Henter over 13 millioner kroner i såkorninvesteringer.
Butikker og merkevarer vet stadig mer om deg. Det gir stadig mer relevant reklame – så lenge du befinner deg på nett.
Norske Unacast gjør det mulig å levere målrettede og relevante budskap, også i tiden du ikke befinner deg på nett. I følge selskapet utgjør det 70 prosent av den våkne tiden til en vanlig bruker.
Nå har selskapet hentet inn over 13 millioner kroner i såkornpenger for å bygge videre på verdens største “proximity”-nettverk. Blant investorene er Trolltech-gründerne Haavard Nord og Eirik Chambe-Eng, som solgte virksomheten til Nokia i 2008.
– På bare sju måneder har Unacast etablert seg som en dominerende global aktør på proximity-data. Med denne første, store kapitalinnsprøytingen, er vi klar til å løfte Unacast videre i takt med proximity-industrien, og bevise verdien av proximity-data, sier Unacast-gründer Thomas Walle-Jensen.
Selskapet er nominert til beste nykommer under Nordic Startup Awards, mens Walle-Jensens med-gründer Kjartan Slette er nominert til årets gründer.
Unacast viser til at ledende amerikanske butikkjeder regner med å omsette for 40 milliarder dollar via beacons i 2016.
– Unacast har nå musklene til å styrke sin nummer en posisjon på området, uttaler Walle Jensen.
Dette er investorene:
• Trolltech-gründerne Haavard Nord og Eirik Chambe-Eng. De bygget opp utviklingsplattformen QT, som gjorde det mulig å utvikle mobilapplikasjoner på tvers av ulike operativsystemer. Selskapet ble solgt til Nokia som hadde store planer for verktøyet, inntil mobilverden ble snudd på hodet av smarttelefonene.
• Nordicbet-gründer Harald Aksnes Lervik, som solgte selskapet til Betson i 2012.
• Blystad Invest – er investor i det norske Bluetooth-selskapet Nordic Semiconductor.
I tillegg er svensk/amerikanske Ice Leopard Invest og flere ikke-navngitte investorer fra Storbritannia, USA og Norden.
Åpner i New York
Unacast ble grunnlagt for kun sju måneder siden, og lanserte så sent som sist måned sitt Prox-nettverk. Den første kommersielle utrullingen vil være på plass i mai. Unacast regner med å ha lansert ytterligere et dusin kommersielle løsninger i løpet av inneværende år.
Løsningen tilbyr forhandlerne både å komme i kontakt med butikkundene på nettet, såkalt retargeting, og vite når kundene kommer tilbake i butikken. Det betyr at Unacast kan sette opp regler som kun sender meldinger til bestemte målgrupper, i stedet for å “spamme” alle i nærheten med uinteressante meldinger.
– Unacast styrker nå sin tilstedeværelse i Storbritannia og USA med tilstrekkelig kapital og industri-ledende investorer, som tror på å bygge videre på vår posisjon som verdens ledende proximity-nettverk, sier medgründer Kjartan Slette.
Flest kuttes ved distriktskontorene. Samtidig varsler Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaset ny strategiprosess til høsten.
Kuttene fordeles på 22 personer ved hovedkontoret, 3 ved kontorene i utlandet og 26 ansatte ved distriktskontorene. I snitt forsvinner nærmere to stillinger ved hvert distriktskontor.
Innovasjon Norge fremhever at kuttene først og fremst rammer stab og støttefunksjoner.
Kriteriene for innplassering i ny organisasjon er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold, i prioritert rekkefølge.
– Dette er den vanskeligste delen av omstillingsprosessen vi er i, ikke alle steg i en omfattende endringsprosess er smertefri. Størsteparten av våre kolleger innplasseres i dag, men det er noen som vil få en annen beskjed. Dette påvirker oss alle, både de som blir og de som går, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge tilbyr blant annet outplacement og karriererådgiving,
Har fikset grunnmuren
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har varslet at hun først venter at omstillingen vil være gjennomført om 3-5 år. I et innlegg på Innovasjon Norges blogg beskriver Traaseth endringsprosessen så langt:
Omstilling krever ekstraordinær innsats, en definert periode med en over gjennomsnittet arbeidsintensivitet og evnen til å levere på kortsiktige mål da oppgavene er mange.
Det hjelper ikke å bytte ut vinduer, fikse på taksteinen eller male huset, når det er grunnmuren som må fikses
Nedbemanning er nok det klassiske svaret når et statlig selskap får sine inntekter redusert. Innovasjon Norge har nedbemannet tidligere, det er ikke noe nytt. Men denne gangen valgte vi ikke å starte først med nedbemanningsprosessen.
Basert på alt vi hadde lært fra de første ti årene, alle innspillene – skulle vi ha mulighet til å gjøre noe med det, måtte vi først gjøre noe med vår overordnede struktur. Selskapet vårt har hatt så å si samme struktur de siste ti årene. (….) Kulturen var fortsatt preget av ‘jeg kommer fra SND’, ‘jeg kommer fra Eksportrådet’, ‘slik gjorde vi det i Turistrådet’.
Vi må bli ett selskap fremover, og det er kundene og samfunnsoppdragene våre som skal være i fokus, ikke oss selv, tilhørigheten til tidligere selskaper og oppgaver. Det er oppgavene fremover og å forstå kundebehov som skal sikre vår relevans.
Varsler større revisjon
Første fasen av endringsprosessen ferdigstilles sammen med Drømmeløftet 21. mai. Da vil Traaseth også legge frem en revisjon av selskapsstrategien.
Nå varsler hun at det kun er starten på en større omstilling av strategien.
– I slutten av 2015 starter vi sammen med styret et mer omfattende revisjonsarbeid av hele selskapets strategi. Men først skal vi levere på fase 1 i vårt omstillingsarbeid. Vi vil vise at vi er endringsdyktige og at vi har startet reisen med å gjøre Innovasjon Norge så relevant som mulig for norsk næringsliv, avslutter Krohn Traaseth.
Kun noen titalls forskningsideer får sjansen hvert år. Og selv de drukner, dersom vi ikke får mer risikokapital, advarer Abelia-sjef Håkon Haugli.
Markedet blir stadig viktigere, og utviklingsløpene blir stadig kortere. Det er utviklingstrekk ingen gründer kommer unna.
Men Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseths budskap om at kapitalmangel ikke er et stort problem, er også farlig. Det mener Abelia-sjef Håkon Haugli. Han frykter at Traaseths budskap – og den varslede endringen i Innovasjon Norges tankesett – svekker Norges evne til å kommersialisere forskningen.
– For en kreftmedisin tar det ofte 12 år før den er ute i markedet. Her er det veldig høy risiko og veldig lang vei til markedet, eksemplifiserer Haugli.
Han er enig med Traaseth i at markedet er en hovedutfordring – men frykter for fremtiden næringer som Biotek, farma og offshore, dersom ikke risikokapital settes vesentlig høyere på agendaen enn Innovasjon Norge-sjefen signaliserte nylig.
– Det er også stor forskjell innen IKT fra enkle nettløsninger hvor veien til markedet er kort til grunnleggende ny hardware, nettverksløsninger og sikkerhetsløsninger, sier Haugli – og poengterer at det er et sterkt sammenfall mellom disse næringene og de som er viktig for Norge fremover.
Tror på tredobling av ideer
For innovasjon basert på norsk forskning er allerede i dag et ganske forsømt område. For mens det brukes 25 milliarder kroner på forskning, brukes det 0,2 prosent av dette beløpet – altså 50 millioner kroner – til å kommersialisere forskningen gjennom Forny 2020.
Det gir kun rom til å videreutvikle et titalls av nærmere 600 ideer som registreres av norske TTO-er i løpet av ett år. Altså dør de fleste ideene før de engang er forsøkt utviklet.
– Det rimer ikke at alle disse ideene er dårlige. Det er andre faktorer som gjør at disse ikke får tatt ut potensialet, mener Haugli.
Og potensialet er enda større, skal vi tro de som jobber med kommersialiseringen, de såkalte TTO-ene (Technology Transfer Offices). Den største av dem er Inven2 som er tilknyttet Universitetet i Oslo og sykehusene på østlandsområdet.
Inven2 samlet alene inn over 200 ideer ifjor, hvorav 50 ble kommersialisert. Men Hjelstuen ser for seg å samle inn langt flere ideer i fremtiden.
– Basert på det jeg har sett fra andre land så tror jeg det er mulig for oss å få minst 600 idéer med kvalitet hvert eneste år, sier Inven2-sjef Ole Kristian Hjelstuen på Forskningsrådets nettsider.
Selskapet knytter blant annet forventninger til selskaper som:
• Elliptic Labs, som utvikler berøringsfri skjermteknologi.
• AIMS Innovation, som utvikler overvåkningsverktøy for store datamengder. • Nordic nanovector, som behandler lymfekreft, den 10. vanligste kreftsykdommen.
Trenger penger
Fjorårets økning i Forny 2020- bevilgningene er et godt tilskudd til å få mer ut av norsk forskning. Abelia arbeider sammen med Venstre med å få på plass en pre-såkornordning, som skal hjelpe til med å tette gapet mellom den første finansieringrunden og frem til selskapet er stort nok til å hente inn venturekapital, som ofte først er tilgjengelig i bolker på 30 millioner kroner i slengen.
Altså bør selskapet minst være verdsatt til et tresifret millionbeløp.
– Innovasjon Norges egne undersøkelser viser at mangel på tidligfasekapital er den nest viktigste årsaken til at bedrifter går over ende, oppgir Haugli.
Trenger nyansering
Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim er enig i at at en del av debatten i sosiale medier trenger å nyanseres.
– Dette er blitt en veldig svart-hvitt-debatt. Vårt poeng er at gründere må raskt ut i markedet for å teste ut løsningene sine, sier Stranheim.
Det betyr ikke at Innovasjon Norge avviser at det er mangel på risikokapital.
– Men dersom vi er mest opptatt av kapitalmangel blir gründerne et offer og objekt. De beste gründerne er subjekter i sine egne prosesser, de som til enhver tid utnytter mulighetsrommet, påpeker Stranheim.
Frister livet i Silicon Valley? Gründere med luftslott, skyhøye leiepriser, ufremkommelige motorveier – museumsgjenstanden sjekkhefte. NTNU-stipendiat Kenneth Stålsett gir deg en innføringen i livet i gründerhovedstaden.
Kenneth Stålsett er stipendiat ved Industriell økonomi ved NTNU, men er for tiden på gjelsteopphold ved Stanford-universitetet. Han og kollegene blogger på innovativeteams.no. Her gir han deg et innblikk i livet i Silicon Valley.
