Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ingen penger klare til gründerfondet

By
Ole-Harald Nafstad
-

Venstre lover bevilgninger senest til høsten. Men næringsminister Monica Mæland vil ikke love noe fond.

Næringsminister Monica Mæland gledet sist helg det norske gründer- og investormiljøet med å skyte inn nye penger i såkornordningene. Det betyr at 30 nye bedrifter trolig vil bli tilført 20 millioner kroner hver. Penger som trolig kan hjelpe noen bedrifter velberget gjennom den siste fasen av dødens dal.

Haken med det hele er at det ikke lenger er penger tilgjengelig for gründerfondet som Venstre kjempet hardt for i fjorårets budsjettforhandlinger.

• Les også: Vant frem med gründerfond

Abelias Daniel Ras-Vidal poengterer at de nå på ny vil øke trykket for å få bevilget penger til ordningen i revidert statsbudsjett denne våren. Han mener den nye såkornbevilgningen kun vil treffe 5-6 bedrifter årlig, mens det finnes flere hundre som har stort vekstpotensial, og kunne trengt hjelp fra gründer eller såkornfond.

Vil rydde først

Næringsminister Monica Mæland har vært tydelig på at hun ikke vil innføre nye ordninger, før hun har ryddet i de som allerede eksisterer.

I verste fall betyr det at fondet ikke kan etablere før om ett år. Neste sommer kommer nemlig evalueringen av  “innovasjonseffekten av næringspolitiske virkemidler” som SSB og Damvad gjør på oppdrag av NFD.

Overfor 3in.no åpner hun likevel døren for at det kan komme før.

– Jeg er fremdeles opptatt av å rydde, slik at vi får et mest mulig hensiktsmessig virkemiddelapparat. Det vil likevel være uklokt å utelukke at nye virkemidler kan etableres før den jobben er ferdig om behovene i markedet tilsier det, sier Mæland.

– Senest penger til høsten

Venstres Terje Breivik ønsker fondet realisert så fort som mulig. Han oppgir at gründerfondet forsvant ut av dagens budsjett i site fase av forhandlingene.

– Det var enighet i finanskomitèen og blant de parlamentariske lederne, som legger rammene for fagkomitèen. Men de fire partiene ble igjennom forhandlinger i næringskomitèen enige om å prioritere såkorn i stedet for pre-såkorn, sier Breivik.

Han oppfatter imidlertid at det er en tydelig enighet om gründerfond mellom de fire samarbeidspartiene.

– Ordningen skal på plass primært i forbindelse med revidert budsjett i juni, eller i hvertfall i budsjettet for 2016, sier Breivik til 3in.no. 

Han tolker Mælands utsagn om “å rydde først” i beste mening.

– Jeg oppfatter ikke at det er motsetning mellom å rydde opp, og å få på plass en ordning som jeg mener vi er enige om, sier Breivik.

Avventende til gründerfond

Næringsminister Monica Mæland forteller at departementet, også på politisk nivå, har hatt møter for å ta i mot innspill om gründerfond. Disse møtene dreier seg om hvordan konkret et slikt fond før realiseres.

– I Sundvolden-erklæringen gikk regjeringen inn for å styrke tilgangen på pollenkapital. Jeg synes forslaget om pre-såkornfond er interessant i den sammenheng, og fordi vi trenger nye bedrifter som kan bidra til omstilling og vekst, sier næringsminister Monica Mæland.

Overfor 3in.no har hun også åpnet for at en slik ordning kan administreres på nye måter. Abelias innspill handler om å knytte administrasjon av fondene opp til inkubatorer og TTO-er, som begge er organisert hos dem.

Men det næringsministeren fortsatt ikke vil ta stilling til, er om gründerfond er det riktige tiltaket:

– Om pre-såkornfond blir aktuelt, og eventuell innretning på tiltaket, vil omtales i fremtidige budsjetter, sier Mæland.

Innobørs: Bygger “Uber” for eldrehjelp

By
Innobørs
-

Ny tjeneste vil gjøre det enkelt for eldre å be om hjelp til hverdagsoppgaver. 

Lars Ole Mathisen
Gründer i CuraGuard
Søker 150.000 kroner for å bygge “uber” for hverdagsoppgaver

(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs).

Hvordan vil din satsing “forandre verden”?

Den vestlige verdens evne til å bære kostnadene som kommer som følge av eldrebølgen, er avhengig av at flere kan bo hjemme i eget hjem lenger. Det øker livskvalitet, men krever at det legges til rette med praktiske løsninger. CuraGuard er en slik løsning som bidrar til å hjelpe seniorpersoner med enkle praktiske oppgaver i hverdagen.

I det offentlige språket heter dette «aktivisering av brukernettverket» – men man har manglet gode metoder til å få til dette.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Jeg vil si summen av alle de fantastiske tilbakemeldingene vi har fått fra politikere, helsedirektoratet, Røde Kors og mange flere – som bare spør når løsningen vår kan tas i bruk!

Dette løser en veldig konkret utfordring for mange,- alle er enten pårørende, en nabo eller senior selv som rett og slett trenger helt enkel bistand i hverdagen

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Eldrebølgen representer nok en utfordring for de industrialiserte lands økonomier, men like fullt er det et av de raskest voksende markedene som finnes.

Vi er posisjonert i dette markedet fordi vi vet det ligger mye penger i det, og vi posisjonerer oss med en disruptiv forretningsmodell bygget på Facebook, et nettverk som «alle» er med i (ja også seniorene, – i alle fall over 70%).

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Tormod Hermansen, har vært en veldig viktig rådgiver med gode og fornuftige innspill som kan utføres i det praktiske. Som gründer får man ekstremt mange råd, – mange gode, men også en del ikke fullt så gode. Tormod kommer bare med gode og fornuftige innspill.

Videre vil vi også trekke frem Hedmark Kunnskapspark og Innovasjon Norge som bidrar med praktiske og konkrete innspill, – fra personer med egen erfaring fra å gründe bedrifter.

Uansett når det gjelder støttespillere kommer ingen over Professor Clayton Christensen, hvor jeg har hatt gleden av å jobbe med metodikken siden 2006 i det norske markedet, etter at jeg ble kjent med han gjennom prosjektet mitt Oslo Business Summit. Jeg vet det finnes en god del metoder der ute, – svært mange har sitt utspring i The Innovators Dilemma.

Fullt hus på “jobbmesse” for oppstarter

By
Ole-Harald Nafstad
-

20 norske oppstartselskaper jakter nå ansatte. Se hva de leter etter!

Det var fullsatt sal – og over 250 påmeldte – da Startuplab arrangerte Norges aller første “jobbmesse” for oppstartselskaper torsdag kveld. Blant de 20 selskapene er mange av de beste norske oppstartselskapene – på tvers av de Oslo-baserte inkubatorene.

Startuplab-partner og tidligere Opera-direktør Rolf Assev åpnet kvelden med å gi selskapene råd om rekruttering, og ba selskapet ansette de som:

• deler verdiene – de vil jobbe sammen med deg både når det går opp og når det går bra.
• er bedre enn deg
• ansett globalt – hvis du ønsker å gå inn i nye land, ansett folk derfra.
• ikke vær redd for å ansette unge folk
• ansett markedsførere tidligere
• sjekk referanser – unngå personer som ikke gjør jobben
• du må selge jobben for å tiltrekke deg de beste

Under kan du se “pitchene” til de ulike selskapene, og høre hva de er på jakt etter. 

– Men gå og snakk med selskapene selv om dere ikke passer inn i det de søker. Dette er oppstartselskaper, og ikke store selskaper som McKinsey eller Schibsted som skal fylle spesifikke roller, fremhevet arrangementsansvarlig Kjetil Holmefjord i forkant av eventet.

• Les også: 20 av Norges hotteste Startup-er jakter ansatte

(NB! Videoene er tatt – som en test – med håndholdt mobil. Kvaliteten varierer også noe som følge av varierende tilgjengelig hastighet i mobilnettet). 

Del 1 (Intro, Rolf Assev, Bitswappr, Lettspart, Viva labs): 

Bitswapper – utvikler en bedre bittorrent-løsning. Søker designer eller utvikler
Lettspart – en tjeneste som gjør det enkelt å spare fra mobilen. Søker tester og personal finance blogger
Viva labs – vil gjøre hjemmet ditt smartere, basert på brukermønstre.

