Pilene peker til værs. Men beløpene er fortsatt veldig små.
Har du hørt om Resman og GasSecure? De to selskapene, som i vinter ble solgt ut av landet for 1,5 milliard kroner, er kun to eksempler på at norsk akademia lykkes stadig bedre med å kommersialisere forskningsresultater.
I snitt oppnår universitetenes kommersialiseringsavdelinger, de såkalte TTO-ene, positiv avkastning på ni selskaper årlig.
– Stort potensial
Menons Leo Grünfeld presenterer resultatene for kommersialisering av forskning.
Det gjør at interesseorganisasjonen Abelia og Oslotech står på barrikadene for å få på plass gründerfondene (pre-såkorn) som vil bringe flere bedrifter over dødens dal.
For å underbygge behovet har Abelia fått Menon Business Economics til å vise frem verdiskapingen til næringen.
– Rapporten viser at TTO-ene beveger seg i riktig retning, men det er relativt smått. Potensialet for oppskalering er stort, så vi kan få til mye mer, sier Menon-partner Leo Grünfeld.
Optimismen bygger Grünfeld på at hver tiende bedrift treffer godt i markedet, og bygger opp omsetning på over 10 millioner kroner.
– Det viser at de oppnår salg og har kommersiell fokus. Så får lønnsomheten komme etterpå, sier Grünfeld.
Sterk vekst
Statistikken viser nemlig at universitetetenes kommersialiseringsaktører (TTO-ene) bidro til 78 bedriftsetableringer i 2013/2014. Det betyr fire bedrifter årlig som passerer 10 millioner kroner i omsetning.
Og veksten er omfattende. I den foregående toårsperioden ble det til sammenligning kun etablert 50 nye bedrifter.
Også på andre områder har veksten vært svært sterk:
• Antall lisenser vokste til 165 i 2013/2014 opp fra 120 i foregående toårsperiode, og opp fra kun 39 i 2005/2006.
• Antall ideer nådde i 2013-2014 opp i 1567 ideer, 50 prosent økning fra 2011-12.
Totalt har TTO-ene skapt verdier for 5 milliarder kroner det siste tiåret. Men verdiskapingen i 2013 var alene på 1,1 milliarder kroner, altså fem ganger så høy som for ett tiår siden.
– Utviklingen har vært hyggelig. Men det er fortsatt et veldig lite tall. Sammenlignet med næringslivets rolle i norsk økonomi utgjør dette mindre enn 1 promille av verdiskapingen, sier Grünfeld.
Han poengterer at verdiskapingen totalt sett ikke er større i enn et middels stort norsk offshore-selskap som Aibel.
Det betyr at forskerne og universitetene har en lang vei å gå før de blir veldig viktige for norske politikere. For å komme dit, mener Grünfeld at sektoren trenger både en kulturendring og mer kapital.
Lønnsomme selskaper:
Dette er noen eksempler på forskningsbaserte selskaper der universitetene har solgt seg ut av de siste årene:
GasSecure – utvikler og selger verdens første trådløse optiske gassdetektor for industriell bruk. Resman – produksjonslogging for oljebransjen Ultimovacs – utvikler terapeutisk kreftvaksine Csam – ledende i Skandinavia på programvare for kreftbehandling og er ledende i Norge på programvare for svangerskap og fødsel. Nordic Nanovector – legemiddel mot lymfekreft Kahoot – Spillbasert digital læringsplattform med en million lærere.
Den store vinneren under årets prisutdeling var Danmark, som tar med seg hele fire priser hjem. Finland og Sverige fikk – som Norge – to priser hver, mens Island måtte nøye seg med en.
De øvrige vinnerne er:
Årets oppstart: Falcon social (Danmark) – “A unified Listening, Publishing, and Analytics social media platform. Follow for #smm best practices.” Beste nykommer: Smartly.io (Finland) – The leading Facebook marketing platform for large-scale marketers Beste sosiale tech-entreprenør:Be my eyes (Danmark) – Be My Eyes is a free iPhone and iPad app providing crowd sourced help for blind people with videochat Folkets pris: Unipegma (Danmark) – Unipegma gathers your entire curriculum on your tablet or laptop with every feature you need for only a small monthly fee.
Beste investor:Creandum (Sverige) – VC firm investing in innovative and fast-growing companies. First institutional investor in Spotify, iZettle, Linas, Jays, Wrapp, Cint, 13th Lab, Vivino etc Beste akselerator:StartupRVK (Island) – 40+ mentors, 16.000 USD and ten most intensive weeks of your life. Visit startupreykjavik.com for more info.
En debatt om Innovasjon Norges rolle følger i kjølvannet av drømmeløftsarbeidet. Hvorfor nå, spør Ådne Stenberg Vik, nestleder i Start Norge-styret.
Er det slik at en rolleavklaring blir viktig fordi folk begynner å se litt rødt, nå som logoen ikke er grønn lengre? For meg virker det som at Janteloven banker på døren hos Innovasjon Norge. Jeg reagerer spesielt på Karl-Christian Agerups beskrivelse, hvor han sier at Innovasjon Norge setter seg selv i midten som en forvalter av «summen av forslag», og at de er redaksjonskomité uten livets rett.
For meg spiller det ingen rolle hvem som samler og deler innspillene, så lenge noen gjør det. Vi burde gi Innovasjon Norge en stor klapp på skuldra for initiativet – dette var etterlengtet, og dette trengte vi! Jeg har i flere år arbeidet frivillig i studentorganisasjonen Start Norge for økt fokus på innovasjon og entreprenørskap. Helt tilbake til etableringen i 2002, har vi aldri sett et større engasjement for innovasjon og oppstartsbedrifter enn det vi ser i dag. Jeg er imponert over hvordan Innovasjon Norge har slått to fluer i en smekk: Ikke bare er drømmeløftsarbeidet viktig for
Innovasjon Norge som organisasjon – de har også tatt initiativ til det som har resultert i et landsdekkende engasjement. Dette går heller ikke på bekostning av Innovasjon Norges rolle. Tvert i mot. Ingen organisasjoner, enten frivillige, bedrifter i privat næringsliv eller Innovasjon Norge, må ha lisens for ta et slikt initiativ.
Ole-Harald Nafstad, redaktør i 3in.no, følger opp og bruker ord som hærfører og arkitekt for å beskrive Anita Krohn Traaseth, og for å belyse et behov for rolleavklaring. Kanskje vi heller skal se på Innovasjon Norges ansatte som embetsmenn med mustasjer og sigarer fra et par århundrer tilbake? Nei, jeg mener at det holder å si at Innovasjon Norges rolle for framtiden er litt uklar. Men kan vi forvente noe annet, når vi reelt sett ikke en har innovasjonspolitikk?
Det overrasker meg ikke at noen synes Innovasjon Norge kan være litt vanskelig å forstå seg på. En historisk film om Innovasjon Norge ble nylig lansert, og denne viser selskapet som et resultat av kanskje en av de mest omfattende fusjonene i Norges historie. Innovasjon Norges strategi er i utvikling og selskapet er i en omstillingsprosess – så får vi se da? Jeg er i hvert fall generelt sett imponert frem til nå.
Verden er i endring, og vi må tolerere dynamikken i dette. Også hos Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge og Anita Krohn Traaseth må avklare hvilken rolle de vil spille i tiden som kommer.
Innovasjon Norge og hærfører Anita Krohn Traaseth har det siste halvåret gjennomført en imponerende mobilisering av norsk innovasjonglød.
Landet som frem til nå ikke har hatt en innovasjonspolitikk, har mobilisert land og strand rundt. Totalt 80 arrangementer over hele landet – og i utallige kroker over hele resten av verden, har innspillene strømmet inn til Drømmeløft-general Per Koch.
Samtidig har Krohn Traaseth et godt stykke på vei oppnådd å snu Innovasjon Norges omdømme fra å være en sidrumpet støttespiller for landbruk og distrikter, til å være en arnestedet for fremtidens Norge.
Det er vel og bra!
Et offentlig eiet orakel?
Det store spørsmålet nå er hvordan Innovasjon Norge fremover vil forvalte denne – til dels nyvunnede – posisjonen.
For hærfører Traaseth har signalisert tydelige ambisjoner om å påvirke også den politiske dagsorden. Og hun nøler ikke med å få frem at dette er et oppdrag hun har fått direkte fra næringsminister Monica Mæland.
Nå har hun også – gjennom Drømmeløftet – fått et mandat fra nær sagt samtlige aktører som betyr noe på innovasjonsfeltet om også å tale på vegne av dem.
Torsdagens innovasjonstale var en utmerket anledning for Anita Krohn Traaseth å gi et tydelig signal om hvordan Innovasjon Norge vil forvalte dette mandatet.
Dessverre avfeier Traaseth denne kritikken som snodig.
Behov for rolleavklaring
Det viser at Anita Krohn Traaseth fortsatt har til gode å finne sin posisjon som hele Norges “innovasjonsgeneral”.
Vil hun være hærføreren for Innovasjon Norge eller arkitekten som fremmer de beste løsningene selv om det skulle gå på tvers av Innovasjon Norges interesser.
Det reiser en rekke spørsmål Traaseth bør avklare jo før, jo heller:
• I hvor stor grad vil Traaseth bruke sitt mandat til å utfordre næringsminister Monica Mæland om å få på plass en god innovasjonspolitikk? (svaret her er trolig ja, men i hvor sterk grad er foreløpig ubesvart)
• I hvilken grad vil Traaseth bruke sitt mandat til å beskytte næringsminister Monica Mæland på områder der de to har felles interesser? (f.eks har Traaseth aktivt skutt ned det sterke ropet om behovet for mer kapital i tidligfase.)
• Hvilken rolle har Innovasjon Norge som fødselshjelper – eller konkurrent – til å dyrke frem et større og mer kraftfullt økosystem av både private og offentlige innovasjonsaktører?
Dessverre endte torsdagens innovasjonstale – blant annet på grunn av dette – som en litt smådvask suppe, best egnet til å blidgjøre alle Innovasjon Norges interessegrupper. Alle fant noen biter de likte – mens rolleavklaring og de lovede prioriteringene ble utflytende.
Den serverte suppen ble i stedet et perfekt opplegg til Dagens Næringlivs kommentator Bård Bjerkholt til – litt urettferdig – å sable ned hele Traaseths prosjekt som “innovasjonsspinn”.
Hvordan vil du måles, Traaseth?
Langt viktigere for det norske innovasjonsaktører er det at mangelen på svar gjør det vanskelig for aktører som Abelia, Oslotech og andre innovasjonsaktører å vite hvor de har Innovasjon Norge.
