Dersom Norge ønsker flere unge innovatører og entreprenører, må vi sette innovasjon på timeplanen i høyere utdanning, mener Start Norge.

Norge står ovenfor et svart, grått og grønt skifte, beskrev Eirik Newth under Future Insight 2030. Det krever entreprenørskap og innovasjon på langt flere fagområder enn tidligere, både i offentlig sektor og på helseområdet.

Entreprenørskap og innovasjon må komme på planen i flere utdanningsprogrammer. Det er et av de åtte grepene professor og leder av Senter for tjenesteinnovasjon på NHH, Tor W. Andreassen, mener trengs for en bedre norsk gründerpolitikk, i en kronikk i Bergens Tidende den 6. mars.

Han mener at dagens undervisning i alt for stor grad handler om å ”…bekle fagfunksjoner (for eksempel jurister, arkitekter og ingeniører) i offentlige og private”. Entreprenørskap må derfor på dagsorden for flere studenter i akademia.

I en verden som står ovenfor store globale utfordringer innen klima, energi og helse er det merkelig at ikke flere studenter, Norges fremtid, blir utdannet til å tenke litt utenfor boksen innen sitt fagfelt.

Entreprenørskap og innovasjon bør læres i alle fagdisipliner for å dyrke frem de beste ideene på tvers av sektorer og bransjer.

Først ute i 2004

Norge ble gitt internasjonal anerkjennelse da vi som første land i verden utformet en nasjonal strategi for entreprenørskap i utdanningen i 2004. Den ble erstattet av en ny plan i 2009-2014, som varte frem til 2014.

Dette arbeidet må fortsette også fra 2015.

Unge må få kompetanse om hva innovasjon er og hvordan de kan være med å skape det. Så lang har man sett at tiltak i strategiene bidratt til å gi studenter økt kreativitet og kunnskap om nyskapingsprosesser, men få starter faktisk noe eget.

NIFUs evaluering av strategien viser at det tilbys mange små fag men at de omfatter få studenter. De fokuserer i tillegg mer på kunnskap om, heller enn gjennom eller for entreprenørskap. Fokus i tiltakene burde ha en bredere tilnærming til nyskaping og knyttes nærmere opp mot inkubatorer og forskningsparker ved universitetene og høyskolene.

Kanskje skal vi heller ikke være så redde for å få til økt samarbeid mellom utdanning, forskning og lokalt næringsliv?

Andreassen løfter også frem at ”som nasjon er vi avhengige av det Steve Jobs kalte «the crazy ones» – innovatører og gründere som tror at de kan forandre verden”. Vi må altså skape forutsetninger for at disse menneskene får realisert sine ideer. Vi kan ikke bare sitte stille og håpe.

Vi i studentorganisasjonen Start Norge mener akkurat som Andreassen, at målsettingen bør være å stimulere og å gi langt flere studenter forutsetninger til å starte egne bedrifter og fremme intraprenørskap. Unge skal se på det å starte sin egne virksomhet som et spennende og mulig yrkesvalg eller ha et ønske om å fremme nyskaping i allerede etablerte virksomheter.

Vi i Start Norge synes Innovasjon Norges #Drømmeløft-initiativ er en perfekt anledning til å løfte frem behovet for en mer tverrfaglig tilnærming til innovasjon i høyere utdanning.

Studenter sammen med erfaring fra de etablerte

Rundt om i landet arrangerer Starts lokale foreninger nå lokale og regionale finaler i Venture Cup; en konkurranse hvor studenter presenterer sine forretningsplaner. Mange av deltakerne vil gå fra å ha en idé til å bygge opp sin egen bedrift. Disse er helt avhengig av rammebetingelser i samfunnet som gjør det gunstig å drive med nyskaping.

I februar skrev Hermund Haaland i tankesmien Skaperkraft følgende på Innovasjon Norges blogg; ”Vi er altså nødt til å vekke gründerånden blant norske studenter, koble studentene med forskere, og deretter gi studenten og forskeren med gode ideer mentorer fra næringslivet som hjelper dem med å kommersialisere ideen”.

Vi er helt enige. Mange av oss er unge og uten relevant erfaring. Etablerte entreprenører og personer med lang erfaring fra næringslivet med masse kunnskap og læring bak seg er derfor en nøkkel for unge spirer som har en genial idé men som trenger veiledning i livet som gründer.

Se østover for inspirasjon?

Et tettere samarbeid mellom studenter, næringsliv og høyere utdanning kan skape muligheter som forflytter Norge fra en medioker plass på rangeringen oppover mot toppen.

