EF Education First, i tillegg til at jeg har startet mitt eget firma – happywifey.no.
9 av 10 mener det er essensielt for innovasjon. Men i Norge er det fortsatt lite utbredt.
Norske virksomheter er dårlige til å koble opp med oppstartsmiljøene. Dermed går de glipp av viktig kunnskap og endringskraft for å håndtere dagens konkurranseklima. Det var konklusjonen under en av sesjonene under High tech Norway, en del av Startup Extreme, sist uke.
For utenlands er det langt fra kun teknologiselskaper som Microsoft og Dell som omfavner oppstartselskaper. Også Coca Cola og Unilever har egne programmer for å lete etter, tiltrekke seg og samarbeide med unge teknologiselskaper:
• Faktisk oppgir hele 88 prosent av respondentene i en undersøkelse utført av KPMG at oppstarter er essensielt for deres innovasjonsstrategi.
• Knapt annenhver av Europas 100 største selskaper har nå en egen venture-aktivitet, ledet an av tyske selskaper.
– I stedet for at noen selskaper taper, og noen oppstarter vinner, bør startuper sees som en potensiell partner. Partnere skaper mer verdi for ditt selskap, mer verdi for din kunde og for hele industrien, sier Giuseppe Zocco fra Index Venture.
Her er listen over 10 punkter:
Del 1: Å lage programmet
1. Vurder målene dine med å engasjere deg i startup-er nøye Handler det om å fornye bedriftskulturen, endre merkevareoppfatningen, løse forretningsproblemer, ekspandere inn i fremtidige markeder eller noe annet?
2. Velg programmene som leverer på disse målene
3. Sikre deg støtte på styrenivå
Del 2: Måle programmet
4. Utvikle resultatindikatorer
5. Fang data og tilbakemeldinger kontinuerlig for å forbedre modellen
Del 3: Implementere programmet
6. Gi startup-programmet til folk med entreprenøriell tankesett
7. Alloker en intern ressurs som kan både støtte beslutninger og skaffe budsjett
8. Skap en offentlig tilgjengelig adgangspunkt for oppstarter.
9. Speide internasjonalt for å finne de beste oppstartes- og teknologiselskapene
10. Gjør det enklere for oppstarter å jobbe med deg.
Hva er så fordelen med å ha formalisert samarbeid med oppstartselskapene?
Rapporten peker på at 1) samarbeidet blir mer kostnadseffektivt for selskapene. 2. Offentlig forpliktelse sender sterke signaler til egne ansatte, eksterne partnere og fremtidige ansatte. 3. Formaliserte programmer er mer synlige for oppstartsmiljøet.
Hva med å kickstarte Gründer-Tøyen med en sommercamp?
Du har kanskje fått med deg omtalen om Tøyen Startup Village? Mange gode krefter vil at Tøyen skal bli Oslos svar på Silicon Valley. En egen bydel for startups. En ide det er vanskelig å ikke la seg appellere av.
Men du har kanskje ikke hørt om Tøyen Startup Summer Camp ennå? En månedslang hackathon for startups som vil få mer gjort. Prosjektet som tilfeldig og fullstendig uforberedt førte til at jeg plutselig befant meg midt mellom næringsutviklere, byråd, ambassadør, journalister og andre interessenter i en diskusjon om framtiden til Tøyen.
Det blir en summer camp for Startups. (les mer: tøyen.com). Du kan både engasjere deg, delta og vinne kule greier bare ved å være med. Men først la meg bare fortelle hvordan det hele startet.
EdTech Foundry skal revolusjonere utdanningen i sommer
Geir Sand Nilsen. gründer i 100 time.es, som vil utvikle en ny metode å realisere oppstartselskaper. Først ut er EdTech Foundry.
Jeg er en del av et startup-team i EdTech Foundry. Selskapet ble startet tidligere i år da vi inngikk et samarbeid med Learning Lab på Handelshøyskolen BI om å bygge neste generasjons digitale læringsarena. BI hadde gjennom prosjektet BI2020 definert hvilke behov de trengte løst for å fortsette å være en ledende utdanningsleverandør. Problemet var bare at ingen kunne tilby de teknologiske løsningene de trengte. I steden for å vente, bestemte BI seg for å være med å bygge det sammen med en startup. Valget falt på oss i EdTech Foundry.
Ved studiestart i august skal første versjon være klar til pilotering i tre klasser på BI. Selvsagt en alt for stram tidsplan, men dette skal vi få til. Vi må bare bruke sommeren og sørge for å få ting gjort. Her kommer den første utfordringen. I sommer er det veldig stille på kontorene til BI i Nydalen. For å få mer motivasjon og øke arbeidspresset vårt, inviterte vi derfor noen bekjente startups til en sommerlang hackathon.
Tøyen Startup Summer Camp blir til ved en tilfeldighet
Om vi er noen som skal hacke, kunne det jo hende flere ville kaste seg på, tenkte vi. Så vi satte opp en kjapp Facebook event. Inspirert av den hårete ideen om Tøyen Startup Village fra Tøyen-Mama Heidi i IKT Norge, ble event kalt Tøyen Startup Summer Camp. Kunne jo like gjerne kalle hackathon’n noe og kanskje bidra til å sette mer konkret liv i planene på Tøyen.
Ethvert Facebook event må ha en arrangør. Det mest naturlige var selvsagt at Tøyen Startup Village stod som arrangør. Men det var jo ikke noe som fantes formelt ennå, derfor måtte page’n settes opp. Eventet gikk live og de nærmeste vennene ble invitert. Så var jobben ferdig. Trodde jeg.
Få timer senere begynte det å skje noe. Himla mange folk ville være med på Summer Camp’n og page’n fikk masse likes. Det begynte å komme inn spørsmål om praktiske ting og superengasjerte Tøyen-fans lurte på hva de kunne bidra med. Det var noget mer enn ventet. Jeg ville jo bare få gjort mer ting på EdTech Foundry i sommer og lage en helt rock’n’roll pilot til studiestart på BI i august.
Crowdsourching og full åpenhet
Skulle dette bli noe mer enn en bitteliten gjeng som hacket på startup’n sin, var det tydelig at noen måtte bruke tid på å organisere. Men jeg hadde ikke tid. Det er tross alt ingen eierskap tilknyttet dette eller noen annen interesse enn å få ting gjort med EdTech Foundry. Løsningen var å be om hjelp og gjøre alt open source. Skulle dette bli noe å snakke om, måtte samfunnet gjøre det selv.