Retorisk kan de spørre seg: Er Innovasjon Norge først og fremst villig til å lytte til andre (oss) for å oppnå fordeler for seg selv?
Eller sagt på en annen måte: Ønsker Traaseth å være hærfører for Innovasjon Norge eller arkitekt for fremtidens Norge?
Jeg tror Traaseth vil velge å svare det siste, men tviler på at de er beredt til å ta konsekvensen av et slikt valg:
Det krever at Traaseth og Innovasjon Norge heretter måles på kraften og vitaliteten i det norske innovasjons- og gründerøkosystemet – i sin helhet. Ikke på resultatene i Innovasjon Norges portefølje isolert.
Alternativet kan raskt gi en “bitter smak i munnen” for alle andre enn Innovasjon Norge.
Nye gründere har strømmet til Innobørs den siste tiden. Nå tar Saera Khan over stafettpinnen med å koble gründere og investorer, som ny leder for Innobørs.
– Norge trenger en virtuell møteplass hvor gode ideer møter kapital. Det er nettopp dette Innobørs legger til rette for. jeg gleder meg til å ta ansvaret for Innobørs sin videre vekst og store potensial, sier Saera Khan. Hun tar nå over som leder for Innobørs-eier Innovate.
De fleste husker henne sikkert som fremtredende Arbeiderpartipolitiker, gjennom hele 15 år. De siste årene har hun blant annet tatt en master i nyskaping og kommersialisering på Berkeley universitet med bedriftsstudier i Silicon valley i San Fransisco og Handelshøyskolen BI.
Hun mener Norge har mye å lære av den amerikanske modellen.
– I Norge har man altfor lenge begrenset innovasjonspolitikk til tradisjonelle, offentlige innovasjonstiltak, og har vært for lite åpen for private initiativ og privat kapital. Nå pågår det heldigvis et skifte i den politiske debatten, om at alle må delta sammen i denne dugnaden: både det offentlige, men også private aktører, sier Khan.
50 nye gründerteam
Innobørs ble lansert på Future Insight-konferansen i 2014, og er norges fremste digitale møteplass for gründere og tidlig fase investorer. Idèen ble imidlertid påbegynt allerede i 2008. senere omfavnet den sittende regjeringen forslaget i Sundvollen-erklæringen.
– I løpet av det siste året har over 50 grunderteam registrert ideene sine her, og mer enn 1200 tidlig fase investorer har gjennomgått ideene, sier Innobørs-general Truls Berg – som nå vil ta en mer passiv rolle som styreformann i selskapet.
Han er sikker på at Khan er den rette til å løfte Innobørs videre.
– Saera har den rette erfaringen og kommer nå til oss med oppdatert kunnskap om innovasjon og nyskaping i tillegg til den betydelige politiske erfaringen hun har etter flre perioder både fra bystyret i Oslo og på Stortinget. Dette sammen med hennes brennende engasjement for å gjøre det enklere å lykkes som grunder gjør at jeg er overbevist om at Saera Khan vil bidra til å få debatten om innovasjon og gründerskap til å dreie i en retning grundere og tidligfase-investorer har ønsket i lang tid, sier Truls Berg.
Vil vekke politikerne
Saera Khan tar begjærlig denne stafettpinnen. For å lykkes må det norske politiske systemet vekkes. så sent som i vinter erkjente Civitas Kristin Clemet at Norge reelt sett ikke hadde en innovasjonspolitikk, selv om hun har vært en av arkitektene bak den som faktisk finnes.
– Jeg ønsker å påvirke det norske politiske systemet til å forstå hvor viktig innovasjon er, spesielt når det nå går en stor debatt om hvor Norge skal etter oljen. Her opplever jeg næringsminister Monica Mælands gründerplan og Innovasjon Norges drømmeløft som konkrete tiltak som drar i samme retning. Norske gründere fortjener at noe konkret skjer, det har vært snakket lenge nok nå, sier Khan.
Hun er overbevist om at det vil gjøre Innobørs til noe politikere av alle farger kan samle seg om.
– Innobørs tanken er vanlig i innovative miljøer internasjonalt, og det er svært viktig at en ressurssterk nasjon som Norge også griper denne muligheten som Innobørs tilbyr norsk verdiskaping, sier Khan.
Innovasjon er altfor viktig til å drives av noen få produktutviklere. – Vi må begynne å involvere alle medarbeiderne, mener LOs Anthony Kallevig i ett innlegg nylig på 3in.
Savner innovasjonledelse i Norske bedrifter er overskriften som med ett fanget min oppmerksomhet mer enn noe annet denne dagen. Jeg har begynt utallige ganger å skrive på min første bloggpost, til og med opprettet en egen nettside av hensikt til å begynne å blogge. Det har vært så ufattelig mye å skrive om i min nå 2 år lange innovasjons-ledelse-reise i selskapet EVRY.
Under medlemsmøtet i Innovation Forum Norway tidlig våren 2014 fikk deltakerne en smakebit av den nye Innovasjonsmodellen i EVRY. Våre retningslinjer for hvordan vi skulle drive innovasjon. Oppskriften er tilsynelatende enkel;
Innovasjon skal understøtte en klar retning og understøtte våre strategier
Ett sentralt “Innovasjon senter” skal understøtte med nødvendige verktøy og metoder, samt aktivt delta i ulike innovasjonsprosesser gjennom aktiv fasilitering på tvers av organisasjonen
Innovasjon skal foregå i alle nivåer i selskapet. Vi hadde aldri vært en av Nordens største IT selskaper uten at innovasjon kontinuerlig har kunnet foregå og større innovasjoner oppstått fra ulike nivåer i selskapet. Det er de som sitter tett på kunden som vet hvilke ideer som virkelig kan bli innovasjoner og skape reell verdi for våre kunder
Vi må ha gode rammebetingelser for å tillate at ideer får tilstrekkelig rom til å bli verdiskapende innovasjoner. Om det er tid for ressurser, villighet hos ledere til å ta risiko, kapital eller andre organisasjonsformer og endring.
Innovasjon skal kunne skje på tvers av selskapet, med muligheten for alle til å bidra. Det skal være åpent og gjennomsiktig hvilke ideer som får livets rett, hvorfor og hvordan. Ett såkalt åpent innovasjonsdesign, som gjør det attraktivt for enhver å bidra til at selskapet når toppen!
På slutten av foredraget avsluttet jeg med å si “Let’s awaken the beast!”. Igjennom en lengre tid med høyt fokus på kommunikasjon, samhandling internt og eksternt, og på å skape de rette rammebetingelsene, er “beistet” EVRY definitivt våknet.
Et topplederansvar
I 2014 fikk jeg åren av å motta, på vegne av alle våre medarbeidere,innovasjonsprisen for “mest innovative virksomhet i privat sektor” og nylig mottok en av mine nærmeste kollegaer her i Trondheim Innovasjonsprisen for Årets Intraprenør 2014. Han har vært spiren til flere ideer som har fått rotfeste hos EVRY det siste året.
Anita Krohn Traaseth skrev på kvinne dagen 8.april ett blogg innlegg som traff rett i mitt hjertet, “En hunnleders bekjennelser“. Å være innovasjonsleder i ett stort selskap er en ensom jobb, det er en evig marsj i motbakker. MEN, bak følger en marsjerende tropp med kompetanse, engasjement og villighet – med en hensynsløs kraft til å kunne realisere alle ideer og muligheter!
Innovasjonsledelse er ett topplederansvar, ikke bare dedikert drivkraft og enkelt prosjekter, men kontinuerlig forankring og etterlevelse i alle ledd av organisasjonen. Det er en endringsreise jeg mener de fleste selskaper må begynne å ta fatt på om en ikke allerede er på vei.
(På bildet: Louise Helliksen i Evry mottar utmerkelse som årets mest innovative virksomhet fra Truls Berg, generalsekretær i Innovation Forum Norway)
– Bitter ettersmak av innsatsen at man ser ut til å ha skapt ett offentlig eiet orakel, som skal legge premissene for hva vi trenger for å skape det nye Norge, hevder Oslotechs Karl-Christian Agerup.
Torsdag holdt Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth sin første innovasjonstale. Arrangementet fungerte også som lansering av Drømmeløft-rapporten. Og mange gikk fornøyd fra arrangementet.
Aftenpostens Jochim Lund trakk frem at “for en gangs skyld er innovasjon noe mer enn sukkerspinn – en ullen greie ingen helt vet hva er, men som gir positive assosiasjoner”. Mens Forskningsrådets Arvid Hallen berømmet potensialet til det offentlige virkemiddelapparatet til å løse utfordringene Traaseth skisserte.
Og også flere av de 3in.no snakket med var positive. Tross alt ga Traaseths tale noe å glede seg over for de fleste.
Nå dukker imidlertid også kritikerne frem. DN-kommentator Bård Bjerkland retter kritikk mot en tale som hevder at vi må prioritere, men i hans øyne mislykkes med å gjøre nettopp det. Han trekker frem en enkeltsetning som klokere enn alt annet innholdet i rapporten.
– “Det står noe veldig klokt i Innovasjon Norges oppsummering av Drømmeløftprosjektet: «Vi kan ikke forutsi fremtiden», skriver Bjerkholt.
Og konklusjonen er i god Dagens Næringlivs-ånd:
– Derfor er også det lureste politikerne kan gjøre å skape gunstige rammebetingelser for næringsvirksomhet generelt og overlate resten til markedet. Det pleier å gi bedre resultater enn politisk styring, skriver Bjerkholt.
Har vi skapt et offentlig orakel?
Oslotech-sjef Karl Christian Agerup løfter blikket mot alle bidragsyterne til Innovasjon Norges over 80 Drømmeløfts-arrangementer. Han peker på hvordan Innovasjon Norge har samlet inn bidragene og satt seg selv i sentrum for debatten.
– For alle private og uavhengige aktører som har bidratt til det såkalte «drømmeløftet» må det være en bitter ettersmak av innsatsen at man ser ut til å ha skapt ett offentlig eiet orakel, som skal definere hvordan man skal komme seg videre i livet og legge premissene for hva vi trenger for å skape det nye Norge, skriver Agerup i en kommentar på E24.
Han ser torsdagens Dagsnytt 18 – der Traaseth og næringsminister Monica Mæland diskuterte fremtidens Norge – helt uten bidrag fra private aktører og gründere som symptomatisk.
– Er det de som bestemmer det, spør Agerup retorisk.