Den 18. Mars i år presenterte NHO resultatene fra sin kompetansebarometer. 9 av 10 bedrifter mente at kvaliteten på studiene forbedres og studentenes kompetanse blir mer relevant dersom universiteter og høyskoler øker samarbeidet med næringslivet. Dette gjelder for samtlige fagfelt. Det betyr at en økt kontakt mellom studenter og næringsliv ikke bare kan bidra til en erfaringsoverføring om innovasjon og entreprenørskap, men også mer relevant akademisk kunnskap.

Sverige derimot er et av de landene som er i innovasjonstoppen internasjonalt. Et interessant initiativ er Encubator ved Chalmers School of Entrepreneurship i Sverige og Göteborgs universitet hvor studenter får muligheten til å realisere et mangfold av forskningsideer.

Encubator er en inkubator med fokus på studenter hvor de tar potensielle ideer fra forskning og næringsliv og lar entreprenørskapsstudentene kommersialiserer ideene i løpet av utdanningen. Dette har bidratt til å skape flere bedrifter i området rundt Gøteborg, samtidig som prosjektet har utdannet mange spirende entreprenører.

Denne modellen er interessant fordi vi møter mange studenter med et stort driv og et ønske om å starte egen bedrift, men som ikke nødvendigvis har en egen idé. Samtidig har bedrifter eller forskere mange gode ideer som ikke blir realisert, av flere grunner.

Den svenske modellen gir dessuten idéhaveren en stor eierandel om ideen realiseres. Noe som gjør det mer attraktivt å gi fra seg ideene som man selv ikke ønsker å kommersialisere. Norske initiativer som Entreprenørskolen på NTNU blir også frontet som en fremgang for å forbedre norsk innovasjonskraft blant unge.

Spørsmålet er hvordan vi når en bredere masse og ikke kun de som allerede er særdeles interessert.

Vi driver en studentorganisasjon, Start Norge, hvor selve formålet er å fremme og inspirere studenter i høyere utdanning til å jobbe med innovasjon og entreprenørskap. Vi er tverrfaglige med lokallag fra 20 av landets høyskoler og universiteter. Vi merker at studentenes interesse og engasjement for nyskaping og entreprenørskap absolutt ikke begrenses til noen få fagområder. Men det gjør i alt for stor grad de satsingene som rettes mot studenter i forbindelse med innovasjon som en del av utdanningen.

De gamle er eldst og de unge er kreative

Den nåværende regjeringens slagord er ”nye ideer og bedre løsninger”. Studenter tør kanskje ikke, i stor nok grad, å løfte frem sin egen kompetanse, men eksterne aktører bruker den heller ikke godt nok som en tilgang.

Vi må sammen ta større eierskap til utviklingen.

Det finnes selvfølgelig unntak og gode eksempler rundt omkring, og skal Innovasjon Norges og regjeringens ambisjon gå i oppfyllelse må vi lære av de gode eksemplene. Likevel kan ikke fremtiden kun basere seg på disse.

Vi studenter er Norges fremtid. Det yngre garde har mange idéer og konkrete forslag til hva som er viktig for å bygge fremtidens Norge.

Start Norge og alle lokallag rundt om i landet ønsker at studentenes kreativitet skal tas i bruk mer aktivt, og ikke kun som grunnlag for et vitnemål.

Vi studenter trenger deres erfaring og kompetanse for å lykkes med å bygge fremtidens Opera Software, Skype, Airbnb og finne opp fremtidens ostehøvel.

Studenter er villige og i stand til å bidra. Vi kan bidra med å finne de store ideene og de nyskapende løsningene som trengs for å bygge et bærekraftig næringsliv, også i fremtiden. En god start er forbedret samarbeid og å gjøre innovasjon til en del av agendaen på tvers av utdanninger.

Linn Tomasdotter på vegne av ledelsen og styret i Start Norge

Ingvild Karine Sandmo, leder
Emilie Kronstrand Hallerud, nestleder
Iben Catrin Christiansen, Venture Cup-koordinator
Bjørn Andreas Mong, Markedsansvarlig

Styre
Øistein Sonstad, styreleder
Ådne Stenberg Vik, nestleder
Linn Tomasdotter, styremedlem
Rannveig Strøm, styremedlem
Erling Tangen, styremedlem

Hva er Start Norge?