Det aller første møtet med frivillige for 11 dager siden
Og samfunnet gjorde. Frivillige har kommet sammen kun gjennom ekte engasjement og spikra program, fått inn mentorer, satt opp nettside, rigga dedikerte samfunnsbyggere, fiksa band for å spille live musikk, fått tak i partnere, jobber med å fikse mat og drikke og alt man skulle trenge.
…men hvem stiller seg endelig bak?
De fleste aktørene er positive. Den eneste store usikkerheten som gjenstår er hvilket lokale som skal bli brukt i sommer. Fanbooster har stilt sine lokaler til rådighet i sentrum (kredz!) og House of Nerds er en mulig lokasjon like over Tøyen-parken på Hasle.
Drømmen er fortsatt å ha Sommer Camp’n i tårnene på Tøyen Torg. Det perfekte utgangspunktet for Tøyen Startup Village. De mest aktuelle lokalene eies av Entra og står ubrukte i dag.
La alle de fantastiske, engasjerte unge gründerne få ta i bruk lokaler som står tomme i sommer. Vi vil bare skape det alle snakker så varmt om. Oslo sitt svar på Silicon Valley – Tøyen Startup Village. Det kan sparkes i riktig retning med fire intensive uker i sommer.
Sist uke var det duket for Difis årlige Digitaliseringskonferanse. På Operaen i Oslo hadde Direktoratet for forvaltning og ikt samlet en rekke prominente gjester og foredragsholdere.
Digitalisering i sentrum
På gjestelisten var blant annet direktøren for Danmarks svar på Difi – Lars Frelle-Petersen, finansbyråd Eirik Lae Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Det var digitalisering, og det evinnelige spørsmålet om hvordan vi kan styre dette på riktig vei som var dagens store tema.
Sanner kunne melde om et nytt digitaliseringsråd som vil etableres fra 2016. Dette skal ifølge Sanner sikre bedre kvalitet på tvers av etater. Sanner mener at tiden for de store digitaliseringsprosjektenes tid er over, og vil heller lage mange små ikt-prosjekter fremfor store.
Årets suksess
Blant 16 nominerte kandidater valgte en jury bestående av viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid fra IKT-Norge, fagdirektør Endre Hjelseth fra Difi og avdelingsdirektør Line Richardsen fra KS ut tre finalister til å konkurrere om årets digitale suksesshistorie.
I sterk konkurranse med Oslo kommunes program for elektroniske tjenester og Lånekassens Løft-program, stemte deltakerne på Digitaliseringskonferansen frem A-ordningen til Nav, Skatteetaten og SSB som vinner.
– A-ordningen er et godt eksempel på hvordan digitalisering blir brukt for å møte brukernes behov og oppnå gevinster både for brukerne og virksomheten, sier Difi-direktør Ingelin Killengreen.
A-ordningen fikk 40 prosent av deltakernes stemmer og ble dermed utnevnt som årets digitale suksesshistorie (Skjermdump: Difi)
Ifølge Killengreen var målet med å dele ut prisen å gi oppmerksomhet til de som har utnyttet digitaliseringens muligheter på en god måte. Og ikke minst la andre lære noe av dem som lykkes.
Til debatt
Den første dagen av Digitaliseringskonferansen ble avrundet med en debatt hvor Killengreen, KS partner-direktør Lasse Hansen, Morten Andreas Meyer fra First House og Direktør Lars Frelle-Petersen fra Digitaliseringsstyrelsen i Danmark var samlet på podiet for å diskutere dagens problemstilling. Men paneldeltakerne sveipet også innom Difi og Difis ansvar.
Lasse Hansen mente at Difi bør gå inn og ta en større rolle. Noe Morten Andreas Meyer var enig i.
– Si tydeligere ifra om hva du og Difi og miljøene rundt dere mener er viktig. … Jeg mener at Difi har argumenter nok til at du kan være mer tydelig og høyrøstet enn det du er, sa han.
Ledelse, tempo og brukerperspektiv
Ingelin Killengreen kunne fortelle at hun var meget fornøyd med det statsråden hadde fortalt fra scenen. Da hun fikk spørsmålet om hva som var det viktigste hun hadde fått ut av dagen pekte hun på tre ting – ledelse, tempo og undertrykking av samordningen.
– Jeg merket meg det Morten Meyer sa, om at vi skulle være mer tydelig. Vi har en løpende og god dialog med vårt departement og er klare på at det må inn noen forpliktende samordningsmekanismer som gjør at vi ikke spriker i prosjektene. Vi må ta lærdom av feilene våre i fellesskap, sa Killengreen.
45 deltagere har betalt for å være med på sitt eget oppstartseventyr. Nå er løsningene klare – og ny kapital skal hentes fra deg.
3in.no har tidligere skrevet om ambisjonene til 100 time.es-gründer Geir Sand Nilsen om å bygge 100 oppstartselskaper. Nå er også et annet initiativ i gang med å bygge en serie med oppstartselskaper.
Moonwalk har siden januar måned engasjert 45 mennesker i å utvikle en portefølje av oppstartselskaper. Nå 9 ideer i gang som oppstartselskaper – og skal utvikles parallelt. Med på laget er blant annet NTNU TTO.
– Vi mener at innovasjon må starte med en krise. Derfor har vi tatt for oss en av de største utfordringene Norge står ovenfor – nemlig at mer enn 15 000 allerede har mistet jobbet i oljebransjen. I stedet for at samfunnet bruker enorme ressurser på omskolering av ingeniører, bør vi finne ut hvor og hvordan vi kan benytte deres kompetanse i andre sammenhenger. Det er det eneste som gir mening, sier Kenneth Winther, daglig leder i Moonwalk.
Henter penger
Så langt er arbeidet med å stable de ni selskapene på beina finansiert av deltagerne, gjennom en fast sum per semester. Pengene gir dem en eierandel i Moonwalk tomorrow som eier alle oppstartene.
Nå skal de ni selskapene deltagerne har bidratt til å forme hente penger via folkefinansiering. Til høsten ermålet å realisere dem i samarbeid med NTNU.
– Moonwalk-programmene anvender en ny og unik metode for kunnskapsbasert innovasjon. Det starter med markedets behov og forretningsmuligheter i stedet for den tradisjonelle “technology push”-tilnærmingen. I NTNU Technology Transfer forventer vi å forsyne de kommersielle prosjektene fra Moonwalk-programmene med relevant kunnskap og teknologi fra vår forskningsbase bestående av 10 000 forskere og 40 000 studenter, sier professor Karl Klingsheim, NTNU Technology Transfer AS.
Moonwalk poengterer at det bak hvert prosjekt ligger en detaljert hypotese om problem, kundegruppe og forretningsmodell. Gitt at de består bestemte milepæler, etableres selskapene som egne aksjeselskap med egen ledelse og ansatte.