Tenk deg at du treffer en 18-19 åring mens du venter på toget. Han presenterer seg som CEO for et eller annet som høres svært fancy ut, og leverer en «elevator pitch» som nærmest får pengene dine til å brenne i lomma. Ikke nok med det, dette er det tredje selskapet hans – pluss at han har erfaring som sosial entreprenør, et opplegg han driver på «fritiden» sin.
Velkommen til Silicon Valley, her er det – om ikke dagligdags – full normalt. Jeg har aldri eid et sjekkhefte før, og tror sist jeg holdt en vanlig sjekk er om lag 25 år siden. Her i verdens teknologihovedstad er det helt standard betalingsløsning. Det er i dette området Elon Musk – eieren av nevnte PayPal, elskede og hatede Tesla, og mye omtalte Space X – snakker om å sende folk igjennom et system han kaller Hyperloop i ca 1300 km/t.
Folk valfarter hit i jakten på å ta del i «det neste store», hva nå enn det er.
Stanford
Stanford regnes som en av hovedpilarene i forklaringen til framveksten av Silicon Valley. I boka The Emergence of Organizations and Markets av Padgett og Powell (2012) kan en lese mye spennende om dette. Heriblant påpeker de at samarbeidet mellom IBM og Stanford var unikt, og ekstremt viktig for starten på den utrolige utviklingen området har vært igjennom.
IBM sponset student- og post-doc programmer; som igjen ledet til effektiv rekruttering, kunnskapsflyt og positivt omdømme. IBM tillot på sin side at folk med egne ideer fikk dra ut av bedriften og starte opp for seg selv, med en tanke om at dette kom de til å tjene på over tid. Det var nettopp i dette området at «venture capital» nærmest hadde sitt fødested; og det er sagt på noen seminarer her at finner du ikke finansiering i Silicon Valey – ja, da finner du det ingen steds.
Området er preget av at jobb og sosiale liv lever svært sammenvevd, og det eksisterer en rekke nettverkstilstelninger og kulturen er preget av høy grad av åpenhet. (Eksempelvis tok jeg sist uke del i «Silicon Vikings» sitt event om 3D printing.) Mange velger også å bruke kafeer som utgangspunkt for sitt kontor og mulighet til å treffe på andre; Starbucks har eksempelvis tilrettelagt ladestasjoner og kjapp internettilkobling via et samarbeid med Google.
Å få ta del i miljøet rundt Stanford, the Farm, er unikt – og jeg er veldig glad for å få muligheten. Her borte er det nok en større sak enn det er hjemme i Norge, og trolig Scandinavia generelt. Det en gjennomsyret prestisjeholdning rundt hele universitetet, og det er ikke uvanlig å se bilklistremerker ala «my son/daughter is a student at Stanford». Den største merchandicebutikken er omtrent like stor som en H&M-butikk, og det er kø – eller antydninger til kødannelse – hele dagen.
Skolen dyrker fram enere både faglig og sportslig, og startlønningene enkelte får kan være helt oppe i 500 000 USD. Selve universitetet er også ekstremt bemidlet, og det er imponerende summer som settes i omløp i dette systemet. De fleste kandidatene herfra får seg jobb rimelig fort, og skolen ligger helt i toppsjiktet på de fleste målinger.
Ok, dette var de rosa skyene og en bekreftelse på mange av de illusjonene som eksisterer. Likeså, området har (utrolig nok) sine negative sider – selv om de helst ikke skal prates om. Faktisk er det mange som blir rimelig stram i maska når en slik tematikk kommer opp; for i USA er dette området selve symbolet på muligheter. (Se hvordan befolkningsveksten har eksplodert fra 6.4 millioner innbyggere i 1960 til 38.8 millioner i dag, samt hvilke brutale utfordringer området står ovenfor med tanke på vannreserver!)
40.000 for treroms
Det første som må belyses, og det tilsynelatende ser ut til at alle aksepterer, er husprisene; både på leie- og kjøpersiden. Personlig betaler jeg omtrent 10 000 NOK i måneden for et rom i et kollektiv. Rommet har ikke vindu, og en relativt provisorisk løsning på både elektrisk anlegg og fysiske vegger.
I Norge hadde det neppe vært lovlig å leie ut.
Fellesarealene, som deles av 7 personer, består av et lite kjøkken og to små bad. Likeså, jeg er relativt heldig og bor billig.
Er du gal nok – ja, gal er ordet – til å prøve deg på en treroms må du ut i fra dagens kurs påberegne rundt 40 000 NOK hver eneste måned. Det ironiske er at for en slik sum får du ikke noe mer enn middels standard, i et hus verdsatt til 50 000 USD.
Hemmeligheten ligger i tomta, som gjerne er verdsatt til mer enn 1 million USD. Litt nord for Palo Alto ligger USAs – og trolig et av verdens – dyreste boligområder. Hva disse husene koster kan en jo bare gruble på…. Likeså, etter det jeg har forstått, er viljen til å bygge mer enn en etasje på boliger svært lav rundt om. Noen tusen solide blokker, med hundrevis av enheter, hadde garantert vært et positivt bidrag.
Klasseskiller og kriminalitet
Inne i all denne rikdommen eksisterer det også store klasseskiller. Fra det området jeg bor i nå er det i underkant av 10 minutter på sykkel til East Palo; byen, med omtrent 30 000 innbyggere, som hadde tittelen som «the Murder Capital of the US» i 1992.
Faktisk ble filmen Dangerous Minds med Michelle Pfeiffer, (og musikkhiten «Gangsta’s Paradise» av Coolio) basert på dette området. I dag er drapstallene på langt nær de samme, men advarslene om å dra inn i byen er fullt reelle.
Hverdagskriminaliteten er visstnok svært høy, og du skal absolutt ikke bevege deg mye rundt der etter mørkets frambrudd. Det er snedig syn å gå innenfor bygrensene til denne lille byen. Områdene rundt er i høyeste grad rikdom, dyre biler og høyt tempo; mens her er det en helt annen hverdag, og denne hverdagen oppleves tvert du krysser over Highway 101 –det er som å gå inn i en ny verden.
Dette synlige klasseskillet er også veldig påfallende i San Francisco. Det er mulig at jeg er naiv, men i et distrikt som er så forbunnet med rikdom og utvikling fant jeg det rimelig overraskende å se så mange som bor på gata.
En Uber-sjåfør advarte også mot store bydeler utenfor San Francisco som skal være preget av fattigdom og kriminalitet. Hvorvidt dette stemmer har jeg ikke gått i dybden på.
Luftslott
Det neste jeg biter meg merke i er alle de store ordene og forklaringene. Eksempelvis 18-19 åringen med sin tredje bedrift.
Når du går dette i sømmene viser det seg kanskje at den første bedriften var et loppemarked gjennomført med noen kompiser, det andre prosjektet en studentbedrift i skoleregi, mens den tredje er en eller annen app som knapt nok startet på. Det sosiale foretaket hans er kanskje han selv som driver søppelplukking på stranda en gang i året.
Altså, det er vel og bra at unge får erfaring, og at de tørr å kaste seg utpå for å prøve seg – men måten mye presenteres på er ofte vesentlig heftigere enn innholdet, og dette gjelder naturligvis ikke bare ungdom.
En annen sak som fascinerer er fraværet av vilje/evne til å si «jeg vet ikke»; jeg har hørt utrolig mye rart på de tre siste ukene – men synes kanskje det er enklest å eksemplifisere det med da jeg spurte etter veien til en butikk. Av tre personer fikk jeg to opplagt – men svært overbevisende – gale svar.
Heldigvis hadde jeg vært i begge de foreslåtte retningene, så jeg slapp å forvirre meg enda mer bort. Som nordmann – til tross for at jeg er fra Finnmark og elsker å overdrive – så blir slikt litt mye av det gode.
Transport fra helvete
Kollektivtrafikken er et eget kapittel. Denne omtales naturligvis med svært svulstige og positive ordvalg, og det er mulig den er litt bedre rundt San Francisco hvor du har tunnelbanesystemet «BART». Likeså, det bor om lag 7 millioner mennesker i Bay Area, der i underkant av 1 million av disse bor oppe i San Francisco.
Så, mens Musk snakker om Hyperloop er realiteten at mesteparten av dagen så går toget en gang i timen mellom San Francisco og Palo Alto (byen der Stanford ligger). Som regel bruker det også over en time på de fem milene som skiller byene. Det å ta buss i dette området anser jeg som et så meningsløst prosjekt at det ikke fortjener videre omtale.
Å ta taxi opp til San Francisco koster vist nok opp mot 200-300 dollar (bare blitt fortalt denne), mens Uber krever om lag 60 dollar for å kjøre deg dit. Samtidig er motorveiene ofte så smekkfulle at de nærmest fortvilt roper etter en revolusjon i kollektivtransporten.
Noe annet som jeg stadig hører om er hvor fantastisk resirkuleringssystemet er. Det er tre bøtter; en for hageavfall, en for gjenvinning, og en som rett og slett heter søppel. I nummer to går det meste; papp, papir, plast, blikk, glass, bokser, hermetikk og gud vet hva.
Jeg var dum nok til å spørre om hvordan dette fungerer i praksis, og fikk en svært omfattende forklaring som tilsa noe slikt som at dette er et naturligvis et revolusjonerende genialt system; med hovedbegrunnelse i at det produser arbeid til de som sorterer alt for hånd inne på stasjonene.
Snikende priser
I kollektivet der jeg bor er det også en tysk fyr som er på Stanford for å studere matematikk på Ph.d-nivå. Om jeg synes det er håpløst få opplyst nettopriser på alt jeg kjøper, er det ingenting i forhold hva han omtaler det som. Sjokket han fikk av å se prisen 9.90 på en vare for å komme i kassa og oppleve at de slenger på både «tax», «local tax», og gjerne en «serviceavgift» – eller tips på omlag 20% – tror jeg har gitt varige mén. Jeg er relativt enig; det er rimelig irriterende å ende opp med å betale alt fra 14 til 40 prosent mer enn det du forventer ved første øyekast.
Et banalt eksempel som jeg opplevde var ved billeie: 19 dollar dagen stod det. Etter nødvendige «tax’es», forsikringer og annet var vi oppe i 70 dollar dagen. Skulle likt å høre Forbrukerombudet dersom noen i Norge testet noe tilsvarende!