Han argumenterer for at tre faktorer er viktigere enn noe annet:
Øke kapitaltilførselen i tidligfase
Bedre bruk av statens ressurser
Styrke miljøer for verdiskaping
– Bagatelliserer kapital
Agerup er misfornøyd med at Traaseth bagatelliserer mangel på kapital i tidligfase, og i talen ironiserte over Abelias rop om tiltak for å bedre situasjonen.
Han synes også at Innovasjon Norge – igjennom sin satsing på å være premissleverandør i Innovasjonsdebatten – burde å reflektert over bedre bruk av statens ressurser, og dermed sin egen rolle.
– «Drømmeløft»-talen og rapporten problematiserer ikke rundt de offentlige aktørene sin egen rolle og hvor viktige de egentlig er, skriver Agerup.
Han savner i stedet bedre venturemiljøer, bedre finansiering av inkubatorer og kommersialiseringsaktiviteter, bedre englemiljøer og bedre støtte fra etablerte bedrifter og offentlig tjenesteproduksjon for å støtte fremveksten av nye bedrifter.
– Det er oppgaven vår
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er raskt ute for å svare på kommentaren. Hun poengterer at det er en av næringsdepartementets eierforventninger at Innovasjon Norge skal være “proaktiv leverandør av forslag til innovasjonspolitisk innhold og retning”. Altså er Drømmeløftet et ledd i å levere på ministerens bestilling.
– Skal vi være en troverdig aktør må vi lytte til og engasjere hele nettverket vårt fra Sametinget i nord til klyngene våre i Singapore, sier Traaseth.
Hun poengterer også at Innovasjon Norge er tydelig på at de vil ta egen medisin, noe som blant annet kommer fram igjennom de sju kundeløftene Innovasjon Norge la frem torsdag.
Men på et punkt markerer hun tydelig avstand fra Agerups versjon.
– Også må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital og rammevilkår i Norge, til å støtte opp under det næringslivet som bygger de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover, argumenterer Traaseth – som forfekter at markedstenkning og kulturendring er viktigere for norsk suksess enn mangel på kapital.
(Oslotechs Karl Christian Agerup t.h. på bildet sammen med Verdane Capitals Bjarne Lie under Abelias Drømmeløft tidligere i vinter.)
Kutter saksbehandlingen fra 60 til 4 dager – helt uten digitale løsninger, er ett av de syv løftene.
Tidligere i vinter lanserte Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth sin “tidstyv-rapport”. Nå har ledelsen i Innovasjon Norge gått gjennom materialet enda grundigere og – basert på 500 kundestemmer – valgt ut sju områder de skal levere på allerede i 2015
Det var sammen med seks steg mot fremtidens Norge, noe av det Innovasjon Norge presenterte under Anita Krohn Traaseths første innovasjonstale torsdag ettermiddag.
I en sal fullspekket av politikere som næringsminister Monica Mæland, innovasjonsfolk, næringslivsaktører som Johan H. Andresen og også en solid bukett gründere som Kjartan Slette, Stina Birkeland, Anders Mjaaseth og Geir Sand Nilsen, presenterte Drømmeløft-general Per Koch de foreløpige resultatene fra Drømmeløft-arbeidet.
Grillmestere på pølsefesten var blant annet Innovasjon Norge-sjefer som kommunikasjonssjef Elisabeth Morthen, gründersjef Bård Stranheim (se bildet) og IT-direktør Rodin Lie.
De syv løftene
Etterpå presenterte viseadministrerende direktør Torill Bariusdotter Ressem poengterte at tilbakemeldingene var tydelig på for byråkratiske prosesser.
– Mitt viktigste konkurransefortrinn er tid og fleksibilitet, så speed opp søknadsprosessene, gjenfortalte Ressem som et eksempel på en tilbakemelding fra en gründer.
Hun poengterer at både punkt 1 og 2 på listen kommer etter direkte innspill fra gründerne.
Her er listen:
1. Kortere behandlingstid – Spesielt fokus på etablerertilskudd fra 60 til 4 dager. Dette skjer helt uten bruk av digitale løsninger; altså kun ved å ta i bruk “best practice”.
2. Gründerportalen Minside 24/7 – som er åpen når gründerne jobber, altså døgnet rundt. Og i tråd med hva kundene er vant til fra bank og forsikring.
3. Mer kapital til etablerertilskudd (bevilget av regjeringen).
4. Mer eksport- og utenlandsrådgivning – slik at gründere får testet ideen sin utenlands for eksempel i Silicon Valley, og finne ut om konseptene fungerer som “born globals” – selskaper som satser og tenker internasjonalt fra første dag. Og bedrifter får testet produktene sine og knyttet kontakter i EU.
5. Mer kapital til bygging og testing av grønne pilotanlegg – miljøteknologiordningen 157 millioner kroner.
– Miljøinvesteringer og teknologi er forbundet med høy risiko. Det kan være vanskelig å hente inn privat kapital. Der er vår plass, der skal vi bidra, sier Ressem – og forteller om rekordhøy etterspørsel.
6. Mer penger til forskning i landbruket – økende antall bedrifter i landbruket har lykkes og er gode forbilder. 20 millioner kroner gir mulighet til å vekke de som har lyst og mot til å ta spranget inn i et nytt paradigme.
7. To nye såkornfond – 300 millioner kroner i statlig kapital skal matches med privat kapital. I 2015 utvelgelse av forvaltningsmiljø for å hente inn privat kapital.
Kommunikasjonssjef Kristin Welle-Strand i Innovasjon Norge.
I tillegg lanserte kommunikasjonsjef Kristin Welle-Strand i Innovasjon Norge selskapet nye designprofil.
Hun forteller at den nye logoen er bygget på en tanke om å “klatre oppover” og at gründere, norsk næringliv og Innovasjon Norge skal “løfte sammen”.
– Logoen er bold, direkte, sterk – men også emosjonell. Den røde fargen symboliserer action, passion og ikke minst ønske å om følge drømmer. Den uttrykker glede, entusiasme og energi, oppsummerer Welle-Strand.
Hun peker også på at rødfargen i logeon er den samme som i det norske flagget.
– Logoen signaliserer neste generasjon Innovasjon Norge. Vi tør ha store drømmer for oss selv og på vegne av norsk næringsliv, sier Welle-Strand.
Den forrige logoen pensjoneres etter å ha vært i bruk i ti år.
Slik ser logoen ut: (kan også sees til venstre for Welle Strand – og på www.innovasjonnorge.no)
Varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i år.
I “Innovasjonstalen” torsdag kveld skisserte Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth seks anbefalinger for fremtidens Norge. Mange av punktene inneholdt budskap som Traaseth har snakket om – og 3in.no – har gjengitt tidligere.
Den største nyheten i talen er kanskje at Innovasjon Norge varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i 2015.
3in.no tok opp problemene sosiale entreprenører møter i skjæringspunktet mellom ulike offentlige etater ifjor. Epleslang-gründer Anne Dubrau fortalte at hun fikk avslag fordi Innovasjon Norge ikke anså dem som skalerbare nok:
– Vi kan jo være skalerbare! Og norsk matproduksjon er jo i vinden, uttalte Dubrau til 3in.no.
Nå skal det imidlertid bli annerledes, ifølge Traaseth:
– Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap, uttalte Traaseth – uten å gå mer inn på hvordan dette skal gjøres.
Kortversjonen av Traaseths teser lyder:
Prioritere og satse på å utvikle noen utvalgte områder der vi allerede har stor kompetanse.
Utvikle de store bedriftene og etablere flere små, men samtidig få flere av de små til å vokse. Opprette nye klynger på tvers av bransjer.
Innovere og omstille mer i det offentlige.
Forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. Og vi må bli mer markedsorienterte – ikke utvikle produkter og løsninger som viser seg ikke å ha livets rett.
Nyttiggjøre oss all arbeidskapasitet i landet, og skape økt forståelse og satsing på sosialt entreprenørskap.
Vise modig lederskap – det gjelder alt fra politikere til bedriftsledere. Vi må tillate at det tas upopulære valg for fellesskapets beste.
(se den utvidede versjonen av anbefalingene nederst i saken)
Fire teser fra Drømmeløftet
Talen bygde delvis på tilbakemeldinger fra de over 80 Drømmeløft-arrangementene Innovasjon Norge har arrangert. Drømmeløft-general Per Koch tegnet noen overordnede bilder av resultatene, som også er gjengitt i en egen bloggpost.
I rapporten har Innovasjon Norge tegnet opp fire hypoteser de mener å ha funnet støtte for i det innsendte materialet.
Det er nødvendig med en helhetlig systemtilnærming til bærekraft i innovasjonsarbeidet fremover.
Det må utvikles nye sosiale og politiske mekanismer som støtter opp under ressursoptimalisering
Det må utvikles nye markedsmekanismer som utløser miljø og ressursproduktivitet
Det er behov for en aktiv stat som legger til rette for ressurs og miljøproduktivitet.
Innspillene på mangel på kapital – som Traaseth tidligere har vært kritisk til – har havnet i kategorien generelle innspill. Dette poenget gjentok hun direkte rettet mot Abelia-sjef Håkon Haugli i går.
I rapporten – som du kan lese i sin helhet her – er det også samlet en liste på over 90 drømmer som Innovasjon Norge tar med seg videre i arbeidet.
1. Prioritere næringer: “Vi har et stort behov for å bygge nye landslag der Norge allerede har komparative fortrinn internasjonalt. I flere og flere land dreier innovasjonspolitikken mot store utfordringer de har forutsetninger for å møte. Dit må vi også fremover. EU gjør det med sitt gigaprogram Horisont 2020. Danmark gjør det gjennom sin innovasjonsstrategi. Vi bør også satse på områder der Norge har den kompetansen som skal til for å gjøre en forskjell,” skisserte Traaseth.
Denne gangen trakk hun frem at Norge er “godt skodd til å være en viktig leverandør til løsninger på de syv samfunnsutfordringene EU har definert, herunder blant annet helse, bærekraftig matproduksjon, ren energi, og effektiv ressursbruk.
– Langtidsplanen for forskning identifiserer fem tematiske satsinger, det bør også gjenspeiles når og hvis vi ønsker å kommersialisere våre forskningsresultater, som handler om å omsette ny kunnskap til nye bedrifter, arbeidsplasser og næringer, sier Traaseth.
Før hun legger til en smørbrødsliste av andre prioriteringer også – som å:
• “innovere mer i dagens rammebetingelser for å gjøre våre tradisjonelle industrier grønne og fornybare, og for å attrahere internasjonale investeringer til Norge”.
• “ta utgangspunkt i vårt internasjonale omdømme som vektlegger av bærekraftige og miljømessige forhold. Dette gjelder vår posisjon innen maritim sektor”.