Dette er de ni prosjektene:
Fresh homes – From excess sewage to valuable scarce resource. Building and operating the sewage value chain. Freshening up one house at a time.
Water bike – Starting a spiral of more freedom and economic growth. For the weak and the strong. In survival and out-of-poverty Africa, India & Far East.
Triple power – 1.3 billion people lack access to electricity. More than 95% of these people live in Sub- Saharan Africa or developing Asia.
Flood pilot – Floods are waiting to happen. You just don’t know when. Now you can prepare. And save life when it strikes.
Water freedom – Finding and operating regional water sources. Protecting people’s right to access clean water. Create a spiral of freedom and growth.
Atlantis – Providing data and analytics to help governments, corporations and investors find new business opportunities.
Bigger life – Helping consumers make wiser decisions. Look good doing it. And suppliers making money from going green.
Synes du alle rullestoler ser like ut? Her er en som skiller seg litt ut.
Fredrik Brodtkorb og Andreas Langdalen Sørensen med prisen i hånden etter utdelingen. Foto: Privat
Fredag ble helseteknologiklyngen Oslo Medtech løftet opp til å bli nasjonal spydspiss innenfor medtech. Samme uke stakk den norske rullestolen Krabat av med en prestisjetung pris under en messe i New York.
Rullestolen endrer radikalt på hvordan vanlige rullestoler ser ut, ved å la brukeren sitte på en sadel som skiller beina og løfter frem hoftene. Designet skal gi brukeren en mer nøytral posisjon og større bevegelsesfrihet.
Det ga rullestolen førstepris i kategorien rehabilitering og assisterte-teknologiprodukter. I tillegg ble det trukket frem som “best in show”.
– Jeg har selv designet rullestoler, men jeg har aldri sett noe som dette før. Jeg ble bergtatt av designet, sier jurymedlem Pascal Malassigne til MDDI online. Han er forsker og industridesigner ved Milwaukee Veterans Affairs Medical Center.
På plassene etter Krabat-stolen fulgte danske ReSound LiNX fra GN ReSound.
Bygd på negative erfaringer
Ideen til rullestolen oppstod etter at Tom Arne Solhaug for noen år siden ble far til en gutt med Cerebral Parese. Frustrasjonen over de tilgjengelige hjelpemidlene førte frem til rullestolen Krabat.
Daglig leder Fredrik Brodtkorb er stolt over at Krabat nå hevder seg i kampen med langt større amerikanske selskaper.
– Dette i konkurranse med store internasjonale milliardselskap. Dette synes vi er ganske så oppsiktsvekkende i et marked som er så proteksjonistisk som USA, skriver Brodtkorb til 3in.no.
Krabat har utviklet flere lignende hjelpemidler i form av stoler uten hjul, flytehjelpemiddel i vann og transportvogn til sykkel.
– Vårt mål er å bli verdens beste i vårt segment. Med det mener vi at uansett hvor du er i verden og tenker på hjelpemidler for barn, skal du tenke Krabat, sier Brodtkorb til 3in.no.
Så langt er produktene på plass i Norge, Sverige og USA. Neste milepel er å få godkjent rullestolen Krabat sherif x i det amerikanske markedet.
Amerikanerne er åpne for europeiske produkter og tjenester. Men du vil trenge minst ett år før inntektene strømmer inn, advarer Jennifer Vessels.
Over the past 5 years, many northern European companies have eyed the US market as an opportunity for sales expansion and profitability. However according to recent US Venture-statistics, less than 5 % of these companies are successful in gaining revenues and market share within their first year.
Interestingly, an even smaller percentage continue to pursue US business after year one.
Jennifer Vessels er leder for konsulentselskapet Nextstep og har bred erfaring fra å jobbe med vekstselskaper både i Norge og i USA.
To be successful in growing their business in the US, the North European-based companies needs to be aware of and avoid the Top Five Mistakes to US Market Entry.
NOW is the time act since as the US economy is recovering from the Great Recession, there is an openness to new ideas and funds available in the US market today. To take advantage of these opportunities, avoid the top five mistakes of US market entry.
1. Underestimate the requirements for success
In Next Step’s experience the amount of time from initial market entry to revenue in the US is a minimum of 12 -18 months. There are techniques which can be utilized to minimize this. but any executive team considering the US market should be prepared for time and financial investments for 18 months prior to generating a steady revenue stream.
2. Lack of focus on ideal market segment
The US is a very large country with many different demographic market segments and areas. For success, it is important that the European company identify one to three key market segments either by industry, geography or other demographic as the area in which the company’s products and services can bring the greatest value. After gaining market success and penetration in one area, this success can be replicated to new US markets in an efficient and profitable manner.
3. Do not have a compelling value proposition
While there is an openness to new ideas and funding available for strategic purchases, US business decision makers and consumers today are highly attuned to ‘schemes’, ‘me too products’ and other offerings that meet only a portion of their needs. To gain customers, revenues and market traction, your company / product must have a clear, unique and compelling value proposition.
All communications to the market (through marketing promotions, sales activities and all customer interactions) must clearly state and demonstrate how the product or service will deliver real value in financial, functional and emotional terms to the buyer / customer.
4. Go it alone without fully leveraging US partners and alliances
While you may have great resources for growth in the European market, US buying patterns, legalities and modes of doing business are quite different from those in Northern Europe.
To speed penetration in the US market, successful international companies seek and leverage partnerships or alliances with US service providers, sales channels and customers. Individuals in these organizations know the US market dynamics, understand the buying criteria and decision making processes and often have the networks to provide faster access to prospects, customers, investors or other valued market partners.
5. Ineffective sales execution
Many unsuccessful companies had a great business plan, clear market focus and value proposition as well as good supporting partners, but just never succeeded in closing a steady stream of revenue from a diverse customer base. The majority of these failures can be attributed to ineffective sales execution.
Sales execution issues often arise due to ineffective choice of sales channel or team (ie using inside sales or a hired ‘sales rep’ when the target customer prefers to buy online or through known distributors or partners) or through lack of a clear, effective sales process through which ideal target customers are identified, qualified, and developed before conclusion of the sales campaign through negotiation of mutual value to build a long term relationship.
As the US economy is recovering, Northern European companies have a great opportunity to plan and execute their international expansion into select segments of the US market. Through awareness of these common mistakes and making plans and developing the relationships required to overcome these fallacies, savvy business executives and entrepreneurs can leverage the opportunities today to develop a steady US revenue stream within 18 months.