Del 2: Altua, Dragonbox
(Ingen video pga. teknisk feil med streamen)

Altua – vil gjøre det enkelt å oppdatere presentasjoner. Søker: først og fremst utviklere og designere.
Dragonbox (WeWanttoknow) – selskapet bak det prisvinnende mattespillet som gjør det enkelt og intiutivt å lære algebra. Nå også i gang med et nytt mattespill.

Del 3: 

Filmgrail – er din personlige filmassisten som vet hva du har sett, hva du kanskje vil se. Og som finner filmen du vil se på tvers av alle filmtjenestene. Les 3in.nos sak.
Eventeye – smartere eventapp for mobil. Søker: Frontend-utvikler.
Appear.in – en av de første som bygger videokonferanseløsninger inn i nettleseren. Søker: Android-utviklere m.m.
Kubicam – skal lage en ny, og langt billigere videokonferanseløsning, der hver enkelt deltager kan styre sitt eget bildeutsnitt. Gründerne har tidligere jobbet i Tandberg/Cisco. Søker: mange tekniske stillinger.
Unacast – ønsker å koble sammen reklameopplevelsen på nett med den fysiske verden. Gründerne har tidligere jobbet i Wimp/Aspiro. Søker: backend- og systemutviklere.
Douchebag – Utvikler bedre reiseutstyr for sports- og friluftsfolk Søker: ecommerce-manager og sales manager
Ereadz – utvikler Spotify for ebøker. Søker: digital markedsfører, innkjøper, driftssjef, programmerere og interns.
Soobazar – motebutikk som vil gjøre shoppingopplevelsen mer sosial.  Eies av Telenor og Schibsted. Søker: programmerere
Xeneta – digital markedsplattform for shippingbransjen. Les 3in.nos artikkel.  Søker: programmerere, markedsførere, kommunikasjon.
Gangari – bygger smart, nasjonal ruteplanlegger på tvers av reiseselskaper. Søker: utviklere.
Zpindler – lager enklere videobrukergrensesnitt.  Søker: programmerere, designere, forretningsutviklere,
Systemapic  – Dropbox på stereoider for GIS-bransjen. Søker: utviklere
Symphonical – En oppgave og prosjektsstyringsapp. Søker: copywriters, interaksjonsdesigner, utviklere
Kahoot – har allerede millioner av brukere over hele verden, og er «bjellesauen» som er med på å bane vei for norsk læringsteknologi internasjonalt. Søker: Utviklere
EvilCat – “den eneste appen som ikke løser problemer, men skaper dem. En psykopath Tamagotchi”, lyder beskrivelsen fra gründeren. Søker: utviklere og designere.

Her er Norges beste designprosjekter

By
INNOMAG Newsroom
-
Epleslang er nominert til prisen for god design. Foto: Jo Michael

NRK-app, eplemost, brystkreft eller rentbrennende ovner. Se de nominerte til hedersprisen for god design 2015.

NRK og Bleed har designet en nyskapende tv-app, Epleslang og Dinamo lager Norges mest ettertraktede eplemost, Oslo universitetssykehus og Designit har redusert ventetiden for utredning av brystkreft med 90 prosent og Jøtul og Anderssen & Voll har laget en tidløs og rentbrennende støpejernovn. Nå er alle nominert til Hedersprisen for god design.

NRK, Oslo universitetssykehus, Epleslang og Jøtul skal kjempe om den høythengende designprisen, som deles ut på Designdagen på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) 15. april.

Næringsminister Monica Mæland påpeker at selv om utgangspunktet til de fire nominerte virksomhetene er vidt forskjellig, bruker alle design for å levere best mulig produkter og tjenester.

– Oslo universitetssykehus har kuttet i ventelistene ved brystkreftavdelingen takket være et fantastisk tjenestedesignprosjekt. NRK bruker interaksjonsdesign for å beherske nye medier i konkurranse med aktører som Netflix. Epleslang benytter seg av grafisk design for å gjøre kundene til ambassadører. Jøtul bruker industridesign for å hamle opp med konkurrentenes billigovner, sier Mæland.

Hedersprisen for god design er Norges ledende utmerkelse som gis til både bedrifter og designere for innovative designprosjekter.

NRK: Nye kanaler, like aktuell 

Norske medievaner er i endring. NRK skjønte at de måtte ta grep for henge med i den stadig skjerpede kampen om nye generasjoner norske mediebrukere. Resultatet er en tv-applikasjon til mobil og nettbrett som løfter fram NRKs rikholdige programtilbud og setter konkurrentene i skyggen. Siden i fjor sommer er NRK TV-appen blitt lastet ned 960 000 ganger.

Les mer om nominasjonen til NRK og Bleed og se bilder og begrunnelsen her.

Oslo universitetssykehus: Kuttet kreftkøen 

Tidligere kunne det ta 12 uker fra en kvinne fikk påvist kul i brystet, til mistanken om kreft ble avvist eller bekreftet av Oslo universitetssykehus. Et grensesprengende og internasjonalt bejublet designdrevet prosjekt – «Hvis pasienten fikk bestemme» – satte pasienten i sentrum. Etter lanseringen høsten 2013 har ventetiden gått ned fra inntil 12 uker til under én uke – og holdt seg der!

Les mer om nominasjonen til Oslo universitetssykehus og Designit og se bilder og begrunnelse her.

Epleslang: Sosial suksess med nedfallsfrukt 

Hver høst ligger millioner av epler og råtner i landets hager. Hver dag sitter tusenvis av mennesker inaktive på grunn av fysiske og psykiske problemer. En liten gruppe sosiale entreprenører satte personer som trenger arbeidstrening i sving med å lage eplemost. Et unikt emballasjedesign har vært nøkkelen både til å skape blest om produktet og til å rekruttere frukthageeiere. I fjor gikk de epleslang i 750 hager og ansatte 28 personer med funksjonsnedsettelser til å lage den populære eplemosten.

Les mer om nominasjonen til Epleslang og Dinamo og se bilder og begrunnelse her.

Jøtul: Utfordret etablerte peissannheter 

Jøtul er en av verdens eldste eksisterende produsenter av ovner. De ønsket å bryte med etablerte sannheter om hvordan en vedovn skal se ut. Resultatet er en tidløs støpejernovn tilpasset det moderne hjem. Jøtul F 305 har et unikt utseende som er vanskelig å kopiere, brenner veden svært godt og har en miljøprofil i særklasse. Etterspørselen har vært så høy at Kråkerøy-produsenten til tider ikke har klart å lage mange nok.

Les mer om nominasjonen til Jøtul og Anderssen & Voll og se bilder og begrunnelse her.

Norsk design- og arkitektursenter offentliggjør vinneren på Designdagen 15. april, årets største markering av design og innovasjon.

Pek ut gründerkontakt i din bedrift

By
Ole-Harald Nafstad
-

Norge er verdensmestre i å stenge dører for gründere. – Hver bedrift bør sette av en person til å ta i mot og åpne dører for gründerne, oppfordrer Oslo Tech-sjef Karl Christian Agerup.

– Det er fælt å si at det mangler, men i Norge er vi ikke en gang på spedbarnstadiet.

Utsagnet stammer fra Oslo Tech-sjef Karl Christian Agerup under Abelias Drømmeløft tirsdag. Han har bakgrunn som konsulent i McKinsey og som partner i venturefond, og fulgt den norske gründerdebatten i lang tid.

Han er oppgitt over hvor dårlige norske bedrifter er til å hjelpe frem gründerne. Og maner til at selskapene må åpne dører, i stedet for å slenge dem i ansiktet på gründerne. 

– Jeg tror man vil komme mye lenger med det enn all verdens statlig kapital, sier Agerup.

Bygge delekultur

Han mener kontrasten er stor til den amerikanske “pay it forward”-kulturen. Her er det mulig å få viktige møter med amerikanske bedrifter, investorer og eksperter, uten å ha noe etablert nettverk.

– De setter av det kvarteret eller de tjue minuttene det tar å ta en kaffe med deg, og dele erfaringene, forteller han.

På samme måte gjør amerikanske sjefer seg tilgjengelig for å møte nye mennesker – helt opp til toppen, mener han.

– De møter opp på arrangmenter selv om de er toppsjef i Oracle. De bruker en halv time på å møte nye mennesker. Det gjelder ikke bare IT-gründere, men også næringslivsledere, offentlige ledere og i sykehussektoren, sier Agerup – og tilskriver det et engasjement for å skape et mer oppstartsvennlig samfunn.