Start Norge er en frivillig studentorganisasjon som jobber for å fremme innovasjon og entreprenørskap. Organisasjonen har lokallag ved 20 utdanningsinstitusjoner i Norge, og består av en medlemsmasse på over 400 engasjerte studenter. Medlemmene i Start er gründere, gründerspirer og øvrige studenter som ønsker å bidra til et nyskapende tankesett i eksisterende arbeidsliv. Så langt har vår rolle vært å tilrettelegge, inspirere og skape møteplasser for studenter som ønsker å vite mer om entreprenørskap og innovasjon. Vi gjennomfører omkring 80 arrangement årlig som omhandler hvordan starte egen bedrift, innovasjonsprosesser, merkevarebygging, ledelse, sosialt entreprenørskap, og mye mer. Har dere noen spørsmål så er det bare å ta kontakt med leder Ingvild Sandmo eller styreleder Øistein Sonstad.

Det er mange myter om kreativitet, og mange av dem passer dårlig med det vi forbinder med ledelse. Men det er synd – for ambisiøse ledere som er opptatte av suksess må både trene på og mestre å være kreativ, skriver Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells.

(Artikkelen er republisert fra Brainwells blogg)

There are many myths about creativity. One of them is that creativity is a skill reserved for the few: The artists. The creators. The crazy ones.

But this notion is wrong. Creativity is present at all times, available to everyone. And we need to work on being creative to master new challenges and to grow, as human beings and in an organizational context.

For ambitious leaders who are concerned with improving their team and releasing their companies’ potential, creativity is essential. If you are a leader or a change maker – your goal should be to practice and master creativity as an infinite resource to tap into.

There are many situations that tend to bring out our own creativity. For example, when you are facing limited resources. Or, when you have a lack of time for instance. Why? Because the need for coming up with a solution is more important than the fear of failing. When this happens, you focus. You find a solution. And you move on.

Often, you do not even recognize that your creative capacity has been at work.

Tren deg kreativ

When Kristine graduated from the university years ago with a major in Business and a minor in Fine Art – she did not know what to do. She had to choose between developing a career as an artist or entering corporate life. It was really hard to decide. “I really loved art, but I did not trust my creative powers. I was afraid it was a source that would be emptied over time. And if that happened, what should I do next?” she wondered.

Today, working as a professional artist AND a business partner in Brainwells, she knows better. The ability to be creative does not vanish over time. On the contrary, creativity can be looked upon as a muscle. In order to grow your creative muscles and make them strong and flexible, you need to use them. Over and over again. In a variety of situations.

The practice involves risk taking, that’s for sure. But over time you also develop a sense of what will work or what does not. Some call this a gut feeling. Some call it instinct. We think it is about practice and the courage to do something new. In Kristine’s artistic endeavors she faces it every time she creates new artwork. In order to find something new, she must be willing to risk it all.

“Today my creative skills are just as present in business life as in my art. Not only present, but also needed. This, I have to admit, took me by surprise. I did not expect business, structure, and methodology development to be this fun. I just love using the systematic and logical part of the brain, combine it with the creative side, be innovative and embrace change.”

Creativity is present in all human beings. The problem is that we often suppress or unlearn the skill of being creative on our way to being an adult and professional. In order to meet requirements imposed upon us from the outer world or ourselves.

Creativity is a skill that can be learned. It is about training your brain to look around corners, to expect the unexpected, and to be prepared. One way of doing this, is to stop avoiding creative challenges, and rather embrace these challenges with curiosity. And it is also good to know how to train your creative skills. Either alone, or as a team.

En øvelse for deg

Try this simple training exercise:

As a leader or part of a team you can quite easily try the effective method of “Changing Roles” in order to jog your creative muscles:

This is how you do it: When going about solving a problem or task, it is easy to rely solely on your own experience. This might generate effective solutions but probably not innovative ones since they are based on what you already know. Instead – change roles in order to get a variation on your views. If you work together with others, try being each other. If you work alone, try to think about how “Mr. Smith” would have solved this. Looking at things from a different perspective will ensure that the creative part of your brain starts working. It might be difficult at first, but – hey – this is training. You need to do it a few times to master it well.

(Artikkelen er republisert fra Brainwells blogg)

God ledelse handler verken om å “gunne på” eller å se seg tilbake. En gylden middelvei fungerer som flybensin på dine ansatte. Det beste av alt er at den er fornybar, skriver Einar Wergeland-Jenssen og Rune Semundseth.

(Artikkelen er presentert i samarbeid eventselskapet Inspirator)

Psykologen Svend Brinkmann ga nylig ut boka ”Stå fast”. I boka retter han sterke skyts mot den moderne selvhjelpsindustrien som han mener kan skade oss mer enn den gagner, gjennom indirekte å få oss til å føle oss utilstrekkelige og ikke gode nok som vi er.