Provided by Jennifer Vessels, CEO Next Step, Silicon Valley based consultancy with 40 professionals across US and Oslo. Since 1997, Next Step has delivered improved revenue results for Norwegian and global companies as they expand, scale and succeed in international markets.
Fremtidens suksessbedrifter må være så attraktive at gründerne ønsker å jobbe under deres paraply. Det har ikke norske bedrifter oppdaget.
Slipp kontrollen, men sørg for å kapre din del av verdien. Det er noe av essensen for fremtidens bedrifter. Det mener NTNU-professor Arild Aspelund og Startuplab-grünnlegger Aleksander Woxen.
De to mener det er på tide at norske bedrifter våkner fra dvalen. Mens stadig flere utenlandske bedrifter slipper gründerne inn i bedriftene eller gjør finansielle investeringer i gründerbedrifter, er dette fenomenet fortsatt helt ukjent i Norge.
Startuplabs Aleksander Woxen.
Dette er et nytt trekk som har oppstått i takt med at stadig flere bedrifter har erkjent at de ikke klarer å utnytte forskningsresultatene og ha de klokeste hodene internt. Når konkurransen spisser seg til og utviklingen går raskere, må de i stedet spille på lag med omgivelsene. Det er noe av kjernen i “åpen innovasjons”tankegangen som har blitt stadig mer dominerende de siste årene.
– Norske bedrifter har sovet i timen. Det finnes ingen norske bedrifter med finansielle venturefond eller med egne akseleratorer, spissformulerer Startuplabs Alexander Woxen.
Slik gjøres det utenlands
Så langt har ikke dette vært et tema i Norge. Corporate venture-sesjonen på High tech Norway, som er en del av Startup Extreme, var den første han kjenner til i Norge. Utenlands er imidlertid dette i ferd med å bli stort, argumenterer Woxen:
• Corporate venture-aktiviteten øker og stod for 20 prosent av transaksjonene foretatt i 2014.
• Aktiviteten ble firedoblet mellom første kvartal 2011 og første kvartal 2014.
• Corporate venture skriver ut 35 prosent større sjekker enn de andre venture-aktørene.
• Stadig flere corporate venture investerer i såkornfasen.
• 475 corporate venturefond startet opp de siste fire årene, og det finnes i dag mer enn 1100 av dem.
• 25 prosent av selskapene på Fortune 500 har et venturefond.
I Norge investerer selskaper som Statoil, Telenor og Schibsted i gründerselskaper, men da først og fremst fordi de har industrielle interesser. I utlandet begynner nå selskapene å se at det er lurt å investere av rene finansielle motiver. Eller ved å slippe dem inn hos seg og hjelpe dem (akselerator) uten at de nødvendigvis krever forpliktelser eller lovnader tilbake.
Handler om å regissere utviklingen
Verdien hos det store selskaper ligger i kulturell påvirkning, eller å gjøre seg attraktiv at de beste gründerne og hodene ønsker å jobbe med selskapet.
– Vi må endre mentalitet. Det holder ikke lenger bare å være attraktiv for dine egne ansatte. Nå må du også være attraktiv slik at entreprenører velger å jobbe under din paraply, sier Aspelund.
Det krever at en slipper opp på kontrollen bedriftene tradisjonelt er bygget på, og skaper en inkluderende holdning og pay-it-forward-kultur. Det betyr imidlertid ikke at bedriften skal bli naiv og gi fra seg verdiene.
– Det viktige er å ha fokus på hva du tjener på samarbeid. Hvordan du kaprer din del av verdien, sier Aspelund.
Han trekker frem eksempelet på hvordan teknologiselskaper nå legger mer vekt på å styre flokken, enn å ta betalt for patenter.
– Den som styrer flokken har en tendens til å vinne. Nylig slapp Tesla løs patentene sine, og skapte en flokk som promoterer elektriske biler. Litt senere gjorde Toyota det samme med sine hydrogen-patenter for å skape en annen flokk, sier Aspelund.
– Det handler om å skape en flokk av samarbeidspartnere, øke farten og vinne racet, utdyper Aspelund.
Gründer-Tøyen er en unik mulighet, mener britisk innovasjonsekspert. Les hvorfor og se hans skisse over hvordan Gründer-Tøyen kan utvikles!
Vet du hva universitetet og slottet har til felles? Begge kunne ha ligget på Tøyen i Oslo. Men ingen av dem gjør det i dag.
I stedet er Tøyen nå stedet med flest kommunale boliger og lavest eiendomspriser sentralt i Oslo. Og snart flytter også Munch-museet vekk fra området.
Men kommunalt eierskap og store ledig lokaler, gir Oslo en unik mulighet:
– Oslo har en mulighet til å bygge en gründerbydel på en måte veldig få byer har mulighet til. Det skyldes eiendommene som Entra og Oslo kommune kontrollerer, sier Charles Armstrong.
Han er en av nøkkelpersonene bak utviklingen av Hackney som den nye kreative bydelen for oppstartsvirksomheter i London. London-bydelen har allerede et tett samarbeid med Oslo, og nå kan det bli enda tettere.
Armstrong var sentral når en delegasjon fra IKT Norge, Oslo kommune, den statlige eiendomsbesitteren Entra og andre interessenter denne uken tok de ledige lokalene på Tøyen nærmere i øyesyn.
– Jeg setter pris på slike initiativer og er imponert over engasjementet. Nå er det viktig at private interessenter tar styringen. Oslo by vil støtte og følge diskusjonene, sier byråd Hallstein Bjercke som deltok på omvisningen. Han trakk parallellen nettopp til hva Tøyen kunne vært, men ikke er. Og hvordan bystyrets vedtatte satsing på området – Tøyenløftet – er i ferd med å skape positive ringvirkninger.
– 25 prosent boost
De effektene kan dramatisk forsterkes, dersom Oslo kommune og Entra i fellesskap peker ut Tøyen som en ny gründerbydel.
– Det Oslo mangler for øyeblikket er et innovasjonsdistrikt. OECD har funnet ut at når en gir et sted denne merkelappen, så øker forretningene med 25 prosent, Det er ikke en dyr ting å gjøre, men utgjør en stor forskjell psykologisk, sier Armstrong.
Armstrong har etter noen få besøk allerede klart for seg hvordan Tøyen kan utvikles som gründerbydel.
Slik ser Charles Armstrong for seg at Tøyen kan se ut om noen år, etter at Munch-museet har flyttet.
Det bygger han på at:
• Tøyen har et vellykket offentlig rom.
• Tøyensenteret har store kommersielle områder som egner seg for teknologioppstarter.
• Snart vil Munchmuseet bli ledig som har lokaler som kan egne seg for produksjon, mote og produktdesign.