Trenger hjelp

I Norge blir istedet inkubatorer som Startup lab eller mentorer, dermed enda viktigere for å åpne dørene for selskapene.

Samtidig må bedriftene være forberedt på at det ikke kommer gull rekendes på første forsøk. I stedet handler det om å hjelpe.

– Det er ikke noen kultur for å ta det første møte med gründeren som egentlig bare har et uferdig produkt. Hadde det vært det, kunne gründeren fått hjelp til å strukturere produktet sitt og komme videre til neste fase, forklarer Agerup.

Trenger eksperimentering

Han poengterer at de overordnede rammebetingelsene grovt sett er på plass for norske gründere. Og at pengene til innovasjon og nyskaping også er der, men at de må brukes riktigere.

– Men vi må tørre og eksperimentere mer med tiltak som ikke er å tråd med vedtatt politikk, sier Agerup.

Blant annet trekker han frem opsjonsbeskatning for å stimulere flere til å jobbe i oppstartselskaper. Og tiltak for å holde utenlandske doktorgradstipendiater i landet etter endt utdanning.

Bildet: Oslo Tech-sjef Karl Christian Agerup t.h, og Bjarne Lie fra Verdane Capital under Abelias Drømmeløft tirsdag.

Innobørs: Bli synlig for rekrutterere med noen tastetrykk!

By
Ole-Harald Nafstad
-
Niklas Lerner i Instacruit.

På utkikk etter ny jobb, men ikke helt klar til å sende søknadene? Instacruit lar deg melde interesse for jobbytte. Så kan rekruttererne gjøre resten av jobben for deg.

Niklas Lerner
Gründer av Instacruit
Aktuell: Søker opptil 5 millioner kroner på Innobørs

(Denne saken er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Hvordan vil din satsing “forandre verden”?

Vi gjør veien kortere, enklere og raskere til nye og flere jobbmuligheter enten det er lokalt, regionalt eller internasjonalt. Det skjer gjennom å koble jobbsøkere med profesjonelle rekrutterere  og headhuntere.

Det vil i praksis bety at en person i løpet av et par minutter etter registrering med mobilen, kan være i kontakt med en profesjonell rekrutterer innen sitt fagfelt uavhengig av om personen sitter “nere i gata” eller på andre siden kloden.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Vi lanserte kommersielt ifjor høst, etter å ha vært i beta i ett år. Og vi har bygd en base med 3.500 attraktive, men passive jobbsøkere og 45 profesjonelle rekrutterere.

Men det aller viktigste er den kontinuerlige troen på vår visjon fra våre brukere og kunder!

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Fordi ingen har løst problemene våre målgrupper (primært passive jobbsøkere og rekrutterere) “banner over” hver dag.

På mindre enn to minuter etter registrering blir våre jobbsøkere og rekrutterere koblet sammen uavhengig av hvor de befinner seg i verden.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Jobbsøkeren er vår viktigste støttespiller! Løser vi deres problemer best gjør vi det enkelt for rekruttereren å finne flere, riktige kandidater til sine kunder.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

Den største hindringen er tid og kapital! Ikke noe nytt for en entrepenør men det dreier seg om å orke holde fokus og kjempe over lang tid! For Ting Tar Tid! Jeg tror en god kombinasjon av ekstrem lidenskap, “will to win” og viljen til å skape verdi for mennesker gjør at det er enkelt å stå opp hver morgen!

Slår sammen innovasjonsnettverk

By
INNOMAG Newsroom
-

Innovation Forum Norway i medvind – går sammen med InnoLink og blir Norges ledende nettverk for innovatører.

(Denne artikkelen er presentert på vegne av Innovation Forum Norway)

Innovation Forum Norway og InnoLink presenterer nå ny strategisk samarbeidsavtale og skaper landets desidert største og ledende innovasjonsnettverk.

“De beste innovatørene jobber bevisst og hardt for å skape konkurransefordeler og de er allerede langt foran sine konkurrenter. Våre vel 500 medlemmer forteller oss at verdien av å møte likesinnede på tvers av bransje, sektor og tradisjonelle skillelinjer er viktigere enn noensinne” sier Anders Lier, styreleder i Innovation Forum Norway.

Gründer i Innoco, Sjur Dagestad, sier dette om hvorfor de nå velger å legge InnoLink med over 150 medlemmer inn i Innovation Forum:

”I fjor lagde vi boka ”Innovasjon i praksis – veien til den andre siden” gjennom kollektiv innsats i InnoLink – og på basis av den erfaringen ser vi verdien av å bygge et enda sterkere nasjonalt innovasjonsnettverk. Rett og slett fordi det gjør det enklere for våre respektive medlemmer å utveksle erfaringer og kollektivt løfte hverandre på veien mot innovasjonssamfunnet. Summen av våre to nettverk gir oss også muligheten til å tilby våre medlemmer relevante faggrupper som går i dybden på de utfordringene våre medlemmer daglig møter. ”

”Vi er overbevist om at økt kunnskap om innovasjon som skaper konkurransemessige fordeler og bedre informasjonsdeling er nøkkelen til å skape økt omstillingskraft og mer innovasjon i Norge, og mener dette grepet øker verdien for våre medlemmer”, sier generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg.

“For Innovation Forum Norway er det en styrke at de ledende kunnskapsmiljøene velger å bli medlemmer hos oss. Tross alt er innovasjon en lagidrett, og sammen er vi dyktigere enn hver for oss”, fortsetter Berg. 

Litt om Innoco og InnoLink;
Innoco AS representerer et unikt kompetansemiljø innen innovasjon. Basert på mange års erfaring med ulike innovasjonsprosjekter bistår vi etablerte virksomheter som ønsker å styrke evnen til nyskaping og fornyelse. InnoLink er et innovasjonsnettverk som gir medlemmer mulighet til å være oppdatert på de nyeste trendene innenfor innovasjonsfaget. Medlemmer får innsikt i hvordan innovasjonskunnskap omsettes til praktiske løsninger, samtidig som man bygger nyttige relasjoner.


Litt om Innovation Forum;
Innovation Forum Norway er Norges ledende forum for innovasjon. Forumet består av 500 av Norges ledende innovatører i vel 90 virksomheter. Medlemmene inviteres inn basert på komittment og engasjement til innovasjon fra ledelsesnivået, og kommer fra både offentlig sektor og fra næringslivet, og favner alt fra store, globale aktører som DNV GL og Telenor med enorme ressurser, til små lokale innovative oppstartsmiljøer.

Forumet kjennetegnes av en felles erkjennelse av at de fleste virksomheter sitter på en gullgruve av ubenyttede ideer som ved intelligent bruk kan brukes til å skape nye forretningsmuligheter.

 

Kontakt:

Innovation Forum Norway
Generalsekretær, Truls Berg      
Tlf.: 900 26 806          
Mail: truls.berg@digitalinsight.no

Innoco AS
Daglig leder, Christian Ursin-Holm
Tlf.: 481 56 067
Mail: christian@innoco.no

Kan norsk finans vise veien?

By
Truls Berg
-

Forsikringsselskaper bør investere 4 prosent av forvaltningskapitalen i sosiale forretningskonsepter, mener fredsprisvinner Mohammed Yunus. Kan norsk finans følge opp?

Torsdag i forrige uke arrangerte Mikrofinans Norge European Social Business Forum med nobelprisvinner Mohammed Yunus som trekkplaster og naturlig midtpunkt. Vel 140 eksperter på sosial forretningsdrift, politikere og næringslivsfolk møttes i Kolbotn’s storstue og fikk servert en rekke innspill fra engasjerte endringsagenter fra en rekke land. Forumet ble ønsket velkommen av ordfører Ildri Eidem Løvaas før arrangementets primus motor, Unni Beate Sekkesæter, introduserte en engasjert fredsprisvinner som mente at alle mennesker er født som entreprenører. La oss vri tankegangen fra arbeidsledighet til entreprenørskap: Gå i gang, vær kreativ, gjør noe for andre og skap noe som bidrar positivt.

I løpet av dagen ble det rik anledning til å dykke ned i ulike problemstillinger, og vi ble presentert for vidt forskjellige konkrete prosjekter drevet frem av ildsjeler fra blant annet Spania, Albania og Tyskland, i tillegg til gode innspill fra også norske sosialentreprenører.