På lik linje med tyskeren ble jeg også passe forbannet da jeg oppdaget at jeg er pålagt av universitetet å betale en ekstraavgift på omlag 1500 kroner i kvartalet. Summen skal sikre meg «inngangsbillett» til deres eget sykehus. Som nordmenn er vi heldige, vi har en utrolig bra helseforsikring. Den er såpass bra at den også dekker de nye reglene Stanford kommer med i mai; etter mitt syn kun laget for å presse ansatte og studenter inn i deres eget svindyre forsikringsprogram. Nettopp fordi jeg er heldig og har denne forsikringsordningen hjemmefra ba jeg om å slippe forsikringsprogrammet, noe etter mye om og men lot seg gjøre.
Likeså, oppå de om 1000 dollarene jeg betaler månedlig for min kontorplass ble det pålagt en slik «inngangsbillett». I mitt hode kunne dette like godt vært lagt inn i skolepengene, og ikke bli snikinnført etter ankomst.
Typisk for slike kostnader og merkeligheter er at de er pakket inn i en drøss med papirer, for er det noe de formelig elsker og omfavner her så er det å lage byråkrati via regler, dokumentasjon, og kontrakter. I enkelte sammenhenger er på grensen til hysteri.
Som damen på infokurset sa: «Dette må man bare akseptere for å få ta del i verdens beste samfunn».
You don’t talk negative about Silicon Valley
Dette er et samfunn som snakker rimelig negativt om den omfattende ulovlige innvandringen som pågår, men samtidig betaler gartnere og hushjelper svart. Som en av de lokale sa: «vi hadde ikke klart oss uten dem; vi er helt avhengige av denne billige hjelpen og mulighetene til å bruke deres tjenester». I dette «verdens beste samfunn» er det heller ikke helt uvanlig å fleipe med at «dette prosjektet gikk egentlig ganske bra, vi hadde bare 1 skilsmisse». Det spissfindige er at fleipen gjenspeiler ofte fakta; folk jobber ekstremt mye her, og som påpekt er skillet mellom jobb og privatliv relativt svakt.
Det er fra flere hold også fortalt at selvmordsraten blant unge – noe som en ikke snakker høyt om – er utrolig høy, og særlig er togskinnene utsatt. Problemet er nok uten tvil sammensatt, men to av hovedforklaringene som er gitt henger igjen med tempoet som er her. Den ene forklaringen som går igjen er at barn og ungdom nesten ikke ser foreldrene sine og er svært ulykkelige av den grunn; mens den andre forklaringen er at mange unge føler et slikt enormt forventningspress grunnet vellykkede foreldre at de ikke takler mer. Jeg vet ikke hva som er sant, og strengt talt er det ikke det jeg er her for å finne ut av; men det er uansett tankevekkende.
Jeg kunne sikkert ha langet ut her i det vide og brede, men jeg tipper jeg har fått fram poenget. Det er ikke gull alt som vokser her, og det er ikke alt som er like fantastisk som det blir framstilt.
Likeså, det er absolutt utrolige muligheter, og mye spennende å være med på! Så fritt inspirert fra filmen Fight Club: The first rule of Silicon Valley is: You do not talk negative about Silicon Valley. The second rule of Silicon Valley is: You do NOT talk negative about Silicon Valley!
Kritikken mot det norske hjelpeapparatet er urettferdig, mener Unacast-gründer.
Norge har få oppstartsuksesser å vise til de siste årene. Men det skyldes ikke dårlig støtte fra hjelpeapparatet.
Det mener Unacast-gründer Kjartan Slette. Han er i stedet imponert over støtten han og Unacast har fått siden de startet opp for under ett år siden.
– Vi møter likesinnede selskaper fra hele verden. Den typen support-system som vi har gjennom Innovasjon Norge, IKT-Norge og Oslo Business Region kan ingen andre fortelle om, sier Slette – som lovpriste hjelpen under IKT-Norges Neo-konferanse i går.
Det står i skarp kontrast til holdningene og opplevelsene som ofte gjengis i debatter om de norske hjelpernes rolle.
– Det er selvfølgelig andre store fordeler av å sitte i Silicon Valley eller i London, men support-systemet for å ta deg gjennom det første tunge oppstartsperioden er noe vi skal være stolte av, utdyper Slette til 3in.no.
Han synes det er viktig å korrigere bildet av Norge som et vanskelig sted å starte nye suksessfulle oppstarten.
“Powered by Innovasjon Norge”
Budskapet passer som hånd i hanske med opplevelsene Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har gjort seg, etter at hun trådte inn i byråkratiet.
– Jeg hadde akkurat de samme oppfatningene av hva Innovasjon Norge er og ikke er, uten å ha innsikt. Det må vi være ydmyke for, sier Traaseth – og viser til følgende tre myter:
“Innovasjon Norge har ikke vært med på noen av dagens suksesser” “Innovasjon Norge har ingen evne til å bære frem tech-gründere”
“Innovasjon Norge har ingen relevante tjenester for tech-gründere”
Hun slår i stedet i bordet med følgende fakta:
• Innovasjon Norge har tilført norske tech-selskaper 700 millioner kroner (IFU-ordning). IKT ligger på tredjeplass bak olje og gass og helse.
• IKT har fått tredje mest støtte i ordningen bak olje- og gass og helse.
• Innovasjon Norge har støttet 11 av de 12 gründersatsingene som IKT-Norge presenterte som noen av de neste hotte.
Akkurat dette er i dag Innovasjon Norges fremste problem, mener Traaseth. Hun viser også til at 60 prosent av Startuplab-bedriftene er inne i porteføljen.
– Det er Innovasjon Norges ansvar å få frem tdet. Vi skal lage en tag med “empowered av Innovasjon Norge”, fastslår Traaseth.
Tar tid å få kompetent kapital
Unacast-gründer Kjartan Slette underslår likevel ikke at Norge har noen utfordringer på kapitalsiden, spesielt i forbindelse med dødens dal. Altså perioden fra et selskap henter investeringer første gang, til de begynner å tjene penger.
Unacast henter nå kapital, både fra norske og utenlandske investorer, men kan fortelle om en manglende kultur for slike investeringer i Norge.
– Det er stemmer i debatten som peker på at penger ikke er alt for et nytt selskap, og det er selvfølgelig korrekt: Det viktigste er kunden og produktet. Dét sagt, finansiering er noe vi som land må se på om vi skal satse på teknologi-firmaer som typisk får inntjening lenge etter investering.
For selv om Norge har mer enn nok kapital, er den som regel bundet opp i eiendom. Eller hos investorer som kommer senere i utviklingsløpet, som Series A eller senere, og som ikke er industri-eksperter på det feltet gründeren opererer i. (se også punktliste nederst)
Han poengterer at Norge er et lite land, og at det derfor ikke er realistisk å tro at vi kan ha domene-spesialister på omrader som edtech, adtech eller fintech, og så videre.
I forhold til såkornfinansierng er Slette derimot optimistisk til fremtiden når vi har fått en ny runde med suksessgründere.
– Når disse selskapene lykkes og gründerne kommer tilbake med egenkapital og kompetanse. Det er da det blir spennende. Vi gründere er vant til å fikse ting selv, og det får vi vel gjøre med finansiering også, sier Slette med et smil.
Dette bør endres:
Under sin presentasjon på IKT-Norges NEO-konferanse trakk Kjartan Slette fram tre ting han mener bør sees på i Norge:
• Ikke mangel på kapital: Hvordan frigjør vi kapital fra bolig 2-5 til å gå inn i selskap 1-5. Som land er det usexy å ha penger bundet opp i bolig når vi ser hvordan andre land statser på innovasjon med kapital fra privatpersoner, som for eksempel i England.
• Riktige såkornfond: Det handler ikke bare om mengde penger. Men like mye om hvordan pengene brukes. Det skal nå pumpes mer penger inn i såkornfond, noe som er bra, men hvis de ikke brukes riktig er de verdt lite.
• Gründere i IKT-Norge: Den tredje utfordringen går til IKT-Norge. Dere har 11 veldig spennende nye selskaper på scenen i dag. I styret deres er ingen av oss, påpeker Slette.
I takt med at vi oversvømmes av en stadig økende flom av data, stiger virksomhetenes muligheter til å behandle deg og meg på en mer human måte. Få utnytter potensialet.
(Innlegget er presentert på vegne av det norske søkeselskapet Comperio).
Jakten på de gode digitale kundeopplevelsene krever god innsikt i egne data, og særlig innsikt i kundenes brukermønstre viser seg å være god butikk. Vi har satt oss ned med Ole-Kristian Villabø og Tone Fosser i Comperio og blir overveldet av mulighetene som finnes for å spisse budskapet.
Daglig leder, Ole-Kristian, sier: «Selv om Norge på mange måter er søkemotorenes hjemland og et område vi som nasjon er svært langt fremme på, er realiteten at altfor få virksomheter er flinke nok til å analysere søkemønstrene på en måte som gir gevinster. Det er synd, fordi disse dataene avslører både hva dine brukere gjør og også hva de faktisk tenker på».
«Analyser av bruksmønstre er rene gullgruven for virksomheter som er opptatte av å lage kunderettede løsninger», sier Tone som til daglig jobber med prosjektledelse i Comperio. «Avanserte søkeløsninger gir helt nye muligheter for de som vil hente ut mer informasjon som beslutningsgrunnlag for videre utvikling. Vi har flere kunder som har sett lyset og som vil kapitalisere på bedre beslutningsgrunnlag utover sommeren og høsten.»
Nesten fullt frokostmøte
Som en av verdens ledende ekspertmiljøer på området inviterer Comperio alle som jakter på bedre kundeopplevelser til en frokost på Hotel Continental i Oslo den 6. mai.
En av de som skal på scenen her, Kirsti Johanne Repstad i Statkraft AS, vil presentere hvordan de har jobbet med å forbedre relevans i virksomhetssøket, noe som har resultert i bedre brukeropplevelser og en mer effektiv hverdag for de ansatte.
På frokostmøtet vil også søkeeksperter i Comperio demonstrere hvordan grafteknologi kan anvendes på åpne data fra Vinmonopolets prisliste koblet mot brukermønstre for å anbefale den beste vinen eller det beste ølet. Grafteknologi gir nye kraftfulle muligheter for å avsløre interessante sammenhenger i data.
Comperio har de tre-fire siste årene blitt godt kjent med aktøren Elastic, som leverer verdensledende teknologi på søk og Big Data analyse. Christian Dahlqvist fra Elastic kommer for å presentere innovative og verdiskapende måter å bruke deres teknologi på.