• Og vi har den kompetansen som trengs til å gi verden ren energi.
• Vi har de beste forutsetningene fra landbruk- og marin sektor for å lykkes med å posisjonere oss i den nye bioøkonomien.
• Vi kan bygge nye næringer rundt velferdsteknologi, medisin, finans og utdanningsteknologi.
2. Næringslivet: Vi må klare å “utvikle de store og å etablere flere små, samtidig som vi får flere av de små til å vokse. Det er vår største utfordring”
• Oppstartsbedrifter: “Ja, vi må satse på oppstart av helt nye bedrifter og aldri før har entreprenørskapslysten vært større i Norge! Andelen som mener entreprenørskap gir høy status har steget fra 59 til 83 prosent i perioden 2003-2014. Omstillingssituasjoner er ofte ensbetydende med Klondike tilstander for grundere.
• Eksisterende bedrifter: “Vi må også hjelpe de eksisterende bedriftene– og de store. Vi har få av de store, men de er viktige lokomotiver for de små og representerer eksportinntekter og arbeidsplasser med stort vekstpotensial”.
• Flere vekstbedrifter: “Det etableres for mange enkeltmannsselskaper uten vekstpotensial eller ambisjoner for annet enn å dekke egen lønn. Vi skal også ha rom for dem, men vi må ha flere vekstkraftige selskaper her til lands, styrke våre etablerte klynger og opprette nye klynger for å profesjonalisere og realisere vekstpotensialet i næringer som består av mange små aktører. Samarbeid er den nye konkurransekraften
3. Offentlig sektor: “Vi har et skrikende behov for å omstille og innovere våre offentlige tjenester. Ifølge nasjonalregnskapet økte andelen offentlige årsverk fra under 17 prosent i 1970 til nesten 29 prosent i 2013, i rene tall blir det fra 250 000 til 700 000 årsverk. Utviklingen i offentlige årsverk er preget av at visse omsorgstjenester som tidligere ble utført av familiemedlemmer, i økende grad har blitt overtatt av kommunale tilbud.”
For å få bukt med dette kreves det to grep:
• Digitalt kompetanseløft: Teknologiens rolle i utviklingen av innovasjonsgraden av offentlige tjenester fremover, må ikke undervurderes- og det må ikke settes likhetstegn med innkjøp av nye teknologiske løsninger når vi snakker om digitalisering i det offentlige. Det handler først og fremst om forståelsen for kravet til endring og innovasjon i eksisterende arbeidsprosesser, samarbeidskultur og kompetansebehov for å være relevant for sine kunder og brukere.
• Innovative innkjøp: Vi må innovere og omstille mer i det offentlige. Den offentlige innkjøpskraften representerer rundt 400 milliarder årlig. Den kan benyttes til å skape innovasjon i samspill med private leverandørbedrifter.
4. Forenkling og markedsfokus:
Budskapet om forenkling av virkemiddelapparatet er i tråd med Abelia-sjef Håkon Hauglis ønsker i forkant av talen. Traaseth rettet seg imidlertid også direkte til Haugli under talen – med et budskap om at kapital alene ikke er nok. Haugli advarte mot dette budskapet tidligere i vinter.
• Forenkling: “Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (og det er mye, fra kommunenes
førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.
• Ikke kapital alene: “Også må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital i Norge, til å støtte opp under det næringslivet og bygge de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover”.
• Kulturendring: “Og det handler om en kulturendring der stoltheten vår ikke bare går på å forske frem de gode ideene, å vinne priser for fremragende tanker- vi må bygge en større stolthet rundt evnen til å kapitalisere på de kloke hodene, til å konkurrere internasjonalt, med norske løsninger, kunnskap og produkter”.
• Markedsfokus: “Og – vi må bli mer markedsorienterte. Vi har en tendens til å utvikle produkter og løsninger som det viser seg at ikke har livets rett når produktet ferdig og jakten på
kunden starter. Da er det for seint. Den krevende kunden må være med fra dag 1. Hovedårsaken til at selskaper går konkurs, både ute og hjemme, er mangel på kunder, mangel på inntekter og marked”.
5. Sosialt entreprenørskap/Nyttiggjøre all arbeidskapasitet: “Arbeidsledigheten vår er fortsatt lav, men den øker og vil øke. Vi må få flere av dem som faller utenfor inn i arbeidslivet. Økt forståelse og satsning på sosialt entreprenørskap er en del av denne løsningen. Sosialt entreprenørskap befinner seg i et overlappingsfelt mellom offentlig, frivillig og privat sektor”.
• Uutnyttede ressurser: Disse gründerne, eller ekstraprenører som de også kalles, adresserer uløste oppgaver innenfor blant annet skole(barn og unge), helse og velferdstjenester (uutnyttede ressurser, de som faller utenfor, syke, eldre), men også innenfor miljø og kultur”.
• Skalerbare internasjonalt: Bærekraft og skalerbarhet er like viktig her som i rent kommersielle bedriftsetableringer, og de har det samme potensial for vekst internasjonalt.
• Samfunnsansvar: Og for neste generasjons gründere handler det ikke bare om å gjøre ei kortsiktig ”kule”. Vi ser en klar trend og fremvekst av sosiale entreprenører, som ser og er drevet av et uløst problem eller en utsatt målgruppe, i sin næring, i sin kommune, i sitt nærområde og bestemmer seg for å bli en aktiv del av løsningen. Vi trenger flere slike entreprenører i møtet med de samfunns- og miljøproblemene vi står overfor akkurat nå.
“Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap”.
6. Modig lederskap: “Omstillingen vi står ovenfor krever først og fremst modig lederskap, hos våre politikere, bedriftsledere, partssamarbeidsaktører —
hos hele folket. NHO sjefen sa det på følgende måte i sin årstale: «faren ved å blande fornuft og følelser er at vi lar være å gjennomføre ting vi egentlig er enige om. Vi må la politikerne forvalte den
tilliten vi har gitt dem ved urnene – også når det innebærer å skjære gjennom for fellesskapets beste».
“Og det betyr å ta ekstra upopulære valg, å la våre politikere kompromisse mer enn vi er vant til – for det må til.”
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth støtter kritikernes krav om at virkemiddelaktørene må ta egen omstilling.
(saken er oppdatert etter gårdsagens innovasjonstale)
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth leverte torsdag kveld sin første innovasjonstale. Der ga hun svar på tiltale Abelia-sjef Håkon Hauglis utspill om at virkemiddelaktørene må ta egen medisin.
– Regjeringen har bevilget mer penger til innovasjon, altså til dere kundene våre. Men de har også sagt at vi i Innovasjon Norge skal stramme inn, sier Traaseth – og poengterte at det var helt rimelig sett i sammenheng med det som skjer alle andre steder i samfunnet.
I den skriftlige versjonen av innovasjonstalen er dette formulert på følgende måte:
“Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (og det er mye, fra kommunenes førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.”
Fornøyd med Traaseth – tross kapitalkrangel
Abelia-sjef Håkon Haugli.
Abelia-sjef Håkon Haugli poengterte allerede i sin bloggpost at han er fornøyd med Krohn Traaseths første knappe år i sjefsstolen.
– Jeg er imponert over hva hun har fått til på kort tid. Traaseth leverer på nødvendig omstilling internt, og hun har en viktig stemme i samfunnsdebatten som hun bruker godt. Vi er ikke nødvendigvis enige i alt, men vi deler en målsetning om å øke tempo og gå fra ord til handling i innovasjonspolitikken, skriver Haugli i en bloggpost.
I etterkant av innovasjonstalen bekreftet han dette inntrykket – selv om Traaseth pekte direkte på ham når hun poengterte at “må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene”. Haugli advarte nemlig mot Traaseths utspill om at kapitalmangel ikke er det største problemet på 3in.no tidligere i år.
Han hadde også et sekundært ønske:
– Hvis hun gjentar dette i talen, håper jeg i alle fall hun følger opp med å peke på den politiske “elefanten i rommet”: Skattesystemet. Jeg er også spent på om hun vil anerkjenne rollen TTOer og inkubatorer har i å mobilisere privat kapital og kompetanse til oppstartsbedrifter gjennom å støtte vårt forslag til pre-såkornordning, skriver Haugli.
Noen slik støtte fikk ikke Abelia fra Traaseth i går, selv om Traaseth var såvidt innom skattespørsmålet i den muntlige versjonen av innovasjonstalen.
Vil de klare å fornye seg?
Det store spørsmålet fremover er nå hvorvidt virkemiddelaktørene vil klare å omstille seg slik Abelia og andre gründere etterlyser. Haugli poengterer i sitt blogginnlegg at dette gjelder alle virkemiddelaktørene som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Patentstyret og SIVA må ta mer av egen medisin.
– Stort sett er de (medlemmene red.anm) fornøyde, men de gir ofte uttrykk for at prosessene er tungrodde, kriteriene vanskelige å forstå, og ordningene lite treffsikre. Det er viktig at Innovasjon Norge tar egen omstillingsmedisin. Det tipper jeg Traaseth sier noe om i sin innovasjonstale, skriver Haugli.
– Anita Traaseth og Monica Mæland har store planer for endringer, men det er som å bygge om Titanic til å bli et moderne, miljøvennlig og sikkert cruiseskip. Strukturen, drivkraften og kursen til Innovasjon Norge vil forbli den samme, skriver Dagsvold.
– Det hjelper ikke å bytte ut vinduer, fikse på taksteinen eller male huset, når det er grunnmuren som må fikses, skrev Traaseth selv om omstillingen tidligere i år.
“Nedbemanning er nok det klassiske svaret når et statlig selskap får sine inntekter redusert. Innovasjon Norge har nedbemannet tidligere, det er ikke noe nytt. Men denne gangen valgte vi ikke å starte først med nedbemanningsprosessen.
Basert på alt vi hadde lært fra de første ti årene, alle innspillene – skulle vi ha mulighet til å gjøre noe med det, måtte vi først gjøre noe med vår overordnede struktur. Selskapet vårt har hatt så å si samme struktur de siste ti årene. Skal vi klare å levere på endringsbehovene, bli mer relevante for våre kunder, tydeligere på hva vi støtter hvorfor og hvordan, oversikt over alle programmer og tjenester vi har, få til et større samarbeid internt og å kapitalisere på vår tilstedeværelse over hele landet og internasjonalt, måtte vi gjøre noe med grunnmuren, organiseringen. Kulturen var fortsatt preget av ‘jeg kommer fra SND’, ‘jeg kommer fra Eksportrådet’, ‘slik gjorde vi det i Turistrådet’.