• Sykehjemmet kan gjøres om til billige leiligheter for gründere i tidlig fase av sin gründerreise.
Armstrong regner med at dersom Oslo kommune og Entra går i bresjen, vil andre eiendomsbesittere snart følge etter.
– Med en langsiktig strategi i bunn kan en etterhvert legge til nye elementer for å bygge Tøyen som innovasjonshub, mener Armstrong.
Han poengterer også at nærheten til Grünerløkka utgjør en fordel Tøyen kan dra nytte av. Samtidig vektlegger han viktigheten av at en lykkes med å koble dagens Tøyen på som en aktiv del av gründerbydelen, for eksempel ved å engasjere skolene.
Avventende Entra
Entras regiondirektør for Oslo, Sonja Horn, er også positiv til engasjementet. Hun understreker dog at selskapet trenger mer tid til å tenke.
– I første omgang er vi med for å se og lære, og å snakke med miljøene. Så får vi se hvordan vi kan løse det, sier Horn.
– Vi ønsker å bidra til at området vitaliseres. Akkurat nå virker dette å være det som beveger seg fortest, sier kommunikasjonssjef Tom Bratlie.
Han understreker imidlertid at forslaget fortsatt er veldig ferskt, og at Entra sammen med de øvrige aktørene må finne ut hvordan dette skal gjøres i praksis.
Per i dag har Entra begrenset erfaring med å denne typen utleie. Det nærmeste selskapet kommer er eierskap til lokalene knyttet til Media City Bergen.
– Vår måte å leie ut på er å leie ut en etasje, eller en kvart etasje eller noe sånt. Vi må forstå hvilke servicekonsept dette krever, forklarer Horn.
Første milepel mot Tøyen som oppstartsbydel kan allerede komme denne sommeren i form av en gründersommercamp i lokalene. Initiativtager og gründer Geir Sand Nilsen forteller om stor interesse på møtene så langt, og en arbeidsgruppe jobber nå for å få ta i bruk lokalene i løpet av kort tid.
For sjette gang inviterer Innovation Forum Norway til innovatørenes årskonferanse og denne gangen er temaet «Veien mot et smartere Norge!».
(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway og Inspirator)
Den 8. september 2015 braker det løs på Samfunssalen, og denne gangen arrangeres Innovasjonsdagen i samarbeid med Inspirator og Affecto.
Konferansen vil først og fremst sette fokus på verdien av innovasjon som verktøy for en bærekraftig og vekstfylt utvikling.
Hvor står Norge i dag? Hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Hvem er de viktige bidragsyterne på veien? Hvem har ansvaret for en bærekraftig utvikling? Dette er de store spørsmålene som vil bli belyst under InnovasjonsDagen 2015.
Innovasjonsdagen setter fokus på hvordan vi skal bygge fremtidens Norge. Denne dagen skal inspirere, gi innsikt og lede an i dugnaden for morgendagens Norge og en ny verden. Vi ønsker å løfte frem de som tenker nytt og stort, de som har visjoner om fremtiden, endringsagentene og ildsjelene! De som skaper morgendagen, forteller styreleder i Innovation Forum Norway, Anders Lier.
Nye verktøy og nøkkelfaktorer innen innovasjonsledelse vil presenteres, i tillegg til konkrete suksesseksempler fra veletablerte selskaper som lykkes med innovasjon – både nasjonalt og globalt. Det innledes også til diskusjon omkring Norges mulighet til å ta en internasjonal foregangsrolle for bærekraft og samfunnsutvikling.
Følg med for oppdateringer
Store navn vil bli lansert underveis, og konferansen vil by på overraskelser fra både personer og bedrifter. Et av formålene med konferansen er å bevisstgjøre deltagerne og introdusere publikum for et begrep som Innovation Forum Norway ble kjent med under sin studietur til India denne våren, nemlig “Personal Social Resposibility – PSR”. Følg med de neste ukene for mer info og oppdateringer i programmet.
Administrerende direktør hos Affecto sier følgende om årets konferanse, Innovasjonsdagen er møteplassen for alle som er opptatt av innovasjonen og nyskapingen som Norge er avhengig av fremover. I en førkonferanse fra morgenen har vi i Affecto invitert inn spennende foredragsholdere fra organisasjoner som er i fremste rekke når det gjelder å tenke nytt rundt bruk av informasjon for å skape innovasjon og nye muligheter. Sett av 8. september til Innovasjonsdagen for å la deg inspirere og bli oppdatert på hvordan innovasjon og bruk av informasjon vil sette sitt preg på organisasjoner og samfunnet fremover.
I dette innlegget skal jeg, Helga, skrive litt om de første dagene som intern hos oppstartsbedriften Foundersuite og mitt møte med entreprenøren, engleinvestoren, forfatteren, lederen, foredragsholderen og pedagogen, Naeem Zafar. La oss starte med sistnevnte.
”What is Silicon Valley?”
Spørsmålet fra Naeem runget i luften. Formålet ved spørsmålet var ikke å komme frem til et fasitsvar, men å få oss til å begynne å tenke og for å skape diskusjon. Naeem er en av foreleserne våre på UC Berkeley, og skal gjennom sommerprogrammet på Gründerskolen undervise oss i entreprenørskap og prosessen fra man finner en forretningsidé til hvordan man går frem for å teste om denne idéen kan lykkes.
Man skal lete lenge for å finne en mer egnet person til å lære oss om entreprenørskap. Naeem har selv grunnlagt og/eller jobbet i syv oppstartsbedrifter og er derfor gjennomsyret av Silicon Valley-kultur. I tillegg har han skrevet fem bøker om emner knyttet til entreprenørskap, der noen blir brukt som pensumbøker ved universiteter rundt om i USA.
Så hva er Silicon Valley, og hvorfor er det hjemmet til mange av verdens største høyteknologiske oppstartsbedrifter?
Her er det mange faktorer som spiller inn, men selve utviklingen av området Silicon Valley skjedde takket være de store universitetene i ”the Bay Area” som det så pent kalles, herunder bl.a. Stanford University og UC Berkeley. Begrepet ”silicon” stammer fra områdets mange innovatører av ”silicon chips”, som har vært viktig i utviklingen av datamaskiner de siste tiårene. I dag finner vi bedrifter som Apple, Cisco, Google, HP og Yahoo i Silicon Valley.
Men den viktigste grunnen til at Silicon Valley tiltrekker seg så mange entreprenører er selve menneskene og kulturen. Faktisk er mer enn 60 prosent av de som jobber innen vitenskap og ingeniørfelt i Silicon Valley født utenfor USA. Dette skaper et kjempemangfold av kunnskap og kreativitet, og gjør at nye geniale ideer oppstår.