I den avsluttende paneldebatten hvor også 3in’s ansvarlige redaktør var en av deltagerne kom fredsprisvinneren med en klar oppfordring til storkapitalen i form av en oppfordring til Norges største forsikringsselskaper om å investere 4 prosent av den samlede forvaltningskapitalen på sosiale forretningskonsepter som kundene gis anledning til å påvirke.

En spennende tanke som fornuftig investert bør kunne gi et viktig signal til verden om at mange små lån til dem som skaper nye virksomheter.  Som Unni sa det – Social business er et selvforsterkende system: De som får lån, kommer ut av arbeidsledighet, betaler tilbake pengene – som igjen kan brukes til å etablere ny business.

Kanskje norske finansforetak kan vise både Mohammed Yunus og verden at det ligger god avkastning i sosialt motiverte investeringer – tross alt har jo Grameen Bank som Yunus startet blitt en av Bangladesh’s største virksomheter.

Foto: Vilde Vegem

Hvorfor Posten Tilbudssøk investerer i søk?

By
INNOMAG Newsroom
-

Å konvertere til ny teknologi er ikke gjort over natten. Posten Tilbudssøk har gjort det – sammen med eksperter fra Comperio.

(Artikkelen er presentert på vegne av det norske søkeselskapet Comperio)

Gjennom Tilbudssøk kan detaljhandelsselskaper laste opp reklameblader og produktene gjøres søkbare på nettstedet Tilbudssøk. Sammen med Comperio har Posten Tilbudssøk nå tatt steget over på moderne teknologi. Med dette nærmer de seg tilgang på nær sagt ubegrensede muligheter for å analysere brukerstatistikk.

Men vil dette gjøre Postens tjeneste mer relevant for kundene?

Nyere er bedre

For å sikre en best mulig søkeløsning for brukerne besluttet Posten sammen med søkeentusiastene i Comperio at det var på tide å oppgradere søkemotoren. Tjenesten har i en årrekke benyttet FAST ESP som søkemotor, et produkt som Comperios søkeeksperter har en lang historie med. Nye krav fra brukerne samsvarer bedre med hva ny teknologi kan tilby. Valget falt på teknologi fra Elastic som den best egnede kandidaten.

Prosjektet hadde tre hovedleveranser:

• Erstatte søkemotoren FAST ESP med Elasticsearch og opprettholde eksisterende funksjonalitet og enklere utvikle ny funksjonalitet
• Legge geodata til produkter, slik at en bruker kan finne nærmeste butikk som tilbyr produktene
• Sette opp rikholdig og verdigenererende logganalyse med Logstash og Kibana

Vi har tatt en prat med en av søkekspertene i Comperio om prosjektet.

«Kibana er fantastisk å jobbe med, og vil generere mye ekstra verdi for kunden og deres annonsekunder i form av kunnskap om brukeratferd på nettstedet. Vi har hatt en bratt læringskurve det siste året og vi har utvidet vår tunge verktøykasse på søketeknologi for kommende prosjekter. Når denne løsningen går live, i løpet av april, vil Kibana virkelig komme til sin rett etter hvert som vi får mer og mer brukerdata» sier Sébastien Muller i Comperio.

«Som et selskap som lever og ånder for teknologier knyttet til søk, personalisering og brukerinnsikt er det spennende å se at de løsningene som var top-of-the-line for noen år siden blir erstattet av nye og bedre løsninger i dag. Det finnes ikke lenger en silver bullet-løsning som matcher alle scenario i vår del av bransjen, men i dette tilfellet er Elastic et veldig godt og åpenbart framtidsrettet alternativ», sier Ole-Kristian Villabø, Adm.dir. i Comperio.

Hvilken merverdi gir denne teknologien?

Teknologien er svært fleksibel og kan gi beslutningsgrunnlag ut av store datamengder fra ulike kilder. Teknologien benyttes nå av selskaper verden over og har fått et godt fotfeste i Norge den senere tid. Med denne løsningen kan kunden tilpasse søket i fortløpende, fordi kunden får kunnskap om hva brukerne søker etter. Mer og mer loggdata gir bedre beslutningsgrunnlag for justeringer i løsningen, noe som i sin tur øker bruksverdien for sluttbrukeren. Dette er starten på en positiv fase for tjenesten.

Kibana 4, den nyeste versjonen av Elastic logg visualiseringssuite, ble utgitt i februar i år, omtrent på samme tid som Comperio satte opp logikken for loggingen. Dette var en perfekt mulighet til å skape nyttige dashboard for vår kunde. Se eksempel nedenfor.
comperio_art2_2

Logganalyse kan ta i mot, analysere og presentere et stort volum av logg-informasjon.

Tjenesten er basert på:

• Logstash (parsing av logginformasjon)
• Elasticsearch (lagring av logginformasjon)
• Kibana (analyse og presentasjon av den lagrede informasjonen)

For kunder som vil analysere rettighetsbelagt informasjon kan man legge til autentisering og begrensninger, slik at mange brukere kan dele tjenesten. Hver bruker har kun tilgang til egne loggdata.

Om Comperio

Comperio har i 10 år levert innovative søkeløsninger til organisasjoner der kunnskap- og informasjonsgjenfinning er kritisk for måloppnåelse. Comperio har 30 kunnskapsrike entusiaster på søk ved sine kontorer i Oslo og Stockholm.

Kontakt Ole-Kristian Villabø for en prat dersom du ble nysgjerrig på hva dette er.

20 av Norges “hotteste” oppstarter jakter ansatte

By
Ole-Harald Nafstad
-
Foto: Kerri Lohmeier.

Vil du være med på “det neste eventyret”? Torsdag “pitcher” 20 norske oppstartselskaper bedriften sin for deg. Se listen her!

En ny generasjon norske oppstartsbedrifter er nå godt ute av startgropa. Nå jakter de ansatte som kan være med å løfte dem ut i verden.

Det skjer når Startuplab for første gang samler oppstartsbedrifter – på tvers av det norske inkubator- og oppstartsmiljøet – til en felles “jobbmesse” i sine lokaler i Forskningsparken.

– Vi vil gjøre det lettere for de som snuser på å jobbe i et oppstartselskap. Derfor samler vi 20 av de beste norske oppstartselskapene og lar de “pitche” selskapet sitt. Det eneste kreavet vi stiller er at de forteller hvilke ansatte de jakter, sier Kjetil Holmefjord, operativ leder for Startuplab i Oslo.

Hvert av selskapene får to minutters taletid, for å imponere deg.

Han og Startup lab-partner Rolf Assev ser at interessen for å jobbe i en oppstartsbedrift stiger med at oljebransjen nå møter tøffere tider. Allerede nå har 120 personer meldt seg på arrangementet, og de to regner med at det blir smekkfullt i inkubatorens lokaler i Forskningsparken.

Og forteller at det finnes jobbmuligheter for folk med de fleste typer bakgrunn.

– Selskapene søker veldig bredt. De trenger hele paletten av folk fra teknologidirektører, utviklere, designere og selgere, sier Holmefjord.

Les om eventet eller registrerer deg her!  (Eventuelt er fullt!) 

Disse leter etter ansatte:

Kahoot – har allerede millioner av brukere over hele verden, og er “bjellesauen” som er med på å bane vei for norsk læringsteknologi internasjonalt. Les Oslo Business regions kommentar på 3in.no om mottakelsen under SXSW-konferansen.

Zwipe –  et selskap som lar deg bruke fingeravtrykk på bankkortet for å bekrefte betalinger, og et av de ledende eksemplene på norsk finansteknologi. Zwipe er valgt av som global partner av Mastercard.

Viva Labs – ambisiøs “smart hjem”-satsing som lar deg styre hjemmet via nettskyen. Hentet sist uke inn 3,5 millioner kroner for å vokse internasjonalt.

Filmgrail – er din personlige filmassisten som vet hva du har sett, hva du kanskje vil se. Og som finner filmen du vil se på tvers av alle filmtjenestene. Les 3in.nos sak. 

Lettspart – en tjeneste som gjør det enkelt å spare fra mobilen.

Xeneta – digital markedsplattform for shippingbransjen. Les 3in.nos artikkel.

WeWantToKnow – selskapet bak det prisvinnende mattespillet som gjør det enkelt og intiutivt å lære algebra. Nå også i gang med et nytt mattespill.