Flere uker før selve frokosten er arrangementet nesten fullt og på spørsmål fra 3in.no får vi en klar forståelse av at dette er vanlig for søkeekspertene i Comperio. Frokostmøtene er populære. Dette bør du få med deg. Meld deg på i dag.
Norske gründere stoppes ikke av kapitalmangel. Men på grunn av mangel på marked og dårlig utnyttelse av den kapitalen de får, mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
– Største utfordringer for norske grundere er ikke kapitalmange, men at de ikke har et marked.
Det er den krystallklare beskjeden fra Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
Hun kaster dermed blikket forbi både statlige Investinor og interesseorganisasjonen Abelia som begge har advart om tilgangen på kapital i tidligfase. Mangel på kapital var også det overgripende temaet da Norsk Venture, som ledes av Traaseths mann, gjennomførte sitt drømmeløft i vinter.
Det massive koret til tross, er Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth overbevist om at det er en ting som er enda viktigere. Hun mener gründerne nå må tenke annerledes, og gå rett på kundene og markedet. Flerårige utviklingsløp er det ikke lenger rom for, skal vi tro Traaseth.
– Gründere kan sitte i 4-5 år og utvikle noe, også er de lei seg for at Statoil ikke kjøper produktene deres. Sånn funker det ikke, poengterer hun.
Fremover varsler hun at Innovasjon Norge skal se på både definisjonen av innovasjonshøyde, og strengere krav til rask uttesting av forretningsideen i markedet.
– Her er et etablererstipen. Nå skal du ut og finne ut av hvor kundene er og hvilke problemer skal du løse, forklarer Traaseth.
Hun refererer til “problem” – “solution” – “fit, en tankegang som stammer fra Lean Startup-tankegangen.
– Av de 12 selskapene som IKT-Norge trekker frem som de hotteste, så har Innovasjon Norge vært og “fuela” 11 av de i flere år. Men det syns jo ikke, sier Traaseth – og viser til at Innovasjon Norge ikke får synliggjort godt nok hva de bidrar med.
De ovenstående uttalelsene, som falt under paneldebatten hos DNB mandag, ledet frem til en lang diskusjon på Twitter, basert på gründersjef Bård Stranheims gjengivelse av Traaseth (se samling av tweeter nederst).
På spørsmål fra 3in.nos styreleder Truls Berg om hva de bygger dette på, viser Stranheim først kun til amerikanske undersøkelser. Berg poengterer at disse undersøkelsene ikke kan sammenlignes med forholdene i Norge.
USA er trolig det markedet i verden med best tilgang på kapital. Den gode kapitaltilgangen gjør at det for tiden pågår en debatt om oppstartsektoren i landet er inne i en boble.
Traaseth svarer så med å vise til en undersøkelse som ser på norske gaseller, utført av førsteamanuensis Casper Claudi Rasmussen ved Markedshøyskolen.
– Mye av litteraturen sier at risikokapital er viktig for å vokse. Men jeg finner ikke store utslag på det i Norge, sier Rasmussen til Dn.no.
– Men selskapene trenger jo penger for å vokse?
– Selvfølgelig. Men jeg er ikke sikker på at grunnen til at det ikke er flere vekstselskaper i Norge, er at det mangler kapital. Det virker som om de som har en god idé, får den kapitalen de trenger.
– Ofte hører vi at det mangler spesielt såkornkapital?
– Ja, det er et politisk spørsmål. Og jeg tror det er en god idé å gi mer støtte til bedrifter. Problemet er å velge hvem man skal gi kapital. I en veldig tidlig fase er det nesten umulig å velge ut hvem som blir vekstselskaper, sier Rasmussen.
Det er mange gode “caser” der ute som absolutt bør ha kapital. Men hvor er politikerne og DNB, spør IKT-Norges Fredrik Syversen.
I Norge er gründere politisk valuta, ofte uten at de selv får noe igjen for det. Vi trenger et større fokus på de som faktisk bidrar til at såkornkapital tilfaller norske startups, og det er først og fremst gründere selv og såkalte engleinvestorer.
Her hadde det vært fint om DNB i samme pressemelding kunngjorde hvordan Norges største bank vil satse på gründere, helst med det man skulle tro de kan best: Lån og investeringer.
Bismak
Det er en bismak i det at DNB, som svært sjelden eller aldri bidrar til såkornkapital, gjør seg til talsmann for entreprenørskap i Norge. Det er et godt amerikansk budskap som passer til DNB: “Put your money where your mouth is”.
I Norge har de store halvstatlige bankene som DNB i svært liten grad vært opptatt av norske gründere, det vil si utenom de som spekulerer i eiendom.
Det hadde vært fint om DNB flyttet sitt gründerfokus fra CSR (samfunnsnytte) til aktive investeringer.
Englene
Vi trenger et skarpere fokus på de som faktisk bidrar til at såkornkapital tilfaller norske startups. Det er først og fremst småinvestorer som velger å satse penger, med stor risiko for at de aldri får se dem igjen.
I utlandet har vi lært å kalle dem engleinvestorer.
Ved siden av entreprenørene er disse de virkelige heltene når det gjelder å skape et nytt norsk næringsliv, men de glemmes nesten alltid i de politiske festtalene. Jeg tror jeg vet hvorfor:
Ingen politikere har “bevilget” penger og kan derfor ikke innkassere politiske gevinster fra engleinvestorene.
For tregt
Vi har relativt store såkornfond i Norge, men det går altfor tregt. De har vært i drift i over ett år nå, og ingen av dem har nådd 10 investeringer. Det er for lite.
Det er sikkert mange grunner til at det så få, men min erfaring er at det er relativt mange gode “caser” der ute som absolutt bør ha kapital.
Da er det litt merkelig at vi ser så få som oppnår funding fra Statens eneste virkemiddel på området, såkornfondene.
Her bør både næringsministeren, Innovasjon Norge og fondene selv kjenne sin besøkelsestid.
Vi blåser opp en boligboble i dette landet, takket være våre gunstige skattebetingelser for denne type investeringer. I stedet bør vi etterlyse skatteinsentiver for engleinvestorene, de som tar stor risiko.
Her burde staten se annerledes på hvordan man bruker statens penger.
(Fredrik Syversen er direktør for næringsutvikling i IKT-Norge)
49 nominerte fordelt på 1o kategorier. Nå kan du være med å avgjøre hvem som stikker av med seieren.
Nå kan du delta i avstemningen av årets beste oppstartselskaper og gründere. Den norske vinneren kåres under den norske finalen i Startup Awards som går av stabelen 7. mai, og får delta i den nordiske finalen som holdes under Arctic Startup i Finland 26. mai.
Wake – hjelper designere å dele visuelle skisser i et team. 6.000 designere står i kø for å få tilgang.
Antagonist game – nytt spillutviklingsselskap som er i ferd med å ferdisstille sitt første spill “Through the woods”.
Staaker – drone som følger og filmer deg for eksempel mens du kjører på ski.
Museai – en opptaksapp for smarttelefoner som gjør det enklere for musikere å ta vare på ideene sine.
Unacast – ønsker å koble sammen reklameopplevelsen på nett med den fysiske verden. Gründerne har tidligere jobbet i Wimp/Aspiro.
Beste på “sparebluss” (uten ekstern finansiering)
Highsoft – teknologiselskap som lager interaktive kart som brukes på dynamiske websider. 61 av de 100 største selskapene i verden skal bruke løsningen.
Dirtybit – står bak mobilspillsuksessen “Fun run” og slapp før jul oppfølgeren “Fun run 2”
Krillbite – Hamar-basert spillutviklingsselskap som hentet inn en kvart million dollar via Kickstarter før de lanserte Among the sleep.
Vivaldi – Opera-gründer Jon von Tetchners nye nettleserselskap rettet mot profesjonelle brukere.
Beste sosiale entreprenør
Velg bedre – lokaliserer, kvalitestsjekker og promoterer bærekraftige produkter, med fokus på design og kvaitet. Vil gjøre handel til en positiv kraft.
Bidra.no – norsk folkefinansieringstjeneste som vil bidra til å finansiere gode gjerninger.
Ducky – lar deg se effekten av dine miljøtiltak og utfordre andre til å bidra.
Superplus – Playfish-gründer Kim Daniel Arthur utvikler nå læringsspill for barn i nysatsingen Superplus.
Superego – utvikler og produserer digitale helseløsninger og velferdsteknologi.
Beste investor
Birger Magnus – tidligere McKinsey-konsulent og Schibsted-direktør. Nå styreproff og investor.
Alf-Egil Bogen – tidligere gründer av skjermteknologiselskapet Atmel. Nå engleinvestor.
Alliance Venture – såkornfond som blant annet har investert i Xeneta.
Founders found – fondet til partnerne bak Startuplab.
Kim Humborstad, Zwipe – lar deg bruke fingeravtrykk på bankkortet for å bekrefte betalinger, og et av de ledende eksemplene på norsk finansteknologi. Zwipe er valgt av som global partner av Mastercard.
Det blåser en vårlig innovasjonsvind over landet. Dette er gode nyheter for oss som heier på gründere, endringsagenter og innovasjonsforkjempere.
Den nye Innovasjon Norge sjefen, Anita Krohn Traaseth har igangsatt en rekke endringer og innrømmer åpent at hun er en endringsagent i en offentlig etat som ikke akkurat har vært kjent for sin endringsiver. Derfor er det riktig og viktig at hun samler støtte ved å arrangere en rekke såkalte Drømmeløft, mange av dem dekket i 3in.no’s digitale spalter.
Denne uka kom også Norges største bank, DNB, på banen med en rapport om norske grunderes reise fra ide til suksess. Bankdirektør Kjerstin Braathen og hennes medarbeidere fortjener ros for initiativet som følger opp fjorårets gratisbok «Oppstart».
En god nyhet er det også at næringsminister Monica Mæland i forrige uke annonserte at hun vil komme med en gründerplan i løpet av sommeren. Det betyr at nå er tidspunktet inne for å diskutere fremtidens gründerpolitikk, en debatt du kan følge her på 3in.no i ukene fremover.
Alt dette vitner om økt fokus på norske endringsagenter og vi gleder oss over utviklingen.
Europas mest innovative?
Derfra er det fortsatt et godt stykke til Norge rettmessig kan kalle seg Europas mest innovative land, slik den uttalte ambisjonen lyder.
Nå må de fagre ordene om økt fokus på gründere og innovasjonsforkjempere snart kunne måles i konkrete og håndfaste forbedringer på viktige områder for norsk konkurransekraft.