Foundersuite from ”fresh eyes”
Jeg har nå jobbet to dager hos oppstartsbedriften Foundersuite, der jeg skal jobbe fem dager i uken i hele sommer. Da jeg først kom inn på kontoret klokken 10 på morgenen (ja, det er da jeg starter), fikk jeg virkelig følelsen av å være i et entreprenørlandskap. Kontoret, som ligger i øverste etasje i et industribygg, har en blanding av mursteinsvegger, trebjelker og ventilasjonsrør. Vi har pingpong-bord, fusball-bord, darts, snacks og cookies til oppover øra, kaffe på kanna til enhver tid, store saccosekker, TV og sofa. Det er et åpent co-working space der Foundersuite deler kontor med Grio Games. Jeg følte meg virkelig hjemme fra første stund. Det er ikke uvanlig at oppstartsbedrifter i USA har så mange fasiliteter på kontorene sine – det er jo tross alt der man skal tilbringe mesteparten av dagen, så hvorfor ikke gjøre det litt morsomt å være på jobb?
Kontorlandskapet hos Foundersuite. Foto: Nathan Beckord.
Vi, altså Christoffer og jeg, ble først introdusert for de andre på kontoret, og fikk deretter en grundig gjennomgang av selskapet av CEO og co-founder Nathan Beckord. Nathan har en lidenskap for to ting: Startups og seiling. Han har selv startet fire selskaper og investert i 13 oppstartsbedrifter. Han er en inspirerende mann å jobbe for; ikke bare vet han masse om startup-verdenen – han bryr seg også genuint om folk. Den første dagen var Nathan veldig opptatt av våre tilbakemeldinger på nettsiden til Foundersuite. Hva likte vi? Hva likte vi ikke? Hva kan være annerledes? Han var opptatt av at disse tilbakemeldingene måtte komme første dagen mens vi enda så på selskapet gjennom ”fresh eyes”.
Deretter fikk vi en gjennomgang av ”pitchen” han bruker mot investorer. ”Pitch” er et kjent og velbrukt fenomen her i USA, og det finnes hundrevis av eventer, foredrag, bøker og artikler om akkurat hvordan man kan perfeksjonere ”pitch’en”. Og det er ikke så rart – har man ikke en bra ”pitch” kan man se langt etter investorer, noe som er livsviktig for å lykkes i oppstartsverdenen (hvis man ikke har en styrtrik bestemor som er villig til å hjelpe deg).
Til slutt gikk Nathan gjennom ulike sosiale nettverk Christoffer og jeg burde kjenne til; Crunchbase, f6s, Protohack, Up, Angelhack, Techcrunch samt et titalls andre nettsteder. Dette er alle nettsider for entreprenører, investorer, akseleratorer, startup-events og hackathons, Vi måtte ærlig innrømme at vi ikke hadde hørt om noen av disse nettstedene før (og hva søren er hackathon?), og har derfor hjemmelekse til neste gang å sette oss litt inn i disse.
Foto: Nathan Beckord
Vår andre dag hos Foundersuite fikk vi en dypere gjennomgang av hva vi skal gjøre fremover. Nathan reiser på ferie neste uke, og Christoffer og jeg skal drive skuta mens han er borte(!). Dette gjør vi med en skrekkblandet fryd – det er mye å sette seg inn i, men vi skal klare det. Etter å ha koblet maksimalt av denne helgen med surfing , volleyball, basketballkamp, roadtrip og andre typisk amerikanske aktiviteter er vi nå klare for å gi 100% neste uke. Som Christoffer skrev i forrige innlegg: Vi skal ”work our butt off” – og ha det litt gøy også.
PS: Hvis du ble veldig nysgjerrig på hva et hackathon er, så er det en samling som varer i flere timer eller dager der programmerere, designere, utviklere og andre som er involvert i programvare- og maskinvareutvikling møtes for å bygge nye programmer.
Mer om forfatterne:
Christoffer Sapienza (24) – avslutter for øyeblikket en mastergrad innen økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med spesialisering innen logistikk. Christoffer har ved siden av studiene vært leder for Næringslivsdagene BI på BI i Oslo (årets prosjekt i 2013) og økonomiansvarlig i fadderuken på BI i Oslo. De siste årene har han også vært kunderådgiver på deltid i DNB (først filialen på Gardermoen, så Kundesenter bedrift) samtidig som jeg har vært ansatt som studentambassadør i BIs markedsavdeling. Fra og med høsten vil han jobbe i DNB som Oppstartslos.
Helga Stormo (24) – fullførte bachelorgrad innen internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Trondheim i 2013, og tilbragte siste år på bachelorgraden på Nanyang Technological University i Singapore. Helga er også økonomiansvarlig i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og arrangerte blant annet Næringslivsdagen i Singapore og ANSA Asian Convention i Hong Kong – en tur for medlemmene av ANSA Singapore. Etter jeg fullførte bachelor’en har jeg jobbet som prosjektleder hos Mediaplanet og som Salgs- og Markedskoordinator hos EF Education First, i tillegg til at jeg har startet mitt eget firma – happywifey.no.
Ingvild Sandmo (23) – har denne våren fullført min bachelorgrad i ledelse, innovasjon og marked ved Universitetet i Tromsø. De siste tre årene har jeg også vært svært aktiv i studentorganisasjonen Start. Her har jeg vært økonomiansvarlig for lokallaget i Start UiT, nestleder for paraplyorganisasjonen Start Norge, og dette året sitter jeg som leder for Start Norge. Dette er noe jeg må kombinere sammen med Gründerskolen i sommer. Arbeidet mitt i Start har gjort at min interesse for innovasjon og entreprenørskap har blitt en lidenskap, og min drøm for fremtiden er å starte opp mitt eget selskap.
Første steg i Startuplabs planer om internasjonal ekspansjon.
Mange norske gründere har de siste årene reist til USA ved help av Innovasjon Norges Tinc-program.
Nå åpner den norske inkubatoren Startubplab sin egen bro over til det amerikanske markedet, under navnet Silicon Valley Catalyst. Det skjer gjennom et nytt samarbeid med den amerikanske akseleratoren Garage Technology Ventures, som ble stiftet av den amerikanske markedsføringsguruen Guy Kawasaki i 1998.
Det er kun første steg i Startuplabs planer om å kjøre erobre verden med sin modell. Ekspansjonsplanene oppstår fordi Startuplab ser at det er viktig å kunne hjelpe de norske gründerbedriftene ut i verden.