Vi må bli ett selskap fremover, og det er kundene og samfunnsoppdragene våre som skal være i fokus, ikke oss selv, tilhørigheten til tidligere selskaper og oppgaver. Det er oppgavene fremover og å forstå kundebehov som skal sikre vår relevans.”
Tekstboks: Hauglis 6 andre punkter
Her er Abelia-sjef Håkon Hauglis 6 andre ønsker i forkant av Anita Krohn Traaseths innovasjonstale torsdag:
• Fra særstilling til omstilling: Omstilling er krevende, men norsk næringsliv er unikt posisjonert til å bidra med løsninger på vår tids utfordringer. Å holde liv i døende næringer er noe helt annet enn å bygge opp kompetanse og teknologi som kan bidra til å løse klimautfordringer og møte eldrebølgen.
• Det er forskjell på gründere. Noen satser i næringer med globalt potensial og kan skape mange arbeidsplasser og store verdier. Andre vil kun ha mulighet i et lokalt marked. Jeg håper Traaseth sier at virkemidlene må rettes inn der de kan ha størst og lengst effekt.
• Prioritering: I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning pekes det ut seks langsiktige satsingsområder for Norge. Generelle gode rammevilkår for næringsutvikling må være en selvfølge i et land i omstilling, men det er ingen konflikt mellom dette og det å ha et bevisst forhold til hvilke næringer som blir viktige fremover. Virkemidlene bør spisses slik at vi satser der vi har de største mulighetene.
• Grønt skifte: Vi må bygge opp en kraftig fornybarnæring i Norge, og vi har de aller beste forutsetningene. Kunnskap fra olje- og gassektoren er direkte anvendbar i utvikling av fornybar energi. I tillegg har Norge verdensledende miljøer innen vannkraft og hav/offshore, og miljøer – for eksempel Enoro – som leverer IT-løsninger som kan bidra til effektiv bruk av energi. Kombinasjonen av dette gir nødvendig innovasjon, og her spiller Innovasjon Norges en viktig rolle.
• Innovative offentlige anskaffelser: Ett av statens viktigste verktøy for å fremme innovasjon er den enorme innkjøpsmakten som ligger i 430 milliarder årlige kroner i offentlige anskaffelser. Funksjonelle krav (for eksempel ”lys”, og ikke ”lyspære”) vil fremme innovasjon og næringsutvikling, og samtidig gi bedre produkter og tjenester. Det burde være en overkommelig oppgave å koble sammen virkemiddel- og innkjøpspolitikken – som begge ligger i Nærings- og fiskeridepartementet – men det har likevel ikke skjedd ennå. Det er i seg selv en god nok grunn til en ny og operativ innovasjonsmelding. • Design og merkevare: Norge har lang tradisjon for å utvikle design og merkevarer med et internasjonalt potensial. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring – tvert i mot. Dette ser Innovasjon Norge, og de gjør en viktig jobb for å styrke og støtte utviklingen av disse miljøene.
Beate Størkson Medgründer i Viscenario Søker 2,5 millioner kroner på Innobørs
(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs)
Tidligere har Beate Størkson gjort suksess med SaveIT, et selskap som hun solgte til Software Innovation i 2007. Da hadde selskapet 40 millioner kroner i omsetning og 25 ansatte, og var Norges største innen dokumenthåndtering i det private markedet.
Nå er hun i gang med oppfølgeren Viscenario – som handler om å flytte dokumenthåndtering i byggebransjen over på mobil og nettbrett og inn i skyen. Så langt har selskapet fått kunder i Danmark, Nederland og Norge.
Størkson var tidligere i år også nominert til Oda-prisen for å fremme kvinner i IT-bransjen. Nå handler imidlertid alt om å få Viscenario ut i markedet:
Hvordan vil din satsing «forandre verden»?
Tilbakemeldingen vi får fra våre kunder, er at entreprenørbransjen og eiendomsbransjen fremdeles har store utfordringer på å holde budsjetter, og dele informasjon. Vår løsning knytter alle aktører sammen gjennom hele planlegging- og byggefasen – og viderefører driftsfasen direkte i samme løsning. Løsningen gir total kontroll over prosjektets faser, gjennomføring, og vil effektivt eliminere tid- og kostnadssprekker som følge av manglende kontroll.
Hvorfor vil kundene «elske» din tjeneste?
Gjennom en relativt beskjeden kostnad ved å ta i bruk Viscenario, vil våre kunder raskt se effekten gjennom bespart tid, bedre bunnlinje og effektive driftsløsninger.
Hvor er selskapet ditt om tre år?
Vi har store visjoner for Viscenario og håper å lykkes med satsningen på tvers av lande grensene allerede om tre år. De største utviklingskostandene er tatt, og vi er klare for å ta dette ut til kundemassene allerede i dag. Vi har allerede Viscenario klar på svensk, dansk, tysk, nederlandsk, norsk og engelsk.
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Etter mer enn 17 år med erfaring innen dokumentkontroll og dokumentstyring fikk jeg kjennskap til byggebransjen og deres BIM-modeller (Bygnings Informasjons Modeller). Jeg knyttet flere viktige kjennskaper i bygge-og eiendomsbransjen og fikk tilslutt ideen sammen med min medgrunder som hadde lang erfaring innen byggebransjen. Gjennom vår ekspertise på hvert vårt felt, fant vi nøkkelen til en felles satsningen vi begge så var unik for bransjen.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
Viscenario ble først ferdigstilt i løpet av dette siste året, og det har vært en stor milepæl for oss og endelig kunne tilby det første komplette versjon til både eksisterende og nye kunder.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Innovasjon Norge har vært den viktigste støttespiller gjennom utviklingen av softwaren. Først ved deltakelse på TINC i Palo Alto for deretter et IFU prosjekt og Etablererstøtte. Uten dette hadde vi aldri klart å ta frem et produkt så raskt og effektivt som vi har gjort.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Den aller vanskeligste hindringen med å starte et selskap er økonomien. Det er meget kostbart og utvikle programvare. Lønnskostnadene i Norge er veldig høye, og medgått tid har vært en utfordring. Mye av kostnadene ble holdt lave, grunnet min lange erfaring med offshoring. Vi så tidlig at det var store kostnader med å ta i bruk utviklere fra India, og erfaringen med å styre og lede offshoring prosjekter hadde jeg heldigvis god erfaring med.
I tillegg til Viscenario er Størkson også i gang med et tredje gründerselskap Hauketind, som lager apper for å forenkle strømleverandør-bytte.
Biofarmasiselskapet AbbVie og Driv Inkubator har gått sammen om å lete etter ideer som gir syke mennesker bedre liv.
(Denne artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).
Utfordringene i idékonkurransen er basert på brukernes behov.
– Basert på en kartlegging vet vi at mange mennesker ønsker bedre tilgang til informasjon om egen sykdom og at det blir utviklet nye produkter og tjenester som gjør hverdagen lettere, sier innovasjonsdirektør i AbbVie Anne Helen Præsttun.
– Idékonkurransen handler om å bidra til at personer med ulik bakgrunn kan komme med ideer som kan gjøre livet til mennesker som lever med sykdom bedre. Vi ønsker å få frem ideer som bidrar til at pasienter får økt livskvalitet og hjelpes slik at de kan fungere så normalt som mulig i hverdagen, sier daglig leder i AbbVie Norge Tiago Campos Rodrigues.
Konkurransen er delt opp i flere faser og inkluderer en åpen utlysning, en idéutviklings workshop og en forretningsutvikling workshop. konkurransen er åpen for alle. Idéutviklere, pasientforeninger, akademia, gründer- og utviklermiljøer vil bli oppfordret til å delta.
Siste frist for innsending av idé er 1. september. For å delta på idéworkshop er fristen 1. juni.
– For å nå opp i konkurransen må ideen ha en viss innovasjonshøyde og høyt verdiskapingspotensial. Gjennomføringsevne og om vi tror det lar seg realisere med gitte forutsetninger vil også bli vektlagt, sier daglig leder i Driv Inkubator, Hege Eiklid.
– Idéworkshopen er et tilbud til dem som ønsker å videreutvikle egen idé sammen med potensielle brukere av produktet eller tjenesten, produktutviklere, designere, gründere med flre. De beste ideene vil bli plukket ut til å delta på idéworkshop som arrangeres i samarbeid med House of Nerds, sier Anne Helen Præsttun.
350.000 kroner i premie
Under Oslo Innovation Week i oktober inviteres de fire beste ideene til en businessworkshop med en målsetting om å utvikle bærekraftige forretningsmodeller med fokus på brukernes behov.
Innovasjon Norge vil sammen med seriegründere og forretningsutviklere også bidra.
– Workshopen blir en del av et arrangement som vil ha fokus på Open Innovation og blir gjennomført sammen med Abelia, Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge og Oslo Cancer Cluster, sier Hege Eiklid.
Avslutningsvis presenteres forretningsmodellene for en jury bestående av næringsliv, Innovasjon Norge og politikere. De beste to ideene belønnes med en stipend på kr 150.000 fra Innovasjon Norge og kr 200.000 sponset av AbbVie til utvikling av forretningsidéen sammen med et team av forretningsutviklere i regi av Driv Inkubator.
Dette er en idékonkurranse som AbbVie og Driv Inkubator brenner for. I tillegg til å være opptatt av å få frem gode ideer som kan øke livskvaliteten til mennesker som lever med sykdom ønsker de at det utvikles flere selskaper som jobber med helseinnovasjon.
– AbbVie ønsker at norge skal utvikle en sterk helseindustrisektor, da må forholdene legges til rette slik at man kan starte egen bedrift og satse på forskning og utvikling av nye produkter og hjelpemidler, avslutter Tiago Campos Rodrigues.
Driv Inkubator hjelper gründere med å bygge egen bedrift og å nå sine mål raskere med riktig kompetanse og nettverk. AbbVies oppgave er å bruke sin ekspertise, sine dedikerte medarbeidere og sin unike tilnærming til innovasjon for å utvikle og markedsføre avanserte behandlingsmetoder mot noen av verdens mest komplekse og alvorlige sykdommer.
Idékonkurranse!
Har du en god idé som kan gjøre en forskjell for mennesker som lever med sykdom, kan du vinne kr 150.000 i stipend og kr 200.000 til forretningsrådgivning.
Mange mennesker ønsker bedre tilgang til informasjon om egen sykdom og at det blir utviklet nye produkter og tjenester som gjør hverdagen lettere.
Idékonkurransen gjennomføres av Driv Inkubator i samarbeid med AbbVie og med støtte fra Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge forenkler behandlingen av etablererstøtte. – Også de som ikke får støtte, skal sitte igjen smartere, varsler gründersjef Bård Stranheim i Innovasjon Norge.