For å lykkes med dette – håper vi å høre mer om dette i månedene som kommer:
• Økt samarbeid mellom stat, akademia og næringsliv, – sammen får vi til mer
• Økt satsing på næringsrettet innovasjon
• Økt tilgang til statlig pollen- og såkornkapital for de som trenger det mest
• Konkrete skatteincentiver som mobiliserer økt privat risikokapital
• en offentlig matchingsordning slik Venstre allerede har foreslått
• en innovasjonsbørs for enklere å kunne koble gründere med privat risikokapital
• et skattesystem der du ikke straffes for å bygge opp norske arbeidsplasser
La oss slå fast at både Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har helt sentrale roller som statens virkemiddelaktører for å skape nye levedyktige virksomheter.
Vi skal heller ikke glemme at Norge har kommet langt de siste 20 årene. Da jeg startet mitt første selskap ble entreprenørskap sett på som reinspikka galskap. I dag drømmer 1 av 3 om å starte eget. Det har kort sagt vært en revolusjon i måten samfunnet oppfatter entreprenører på.
Menons rapport konstaterer imidlertid at veien fra ide til suksess fortsatt er både humpete, dårlig skiltet og krevende.
Norge må derfor legge til rette både for grunderne og de gode hjelpere, slik at de sammen kan skape fremtidsbedrifter tuftet på kompetent kapital, relevant kompetanse og et kontaktnettverk som åpner dører.
Nå er tiden for å kaste seg inn i debatten. I løpet av våren og den kommende høsten vil vi få vite om vi kan juble for et nytt og mer innovativt Norge.
Vi krysser i hvert fall fingrene for at det ikke denne gangen også blir kun med praten.
Hver eneste gang jeg reiser dit, hvert eneste måltid jeg deler med mine venner og familie, føler jeg at det er uendelige muligheter i India. Det er en positiv holdning som er unik. Man ser smilet og det gode humøret over alt.
(presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).
India er en av verdens største økonomier og verdens raskest voksende “megaøkonomi” – i tillegg er det det nest største landet i verden basert på innbyggertall. Med disse forutsetningene er dette naturligvis en spennende nasjon med et stort vekstpotensiale, og Innovation Forum Norway besøkte i forrige uke India som en del av sin årlige studietur.
Styreleder i Innovation Forum Norway, Anders Lier, har det siste tiåret vært mye i India både gjennom jobb og frivillig engasjement, og ville vise medlemmene i forumet dette fantastiske landet, og dermed var det en enkel avgjørelse da årets studietur skulle planlegges.
Vi tok en prat med Anders Lier for å høre mer om hvordan han forelsket seg i India og hva som gjør dette landet så spesielt. Han ønsket å bidra til dette samfunnet som han har blitt så glad i, og engasjerte seg altså etter hvert i en rekke aktiviteter knyttet til sosialt entreprenørskap og samfunssansvar, primært gjennom Naandi Foundation.
Når var du første gang i India og hvordan ble du engasjert i prosjekter innen sosialt entreprenørskap akkurat her?
– Min første tur til India var i 2003. Jeg reiste til Kolkatta for å etablere en outsourcingstjeneste for et internasjonalt shipping-selskap. Jeg fikk deretter ansvaret for å bygge offshore satsingen til Capgemini og har siden reist jevnlig til India. Det er helt uunngåelig å ikke bli påvirket av India. Det er et land med store kontraster, med store muligheter men samtidig store utfordringer.
– Jeg mener at man har et ansvar for å være et ansvarlig medlem av det samfunnet man bor og operer i. Jeg ønsket derfor å bidra tilbake til det indiske samfunnet. Jeg er stor tro på at utdanning er viktig for å få folk ut av fattigdom. I India er jenter svært diskriminert. Jeg ønsket derfor å bidra til at fattige, vanskeligstilte jentebarn skulle få utdanning. Naandi Foundation med sitt Nanhi Kali-program gjør akkurat dette. Siden jeg ble involvert her har jeg jobbet for å sikre at flest mulig jenter får utdanning i India. Vi har nå nådd 110.000 jenter i programmet, og målet vårt er at 1 million jenter skal få utdanning. Programmet finansieres gjennom partnere i India som Mahindra Group, Ernst & Young Foundation og Avantha Foundation, men like viktig er alle enkeltpersonene som engasjerer seg og bidrar med sponsing til dette prosjektet. Corporate social responsibility er ute, her dreier det seg om PSR – Personal Social Responsibility, forteller en entusiastisk Anders Lier.
Hva er det med India og den indiske kulturen du liker best, og hvorfor?
–I India sier man at din gjest er din gud. Jeg synes at gjestfriheten er fantastisk. Jeg har nærmest hjemlengsel til India hver dag. Gjennom de siste årene har jeg reist mye til India. Det har blitt mer enn 80 turer. Jeg har indiske venner, jeg har vist India til min familie og i dag har jeg en indisk bror og min egen familie i Hyderabad.Hver eneste gang jeg reiser dit, hvert eneste måltid jeg deler med mine venner og familie, føler jeg at det er uendelige muligheter i India. Det er en positiv holdning som er unik. Man ser smilet og det gode humøret over alt.
Make in India
En ny regjering er nå på plass i India, og innovasjon og omstilling er i hovedfokus. Med 700 millioner innbyggere som er under 30 år (godt over halvparten av befolkningen), og nå 9 millioner studenter som uteksamineres fra høyere utdanning årlig, er det klart at det eksisterer et enormt potensiale for India, som også vil skape muligheter og ringeffekter i hele regionen – og verden for øvrig.
India er tradisjonelt sett i utgangspunktet ikke kjent som noe spesielt næringsvennlig land, f.eks. ligger India på 93 plass på Forbes’ liste over “Best Countries for Business“. Men dette ønsker altså statsminister Narendra Modi å gjøre noe med, og man ser tydelig at dette ligger høyt på prioriteringslisten til den nye regjeringen. Gjennom økonomiske incentiver, tilrettelegging, enorme regjeringsstøttede PR-kampanjer som ”Make in India” og nye reformer, skal India nå forvandles til et mer åpent marked.
– Jeg har det siste tiåret selv hatt gleden av å bli kjent med dette fantastiske landet og menneskene her, og jeg blir stadig fascinert av deres entreprenørånd, imøtekommenhet og deres holdninger. Det kryr f. eks. av “Mom and pop-shops” i New Delhi, og de menneskelige ressursene i landet kan utnyttes til det fulle dersom vi tar ansvar og bidrar til innovasjon i næringslivet, forteller Lier.
– Norway-Asia Business Summit, som vi var til stede på i forrige uke i New Delhi, tok for seg muligheter og utfordringer ved ekspansjon og etablering av utenlandske selskaper i India, med en klar oppfordring til norske virksomheter om å se hitover for inspirasjon og nye spennende markeder – en oppfordring som jeg også støtter fullt ut, sier Lier.
(Foto: André Eidskrem, IntraHouse)
(presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).
Eventum skal bli verdens beste på formidling av selskap og møterom. Vi skal bli det stedet du går til uansett om du skal arrangere et stort bryllup eller trenger et eksternt møterom noen timer.
Hvorfor vil kundene «elske» deres produkt/tjeneste?
Vi har allerede strålende tilbakemeldinger fra kunder som er veldig takknemlig for at vi finnes. Vi gjør den ellers frustrerende prosessen det er å finne og reservere rett sted til en lek. Hos oss kan man for eksempel lett søke i kart, budsjett og antall deltagere. Og ønsker du å ha konferansen på en gård, har vi et filter for det.
Hvor er selskapet om ett år år?
Vi har så langt i hovedsak satset i Osloregionen hvor vi har 230 samarbeidspartnere av alle typer. Vi har vist at konseptet fungerer og vi har mange fornøyde kunder, så nå begynner ekspansjonsfasen. Om et år er vi i hele Norge, og har ansatt landssjef i neste land og skal til å lansere for fullt der.
Hvorfor startet dere selskapet?
Det hele startet med at en av grunderne jobbet med et internasjonalt team, og det var til stadighet nødvendig å bestille møterom når de var samlet i Oslo. Det opplevde han som en unødig slitsom prosess, og det var det som startet det hele. Så ble det etter kundeundersøkelser et minst like sterkt fokus på selskapslokaler, og vi ser at begge segmentene fungerer svært bra.
Hva er den største hendelsen det siste året for deres oppstartselskap?
Det har skjedd svært mye og vi har nådd mange viktige milepæler. Det er vanskelig å skille ut akkurat den ene hendelsen som har vært viktigst, så jeg nevner noen: lansering av eventum.no, vår første forespørsel etter en dag, vårt første salg og positive kundetilbakemeldinger. I tillegg har vi hentet inn 1,5 millioner fra eksterne investorer i tillegg til omtrent 1 million fra Innovasjon Norge. Men den jevne og gode veksten vi har hatt er nok det som føles viktigst på sikt.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Vi har hatt god hjelp fra mange. Våre viktigste ressurser har vært de ansatte, våre samarbeidspartnere og vi har vært heldige med investorene som er med aktivt i driften av selskapet. I tillegg er vi et av oppstartsselskapene som er svært fornøyd med Innovasjon Norge, og føler virkelig at de ønsker at vi skal lykkes.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Som for mange andre oppstartselskap, så har og er likviditeten et problem. Men vi har som sagt fått god hjelp både fra Innovasjon Norge og investorer for å løse dette, i tillegg til at vi grundere har gått uten lønn i perioder.
Kun 4 prosent av norske gründere klarer å skape sterk vekst. Disse fem tingene har de – som regel – til felles.
Norge består i dag av èn million ideer. Det viser en spørreundersøkelse utført for DNB og Menon Business Economics.
Av disse har kun halvparten satt i gang: 260.000 lever av næringsvirksomhet i dag, mens 200.000 har litt inntekt fra næringsvirksomhet.
Den siste halve millionen er mennesker med ideer som ikke realiserer dem.
Nå vil norges største bank, DNB, være med å hjelpe ideene frem.
– Hvis vi virkelig skal lykkes med økonomisk vekst, må flere starte med ambisjoner om å skape vekst og arbeidsplasser for flere enn seg selv, sier Kjerstin Braathen, leder for bedriftsmarkedet i DNB.
– Vi må hjelpe til å løfte frem de som har store ambisjoner og vyer. Vi snakker mye om at vi må heie på våre kunder – det gjelder både gründere og andre, sier Braathen.
“Stabile liv”
For å komme videre har DNB bedt Menon Business Economics se nærmere på hvordan det gikk med bedriftene som startet for ti år siden. I stedet for å lete etter fallgruvene, ønsket DNB å få dokumentert fellestrekkene ved de som lykkes.