Brinkmann påpeker også et paradoks: at vi på den ene siden har et velferdssystem som er mer velutviklet enn noen gang, samtidig som vi ser mer depresjon og stressrelaterte plager enn noen gang.

Han mener vi må diskutere bærekraft ved det psykologiske – på samme måte som vi diskuterer bærekraft ved miljøet.

Dette er gode og viktige poenger, men de virkelig gode poengene blir dessverre borte i medias behov for å løfte frem hans dårlige og spissformulerte råd, eksempelvis: Slutt å kjenne etter, Fokuser på det negative i livet ditt, Undertrykk følelsene dine og Dvel ved fortiden.

Grip dagen eller angrip dagen?

Helt i den andre ytterkant finner vi Erik Bertrand Larssen, som hevder at vi blir en bedre versjon av oss selv ved å «gønne på». Også Bertrand Larsen har enkelte gode poenger. Vvisualisering og den indre dialogen er ting det kan være nyttig å bli seg mer bevisst.

De fleste av oss er vanlige folk. Det handler om å mestre dagen. Handler utvikling og vekst om å måtte «angripe dagen»? Eller handler det om å tilrettelegge for mennesker gjennom å utfordre og støtte?

Vi liker «Grip dagen» bedre enn «Angrip dagen»!

Disse ytterliggående perspektivene, mellom å ”gønne på” og å ha blikket vendt bakover, baner vei for Aristoteles gylne middelvei. Aristoteles benyttet selv ytterpunkter for å skape en forståelse for hva som er å foretrekke.

Eksempelvis ligger dyden mot, midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet. ”Dyden i midten – et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære.

Tilsvarende mener vi at menneskers utvikling og vekst forutsetter noe stabilitet og forutsigbarhet, og at organisasjoner utvikler seg best mellom struktur og løssluppenhet. Videre mener vi at de beste prestasjoner kan skje når man kan skifte mellom fullt fokus og å hvile.

Jakten på en middelvei

Verken Brinkmann eller Bertrand har en oppskrift eller metode det er verdt å følge. Dent mest bærekraftige veien ligger nemlig et sted imellom.

I arbeidslivet bør vi ikke ha et ensidig fokus på prestasjoner – like lite som de bør oppfordre sine medarbeidere til å ha blikket bakover, å ikke kjenne etter, eller å vise mer motstand mot endring.

Hvis Brinkmann mener målet er å stå stille, er det fristende å vise til Charles Darwin.

Arbeidslivet er en hovedkilde til utvikling, mening og tilfredshet. Mennesker er meningssøkende og mye av den meningen vi søker, kan oppnås i en virksomhet som handler med utgangspunkt i positive verdier som er i overensstemmelse med våre egne. Brinkmann skriver også at det er viktigere å være ordentlig enn å være seg sjæl. Kan ikke dette kombineres da, hva er motsetningen?

Det er lettere å gå på den gylne middelveien når balansen og retningssansen er på plass!

Vekstsonen og samarbeid

I gode mestringsklimaer deler medarbeidere kompetanse og støtter hverandre – de gjør hverandre gode fremfor å dyrke eget ego og vise at de er best. I stedet for å legge lokk på sine følelser, søker de å tolerere hverandre og dele følelser. De oppsøker feedback, bygger tillit og skaper nok trygghet til at den enkelte våger seg inn i vekstsonen.

Utvikling er ikke tvang slik Brinkmann hevder, men en trang mange mennesker har. Denne trangen er som ”flybensin” å regne for bedrifters utvikling – og best av alt: Den er fornybar. Det skal også sies at den er lett å ødelegge.

Vårt fokus på individuell mestring heller mer i retning utviklingsglede og trang, slett ikke tvang!

Noen sier at vi lærer så lenge vi lever, men vi tror det er motsatt: Vi lever så lenge vi lærer! Da er det godt å ha både Aristoteles og en god dose sunn fornuft med på laget!

Om forfatterne: 

Rune Semundseth er Sivilmarkedsfører og har startet flere selskaper, holdt en mengde foredrag og skrevet en rekke bøker som til sammen har solgt over 40 000 eksemplarer. Han er også medgründer i Businessmastering som er verdensledende innen målsettingsverktøy og -metoder. (Les mer om Rune på Inspirator.com).

Einar Wergeland Jenssen er leder for konsulentselskapet AS3 i Norge. Selskapet hjelper ledere og medarbeidere med omstiling.