Kubicam – skal lage en ny, og langt billigere videokonferanseløsning, der hver enkelt deltager kan styre sitt eget bildeutsnitt. Gründerne har tidligere jobbet i Tandberg/Cisco.

Unacast – ønsker å koble sammen reklameopplevelsen på nett med den fysiske verden. Gründerne har tidligere jobbet i Wimp/Aspiro.

Appear.in – en av de første som bygger videokonferanseløsninger inn i nettleseren. Eies av Telenor.

Soobazar – motebutikk som vil gjøre shoppingopplevelsen mer sosial.  Eies av Telenor og Schibsted.

Andre selskaper som også  vil pitche er: 

Altua, Socialboards, Bitswapr, Ardoq, Systemapic, Doucebags tech, Gangari, EvilCat og EventEye.

(Foto: Kerri Lohmeier.)

Såkorn til 30 nye oppstartsbedrifter

By
Ole-Harald Nafstad
-

To nye fond skal få oppstartsbedriftene til å vokse på Vestlandet og i Nord Norge. 

MonicaMælandKjetilRee
Næringsminister Monica Mæland

20 millioner kroner til i alt 30 gründerbedrifter. Det ligger an til å bli utfallet etter at næringsminister Monica Mæland i helgen fortalte at hun vil legge ett nytt såkornfond til Bergen og ett til et foreløpig ukjent sted i Nord-Norge.

– Unge, innovative bedrifter i hele landet trenger kapital og kompetanse for å lykkes og bidra til omstilling av næringslivet, sier næringsminister Monica Mæland i pressemeldingen.

Pengene bidrar til det norske gründer- og kapitalmiljøer har etterlyst mest, nemlig risikoavlastning som gjør det mulig for private å investere i høyrisikable tidligfasebedrifter.

Erfaringmessig forsvinner hele 8 av 10 like bedrifter før de er ordentlig etablert i markedet.

Enklere over dødens dal?

Hvert av de to fondene skal finansieres med minst 300 millioner kroner, hvorav staten skyter inn halvparten. Innovasjon Norge skal nå velge forvaltere av fondene gjennom en åpen konkurranse. Forvalterne vil sammen med investorene velge hvilke bransjer fondene skal spesialisere seg i.

Regjeringen skisserer i sin melding at de to fondene skal ha 15 investeringer hver, noe som i snitt betyr 20 millioner kroner per selskap. Alternativt kan de private investorene skyte inn et høyere beløp, noe som vil gjøre statens risikoavlastning mindre.

De to nye fondene vil trolig bidra til å redusere omfanget av “dødens dal. Norske gründere anslo nylig at denne fasen gjelder fra kapitalbehovet overstiger tre millioner kroner, og frem til selskapet blir så stort at det kan hente inn mer enn 30 millioner kroner i slengen. Først da blir gründersatsingene attraktive for venture-selskapene.

At de to nye fondene får mindre kapital, betyr trolig at de kan ta inn mindre selskaper i porteføljen.

Fra tørke til…?

Sist gang regjeringen bevilget såkornmidler, ble fondene lagt til Oslo og Trondheim, og utstyrt med 500 millioner kroner hver. Disse to fondene, som styres av Alliance Venture Spring og ProVenture Management, er rettet mot henholdsvis IKT og olje/gass.

I forkant av etableringen av disse to fondene ble det meldt om full tørke i det norske såkornmarkedet.

Med de to nye fondene unngår regjeringen at en ny, slik periode.

– Lokalisering betyr mye

Alle de fire nevnte fondene er landsdekkende. Regjeringen skriver imidlertid i sin melding at all erfaring tilsier at fondene vil ha størst betydning for regionen de er lokalisert.

Næringsminister Monica Mæland er derfor godt fornøyd med å legge ett fond til Bergen, der hun tidligere var ordfører.

– Jeg er glad for at et av fondene legges til Bergen. Byen har et svært godt miljø for forskning og utvikling, men det trengs penger for å gjøre ideene salgbare. Nå følger vi også opp målet om å legge til rette for nye såkornfond i universitetsbyene, sier næringsminister Monica Mæland.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker er tilsvarende fornøyd på Nord-Norges vegne.

– Med et fond i Nord-Norge bidrar vi til å styrke mulighetene for nordnorsk næringsliv. Samtidig er det en viktig og konkret leveranse i nordområdepolitikken, som det er bred enighet om, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Innovasjon Norge får nå oppgaven med å velge forvaltere for fondene gjennom en åpen konkurranse. Deretter skal privat kapital hentes inn.

Forvaltere og investorer velger bransjer fondene spesialiserer seg på. Det vil ta om lag ett år før de nye fondene kan begynne å investere.

 

Fakta: Tidligere såkornfond

Landsdekkende såkornfond

Landsdekkende fond – opprettet i 2006 – som investerer i innovative prosjekter over hele landet. Fondene gjør kun oppfølgingsinvesteringer.

Distriktsrettede såkornfond

Distriktsrettede såkornfond – opprettet i perioden 2006-2008 – kan investere i bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene.
Fond kan investere i selskaper lokalisert i følgende kommuner.

Fondene er tilnærmet fullinvestert, men kan fortsatt gjøre enkelte nyinvesteringer.

Kilde: Innovasjon Norge

“Vi må rydde i det vi har, før vi erklærer nye ordninger”

By
Ole-Harald Nafstad
-

Arbeiderpartiet, Venstre og norske kapitalmiljøer roper på “det vi vet fungerer”. Men næringsminister Monica Mæland vil både rydde og tenke mer først. 

– Dette er fryktelig enkelt. Det er en ting som fungerer  Matching.  Matching.  Matching,  sier Christian Ringnes.

Og fikk støtte av nær sagt alle deltagerne i denne ukens Drømmeløft om risikokapital, arrangert av Norsk Venture.

Ringnes håp er at en slik matching kan gjøre det fornuftig for investorene å gå inn i 1 av 25, i stedet for 1 av 100 selskaper. Og den vil gjøre “dødens dal” betydelig mindre.

Med “matching” mener de at staten skal gå inn og gi risikoavlastning til investorene – og da helst i form av at en privat investering, styrkes med et tilsvarende offentlig beløp.

• Les også: Dødens dal fra 3 til 30 millioner kroner

Men næringsminister Monica Mæland var unnvikende svarte unnvikende på matchingspørsmålet fra scenen. I dialog med 3in.no i etterkant erkjente hun behovet for nye virkemidler.

– Vi erkjenner behovet for at det er en fase veldig tidlig, der det er behov for å gjøre noe. Hva som er riktig innretning på dette, om det er tilskudd eller matching, det er noe vi vurderer, sier Mæland.

• Les også: Vil bygge ulike broer over dødens dal

AP støtter 1-1-matcing

Fra scenen lot Mæland både Venstres Terje Breivik og APs Marianne Marthinsen skåre poeng, ved å støtte opp om kapitalinteressenes krav om matching.

APs Marthinsen var sågar klar på at staten bør putte inn et like stort beløp som investoren.

• Les også: Støre støtter gründerfond

Mens Breivik og Venstre har vært drivkraften bak etableringen av gründerfondet (pre-såkorn), som ble stemt igjennom det reviderte statsbudsjettet.

• Les også: Vant fram med gründerfond

Mæland er derimot mer opptatt av at regjeringen har fått fylt opp eksisterende ordninger, som etablerertilskudd, Forny 2020, BIA og Skattefunn, med mer penger.

– Vi har veldig mange virkemidler, og jeg er opptatt av å rydde i det, før jeg erklærer nye virkemidler, sier Mæland til 3in.no etter møtet.

Se opptak fra møtet her:

Ber om oljesmurte idelaber for nye gullnæringer

By
Ole-Harald Nafstad
-

Hver tredje potensielle forretningside bygd på oljekompetanse vil aldri se dagens lys, mener teknologene. Nå vil næringen ha politikerne til å finansiere en idedugnad. 

Norsk olje- og gass, Norsk Industri, Tekna og Abelia går nå sammen om å foreslå idelaber rundt omkring i landet. Målet er å dyrke frem nye og radikale idéer i grenseflatene mellom ulike fagfelt.

– Metoden har gitt gode erfaringer, og egner seg godt til å plukke ut de mest grensesprengende forsknings- og innovasjonsprosjektene, gjennom en tidsbegrenset og intens idéutveksling og diskusjon på tvers av faggrenser, skriver lederne for de fire organisasjonene i en kommentar.