Mange gründere sitter med negative oppfatninger av Innovasjon Norge. “Å la Innovasjon Norge fremme gründervirksomhet og innovasjon er som å la den katolske kirke dele ut prevensjon,” skrev Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold nylig.
Unacast-gründer Kjartan Slette fremhevet derimot nylig at Norge er ett av de beste stedene å starte opp – og inkluderte også Innovasjon Norge. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har vært tydelig på at Innovasjon Norge leverer langt bedre enn fordommene tilsier.
Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim synes noe av kritikken er urettferdig. Andre ting er han allerede i ferd med å endre.
– Vi klarer ikke å skjønne hvem som er de neste suksessene når ideen er på skisseblokka. I stedet automatiserer vi enda mer, slik at vi slipper å bruke folk på den første silingen, sier Stranheim.
Trafikklys for gründere
Det skjer ved at gründerne klassifiseres etter trafikklys, og deles i grønn, gul og rød sone.
– Gode digitale løsninger vil forklare hvorfor det offentlige ikke bruker penger på dette, sier Stranheim.
Han regner med at den nye løsningen vil redusere tidsbruken på gründere i første fase, selv om antallet søknader kan komme til å øke. Og det vil hjelpe gründerne som ikke når opp med å bli bedre, håper han.
– Selv frisøren skal ha nytte av dette, ved at de får hjelp til å tenke branding, beskyttelse og marked, poengterer han.
I utgangspunktet regner ikke Stranheim med at antallet godkjente søknader vil øke, selv om den åpne prosessen kan gjøre at flere går i gang med prosessen. Per i dag får 4-5 prosent av norske selskaper som etableres støtte.
– Og selv om andelen som får penger stiger til 10 prosent, er det helt ok, så lenge det viser at vi har en økning i vesktbedrifter, poengterer Stranheim.
Må viser resultater
I neste fase varsler Stranheim langt strengere krav.
– Der vil vi skille på hva de faktisk har gjort. For å komme til vurdering må du ha gjort et visst antall tester i markedet, og verifisert at du løser et problem som det er vilje til å betale for, sier Stranheim.
Han mener det vil skille klinten fra hveten blant oppstartsbedriftene, og avsløre hvem som har det som trengs for å lykkes.
Modellen Innovasjon Norge nå jobber etter, bygger på “lean startup”-tankegangen – altså at responsen i markedet er altavgjørende.
Han erkjenner at Innovasjon Norge har et stykke å gå for å lære seg å måle gründere på andre faktorer enn økonomi og ingeniørkunst.
Gode samtaler er nøkkelen til innsikt og suksess, skriver Rune Semundseth.
Vi ser at det i mange kunnskapsbedrifter er en dragning mot ansvarliggjøring og myndiggjøring av hver enkelt. I vår kultur er det relativt flate strukturer og medarbeidere har stor innflytelse på sin arbeidshverdag. Det er bra og det skal Ola Nordmann være takknemlig for. Livsglede og arbeidsglede henger uløselig sammen, og det er fint å vokse opp i et land der mennesket i stor grad kan være sjef i eget liv. Respekt for enkeltindividet står sterkt, og en vesentlig ønsket effekt er at mennesket har stor medbestemmelse/autonomi i sitt arbeid, samtidig som mennesket opplever seg selv som betydningsfullt. Gleden av egen mestring og læring – indre motivasjon – er viktigere enn det mer transaksjonsorienterte bytteforholdet mellom arbeidsgiver/leder og medarbeider.
Menneskesyn og ledelsesfilosofi
Transformasjonsledelse vil ha størst effekt når leder har kommet et godt stykke i sin egen utvikling, og innehar evner til å treffe hjertet og lidenskapen i hvert enkelt individ. Intellektuell stimulans er ikke nok – den transformasjonsorienterte leder treffer medarbeiderne i deres dypere behov og følelser. Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid.
I transformasjonsledelse er medarbeidere rustet og stimulert til å gjøre egne prioriteringer og vurderinger – de er myndiggjort i sitt arbeid. Lederen er inspirerende, tydelig, emosjonelt og intellektuelt gyldig for hvert enkelt individ (individ- og situasjonsorientert i sitt lederskap), og ikke minst en god rollemodell. Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og i tillegg går i den retningen som er staket ut, er rollemodelleffekten optimalt forsterkende.
I de fleste virksomheter vi har jobbet med er det (heldigvis) flere medarbeidere enn ledere. Hva skal så medarbeideren bidra med – ja, hva ligger i det å bedrive et aktivt medarbeiderskap, i organisasjoner der lederskapet bygger på transformasjon og ikke transaksjon?
Hva er så medarbeiderskap?
Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være:
Handlekraft og ansvarlighet for å fylle rollen en har, gjøre jobben med et smil!
Feedbackorientert; Kollega som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger
Ansvarlig i sitt forhold til arbeidsgiver, kolleger og seg selv
Etterrettelig mhp. verdier og strategi
Disse kjennetegnene er også selve plattformen for yrkesstolthet. Yrkesstolthet og arbeidsglede er tett sammenvevde fenomener – godt medarbeiderskap er derfor både i virksomhetens og medarbeiderens egen interesse.
På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar.
Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men du kan ikke motivere andre enn deg selv. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men i all den tid folk står støtt i seg selv, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv. Ja, hva skal til for at medarbeideren motiverer seg selv og yter sitt beste? Det er nettopp dette Medarbeiderkoden handler om.
Dialog er bestevennen til innsikt
Medarbeiderkoden handler om å lykkes som ansatt på tre nivåer; i plattformen, i vekstsonen og i den gode dialogen.
Det første nivået handler om å forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør.
Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst.
To grunnleggende spørsmål er: Hva og hvem har ført meg hit og hvorfor jobber jeg akkurat her?
Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i den egen vekst. Dette handler om å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier) men den kan også være drevet av et element av nødvendighet; det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency». Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling og lage nye mål for veien videre. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeiderskap går hånd i hånd.
For å lykkes i denne «utviklingsreisen» trenger vi minst en god samtalepartner. Dette kan være lederen din, og gjerne også en makker på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon i (arbeids-)livet og setter den gode samtalen i system. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Les boken, jobb med deg selv og husk at du påvirker andre mer enn du aner! Dialog er bestevennen til innsikt og vi trenger hverandre for å skape den virkeligheten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger; først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du være MER FOR ANDRE. Det å kunne bidra i andre sitt liv bidrar til økt yrkesstolthet, økt livsglede og økt arbeidsglede – ta med deg dette inn i din arbeidshverdag! Arne Næss uttalte at vi kanskje ikke skal spørre oss hva som er meningen med livet – la oss heller spørre oss hva som gir mening i livet. Her vil dine bidrag og dine relasjoner på arbeidsplassen – og i livet for øvrig – være gode veivisere!
Det finnes i dag 99 oppstartselskaper verdsatt til en milliard dollar, men ingen er norske. Dette må til for at vi skal se slike oppstarter også i Norge, skriver gründer Alf B. Dagsvold i Itsmesee.
(Dette innlegget er en konstruktiv oppfølger til kronikken “Er Innovasjon Norge et Frankensteins monster?”, og tar for seg hva Alf B. Dagsvold mener må endres for å skape et mer innovativt Norge)
Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold.
Fem viktige suksess faktorer for gründere med internasjonalt potensiale:
Kapital
Det er viktig at de riktige gründere og de riktige ideene får midler som hjelper dem å bevege seg framover. Støtten må gis skattefritt og uten den egenandel Innovasjon Norge krever i dag. Det må ikke være slik at det det bare er de rikeste eller mest veletablerte selskapene som kan være gründere i Norge.
Innovasjon Norge foretar i dag en kredittvurdering av gründere før de engang blir vurdert som kandidat for støtte. Dette må det bli slutt på. Det er gründer og ide som skal vurderes, ikke personlig formue.
• Les også: Oppstart i bakvendtland – Stockholm er i verdenstoppen i gigaoppstarter, Norge er ikke engang påmeldt.
Kunnskap
Å starte og drive fram en god ide krever så mange forskjellige egenskaper og kunnskaper at nesten ingen gründere er i stand til det. En god ide er bare begynnelsen og er verdt null før det er lagt ned noen tusen timer med intens arbeide. Gründer må nødvendigvis være produktmenneske for å utvikle et produkt eller tjeneste som er så godt at den har livets rett.
Team
Norge har ingen tradisjoner for gründervirksomhet og det er derfor veldig vanskelig å få satt sammen et bredt og komplett gründerteam.
Jeg vet av personlig erfaring at det er så godt som umulig å finne dyktige mennesker som er villige til å jobbe gratis i mange år, selv om ideen er aldri så god. Dermed er det opp til den enkelte gründer å lære alt og bygge produkt og marked til den når et nivå hvor investorer begynner å bli interessert. Det er da frustrerende når investor avviser deg og ditt prosjekt fordi du er alene og ikke har et bredt team bak deg. Dette til tross for at du som enslige gründer har utviklet og bygget demonstrerbar prototype og har et hundretalls entusiastiske selskap fra hele verden med millioner av brukere som ønsker løsningen, linet opp. Dette er dessverre realiteten Norske gründere møter.
Nettverk
Tro det eller ei, dette er både det viktigste og det vanskeligste å få til. Det kreves en massiv innsats over lang tid å bygge nettverk av kunder, rådgivere/døråpnere og investorer.
En god ide og et godt team hjelper lite dersom ikke de/den riktige personen anbefaler, gir introduksjon og åpner døren inn til det riktige nettverket. Når man som totalt ukjent gründer tar kontakt med investorer er sjansen meget stor for at man ikke blir seriøst vurdert. Med henvisning fra an annen investor eller noen investoren kjenner og stoler på, er sjansen drastisk økt for at gründer blir tatt mer alvorlig.
Risiko Investor vil ønske å minimere sin risiko ved å satse så lite kapital på et så sikkert gründerteam som mulig. Her kommer inkubatorene inn.
Om en eller to av hundre gründere har de riktige egenskapene og ideer som fungerer vil inkubatorer med dyktige og erfarne mennesker kunne raskt skille ut mange av de som ikke har en framtid. I løpet av 6-12 måneder vil man kunne sitte igjen med de ti med størst potensiale. Husk bare at noen av de som blir filterert bort tidlig kan gjøre et kjempe comeback og være blandt de to prosentene som lykkes.