– Vi ønsker å gjøre veien kortere for Startuplab-selskapene mot det globale markedet, poengterer Startuplab-partner Rolf Assev.
Norden, USA og Asia?
Han poengterer at Startup lab allerede har etablert et slikt nettverk i Norden, via Nordic One. Samarbeidet med Garage gjør at Startuplab nå spinner tråder også til den andre siden av Atlanteren, mens de for øyeblikket også kaster øyne på muligheter i Asia
For øyeblikket handler det kun om teknologi – men også andre bransjer kan bli støttet av Startuplab-modellen fremover, tror han.
– Vi diskuterer tilvarende miljøer for olje, miljø og energi, fortalte Assev nylig til 3in.nos Innovasjonsmagasinet.
Tilpasset støtte
Han er opptatt av at gründerne skal få spesialtilpasset støtte, og ikke bli en del av et akseleratorprogram, der alle behandles likt.
Det gjenspeiler seg også gjennom samarbeidet med Garage. I motsetning til typiske akseleratorprogrammer gir Silicon Valley Catalyst et skreddersydd opplegg for hver enkelt oppstartsbedrift, poengterer Startuplab i pressemeldingen.
Programmet gir 100.000 dollar i investeringskapital og tre måneders tett individuell oppfølging basert på selskapets egne behov.
Målet for partnerskapet er å hjelpe gründerne med:
– Fokus er å signere første kunde eller partner og/eller å sikre finansiering. Den største utfordringen til mange nordiske oppstartsbedrifter er et manglende nettverk i USA og gjennom programmet vil en få tilgang til hele Garage Technology Ventures nettverk og erfaring med oppstartsbedrifter, poengterer Startuplab.
Startuplab åpner for å koble inn flere partnere, spesielt venture-bedrifter og inkubatorer i Nord-Europa, etter hvert som initiativet utvides.
Den nye “katalysatoren” er etablert med støtte fra Nordic Innovation.
Har bragt 65 prosent av elevene opp på høyeste nivå.
Norge går fra særstilling til omstilling. Det er gjennomgangsmelodien nesten gang politikere og innovasjonsfolk står på en scene for tiden.
Og oppskriften er som regel enkel: omstilling handler om innovasjon og gründere.
Fredag viste Difi frem det beste av hva norsk offentlig sektor har å by på fra dette området under Arendalskonferansen.
– Målet med innovasjonsprisen er å motivere kommuner til å tenke nytt og jobbe smartere. De tre finalistene viser at det er mange ulike måter å jobbe med innovasjon på. Jeg er imponert over bredden i søknadene som er sendt inn, og håper prosjektene kan være til inspirasjon for andre kommuner, sier statssekretær Paul Chaffey.
Vinneren av prisen på 500.000 kroner ble Sandnes kommune for innføring av russisk matte:
• Russisk matte i Sandnes: Smeaheia skole i Sandnes kommune la om til russisk metode i matteundervisningen for å bedre motivasjonen til elevene og øke progresjonen i læringen. Den nye undervisningsmetoden legger opp til et høyt faglig nivå fra tidlig alder. Elevene som har blitt undervist med russisk matematikk skårer nå blant de beste på nasjonale prøver, og har en positiv opplevelse av faget.
Hele 65 % av elevene ved 5. klassetrinn på skolen er på det høyeste mestringsnivået, ingen på det laveste.
I juryens begrunnelse blir spesielt Sandnes kommunes mot til å satse på ildsjelene, bygge system rundt innovasjonene og ledelsens uredde tilnærming til nye ideer og løsninger trukket frem.
– Dette er en spennende og uventet vinner. Russisk matematikk har alle elementene i en god innovasjon; en ildsjel, risikovilje, mot, langsiktighet og systematisk arbeid. En absolutt verdig vinner. Gratulerer til Sandnes kommune, sier Ingelin Killengreen, direktør i Difi – som er sekretariat for prisen og leder innovasjonssatsingen i offentlig sektor.
Dette var konkurrentene
På forhånd var det plukket ut to andre finalister – ved siden av vinneren:
• Anskaffelse i Stavanger: Med prosjektet innovativ anskaffelse av nytt driftssystem har Stavanger kommune høstet store økonomiske gevinster og tilegnet seg både ny kunnskap og mye erfaring. Juryen ga Stavanger ros for å ha tatt hensyn på tvers av fagområder og involvering av aktører både innenfor og utenfor organisasjonen.
• Innovasjonsmetode i Asker: Asker kommune har hatt en omfattende og systematisk prosess for å forankre innovasjon som både arbeidsmetode og målsetning i kommunen. Juryen mener strategien legger et godt grunnlag for å høste innovasjonseffekter i fremtiden og legger spesielt merke til at Asker utforsker “kommune 3.0”-tenkning, der innbyggerne spiller en sentral rolle.
Norge er fortsatt dominert av olje og maritim. Men nå får de konkurranse fra Edtech og Healthtech.
Kathrine Myhre, Oslo Medtech som nå omdøpes til Health technology.
Norsk næringsliv består litt forenklet i stor grad av olje, fisk og maritim sektor. Det gjenspeiler seg også i hvilke næringsklynger som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva plukker ut.
Av de sju nye klyngene som ble plukket ut fredag, tilhører olje- og gass-sektoren, to fiskenæringen og en stammer fra tradisjonell prosessindustri.
Unntakene er to nye klynger som Innovasjon Norges omstillingssjef Mona Skaret håper kan være blant de norske fremtidsnæringene:
– Healthtech: Arena-klyngen Oslo Medtech har de siste årene bygd opp et solid nettverk av bedrifter i Oslo-området, og samtidig jobbet aktivt med å bygge internasjonale relasjoner. Klyngen er nå utnevnt som NCE (national centre of expertise) og døpes om til NCE Health technology.
– Edtech: IKT-Norge og Startuplab har gått i bresjen for å utvikle en ny globalt orientert Edtech-næring basert på nye suksesser som Kahoot, Wevideo og Creaza. Totalt står et 20-talls Edtech-bedrifter bak satsingen. Klyngen ble utnevnt som en del av Arena-programmet, som handler om profesjonalisering og etablering av nettverk.
De to fikk overrakt diplom som beviser utnevnelsen av næringsminister Monica Mæland og kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
– Dette er næringer som er i oppbygningen, men som har store globale ambisjoner, poengterer Skaret.
Hun mener et viktig poeng med de nye klyngene er at de gir økt påvirkning inn mot forsknings og utdanningsmiljøer, noe som igjen skaper ringvirkninger tilbake til bedriftene.