De viser til at konseptet har hentet inspirasjon fra det som i England kalles «sandpit». Det engelske forskningsrådet skal ha brukt metoden over 60 ganger over ti år.

– Personene – ikke institusjonene – er de sentrale aktørene i en idélab: Håndplukkede deltakere fra ulike fagfelt møtes i en intensiv arbeidsuke. Prosjektideene utvikles med høyt ansette fagpersoner som mentorer, og andre eksterne fagspesialister. De skal bidra til at prosjektene jobber med grensesprengende ideer og utfordrer de tradisjonelle løsningene, vektlegger de.

De beste prosjektene vil få tilsagn om støtte ved avslutningen av idélaben.

Muligheter går til spillet

Norsk Olje og Gass har tidligere skissert 26 måter kunnskapen fra oljeindustrien kan utnyttes i andre sektorer, i rapporten “Grensesprengerne”. En undersøkelse blant Teknas mer enn 12.000 medlemmer i olje- og gassektoren, viser også at det er et stort og uutnyttet potensial for teknologioverføring.

Samtidig er det bare 13 prosent av dem som tror at bedriftene faktisk kommer til å utnytte dette.

– Det er tre ganger flere teknologer som mener bedriftene har muligheter til å vokse i andre markeder enn de som mener at bedriften faktisk kommer til å gjøre det, poengterer de.

Opprop til politikerne

Dermed frir organisasjonene til politikerne om å bevilge 35 millioner kroner i revidert statsbudsjett, og ytterligere 120 millioner kroner i perioden 2016-2018.

Hver idelab anslås å koste 5-7 millioner kroner, noe som kan gi om lag 20 idelaber rundt omkring i Norge.

Organisasjonene viser til følgende politiske vilje:

• Statsminister Erna Solberg sier at statsbudsjettet 2016 blir et budsjett for omstilling.
• Ap-leder Jonas Gahr Støre har tatt til orde for en ny industristrategi.
• Produktivitetskommisjonen har påpekt at det er behov for å skape økt vekst og innovasjon i flere næringer enn petroleumssektoren.

Les mer om utspillet og last ned forslaget her!

Slik vil Norge endre seg mot 2030

By
Ole-Harald Nafstad
-
Eirik Newth, foredrag Future Insight 2020

Venter du på det grønne skiftet? Vel, to andre dyptgripende endringer vil være viktigere de neste årene, varsler fremtidstenker Eirik Newth.

Nær sagt alle er nå enige om at vi har nådd oljetoppen. Nå er målet å jakte de grønne pengene og posisjonene, hevder svært mange fremtredende eksperter og politikere.

Astrofysiker og fremtidstenker Eirik Newth mener de dermed overser langt større og viktigere endringskrefter.

Under konferansen Future Insight 2020 og Innovation Forum Norways medlemsmøte pekte han på at vi fremover vil få en helt annen, og mindre behagelig, innovasjonsdebatt fremover.

Den neste bølgen innovasjon handler ikke om å produsere og spre nye teknologiske duppeditter – men om å bygge opp igjen samfunnet på nye måter.

– Vi vet at disse skiftene kommer, og vi vet at vi vil skyve på dem, helt til vi må gjøre de virkelig harde grepene for å omstille Norge, sier Newth.

 

Her er Newths tre viktigste skifter frem mot 2030:

1. Det svarte skiftet

Han tror i stedet Norge i første omgang må konsentrere seg om å avvenne seg oljeavhengigheten.

Det handler om å bygge opp mange, men mindre, nye næringer som kan ta av etter oljen.

– Det er ingen næring som kan skaleres opp å ta slakket som oljebransjen etterlater seg, fastslår Newth – og snakker ned potensialet i den grønne økonomien.

Uansett hvillke næringer som vinner i fremtiden, ser Newth for seg en ombygging av Norge fra verdiskaping langs kysten til mer tettbefolkede strøk.

– Vi vet faktisk hvilke områder som greier å fange opp ny teknologi og raskt greier å konvertere den til markedsmessig og samfunnsmessig verdi. Og sant og si det er i veldig liten grad små isolerte samfunn langs kysten, påpeker Newth.

2. Det grå skiftet

Europa står overfor en aldersboom, og må kompensere for millioner av nye pensjonister og et kommende fall i befolkningen. Befolkningen er allerede begynt å falle i Japan og i Russland.

– Vi merker det allerede nå når folketallet i Russland har falt med 5 millioner mennesker, og de annekterer Krim-halvøya for å få 2,5 millioner nye innbyggere. Det var en av grunnene, mener Newth.

• Les også: Det lange fallet – muligheten ingen snakker om (Newths egen kommentar til temaet) 

Snart rammer det også Tyskland som vil bli 10 millioner færre mennesker innen 2050. I Norge vil det slå inn i etterkant av 2030.

– De ulike landene vil bli stadig mer opptatt av å holde på arbeidskraften sin. Jeg er overrasket over at Polen ikke er sinte på oss. De utdanner i dag ungdommer og sender dem hit. Det kommer til å endre seg i fremtiden, sier Newth.

Han forventer at det vil vokse frem en demografisk proteksjonisme, som raskt kan sette EU-samarbeidet i spill.

3. Det grønne skiftet

Det tredje skiftet i Newths krystallkule, er endringen vi snakker aller mest om i disse dager; det grønne skiftet.

• Les også: Grønne selskaper vil danke ut Google og Apple 

Han tror imidlertid vi vil bli overrasket over hvor lang tid det tar, og i hvor liten grad vi vil kunne skifte fra den svarte oljenæringen og over til grønne næringer.

– Hvis du skal erstatte all den oljen som vi tar opp av Nordsjøen må du hugge ned all norsk skog. Men da må du vente i 70 år til den vokser opp igjen, poengterer Newth.

Han tror at klimatilpasningen kan skje på andre måter enn vi så langt har forventet. Blant annet overser klimamodellene effekten av fallende befolkning. Det vil gi en demografisk dividende som gagner klimaet.

– Verdens skoger vokser i 66 land. Arealet som er dekket av skog øker. Med økt sentralisering og fallende barnetall rykker naturen frem, fremhever Newth.

Hva blir den store overraskelsen?

Han advarer avslutningsvis mot at de tre skiftene, neppe vil danne fasit for de neste 15 årene.

– De neste 15 årene ligger det en eller annen hendelse som vi ikke vet om, sier Newth.

For å illustrere dette, viser han til den tidligere amerikanske forsvarsministeren som på 1980-tallet lagde fem scnarioer for oljepris-utvikling for Shell.

– Fire av dem er helt ok, mens ett av dem ikke vil skje, uttalte Gates.

Senere måtte han netopp – som forsvarsminister – hanskes med utfallet av hendelsen han var skråsikker på at ikke ville skje; sammenbruddet av Sovjetunionen.

– Vi bør holde et øye med Russland. Kanskje kommer overraskelsen derfra nok en gang, poengterer Newth.

Kvart million til vedpakkemaskin

By
Ole-Harald Nafstad
-
Ole Holtet i Vepak hentet inn en kvart million under live folkefinansiering under Technoport.

Fire gründere kjempet om folkets gunst under Technoports live folkefinansiering. Se hva gründerne fikk inn her!

De fire gründerne hentet til sammen inn nærmere 600.000 kroner i løpet av noen kveldstimer i går.

Vinneren av konkurransen ble Vedpak som 3in.no skrev om ifjor høst. De hentet i løpet av noen kveldstimer inn en kvart million kroner. Det utgjør 8 prosent av målet på 3 millioner kroner.

Her er oversikten over resultatene:

• 1. plass: Vepak –  har utviklet en vedmaskin som skal gjøre ved-industrien mer effektiv. Deres maskin pakker 40 liters sekker med ved fem ganger raskere enn for hånd.  Se kampanjen.

• 2. plass: Telemotix – har utviklet en mini computer som skal installeres i biler og logge informasjon om bilførernes atferd i trafikken. Dette skal gjøre bilforsikringen til de trygge sjåførene billigere, forsikringsselskapenes hverdag enklere, og kanskje viktigst av alt; gjøre trafikken tryggere. Hentet inn 28 prosent av målet på 860.000 kroner. Se kampanjen!

• Kybernesis – med ide om å skape et univers av nye dataspill, og hvor spillerne kan overføre sin spillhistorikk mellom de ulike spillene. Hentet inn 4 prosent av 860.000 kroner. Se kampanjen!