Dette må Norge gjøre for at vi skal begynne å gro en base av dyktige internasjonale gründere og selskap:
La en gruppe gründere og investorer velge hvem som har internasjonalt potensiale. IN må helt ut av bildet.
Det må først gis en mikrostøtte det er lav terskel for å få. Denne støtten gis basert på et visst forarbeide fra gründer, med forretningsplan og presentasjon av ide. I denne fasen skal støtten gis mest basert på innsats, ikke vurderingen av ideen.Støtten skal i hovedsak gå til en inkubator hvor gründer får gratis tilgang (betalt av et stipend) og assistanse fra andre gründere, fagfolk og investorer. Gründer får tre til seks måneder hjelp først, deretter blir de vurdert for nye seks måneder, basert på innsats og fremdrift. Først nå skal ide bli evaluert og kritisert. Både gründer og ide må få tid til å modnes og utvikles, kanskje endres totalt. Hovedformålene med inkubatoren skal være å få fram de som har potensiale og hjelpe dem med kunnskaper og nettverk.
Inkubatorene disponerer et større (statsbevilget) fond som den enkelte gründer kan søke på for å oppnå forskjellige milepeler i utviklingen. Gründer må søke støtte basert på reelle dokumenterbare kostnader for de enkelte fasene. Inkubator fungerer som et selskap, hvor den enkelte gründer er ansatte med egne prosjekt de skal drive fram og presenteres for et styre. For hver støtte som blir innvilget vil inkubatoren få en liten andel i de enkeltes selskap/ide. Inkubatoren skal etter hvert bli selvgående og også fungere som investor.
Dette er tre milepeler som skal oppnås i inkubatoren: 1. utvikle produkt/konsept til det er demonstrerbart for kunder (dette må det også finnes stipend gründer kan søke på gjennom inkubatoren).
2. Finne kunder og hjelp til å nå disse.
3. Bli investor klar og få introduksjoner til de riktige investorene hvor de enn måtte befinne seg.
Gründer kan fortløpende søke støtte for deltagelser på kurs, seminarer og inkubatorer i utlandet (f.eks TINC som IN arrangerer i Silicon Valley og Singapore) om disse tingene kan være nyttig for den enkelte gründer.
Støtten må graderes og deles inn i faser, basert på hvor langt gründer har kommet. Et prosjekt som er i tidlig fase må først være i en inkubator. En som er kommet lengre og kan dokumentere framdrift kan søke stadig større beløp etter hvert som vedkommende kan dokumentere sine resultater og voksende potensiale. Dette betyr at samarbeidet fortsetter etter inkubatoren. Disse gründerne blir også fortløpende med i “styret” som hjelper fram nye gründere og tar beslutninger på støtte til de som søker. Det er også nå investorer skal begynne å investere sammen med statlige fond.
Det må være samarbeide mellom inkubatorene og de forskjellige internasjonale akselerator programmene som f.eks, Y Combinator, Seedcamp, Dreamit Venture og eventuelt andre mer spesialiserte akseleratorer. For å komme inn på disse må gründer ha masse hjelp og støtte fra både inkubator og investorer med gode kontakter. Dette er grupper av fagmennesker som hjelper lovende gründere med den støtten, kunnskapen og nettverket som kreves for å lykkes for en gjeng med produkt orienterte entusiaster.Problemet er at det ikke finnes hverken akseleratorer eller fagmennesker som kan hjelpe gründere i Norge og skape en fungerende akselerator tar mange år. Det finnes derimot akseleratorer i de fleste andre land i Europa, USA, Asia og Australia. Dette er akseleratorer støttet av VC fond med dyktige, erfarne, vellykkede gründere som jobber som mentorer og rådgivere. Dette er konsept det tar mange år å bygge opp og krever ildsjeler med personlig erfaring.Noen av disse akseleratorene er internasjonale og godtar søkere fra hele verden. Konkurransen er beinhard for å bli akseptert på disse, selv med et supert gründer team og en kick ass ide.Det er spesielt to ting som er omtrent avgjørende for om man blir akseptert eller ikke:• Man må ha anbefaling fra eller ha vunnet en nasjonal akseleratorkonkurranse eller inkubator.• Det må foreligge en anbefaling fra en godkjent investor (helst en fra juryen som velger deltagerne). Deltagere fra Norge er bortimot utelukket fra å delta på disse uten å flytte fra landet først. Det finnes ikke noen anerkjente investorer som kan eller er villige til å gå god for gründere med en god ide. Det finnes heller ikke noen nasjonale akseleratorer som kan kvalifisere nordmenn til å bli med på en av de internasjonale.
De som får støtte og har suksess er forpliktet til å hjelpe nye oppstart med kunnskaper og nettverk. På denne måten vokser kompetansen og nettverket til inkubatorene. Mange av disse tingene er utgangspunktet for flere av de vellykkede akseleratorene og inkubatorene i land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med.
Siden jeg har vært mindre enn entusiastisk angående måten gründere blir behandlet og støttet i Norge føler jeg det er viktig å komme med konstruktive forslag og ikke bare kritikk. Alt jeg skriver er basert på egne meninger og mer enn ti års førstehånds erfaringer.
DNBs rapport om norske gründere har bidratt å sette temaet på dagsorden i flere norske regionaviser.
Og ingen steder dør gründerne så raskt som i Tromsø.
Etter 5 år er kun 14 prosent av oppstartsbedriftene aktive. Altså er den statistiske sjansen for å overleve, kun halvparten av den vi finner i Norges beste gründerområde, Rogaland.
Det var rammen da Tromsø arrangerte sitt Drømmeløft for gründerskap sist uke.
– Tromsø er på godt og vondt en by som er tuftet på offentlig virksomhet, sier Tromsø-gründer og direktør i Invenia, Terje Wold til Nord 24.
Han etterlyser en mentalitetsendring – og foreslår et “toppgründergymnas” for å fremme det riktige kulturen.
– Du må ha entreprenørene for å få fram de store ideene. Menneskene med et slikt gen i magen – eller den kromosomfeilen, om du vil, sier Wold.
For å bøte på dette foreslår Tromsø å bli bedre på å 1) kobling 2) entreprenørskap i skolen og 3) Bedre virkemiddelapparat, oppsummerer gründerhuset Flows Ingvild Brox Kielland.
Skuffende av Trondheim
Heldigvis står det bedre til i Norges teknologi- og venturehovedstad, Trondheim.
Men med både teknologer og penger burde rammene vært gode for å ligge i Norgestoppen. Dit er det imidlertid et godt stykke.
Overlevelsesraten til trønderske suksessbedrifter ligger nemlig kun på 22 prosent. Det er lavere enn landsgjennomsnittet på 23 prosent.
Og bak steder som Oslo, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder og Hordaland med Bergen.
Venturekapitalist Thor Egil Five i Proventure mener trønderne er for dårlig på å orientere seg mot kundene.
– Vi vurderer rundt 200 forretningsplaner, 20 prosent av dem er fra Trondheim. Vi ser at i Midt-Norge er det algoritmer og akademia som preger dem. Bak forretningsplanene fra Stavanger og Bergen står det noen som har jobbet på en plattform, og som har sett et problem. Man må ha en kunde fra dag én. Å utvikle teknologien først er en fiasko, sier Five til Adressa.no
Rapportmaker Leo Grünfeldt savner sterkere kobling mellom næringsliv og gründerskap i regionen:
– Trondheim er betegnet som venture-hovedstaden i Norge. Byen har fått en del kapital på plass, med fond som Proventure Seed, Viking Venture og Sintef Venture. Men det hjelper ikke å ha fond og offentlige institusjoner, man må ha industri også. Det er for få større industrielle selskaper her innen farmasi, it og olje og gass. Det som er her er Statoil, som nærmest er halvstatlig. Det vil ikke hjelpe hvis man ikke bygger industrielt entreprenørskap, som kobler seg tettere til andre regioner som Møre-kysten og Oslo-regionen, sier Grünfeldt til Adressa.no.
Direktør Vigdis Harsvik i Innovasjon Norge, Sør-Trøndelag kjenner seg ikke igjen i tallene – og spekulerer i om det er underskogen i Trondheim som svikter.
– Det er stor vekst i antall teknologibedrifter i Trondheim. De har 10 000 ansatte og vokser mye. Kanskje er det en liten elite, som ikke slår ut så mye på tallene?, spør Harsvik.
Nesten en milliard kroner skal fordeles. Nå kan du få viktige råd på veien!
Hele 900 millioner kroner er tilgjengelig når Forskningsrådet nå lyser ut ordninger til alt fra nanoteknologi, via olje til landbruk og maritim.
Rådet lover selv at alle næringer skal finne interessante ordninger i utlysningen. Det skjer gjennom at åtte av Forskningsrådets programmer er samlet med felles frist 14. oktober.
Innovasjon, bærekraft og et mer miljøvennlig næringsliv er viktige stikkord for årets utlysning. Målet er å:
– stimulere bedrifter i leverandørindustrien til å rette seg mot fornybarbransjen.
– stimulere bedrifter innen fornybarbransjen til å utvikle mer energieffektive teknologi for petroleumssektoren.
Rådet poengterer at bærekraftbegrepet kan tolkes bredt, og også inkludere økonomisk og sosial bærekraft – ikke bare for miljø.
Åpner for råd underveis
Forskningsrådet inviterer samtlige bedrifter til å sende inn en skisse av sitt planlagte prosjekt.
“Ofte er det ikke mye som skal til for å øke sjansene for å få finansiering. Det kan være alt fra å trekke inn flere samarbeidspartnere til å rendyrke en idé eller endre innretningen på prosjektet”, poengterer Forskningsrådet.
De åpner også for å henvise søkere til andre finansieringsordninger dersom det er åpenbart at prosjektet ikke vil være konkurransedyktig.
“Særlig bedrifter som ikke har søkt penger hos oss tidligere og bedrifter som vil gå i nye retninger, vil derfor ha stor nytte av å bruke av skisseordningen,” poengterer rådet.
Skissene kan sendes inn frem til og med 19. august 2015 klokken 13.00.
Regjeringens legger nå til rette for etablering av datasentre i Norge. Beslutningen legger til rette for ny, grønn industri i Norge, mener IKT-Norge.
Høye fossefall og dype, kjølige daler og fjellhaller. Det er det perfekte utgangspunkt for å gjøre Norge til en datasenternasjon.
Det har vært argumentasjonen til IKT-Norge i flere år.
Da Apple i vinter etablerte sitt europeiske datasenter i Danmark, var det norsk, miljøvennlig energi og danske subsidier med på å avgjøre valget. For mens Norge lenge har subsidiert kraftkrevende industri, har den nye datasenter-industrien vært utelukket fra de gunstige vilkårene.