– Vi trodde vi skulle få en oppskrift, værsågod. Sånn er det ikke, fastslår Kjerstin Braathen, konserdirektør for bedriftsmarkedet i DNB.
Leo Grünfeld i Menon forteller at 250.000 starter opp virksomhet i Norge hvert år. Av disse utgjør halvparten enkeltmannsforetak uten ambisjoner om vekst, mens 35 prosent startes av juriske foretak.
Altså er det kun 18 prosent – tilsvarende i underkant av 50.000 bedrifter – som starter aksjeselskap hvert år. Det er disse bedriftene Menon anser at har vekstambisjoner.
“Gründerne som etablerer et AS er preget av at de lever relativt etablerte liv, både økonomisk og sosialt. Forut for oppstarten var de fleste gift, hadde barn, var sysselsatt og hadde relativt høy inntekt sammenlignet med resten av befolkningen,” fastslås det i rapporten.
Seks fellestrekk
DNBs Kjersti Braathen og Menons Leo Grünfeld listet hver opp noenfellestrekk for de som lykkes. Til sammen gir det følgende liste:
• Nær markedet: Resultatene viser at de som bor i nærheten av de store byene lykkes bedre. De er nær markedene og nær andre i sammenlignbare stiuasjoner, påpeker Braathen.
• Seriegründere: De som starter flere ganger er overrepresentert i de som lykkes med å oppnå vekst.
• Bakgrunn fra stor bedrift: De som har erfaring fra store bedrifter har større sjanse for å lykkes.
• Litt høyere inntekt/formue: De som har høyere inntekt og formue enn snittet, lykkes bedre. Men effekten snur igjen, hvis formuen blir for stor.
• Litt gjeld: De som har litt gjeld, enten det er på bedriften eller eget hus, lykkes bedre.
Grünfeld påpeker at de som lykkes en periode, også er de som lykkes i neste periode.
– Det er ikke lurt å lunte avgårde de første årene. De som gjør det, oppnår sjelden stor vekst i neste periode, sier Grünfeld.
– Hjulpet 2.500 siste året
Et ledd i DNBs gründersatsingen er også opprettelsen av en egen gründertelefon for å hjelpe frem nysatsinger over hele landet. Banken har også gitt ut en gratis-bok, som er “solgt” i flere eksemplarer enn 50 shades of grey, poengterer banken.
– Vi har fått god respons, og har så langt hjulpet over 2.500 gründere. Men vi har fortsatt en jobb å gjøre for å synliggjøre at de er der. Jeg møter fortsatt folk som blir overrasket når jeg forteller om tilbudet, sier Braathen.
Ett av tiltakene er også å slippe gründerne inn i det nye bankbygget i Bergen. Og å gi gründerrådgivning en tydeligere rolle i de nye bankkonsepten som skal rulles ut 50 steder det nærmeste året.
– Det første åpnet på Storo i forrige uke, og har vi tatt vekk alt av kasseløsninger, og fått på plass en hylle reservert for bedrift og oppstart, sier Braathen.
Lei offentlige IT-skandaler? Vel, her er noen eksempler som viser hvordan ting bør gjøres. Ett av stedene gikk det så fort at brukerne sa stopp!
Nav-sjefen gikk nylig av som følge av IT-rot. Det skjedde kun dager etter at Dagens Næringsliv satte fokus på IT-trøbbelet.
Pussig nok skjer det selv om de feilslåtte prosjektene stort sett alltid er tuftet på det samme; dårlig brukervennlighet. Og akkurat det har innovasjonsfolk, interaksjonsdesignere og gründere stadig bedre verktøy for å løse.
Så la oss se på noen eksempler med de som faktisk får det til:
Husbanken: Kan spare 50.000 timer årlig
I fjor høst kåret Difi “beste nettjeneste” for første gang. På topp tronet Husbankens med “e-søknad for bostøtte”. Denne uken ble Husbanken hedret med “Merket for god design.”
Det hele for en tjeneste som inntil i fjor høst ikke hadde tatt det digitale steget. Søknadsprosessen var altså fortsatt papirbasert, tidkrevende og kostbar.
– Vi håper å spare 50 000 saksbehandlingstimer på bostøttesøknader årlig. Målet er at innen fem år skal 90 prosent av søkerne ha gått over til å benytte seg av den elektroniske løsningen, forteller Anne-Brit Elvestad, seniorrådgiver i systemseksjonen i Husbanken.
Og like viktig, innsikten:
– Vi utførte jevnlige brukertester, både med saksbehandlere og reelle brukere. Herfra fikk vi viktig innsikt som har formet design, interaksjon og språk, sier Elvestad.
Altså en enklere hverdag for de 150.000 personene som hvert år henter ut rundt tre milliarder kroner i bostøtte. En ordning som går til de med under 210.000 kroner i årsinntekt.
Løsningen gir et reelt løft sammenlignet med papirskjema ved å:
• automatisk hente inn informasjon om søkeren fra offentlige, eksterne registre, som Folkeregisteret, Statens kartverk og Skatteetaten.
• være mobilvennlig – slik at den er tilgjengelig for personer uten datamaskin.
• åpne for å sende inn dokumentasjon ved å knipse et bilde med mobilkameraet
Resultat et knapt halvår etter lansering, er at bruken har doblet seg og tilbakemeldingene er gode både fra saksbehandlere og søkere. Nå utvikler Husbanken en lignende elektronisk løsning for startlån, bygget på mange av de samme erfaringene.
Oslo universitetssykehus: For fort for brukerne
3in.no har også tidligere skrevet om hvordan Oslo Universitetssykehus kuttet ventetiden. Prosessen har vært så vellykket at det nå er brukerne som synes det går for fort.
– Vi fikk faktisk presset ventetiden helt ned mot 48 timer, men da møtte vi motstand fra uventet hold. Det gikk faktisk for fort i svingene for mange pasienter, så vi endte opp med ventetid på i underkant av én uke i snitt, forteller dr. med. Andreas Moan ved Oslo universitetssykehus, som ledet utviklingsprosjektet.
Kontrasten er stor til den gang det tok 12 uker fra en kvinne fikk påvist kul i brystet, til mistanken om kreft ble avvist eller bekreftet. Den gang var det den velkjente melodien om intern uenighet som hindret fremdrift: Fagmiljøene på de to brystkreftavdelingene ved Ullevål sykehus og Radiumhospitalet jobbet ikke spesielt godt sammen. Et internt forsøk på å legge om rutinene havarerte.
Endringen kom først da designerne kom på banen i 2012 – støttet av 800.000 fra Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP):
– Når flere fagpersoner fra ulike felt skal jobbe sammen, møter man mange forskjellige virkelighetsforståelser. Ofte kan det gå på prestisjen løs. Designerne hadde fordelen av å kunne nærme seg problemstillingen fra utsiden. De stilte alle de ”dumme” og nødvendige spørsmålene. I stedet for å gi oss svarene, fisket de dem ut av oss, sier Moan.
– Vi trodde vi hadde en felles forståelse på tvers av fagområdene, men etter hvert som designerne tegnet ut det vi snakket om skjønte vi at vi ofte kommuniserte forbi hverandre, forklarer Moan.
Spesielt to tilbakemeldinger fra pasientene ble en øyeåpner for alle som jobbet med prosjektet: «Mitt første møte med helsevesenet var negativt» – og «Det gikk bra da jeg først fikk kreftdiagnosen», sa flere av kvinnene som ble intervjuet.
– Hvorfor ventet vi egentlig med å være imøtekommende og omsorgsfulle til etter at kreften ble oppdaget? Hvorfor følte ikke pasienten seg ivaretatt fra første henvendelse? Denne innsikten endret hele prosjektet, forteller Moan.
Juryen som deler ut Merket for god design, er imponert over resultatene:
«Oslo universitetssykehus har på en forbilledlig måte standardisert og forenklet en kompleks og uoversiktlig tjeneste. Det å involvere brukere fra begynnelsen av, innføre nye rutiner og etablere nye roller og kontaktpunkter er innovative grep som har gitt mer forutsigbarhet og styrket tjenestens legitimitet», står det i jurykjennelsen.
En annen kilde til godt offentlig håndverk er Difis rangering av de beste offentlige nettjenestene i Norge. Topp-11 listen ser slik ut (fire eller fem stjerner):
1. Statens Vegvesen – bestille time for oppkjøring
2. Lånekassen – betalingsutsettelse
3. Statens Vegvesen – søknad om førerkort
4. Lånekassen – studiestøtte
5. Skatteetaten – bestille frikort
6. Husbanken – søke bostøtte
7. Nav – elektronisk meldekort
8. Direktorat for naturforvaltning – betale fiskeavgift
9. Skatteetaten – innmelding ligningsverdi bolig
10. Hasvik kommune – søke stilling
11. UDI – registreringsordning for EU/EØS-borgere
Noen som bør skjerpe seg: (tjenester med to eller færre stjerner):
Altinn – registrere selskap
Difi – Doffin (utlysning av innkjøp)
Politiet – anmeldelse (ikke tatt med kommunale tjenester)
I blant er det de enkle, små problemene i hverdagen som har behov for en løsning. HOOK er en enkel og smart løsning på et universelt problem, og er verdens eneste transportable knagg for klær. HOOK redder nok ikke verden, men den kan redde dagen eller kvelden din.
Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?
De aller fleste er opptatt av hygiene og ingen ønsker at ytterklærne berører gulvet når de er på toalettet. HOOK passer i kredittkortlommen i lommeboka og redder situasjonen når du står på et litt ”grumsete” gulv og vil henge fra deg en jakke, en veske, et langt skjerf el.l.
Hvor er selskapet ditt om ett år/tre år/fem år? (velg tidsrammen som passer deg – del gjerne konkrete mål/fremtidsbilder o.l.)
I løpet av et år trenger HOOK et løft fra utviklings- og lanseringsfasen til systematisk fokus på markedsføring og salg. Her vil selskapet trenge noe kapital og utvidet kompetanse. Syv av ti spurte personer sier at de gjenkjenner problemstillingen og at de ville kjøpt og/eller benyttet HOOK dersom de fikk den som bedriftsgave. Om tre til fem år er drømmen at fem av ti har en HOOK i lommeboken!