• Hubro Education – er NTNU-basert og har utviklet en simulator for bruk i undervisningen i økonomi og regnskapsfag. Ideen er rett og slett at studentene skal få prøvd sine teoretiske kunnskaper i praksis, ved at man skal styre sin egen virtuelle bedrift best mulig. Hentet inn 3 prosent av 1 millioner kroner. Se kampanjen!

Kampanjene er åpne i halvannen måned fremover. 

Se video med Vedpak her!

Se pitchene og musikkinnslagene her:

Seram Coating vant pitch-konkurranse

Tidligere på dagen deltok åtte finalister i en pitche-konkurranse om en premie på 100.000 kroner.

Vinner av denne konkurransen ble Seram Coatings.

De åtte finalistene var:

1. Staalker
2. Morpho Solar
3. Vio
4. Seram Coatings
5. MyWorkout
6. Aalberg Audio
7. AssiTech
8. Islero

Drømmeløft: Ingen slipper unna hamskiftet

By
Ole-Harald Nafstad
-
NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LOs Gerd Kristiansen møtte Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth til Drømmeløft.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund frykter todeling av norsk økonomi. – Vi kan ikke avskrive mennesker. Det er en bakside som må håndteres, poengterer Skogen Lund.

Norsk næringsliv vil hovedsakelig bestå av det samme i fremtiden som i dag. Det var det overordnede svaret fra arbeidslivsorganisasjonene NHO og LO under Innovasjon Norges Drømmeløft tirsdag.

For selv om Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth trakk frem at det nå også er muligheter for næringer som har ligget i skyggen av oljen å komme frem, penset LOs Gerd Kristiansen og NHOs Kristin Skogen Lund raskt over på de etablerte næringene.

Og at det kunne bli brutalt møte med fremtiden for mange.

– I dag må du skape en halv million i årlig produktivitet. Ellers har ingen råd til deg, sier Kristin Skogen Lund.

Hun advarte med det mot en todeling av økonomien. Hvis stadig flere faller utenfor, åpner det opp for større utfordringer med grå og svart økonomi.

– Vi kan ikke avskrive mennesker. Det er en bakside som må håndteres, poengterer Skogen Lund.

– Ingen slipper unna

Fra sidelinjen steppet Fafo-forsker Gudmund Hernes inn med et tydelig budskap.

– Ingen slipper unna hamskiftet. Nå er det ikke bare ukvalifisert arbeidskraft som blir truet, sier Hernes

Han tegner et bilde av at vi nå er inne i en fase der alt er utsatt. Tolkning av røntgenbilder sendes nå til India, og snart kan det kanskje gjøres av maskiner. Det eneste unntaket er helse- og omsorgsnæringen, som vil oppleve god vekst i årene som kommer.

– Når du spør hva barnet skal bli, bør barnet i fremtiden svare at “jeg skal hvert år bli noe annet enn det jeg var,” sier Hernes.

Han peker på at de som er 15 år i dag, fortsatt vil ha 20 år igjen i arbeidslivet i 2050.

LOs Gerd Kristiansen vedgikk at Hernes innspill er et godt utgangspunkt, for å forstå fremtiden.

– Hernes er en klok mann, repliserte Kristiansen.

Hun argumenterte derimot sterkt for medarbeidernes rolle i å drive frem nødvendig innovasjon. Og at det utgjør en fare når gode fagarbeidere dyttes vekk fra oppgavene de er gode på og over i lederstillinger.

Viktig å omstille i tide

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth grep tak i om vi ikke forgyller det å snakke om innovasjon for mye.

Fornyelse handler, jo også om destruksjon. Sånn sett er Norwegians-streiken bare starten på endringene vi står overfor i årene som kommer.

Les også: Frontkollisjon med utdaterte fagforeninger

– Dette er endringer, smerte, kriger. De tingene der synes jeg vi må snakke mer om, utfordret Traaseth.

Hun fikk støtte av NHOs Skogen Lund, som vektla at ledere i dag må handle på svake signaler.

– En god leder må ofte agere på svake signaler. Når det er opplagt er det for sent. Vi må drive endring på et stadie hvor det ikke er åpenbart. Da er det ikke lett å få forståelse og aksept, sier Skogen Lund.

Se video fra Drømmeløftet her!

Mobil er svaret – men hva er spørsmålet?

By
INNOMAG Newsroom
-

«Mobile First» er her. Mobilen har nå gått forbi alle andre plattformer i popularitet. Konsekvensen er at alle virksomheter MÅ tenke helt nytt når det gjelder å prioritere hva de skal vise frem – og det har derfor aldri vært viktigere å kunne levere kraftig søketeknologi for å guide brukerne effektivt frem.

(Denne artikkelen er presentert på vegne av Comperio)

Det at mobilen tar over, tvinger gjennom økt fokus på brukervennlighet – og relevans seiler opp som kanskje det aller viktigste kriteriet. Hvordan skaper man relevans – jo, ved hjelp av gode søkealgoritmer.

På dette området er Norge i tet – og selv om det er gått noen år siden Microsoft kjøpte Fast, sitter vi i Norge på verdensledende spisskompetanse. Blant annet i Comperio, en spin-off fra Fast, jobbes det iherdig med å føre arven videre.

Less is more

Vi har tatt en prat med administrerende direktør Ole-Kristian Villabø i Comperio, som peker på tre hovedtrender som gjør at søk er viktigere enn noensinne.

• Grunnet mobilens begrensede skjermstørrelse, er det «Less is More» som gjelder. Brukerne ønsker å raskt finne frem til den riktige informasjonen. Uten gode søkealgoritmer er dette ”en lang dags ferd i jungelen”. Mange har blitt gode på kundebehandling, men det er dessverre fortsatt endel virksomheter som mishandler kundene sine på dette området.

• Ny teknologi skaper helt nye muligheter. Blant annet selvoptimaliserende søkealgoritmer, Big Data og graf-teknologi åpner for helt nye og innovative måter å tilføre brukerne verdi på. Vel å merke – om de blir brukt riktig – noe de færreste så langt får til. Dette fokuserer vi på i vårt frokostseminar den 6. mai, og du kan lese mer i dette whitepaperet).

• Kampen om kundenes oppmerksomhet hardner til, og altfor mange virksomheter mister kundene et eller annet sted mellom inngangsbilde og utsjekking. Her må man bli bedre på å gi kundene den opplevelsen og den informasjonen de ønsker – slik at man bedre kan sikre et fornøyd og trofast publikum.

Søk er ferskvare

– Søk er ferskvare og som tjenesteleverandør hjelper vi våre kunder med hele tiden å ha relevante søketreff i «ferskvaredisken». Våre eksperter passer ikke bare på at løsningene alltid er oppe og går, de sørger også for at løsningene tilpasses brukerne i størst mulig grad, sier Ole-Kristian.

Ifølge Comperio er de mest fornøyde kundene deres de som bruker dem som total-leverandør fra A til Å.

Comperio har bidratt med spisskompetanse på søk til aktører som:
· Helsenorge.no (Helsedirektoratet)
· Sintef
· TINE
· Gyldendal Rettsdata
og mange flere.

6.000 venter i kø på norsk design-verktøy

By
Stine Marie Hagen
-
Johan Bakken, tidligere Facebook-designer Chris Kalani og Tobias Bæck står bak design-verktøyet Wake (Foto: Bakken & Bæck)

Hotte oppstartselskaper som Netflix, Uber og Slack har trykket nytt, norsk designverktøy til sitt bryst. Nå venter 6.000 i kø for å få tilgang. 

(artikkelen er republisert fra Computerworld)

– Wake er et verktøy for team som jobber visuelt, forteller Tobias Bæck, i det digitale byrået Bakken & Bæck.

Bakken & Bæck ble startet av Johan Bakken og Tobias Bæck, og har i dag 15 ansatte. Sammen med den tidligere Facebook-designeren Chris Kalani har de utviklet plattformen der designere enkelt skal kunne dele visuelt arbeid i team og samle tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom hele arbeidsprosessen.

Utviklerne i selskapet mener prosjektet understreker kompetansen i norsk teknologibransje og viser frem de tette båndene til Silicon Walley.