– Edtech-klyngen er annerledes enn mange andre Arena-klynger, fordi de allerede har en internasjonal posisjon. Men de trenger å bygge et nettverk i Norge og å få etablert tettere koblinger mot for eksempel forskning, sier Skaret.
Ikke et vondt ord om noen av de andre klyngevinnerne, men #Edtech er den eneste ny-bransje rep. Kan skje på 3-4 år! pic.twitter.com/U8bWbmHHQB
Tidligere i år ble det sendt inn 45 skisser fra aktører som ønsket å oppnå klyngestatus. Av disse var det 25 aktører som søkte.
Innovasjon Norges omstillingssjef Mona Skaret forteller at det var en enda tøffere jobb denne gangen enn tidligere å plukke ut vinnerne, noe som ga ekstra lange møter tidligere denne uken for å plukke ut de heldige vinnerne.
Med de sju nye klyngene, finnes det tilsammen 39 klynger i Norge.
Tre gullnæringer
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er opptatt av at Norge skal utvikle nye gullnæringer.
Norge har i dag tre slike næringer, hvorav bergensbaserte GCE Subsea først rykket opp nå. Klyngen har som mål å utvikle verdensledende norsk undervannsteknologi til bruk på nye områder og i nye næringer.
De tre gullnæringene utgjøres dermed av:
• GCE Blue maritime – maritim klynge på nordmøre bestående av 210 bedrifter som designer, bygger, utruster og opererer avanserte fartøy for den oljebaserte industrien globalt. Målet er innen 10 år å annerkjennes som verdens ledende og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge.
• GCE Subsea (NY) – klynge med 100-talls bedrifter med fokus på installasjon, drift og vedlikehold av undervannsintallasjoner. Er et av verdens sterkeste fagmiljøer på området og med mål om å utnytte kompetansen på nye områder og i nye næringer.
• GCE NODE – klyngen på Sørlandet har 60 partnere som utvikler og leverer teknologi og systemer for offshore drilling og plattformoperasjoner.
GCE Subsea består omfatter en rekke bedrifter i Bergens-regionen med tyngdepunkt innen undervannsinstallasjoner, drift og vedlikehold av subsea produksjonssystemer. Gjennom mange års klyngesamarbeid er det etablert et meget sterkt fundament for videre posisjonering av norsk subsea kompetanse og teknologi internasjonalt. Med GCE-satsingen tar klyngen også mål av seg til å omstille og anvende verdensledende undervannsteknologi og -kompetanse på helt nye områder som havvind, offshore havbruk og mineralutvinning.
Health Technology er tidligere kjent under navnet Oslo Medtech, og representerer en ung og fremvoksende næring med stort potensial. Klyngen har et stort antall deltakerbedrifter med tyngdepunkt i Oslo-regionen. Klyngen har utviklet gode relasjoner til ledende fagmiljøer internasjonalt, og kan vise til svært gode resultater når det gjelder kommersialisering og vekst hos bedriftene i klyngen.
Seafood Innovation Cluster består av bedrifter på Vestlandet og har blant deltakelse noen av de største selskapene innenfor sjømatsektoren og toneangivende forsknings- og utdanningsmiljøer. Disse aktørene skal styrke hverandre og den globale markedsposisjonen til norsk sjømat. Viktige aktiviteter i klyngesamarbeidet vil være å forsterke bærekraften i sjømatproduksjonen, utvikle metoder for sykdomskontroll, forbedre fôrkvalitet og foring og bidra til økt matsikkerhet.
NCE Eyde er en klynge som samler prosessindustribedrifter på Sørlandet. Medlemmene produserer spesialiserte produkter til verdensmarkedet, og er eid av noen av verdens største globale konserner. Et viktig formål med klyngesamarbeidet er å utvikle mer bærekraftige løsninger som skal komme framtidens generasjoner til gode. Energieffektiv produksjon, miljørettet teknologi, samt lokale resirkulerings- og rensetiltak er viktige arbeidsområder.
Arena Innovasjon Torskefisk samler hele verdikjeden innen fangst, foredling og markedsføring av torsk. Deltakerbedriftene inkluderer rederier, verft, leverandører av tjenester og utstyr, kunnskapsaktører og andre samarbeidspartnere i Lofoten og Vesterålen. Målet er økt lønnsomhet gjennom forpliktende samarbeid mellom bedrifter og forsknings- og innovasjonspartnere. Sesongforlengelse, sterkere satsing på kvalitet og merkevarebygging er viktige elementer i samarbeidet.
Arena olje- og gassklynge Helgeland har base i Mo i Rana og har gjennom flere år satset bevisst på å utvikle seg som leverandør til olje- og gassmarkedet. Bedriftene i denne klyngen utgjør i sum et industrielt tyngdpunkt Nord-Norge i forhold til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen i nord. Klyngen har allerede et vel etablert samarbeid med regionale kunnskapsinstitusjoner.
Oslo Ed Tech Cluster består av en rekke små bedrifter innen lærings- og spillteknologi med base i Oslo-området. De ønsker å bruke klyngesamarbeid som et strategisk redskap for å vokse internasjonalt og bygge opp en helt ny næring i Norge. Oslo Ed Tech Cluster har tatt mål av seg til å lykkes i et raskt ekspanderende marked og være med å endre måten undervisning og læring
FAKTA OM KLYNGEPROGRAMMET
• Norwegian Innovation Clusters (NIC) skal legge til rette for, utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter gjennom ulike regionale næringsklynger.
• Programmet er et tilbud til organiserte grupperinger av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og andre utviklingsaktører som representer klynger med forutsetninger for økt verdiskaping basert på innovasjonssamarbeid. I dag deltar 39 klynger spredt over hele landet i programmet.
• Klyngeprogrammet tilbyr en kombinasjon av finansiell støtte og faglige tjenester til deltakerne innenfor tre programnivå:
o Arena: nyetablerte og/eller umodne klyngeinitiativ, med en organisasjon, strategisk plattform og et ressursgrunnlag som gir et godt potensial for videre utvikling.
o Norwegian Centres of Expertise (NCE): modne klyngeinitiativ med veletablert nasjonal posisjon og videre nasjonalt og internasjonalt vekstpotensial.
o Global Centres of Expertise (GCE): modne klyngeinitiativ, med en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder.
• Norwegian Innovation Clusters eies og drives i fellesskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.
• Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet. Det er i 2015 avsatt i alt 137 millioner kroner til Norwegian Innovation Clusters-programmet.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
![11412221_10153334061990519_5638294275927684765_n[1]](http://www.3in.no/wp-content/uploads/11412221_10153334061990519_5638294275927684765_n11-e1435052947784.jpg)