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
HOOK startet som et skisseprosjekt basert på egen irritasjon over toaletter uten knagger. Som industridesigner så jeg på flere muligheter for å løse problemet og jobbet frem HOOK. Da jeg fikk positivt svar på patentering (teknisk patent) og designbeskyttelse, gjennomførte jeg patenteringsprosessen og startet HOOK AS med en visshet om at det ingen konkurrerende produkter og at det forelå en sterk beskyttelse av produktet.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
HOOK ble i forbindelse med lanseringen invitert til Tokyo Designers Week og fikk positiv omtale i bl.a. Wallpaper. Det første salget direkte til en større norsk bedrift, som bedriftsgave, var også en viktig bekreftelse.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Jeg har fått mye støtte, hjelp og gode råd fra venner og familiemedlemmer med riktig kunnskap. I den første delfinansieringsfasen, på Indiegogo, hadde jeg 170 støttespillere fra fire kontinenter som muliggjorde første serie i produksjon.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Det største hinderet for meg som gründer har vært et pågående race mellom tid og økonomi. Etter lanseringen har jeg måttet gjøre vanskelige prioriteringer mellom betalt tid som industridesigner på nye prosjekter og salg og bedriftsutvikling av HOOK AS. Etter å ha jobbet opp min egen økonomi igjen, er jeg klar for et nytt og større fokus på HOOK.
Bjørn Bye stiller ut The Hook på Tokyo Designers week.
1,3 milliarder mennesker lever uten strøm. Norsk gründersuksess gir dem lys og strøm på mobilen. I dag vant de pris!
Parafinlamper er dyre i bruk og forårsaker mange branner og forgiftningstilfeller. Dette ønsket et norsk designbyrå å gjøre noe med.
Resultatet er den kombinerte solcellelampen og mobilladeren SunBell, som allerede har blitt solgt i et sekssifret antall til blant andre FNs høykommissær for flyktninger.
– Vår store ambisjon er å bygge en unik norsk merkevare med klare sosiale og miljømessige kvaliteter. Design gir oss et konkurransefortrinn i et globalt marked, ikke minst i markeder der økonomien er svak, forteller Kristian Bye, gründer og styreleder i Bright Products.
Sunbell-lampen. Foto: Bright products.
Nå har Bright Products og K8 Industridesign mottatt både Miljøprisen og Design for alle-prisen, som ble delt ut under Designdagen på Doga onsdag.
– Dette er første gang disse to prisene gis til samme mottaker. Det sier veldig mye om det enorme og bunnsolide arbeidet Bright Products og K8 Industridesign har lagt ned, sier Thea Mehl. Hun er prosjektleder for designutmerkelsene i Norsk design- og arkitektursenter, som står bak prisene.
Sa opp lederjobb for å bli gründer
Allerede i 2009 startet K8 Industridesign for egen regning et utviklingsprosjekt for å finne en smart og bærekraftig løsning. Da designerne viste fram en prototyp til Kristian Bye ble han så begeistret at han sa opp lederjobben i reklamebransjen for å dedikere seg til å få SunBell ut i verden. Sammen med designer Marius Andresen fra K8 stiftet han selskapet Bright Products.
Veien fra de første prototypene og til ferdig produkt var lang for det ferske gründerselskapet. Samarbeidet med K8 var tett, til tider jobbet de side om side hver dag. Det ble hentet råd og innspill fra Norges ledende solcelleeksperter. Designerne samlet verdifulle erfaringer fra feltstudier og møter med både hjelpeorganisasjoner og potensielle brukere.
Men interessen for produktet ble dokumentert da selskapet hentet 55.000 dollar i en såkalt «crowdfunding»-kampanje der privatpersoner kan donere valgfrie beløp til innovasjonsprosjekter.
Først i mai 2014 var det klart for lansering av SunBell.
200 000 lamper til flyktninger
Det første året i salg har selskapet solgt flere hundre tusen eksemplarer. Bare i løpet av de første månedene solgte de om lag 20 000 eksemplarer av SunBell i Kenya, Tanzania, Kamerun og Angola, i tillegg til Norden, USA og Tyskland.
Virkelig fart på sakene ble det like før jul, da FNs høykommissær for flyktninger bestilte over 200 000 eksemplarer av det norskutviklede produktet. Den samlede ordreverdien lød på nærmere 50 millioner kroner.
SunBell har allerede vunnet fem internasjonale design- og produktpriser, men Miljøprisen og Design for alle-prisen blir de første norske prisene.
Imponert jury
Juryen lar seg blant annet imponere over den fleksible svanehalsen som gjør at lampen kan brukes som leselys, taklampe, lommelykt og nakkelykt.
Solcellepanelet er beskyttet av herdet glass og ladekabelen lar seg enkelt rulle inn og ut.
«Uten å være overdesignet eller overlesset har den fått en rekke gjennomtenkte funksjoner – den kan brukes som bordlampe, vegglampe eller hengende rundt en hals. Solcelleløsningen er godt integrert. Lysintensiteten har tre steg, og den lyser godt. Det rene og sobre formspråket vil appellere til mange», står det i jurykjennelsen.
FAKTABOKSER:
Dette er “Design for alle-“prisen
* Går til bedrift og designer som har utviklet et inkluderende produkt eller en løsning som er tilpasset en utvidet brukergruppe.
* Handler om produkter eller tjenester med forbedret brukervennlighet, intuitiv forståelse og en god bruksopplevelse.
* Deles ut hvert år på Designdagen som spesialpris knyttet til utmerkelsen Merket for god design fra Norsk design- og arkitektursenter, i samarbeid med Deltasenteret, statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
Dette er Miljøprisen
* Gis til bedrift og designer for å ha utviklet et produkt eller en løsning som har vesentlig miljøegenskaper i et livsløpsperspektiv.
* Deles ut hvert år på Designdagen som spesialpris knyttet til utmerkelsen Merket for god design fra Norsk design- og arkitektursenter, dersom det finnes verdige mottakere
Norske innovatører bidrar med bedre griller, gjenoppliving av spedbarn og avsløre lungefeil. Onsdag fikk de priser.
I store deler av verden bruker folk fremdeles grillkull og ved når de lager mat. Hvert år forårsaker forurensningen fra denne matlagingen fire millioner dødsfall. Samtidig kuttes verdens skoger ned i et alarmerende tempo for å skaffe brensel.
Etanol-grillen. Foto: Abry Kavanagh Design
Norske SAFI International bestemte seg for å utvikle et alternativ som både var tryggere, mer bærekraftig og kommersielt interessant. Alternativet Safi falt ned på som en bærekraftig erstatning, som ikke koster mer enn trekull, var etanol.
Ovnen SAFI e-Cooker ble lansert i august i fjor, og har allerede solgt i 3500 eksemplarer. Den har blitt svært populær i blant annet Tanzania og Kenya. Sponsing fra Elkjøp og Rema bidrar til at ovenen, i en begrenset antall, kan selges for 25 dollar – 50 dollar billigere enn normalt.
– Vi ble bevisste på problemstillingen gjennom andre prosjekter vi jobber med i Øst-Afrika. Det er snart ikke flere trær igjen mange steder, og prisen på grillkull øker dramatisk hvert år. Samtidig bruker særlig kvinner veldig mye tid hver dag på matlaging og rengjøring, forteller Ole Sæthre, grunnlegger og administrerende direktør i SAFI International.
Han har stor tro på et stort skifte fra kull til etanol over de neste fem årene, sier Sæthre.
Tre måter å redde liv
Safi International er ett av tre dagsaktuelle eksempler på at design kan redde liv:
• SAFI International og Abry & Kavanagh Design har designet et alternativ til osende, farlige grillkullovner.
Kravene til løsningen var mange: Den måtte være billig i produksjon, intuitiv og sikker i bruk og solid nok til å tåle en støyt.
De to selskapene kom frem til en helt ny brennerdesign som gir høy effekt og sotfri forbrenning, selv ved bruk av billig, uren etanol. Frontbetjeningen er enkel å bruke og konstruksjonen er
Foto: Lærdal Global Health.
bredbent, noe som gjør at den kan brukes på ujevnt underlag. Et lukkesystem gjør at etanolen ikke fordamper, noe som både har økonomiske og sikkerhetsmessige fordeler. I tillegg skiller ovnen seg fra de mer hjelpemiddelpregede konkurrentene med friske farger og stramme linjer.
• Laerdal Global Health har utviklet en bedre måte å gjenopplive spebarn på.
Ti prosent av alle nyfødte må ha hjelp til å begynne å puste. Da står det gjerne om sekunder. Laerdal Global Health så behovet for å gjøre det lettere for stressede helsearbeidere i utviklingsland å utføre den livreddende behandlingen.
Resultatet, Upright Newborn Bag-Mask, skiller seg ut og er en merkbar forbedring fra eksisterende løsninger. Den settes vertikalt over ansiktet til babyen, noe som gir et bedre masketrykk. Den tykke, brede masken sitter godt på ansiktet og hindrer lekkasje. En større bag øker sannsynligheten for at barnet får tilstrekkelig med luft i lungene. Antall komponenter til sju, slik at produktet er enklere å montere og demontere når det ikke brukes. Og med tanke på omreisende helsearbeidere kan baggen foldes sammen teleskopisk.
Upright Newborn Bag-Mask ble lansert i fjor høst.
• VoluSense og Designit har laget en grensesprengende løsning for måling av babylunger.
Nyfødte, særlig premature babyer, har ofte lungesykdommer og relaterte komplikasjoner. Dette skyldes ofte at lungene ikke er ferdigutviklede. I dag er det få sykehus som foretar lungefunksjonsmåling av premature og nyfødte. I stedet observerer helsepersonell om barnet virker stresset, skifter fargetone, har kramper, samt måler variabler som oksygenopptak og CO2-utskillelse.
Foto: Designit
Men Volusense innså at produktet måtte bli enklere.
Designbyrået Designit fikk jobben med å designe et mer helhetlig produkt. Resultatet ble VoluSense Pediatrics, en helt ny tilnærming til å måle lungefunksjon hos nyfødte og premature. En enkel, vennlig utformet vest har innebygde sensorer som følger kroppens bevegelser og måler volumendringer på inn- og utpust. Måleinstrumentet er lite, lett og mobilt, med berørbar skjerm.
Interessen for VoluSense Pediatrics har vært formidabel, både i Norge og internasjonalt. 19 sykehus fra 9 land meldte sin interesse allerede før produktet var blitt markedsført noe sted. Produktet har også blitt nominert som «Product of Outstanding Interest» på den største lungehelsekonferansen i Europa.
De tre er nå hedret med Merket for god design.
– Design kan tilføre mange viktige verdier til produkter og tjenester, men noen ganger handler det faktisk om liv eller død for brukeren. Disse tre designprosjektene er viktige norske bidrag som gjør verden til et bedre og sikrere sted, sier Thea Mehl. Hun er prosjektleder for designutmerkelser i Norsk design- og arkitektursenter, som står bak prisene.