Bakgrunnen

Wake ble utviklet ettersom gründerne selv ikke fant et optimalt verktøy for å dele visuelt arbeid med hverandre som et team. Kommunikasjonen ble fragmentert på tvers av ulike applikasjoner og det var ingen mulighet for å følge hele designprosessen.

De trengte noe som ville gi dem mulighet til å fritt dele ideer og skisser, samtidig som alle på teamet ble holdt løpende oppdatert.

Tydeligvis var dette også noe som flere hadde savnet.

6000 i kø

Wake ble lansert i slutten av februar, og allerede etter første dag rant det inn nesten 2000 forespørsler om invitasjoner. Og nå, en snau uke etter lanseringen står 6000 selskaper i kø. Det er venteliste, og foreløpig er det kun de største aktørene som får tilpass.

Wake kan nemlig skilte med store internasjonale kunder.

– Netflix, Uber, Slack..

Bæck ramser opp flere store navn. Også norske selskaper som Dagbladet, Snøhetta, Yahoo og Cisco har fått komme inn i varmen.

Viktigste verktøyet

Produktet har fått mye oppmerksomhet i USA. Blant annet har tech-avisen Techrunch skrevet en artikkel om verktøyet til de norske gründerne og den amerikanske Facebook-designeren.

Også store amerikanske investorer har vist interesse, og Kalani skal i møte med en av disse på fredag. Dette er kanskje et bra steg på veien med tanke på fremtiden.

Gründerne har startet opp kontorer i San Francisco, og søker allerede etter flere ansatte.

– Målet er at Wake skal bli det viktigste verktøyet for designere, forteller Bæck.

(Foto: Bakken & Bæck)

(artikkelen er republisert fra Computerworld)

Norden ledende på teknooppstarter

By
Ole-Harald Nafstad
-

Hver tidende gigantoppstart stammer fra Norden. Og Norge er nest beste nasjon – på grunn av ett enkelt selskap. Gjetter du hvilket?

3in.no har skrevet om mangelen på store norske teknologioppstarter.

I en ny undersøkelse utført av venturefondet Creandum har som formål å vise styrken i det nordiske oppstartsmiljøet. Den peker blant annet på at nesten hver tiende milliard-dollar-oppstart stammer fra Norden, mot kun to prosent av verdiskapingen. (BNP).

Og en rekke andre positive indikatorer:

– 2014 var det beste året for teknologi-exit’er. Totalt ble det solgt selskaper for hele 13 milliarder dollar. Snittet for exit-er ligger på over 4,1 milliarder dollar per år, de siste fem årene.
– Norden utgjør over halvparten av europeiske milliard-dollar-exit’er.
– Norden har 24 prosent av selskapene på Deloittes liste over 500 rasktvoksende europeiske selskaper, men kun tre prosent av befolkningen.

Les også: Ekstremuke skal sette Norge på oppstartskartet

Undersøkelsen viser at snittet av exit-ene de siste fem årene har økt i hver av femårsperiodene fra 1,4 milliarder dollar i første periode (2000-2004), via 3,6 milliarder i andre periode (2005-2009) og til 4,1 milliarder i den siste perioden (2010-2014).

Rec hever Norge

For norske øyne er det overraskende at Norge havner på andreplass bak Sverige over største salg. Årsaken til det er ett enkelt selskap; solcelleselskapet Recs børsnotering. Den står alene for 6,5 av de 10,5 milliarder dollarene norske selskaper har blitt solgt for de siste 15 årene.

De 74 øvrige exit-ene i perioden står dermed for kun 4 milliarder dollar.

Finland og Danmark gjør det stadig bedre, skriver Creandum.

 

Uten Recs børsnotering havner Norge bak både Finland og Danmark. Men ser en på exit-er i størrelsen over 100 millioner dollar har Norge likevel både flere – og totalt sett større – exit-er, viser tallene.

De norske selskapene

Inne i disse tallene ligger blant annet også salget av mobilselskapet Chess, ved siden av søkeselskapet Fast til Microsoft og spillselskapet Playfish. Alle disse salgene ligger flere år tilbake i tid.

I 2014 ble norske oppstartselskaper kun tilført 5 prosent av investeringskapitalen som gikk til nordiske selskaper. Tallene viser at den nye generasjonen norske IT-selskaper har en lang vei å gå på å tiltrekke seg interesse fra investorene.

 NB! Tallene omfatter teknologi – og spesielt venture og engelinvesteringer, men ikke transaksjoner innen medtech, biotech, handel, energi, miljø og konsulentvirksomhet. 

Les mer om undersøkelsen her: 

 

Drømmeløftet: – Må kaste ut frossenmaten

By
Ole-Harald Nafstad
-

Norske opplevelser og mat kan legge grunnlaget for norsk reiselivsuksess. 

– For to år siden pælmet vi ut frossenmaten. Nå har vi erstattet det med norsk kvalitetsmat levert til skutesida. Det gir oss et fortrinn mot andre som laster frossenmat, sier Hurtigrute-sjef Daniel Skjeldam.

Daniel Skjeldam Foto: Trondheim Havn
Hurtigrute-sjef Daniel Skjeldam Foto: Trondheim Havn

Han mener norsk reiseliv nå står ved et veiskille – som på sett og vis handler om å velge mellom frossenmat og eksklusive opplevelser:

– Enten blir vi en råvarenasjon der andre kommer inn og utnytter norsk natur og kultur, eller vi kan bli en merkevare, sier Skjeldam.

Det handler om å få turistene til å bo og legge igjen penger i Norge, i stedet for kun å fraktes inn via cruiseselskaper for å nyte norsk natur i noen timer i en fjord på Vestlandet.

Det krever at de norske aktørene trekker i samme retning. Og at statlige aktører er med på å bygge oppunder opplevelsene som stadig flere av de private går i bresjen for å skape.

– Avinor har palmet ut den lille lokalmaten de hadde, og fått inn mat fra burgerkjeden O’Learys. Det er så en har lyst til å begynne å grine når en ser hvordan Avinor forvalter den verdien de sitter på, sier Skjeldam.

Tredoblede opplevelser

Norsk reiseliv har strevd i motbakke helt siden OL på Lillehammer. Nå ligger det meste til rette for at næringen kan lykkes, mener partner Erik Jacobsen i Menon.

Han peker på en ny generasjon opplevelser gir resultater. I en ny verdiskapingsanalyse er verdien av opplevelsesbransjen nå fastsatt til 8 milliarder kroner i 2013, en tredobling fra 2001.

Les også: Pilene rett til værs for lokalmaten

De største vinnerne er Nord-Norge og Vestlandet, hvor verdiskapingen totalt sett har vokst med 160 prosent mellom 2004 og 2013.

– Det er i disse delene av landet man har satset mest på systematisk utvikling av reiseliv, og tallene viser at dette fungerer, sier Jacobsen.

Norwegian-effekt?

Så langt har imidlertid det høye prisnivået hemmet utviklingen av det norske reiselivet. Det har blitt stadig dyrere å reise hit, mens etableringen av Norwegian har gjort det enklere for nordmenn å reise utenlands.

Det har ført til at nordmenn i dag legger igjen tre ganger så mye penger i utlandet, totalt 90 milliarder kroner,  som utenlandske borgere gjør i Norge.

Men nå forventer Jacobsen at det vil snu.

– Når Norge blir et billigere reiseland, og vi har alle disse kanalene, så kan de fylles av utlendinger som kommer inn til Norge, sier Jacobsen – og peker på dobling av flyavganger til utenlandske destinasjoner både fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger etter at Norwegian entret markedet for et drøyt tiår siden.

– Trenger mer markedsføring

For å hente ut potensialet fra reiselivsnæringen har regjeringen varslet en ny Stortingsmelding på området. Det blir den første på 15 år.

Næringsminister Monica Mæland lover at den skal rydde opp i blant annet hva som skal være statens rolle og oppgaver, og hva næringen må stå for selv.

Næringen frykter samtidig å bli borte i den nye organisasjonsstrukturen i Innovasjon Norge – der reiselivet splittes mellom “Merkevaren Norge” og “Bærekraft Norge 2030”. Og åpner for å skille ut reiselivet i en frittstående organisasjon.

Menons Jacobsen er uansett tydelig på at markedsføringen bør økes.

– Det er god grunn til å tro at den internasjonale markedsføringen er for lav, poengterer han – uten å gå inn på om det er en statlig oppgave eller ikke.

(se video fra Drømmeløftet )

1...145146147...185Page 146 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...