I dagens fremleggelse av revidert statsbudsjett tar den sittende regjeringen medisinen IKT-Norge har foreskrevet i flere år. Det betyr at datasenteraktører som Green Mountain på Rennesøy og på Rjukan, Lefdal Mine på nordvestlandet og Oslobaserte Infragreen blir langt mer konkurransedyktige i kampen om kundene.
Samtidig åpner det for egenetablering av store internasjonale aktører, slik blant annet Facebook har etablert seg i Sverige og Google i Finland.
– Dette er et meget viktig næringspolitisk grep som kan bidra til etablering av en helt ny grønn industri i Norge. Vi var fortvilte da Apple valgte Danmark, men da politikerne fikk på bordet hvilke summer som investeres i dette prosjektet, og hvor man lokaliserer grønne datasenter, så ble dette en vekker, mener Hoff.
I revidert budsjett går det frem at reduksjonen kommer med virkning fra 1.1.2016.
– Internett gir energimangel
For energirike Norge handler dette om hvorvidt vi skal eksportere energien til datasentre utenlands, eller legge til rette for å bringe næringen hit.
I Storbritannia sluker nå Internett hele 8 prosent av den tilgjengelige energien. Forskere frykter at økende nettbruk vil gi energimangel i fremtiden. En beregning viser at internett og de digitale duppedittenes forbruk av energi dobles hvert fjerde år.
Professor Andrew Ellis Aston University fastslår at med dagens vekst vil internett bruke all dagens britiske kraftproduksjon innen 2035.
– Vi kan ikke produsere så mye ekstra energi, så vi må begrense eller redusere tilgangen. Kanskje må brukerne betale for det de bruker, foreslår Ellis.
Kan gi norsk løft
Det er her Norge med sin fornybare energiproduksjon og omfattende kompetanse på teknologi, kan spille en nøkkelrolle. Stavanger-området satser nå på å bli Europas smart-hovedstad. EU har selv anslått at bruk av smarte strømnett kraftig kan redusere behovet for investeringer – for eksempel ved bruk av norsk teknologi.
Overføring av kraft til utlandet påfører også energitap som det er samfunnsmessig lønnsomt å ta med i beregningen, viser en rapport.
For datasenteraktører med behov for sikker og stabil tilgang av miljøvennlig energi, kan Norge skilte med svært gode kort på hånden.
– IKT-Norge er sammen med Invest In Norway nå i direkte dialog med flere store internasjonale aktører som ser på Norge, og det er ingen hemmelighet at de har utsatt egne beslutninger i påvente av avgjørelsen om nedsettelse av elavgiften. Nå er vi her, og det er en gledens dag i bransjen.
IKT-Norges Hoff mener beslutningen er svært viktig for det norske IKT-økosystemet.
– Lokalisering av store grønne datasentre vil bety svært mye for hele økosystemet innen IKT-næringen og vi anser det også for riktig og viktig at kraften kan brukes i Norge og bidra til norsk verdiskaping. Vi vil også gi ros til partiene på Stortinget og da særlig til KrF, som har støttet oss aktivt for å få dette til, sier Per Morten Hoff.
Neste tirsdag, 19. mai, inviteres det til “Investor Lunch” i regi av NorBAN og Investor Forum.
I tillegg til en spennende Silicon Valley-update fra CEO i Next Step, Jennifer Vessels, får de inviterte investorene en nærmere presentasjon av 4 lovende stjerneskudd fra InnoBørs, ferdig screenet og som alle er på jakt etter kapital;
Calita AS er et norsk programvareselskap som sitter på unik teknologi som brukes til å teste nye medisiner og helsekostprodukter. Denne programvaren, Calita V3.0, har blitt evaluert av ledende farmasøytisk industri til å være en «game changer», med potensiale til å redusere 30%+ av kostnader og tid i testingen av nye medisiner. Selskapet ble presentert i Finansavisen 30. mars og drifter studier for utprøving av nye medisiner til farmasøytisk industri. Besparelsene er konkrete, og kan tallfestes for den enkelte kunde. “Calita”-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
Bubbleyes. Dette selskapet leverer et lite ikon som ligger under hver eneste vare i nettbutikk. Når kunden er innom, men ikke har anledning til å kjøpe, kan han legge igjen et spor hvor han ønsker beskjed når prisen settes ned. I det øyeblikket prisen settes ned, sendes et pushvarsel til kunden. Selskapet har internasjonalt potensiale, det er skalerbart, 100 prosent digitalt og det har en forretningsmodell som flere titalls ehandels-butikker i Norge allerede har vist interesse for. Selskapet kom i fjor på 2. plass i en forretningsidé-konkurranse i regi av Innovasjon Norge. “Bubbleyes”-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
Seniorportalene.no med underportaler ble lansert i fjor som en nasjonal informasjonsportal for aktive seniorer 55+ med ulike spesialsegmenter hvor unik informasjon om sentrale forhold seniorer etterspør vektlegges. Med 80 000 besøkende har selskapet har selskapet allerede fått oppmerksomhet og inngått flere spennende avtaler med annonsører og partnere. Selskapet gjør nå en emisjon til svært gunstig pris for å kunne aksellerere veksten. “Seniorportalene”-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
Nurxer et nytt og spennende selskap som gjør det enklere for brukere å få tilgang til livreddende medisiner via en mobil applikasjon (sjekk det ut her). De er i dag 4 dedikerte grundere som arbeider i San Francisco. Brukere etterspør en resept på legemidlene og oppgir all informasjon som en lege må hente inn fra en pasient for å kunne gi en resept. Dette vil gjøre det raskere og enklere å få viktige legemidler for kunden, men også spare samfunnet for tid og ressurser. “Nurx“-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
Arrangementet er forbeholdt inviterte investorer.
Ta kontakt her om du ønsker å delta.
Om NorBAN
NorBAN er et forum for Norges fremste Business Angels aktører, og medlemskap er forbeholdt dyktige ressurspersoner som investerer kapital, kunnskap, tid og sitt nettverk i unoterte virksomheter. Dette er et non-profit basert forum med formålet å skape økt nasjonal oppmerksomhet om verdien dyktige norske Business Angels representerer.
NorBAN er medlem av EBAN – The European Trade Association for Business Angels, Seed Funds, and other Early Stage Market Players.
Norge som kunnskapsnasjon er i høy grad avhengig av innovasjonsevne og entreprenører som lykkes, men mangler forståelse, kjennskap og kunnskap om betydningen av de verdier som skapes når dyktige Business Angels entrer banen.
Visste du at i en typisk virksomhet med 100 ansatte kastes det bort 25 timer pr dag på å lete etter informasjon?
(artikkelen er presentert i samarbeid med søkeekspertene i Comperio)
Det kom frem i en ny undersøkelse presentert på søkeeksperten Comperios frokostseminar på Hotel Contintal. Der fikk over 80 deltagere et dypdykk ned i fremtidens måter å tenke søk på.
Comperio-sjef Ole Kristian Villabø sparket i gang seansen med å peke på en fersk undersøkelse som avslører at altfor mye av tiden fortsatt kastes bort i jakten på relevant informasjon. I undersøkelsen som var utført av VirtualWorks fremkom det blant annet at i en typisk virksomhet med 100 ansatte kastes det bort 25 timer pr dag på å lete etter informasjon.
Og hvis ikke verktøyene forbedres, vil stadig mer tid kastes bort i fremtiden. I mange større bedrifter produseres det mer enn 2450 nye dokumenter hver uke, og mange av de spurte svarer at de produserer mer enn 10 dokumenter i uken. Halvparten av dem tror også produksjonen vil øke i fremtiden.
– Det er derfor vel så viktig å få en løsning som tilgjengeliggjør dokumenter og informasjon, uten at de ansatte trenger å sette seg inn i flere systemer enn dem de bruker for å utføre
jobben sin, sier administrerende direktør i Virtual Works, Truls Baklid – som har gjennomført undersøkelsen.
Søk må gjøres intuitivt og enkelt
Her er avansert søketeknologi kanskje det aller mest lovende hjelpemiddelet. Statkrafts, Senior Application Manager, Kirsti Johanne Repstad tok tilhørerne med på reisen Statkraft har gjort for å gjøre det enklere å finne informasjon på tvers av tre kontinenter og fem språk. Det var en nyttig påminnelse om at søk i stor grad handler om brukeropplevelsen.
I dag søker ansatte i Statkraft mer enn 2000 ganger daglig. Da er det ikke overraskende at alle faktorene som spiller inn for at brukeropplevelsen skal oppleves som optimal må være til stede.
Comperio er også opptatt av hvor søk som teknologi er på vei. Trenden går i retning mot å gjøre søk langt mer intelligent og intuitivt. Grafteknologi kommer for fullt og gjør det betydelig enklere, poengterte Sebastien Muller fra Comperio.
Grafteknologi kan nå gi lagt bedre beslutningsgrunnlag for fornuftig videreutvikling av digitale tjenester. Det skjer gjennom å koble data med ledergruppens behov for informasjon. Sébastien Muller viste hvordan en utvikler lett kan lage brukervennlige anbefalinger basert på å koble sammen ulike datakilder, for eksempel data fra Google Analytics og produktinformasjon.
Ikke fleksible nok
På frokostseminaret ble også Comperios partnerselskap Elastic presentert. Open source-søketeknologiselskapet startet i 2012 og verktøyet deres har allerede blitt lastet ned mer enn 20 millioner ganger. I 2014 kunne de skilte med å ha hentet inn over 100 millioner dollar i investeringer.
Christian Dahlqvist fra Elastic holdt et engasjert innlegg hvor han hevdet at de fleste av dagens systemer ikke er fleksible nok. Samtidig som mange nye teknologier kommer seilende har alle sine fordeler og ulemper. Elasticsearch gir brukerne en rekke fordeler og har vokst fra å være en ren open source-søkemotor til å inkorporere både søk (Elasticsearch), logging (Logstash) og analyse (Kibana) – til sammen referert til som ELK.
Ingen bransje er som kjent flinkere enn IT bransjen til å komme opp med nye trebokstaversforkortelser.
Nylig kjøpte selskapet Found, et lite norsk IT selskap som tilbyr søk levert som en tjeneste, nok et eksempel på hvordan norske IT eksperter er i front innen søk.
Comperio deler på ny av sin kunnskap om det nyeste innen søk etter sommeren. Onsdag 30. september inviterer de til frokost der de gir deg de nyeste og mest spenstige kundecasene. I tillegg får du vite hvordan du kan få gevinster fra å jobbe systematisk med analyse av søket.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