Espen Susegg (41) er nå ansatt som ny administrerende direktør i Siva.
Susegg har vært konstituert i stillingen etter at Erik Haugane trakk seg etter kun et halvt år i stillingen. Han var misfornøyd med organisasjonens evne til å endre seg.
Susegg kommer fra stillingen som eiendomsdirektør i Siva. Sivas fremste rolle i dagens innovasjonsøkosystem er nettopp som eier i en rekke næringsbygg rundt omkring i landet.
Ansettelsen skjer etter en åpen prosess. Sivas styreleder Kristin Reitan Husebø gir Susegg følgende skussmål:
– Espen Susegg har sterk kommersiell kompetanse, erfaring fra eiendomsutvikling, samt inngående innsikt i Sivas innovasjonsvirksomhet og nettverk. Siva er i en omstilling hvor det er viktig å være relevant i forhold til næringslivets endrede betingelser og behov. Suseggs evne til helhetlig tenking, samarbeid og å finne gode løsninger i skjæringspunktet mellom innovasjons- og eiendomsvirksomheten vil være en styrke i Sivas arbeid fremover. Vi er svært fornøyde med at Susegg har takket ja til stillingen og ser frem til den videre utviklingen av Siva under hans ledelse, sier Husebø.
– Stort potensial for å styrke innovasjon
Næringsminister Monica Mæland gjør for tiden en gjennomgang av det norske innovasjonsmiljøet. Hennes signal er at det skal ryddes, før nye ordninger etableres.
Nylig ble det klart at staten tar over som eneeier i Innovasjon Norge.
Ansettelsen av Espen Susegg som ny direktør i Siva kan sees på som en stadfestelse av Siva vil spille en viktig rolle fremover. Men samtidig finnes det krefter som godt kan tenke seg at Sivas innovasjonsaktivitet legges inn i Innovasjon Norge.
I meldingen som Siva sendte ut i forbindelse med ansettelsen, poengterer Siva at de ser stort potensial nettopp for innovasjonsaktiviteten i tiden fremover:
“Det oppleves å være et stort potensiale for videre utvikling av Sivas innovasjonsaktivitet og for utvikling av selskapets tilknyttede innovasjonsmiljø. Siva opplever også god tilgang på relevante prosjekter som kan gi grunnlag for nye eiendomsinvesteringer. Sivas virkemidler vil derfor være viktige verktøy for å oppnå nødvendig omstilling og for å legge til rette for lønnsom næringsutvikling i framtiden”.
Den gradvise utfasingen av tradisjonelle næringsbygg til fordel for inkubator og næringshager i Sivas eiendomsportefølje, gjør at innovasjonsaktiviteten trolig blir strategisk viktigere for Siva i tiden fremover.
For å utløse dette potensialet bevilget Siva ekstra midler til de beste inkubatorene ifjor, og har varslet en lignende pott for næringshager i inneværende år.
– Det er med stolthet og ydmykhet jeg i dag har takket ja til stillingen. Sammen med styret og de ansatte ser jeg frem til å ta fatt på den viktige oppgaven selskapet har i å tilrettelegge for lønnsom næringsutvikling i den utfordrende tiden norsk næringsliv står i og ovenfor. Spesielt ser jeg frem til å bli enda bedre kjent med alle de viktige samarbeidspartnere Siva har over hele landet, og sammen med disse bidra til økt nyskaping og vekstkraft, sier Susegg.
Han er utdannet sivilingeniør bygg og miljøteknikk fra NTNU og har i tillegg en mastergrad i Business Administration fra NHH. Han har tidligere vært administrerende direktør i Brattørkaia og har ledererfaring fra Sparebank1 SMN, Asplan Viak og tidligere stillinger i Siva.
(Artikkelen er presentert på vegne av 3in.no-partner Partnership for Change)
Partnership for Change er den største konferansen for sosial innovasjon i Norge, og jobber for å skape bærekraftige lokalsamfunn i alle deler av verden. Til sammen kommer mer enn 250 næringslivstopper, ungdom, politikere, forskere og journalister sammen for å diskutere verdens fremtid. Det legges opp til aktiv deltakelse fra deltakere båe i plenum og parallelle sessioner.
– Vi er stolte over å samle så mange innovative, visjonære og dyktige mennesker i Oslo. Vi stiller de store spørsmålene om hvordan vi kan skape en bærekraftig fremtid, og forsøker å gi noen av svarene som kan føre oss fremover, sier leder i Partnership for Change, Ingrid Stange
På årets Partnership for Change er blant annet ungdom og ekstremisme, bærekraftige byer, finansmarkedenes rolle, innovative partnerskap, sosiale investeringer og entreprenørskap på agendaen.
Ungdom bekjemper ungdoms ekstremisme
Under tittelen Battle for Humanity; The Role of Youth in Countering Violent Extremism and Promoting Peace blir det et dypdykk i det høyst aktuelle temaet ungdom og ekstremisme.
– Økningen i religiøse ekstremistiske grupper som bruker terror har blitt en del av dagens trusselbilde. Noen av de største utfordringene er de mange ungdommene som blir rekruttert til væpnede grupper – men ungdom kan også være selve løsningen på dette problemet, sier Stange.
Blant de som skal innlede debatten om hvordan ungdom kan bekjempe ekstremisme, er FN-ambassadøren Ufuk Gocken (Tyrkia) som jobber for Organization of the Islamic Cooperation, sammen med Laila Bokhari, statssekretær ved Statsministerens kontor, og den sosiale entreprenøren Hazami Bermada (Palestina/ Syria), som kommer fra the UN Secretary-General’s Envoy on Youth.
Hvordan skape bærekraftige byer
I dag trekkes stadig flere folk mot byene i håp om jobber og bedre liv. For rask befolkningsvekst kan imidlertid resultere i mange utfordringer, som mellom annet mangel på husrom, utarming av ressursene, økt kriminalitet, dårlig luftkvalitet og høyere smittefare. Derfor er det avgjørende å skape trygge og bærekraftige byer.
For å drøfte hvordan man kan gjøre byer sikrere og mer effektive, møtesIvan Massowborgemesterkandidat i London for the Conservative Party, Aida Esteban, partnerfor Citymart,Thore Vestby, visepresident for Mayors for Peace og Kyriakos Pierrakakis, Co-Founder Novoville & Director of Innovation ved Athens Tech til paneldebatt.Moderator erSarah Prosser, Program Manager of Community Initiatives for Partnership for Change.
Innovative partnerskap og sosiale investeringer Andre temaer som skal diskuteres under konferansen er blant annet individets rolle for en bærekraftig fremtid, styrking av kvinners stilling gjennom arbeidsskapning og entreprenørskap, sosiale investeringer for fremtiden og digital sosial innovasjon. Til sammen drøftes rundt et dusin temaer disse to maidagene i Oslo.
Blant innlederne til temaene finner vi Prins Max av Lichtenstein, administrerende direktør i LGT Group, Europas største private kapitalforvaltningsselskap. Ivan Massow, det britiske Consercative Party sin borgemesterkandidat i London. Kyriakos Pierrakakis (Hellas), innovasjonsdirektør i Athens Tech. Og Sir Robert Swan, britisk eventyrer og miljøforkjemper.
Fredric Hauge fra Bellona, Kjell Magne Bondevik fra Oslosenteret og Club de Madrid, Laila Bokhari, Statssekretær ved Statsministerens kontor, Gry Larsen fra Care Norge, Trude Dybendahl ved Young Leadership Academy og Bjørn K. Haugland fra DNV-GL er blant de norske innlederne.
Totalt vil mer enn 55 talere fra 20 land og alle sektorer dele sin kunnskap og erfaring, gjennom to intense, interessante og løsningsorienterte konferansedager.
Nå har Handelshøyskolen BI og konsulentselskapet Iterate nominert årets beste “intraprenører”.
Ordet “intraprenør” brukes om personer som jobber med entreprenørskap i etablerte bedrifter. Mennesker med ideer og drivkraft til å overbevise både i markedet og internt i organisasjonen.
– Jeg er utrolig stolt av å bli nominert som årets intrapenør og det gir inspirasjon og motivasjon for å videreutvikle Arendalskonferansene som landets mest ambisiøse og attraktive møteplass for kommunal innovasjon. Nominasjonen gir ekstra oppmerksomhet og legitimitet for våre satsinger. Vi må levere kvalitet og gode møteplasser hele tiden og kan ikke tillate oss å ta for gitt at kommune-norge vil anerkjenne denne posisjonen. Nominasjonen gir oss et skikkelig løft, sier Kjell Anton Sjursen i Arendal Kommune.
Årets nominerte er:
Kartverket For å ha digitalisert den nautiske publikasjonen Etterrettninger for sjøfarende (Efs).
DNB
Product Specialist Ronny Khan er nominert for hans arbeid med fingeravtrykksteknologi for innlogging i nettbanken.
Evry AS
Eirik Røthe – Senior systemutvikler, som har vært sentral i flere nye utviklingsprosjekter i Evry, blant annet Melkebanken som er ett EU støttet prosjekt.
Hafslund Strøm
For å utvikle tjenesten “Link”. Med Link får du full kontroll på strømforbruket og enklere måleravlesning.
SpareBank 1
Baard Slaattelid, som har vært en ildsjel i utviklingen av SpareBank 1s mobilbankløsning. På tre år har han rukket å skape en mobilbank som har blitt Norges største i bruk.
Helsedirektoratet
Har utviklet Slutta-appen som hjelper folk å slutte snuse og røyke
Arendal kommune
Kjell Sjursen, Advisor innovation and development at Arendal kommune har i mer enn et tiår utviklet Arendalskonferansen til å bli det viktigste møtestedet for innovasjon i Kommune-Norge.
SpareBank 1 Gruppen
Espen Kjølberg har løftet SpareBank 1s nettbankorganisasjonen til å bli en organisasjon som i dag driver frem nye løsninger som mobilbank, klokkebank, selvbetjente løsninger i et høyt tempo.
Prisen skal hedre ansatte som er pådrivere for innovasjon og nytenkning i etablerte bedrifter, og som er på vei opp. De nominerte har blitt foreslått igjennom en åpen prosess der alle kan nominere kandidater fra bedrifter som operer med mer enn 50 ansatte i Norge.
De nominerte vurderes blant annet med basis i potensial til å øke bedriftens konkurransekraft og potensial i internasjonale markeder.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
